tåt Det vises til oversendelse fra Stjørdal kommune 17. oktober 2014.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Troondelagen fylhkenålma Stjørdal kommune Postboks 133 / 134 7501 Stjørdal Vår dato: Vår ref.: 11.052015 2013/6406 Arkivkode:423.1 Deres dato: Deres ref.: 17.10.2014 2012/5378 Klage på kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra avstandsbestemmelsen i pbl. 29-4 - Innherredsvegen 67, 107130 Stjørdal - kommunens vedtak stadfestes Sammendrag Saken gjelder klage på Stjørdal kommunes avslag på søknad om dispensasjon fra avstandsbestemmelsen i plan- og bygningsloven 29-4. Etter en gjennomgang av saken, kan ikke Fylkesmannen se at vilkårene for dispensasjon er oppfylt. Kommunens vedtak stadfestes. tåt Det vises til oversendelse fra Stjørdal kommune 17. oktober 2014. Fylkesmannen beklager lang saksbehandlingstid. Sakens bakgrunn I forbindelse med henvendelser knyttet til eiendommen gnr/bnr 107/194, Gamle Kongeveg 2A, avdekket kommunen at det var oppført garasje på eiendommen 107/30, Innherredsvegen 67, 7503 Stjørdal, uten kommunens godkjennelse. Eiendornmens eier ble i brev datert 25. oktober 2012 tilskrevet, og bedt om å legge frem søknad for tiltaket, evt. godkjennelse fra kommunen dersom dette var gitt. Kommunen mottok en redegjørelse om tiltaket den 29. oktober 2012. I tillegg ble kvittering for nabovarsel, erklæring for oppføring av carport i nabogrense mot gnr/bnr 107/194, situasjonskart og tegninger fremlagt I brev datert 1. november 2012 bemerket kommunen at kvittering for nabovarsel var fra juni 2011, altså over ett år gammel. Det samme gjaldt for samtykkeerklæringen, som var datert 31. august 2011. I tillegg var samtykkeerklæringen gitt av eiendommens daværende eier. Eier av eiendommen 107/194 på vedtakstidspunktet var May-Lin Nguyen, som overtok eiendommen 8. oktober 2012. Eiendommen er senere overdratt til Trinh Thi Nguyen og Khan Van Nguyen. Overdragelsen er registrert i grunnboken 4. juni 2013. Det ble vist til plan- og bygningsloven 21-3, jf. byggesaksforskriften 5-2 tredje ledd hvor det fremgår at dersom søknad sendes kommunen senere enn ett år etter utsending av nabovarsel, skal det sendes nytt nabovarsel til alle naboer og gjenboere. Kommunen ba derfor om at naboer ble varslet på nytt, samt at ny samtykkeerklæring måtte fremlegges, med mindre den allerede fremlagte erklæring var linglyst som heftelse på eiendommen 107/194. Det ble videre bedt om en brannteknisk redegjørelse da de fremlagte tegningene viste en garasje over 50 rn2. Kommunen mottok den 5. desember 2012 merimader til nabovarselet fra Trinh Thi Nguyen på vegne av sin umyndige datter May-Lin Nguyen Det ble fremsatt følgende merknader: «Eier vil ikke underskrive avsfandserklæring. Garasjen må flyttes i lovlig avstand fra nabogrense. Taket på garasjen er i dag over eiendomsgrensen.» Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien 38 74168000 Torbjøm Kayser 7734 Stemkjer. Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no I www.fylkesrnannen.no/nt 974 772 108

Side 2 av 8. I søknaden til kommunen om dispensasjon, mottatt den 26 november 2012 og 7. desember 2012, anfører tiltakshaver at han var i kontakt med saksbehandler hos kommunen I forbindelse med oppføring av garasjen. Nabovarsel og erklæring ble utferdigel etter god hjelp og anvisning av vedkommende saksbehandler. Snekker Jostein Nessimo var også i kontakt med saksbehandler under byggeperioden for å sørge for at byggeforskriftene ble fulgt. Den 25 oktober 2012 ble tiltakshaver gjort oppmerksom på av en annen saksbehandler i kommunen at erklæringen og nabovarsel ikke var gyldig lenger, da de var over ett år