Foreøpig kortversjon European Heath Examination Survey (EHES) i Norge Nasjona heseundersøkese Norge (HES) Nasjona heseundersøkese Norge (HES) er de av et europeisk samarbeid hvor hensikten er å få oversikt over hesetistanden bant voksne i Europa, med vekt på hjertekarsykdom, diabetes og høyt bodtrykk. Fokeheseinstituttet (FHI) er ansvarig for en evt. nasjona HES i Norge. En nasjona andsrepresentativ heseundersøkese i Norge er avhengig av godkjenning fra de sentrae hesemyndigheter og finansiering. Formå Formået med studien er å fremskaffe oppysninger om risikofaktorer for kronisk sykdom bant den voksne befokningen, for dermed å bidra ti økt kunnskap om hvordan hjerte- og karsykdom, diabetes og astma oppstår og hvordan de kan forebygges. Høyt bodtrykk, høyt koestero, overvekt og røyking er kjente risikofaktorer, men forekomsten i befokningen i Norge er ikke godt kjent. Resutatene fra undersøkesen vi bidra ti evauering og videre panegging av hesefremmende og forebyggende titak og forskning. Informasjon kan ikke innhentes fra nasjonae sykdomsregistre, da disse som rege ikke innehoder informasjon om eksposisjoner, oftest kun endepunkter. Utvag HES-Norge tar sikte på å rekruttere minst et "nasjonat representativt utvag" på minst 4000 voksne personer fordet over hee andet. Undersøkesen er samtykkebasert. For å oppnå høyst muig detakese er det viktig med god informasjon ti de inviterte, hest fere ganger. Tibakemeding fra detakere og fetarbeidere i piotundersøkesen viser at hyppigere kontakt med de inviterte er ønskeig og nødvendig. Det må derfor egges vekt på dette i søknad om godkjenning av prosjektet ti REK. Vi vi søke om å sende ut en beskjed ti den utvagte om undersøkesen før bussen ankommer stedet. Deretter HES invitasjon som vi inkudere informasjonsbrosjyre og samtykkeerkæring. En sms-påminnese som sendes dagen før avtaen vi også være aktue. Vi ønsker tidig og bred media dekning for å nå ut ti befokningen. Det er viktig for detakese at betydning av undersøkesen kommer godt frem. Datamateriae Detakere bir invitert ti en hesesjekk og ti å avgi en bodprøve. Videre vi detakerne bi bedt om å fye ut et spørreskjema om sin generee hese og hesevaner, samt noen bakgrunnsoppysninger. Detakerne vi få resutatene fra sine egne undersøkeser. Dersom det oppdages noen forhod som bør føges opp av ege vi detakeren få beskjed om dette. Undersøkesen var piotert i mai-juni 2011 på Sotra utenfor Bergen. En heseundersøkesesbuss be brukt som undersøkesesokae. Bussen har det nødvendige utstyr ti undersøkesen J:\Administrative\EHES_tender\Fina_report\Technica_report\Appendix15. Nationa HES manuas\nationa HES manua_norway_norwegian short
som fast inventar. Erfaring med bruk av bussen fra pioten var god, men andre øsninger vi også bi vurdert for hovedstudien. Datainnsaming Fetag vi bestå av f.eks. egesekretærer, bioingeniører og sykepeier. Disse vi få oppæring i ae deer av undersøkesen i god tid før prosjektstart. Oppæring vi være i tett samarbeid med aboratoriet og medisinske rådgivere. Laboratoriet vi hode kurs i bodprøvetaking for HES-persone. Det vi hodes treningskurs i bodtrykkmåing og de andre måingene internt i FHI etter ma fra treningsseminar ved EHES-Reference Centre. For kontinuitet er det ønskeig at det samme personeet føger bussen gjennom hee undersøkesen. Fetarbeidere vi bi edet av en fetkoordinator som vi ha tett samarbeid med prosjektkontor og aboratoriepersone. Fetprotoko som var brukt i piotundersøkesen vi danne grunnag for fetprotoko i hovedstudien (Annex 1). Protokoen beskriver prosedyrer for b.a. måinger og bodprøvetaking og sikkerhet. Kvaitetssikring av utstyr og måeteknikker vi bi nøye fugt opp. Måinger og spørreskjema Kjernemåinger høyde, vekt, ivvidde og bodtrykk ska måes i ae detakende and. Tieggsmåinger i HES-Norge er avhengig av finansiering. I piotundersøkesen be en modu om ora hese inkudert. Det kan være aktuet å utvide spørreskjemaet med fere spørsmå utover kjernespørsmå, men engde på