KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2014-2030

KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2014-2030

INNHOLD FORORD... 1 1 Ullensaker... 1 2 Befolkningstall... 1 2.1 Nåværende befolkning... 1 2.2 Historisk befolkningsutvikling... 3 Ullensaker... 3 Øvre Romerike... 3 2.3 Endringer i befolkningen... 4 2.4 Befolkningsframskrivinger... 4 2.5 Aldersfordelt befolkningsframskriving... 5 2.6 Innvandring til Ullensaker landbakgrunn og utvikling over tid... 6 3 Folkehelse og levekår... 8 3.1 Folkehelseprofiler... 8 3.2 Levealder... 10 3.3 Dødsårsaker... 11 Psykisk helse... 14 3.4 Aldersbæreevne og familieomsorgskoeffisient for Ullensaker... 15 3.5 Utdanningsnivået i kommunene i Akershus 2013... 16 3.6 Utviklingen i utdanningsnivået i Ullensaker 1970 2013... 17 3.7 Inntektsutvikling og fattigdom... 17 3.8 Arbeidsledighet... 18 3.9 Uføretrygdede... 22 4 Arealbruk... 23 4.1 Faktisk arealbruk... 23 4.2 Vernet areal i Ullensaker... 23 4.3 Omdisponering av jordressurser 2005 2013... 24 5 Boligutvikling... 25 5.1 Utvikling av boligmassen i kommunen... 25 5.2 Planlagt boligbygging boligbyggeprogrammet, planavklarte områder... 25 5.3 Oversikt over igangsatte og ferdigstilte boliger 2003 2013... 25 5.4 Prisutvikling på boliger 2003 2013... 26 6 Næring... 27 6.1 Sysselsetting og arbeidsplasser... 27 6.2 Pendling... 28 6.3 Arbeidsplassutvikling på og i tilknytning til flyplassen... 29 7 Transport og samferdsel... 30 7.1 Oslo lufthavn Gardermoen... 30 7.2 Vegtrafikk... 30 VEDLEGG... 32 Forklaring til de ulike indikatorene i folkehelsebarometrene kap. 3.1... 32 Kommuneplan for Ullensaker 2015-2030 Statistikk, sist korrigert 13.08.15 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK

FORORD Statistikkhefte som vedlegg til kommuneplanen er et grunnlagsdokument i forhold til de utfordringer kommunen som tjenesteyter skal håndtere i årene framover. Dokumentet omhandler temaer som gir oversikt over befolkningen, dens sammensetning, forventet vekst og kommunens utfordringer innenfor ulike sektorer. Dokumentet er også et utgangspunkt for kommunens oversiktsarbeid i forhold til folkehelse. Et mer fullstendig dokument som viser dette vil bli utarbeidet som grunnlag for ny planstrategi i løpet av høsten 2015. 1 Ullensaker Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og hadde pr.01.07.14-32 970 innbyggere. Kommunen ligger ca. 25 km nordøst for Oslo, på Øvre Romerike. Jessheim fikk bystatus i 2012, og har i dag ca. 17 000 innbyggere. Andre tettsteder i kommunen er Kløfta, Borgen, Nordkisa, Mogreina, Algarheim og Sand. Kommunen er vertskap for Oslo lufthavn Gardermoen. Flyplassen er porten til Norge og samtidig vår port ut til verden. Etableringen av hovedflyplassen har medført en rivende utvikling av både boligbygging og næringsetableringer i kommunen. Tidligere var forsvaret og landbruket de viktigste arbeidsplassene. Nå er det flyplassen, handel, hoteller og transport/logistikk som dominerer i næringslivet. Kultur og tjenesteyting øker, blant annet som følge av Jessheims rolle som regionsenter. 2 Befolkningstall 2.1 Nåværende befolkning Det bor omtrent like mange menn og kvinner i Ullensaker. Det varierer litt mellom de ulike aldersgruppene, men forskjellene er små, se Tabell 1. Ikke overraskende er det flere kvinner enn menn blant kommunens eldste, slik det også er i befolkningen for øvrig, landet sett under ett. Tabell 1. Befolkningens sammensetning 1. januar 2014 (Kilde: SSB) Alder Menn Kvinner 0-4 år 1 173 1 153 5-9 år 1 210 1 168 10-14 år 1 103 1 144 15-19 år 1 029 945 20-24 år 1 000 945 25-29 år 1 057 1 013 30-34 år 1 126 1 163 35-39 år 1 336 1 247 40-44 år 1 430 1 433 45-49 år 1 379 1 147 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK 1

50-54 år 1 016 921 55-59 år 835 780 60-64 år 744 773 65-69 år 736 813 70-74 år 484 539 75-79 år 328 384 80-84 år 231 286 85-89 år 105 162 90-95 år 28 57 96-99 år 3 12 100 år og eldre 0 0 SUM 16 353 16 085 Totalt pr. 01.01.14 32 438 Figur 1 viser alders- og kjønnsfordelingen på kommunens innbyggere ved årsskiftet 2013/2014. Ullensaker har en relativt ung befolkning med mange innbyggere i yrkesaktiv alder, og mange barn i barnehage- og skolealder. Antallet eldre er relativt lavt, men vil sannsynligvis stige i løpet av de neste tiårene. Den store innflyttingen til kommunen utgjøres stort sett av barnefamilier, og i mindre grad av eldre mennesker. 100 år eller eldre 90-94 år 80-84 år 70-74 år 60-64 år 50-54 år 40-44 år 30-34 år 20-24 år 10-14 år 0-4 år 2000 1500 1000 500 0 500 1000 1500 2000 Kvinner Menn Figur 1. Befolkningspyramide pr. 01.01.14 (Kilde: SSB) 2 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK

2.2 Historisk befolkningsutvikling Ullensaker Befolkningen i Ullensaker er mer enn tredoblet siden slutten av 50-tallet. 10 000 innbyggere ble passert i 1954/55. Kommunen opplevde sterk befolkningsvekt på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet. Kommunen hadde vokst til 15 000 innbyggere i 1970/71, og hadde en jevn vekst fram mot år 2000 da kommunens innbyggertall nådde 20 000. Fra 2000 og fram til i dag har kommunen hatt en historisk sterk vekst med ca. 13 000 nye innbyggere på 14 år. Veksten skjøt fart etter åpningen av Oslo lufthavn i 1998. 35000 Befolkningsutvikling 1951-2014 Tall pr. 1. januar 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 Figur 2. Befolkningsutviklingen i Ullensaker 1951-2014 (Kilde: SSB) Øvre Romerike Ved årsskiftet 2013/2014 bodde det ca. 96 000 mennesker på Øvre Romerike (kommunene: Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Gjerdrum, Nes og Ullensaker). Det innebærer en befolkningsøkning i regionen på drøyt 18 000 nye innbyggere de 10 siste årene, og der Ullensaker alene har tatt i mot omtrent halvparten av disse, ca. 9 000. Tabell 2. Innbyggertall pr. 01.01 i kommunene på Øvre Romerike (kilde: SSB) Kommune 1998 2004 2014 Gjerdrum 4304 4964 6292 Ullensaker 19120 23784 32438 Nes 15873 17931 20164 Eidsvoll 16979 18338 22689 Nannestad 8451 9943 11707 Hurdal 2611 2679 2695 Totalt 67338 77639 95985 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK 3