gamle. Tiltakshaver anfører at han var i god tro, og var overbevist om at regler og forskrifter var oppfylt. I tilleggsopplysningene til søknaden mottatt hos kommunen den 7. desember 2012, er det anført at plasseringen av garasjen vil skjerrne naboeiendommen for innsyn og trafikken på gårdsplassen. I tillegg vil riving av garasjebygget påføre filtakshaver store ulemper. Videre anføres det at garasjen i utgangspunktel ble oppført i samråd med daværende nabo og Stjørdal kommune. Komite plan i Stjørdal kommune fattet vedtak i saken den 8. mai 2013, sak 63/13. Det opplyses i vedtaket at gjeldende reguleringsplan for området er 1963-planen for Stjørdal bygningsdistrikt. Det er gitt bestemmelser til planen i kommunedelplan for Stjørdal tettsted som Formingsbestemmelser for BF1-3, samt byggeområder som inngår i reguleringsplan for Stjørdal bygningsdistrikt, stadfestet 1963. Det ble lagt til grunn at pbl. 29-4 tredje ledd bokstav a ikke er anvendelig i denne saken, da det ikke er gitt samtykke fra nabo til oppføring av tiltaket nærmere nabogrense enn 4 meter. Det gamle nabosamtykke kan ikke legges til grunn, da det er fastslått i forarbeidene til bestemmelsen, Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) på s. 231, at samtykke må foreligge på vedtakstidspunktet, og det er nåværende nabo sin merknad som er gyldig. Videre mente kommunen at pbl. 29-4 tredje ledd bokstav b ikke er anvendelig, da bestemmelsen i henhold til TEK10 6-4 kun gjelder bygning med samlet bruksareal eller bebygd areal under 50 m2. Omsøkte garasje har et bebygd areal på 65,5 m2, og det er da, etter kommunens vurdering, et spørsmal om hvorvidt dispensasjon kan gis etter pbl. 19-2. Kommunen fant at hensynet bak bestemmelsen om 4 meters byggeavstand fra nabogrense vil bli vesentlig tilsidesatt ved å tillate dispensasjon, samt at fordelene ved det omsøkte tiltak ikke er vesentlig større enn ulempene. Kommunen avslo etter dette søknaden. Jørgen Juul, eier av eiendommen 107/30, varslet ved brev av 14. mai 2013 at vedtaket ville bli påklaget. Vedtaket ble påklaget av advokat Line Gulbrandsen, på vegne av Jørgen Juul, ved brev av 24. mai 2013 Komite plan tok imidlerlid saken opp til ny behandling utenfor klagesak, den 5. juni 2013. Komiteen hadde endret standpunkt når det gjelder om tidligere eiers samtykke kunne legges til grunn eller ikke, og således lagt en annen lovforståelse til grunn enn i vedtaket av 8. mai 2013. Komiteen mente nå at kravet om at samtykke skal foreligge på vedtakstidspunktet var oppfylt. Komiteen omgjorde sitt eget vedtak uten klage, jf. tvi 35. Vedtaket ble påklaget av Trinh Thi Nguyen på vegne av May-Lin Nguyen, ved brev av 13. juni 2013. Klager anførte at vedtaket om dispensasjon er fattet på feil grunnlag, samt at det er mange momenter i saken som ikke ble vurdert da komite plan fattet sitt nye vedtak. Komite plan behandlet klagen i møte den 25. september 2013 i sak 133/13_ Vedtaket av 5. juni 2013 i sak 94/13 ble opprettholdt, og saken ble oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse ved brev av 26. september 2013. Fylkesmannen behandlet saken den 20. mars 2014. Fylkesmannen fant at vilkårene for omgjøring i NI. 35 ikke var oppfylt. Dette er en rettsanvendelsesfeil, og Fylkesmannen mente den hadde virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. NI. 41. Fylkesrnannen