spørreskjemaet bør ikke være mer enn 6 sider. En web-versjon av spørreskjemaet kan være et aternativ, men andre undersøkeser i Norge har erfart avere svarprosent på spørreskjemaer på web enn papir. Spørreskjemaet vi kun være på norsk. Laboratorier Kun akkrediterte aboratorier vi bi brukt ti anayser av bodprøver. Anayseresutater fra bodprøvene vi bi tibakeført ti HES-databasen. Protokoen for bodprøvetaking og transport vi bi utarbeidet i samråd med aboratoriet, men basert på fetprotokoen fra piotundersøkesen. Bodprøver vi bi agret i FHIs biobank i Oso. Datahåndtering Et eget eektronisk system for fordeing av timeavtaer, registrering og tracking vi bi utviket okat av FHIs IT-avdeingen for denne undersøkesen. Ae endringer vi bi ogget i dette systemet. Datasikkerhet vi føge FHIs godkjente sikkerhetsrutiner. Spørreskjemaet bir optisk est og data kvaitetssikret. Data vi bi overført ti HES-database på egen server. Finansiering Ikke avkart Bergen 20.12.2011 J:\Administrative\EHES_tender\Fina_report\Technica_report\Appendix15. Nationa HES manuas\nationa HES manua_norway_norwegian short
PROTOKOLL B Annex 1 Registrering/Resepsjon Hesepersone/resepsjonist tar imot detakeren. Hun presenterer seg sev og takker for at personen vi deta i undersøkesen. Hun ber om ID (bankkort, førerkort eer ignende) for å sjekke identitet ti personen og svarer på eventuee spørsmå. Det er aget en mappe for hver invitert. Finn frem mappen ti vedkommende. Mappen innehoder: Henvisningsskjema med etikett en konvoutt ti tannheseundersøkese med 2 etiketter bodprøveetiketter Trackingssystem EHES-study Finn personen i EHES-study ved bruk av enten personnummer eer navn Kontroer navn og adresse Registrere samtykkeerkæring i trackingsystemet Ta imot samtykkeerkæringen og kontroer at ae oppysninger er fyt ut og at den er underskrevet Registrer samtykkeerkæring ved å registrere dato utfyt Registrer teefonnr Legg samtykkeerkæringen i detakers mappe Dersom personen har gemt samtykkeerkæring Ta en ny samtykkeerkæring Sett på en av etikettene fra mappen Be personen ese igjennom og skrive under samtykkeerkæringen Registrer samtykkeerkæring ved å registrere dato utfyt Registrer teefonnr Legg samtykkeerkæringen i detakers mappe Spørreskjema Ta imot spørreskjema og registrer mottak med bruk av strekkkoden Legg skjema i detakers mappe Kontroer at ingenting er skrevet siste side Dersom det aerede utfyt egg ti en ny siste side med etikett Dersom personen har gemt spørreskjema Ta et nytt spørreskjema Sett på en av etikettene fra mappen Be detakeren fye ut skjemaet Ta imot spørreskjema og registrer mottak med bruk av strekkkoden Legg spørreskjemaet i detakers mappe J:\Administrative\EHES_tender\Fina_report\Technica_report\Appendix15. Nationa HES manuas\nationa HES manua_norway_norwegian short
Måinger Registreringsskjema er på siste siden av spørreskjemaet. Fy ut: Dato Kokkesett Dine initiaer Kryss detakerfet etter kontro av personnr Kryss av for mottatt samtykke Kryss av hvis gravide evt. anta svangerskapsuker Høyde Høyde og vekt brukes ti å kartegge vektforhod (inkudert undervekt, overvekt og fedme) i befokningen. Vekt og høyde brukes ti å beregne kroppsmasseindex (KMI) på engesk; body mass index (BMI). Overvekt og fedme er kjent for å være en risikofaktor for mange kroniske sykdommer, som diabetes type 2, høyt bodtrykk, søvnforstyrreser, hjerte- og karsykdom og uførhet. Kartegging av KMI gjør det muig å beregne forekomsten av fedme i befokningen. KMI = vekt det på høyde 2 Bruk forme vekt (kg)/høyde(m) 2 og beregn BMI. < 20 undervekt; 20 24 norma, 25-30 Overvekt, 30 fedme. For den enkete personen må man ta i betraktning at BMI ikke skier meom musker og fett. En muskuøs person trenger ikke være overvektig eer fet sev om BMI igger i området 25 ti rundt 30. Prosedyre høyde/vekt måing Høyde/vekt måes uten yttertøy men med vanige kær og uten sko, hårpynt eer ue. Kontroer at ommene tømmes for tungt innhod. Høyde registreres på nærmeste have centimeter. Vekt registreres med en desima. Måing av høyde og vekt Detakeren stier seg på vekten på fotsporene med rett rygg og føttene samet. Hendene angs sidene. Detakeren ska se rett fram. Trykk på startknappen Måestav vi gå ned ti den stoppes av hodet Les av og registrer vekt/høyde på skjemaet Eventuee avvik registreres (se avviksiste) Ti sutt trykk på startknappen og måestaven vi returnere ti utgangsposisjon OBS: Måeverdiene som føres opp må være måt på stedet. J:\Administrative\EHES_tender\Fina_report\Technica_report\Appendix15. Nationa HES manuas\nationa HES manua_norway_norwegian short
