"Auditive hallusinasjoner - hvor kommer de fra" Kenneth Hugdahl



Like dokumenter
Fremtidens teknologiske løsninger for schizofreni

Symptomet stemmer. Kenneth Hugdahl. Forklaringsnivåer

Bruk av hjerneavbildningsteknikker ved psykiske lidelser: Fokus på hørselshallusinasjoner

Auditive hallusinasjoner ved schizofreni

Selvmordsfare ved schizofreni

GE Signa 3 Tesla MR maskin

Hørselshallusinasjoner ved schizofreni: Persepsjonsforstyrrelse og redusert evne til. kognitiv kontroll. Mona Fagervik

Lese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats

The NordicNeuroLab (NNL) "story"

Språklateralisering og stamming; Med studien vart der søkt svar på to spørsmål: Stamming og språklateralisering - kva syner forskinga?

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

nevropsykologi ved psykoser

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Cannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm

Segmentering av hjernen ved bruk av Deep Learning

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD

Amfetamin og psykose.

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Bedre føre var enn etter snar

Kan kunnskap om nevrokognisjon øke vår psykoseforståelse?

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Mindfulness mot craving og emosjonell uro. Hamar juni 2018

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

Traumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse. Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

invitasjon Mangfold og muligheter Hva vet vi om psykoser i dag? oktober Radisson Blu Bodø

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Et flerleddet forskningsprosjekt. En fmri-undersøkelse av talepersepsjon og taleproduksjon hos personer som stammer

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Hjernetrening ved MCI, virker det? Databasert adaptiv arbeidsminnetrening

Epilepsi, forekomst og diagnostisering

Vektreduksjon og endring av spisemønstre. Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet

på 30 minutter hvordan forstå og tilrettelegge

Behandling og omsorg for pasienter med alvorlige sinnslidelser. Hva kan vi lære av nyere forskning?

om diagnoser TK Larsen professor dr med SuS, PK regionalt senter for klinisk psykose-forskning

Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse?

Kan ungdom bli trygge førere?

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Postdoktor Else- Marie Augus" Enheten for kogni"v utviklingspsykologi (EKUP)

Fragilt X syndrom. Gry Hoem Lege, PhD, Medisinsk Genetikk, UNN

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter

DIKOTISK LYTTING OG POSTTRAUMATISK STRESSFORSTYRRELSE

Klinisk kommunikasjon

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening

Hjerneskader og nevropsykologiske rapporter. Hvordan tolke; hvordan bruke resultat som redskap for inkludering i arbeidslivet?

nvf Nordisk trafikksikkerhetsforum Bergen 16. mai 2013

Avhengighet *l rusmidler

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Hva påvirker evnen til følelsesregulering hos barn og unge? Merete Glenne Øie Sykehuset Innlandet HF Psykologisk Institutt UiO

Smerte. Arne Tjølsen

Regionalt register for nevrostimulerendebehandling. Nasjonal fagdag kvalitetsregistre

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Ikke-suicidal selvskading hos ungdom: Eksekutive funksjoner og rollen til serotonin i impulsivitet. Linn T. Fikke 30. august 2012

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kurs i behandling av kognitive vansker

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Differensialdiagnostisering ved psykoselidelser

rus og psykiatri; årsaker og effekter

Hvordan hjelpe traumatiserte barn?

6. nasjonale TIPS arbeidskonferanse: Kognitiv atferdsterapi ved hørselshallusinasjoner

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Immunologiske forhold ved psykoselidelser - muligheter for ny behandling?

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

Subcomponents of executive functions: effects of age and brain maturation

Introduksjon til mindfulness

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon

Eldres oppfattelse av emosjonelle ansiktsuttrykk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Update in Gynecological Pathology

Innhold. Forord... 13

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom?

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Transkript:

"Auditive hallusinasjoner - hvor kommer de fra" Kenneth Hugdahl Department Biological and Medical Psychology University of Bergen, and Division of Psychiatry, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway

Psykiske lidelser som diagnostiske kategorier Heterogene sykdommer Mangfold av symptomer Diagnoser er funksjonelle og kan ikke objektivt verifiseres Underliggende årsaker (mekanismer) ikke kjente Behandling basert på trial-anderror

ERC Advanced Grant Project "Hearing Voices" - From cognition to brain systems Fokus på symptomer heller enn på diagnoser "Constraining the phenotype" Hørselshallusinasjoner er det mest fremtredende symptom ved schizofreni - det "definerer" psykosen Overbevisning at "stemmer"/individer snakker til pasienten til tross for fravær av en ytre akustisk signal "Stemmene" karakteriseres av: kommer utenfra hodet (perseptuelt aspekt) negative (emosjonelt aspekt) ukontrollerbare (kognitivt aspekt) symptomer kan kvantifiseres, diagnoser kan ikke kvantifiseres enklere å fokusere problemstillinger og hypoteser mindre samples enklere å bevege seg mellom ulike forklaringsnivåer (enklere å følge med i forskningslitteraturen)