Den viktigste faktoren som påvirker befolkningsutviklingen i kommunen og regionen er tilflytting. I de seks siste årene har tilflyttingen til Øvre Romerike vært på ca. 2000 personer årlig. Samtidig har kommunen og regionen et stabilt og høyt fødselsoverskudd. Veksten er ikke jevnt fordelt. Hurdal skiller seg ut med svak vekst og tilbakegang enkelte år. Det ser imidlertid ut som denne trenden er i ferd med å snu. Det ventes fortsatt sterk vekst i hele Osloregionen, og Ullensaker forventes å få sin del av denne. Mer om forventet vekst under kapittelet om befolkningsframskrivinger. 2.3 Endringer i befolkningen Tabell 3 viser endringer i befolkningen. Det er stor grad av mobilitet og et relativt stort og stabilt fødselsoverskudd. Befolkningsveksten, som antall nye innbyggere, nådde en foreløpig topp i 2008 med 1204 nye innbyggere. Det ser ut til at veksten i 2014 vil bli høyere enn de foregående årene ettersom befolkningsveksten første halvår har vært på 532 nye innbyggere. Veksten har vært høy over tid, men vi ser at det varierer litt fra år til år. Tabell 3. Årlige endringer i Ullensakers befolkning i perioden 2004-2013 (Kilde: SSB) Folketallet 1. januar 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2378 4 2455 6 2526 9 Fødde 373 336 395 367 401 418 420 419 421 413 Døde 174 168 157 189 176 180 186 188 194 193 Fødselsoverskudd 199 168 238 178 225 238 234 231 227 220 Innvandring 150 183 197 275 334 397 474 604 540 505 Utvandring 156 127 111 92 124 181 201 181 231 269 Innflytting (innenlandsk) 2125 2012 1918 2327 2343 2157 2411 2246 2168 2466 Utflytting (innenlandsk) 1506 1522 1546 1720 1575 1662 1913 1940 2016 2229 Nettoflytting inkl. inn- og utvandring 613 546 458 790 978 711 771 729 461 473 Folkevekst 812 713 697 968 1204 950 993 963 699 695 Folketallet 31. desember 2459 6 2526 9 2596 6 2596 6 2693 4 2693 4 2813 8 2813 8 2908 8 2908 8 3008 1 3008 1 3104 4 3104 4 3174 3 3174 3 3243 8 2.4 Befolkningsframskrivinger I figur 3 nedenfor fremkommer fire ulike befolkningsprognoser basert på litt ulike forutsetninger. MMMM er Statistisk sentralbyrås middelalternativ, der det er lagt til grunn middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands flytting og middels innvandring. I alternativ 1 legges boligbyggeprogrammet til grunn, i dette alternativet vil folkemengden øke til 53 600 innbyggere ved utgangen av 2030. I alternativ 2, der boligbyggeprogrammet er jevnt fordelt i perioden, vil folkemengden øke til 51 400 i 2030. I alternativ 3, Fylkeskommunens middelalternativ (hovedalternativ), vil folkemengden øke til 48 600 innbyggere i 2030, her har man lagt en årlig boligbygging på 460 nye boliger årlig til grunn for prognosen. 4 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK

Figur 3. Framskrivning av folkemengde i Ullensaker til 2030, Kompas (kommunens egen prognose) og SSBs med utgangspunkt i befolkningstall pr. 01.01.2013. (Kilde: SSB). Prognosene for folkemengden i Ullensaker viser at i 2030 vil det være omtrent 50 000 innbyggere i kommunen. Dersom befolkningsveksten utvikler seg i henhold til prognosen vil den prosentvise veksten i Ullensaker falle fra 3,2 % til 2,2 % i slutten av perioden fram til 2030. Det er usikkerhet knyttet til denne utviklingen. Blant annet vil den framtidige utviklingen i arbeids- og boligmarkedet lokalt og regionalt påvirke dette. Befolkningsframskrivingen (SSB) tilsier en årlig vekst på i overkant av 1000 personer i Ullensaker i perioden. 2.5 Aldersfordelt befolkningsframskriving I figur 4 er befolkningsprognosen splittet opp i ulike funksjonelle aldersgrupper, men med et kortere tidsperspektiv (fram til 2020). De funksjonelle aldersgruppene innebærer at inndelingen er gjort i forhold til behovet for tjenester som barnehageplass, ulike elevgrupper osv. Befolkningsprognosen, figur 3, viser at Ullensaker vil ha en befolkning på ca. 40 000 innbyggere i 2020. I følge prognosen vil andelen barn og unge øke, men relativt beskjedent i perioden fra 2013 til 2020. Antall eldre over 67 år øker mer. Den prosentvise fordelingen mellom de ulike befolkningsgruppene, de funksjonelle aldersgruppene, endrer seg lite fram mot 2020, men antall innbyggere i de ulike gruppene øker likevel kraftig pga. befolkningsveksten. KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK 5

%-fordeling aldersgrupper 100,00% 90,00% 80,00% 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% 42000 40000 38000 36000 34000 32000 30000 Antall innbyggere Eldre Yrkesaktive Videregående Ungdomsskole Barneskole Barnehage 0 år Folketall Aksetittel Figur 4. Aldersfordelt befolkningsframskriving 2014 2020 (Kilde: SSB) 2.6 Innvandring til Ullensaker landbakgrunn og utvikling over tid Statistisk sentralbyrå definerer en innvandrer som en som selv har innvandret fra utlandet eller som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre. Andelen innvandrere i Ullensakers befolkning har økt de siste årene, se tabell 4. Pr. 01.01.14 hadde 19,2 % av kommunens innbyggere innvandrerbakgrunn. Tabell 4. Innvandrerbefolkningen i Ullensaker pr. 01.01 i årene 2004 2014, absolutte tall. Statistikken er ikke uttømmende, innbyggere med ikke oppgitt statsborgerskap og statsløse kommer i tillegg. (Kilde: SSB) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Europa unntatt Tyrkia 909 929 1004 1109 1273 1497 1715 1997 2373 2658 2961 Afrika 73 77 81 95 110 115 126 143 174 183 220 Asia med Tyrkia 547 616 698 781 871 1077 1200 1333 1467 1535 1629 Nord-Amerika 19 21 25 33 34 36 43 44 41 42 39 Sør- og Mellom-Amerika 59 56 73 77 100 108 111 124 138 137 145 Oseania 6 3 3 3 6 6 7 8 7 9 9 Totalt 1613 1702 1884 2098 2394 2839 3202 3649 4200 4564 5003 Over halvpartene av innvandrerbefolkningen i Ullensaker har europeisk bakgrunn. De fleste av disse kommer fra Polen, Baltikum og Sverige. Den andre dominerende gruppen er asiater. I tillegg oppholder det seg til enhver tid utenlandske statsborgere i kommunen som ikke er folkeregisterført. Dette er for det meste ukependlere og sesongarbeidere. Dette kan ha betydning for kommunens tjenestetilbud som f.eks. legevakttjenesten da disse ikke har fått tildelt fastlege, og etterspørsel etter NAV sine tjenester og støtteordninger. Vi har pr. dags dato ikke statistikk eller annet tallmateriale som sier noe om disse utfordringene. Alle tall fra Statistisk sentralbyrå omfatter folkeregistrerte personer. 6 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK

100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Oseania Sør- og Mellom-Amerika Nord-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Europa unntatt Tyrkia Figur 5. Sammensetningen av innvandrerbefolkningen i Ullensaker, prosent (Kilde: SSB) Tabell 5 viser antallet innvandrere fordelt på landgrupper. I tabellen er det tatt med de 20 største opprinnelseslandene. Den største landgruppen i Ullensaker i 2014 har bakgrunn fra Polen og utgjør 732 personer. Antall innvandrere fra Polen og Litauen har økt med mer enn 50 % de siste to årene. Tabell 5. Innvandrerbefolkningen på Øvre Romerike pr. 01.01 2012 i 2013 og 2014, samt endringen i prosent fra 2012 til 2014 (Kilde: SSB). Antall Endring i % Land 2012 2013 2014 Fra 2012-2014 Polen 484 608 732 51,2 Pakistan 523 530 543 3,8 Sverige 418 451 445 6,5 Litauen 231 323 376 62,8 Irak 319 325 335 5,0 Vietnam 254 264 294 15,7 Kosovo 181 203 227 25,4 Danmark 189 187 201 6,3 Bosnia-Hercegovina 155 164 183 18,1 Sri Lanka 152 178 183 20,4 Filippinene 147 168 182 23,8 Russland 140 159 174 24,3 Thailand 159 163 171 7,5 Afghanistan 138 162 169 22,5 Tyskland 128 128 143 11,7 Iran 128 139 143 11,7 India 106 109 132 24,5 Island 93 93 94 1,1 Finland 70 68 85 21,4 Storbritannia 80 75 81 1,3 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK 7

3 Folkehelse og levekår 3.1 Folkehelseprofiler Folkehelseprofilene for Akershus viser forskjellene i de ulike regionene. Øvre Romerike har de absolutt dårligste resultatene i forhold til både levekår og helsestatistikk, se tabell 6. En mer detaljert forklaring til de ulike indikatorene i de to folkehelsebarometrene (tabell 6 og 7) følger dokumentet som vedlegg. Tabell 6. Folkehelsebarometer for delregionene i Akershus 2010 (kilde: Folkehelseinstituttet, FHI) Folkehelsebarometer for delregionene i Akershus forholdstall Norge = 100 Delregioner** Fylke Tema Nr Indikator Follo Asker/Bærum N Romerike Ø Romerike Akershus*** Norge 1 Fødte 90 90,5 102 89,8 95 100 2 Befolkningsvekst i prosent 1,47 1,33 1,88 2,25 1,7 1,3 3 Befolkning i yrkesaktiv alder 98 97,5 100 99,8 99 100 4 Befolkning over 80 år 65 100 72 84 83 100 5 Befolkning over 80 år framskrevet 86 101,5 86 90,7 90 100 Andel(%) av bef. over 80 år pr. 3,2 4,5 3,3 3,8 3,7 4,5 1/1-11 Andel(%) av bef. over 80 år pr. 3,5 4,15 3,5 3,7 3,7 4,1 2020 6 Forventet levealder, menn 101 103 101 100 101 100 7 Forventet levealder, kvinner 101 102 100 100 101 100 8 Grunnskole som høyeste 96 65 115 126,2 97 100 utdanning 9 Lavinntekt 77 76,5 74 86,3 75 100 10 Inntektsulikhet, Gini 96 120,5 90 86,3 104 100 11 Arbeidsledige 82 69 88 91,7 83 100 12 Uføretrygdede 71 62,5 72 82,2 69 100 13 Barn av enslige forsørgere 93 78 91 102,8 90 100 14 Forskriftsmessig drikkevann mht. 115 116 112 67 109 100 Ecoli Vannverk(%) med tilfredsstillende 100 100 96 57,7 94 86 res. 15 Personskader, behandles i sykehus 95 91 98 98,8 95 100 16 Trives på skolen, 10. klasse 103 106 102 92,5 103 100 17 Mobbes på skolen, 10. klasse 95 96,5 101 110,8 95 100 18 Laveste mestringsnivå i lesing 78 59 95 87,5 80 100 19 Frafall i videregående skole 102 68 105 112,7 92 100 Leve 20 Røyking, kvinner i prosent * * * * * 20 vaner 21 Overvekt * * * * * 0 22 Sosial ulikhet i dødelighet * * * * * 0 23 Behandlet i sykehus 89 88 89 92,3 89 100 24 Psykisk lidelse, behandlet i 78 88 78 67,2 79 100 sykehus 25 Psykisk lidelse, legemiddelbrukere 92 92 96 102,3 95 100 26 Hjerte-karsykdom, behandlet i 102 90,5 94 94 95 100 sykehus 27 Hjerte- karsykdom, dødelighet 89 64,5 90 101 84 100 28 KOLS, behandlet i sykehus 105 59,5 115 113,5 94 100 29 KOLS og astma, 101 93 110 110,5 103 100 legemiddelbrukere 30 Kreft, dødelighet 92 83 97 102,7 93 100 31 Type-2 diabetes, 97 68,5 103 107,5 92 100 legemiddelbrukere 32 Hoftebrudd, behandlet i sykehus 98 95,5 107 108,3 103 100 33 Lav fødselsvekt 93 90,5 103 109,3 98 100 34 Høy fødselsvekt 109 113 94 110,7 105 100 Om befolkningen Levekår Miljø Skole Helse og sykdom Anmerket av FHI, kommunen ligger bedre ann enn landet for øvrig dette året/perioden Anmerket av FHI, kommunen ligger dårligere ann enn landet for øvrig dette året/perioden 8 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK

Anmerket av FHI eller AFK, usikker verdi eller verdi av interesse som bør observeres * Data mangler ** Tallene for delregionene er gjennomsnittet for kommunene i delregionen, og ikke befolkningstall for hele delregionen. Fargekoden for delregionen er basert på en skjønnsmessig vurdering av snittet for kommunene samlet. *** Tallene for Akershus er basert på befolkningstall for hele fylket, og ikke snittet for de fire delregionene. På Øvre Romerike skiller Gjerdrum kommune seg ut, med bedre resultater på de fleste områdene sammenlignet med de andre kommunene. Ullensaker er imidlertid i endring, profilen er i ferd med å endre seg i positiv retning. På flere indikatorer ligger Ullensaker bedre enn gjennomsnittet for Øvre Romerike, se tabell 7. Tabell 7: Folkehelsebarometer for delregionene i Akershus 2010 (kilde: Folkehelseinstituttet, FHI) Folkehelsebarometer for Øvre Romerike forholdstall Norge = 100 (unntak rad 2 og 20 som er andeler år 2010) Kommuner Delregion Fylke Tema Nr. Indikator Gje Ull Nes Eid Nan Hur Ø Rom.** Akershus 1 Fødte 74 113 83 100 96 73 89,8 95 2 Befolkningsvekst i prosent 2,9 3,4 1,2 2,1 1,8 0,08 2,3 1,7 3 Befolkning i yrkesaktiv alder 99 100 101 101 101 97 99,8 99 4 Befolkning over 80 år 59 58 90 86 68 143 84 83 5 Befolkning over 80 år framskrevet 73 69 98 84 74 146 90,7 90 Andel(%) av bef. over 80 år pr. 1/1-11 2,7 2,6 4 3,9 3 6,4 3,8 3,7 Andel(%) av bef. over 80 år pr. 2020 3 2,8 4 3,4 3,1 6 3,7 3,7 6 Forventet levealder, menn 102 100 99 100 100 101 100 101 7 Forventet levealder, kvinner 100 99 99 98 99 102 100 101 8 Grunnskole som høyeste utdanning 83 119 139 151 126 139 126,2 97 9 Lavinntekt 74 75 71 81 71 106 86,3 75 10 Inntektsulikhet, Gini 94 92 83 83 83 83 86,3 104 11 Arbeidsledige 72 103 90 103 103 79 91,7 83 12 Uføretrygdede 65 57 90 105 72 104 82,2 69 13 Barn av enslige forsørgere 90 105 103 111 101 107 102,8 90 14 Forskriftsmessig drikkevann mht. Ecoli 0 116 46 116 38 86 67 109 Vannverk(%) med tilfredsstillende res. 0 100 40 100 32 74 57,7 94 15 Personskader, behandles i sykehus 88 101 89 102 105 108 98,8 95 16 Trives på skolen, 10. klasse 100 98 101 97 92 97 97,5 103 17 Mobbes på skolen, 10. klasse 64 116 114 100 124 147 110,8 95 18 Laveste mestringsnivå i lesing 91 116 102 121 95 * 87,5 80 19 Frafall i videregående skole 105 115 128 123 126 79 112,7 92 Leve 20 Røyking, kvinner i prosent * * * * * * * * vaner 21 Overvekt * * * * * * * * 22 Sosial ulikhet i dødelighet * * * * * * * * 23 Behandlet i sykehus 87 93 87 99 94 94 92,3 89 24 Psykisk lidelse, behandlet i sykehus 67 69 66 78 65 58 67,2 79 25 Psykisk lidelse, legemiddelbrukere 91 102 107 110 105 99 102,3 95 26 Hjerte-karsykdom, behandlet i sykehus 90 95 88 101 99 91 94 95 27 Hjerte- karsykdom, dødelighet 74 99 130 117 112 74 101 84 28 KOLS, behandlet i sykehus 82 114 129 153 109 94 113,5 94 29 KOLS og astma, legemiddelbrukere 99 115 121 122 119 87 110,5 103 30 Kreft, dødelighet 103 111 101 109 104 88 102,7 93 31 Type-2 diabetes, legemiddelbrukere 92 89 118 132 117 97 107,5 92 32 Hoftebrudd, behandlet i sykehus 92 125 96 108 130 99 108,3 103 33 Lav fødselsvekt 128 101 103 113 99 112 109,3 98 34 Høy fødselsvekt 117 103 139 112 112 81 110,7 105 Om befolkningen Levekår Miljø Skole Helse og sykdom Anmerket av FHI, kommunen ligger bedre an enn landet for øvrig dette året/perioden Anmerket av FHI, kommunen ligger dårligere an enn landet for øvrig dette året/perioden Anmerket av FHI eller AFK, usikker verdi eller verdi av interesse som bør observeres * Data mangler ** Tallene for delregionene er gjennomsnittet for kommunene i delregionen, og ikke befolkningstall for hele KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK 9