Side 3 av 8 opphevet kommunens vedtak av 5. juni 2013 som ugyldig. Vedtaket av 8. mai 2013, hvor søknaden ble avslått, ble dermed stående som gjeldende vedtak i saken. Advokat Line Guldbrandsen bekreftet den 25. april 2014, på vegne av Jørgen Juul, at klagen datert 24. mai 2013 ønskes behandlet. Om sakens bakgrunn heter det i klagen at Juul rådførte seg med en konsulent på byggesakskontoret før byggingen ble igangsatt. Juul fulgte de anvisninger han fikk, og leverte alle dokumentene han ble bedt om å levere, herunder kvittering for nabovarsel, erklæring for oppføring av garasje i nabogrense, situasjonskart og tegninger. Klager anfører at byggingen skjedde i samråd med både Stjørdal kommune og daværende nabo, samt at Juul under byggingen fikk råd fra kommunens konsulent som også var på byggeplassen under rådgivningen. Klager anførte prinsipalt at garasjen allerede er godkjent av Stjørdal kommune, og at dette skjedde da den ble bygget i 2011. Det foreligger ingen skriftlig godkjennelse, men klager mener det neppe er tvilsomt at godkjennelse må anses gitt. Det anføres at det faktum at det i ettertid viser seg at Stjørdal kommune har gitt tiltakshaver mangelfulle opplysninger om byggesøknad og heller ikke har formalisert sin godkjennelse skriftlig, må kommunen selv bære ansvaret for. Dette kan ikke legges tiltakshaver til last, og det er ikke rimelig at han skal bli skadelidende for kommunens forsømmelser. Subsidiært anfører Juul at vilkårene for å gi dispensasjon fra pb1. 29-4, jf. pbi. 19-2, er oppfylt. Det vises til at garasjen ivaretar de branntekniske krav, som er det mest sentrale hensynet bak plan- og bygningslovens avstandsbestemmelser. Det vises videre til at det er vanlig praksis å plassere garasjer i nabogrense i det aktuelle området og at garasjen har en god arkitektonisk utforming. Det vil dessuten medføre store kostnader å flytte garasjen. Dette blir spesielt urimelig tatt i betraktning at tiltakshaver har oppført bygget i god tro, i samråd med kommunen og daværende eier av naboeiendommen. Om ulempene for nabo legger klager til grunn at det må vektlegges at garasjen allerede var oppført da nåværende eier overtok eiendommen, samt at det tross alt foreligger skriftlig godkjennelse fra vedkommende som eide naboeiendommen da garasjen ble oppført, og at vedkommende er nåværende elers far. Jørgen Juul sendte den 30. mai 2014 ytterligere kommentarer til kommunen. Det legges her grunn at det faktum at han tidligere har satt opp bolig på eiendommen ikke kan tale for at han burde «visst bedre», da det den gang var et firma som stod for det hele. Videre bemerker klager at han kun fikk beskjed om at avstandserklæringen fra tidligere eier av eiendommen 107/194 kunne tinglyses, ikke at den skulle tinglyses. Juul skriver videre at kommunens saksbehandler var behjelpelig og skrev erklæring om plassering av garasjen i nabogrense, og mener det ikke stemmer at saksbehandler informerte om søknadsplikt og bemerket at garasjen ikke burde søkes oppført i nabogrense på grunn av problemer med vedlikehold. Klager viser avslutningsvis til at en annen nabo til eiendommen 107/194 har oppført et bygg ca. 2 meter fra nabogrensen, på en liten tomt. Stjørdal kommune v/komite plan behandlet klagen i møte 4. juni 2014 i sak 90/14. Klagen ble tatt til følge, og det ble gitt dispensasjon fra avstandsbestemmelsen i pb1. 29-4 for oppføring av garasje i nabogrense. Følgende begrunnelse lå til grunn for vedtaket: «Tiltakshaver har rådført seg med en konsulent ved byggesakskonforet flere ganger. Han fikk hjelp med erklæringen som er undertegnet av nabo. Han fikk med seg nabovarsler som er undertegnet av naboer, og naboer har ingen innsigelser mot byggingen. Han fikk råd fra kommunens byggesakskonsulent under byggingen om blanl annet brannhemmende tiltak m.m. Tiltakshaver fikk med seg dokumenter som skulle fylles ut, men husker ikke å ha fått byggesøknad. Tiltakshaver har søkt råd fra kommunen før og under oppføring av bygget.