Hvorfor viktig å studere et isolert symptom? Hallusinasjoner krysser over grensen mellom ulike psykiske lidelser Bipolar lidelse Depresjon PTSD OCD Personlighetsforstyrrelse Rusmisbruk Hallusinasjoner krysser over grensen mellom psykiske og nevrologiske lidelser Demens PD Eplilepsi Hallusinasjoner krysser over grensen mellom patologiske og normale tilstander "Stemmehøring" i normalbefolkningen

Noen teoretiske antakelser og hypoteser Om auditive hallusinasjoner er perseptuelle feiltolkninger til tross for fravær av ytre akustisk kilde......og talepersepsjon i den friske hjerne skjer i venstre bakre temporallapp, grunnet spesialisering av nevroner i dette området for fonologisk avkoding......så følger at auditive hallusinasjoner burde ha opphav i det samme området i hjernen...... men at det foreligger en nevronal abnormalitet ved stemmehøring...... slik at nevroner i venstre temporallapp er i et hypereksitert tilstand med spontan fyring......og hypereksiterte nevroner trekker oppmerksomhet og kognitiv kapasitet til stemmene, som ligger utenfor bevisst kognitiv kontroll, og blir derfor ikke inhibert.auditive hallusinasjoner har derfor opphav i venstre temporallapp, men vedlikeholdes via svekkede fronto-parietale-temporale nettverksforbindelser "The neurocognitive model" proposed by Hugdahl et al. Frontiers in Neuroscience, 2009

Psykologisk tilnærming: Dikotisk lytting paradigmet Speech sound lateralization /ba/ /da/ Temporal lobe integrity Attention and executive functions /ba/ /pa/ /ga/ /pa/ /ta/ /ka/ Processing speed Impaired processing in clinical groups 100 LEA N = 651 adults REA 50 0-30 -20-10 0 10 20 30 40Right Ear Left Ear difference score: The right ear advantage (REA) K. Hugdahl & R.J. Davidson, The Asymmetrical Brain, MIT Press, 2003/

K. Hugdahl, E-M Løberg, H. Jørgensen, M.F. Green et al. Cogn Neuropsychiatry, 2008, cf. Green, Mitchell, Hugdahl, Am J Psychiatr, 1994

N = 160 Data fra Norge, USA, Tyrkia r = -.304* r = -.304* r =.061 r =.061 PANSS P3 r = -.135 r = -.135 PANSS N2 r =.026 Hugdahl. Løberg, Johnsen, Özgörem et al. Schizophenia Research, 2012 PANSS P3 PANSS N2

Nevrovitenskapelig tilnærming: funksjonell Magnet Resonans Imaging (fmri)

Språklyder (enkle stavelseslyder) presentert via hodetelefoner aktiverer områder i bakre venstre temporallapp hos friske personer, validerer dette område som språkpersepsjonsområde Områder markert med rødt/oransje har intra-class korrelasjon >.85 ved tre gjentakelser av testen Van den Noort, Specht, Hugdahl et al., 2008, Neuroimage; (see also Rimol, Savoy, Hugdahl et al., Neuroimage, 2005; Dos Santos Sequira, Specht, Hugdahl, Laterality, 2009)

...modellen predikerer spontan aktivering i språkområder i venstre temporallapp i fravær av språklyd ved auditive hallusinasjoner "...we were fortunate to be able to study the interesting and rare case of a woman with schizophrenia who experienced continuous AVH...(which) were associated with increased metabolic activity in the left primary auditory cortex..." (Liddle et al., JPNS, 2002, Abstract, p. 110) Data by Postdoc Kristiina Kompus, Bergen fmri Group (ongoing study)

Hallucinating patients Hallusinerende pasienter har også redusert volum av grå substans i venstre bakre temporallapp Non-Hallucinating patients G. Neckelmann, K. Specht, L. Ersland, A. Lund, K. Hugdahl, et al. Int J Neuroscience, 2006 "Severity of AVHs was significantly associated with GMV reductions in the left and marginally with the right superior temporal gyri...i" /Modinos et al., Cortex, 2012 Abstract/

The "paradox"... Right inferiror frontal gyrus (BA 9/10) Left superior temporal gyrus (BA 42) Øket aktivering i fravær av eksterne stimuli (13 studier, N = 105) Redusert aktivering i nærvær av eksterne stimuli (10 studier, N = 218) Kompus, Westerhausen, Hugdahl, Neuropsychologia, 2011