delregionen. Fargekoden for delregionen er basert på en skjønnsmessig vurdering av snittet for kommunene samlet. *** Tallene for Akershus er basert på befolkningstall for hele fylket, og ikke snittet for de fire delregionene. 3.2 Levealder Levealderen har steget for både menn og kvinner i perioden fra 1970 og fram til i dag. Kvinners levealder er høyere enn menns. Figur 6 viser at forskjellen i levealder mellom kvinner og menn har blitt mindre. I Ullensaker har forventet levealder for menn økt fra 74 år til 77 år, og for kvinner fra 80 år til 82 år. Ullensaker ligger likt med landsgjennomsnittet, mens forventet levealder i Akershus er noe høyere. 86 84 82 80 78 76 74 72 70 1986-2000 menn 1986-2000 kvinner 1997-2011 menn 1997-2011 kvinner 68 66 Figur 6. Gjennomsnittlig levealder i Akershus fra 1971 2010 for kvinner og menn (kilde: Akershus fylkeskommunes tabellbank) 10 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK

3.3 Dødsårsaker Av dødsårsaker som er spesifisert er kreft mest vanlig, se figur 7. Forekomsten av kreft i Ullensaker er høyere enn gjennomsnittet for både Akershus og hele landet. Dødeligheten er spesielt høy når det gjelder lungekreft, lymfekreft og leukemier. 350 300 250 200 150 100 50 0 Alle dødsårsaker Voldsomme dødsfall (V01- Y89) Kreft (C00-C97) KOLS (J44) Hjerte-og karsykdommer (I00-I99) Figur 7. Figuren viser dødsfall pr. 100 000 innbyggere fra perioden 2002 2011 for utvalgte kommuner i Akershus (kilde: Akershus fylkeskommunes tabellbank) Figur 8 viser dødeligheten for kreft for ulike kommuner, Akershus og hele landet. Dødeligheten er høy i Ullensaker sammenliknet med andre kommuner og landsgjennomsnittet. Dødeligheten har gått litt ned i perioden 2003-2012. Figur 8. Dødelighet (0-74 år) per 100 000, standardisert, glidende gjennomsnitt (Kilde: Folkehelseprofilene Folkehelseinstituttet) KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK 11

Figur 9 viser dødeligheten for lungekreft for ulike kommuner, Akershus og hele landet. Dødeligheten er høy i Ullensaker sammenliknet med landsgjennomsnittet. Dødeligheten har derimot gått ned i perioden 2003-2012. Figur 9. Figuren viser dødsfall pga. lungekreft pr. 100 000 innbyggere fra perioden 1998 2012 for utvalgte kommuner i Akershus, glidende gjennomsnitt. (kilde: Folkehelseprofilene Folkehelseinstituttet) Ullensaker har høy andel med KOLS. Det vet vi har stor sammenheng med røykevaner. Legemiddelbruk mot KOLS og astma er stigende, og Ullensaker er det relativt lavt antall dødsfall på grunn av KOLS, men flere hos kvinner enn menn sammenlignet med de andre kommunene på Øvre Romerike. Figur 10. Figuren viser dødsfall pga. KOLS pr. 100 000 innbyggere fra perioden 1998 2012 for utvalgte kommuner i Akershus, glidende gjennomsnitt. (kilde: Folkehelseprofilene Folkehelseinstituttet) 12 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK

Figur 11. Brukere av legemidler mot KOLS og astma utlevert på resept til personer 45-74 år. Kjønn samlet. (Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank) Antallet dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer er i Ullensaker likt med landsgjennomsnittet, men høyere for menn enn for kvinner. Figur 12. Figuren viser dødsfall pga. Hjerte- og kar sykdommer pr. 100 000 innbyggere fra perioden 1998 2012 for utvalgte kommuner i Akershus. (kilde: Folkehelseprofilene Folkehelseinstituttet) KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK 13

Psykisk helse Mange går til fastlege pga. psykiske lidelser i Ullensaker, og mange bruker legemidler i form av sovemidler, beroligende midler og smertestillende. Vi vet at blant ungdom, og særlig hos jentene er det en økende utvikling av depressive tilstander og bruk av legemidler. Figur 13. Legemiddelbrukere kvinner, 45-74 år, per 1000, standardisert (kilde: Folkehelseprofilene Folkehelseinstituttet) Figur 14. Legemiddelbrukere kvinner, 45-74 år, per 1000, standardisert (Kilde: Folkehelseprofilene Folkehelseinstituttet) 14 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK

3.4 Aldersbæreevne og familieomsorgskoeffisient for Ullensaker 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Ullensaker Akershus Eidsvoll Nannestad Hurdal Nes Gjerdrum Landet 0,0 19861988199019921994199619982000200220042006200820102012 Figur 15. Koeffisient for aldersbæreevne 1986 2013 (Kilde: SSB) Figur 15 viser koeffisient for aldersbæreevne. Det er et uttrykk for forholdet mellom antallet personer i yrkesaktiv alder (20-66 år) og pensjonister (67 år og eldre). Høy koeffisient er et uttrykk for at befolkningen er relativt ung. Aldersbæreevnen for Ullensaker er god. Kommunen har mange innbyggere i yrkesaktiv alder noe som gjør at det er ca. 6 personer i arbeid for hver pensjonist, i Hurdal som har en eldre befolkning er det bare ca. 3,5 yrkesaktive pr. pensjonist. Ullensaker ligger her over både fylkes- og landsgjennomsnittet. 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 Landet Akershus Ullensaker 2,0 0,0 19861988199019921994199619982000200220042006200820102012 Figur 16. Familieomsorgskoeffisient 1986 2013 (Kilde: SSB) KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK 15