Side 4 av 8. I og med al tillakshaver har innhentet nabovarsel, samtykke til bygging i nabogrensen og rådført seg med kommunens byggesakskonsulent, vil det være rimelig å tro at han har levert byggesøknad om han hadde skjønt dette. Etter dette mener komiteen a[t] tiltakshaver har oppført bygget i god tro. Når det gjelder plassering i mindre avstand fra nabogrensen, er følgende inntatt i I 0 Tprp 45 (2007-2008): Departementets forslag til 29-4 tredje ledd bokstav a gjelder samtykke fra eier (fester) av naboeiendommen om at tiltak kan plasseres i mindre avstand fra nabogrensen enn lovens hovedregel fastsetter. Samtykke om mindre avstand kan medføre økte omkostninger, blant annet fordi det vil kunne stilles krav om branntekniske tiltak. Av denne grunn er det stilt krav om at samtykke skal være skriftlig for at det senere skal kunne dokurnenteres Samtykke skal foreligge på vedtakstidspunkt. Kravet om [at] samtykke skal foreligge på vedtakstidspunktet mener komiteen at er oppfylt. Det er også grunnlag for å gi dispensasjon fra plan- og bygningslovens avstandskrav, jf. plan- og bygningsloven 19-2. Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra vil ikke bli vesentlig tilsidesatt, og at fordelene ved å dispensasjon er klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningsloven 19-2, annet ledd. Det vises til at garasjen ivaretar de branntekniske krav, som er det mest sentrale hensynet bak plan- og bygningslovens aystandsbestemmelser. Det vil dessuten medføre store kostnader for tiltakshaver å flytte garasjen. Dette blir spesiell urimelig tatt i betraktning at tiltakshaver har oppført bygget i god tro i samråd med daværende eier av naboeiendommen. Når det gjelder eventuelle ulemper en dispensasjon vil medføre for nabo, må det tillegges vekt at garasjen allerede var oppført da nåværende eier overtok eiendommen. Det må også tillegges vekt at det tross alt foreligger skriftlig samtykke til plassering av garasjen i nabogrensa fra vedkommende som eide naboeiendommen da garasjen ble oppført, og at vedkommende er nåværende eiers far.» Kommunens vedtak av 4. juni 2014 ble påklaget av advokat Thomas Lidal Jamne, på vegne av nåværende eier av eiendommen 107/194, Trinh Thi Nguyen, ved brev av 23. juni 2014. Det vises til rådmannens gjentatte tilrådinger og Fylkesmannens redegjørelse i vedtaket av 20. mars 2014. Klager henviser til at det er bestridt fra rådmannens side at det er gitt rådgivning før/under byggingen og at komiteen ikke har gjort noe forsøk på å innhente opplysninger som bekrefter filtakshavers påstander om at han rådførle seg med kommunen. Det anføres videre at tiltakshaver selv er ansvarlig for å innhente de tillatelser som kreves for å gjennomføre byggetiltaket. Det kan ikke etableres en praksis hvor løse påstander om at man har rådført seg med kommunen medfører at man Fåren utvidet rett til dispensasjon fra et klart regelverk Klager legger videre til grunn at både rådmannen og Fylkesmannen gjentatte ganger har gjort komiteen oppmerksom på at samtykket fra tidligere eier ikke har noen relevans for saken. Det foreligger ikke noe samtykke og det har ingen relevans for dispensasjonsvurderingen at det ble innhentet samtykke fra tidfigere eier. Det har heller ingen relevans for saken at tidligere eier var nåværende eiers far.