...hvordan skal vi forstå "the paradox"? Persepsjonsapparatet "skrur seg av" ved hallusinasjoner - svekket inhibisjon av internt genererte impulser Svekket evne til reallokering av oppmerksomhet til ytre signaler indicates competition between auditory stimuli and hallucinations for physiological resources in the auditory cortex. The abnormal activation may thus be a constituent of auditory hallucinations. (Hubl et al., 2007) Kan bidra til å forklare svekket realitetsorientering ved schizofreni

... men andre aspekter ved hallusinasjoner, som oppmerksomhet og eksekutiv (kognitiv) kontroll sitter ikke i temporallappen Healthy control subjects Prefrontal cortex (PFC) Schizophrenia patients Anterior cingulate cortex (ACC) "Reduced neuronal activation in dorso- and ventrolateral prefrontal cortex and dorsal anterior cingulate cortex to a large extent could explain the variance related to cognitive impairment in schizophrenia, and could explain the failure of executive and attentional control during active hallucinations" Kliniske implikasjoner? Data from K. Hugdahl, B Rund, A. Lund, et al. Am J Psychiatry, 2004 K. Hugdahl, EM Løberg, M. Nygård, Frontiers in Neuroscience, 2009 1. Jo hyppigere hallusinasjoner, dess mindre "kontakt" med omverden 2. Er det mulig å trene opp de perseptuelle og kognitive systemer å bli mer sensitive for eksterne stimuli, og derved redusere (eliminere?) sensitivitet for internt genererte stimuli?

The Model Hypo-aktivert Topdown system Hyper-aktivert Bottomup system Er det mulig å selektivt trene oppmerksomhetsfokus vekk fra "stemmene" og mot omverden, samtidig som evne til eksekutiv kognitiv kontroll økes. Hyper-eksitere Topdown systemet! Hugdahl, Løberg, Nygård, Frontiers in Neuroscience, 2009

"...jo mer kompleks det kognitive system som skal trenes er, jo enklere skal treningen være! idichotic - an iphone App Download the DL test directly to your iphone from the App Store After an idea by PhD student Josef Bless, Bergen fmri Group / Poster at the SfN, Washington DC, Nov 2011

Hva pasienter selv rapporterer... Pat #1 "treningen har fått meg til å stå imot stemmene når de begynner å kommentere om meg og gi ordre, jeg er nå ikke lenger passiv etterfølger av hva de sier" "treningen har gitt meg styrke til å stå imot stemmene, har bedre selvtillit etter trening" "treningen har hjulpet meg til å bedre fokusere på detaljer, f.eks. når jeg nå lytter til musikk klarer jeg å fokusere på sangeren, eller enkelte instrumenter, hvilket jeg ikke klarte tidligere" Pat #2 "hvis stemmene blir altfor påkrevende, øker jeg bare volumet" Pat #3 "nå gidder jeg ikke lenger lytte på dere..." "har laget meg en pipelyd inne i hodet som jeg tar frem og konsemtrere meg om når stemmene blir altfor krevende..."

Uavklarte problemstillinger: hvorfor er stemmene overveiende, "negative", hvor kommer den emosjonelle valens fra? er grad av nevronal svekkelse direkte relatert til grad av hallusinasjoner? er effektene degenerative, øker de med økende kronisitet? hvilke signalstoffer og reseptorer er involvert? finnes det en genetisk forklaring lengst nede i årsakskjeden?

Klinisk/Sosial Symptomer/Syndromer/Diagnoser Veien videre... Kognitiv Oppmerksomhet, Minne, Eksekutive, Språk Falkenberg, Westerhausen, Hugdahl et al., PNAS, 2012 Systems (neuroimaging) Nevronal aktivering i anatomisk avgrensede områder og nettverk Cellulær Synapser og signal-stoffer Molekulær Gener, DNA, Proteiner Hørselshallusinasjoner Kombinere ny kognitiv trening med ny farmakologisk behandling! Glu GABA Glu GABA

The ERC Team IBMP/Haukeland team Rene Westerhausen, PhD, Senior Researcher Kristiina Kompus, PhD, Postdoc Marco Hirnstein, PhD, Postdoc Susanne Passow, PhF, Postdoc Merethe Nygård, PhD student Liv E. Falkenberg, PhD student Josef Bless, PhD student Alex Craven Research technician, Maiken Brix, MD. Radiology Lars Ersland, PhD, MR-Physics Sandviken-team Erik Johnsen, M.D., Ph.D., Psychiatry Rune Kroken, M.D., Psychiatry Jan Øystein Berle, M.D. Ph.D. Psychiatry Else-Marie Løberg, Ph.D., Clinical Psychology Marianne Langeland, Psychiatric Nurse, Hugo Jørgensen, Prof. emeritus, Psychiatry (consultant)

01:29:58 The END