Figur 16 viser familieomsorgskoeffisienten. Tallet uttrykker antallet eldre over 85 år pr. 100 personer i aldersgruppen 50-66 år. Aldersgruppen 50-66 år er den gruppen som yter størst omsorg til de aller eldste. Den er et uttrykk for potensialet for familiebasert omsorg. Endringene i befolkningens alderssammensetning har betydning for hvor mange familieomsorgsgivere de aller eldste kan støtte seg på. Det vil kunne påvirke framtidige familieomsorgsmønstre. Ullensaker kommune kommer på grunn av sin unge befolkning godt ut også ved en slik måling, figuren viser at i 2012 var det litt over 6 eldre pr. hundre personer i aldersgruppa 50-66 år. Noe som er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for Akershus og for Norge. 3.5 Utdanningsnivået i kommunene i Akershus 2013 Det generelle utdanningsnivået i Akershus kommunene er høyere enn landsgjennomsnittet. Det er imidlertid stor variasjon i utdanningsnivået mellom de ulike regionene i fylket. I dag har ca. 24 % av befolkningen i Ullensaker høyere utdanning, tabell 8. Dette er en lavere andel enn både for Akershus og Norge, men en høyere andel enn de andre kommunene på Øvre Romerike unntatt Gjerdrum. Asker og Bærum er den regionen i Norge med høyest utdanningsnivå. Også i Follo er det gjennomsnittlige utdanningsnivået høyere enn landsgjennomsnittet. I vår region og på Nedre Romerike ligger utdanningsnivået fortsatt godt under landsgjennomsnittet. Tabell 8. Befolkningen (16 år og eldre) etter høyeste utdanningsnivå 2013, prosent (Kilde: SSB) Kommune/region Universitet/høyskole Videregående skole Grunnskole ASKER/BÆRUM 48,3 34,1 17,6 Ski 33,4 41,7 24,9 FOLLO 36,7 40,0 23,3 Lørenskog 30,7 41,0 28,3 Skedsmo 28,8 42,1 29,1 NEDRE ROMERIKE 26,3 43,1 30,6 Gjerdrum 27,6 44,0 28,4 Ullensaker 24,4 44,5 31,2 Eidsvoll 21,2 43,8 35,0 Nannestad 19,5 45,2 35,4 Hurdal 17,9 43,7 38,4 Nes 18,6 45,6 35,7 ØVRE ROMERIKE 21,5 44,5 34,0 AKERSHUS 35,1 39,7 25,2 OSLO 47,5 31,3 21,2 NORGE 30,4 41,7 27,9 16 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK

3.6 Utviklingen i utdanningsnivået i Ullensaker 1970 2013 Utdanningsnivået i Ullensaker har endret seg noe i løpet av tidsperioden fra 1970 2013. Andelen personer med videregående utdanning som høyeste utdanningsnivå har holdt seg relativt stabilt på rundt 45 % i hele perioden fra 1970 til 2013, mens andelen med grunnskole som høyeste utdanningsnivå har gått betydelig ned. Betydelig høyere andel i 2013 enn i 1970 har en kort (3-årig) universitets- og høyskoleutdanning, andelen har økt med ca. 15 %. Andelen personer med lang universitets- og høyskoleutdannelse (5 år eller mer) er derimot fortsatt lav i Ullensaker, med ca. 5 %. 60 50 40 30 20 Grunnskole Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang 10 0 1970 1980 1990 2000 2010 2013 Figur 17. Oversikt over utdanningsnivået i Ullensaker, prosent (Kilde: Akershus fylkeskommune tabellbank) 3.7 Inntektsutvikling og fattigdom Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en indikasjon på sosiale helseforskjeller i kommunen. Tabell 9 under viser ulike personinntektsmål for husholdningene etter skatt i 2011. Medianinntekten er den midterste inntekten, ikke gjennomsnittsinntekten. Inntektene til alle husholdninger settes ved siden av hverandre i stigende rekkefølge. Deretter velger man ut den midterste, som altså er medianinntekten. Det siste tallet i tabellen gir et uttrykk for hvor stor andel av barn under 18 år som lever i familier med inntekt under fattigdomsgrensen. EU regner at de som lever i familier med en inntekt under 60 % av landets medianinntekt er fattige, mens OECD har satt grensen for fattigdom til inntekt 50 % under medianinntekten. I Akershus statistikk 1/2013 er EUs definisjon lagt til grunn. I Akershus viser tabellen at Oppegård kommune i 2011 hadde den høyeste medianinntekten i fylket, de ligger også høyt på medianinntekt for enslige forsørgere med barn under 18 år, og har den laveste andelen barn som lever under fattigdomsgrensa. KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK 17

På Øvre Romerike utpeker Gjerdrum seg med den høyeste medianinntekten både for husholdningene totalt og for husholdninger med enslig forsørger med barn. Gjerdrum har også færrest fattige barn i vår region. Ullensaker, Nes og Nannestad kommer ganske likt ut inntektsmessig, men vesentlig lavere enn Gjerdrum. Ullensaker har likevel flere barn som vokser opp i lavinntektsfamilier enn Nes og Nannestad. Alle kommunene på Øvre Romerike, bortsett fra Gjerdrum, ligger under fylkesgjennomsnittet for medianinntekt, men over landsgjennomsnittet (bortsett fra Hurdal). Tabell 9. Ulike personinntektsmål for husholdninger etter skatt, samt inntektsfordeling, 2011. Hentet fra Akershus statistikk 1/2013, del av tabell s. 29 (Kilde: SSB). Medianinntekt for alle husholdninger Medianinntekt-enslig med barn 0-17 år Andel personer under 18 år i husholdninger med inntekt under 60 % av medianinntekt, jf. EUskalaen Region Follo Vestby 518 000 362 000 7,7 Ski 525 000 386 000 6,1 Ås 467 000 384 000 8,2 Frogn 516 000 376 000 5,9 Nesodden 507 000 376 000 7,0 Oppegård 551 000 405 000 4,9 Enebakk 513 000 360 000 7,6 Asker og Bærum Bærum 526 000 408 000 6,3 Asker 547 000 404 000 6,9 Nedre Romerike Aurskog-Høland 435 000 347 000 10,1 Sørum 517 000 373 000 8,0 Fet 529 000 383 000 5,6 Rælingen 492 000 383 000 6,8 Lørenskog 483 000 389 000 8,1 Skedsmo 462 000 378 000 8,6 Nittedal 531 000 387 000 5,8 Øvre Romerike Gjerdrum 539 000 387 000 5,1 Ullensaker 477 000 366 000 8,4 Nes 480 000 358 000 7,1 Eidsvoll 450 000 363 000 8,3 Nannestad 481 000 363 000 6,9 Hurdal 412 000 339 000 11,1 Akershus 502 000 383 000 7,1 Oslo 377 000 359 000 16,7 Norge 431 000 360 000 9,5 3.8 Arbeidsledighet Arbeidsledigheten på Øvre Romerike varierer mellom kommunene. Ullensaker har den høyeste registrerte ledigheten, mens Gjerdrum har den laveste. I Ullensaker var 3,6 % av arbeidsstyrken registrert som ledige i september 2014, mens tilsvarende tall for Gjerdrum var 1,9 %. Ledigheten i Ullensaker har variert mellom 2,9 og 3,9 % i perioden januar 2010 til september 2014, med en registrert topp i januar 2014. Arbeidsledigheten i Ullensaker er nå høyere en gjennomsnittet for Akershus, 2,6 %, og landsgjennomsnittet som i september var på 2,7 %. 18 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK

4,5 Arbeidsledige på Øvre Romerike 4 Prosent 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal 0 Jan 2010 Jan 2011 Jan 2012 Jan 2013 Jan 2014 Sep 2014 Figur 18. Oversikt over alle ledige i prosent i perioden januar 2010 til september 2014 (Kilde: SSB) I Ullensaker som i de andre kommunene på Øvre Romerike, i Akershus og landet for øvrig er ledigheten blant arbeidstakere under 30 år vesentlig høyere enn for arbeidstakere over 30 år. I Ullensaker er det pr. september 2014 registrert en arbeidsledighet på 4,7 % for de under 30 år. I januar var ledigheten enda høyere, 5,3 %. Prosent 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Arbeidsledige i Norge etter alder Jan 2010 Jan 2011 Jan 2012 Jan 2013 Jan 2014 Sep 2014 15-74 år 15-29 år 30-74 år Figur 19. Arbeidsledige i Norge etter alder (Kilde: SSB) KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK 19

Tabell 10. Arbeidsledige over og under 30 år i kommunene på Øvre Romerike i prosent (Kilde: SSB) Kommune Alder Jan2010 Jan2011 Jan2012 Jan2013 Jan2014 Sep2014 Gjerdrum 15-74 år 2,3 2,4 1,8 1,3 1,5 1,9 15-29 år 3,0 4,3 3,4 2,9 2,2 2,7 30-74 år 2,2 1,9 1,5 0,9 1,4 1,6 Ullensaker 15-74 år 2,9 3,3 3,0 3,3 3,9 3,6 15-29 år 4,5 5,0 4,8 5,1 5,3 4,7 30-74 år 2,4 2,9 2,5 2,8 3,5 3,3 Nes 15-74 år 3,0 3,1 2,7 2,9 3,2 2,8 15-29 år 5,9 5,3 4,3 5,4 4,8 4,2 30-74 år 2,3 2,5 2,3 2,2 2,7 2,4 Eidsvoll 15-74 år 3,1 3,3 3,1 3,1 3,2 3,4 15-29 år 4,7 5,7 4,4 4,8 4,6 4,7 30-74 år 2,7 2,6 2,7 2,6 2,8 3,0 Nannestad 15-74 år 3,1 2,9 2,6 2,6 3,1 3,1 15-29 år 4,8 3,8 4,3 4,0 4,8 4,4 30-74 år 2,6 2,6 2,1 2,1 2,6 2,6 Hurdal 15-74 år 2,6 2,7 2,1 2,5 2,7 2,0 15-29 år 5,7 4,3 5,3 5,6 4,6 3,2 30-74 år 1,8 2,3 1,3 1,7 2,2 1,7 Akershus 15-74 år 2,6 2,5 2,3 2,3 2,6 2,6 15-29 år 3,7 3,7 3,5 3,4 3,7 3,5 30-74 år 2,3 2,2 2,0 2,0 2,3 2,3 Oslo 15-74 år 3,9 3,8 3,2 3,3 3,8 3,5 15-29 år 4,3 4,1 3,4 3,6 3,9 3,6 30-74 år 3,7 3,7 3,1 3,2 3,7 3,5 Norge 15-74 år 3,2 3,1 2,7 2,7 3,0 2,7 15-29 år 4,6 4,5 4,0 3,9 4,1 3,7 30-74 år 2,7 2,7 2,3 2,3 2,6 2,4 I figur 20 er ledighetstall for Ullensaker sammenlignet med tilsvarende tall for hele Norge, Oslo og Akershus. I 2010 var ledighetstallene for Ullensaker vesentlig lavere enn for landet som helhet, mens vi nå i 2014 har høyere ledighet enn landsgjennomsnittet. Ledigheten i Ullensaker har økt de siste årene, men var enda høyere tidlig på året enn nå. 20 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK

4,5 Arbeidsledige -jan 2010 til sep 2014 4 3,5 Prosent 3 2,5 2 1,5 Hele landet 15-74 år Akershus 15-74 år Oslo 15-74 år Ullensaker 15-74 år 1 0,5 0 Jan 2010 Jan 2011 Jan 2012 Jan 2013 Jan 2014 Sep 2014 Figur 20. Arbeidsledige i prosent. Sammenligning mellom hele landet, Oslo, Akershus og Ullensaker (Kilde: SSB) Figur 21 viser utviklingen i antall ledige utenlandske statsborgere i kommunen. Utenlandske statsborgere omfatter alle som ikke er norske statsborgere. Gruppen utenlandske statsborgere utgjorde ca. 40 % av gruppen helt ledige i august 2014. Figur 21. Antall arbeidsledige utenlandske statsborgere i kommunen fra januar 2013 til august 2014. KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK 21

3.9 Uføretrygdede Figuren under viser utviklingen i antall uføretrygdede i aldersgruppen 45 til 66 år i perioden 2003 til 2010 for kommunene på Øvre Romerike samt gjennomsnittet for Akershus og for landet. Andelen med uføretrygd i denne aldersgruppen viser en fallende tendens i alle kommuner. I Ullensaker er om lag 17 % av innbyggerne i aldersgruppen 45-66 år uføretrygdet. Kommunen har flere trygdede i denne aldersgruppen enn gjennomsnittet for Akershus, andelen er likevel lavere enn landsgjennomsnittet. Blant kommunene på Øvre Romerike kommer Gjerdrum best ut med ca. 14 %, og Eidsvoll dårligst med ca. 21 %. Figur 22. Uføretrygdede, begge kjønn i alderen 45-66 år, prosent (Kilde: SSB) Bildet er noe annerledes for aldersgruppen 18-44 år. I denne aldersgruppen faller også andelen med uføretrygd i alle kommuner. Ullensaker har lavest andel uføretrygdede i denne aldersgruppen på Øvre Romerike, kommunen ligger også under gjennomsnittet for Akershus. Det er få som lever på uføretrygd i denne aldersgruppen slik at forskjellene kommunene i mellom uansett blir marginale. Figur 23. Uføretrygdede, begge kjønn i alderen 18-44 år, prosent (Kilde: SSB) 22 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK

4 Arealbruk 4.1 Faktisk arealbruk Tabell 10 viser den faktiske arealbruken i Ullensaker (ikke planstatus). Størst andel av byggeområdene blir brukt til transport og annen infrastruktur. Årsaken til dette er at størstedelen av hovedflyplassen ligger i kommunen, samt hovedvegene E6 og E16, og to jernbanetraseer, Hovedbanen og Gardermobanen/Dovrebanen. Boligbebyggelse utgjør til sammen 7,09 km 2. Næringsarealene utgjør 3,35 km 2. De største arealene nyttes til jord- og skogbruk. Tabell 11. Faktisk arealbruk i Ullensaker kommune i 2013 (Kilde: SSB) 2013 Areal (km 2 ) Boligbebyggelse 7,09 Fritidsbebyggelse 0,11 Bebygd område for landbruk og fiske 2,78 Næring, offentlig og privat tjenesteyting 3,35 Undervisning, barnehage, helse- og sosialinstitusjoner, kultur og religiøse aktiviteter 0,6 Transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur 19,92 Beredskapstjenester og Forsvaret 0,76 Grønne områder, idretts- og sportsområder 1,68 Uklassifisert bebyggelse og anlegg 0,96 Sum byggeområder 37,25 Jordbruksareal 88,07 Skog 116,9 Åpen fastmark 6,02 Våtmark 1,64 Ferskvann 2,57 Sum LNF 215,2 4.2 Vernet areal i Ullensaker I alt sju større og mindre områder er vernet i Ullensaker, fire landskapsvernområder og tre naturreservater. Landskapsvernområdene utgjør til sammen 13,98 km², mens naturreservatene til sammen utgjør 0,35 km². De fire landskapsvernområdene er: Elstad, Romerike (ravinelandskapet rett sør for flyplassen), Nordbytjern og Aurmoen. Elstad og Nordbytjern ligger i sin helhet innenfor kommunen, mens Romerike og Aurmoen også ligger i Nannestad. De tre naturreservatene i Ullensaker er: Ljøgottjern, Sandtjern og Svenskestutjernet. I tillegg grenser kommunen inntil et naturreservat i Nes, Grenimåsan, ved Jødahl. KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK 23