Side 5 av 8 I klagen heter det at det har ingen relevans for saken at bygget waretar branntekniske krav. Temaet for klagesaken er at bygget er oppført i strid med lowerket. Det bemerkes at vedlikehold av den ene siden av garasjen vil være avhengig av at tiltakshaver gis bruksrett til å ferdes på naboens eiendom. Klager mener argumentet om at «Det er rimelig å tro at tillakshaver hadde søkt dersom han kjente til at han var forpliktet til det», åpenbart ikke kan føre frem. Det har heller ingen relevans for saken at det vil medføre store kostnader for tiltakshaver å flytte garasjen. Advokat Line Guldbrandsen sendte, på vegne av Jørgen Juul, merknader til klagen ved brev av 19. september 2014. Det gjentas at Juul rådførte seg med saksbehandler på byggesakskontoret i Stjørdal kommune før byggingen. Det anføres at tidligere nabo ikke hadde innvendinger mot garasjen eller dens plassering, og at han ikke var negativ til å signere naboerklæring. I klagen heter det at når «man tar kontakt med en kommune og ber om råd og veiledning og får dette må man kunne forholde seg til at den veiledning man får er korrekt. [...] At det i ettertid viser seg at et skjema mangler er en formalfeil, som ikke kan ha betydning for gyldigheten av godkjennelsen.» For øvrig er merknadene i det alt vesentlige samrnenfallende med tidligere klage fra adv. Guldbrandsen. Komite plan behandlet klagen fra Nguyen i møte den 15. oktober 2014 i sak 149/14. Det påpekes i rådmannens saksfremlegg at klagers anførsel om riving av oppført garasje ikke vil bli behandlet i klagesaken. Saken gjelder dispensasjon fra avstandskravet i pbl. 29-4, og et eventuelt krav om riving vil håndteres som en egen sak, dersom klagen tas til følge. Rådmannen er enig med klager i at lowerket ikke suspenderes av at man har en samtale med en kommunal saksbehandler og at tiltakshaver selv er ansvarlig for å innhente de tillatelser som kreves for å gjennomføre byggetiltaket. Rådmannens oppfatning videre er at hvorvidt en person er i god tro eller ikke, ikke er et relevant vurderingstema ved dispensasjon. Kommunen kan ikke lastes for at tiltakshaver har unnlatt å sende inn søknad, og kommunen har gitt beskjed til tiltakshaver om at tiltaket var søknadspliktig, og attpatil anbefalt tiltakshaver ikke å innlevere søknad om oppføring av garasje i nabogrense. Rådmannen legger fil grunn at tidligere eiers samtykke til bygging i nabogrense ikke er relevant, og at vilkårene for å godkjenne garasjen etter pbl. 29-4 tredje ledd bokstav a således ikke er oppfylt. Hva gjelder hensynene bak avstandsbestemmelsen skriver rådmannen at ivaretakelse av branntekniske hensyn ikke er det eneste og sentrale hensynet. Rådmannen legger ifi grunn at virkningen bygningen vil ha på naboeiendommen er noe av bakgrunnen for at det i pbl. 29-4 skilles mellom bygninger over og under 50 m2. Det hitsettes fra rådmannens vurdering av garasjens virkning: «I foreliggende sak er garasjen oppført med hele dens lengde, 13 meter, i nabogrensen. Garasjen er plassert 4 meter nærmere naboen enn det som følger av lovens bestemmelser. Selv om garasjen ivaretar de branntekniske krav, vil bygningens plassering få negativ innvirkning på naboeiendommen i form av redusert mulighet til å utnytte egen eiendom fullt ut. Søker har ikke redegjort for hvordan vedlikehold av garasjen skal kunne utføres på veggen som figger i nabogrensen, men mest naturfig er det al eier av naboeiendommen må finne seg i at vedlikehold gjøres fra dennes eiendom. [...] Plassering av garasjen i nabogrensen vil også gi opplevelse av mindre åpenhet og luft mellom eiendommene, og kommunen mener det også er grunn til å anta at garasjen, når den er 13 meter lang, vil redusere lys og solforholdene på naboeiendommen.» Rådmannen konkluderte etter dette med at klagen må føre frem, slik at det ikke gis dispensasjon for oppføring av garasje i eiendomsgrensen. For å få en endefig avgjørelse av saken, foreslo rådmannen at klagen oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Ved komiteens behandling ble det fremmet forslag om ikke å ta klagen til følge. Rådmannens forslag ble vedtatt med 6 mot 3 stemmer. Saken ble oversendt Fylkesmannen i Nord- Trøndelag for endelig avgjørelse ved brev av 17. oktober 2014.