Avvikskoder: Høyde 1 = Frisyre/høyt hodepagg/turban 2 = Invaiditet inkudert ruesto 3 = Ustø 4 = For høy for høydemåeren 5 = Nekter 7 = Måt men med bøyd nakke, ryggkrumming eer bøyde knær 9 = Annet (skriv i kommentarfet) Vekt (foretas med vanige innendørs kær) 1 = Invaiditet inkudert ruesto 2 = Ustø 3 = For tung 4 = Nekter 5 = Gravid 9 = Annet (skriv i kommentarfet) Når måing og registrering av høyde/vekt får detaker mappen sin med beskjed om å gå videre ti neste kontor. Undersøkeses rom (1 eer 2) Her bir midjemå, bodtrykk og bodprøver tatt. Fy ut på registreringsskjema: hesepersones initiaer Kontroer personnummer og kryss av i detakerfet Sjekk at spørreskjemaet er fyt ut tifredstiende og svar på evt spørsmå Kryss av for mottatt/sjekket spørreskjema Registrer tidspunkt for siste måtid (se definisjon av et måtid) Definisjon av et måtid Man regner med en hav ti en he brødskive med påegg som ett måtid, også te eer kaffe med sukker, ett gass mek eer ett stykke frukt bir også regnet som et måtid. J:\Administrative\EHES_tender\Fina_report\Technica_report\Appendix15. Nationa HES manuas\nationa HES manua_norway_norwegian short
Midjemåing Livvidde må brukes som en indikator på abdomina fedme. Stor midjeomkrets er forbundet med økt risiko for hjerte- karsykdommer og diabetes type 2. Ved å måe midjen ti ae detakerne bir det muig å estimere abdomina fedme i befokningen. Måing av midje Midje måes stående uten yttertøy men så nær kroppen som muig uten at detaker ker av seg. Ta av eventuet bete. Livvidden måes ti den nærmeste 0,5 centimeter Måbåndet ska hodes fast og stødig. Båndet ska ikke være for stramt eer øst Hesepersonae står rett foran detaker, midjen måes midt imeom nedre ribbe og hoftekammen Detakeren står med 10 cm avstand imeom bena sik at vekten bir fordet på begge ben Armene ska henge rett ned Måebåndet ska være i horisonta posisjon eventuet ska detaker snu seg eer sjekke i ett spei Detaker ska puste normat Les av og registrer måing på skjema Eventuee avvik registreres (se avviksiste) OBS: Måeverdiene som føres opp må være måt på stedet. Husk å desinfisere måbåndet etter hver detaker. Avvikskoder: 1 = Invaiditet inkudert ruesto 2 = Har probemer med å stå rett opp og ned 3 = Gravid (svangerskapsuke 20 eer mer) 4 = Har brokk eer utagt tarm 9 = Annet (skriv i kommentarfet) Noen vi spørre om sin verdi og om hva som er normat og for høyt midjemå. Det er ingen kar grense meom normat og forhøyet midjemå. Verdier over 88 cm for kvinner og over 102 cm for menn regnes som høyt. I dette igger ikke at ae med høye verdier ska sanke seg ; midjemået må sees i sammenheng med andre heseforhod. J:\Administrative\EHES_tender\Fina_report\Technica_report\Appendix15. Nationa HES manuas\nationa HES manua_norway_norwegian short
Bodtrykk Hva er bodtrykk Bodtrykket vi måer på overarmen er, når det gjeder det systoiske trykket ( overtrykket ), tinærmet det samme trykket som hjertet ager i det hjertet sår, dvs aktivt pumper bodet ut i pusårene. Det diastoiske bodtrykket, undertrykket, er trykket i de store pusårene under hjertets hviepause meom sagene. Er bodtrykket høyt, bidrar dette ti økt arbeid for hjertemuskuaturen. Hjertet bir i første omgang større på grunn av tykkere vegg, men på ang sikt kan hjertet bi svekket. Det høye trykket er heer ikke bra for pusårene eer for vevene som pusårene fører bod ti. Høyt bodtrykk øker risikoen for