4.3 Omdisponering av jordressurser 2005 2013 Omdisponering av dyrkbar jord er sterkt varierende fra år til år, se Tabell 11. Arealene registreres som omdisponert når det foreligger en vedtatt reguleringsplan som gir LNFområder (landbruk, natur, friluftsliv) nye formål. Arealer som er planavklart i kommuneplanen eller kommunedelplaner regnes ikke som omdisponert før det er utarbeidet reguleringsplan for området. Tabell 12. Antall dekar dyrka og dyrkbar jord omdisponert (Kilde: SSB, KOSTRA) 200 5 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Omdisponering av dyrka jord 152 100 137 18 4 1 0 0 24 Omdisponering av dyrkbar jord 234 0 455 12 28 3 1 286 118 18 Omdisponering av dyrka jord etter jordloven 7 5 126 7 2 1 0 0 1 Omdisponering av dyrkbar jord etter jordloven 145 2 1 10 1 0 1 11 1 Omdisponering av dyrka jord etter plan- og bygningsloven 0 95 11 11 2 0 0 0 23 Omdisponering av dyrkbar jord etter plan- og bygningsloven Omdisponering i alt 234 0 249 2 201 3 453 11 18 2 1 285 107 18 555 149 46 7 2 286 118 42 24 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK

5 Boligutvikling 5.1 Utvikling av boligmassen i kommunen Over halvparten av alle boligene i Ullensaker er eneboliger, se tabell 13. Imidlertid er denne andelen synkende. Siden 2006 har andelen blokkleiligheter økt med 10 %-poeng fra 11 til 21 % av den totale boligmassen. Andelen rekkehus synker, mens andelen tomannsboliger er konstant. Tabell 13. Utvikling av boligmassen fordelt på typer, prosent (Kilde: SSB) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Enebolig 57 56 54 52 52 51 52 51 Tomannsbolig 9 9 9 9 9 9 9 9 Rekkehus, kjedehus og andre småhus 20 20 19 18 18 16 16 15 Boligblokk 11 12 15 18 18 21 20 21 Bygning for bofellesskap 1 1 1 1 1 1 1 1 Andre bygningstyper 2 3 3 2 2 2 2 3 5.2 Planlagt boligbygging boligbyggeprogrammet, planavklarte områder Det foreslås å øke måltallet for antall boliger som skal bygges årlig i Ullensaker fra 350 til 500. Boligbygge-programmet har en betydelig overkapasitet årlig sett i forhold til målsettingen. I gjeldende boligbyggeprogram, vedtatt høsten 2014, legges det til rette for bygging av ca. 11 000 nye boliger fram til 2030. Grunnen til dette er at erfaringsmessig vil ikke alle innmeldte prosjekter realiseres innenfor de tidsrammer som planlagt. Det er et betydelig etterslep av tidligere kvoter som ikke har blitt realisert i henhold til boligbyggeprogrammet. 5.3 Oversikt over igangsatte og ferdigstilte boliger 2003 2013 Årlig boligbygging har i statistikkperioden til dels vært høyere enn kommuneplanens målsetting. Toppåret var 2007 med 620 fullførte boliger. Det lavest antallet var i 2011 med bare 132 fullførte boliger, noe som er en ettervirkning etter finanskrisen. De senere årene har boligbyggingen i Ullensaker igjen tatt seg opp. I løpet av 2013 ble det igangsatt 392 boliger og 433 ble fullført. I første halvdel av 2014 ble det igangsatt 161 boliger, og ferdigstilt 143. Tabell 13. Årlig boligbygging fordelt på typer. IG: igangsatt, FF: fullført (Kilde: SSB) År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Status IG FF IG FF IG FF IG FF IG FF IG FF IG FF IG FF IG FF IG FF IG FF Enebolig 70 125 71 70 100 91 129 78 140 119 89 102 48 73 40 46 50 37 42 53 50 41 Tomannsbolig 40 58 33 42 44 49 45 34 51 36 40 40 43 32 27 55 36 31 44 31 41 40 Rekkehus, kjedehus og andre småhus 51 23 60 56 10 22 24 14 9 20 32 21 0 11 18 1 29 16 3 12 9 7 Boligblokk 153 143 161 146 328 371 378 96 283 445 457 377 126 221 16 135 173 48 123 67 290 342 Andre 8 0 12 8 48 60 2 0 0 2 21 0 0 21 0 0 0 0 3 0 2 3 Sum 322 349 337 322 530 593 578 222 483 622 639 540 217 358 101 237 288 132 215 163 392 433 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK 25

5.4 Prisutvikling på boliger 2003 2013 Figur 23 viser utviklingen i kvadratmeterprisen for ulike boligtyper i perioden 2003 til 2013. Prisene er omtrent doblet for alle boligtypene. Prisveksten er lavest for eneboliger. Det må tas forbehold om at kronebeløpene ikke er prisjustert. 40000 35000 30000 25000 20000 15000 Eneboliger Småhus Blokkleiligheter 10000 5000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 23. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for boliger i Ullensaker perioden 2003-2013 (Kilde SSB). I den samme perioden viser utviklingen at omsetningen av boliger har vært høy. Tall for dette fremkommer av figur 24. Fram til 2006 var det størst omsetning av eneboliger, mens det de senere årene har vært lik omsetning av antall eneboliger og leiligheter, eller det har vært omsatt flest leiligheter. 300 250 200 150 100 Eneboliger Småhus Blokkleiligheter 50 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 24. Antall boliger som ble omsatt i Ullensaker i tidsperioden 2002-2013. Kilde: SSB 26 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK

6 Næring 6.1 Sysselsetting og arbeidsplasser Tabell 16 viser at i underkant av 24 000 personer hadde sitt arbeid i Ullensaker i 2013, og at det er ca. 17 000 sysselsatte personer bosatt i Ullensaker. Flest ansatte var det innenfor logistikk (transport og lagring). Drøyt 7 000 personer var sysselsatt i denne bransjen. Næringstypen varehandel og motorvognreparasjoner sysselsetter over 4000 personer. I tillegg sysselsetter næringstypen helse- og sosialtjenester, overnattings- og serveringsvirksomhet samt offentlig administrasjon, herunder forsvaret, mange i Ullensaker. Tallene i tabellen er basert på bedriftenes selvrapportering, og bedriftene kan ha ulik oppfatning av hvilken næringstype/kategori de regner seg innenfor. Det kan derfor være feilføringer i datagrunnlaget. Tabell 16. Sysselsatte bosatt i Ullensaker, og sysselsatte i kommunen (Kilde: SSB) 2013 Ullensaker Sysselsatte personer etter bosted (Ullensaker) Sysselsatte personer etter arbeidssted (Ullensaker) Jordbruk, skogbruk og fiske 173 315 Bergverksdrift og utvinning 48 0 Industri 813 966 Elektrisitet, vann og renovasjon 163 103 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 284 1 283 Varehandel, motorvognreparasjoner 3 226 4 417 Transport og lagring - logistikk 2 080 7 156 Overnattings- og serveringsvirksomhet 969 1 885 Informasjon og kommunikasjon 544 127 Finansiering og forsikring 306 149 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 750 566 Forretningsmessig tjenesteyting 1 102 1 552 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 1 497 1 552 Undervisning 890 969 Helse- og sosialtjenester 2 449 2 256 Personlig tjenesteyting 479 390 Uoppgitt 94 84 Til sammen 16 867 23 770 De viktigste næringene i Ullensaker når det gjelder omsetning og antall arbeidsplasser kan i all hovedsak knyttes til tre hovednæringsområder, jf. Næringsplanen: varehandel, reiseliv/hotell og transport/logistikk. Innenfor varehandelen er det omsetning av landbruksmaskiner, biler og handel knyttet til de to store kjøpesentrene på Jessheim og Kløfta som er de store bærebjelkene. KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK 27