Side 6 av 8 Advokat Line Guldbrandsen sendte 2. november 2014, på vegne av Jørgen Juul, brev til Fylkesmannen hvor hun gjorde gjeldende at det ikke er korrekt å sende klagen til Fylkesmannen for endelig avgjørelse, jf. fvl. 33. Guldbrandsen anfører at da klagen ble tatt til følge, og tidligere vedtak omgjort, av komite plan, har berørte parter rett til å påklage vedtaket. Det er i tilfeller hvor kommunen ikke finner grunn til å ta klagen til følge at klagen skal oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse, jf. fvl. 33 fjerde ledd første punktum. Saken bør etter Guldbrandsens mening sendes tilbake til kommunen, slik at berørte parter får anledning til å påklage det nye vedtaket som ble fattet den 15. oktober 2014. Etter spørsmål fra Fylkesmannen bekreftet Jørgen Juul i brev av 9. april 2015 at hans klage i saken opprettholdes. Øvrige merknader i brevet er i det alt vesentlige sarnmenfallende med hans tidligere merknader. Fylkesmannen bemerker: Fylkesmannens kompetanse som klaqeinstans Forvaltningsloven (fvl.) 34 danner det rettslige utgangspunktet for Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune skal det legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken. Klaqefrist oq rettslig klaqeinteresse Klage fra Juul på kommunens vedtak av 15.oktober om ikke å gi dispensasjon ble sendt 2 november 2014. Klagen er fremsatt rettidig av person med rettslig klageinteresse, jf. fvl. 28 og 29. Planstatus oq rettsliq utqanqspunkt Det opplyses i kommunens vedtak at på søknadstidspunktet var gjeldende reguleringsplan for eiendommen reguleringsplan for Stjørdal bygningsdistrikt, stadfestet 1963. Det var gitt bestemmelser til planen i kommunedelplan for Stjørdal tettsted som formingsbestemmelser for BF1-3, samt byggeområder som inngår i reguleringsplan for Stjørdalen bygningsdistrikt, stadfestet 1963. Ny kommuneplanens arealdel ble vedtatt 20. mars 2014. Bygging i nabogrense reguleres ikke av de ovennevnte arealplanene. Forholdet reguleres derimot av pbl. 29-4. Pbl. 29-4 andre ledd fastsetter det alminnelige kravet om avstand til nabogrense. Hovedregelen er at med mindre en rettsig bindende plan fastsetter noe annet, skal avstand være minst halve høyden av bygningen, men aldri mindre enn fire meter. I utgangspunktet krever derfor plassering av tilbygg nærmere nabogrense enn fire meter dispensasjon etter pbl. 19-2 Etter pbl. 29-4 tredje ledd bokstav a kan imidlertid kommunen godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense enn fire meter, dersom eier av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke til det. Av forarbeidene til bestemmelsen, Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) side 231, følger det at «Sarnfykket skal foreligge på vedlakskdspunktet». Fylkesmannen bemerker at samtykke fra nabo ikke gir noe krav på å få godkjenning til plassering nærmere nabogrense enn fire meter. Vurderingen hører til kommunens forvaltningsskjønn, og det kan være andre forhold som tilsier at kommunen ikke ønsker å fravike lovens hovedregel.