bødninger og bidrar også ti aveiringer i årene ( åreforkakning ). Høyt bodtrykk er derfor en viktig årsak tihjernesag og fere typer av kroniske sykdommer. Hvorfor måer vi bodtrykk i EHES? Forhøyet bodtrykk er den viktigste risikofaktoren for hjerte- og karsykdommer, demens, og nyresykdommer. Ved å måe bodtrykket kan vi kartegge høyt bodtrykk og få en oversikt over endringer i bodtrykksnivået i befokningen. Standardisering av måemetoder er viktig for å få nøyaktige og sammenignbare verdier. Det er mange forhod som kan påvirke bodtrykket inkudert stress, føeser, måtid, røyking, temperatur, smerter osv. Hva er norma bodtrykk Det ideee er systoisk bodtrykk 120 eer avere og diastoisk bodtrykk 80 eer avere. Det er ikke noe skarpt skie meom normat og høyt bodtrykk. Midt forhøyet bodtrykk defineres som systoisk 140-159 mmhg eer diastoisk 90-99 mmhg. Moderat forhøyet bodtrykk defineres som systoisk 160-179 mmhg eer diastoisk 100-109 mmhg. Bodtrykk ik eer over 180/110 regnes som høyt. Verdens heseorganisasjon definerer systoisk bodtrykk 160 og høyere og/eer diastoisk trykk 95 mmhg eer høyere som hypertensjon. Behovet for behanding av høyt bodtrykk vurderes av ege etter både å ha måt trykket ved fere besøk, og ved å ta hensyn ti andre forhod som påvirker risikoen for sykdom. Aktivitetsskjema (vedegg 1) Undersøkesesrom (1 eer 2) Det ska være roig, middes temperatur og det er viktig at detakeren sapper av. Er det noen forstyrreser for eksempe støy, høye yder osv. under måingen ska dette noteres i kommentarfet i skjema. Bodtrykksapparatet ska passeres sik at detakeren ikke sev kan ese av resutatet av måingene. Bodtrykk måes på høyre arm pga forskjeige trykk i høyre og venstre arm. HUSK Svært høyt bodtrykk, DBT > 120 mmhg Ved BT på dette nivået må sykepeier forsikre seg om at personen straks (i øpet av 1-2 dager) får time hos fastegen, eventuet ringe egen sev. Legen bør søkes snarig også hvis systoisk 180 og/eer diastoisk 110. Hvis DBT under 120 kan sykepeier be detakeren sev å få time hos fastegen, men trenger ikke ha time straks. J:\Administrative\EHES_tender\Fina_report\Technica_report\Appendix15. Nationa HES manuas\nationa HES manua_norway_norwegian short
I undersøkesen brukes Omron i-c10 automatisk bodtrykksmåer. Se vedagt bruksanvisning. Måing av bodtrykket Detaker sitter roig i 5 minutter før måingen (mens det gås gjennom spørreskjema, tas måing av armen, settes på mansjett). Detakeren ska ikke ha stramt tøy på armen verken over eer under mansjetten. Mansjetten ska være på bar hud. 1. Detakeren ska sitte avsappet i stoen med høyre overarm i tinærmet hjertehøyde med åpen håndfate. 2. Begge bena paraet i guvet ikke krysset. Bena ska hvie ikke dinge, sett en krakk under detakerens ben om de ikke når ned ti guvet 3. Overarmens omkrets måes i hee centimeter, 10 centimeter over abue - bøyen. Registrer armmå på skjema 4. Veg riktig mansjettstørrese. (17-22cm og 22-42cm) Viktig å huske; Er mansjetten for iten bir bodtrykket måt høyere, er mansjetten for stor bir det måt avere. 5. Mansjetten egges fast men ikke stramt på høyre arm sik at nedre kant er 2-3 cm (to fingre) over abue bøyen med edningen iggende rett fram Viktig å huske: Detakeren og hesepersonae ska ikke snakke under måingene 6. Forkar detaker at det bir tre måinger med ett minutt meom hver måing 7. Trykk Start-knappen Bodtrykket måes 3 ganger automatisk 8. Registrer på skjemaet gjennomsnittsmåingen som vises på dispayet når bodtrykket har vært måt 3 ganger 9. Trykk Set-knappen 10. Registrer på skjema måing 1 11. Trykk Set-knappen 12. Registrer på skjema måing 2 13. Trykk Set-knappen 14. Registrer på skjema måing 3 15. Eventuee avvik registreres (se avviksiste) Avvikskoder 1 = Begge armer amputert 2 = Misdannese i begge armene som forhindrer korrekt passering av mansjetten 3 = Detakeren har fjernet ymfeknuter i armhuen 4 = Måt på venstre arm 5 = Mansjetten passer ikke 9 = Annet (skriv i kommentarfet) Dersom detakeren spør om resutatet av bodtrykksmåingene kan han/hun få vite dette. J:\Administrative\EHES_tender\Fina_report\Technica_report\Appendix15. Nationa HES manuas\nationa HES manua_norway_norwegian short