I 2009 utgjorde salget av landbruksmaskiner omtrent 63 % av omsetningen i varehandelen i Ullensaker, noe som tilsier en omsetning på ca. 9 milliarder kroner. I området rundt flyplassen er det etablert mange store hoteller og konferansesentre (9 i 2007) med en samlet omsetning på 700 millioner kroner og ca. 670 ansatte (2007-2008). Innenfor transport og logistikk sektoren har mange bedrifter etablert seg i Ullensaker i kjølevannet av flyplassen. I 2007 var det 9 bedrifter i denne bransjen i kommunen som omsatte for mer enn 100 millioner kroner. De hadde en samlet omsetning på 6 milliarder kroner i 2007, inkludert OSLs omsetning med i overkant av 3,3 milliarder i omsetning. Tall og datagrunnlaget er hentet fra Næringsplan for Ullensaker 2009 2011. 6.2 Pendling Tabell 17 viser at totalt antall arbeidsplasser i Ullensaker i 2011 var i underkant av 23 000. Videre viser tabellen at av 16257 sysselsatte Ullsokninger hadde om lag halvparten sitt arbeid i kommunen. De fleste som har sitt arbeid utenfor kommunen pendler til Oslo. 4096 personer hadde sitt arbeid i hovedstaden. Omtrent 3000 personer bosatt i Oslo arbeider i Ullensaker. Ellers er det verdt å merke seg at samtlige fylker er representert blant de som har sitt arbeid i kommunen. Tabell 17. Tabell over inn- og utpendling (Kilde: SSB) Sysselsatte personer i Ullensaker etter bosted 2011 Sysselsatte Ullsokninger etter arbeidssted Follo 308 92 Vestregionen 778 298 Nedre Romerike 2 204 2 192 Øvre Romerike unntatt Ullensaker 5 671 955 Ullensaker 8 059 8 059 Sum Akershus 17 020 11 596 Oslo 2 974 4 096 Østlandet for øvrig 2271 306 Agder 90 26 Vestlandet 268 123 Trøndelag 125 61 Nord-Norge 114 49 I ALT 22 862 16 257 28 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK

6.3 Arbeidsplassutvikling på og i tilknytning til flyplassen Tabell 18 viser prognosen for sysselsetting ved Oslo lufthavn. Oslo lufthavn AS sysselsetter i 2014 ca. 500 personer. I tillegg jobber ca. 15 000 på OSL i over 100 andre selskaper. Transportøkonomisk institutt regner med at sekundær sysselsetting er 2,5 ganger større enn antallet direkte tilsatte på lufthavna. Passasjerveksten har vært sterkere enn det tabellen viser. Tabell 18. Framskrevet flytrafikk og sysselsetting ved Oslo lufthavn (Kilde: AsplanViak/OSL) År Antall passasjerer (mill.) Direkte sysselsatte Sysselsatte pr mill. passasjerer Sekundært sysselsatte 2013 20 15200 760 38000 2016 22 16300 741 40750 2019 24 17500 729 43750 2021 26 18400 708 46000 2024 28 19700 704 49250 2026 30 20700 690 51750 2028 32 21700 678 54250 2030 34 22800 671 57000 2031 36 23300 647 58250 Trafikken i 2013 var på nesten 23 mill. passasjer, over nivået som var beregnet for 2016. Det indikerer at antall sysselsatte ved lufthavna er ca. 16-17 000, noe som er ganske nært de totalt 15 500 som OSL oppgir i 2014. Sekundært sysselsatte vil være i størrelsesorden 40-43 000. Trafikktall for 2014 indikerer en fortsatt sterk vekst, spesielt for utlandstrafikken. I årets ni første måneder har over 18,5 mill. passasjerer reist over Oslo lufthavn. Kapittel 6.3 må sees i sammenheng med kapittel 7.1 om Oslo lufthavn Gardermoen. KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK 29

7 Transport og samferdsel 7.1 Oslo lufthavn Gardermoen Det har vært en nesten uavbrutt økning av antallet passasjerer over Oslo lufthavn siden 2004. I 2013 hadde lufthavnen nesten 23 millioner passasjerer. Dette er ca. 1,1 mill. færre en Kastrup i København, men ca. 2,3 mill. flere enn Arlanda (Stockholm). Prognosen (Figur 25) for passasjerveksten indikerer at det vil være ca. 37 millioner passasjerer i 2030. På dette nivået anser OSL at vil være behov for en tredje rullebane. Tabell 19. Utviklingen i antall passasjerer over Oslo lufthavn Gardermoen (Kilde: OSL) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Innland 7 415 224 7 716 556 8 379 738 8 916 521 8 991 678 8 627 881 8 964 169 9 990 102 10 283 786 10 484 645 Utland 7 450 236 8 179 592 9 292 441 10 127 279 10 352 781 9 459 841 10 126 944 11 113 271 11 796 647 12 471 895 Totalt 14 865 460 15 896 148 17 672 179 19 043 800 19 344 459 18 087 722 19 091 113 21 103 373 22 080 433 22 956 540 70,0 Millioner passasjerer 60,0 50,0 40,0 30,0 Millioner passasjerer 20,0 10,0 0,0 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 2055 2060 2065 2070 Figur 25. Prognose for antall passasjerer (Kilde OSL) Kapittel 7.1 må sees i sammenheng med kapittel 6.3 Arbeidsplassutvikling på og i tilknytning til flyplassen. 7.2 Vegtrafikk Trafikktall for de viktigste vegene i kommune er økende, se figur 27. Trafikk på E6 ved Hovinmoen gikk ned da det ble innført bompenger. For Hovinmoen mangler tall for perioden 2008 2009. Trolig forsvant mye av lokaltrafikken fra E6. Det er grunn til å anta at resterende trafikk representerer gjennomgangstrafikk på E6, altså en ÅDT på 19 606 kjøretøy. Legger en trafikktallene ved Ulvesund bru (øst for Vormsund i Nes kommune) til grunn viser de at det aller meste av trafikken på E16 (RV2) er gjennomgangstrafikk. ÅDT ved 30 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK

Borgen i 2012 var på 11042 kjøretøy noe som er 2156 flere enn ved Ulvesund bru. For Borgen mangler tall for perioden 2002 2006. Ellers er det verdt å merke seg at trafikken på E6 (Kløfta) og E16 (RV35) gikk ned i 2008 og 2009. Dette har trolig sammenheng med en nedgang i flytrafikken i samme periode. Trafikken på E16 (RV2) viser ikke samme sensitivitet i forhold til flytrafikken. 60000 50000 40000 30000 20000 E6 Kløfta E6 Hovinmoen E16 Borgen E16 Ulvesund bru E16 Gardermoen 10000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 27. Trafikktall (ÅDT) for de viktigste vegene i kommunen (Kilde: Statens vegvesen) KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK 31