Side 7 av 8 Etter pbl. 29-4 tredje ledd bokstav b kan kommunen godkjenne at garasje, uthus og lignende mindre tiltak plasseres nærmere nabogrensen enn fire meter. Her er det lagt opp til en forenklet godkjenningsordning, dvs, at man ikke behøver å gå veien om dispensasjon. Det er uomstridt at tiltaket ikke kan godkjennes omsøkte garasje er Over 50 m2 BYA og BRA. etter pbl. 29-4 tredje ledd bokstav b, da den Det omsøkte tiltak kan heller ikke godkjennes etter pbl. 29-4 tredje ledd bokstav a, da det ikke foreligger samtykke fra eier av naboeiendommen. Del vises til kommunens redegjørelse for dette, samt Fylkesmannens avgjørelse av 20 mars. 2014. Det omsøkte tiltaket er etter dette avhengig av dispensasjon fra avstandsbestemmelsen i pbl. 29-4. I henhold til pbl. 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad, samt varsling av naboer på den måten som er nevnt i pbl. 21-3. Etter pbl. 19-2 kan det dispenseres fra bestemmelser i eller i medhold av loven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbesternmelse, blir vesentlig tilsidesatt I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Begge vilkårene må være oppfylt. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Fylkesmannens vurderinq Kommunens oversendelse til Fylkesmannen Jørgen Juul, ved advokat Guldbrandsen, har anført at saken ikke skulle vært oversendt Fylkesmannen, med bakgrunn i at kommunen tok klagen fra naboen til følge. Det følger av fvl 33 annet ledd at underinstansen «kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet». I fjerde ledd heter det at dersom det ikke blir «truffet avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen». Denne saken har pågått over lang tid. Kommunen har, for å få en endelig avgjørelse i saken, oversendt saken til Fylkesmannen, til tross for at de har tatt klagen til følge. Fylkesmannen er enig med advokat Guldbrandsen i at det vedlaket som ble fattet av kommunen den 15. oktober 2014, hvor dispensasjon ikke ble gitt, er å anse som et nytt enkeltvedtak som kan påklages, jf. fvl 28. Av den grunn har Fylkesmannen bedt om bekreftelse på om Jørgen Juuls klage opprettholdes. Juul har bekreftet at tidligere klage i saken opprettholdes Berørt part har således fått anledning til å klage på kommunens vedtak, jf. fv1. 28. På grunn av sakens bakgrunn er det etter Fylkesmannens oppfatning ikke nødvendig med en ny forberedende klagebehandling i kommunen. Det vil ikke være i strid med fvk 33 fjerde ledd at saken oversendes Fylkesmannen, så lenge sakens parter får muligheten til å påklage vedtaket. For å få en endelig avgjørelse i saken, tar Fylkesmannen klagen til behandling, jf. NI. 34. Dispensasjon fra aystandsbestemmelsen i pbl. 29-4 Hensynene bak den generelle avstandsbestemmelsen i pbl. 29-4 er i all hovedsak hensyn til lysforhold, innsyn, utsikt og brannsikkerhet. Også tap av aktuell utbyggingsmulighet kan være relevant. Det er Fylkesrnannens oppfatning at oppføring av en 13 meter lang garasje nabogrensen vil påvirke lys- og solforholdene på naboeiendommen. Videre vil naboeiendommens utbyggingsmuligheter reduseres dersom tiltaket tillates. En dispensasjon

Side 8 av 8 fra pbl. 29-4 vil etter Fylkesmannens oppfatning medføre at hensynene bak bestemmelsen vil bli vesentlig tilsidesatt. Det er ikke tvilsomt plassering av garasjen vil medføre en bedre utnyttelse av eiendommen 107/30, da bygningen plasseres helt i elendomsgrensen mot vest For naboeiendommen vil imidlertid tiltaket medføre ulemper, i form av en 13 meter lang vegg i eiendomsgrensen. Dette vil redusere både lys- og solforhold og utbyggingsmuligheter for eiendommen. Fylkesmannen finner, etter en samlet vurdering, at fordelene ved det omsøkte tiltaket ikke vil være klart større enn ulempene. Vilkarene for å dispensere fra pbl. 29-4 er etter dette ikke oppfylt, jf. pbl. 19-2. På bakgrunn av ovennevnte fatter Fylkesmannen følgende vedt ak: Stjørdal kommune sitt vedtak av 15. oktober 2015 i sak 149/14, stadfestes. Det gis ikke dispensasjon fra aystandsbeslemmelsen i pbl. 29-4 for oppføring av garasje i nabogrense. Klagen har ikke ført frem. Fylkesmannens vedtak er endelig, og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fyl 28 Med hilsen Sissel E. Slapgård (e.f.) Torbjørn Kayser Assisterende kommunaldirektør Rådgiver Kommunalavdelingen Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Likelydende brev sendt Stjørdal kommune Postboks 133 / 134 7501 Stjørdal Advokatfirmaet Welde v/guldbrandsen Postboks 139 7501 STJØRDAL Jørgen Chr. Juul Innherredsvegen 67 7503 STJØRDAL Kopi til: Pretor Advokat AS Postboks 1734 7416 TRONDHEIM Trinh Thi Nguyen Spinnerigala 6 7500 STJØRDAL