Straksmedinger Oversikt over prøvesvar som tibakemedes rutinemessig ti detakere i brev eer ved straksmeding. Prøvesvar Verdi som utøser straksmed Verdi som utøser anbefaing i rutinebrev Tekst i brev Bodtrykk, systoisk (NSAM 1993): SBT: 145,8 0,68*ader (begge kjønn). Ae med systbt => 170 Resutatet kan tyde på høyt bodtrykk. Hvis du ikke har oppføging hos ege for bodtrykket anbefaes kontro hos fastege. Bodtrykk, diastoisk 120 mmhg i måing 2 OG 3 DBT: 94,20,32*ader (begge kjønn). Ae med diabt =>100 Resutatet kan tyde på høyt bodtrykk. Hvis du ikke har oppføging hos ege for bodtrykket anbefaes kontro hos fastege. Koestero, totat 20-79 år, menn 6,26 stigende ti 8,00 (tabe) 20-79 år, kvinner 6,78 stigende ti 8,00 (tabe) Ae med totakoestero =>8,00 Resutatet kan tyde på forstyrreser i fettstoffskifte, høyt koestero. Hvis du ikke har oppføging hos ege for dette, anbefaes kontro hos fastege innen seks måneder. HDL koestero Straksmeding for gukose>20 Laboriatoriet gir beskjed ti prosjektkontoret etter at detakers anayser er gjort. Medisinsk ansvarig for EHES tar kontakt med personen. J:\Administrative\EHES_tender\Fina_report\Technica_report\Appendix15. Nationa HES manuas\nationa HES manua_norway_norwegian short
Bodprøve Bodprøver i undersøkesen er: HDL koestero totat koestero trigyserider gukose o i serum - anaysen utføres kun på de 50 første prøvene o i pasma anaysen utføres på ae prøvene Hva forteer bodprøvene oss? I undersøkesen er hensikten å få kunnskap om gjennomsnittsverdier og fordeing av høye og ave verdier i befokningen. Dette trengs som veiviser i fokehesearbeidet. Vi kan sammenigne med verdier i Norge tibake i tid og med andre and i EHES. For den enkete detakere er det nyttig å vite sine egne verdier. Det forventes at detaker avgir bodprøve, men det er friviig. Detaker kan være med uansett. Hvis man ikke ykkes med å ta bodprøve på første stikk spør man detakeren om han/hun godtar ett forsøk ti. Vurdering av om prøvene ska forkastes gjøres hos LKB f.eks for ite bod, dårig kvaitet Persone ska behande materie som smittet med HIV/hepatitt. Det ska ikke spørres om bodsmitte. At materiae som er forurenset med bod ska vurderes som farig. Ae kanyer og annet som har vært i kontakt med bod ska kastes i en avfasbehoder beregnet for dette Utstyr for bodprøvetaking Vakuumrør serum og pasma Kanyer for vakuumrør Kanyehoder Stasesange Bomusdott Tape Engangshansker Pute Stativer LKB-rekvisisjon Engangshansker kan brukes ved bodprøvetaking og ska brukes ved behanding av serum/pasma bod (sentrifugering). Bodprøverør Serumrør (gut kork, 3 m) Pasmarør (grå kork, 3 m) Pipetteringsrør (pastrør hvit kork) Stativ Hjepestativ J:\Administrative\EHES_tender\Fina_report\Technica_report\Appendix15. Nationa HES manuas\nationa HES manua_norway_norwegian short
Hentestativ Transportstativ (med transporteske) Etiketter ti bodprøverør 4 etiketter EHES-Idnummer SE EHES-Idnummer PE1 EHES-Idnummer PE2 EHES-Idnummer rekvisisjon LKB Rekkeføge for prøvetakingsrørene, denne rekkeføgen ska ikke avvikes 1. Serumrør (gu kork) 2. Pasmarør (grå kork) Arbeidsbeskrivese Ta av ringer/kokke/armbånd. Desinfisere hendene Gjør utstyret kart Vri forsiktig på nåen for å bryte forsegingen, øsne dekseet fra enden av nåen, a kanye beskytteren sitte på, kobe hoder og nå Passer detakerens arm på skrå nedover og sett på stasesangen. Bruk gjerne en pute under armen. Før prøvetakingskanye inn mot bodåren i armen mens hoderen peker på skrå nedover. Sik ska den også være når bodprøverørene settes i. Løs stasesange så snart bodet begynner å strømme inn i røret, OBS! Stasesangen bør ikke sitte på mer enn ett minutt. Sett inn serumsrør (gu kork) Umiddebart etter å ha tatt serumsrør ut av hoderen bandes det fem ganger, ved å snu røret opp ned og sett i hjepestativet. Bytt ti pasmarør (grå kork) (rørene tappes fortøpende) Umiddebart etter å ha tatt pasmarør ut av hoderen bandes det 15 ganger ved å snu røret opp ned og sett i hjepestativet. Fjern siste rør før kanye trekkes ut OBS! rørene må ikke egges på bordet. Hvis rørene bir agt på bordet HUSK å snu noen ganger ti Fjern kanye fra åre, sett umiddebart press på stikkstedet med en bomusdott/kompress ti bødningen stopper. Sett en tape på bomusdotten. OBS! personer som bruker bodfortynnende midde(for eksempe marevan) må bi sittende ti bødningen stopper Sett ID-etikett på bodprøverørene inkudert pastrør ti pipettering og rekvisisjonen OBS! rett etikett på rett gass (Se, PE1) Etiketten settes på ved korken og nedover Registrer kokkesett for bodprøvetaking både på skjemaet og på rekvisisjon Registrer eventue avvik (se avvikskodeiste) Rørene (3 stykk) fyttes over fra hjepestativ ti hentestativ i skapet. Legg også rekvisisjonen i skapet. J:\Administrative\EHES_tender\Fina_report\Technica_report\Appendix15. Nationa HES manuas\nationa HES manua_norway_norwegian short
Avvikskodeiste 1 = Nekter 2 = Misykket 3 = Besvimt 4 = Liggende 9 = Annet Merking av smittebod Dersom detaker informerer om smitte, merkes rørene med gu app OBS: ikke egg opp på strekkoden Sentrifuge på bussen er KUBOTA se egen bruksanvisning Sentrifugen settes på program 1 ved start av dagen. Temperaturen vi da hode 20 grader etter ca 10 minutter. Man kjører program 1 hee dagen. Dersom hovedstrømbryteren bir sått av mister sentrifugen forhåndsprogrammeringen. Føg bruksanvisninger som er i bussen. Skue det oppstå probemer med sentrifugen kan bodprøvene fraktes ti LKB Haukeand Universitetssjukehus. Det er viktig med ikevekt ved sentrifugering. Rør med vann kan brukes ti ikevekt i sentrifugen. VIKTIG! Ae rør ska stå i 30 minutter i romtemperatur for at bodet ska koagueres Ae rør ska sentrifugeres innen 1 time fra prøvetaking (spesiet viktig pga gukose i serum) OBS! Etter sentrifugering og pipettering oppbevares rørene i romtemperatur Pasmarør pipetteres over på nytt rør etterpipetteringsrør merkes med korrekt etikett (fra okk og ned) Restbod med rør kastes i avfasbehoder Laboratoriet Ansvar for sentrifugering og pipettering og sending av prøvene ti LKB rueres bant hesepersone. Transport av bodprøver ti LKB Bring henter hver dag k 13.00 untatt onsdager og ørdager. De Ti bud henter onsdager og ørdager k 14. Kontaktteefon på LKB 55 973110 (ringes fra Sentrabokken (ørdager) EHES egen dagsrapport for bodprøvesending skrives EHES-study k 12 J:\Administrative\EHES_tender\Fina_report\Technica_report\Appendix15. Nationa HES manuas\nationa HES manua_norway_norwegian short
J:\Administrative\EHES_tender\Fina_report\Technica_report\Appendix15. Nationa HES manuas\nationa HES manua_norway_norwegian short
Den europeiske heseundersøkesen i Norge (EHES) Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer best, sik: x Hvis du mener at du har satt kryss i fei boks, kan du rette det ved å fye boksen het, sik: Oppgi dag, måned og år for utfying av skjemaet dag måned år 2 0 1 1 SYKDOM OG HELSE 1. Hvordan vurderer du hesen din sånn i aminneighet? Vi du si at den er Meget god God Verken god eer dårig Dårig Meget dårig 2. Har du eer har du hatt angvarig sykdom eer hesepager? (Sykdommer eer hesepager som har vart eer forventes å vare i 6 måneder eer engre.) Ja Nei (gå ti spørsmå 5) 3. Hvis ja, i hviken grad har dette begrenset dine aktiviteter i øpet av de siste 6 månedene. I vedig stor grad I iten grad Ikke i det hee tatt EHES - 800-0411 - Wittusen & Jensen 4. Kryss av om du i de siste 12 månedene eer tidigere har hatt noen av føgende sykdommer/pager? Kryss også av hvis sykdommen/pagen har vært diagnostisert av ege. (Du kan sette fere kryss.) Hvis ja, De siste 12 var sykdommen månedene Tidigere diagnostisert av ege? 1. Astma... 2. Kronisk bronkitt/kronisk obstruktiv ungesykdom (KOLS)/emfysem. 3. Hjerteinfarkt... 4. Angina pectoris /hjertekrampe... 5. Høyt bodtrykk / hypertensjon... 6. Høyt koesteronivå... 7. Hjernesag / hjernebødning / bodpropp i hjernen... 8. Sitasjegikt / artrose... 9. Kroniske ryggpager... 10. Kroniske nakkepager... 11. Diabetes / sukkersyke... 12. Poenaergi / dyrehårsaergi / mataergi / eksem... 13. Magesår / sår på magesekk eer tovfingertarm... 14. Kronisk eversykdom... 15. Kreft (inkudert eukemi og ymfom)... 16. Migrene, kraftig hodepine... 17. Urininkontinens / urinekkasje... 18. Kronisk angst... 19. Kronisk depresjon... 20. Andre psykiske heseprobemer... 21. Permanent skade eer defekt forårsaket av uykke... 22. Annet... Beskriv:
2 BRUK AV MEDISINER DE 2 SISTE UKENE 5. Har du i øpet av de 2 siste ukene brukt medisiner utskrevet på resept eer anbefat av ege eer brukt urtemedisiner eer vitaminer? Ja Nei (gå ti spørsmå 6) 7. Hvor ofte driver du mosjon? (Med mosjon mener vi at du f.eks går en tur, går på ski, svømmer eer driver trening/idrett.) Adri (gå ti spørsmå 10) Sjednere enn en gang i uken 2-3 ganger i uken Omtrent hver dag 5a. Hvis ja, hva brukte du disse medisiner for? (Du kan sette fere kryss.) Astma Kronisk bronkitt Høyt bodtrykk Høyt koestero Hjerte-karsykdommer (f.eks hjernesag eer hjerteinfarkt) Smerter i edd Smerter i nakke eer rygg Migrene / hodepine Andre smerter Diabetes / sukkersyke Aergi/aergiske symptomer Magepager / fordøyesesprobemer Kreft (ceegifthanding) Depresjon Angst 5b. Hvis, ja, har du brukt noen andre medisiner foreskrevet av ege i øpet av de siste 2 ukene? (sett evt. fere kryss) Sovetabetter Antibiotika (f.eks peniciin) P-pier Hormoner for pager i overgangsaderen Andre medisiner på resept, angi navn: LEVEVANER 6. Angi bevegese og kroppsig anstrengese i din fritid. Hvis aktiviteten varierer meget for eksempe meom sommer og vinter, så ta et gjennomsnitt. Spørsmået gjeder bare det siste året. (Sett kun ett kryss i den ruten som passer best.) Leser, ser på fjernsyn eer annen stiesittende beskjeftigese Spaserer, syker eer beveger deg på annen måte minst 4 timer i uken (her ska du også regne med gang eer syking ti arbeidsstedet, søndagsturer med mer) Driver mosjonsidrett, tyngre hagearbeid, snømåking e.. (merk at aktiviteten ska vare minst 4 timer i uken) Trener hardt eer driver konkurranseidrett regemessig og fere ganger i uken 8. Hvor hardt mosjonerer du da i gjennomsnitt? Tar det roig uten å bi andpusten eer svett Tar det så hardt at jeg bir andpusten og svett Tar meg nesten het ut 9. Hvor enge hoder du på hver gang i gjennomsnitt? Mindre enn 15 minutter 15-29 minutter 30 minutter - 1 time Mer enn 1 time 10. Hvor ofte drikker du akoho? Adri (gå ti spørsmå 13) En gang i måneden eer sjednere 2 4 ganger i måneden 2 3 ganger per uke 4 eer fere ganger per uke 11. Hvor mange enheter akoho tar du vanigvis når du drikker? (en enhet = en iten faske ø, et gass vin, eer en drink) 1 2 3 4 5 6 7 9 10 eer fere 12. Hvor ofte drikker du 6 eer fere enheter akoho ved én anedning? Adri Sjednere enn 1 gang i måneden 1 3 ganger i måneden 1 gang i uken Fere ganger i uken
3 13. Røyker du nå? Ja, dagig Ja, av og ti Nei (gå ti spørsmå 16) 18. Hvor mange personer bor i hushodningen? (inkudert deg sev.) 13a. Hvis ja, hva røyker du og hvor mange per dag? (Du kan sette fere kryss.) Sigaretter anta ARBEID Ruesigaretter Sigarer anta anta 19. Har du noen gang hatt ønnet arbeid? Ja Nei (gå ti spørsmå 25) Pipe anta Annet, beskriv 14. Har du noen gang røykt dagig, eer nesten dagig, i minst ett år? Ja Nei 15. Hvor mange år har du røykt dagig? Regn med ae perioder du har røykt dagig. (Hvis du ikke husker nøyaktig oppgi omtrentig anta år.) år 20. Hva er din arbeidssituasjon nå? (Du kan sette fere kryss.) Skoeeev/student Hjemmearbeidende Yrkespraksis/æring Miitærtjeneste Arbeidssøkende/permittert Arbeidsavkaringspenger/uførepensjon Ansatt i offentig virksomhet Ansatt i privat virksomhet Sevstendig næringsdrivende Famiiemedem uten fast ønn i famiiebedrift (f.eks.gårdsbruk, forretning) Pensjonert Foredrepermisjon Sykmedt (engre enn 6 måneder) 16. Bruker du snus nå? Annet, beskriv: Ja, dagig Ja, av og ti Nei anta porsjoner per dag anta porsjoner per uke 17. Hvor ofte er du eksponert for tobakksrøyk innendørs? Adri/nesten adri Mindre enn 1 time per dag 1-5 timer per dag Mer enn 5 timer per dag 21. Arbeider du hetid eer detid (i din hovedstiing)? Hetid Detid
4 22. Beskriv virksomheten på nåværende arbeidspass eer tjenestested så nøyaktig som muig. (Skriv f.eks sykehusavdeing for barn med kreft, karosseriavdeing, verksted for diesebier, gårdsbruk med korn og gris, hjemmearbeid.) 23. Yrkestitte på dette arbeidssted? (Skriv f.eks avdeingssykepeier, bioppretter, formann, adjunkt, eev, spesiaarbeider, renhodsassistent, hjemmeværende.) 24. Hvis du er i ønnet eer uønnet arbeid, hvordan vi du beskrive arbeidet ditt? For det meste stiesittende arbeid (f.eks skrivebordsarbeid, montering) Arbeid som krever at du går mye (f.eks ekspeditørarbeid, ett industriarbeid, undervisning) Arbeid der du går og øfter mye (f.eks postbud, peier, bygningsarbeider) Tungt kroppsarbeid TANNHELSEVANER 25. Hvike av føgende tannpeiemider bruker du og i tifee hvor ofte? (Kryss av for hver inje.) Sjeden/ En gang 1 gang 2 ganger Mer enn 2 ganger adri i uken om dagen om dagen om dagen Tannbørste... Fuortannkrem... Tanntråd... Tannstikkere... Fuortabetter... Skyevæske... 26. Hvor ofte har du gått ti tannege de 3 siste årene? Regemessig, minst 1 gang i året... To ganger i øpet av de 3 siste årene... En gang i øpet av de 3 siste årene... Har ikke vært ti kontro de 3 siste årene... Husker ikke... 27. Hva var den viktigste årsaken ti ditt siste tannegebesøk? Vanig kontro/behanding... På grunn av smerter... Andre akutte probemer, men ikke smerter... Annet... Spesifiser:
28. Hvor enge er det siden du sist var hos tannpeier? Adri vært hos tannpeier... Mer enn 5 år siden... 3-5 år siden... 1-2 år siden... Under 1 år siden... 5 29. Hvis det er mer enn 1 år siden siste besøk hos tannege/tannpeier, hva skydes det? (Du kan sette fere kryss.) 1. Trenger ikke behanding så ofte... 2. Er redd... 3. Trenger ikke behanding, har gebiss/østenner/protese... 4. Har ikke tid (arbeid, forpikteser)... 5. Har ikke råd... 6. Ønsker time, men står på venteiste... 7. Venter på innkaing... 8. Kinikkens åpningstider passer ikke... 9. Avstanden ti kinikken er for stor... 10. Det er mer enn 1 år meom hver gang jeg bir kat inn... 11. Annet... spesifiser: 30. I øpet av de siste 6 månedene hvor ofte vi du si at tann-og munnhuepager har gjort det vanskeig for deg å. Hver dag 1 2 1 2 Sjednere enn eer nesten ganger ganger i 1 gang i hver dag i uken måneden måneden Adri spise og nyte maten?... snakke og uttrykke deg tydeig?... utføre tannrengjøringen (pusse tenner)?... sove og sappe av?... smie og vise tenner uten å bi brydd?... være føesesmessig stabi uten å bi irritabe?... gede deg over samvær med andre mennesker?... utføre dagig gjøremå?... 31. Hvordan vurderer du din tannhese? Meget god... God... Verken god eer dårig... Dårig... Meget dårig... 32. Er du tørr i munnen på dagtid? Ja Av og ti Nei 33. Er du tørr i munnen om natten? Ja Av og ti Nei 34. Hvor mye betate du for din egen tannbehanding de siste 24 månedene? Ingenting (har ikke vært)... Ingenting (har fått dekket)... kr. 0 2.000... kr. 2.001 3.000... kr. 3.001 6.000... kr. 6.001 10.000... kr. 10.001 30.000... Mer enn kr. 30.000... Husker ikke... TUSEN TAKK FOR INNSATSEN! Husk å ta det utfyte spørreskjemaet med deg ti heseundersøkesen.
6 FYLLES UT AV HELSEPERSONALET INNLEDNING: Dato: Kokkesett: 2 0 1 1. Måing av ivmå og bodtrykk: Livmå: cm avvikskode: Bodtrykkapparatnr.:, Hesepersone initiaer: Armmå:, cm Detaker Samtykkeerkæring Mansjett: Stor Liten Gravid Svangerskapsuke Bodtrykkmåinger: Systoisk Diastoisk Pus Måing av høyde og vekt: Høyde: cm avvikskode:, Vekt: kg avvikskode: Gjennomsnitt: Måing 1: Måing 2: Måing 3: HELSESJEKK: Avvikskode: Hesepersone initiaer: Detaker Spørreskjema Tidspunkt for siste måtid - kokkesett:. Bodprøve: Kokkesett:. Avvikskode: Kommentar: