REGULERINGSPLAN FOR GNR 164 BNR 1275, 1428 M.FL. VEDLEGG 11 KULTURMINNEGRUNNLAG Ørnenkvartalet Bergen september 2006
Kulturminnedokumentasjon for gnr 164 bnr 1275, 1428 m.fl. Vestre Strømkaien 5 Bergenhus bydel i Bergen kommune Ørnen P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 3
Kulturminnedokumentasjon for gnr 164 bnr 1275, 1428 m.fl. Vestre Strømkaien 5 Bergenhus bydel i Bergen kommune Ørnen Innhold 1. Sammendrag reguleringsplan 5 2. Bakgrunn 6 2.1. Oppdragsgiver 6 2.2. Hensikten med planarbeidet 6 3. Reguleringsforhold 7 3.1. Planområdet 7 3.2. Reguleringsmessig status 7 4. Mål og metoder 9 4.1. Mål for dokumentasjonen 9 4.2. Metoder benyttet under dokumentasjonen 9 5. Dokumentasjon av kulturmiljø 9 5.1. Billedmateriale 9 5.1.1. Historikk og historiefortellende elementer 9 5.1.2. Nåsituasjonen 14 5.1.3. Prospekt fremtidig situasjon 28 6. Sluttkommentarer 33 7. Oversiktskart bilder 34 8. Mål på bygningene som ønskes revet 36 9. Kilder 38 Vedlegg 38 Figurliste 40 P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 4
1. Sammendrag reguleringsplan Planområdet er Gnr 164, bnr 1275 m. fl som har adresse Vestre Strømkaien 5, på Nedre Nygård, Bergenhus bydel i Bergen kommune. Reguleringsplanen er utarbeidet av OPUS Bergen AS i samarbeid med Bjerk og Bjørge arkitekter AS på vegene av Ørnen Eiendom AS og Veidekke Eiendom AS. Formålet med reguleringsplanen er å regulere for et bygg på 12 etasjer med forretning, kontor og boliger. Planområdet 3,2 daa stort. I søndre del av planområdet B/K/F/FGr1 reguleres for et bygg, med formål bolig, kontor, forretning og felles grøntanlegg. Søndre del av nybygget, den delen av bygget som ligger langs Bjørnsgate vil bli 12 etasjer høyt. Nordre del av nybygget vil bli 8 etasjer høyt. Det vil bli forretning/butikk i første etasje i nybygget. I søndre del av bygget vil det bli kontor i 2. etasje. Resten av bygget blir boliger. Det er planlagt 107 leiligheter i bygget. Uteareal for boligene blir på felles takterrasser og i overbygd gårdsrom. På takterrassene er det til sammen 936 m 2 felles uteoppholdsareal, det utgjør 8,7 m 2 pr. bolig. I tillegg kommer 132 m 2 felles uteoppholdsareal i delvis overbygd gårdsrom. Selv uten at man regner med utearealet i gårdsrommet oppfyller planforslaget kommunedelplan sentrums krav om minst 4 m 2 uteareal pr. bolig. I østre del av planområdet B/K/F1 reguleres for dagens arealbruk B/K/F/Fgr1 har en maksimal gesimshøyde på kote +42. Planområdet ligger i et område som er en naturlig forlengelse av dagens høyhusakse i Lars Hillesgate. Samtidig åpner vedtatt reguleringsplan for Nygårdstangen (R.1554.00.00) for bebyggelse opp til kote + 45,6 på taket av dagens Bygarasje. Nøkkeltall Reguleringsformål Areal Plankrav Ant boliger Kvadratmeter næring Ant etg Bolig/kontor/forretning 1(B/K/F1) Bolig/kontor/forretning/felles grøntanlegg 1(B/K/F/Fgr1) 3,2 daa Situasjonsplan sendes inn sammen med rammesøknad B/K/F1: 6 (som i dag) B/K/F/Fgr1: 107 B/K/F1: ca 3875 m 2 B/K/F/Fgr1: ca 1739 m 2 B/K/F1: 6 (ingen endringer) B/K/F/Fgr1: 12 og 8 TU B/KF1: 600% B/K/F/Fgr1: 1220 % Bebygd areal på tomten 100% P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 5
Uteareal per bolig (B/K/F/Fgr1) Uteareal i gårdsrom og på tak (B/K/F/Fgr1) Parkering Ca 9,9 m 2 totalt 1 Ca 8,7 m 2 på tak Ca 1,2 m 2 i overbygd gårdsrom 1068 m 2 totalt 936 m 2 på tak 132 m 2 i overbygd gårdsrom 1 parkeringsplass for bevegelseshemmede i B/K/F/Fgr1. 2 parkeringsplasser for bevegelseshemmede i Lyder Sagensgate. Annen parkering løses i Bygarasjen 2. Bakgrunn 2.1. Oppdragsgiver Planen er utarbeidet av OPUS Bergen AS i samarbeid med Bjerk og Bjørge arkitekter AS på oppdrag fra Ørnen Eiendom AS og Veidekke Eiendom AS. 2.2. Hensikten med planarbeidet Formålet med reguleringsplanen er å regulere for et bygg på 12 etasjer med forretning, kontor og boliger. 1 Her er areal på takterrasser og i overbygd gårdsrom tatt med i beregningen P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 6
3. Reguleringsforhold 3.1. Planområdet Bergen Storsenter Planområde ByGarasjen Figur 1: Plassering og avgrensning av planområdet Planområdet er Gnr 164, bnr 1275 m. fl som har adresse Vestre Strømkaien 5, på Nedre Nygård, Bergenhus bydel i Bergen kommune. I planområdet er det i dag to bygårder og tre mindre hus. Planområdet er ca 3,2 daa. Planområdet grenser i nord til Lars Hillesgate 16b og Vestre Strømkaien 3c, i øst til Vestre Strømkaien, i sør til Bjørnsgate og mot vest mot Lars Hillesgate. 3.2. Reguleringsmessig status I kommuneplanens arealdel 2000-2011 (2019) er planområdet vist som regulert område. I planforslaget reguleres området til forretning, kontor og bolig. Denne endringen er innenfor formålet i kommunedelplan sentrum der området er inntegnet som blandet sentrumsformål. Planforslaget er ikke i tråd med enkelte av bestemmelsene i kommunedelplan sentrum. Hovedproblemstillingene er byggehøyde, utnyttelsesgrad, hvor stor del av tomten som bebygges og krav til uteoppholdsareal. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 7
Planområdet Figur 2: Utsnitt fra Kommunedelplan Sentrum, plankart 4. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 8
4. Mål og metoder 4.1. Mål for dokumentasjonen Med denne kulturminnedokumentasjonen ønsker en å vise eksisterende kulturmiljø og eventuelle kulturminner i tilknytting til planområdet som blir berørt av en gjennomføring av reguleringsplanen. En ønsker å få frem bygningshistorie, vise bygningsmiljøet langs den delen av Lars Hilles gate og Nedre Nygård som tiltaket berører, samt antyde hvordan fremtidig situasjon for planområdet blir. 4.2. Metoder benyttet under dokumentasjonen Befaring Dokumentsøk gjennomgang av tilgjengelige historiske kilder Gjennomgang av eksisterende planer og registreringer i området Per Fett-hefte Søk i databasen Askeladden Innkomne merknader i forbindelse med planstart/reguleringsplanarbeid, deriblant Byantikvarens merknader. Billedmateriale; o Historiske bilder o Nåsituasjon o Fremtidig situasjon (prospekt) 5. Dokumentasjon av kulturmiljø 5.1. Billedmateriale Historiske bilder Nåsituasjon Prospekt fremtidig situasjon 5.1.1. Historikk og historiefortellende elementer Planområdet var frem til 1880-årene en del av den åpne forbindelsen mellom Lille Lungegårdsvann og Store Lungegårdsvann. Det kjennes ikke til automatisk fredete kulturminner på planområdet. Kartutsnittet nedenfor er fra 1864 (kilde: http://www.ub.uib.no/elkart/) og viser at planområdet den gang var en del av Strømmen, en åpen passasje mellom Lungegårdsvannene. Det gikk en vippebro over Strømmen på det smaleste, omtrent der Strømgaten og Fjøsangerveien møter hverandre i dag. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 9
Figur 3: P. Handeberg 1864 Kilde: http://www.ub.uib.no/elkart/). På kartet er Lille Lungegårdsvann ennå en del av Store Lungegårdsvann. Strømgaten med Strømbroen og kaiene på sør og vestsiden var kun prosjektert. Mellom disse og nåværende Nygårdsgaten lå mange garveriboder, en reperbane og et kalkbrenneri. I 1864 lå dette området utenfor bygrensen. I dag ligger Grieghallen og Lysverket, Bergen Kunstmuseum, på disse tomtene. Mellom Lungegårdsvannene var gassverket nybygd da kartet ble tegnet. Etter at gassverket ble flyttet til Dokken i 1907, ble Bergens Offentlige Bibliotek og jernbanestasjonen bygd her. I 1881 vedtok representantskapet i Bergen kommune utfylling av området ved/i Strømgaten. En gradvis gjenfylling av Strømmen fram til dagens situasjon er et resultat av dette vedtaket. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 10
Figur 4: Knud Knudsen: Mot Nygård. Bildet over viser situasjonen rundt 1900. Planområdet er fremdeles ikke fylt igjen. I bakgrunnen ser en leiegårdsbebyggelsen på Nygård. I forgrunnen ser vi det gamle gassverket, hvor dagens jernbanestasjon ligger (oppført 1913). Under ser en situasjonen ca 1914. Den nye jernbanestasjonen er på plass, og utfyllingen i planområdet begynner å ta form. Leiegårdsbebyggelsen på Nygård har blitt ytterligere utvidet og utgjør et sentralt boområde for denne delen av Bergen sentrum. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 11
Figur 5: Oversiktsbilde ca 1914 (K. Knudsen). Her ser en blant annet leiegårdsbebyggelsen på Nygårdstangen. Store deler av Lungegårdsvannet er fylt ut. Bebyggelsen på Damsgård er fremdeles spredt. Ørnen og Cara fabrikker er ennå ikke bygget. Figur 6: Flybilde 1936 (Kilde: Bergen kommune, sakspapirer for Strømgaten 16X markert med rød farge). P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 12
Her ser man at utfyllingen av strømmen er kommet langt i forhold til forrige bildet. Ørnen og Cara fabrikker er ferdig oppført (nybygd 1914-1917 v/arkitekt Reimers). En har påbegynt grunnarbeidet til Åsegården, oppført 1938 v/arkitekt Tryti. Området har fått en rekke med industribygg i nord-søraksen, mens bebyggelsen mot vest er dominert av leiegårdene på Nygård. Dagens gateløp har begynt å ta form. Lars Hilles gate fra Christies gate til møtet med Nygårdsgaten før Florida Sykehus, er anlagt etter Vossebanens trasé som gikk gjennom området fra 1883, og ble flyttet til østsiden av Lille Lungegårdsvannet i 1913. Østre Jernbanegate (navnet er fra 1881) mellom Strømgaten og Jonas Reins gate, ble en del av denne nye gaten. Deler av gateløpet fra Christiesgate til Strømgaten følger den opprinnelige jernbanetraseen. Navnet på gaten ble i 1923 tilegnet en sentral forkjemper for Vossebanen, Lars Hille. (Kilde: Byantikvaren ) Figur 7: Flybilde 1936 (Kilde: Bergen kommune, sakspapirer for Strømgaten 16X) I 1896/97 reiste AS Bergen Elektriske sporvei en kullfyrt kraftstasjon på den nordligste delen av strømkaien for å forsyne sporvognene sine med elektrisk strøm. I 1914 ble bygningen erstattet av Margarinfabrikken Ørnen. Margarinproduksjonen ble i 1936 overtatt av det nystiftede kosmetikkfirmaet Cara, men Ørnen Fabrikker AS stod fremdeles som eierselskap av bygningen. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 13
Bygningen er opprinnelig tegnet av Egill Reimers i 1914/17. Store deler av den er siden bygget om. Arkitekt Tryti tegnet flere ombygginger som ble gjennomført i 1936, 1946, 1957 og 1961/62. De mange ombyggingene gjennom årene har gjort at bygget har mistet mye av sitt særpreg. 5.1.2. Nåsituasjonen Figur 8: Sett mot nordvest Figur 9: Sett mot vest Figur 10: Sett mot sør P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 14
Figur 11: Sett mot øst Figur 12: Sett mot nord Figur 13: Sett mot nordøst P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 15
Figur 14: Sett mot nord fra Lars Hilles gate Figur 15: Sett mot vest nordvest P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 16
Vestre Strømgaten 5 Figur 16: Sett fra Nygårdshøyden, ved Realfagbyggets nordøstlige hjørne. Planområdet sett fra Nygårdshøyden, ved hjørnet av Realfagbygget (Allègaten 41), mot øst. Man skimter Tårnet på Vestre Strømgaten 2 til venstre for pilen på bildet, mens Vestre Strømgaten 5 ligger bak den gule bygningen i forkant av den røde pilen. Man vil kunne se det nye bygget fra denne vinkelen. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 17
Bygningsdetaljer Fasaden mot øst/vestre Strømkaien Fjøsangerveien Figur 17: Egill Reimers tegninger fra februar 1914, fasaden mot øst. På denne fasaden er det en rekke detaljer som ennå finnes. Blant annet er inngangsdøren i sør inntakt, tilsvarende med vinduene over denne døren. Et nytt vindu er satt inn til høyre for døren (se bilde nedenunder). De høye, slanke vinduene i fasaden mot nord har beholdt fasongen sin, men er skiftet ut med større vindusflater. Detaljene i tårnet er intakte, men tårnet er hevet og kuppelen erstattet av en moderne i glass (se bilde nedenunder). Det er få detaljer igjen av det opprinnelige eksteriøret. Figur 18: Fasade mot Vestre Strømgaten., Nytt butikkvindu og dør satt inn (godkjent av Bergen kommune i 1984), ellers er originaldetaljer stort sett intakte. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 18
Figur 19: Endringer godkjent av kommunen 1978. Arkitekt Tryti. Figur 20: Ny dør og nytt vindu godkjent av Bergen kommune i mai 1984. I 1961/1962 ble Vestre Strømkai 2 utvidet med flere etasjer (v/arkitekt Tryti). Senere fasadeendringer og bruksendringer har gitt dagens utseende: Figur 21: Fasade mot Vestre Strømgaten sett mot vest. Tårnet er forlenget, kuppelen er skjøvet lenger opp og erstattet med en i glass. Øvrige detaljer i tårnet intakte. Vindusrekken skiftet ut med hele ruter. Påbygningen er gitt et formspråk som integrerer de gamle bygningsdetaljene. Også fasadene mot Bjørns gate og Lyder Sagens gate ble endret ved påbygget i 1961/62. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 19
Fasaden mot Lyder Sagens gate Nedenunder ser en arkitekt Reimers originaltegning fra 1914. Figur 22: Fasade mot Lyder Sagens gate, arkitekt Reimers 1914. Figur 23: Fasaden mot Lyder Sagens gate, arkitekt Tryti 1979. Det ble i 1979 foretatt ominnredning, utvidelse av utkjørsel fra Lyder Sagens gate, vindusendringer og fasadeendringer i forbindelse med bruksendring. Figur 24: Fasaden mot Lyder Sagens gate i dag, mot øst. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 20
Den høye pipen for kullfyring ble revet i 1957. Den stod i et rom hvor det tidligere ble oppbevart kull. En ny og mindre skorstein for oljefyring ble oppført. Fasaden mot Lars Hillesgate Figur 25: Fasaden mot Lars Hilles gate, arkitekt Tryti 1963. Figur 26: Fasaden mot Lars Hilles gate, sett mot sør Figur 27: Fasaden mot Lars Hilles gate, sett mot øst P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 21
Fasaden mot Bjørns gate Figur 28: Fasade mot øst, Egill Reimers 1914. En ser her at senere ombygninger og påbygninger har endret det meste på denne siden av bygget. Figur 29: Fasaden mot Bjørns gate, arkitekt Tryti 1953 P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 22
Figur 30: Fasaden mot Bjørns gate, arkitekt Tryti 1953 Figur 31: Fasaden mot Bjørns gate, arkitekt Tryti 1963 P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 23
Figur 32: Fasaden mot Bjørns gate, sett mot vest. Figur 33: Fasaden mot Bjørns gate, sett mot nord. Figur 34: Fasaden mot Bjørns gate, sett mot nordøst Det er lite igjen å se av opprinnelige bygningsdetaljer. Diverse endringer, ombygginger og skifte av materialtyper under vedlikehold og bygningsarbeider, har endret utseendet mye. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 24
Bygninger som antas å være viktige for bygningsmiljøet i gateløpene i nærområdet til det planlagte nybygget Det er her skjønnsmessig plukket ut 6 bygninger i Lars Hilles gate som antas å ha betydning for nærmiljøet for det planlagte nybygget. Bygningene langs Strømgaten, slik de fremstår i dag, antas å ha mindre betydning for bygningsmiljøet i forhold til det planlagte nybygget. Dette grunnet ombygginger, slik at de ikke lenger fremstår som originale bygg, men også på grunn av Bystasjonens visuelle og fysisk dominerende stilling i dette gateløpet. Strømgaten/Fjøsangerveien Figur 35: Strømgaten sett fra Bystasjonen, mot nord Lars Hilles gate Figur 36: Lars Hilles gate mot sør. Ørnen med Åsegården vis a vis i enden. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 25
Figur 37: Lars Hilles gate mot nord. 1. Åsegården, Lars Hilles gate 20, som ligger like over gaten for hvor det planlagte nybygget skal settes opp. Oppført i 1938 v/arkitekt Tryti. Etter oppføring av bygget, har det vært foretatt en rekke ombygginer som følge av ulike virksomheter og leietakere i bygget. Bygget var tegnet med 2-3 etasjer, og er siden påbygd til 6-7 etasjer, i samme form og stil. Figur 38: Åsegården sett mot sørvest. Figur 39: Lars Hilles gate 20, Åsegården, Arkitekt Tryti. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 26
2. Lyder Sagens gate 5, 7, Lars Hilles gate 13 Figur 40 a og b: Lars Hilles gate 13, Lyder Sagens gate 5 og 7 Tidstypiske hus som har vært gjennom små endringer etter at de ble bygget. Fremstår som gode eksempler på den dominerende bebyggelsen på Nygård da Ørnen fabrikker ble bygget. Har hovedsakelig vært bolighus, med en del næringsvirksomhet i kjeller/1.etasje i mellomkrigstiden. 3. Lars Hilles gate 14/16 Oppført 1910-16 v/arkitekt Schach-Bull. har blant annet huset Skandinavisk Gardinfabrikk, glassbedrift, diverse kontorer og kunsthåndverksvirksomhet. Deler av huset er i dag benyttet av den vernede bedriften Fretex, som overtok lokalene i 1981. Bygget har historiefortellende kvaliteter i fasaden, og vitner om områdets industrielle historie. Figur 41: Lars Hilles gate 14/16. Originalt malt skilt på veggen. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 27
Lyder Sagens gate Figur 42: Lyder Sagens gate Bygningene langs denne delen av Lyder Sagens gate, slik de fremstår i dag, antas å ha mindre betydning for bygningsmiljøet i forhold til det planlagte nybygget. Byggene beskrevet over under punkt 2, Lyder Sagens gate 5, 7 og Lars Hilles gate 13, antas derimot å ha gode historiefortellende kvaliteter som typiske bolighus for området Nygård i perioden 1900-1930årene. 5.1.3. Prospekt fremtidig situasjon Fremtidig situasjon I forbindelse med oppføring av nybygget Ørnen, vil deler av den gamle bygningsmassen bli revet for å gi plass til det nye. Nedenunder vises en oversikt over hvilke deler som ønskes revet, og hvilke som bli stående igjen av dagens bygninger i området. Det nye bygget ønskes oppført i 12 etasjer, med formål bolig, forretning og kontor. Nybygget vil inneholde forretning og kontor i de nederste to etasjene, og boliger i de øverste ti. Det er planlagt 107 nye boliger i bygget. Uteareal er tenkt ivaretatt ved felles takterrasse og i overbygd gårdsrom på plan 3. Figur 43: Det planlagte bygget og dagens situasjon P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 28
Oversikt over hvilke deler som ønskes revet for å oppføre nybygget Beholdes Rives Rives Rives Rives Figur 44: Planområdet sett mot nordvest Beholdes Rives Rives Figur 45: Planområdet sett mot øst P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 29
Fremtidig situasjon Figur 46: Tverrsnitt av nybygget sett mot øst fra Lars Hilles gate Foreslått nybygg Figur 47: Snitt fra nord til sør, sett fra Fjøsangerveien. Snittet viser byggehøyder i området, foreslått nybygg er inntegnet. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 30
Figur 48: Bakgården i nybygget Figur 49: Takterrasse på nybygget Figur 50: Nybygget sett fra Bystasjonen/Fjøsangerveien mot nordvest. Til høyre dagens situasjon. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 31
Figur 51: Planlagt nybygg sett fra Lars Hilles gate (Illustrasjonen viser nordre del av bygget i 7 etasjer, mens reguleringsplanen åpner for 8 etasjer). Figur 52: Fotomontasje som viser planlagt bygg sett fra Festplassen mot sør. Figur 53: Dagens situasjon, sett fra Festplassen mot sør 10.04.06. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 32
Planområdet Figur 54: Fotomontasje av planområdet sett fra luften. Montasjen viser hvordan Ørnenkvartalet føyer seg inn i eksisterende høyhusakse. Entras omsøkte bygg på Nonneseter er vist på montasjen. 6. Sluttkommentarer De mange ombyggingene av bygningene på planområdet gjør at deres autentisitet i årenes løp er sterkt redusert. Det eksisterer nå få opprinnelige bygningsdetaljer. En viktig detalj, som også påpekes av Byantikvaren, er inngangspartiet fra Vestre Strømkai. Dette er en av de få opprinnelige bygningsdetaljene fra 1914/16. Døren i tre med innfelt vindu har en rik jugendornamentikk. Inngangspartiet er ellers markert med mørke pilastre i mørkmalt tegl på hver side av døren, steinen fortsetter rundt og over døren hvor den avtrappes mot et mindre vindu i øvre kant. Byantikvaren uttaler i brev av 12.november 2004 at... vil på dette grunnlag ikke motsette seg riving, dersom inngangsdør med karm og eventuelle andre bevaringsverdige bygningsdeler demonteres og tas vare på. Tiltakshaver bes ta kontakt med Gamle Bergen Museum ved bygningsvernkonsulent Gunn Nordal, som kan ta imot døren og dørkarmen. Dette er lagt inn i reguleringsplanens bestemmelser. Nybygg Det planlagte nybygget vil neppe representere noen negativ arkitektur for området, i den forstand at det vil redusere opplevelsesverdien av bestående hus og miljø i området. En vil anta at nybygget vil kunne styrke det urbane preget de mange høyhusene og moderne fasadene denne delen av Nygård har. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 33
Et høyhus her vil samtidig til en viss grad kunne skjerme mot trafikken på Fjøsangerveien. Bygget vil kunne fremstå som et kompletterende element i høyhusaksen i Lars Hillesgate. Denne virkningen kan også sees i sammenheng med Entras planlagte bygg øst for bystasjonen ved fylkeshuset der. Entras bygg er også planlagt å skulle reise seg i høyden.. De endringer som nybygget i Vestre Strømkaien vil tilføre området vil dermed kunne være kompletterende by - elementer i denne delen av Bergen. 7. Oversiktskart bilder Kartene viser hvor fotografiene i rapporten er tatt og i hvilken retning. Unntatt er historiske bilder og flybilder. Pilene viser retningen fotoet er tatt, nummeret referer til figur/billednummer i rapporten. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 34
16 Figur 15, fra Realfagsbygget/Allègaten 41 51, 52 Figur 51 og 52, fra Lille Lungegårdsvann. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 35
8. Mål på bygningene som ønskes revet 16,5 m 36,50 m 9,7 m 22,93 m Figur 55: Høyder og bredder øst/sør-siden 14,25 m 34,87 m 11,2 m Figur 56: Høyder og bredder nord/vest-siden P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 36
11,2 m 16,87 m 20,7 m 30,45 m 22,93 m 14,03 m 16,5 m 11,6m 34,87 m 9,7 m 14,25 m 16,5 m 8,85 m 36,5 m Figur 57: Grunnriss med høyder og lengder på byggene som ønskes revet markert P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 37
9. Kilder Innkomne merknader vedrørende området fra Bergen kommune, Miljø og byutvikling, Byantikvaren, i brev av 20.12.05. Hordaland Fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelingen, i brev av 10.03.06. Bergen kommune, arkiv byggesak Bergen bys historie, bnd.1-4 Kulturminnedatabasen Askeladden, http://159.162.103.56/login/index.jsp?loggedout=1 Veidekke entreprenør AS: Dokumentasjon over byggmasse som er omsøkt revet, rapport av Erlend Bygnes av 22.10.2004. Vedlegg Merknader fra Byantikvaren i Bergen og Fylkeskommunens Kultur- og idrettsavdeling. 1. Bergen kommune, Miljø og byutvikling, Byantikvaren, i brev av 15.03.06. Nyere tids kulturminner Byantikvaren har tidligere uttalt seg til verneverdiene i kvartalet i forbindelse med den tidligere byggesaken i brev av 12.november 2004. Her framkommer det at Vestre Strømkaien 5 er tegnet av Egill Reimers, men at store deler av bygget er blitt endret under ombygginger utført av arkitekt Tryti i 1935, 1946 og 1957. Byantikvaren fant i 2004 at ombyggingene hadde vært av en slik karakter at lite var igjen av opprinnelige detaljer og at Byantikvaren på det grunnlaget ikke vilel motsi seg riving. Den delen av bygningskomplekset det ble søkt om riving for fremstår som en godt tilpasset utvidelse sannsynligvis foretatt i 1957. Ved ny gjennomgang av tilgjengelig kildemateriale, historiske kart og en totalvurdering av området finner Byantikvaren at det er nødvendig med en samlet grundig antikvarisk dokumentasjon både av de bygningene i kvartalet som utgjør planområdet, men også av omkringliggende bygningsstrukturer som vil bli visuelt berørt av et nybygg. Byantikvaren viser i denne sammenheng til regionale retningslinjer for forvaltning av kulturminner og kulturmiljø i Hordaland, Fylkesdelplan for kulturminner, der det blir satt krav om dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø på et tidlig stadium i all arealplanlegging. Dokumentasjonen bør inneholde historiske fasadetegninger, oppmåling og foto av dagens fasader, bygningshistorie, kartinntegninger og perspektiver som viser nybygg i forhold til omkringliggende historisk bygningsmiljø, både langs Vestre Strømkaien, men først og fremst bygningsmiljøet langs denne delen av Lars Hillesgate, og med Nedre Nygård som bakteppe. Byantikvaren vurderer bygningsmiljøet der planområdet befinner seg som et sårbart kulturmiljø til tross for store og ulike bygningsstrukturer. Det er derfor viktig at et eventuelt nybygg først og fremst tilpasses det umiddelbare nærmiljøet både i høyde, volum, materiale og arkitektonisk uttrykk. Automatisk fredete kulturminner Byantikvaren har ikke kjennskap til registrerte automatiske fredete kulturminner innenfor planområdet. Byantikvaren vurderer det slik at tiltaket ikke komme ri konflikt med automatisk fredete kulturminner. Byantikvaren minner likevel om meldeplikten etter Lov om Kulturminner 8, 2.ledd. eventuelle funn av automatisk fredete kulturminner som blir gjort under gjennomføring av planen må straks medles til Byantikvaren, og alt arbeid stanses til rette forvaltningsmyndighet har vurdert funnet. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 38
2. Hordaland Fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelingen, i brev av 10.03.06 Idet videre planarbeidet må kulturminneinteresser knyttet til den eksisterende bygningen og til bygningsstruktur/byform greis ut og vurderes. Planformålet er ikke i tråd med de anbefalingene som blir gitt i retningslinjene for byggehøyder sentralt i Bergen som var ute til høring i 2005. Generelt er Hordaland fylkeskommune kritisk til planlegging i strid med overordnet plan. Når det gjelder regionale interesser som kan ha virkning på planleggingen, ber er Hordaland fylkeskommune om at forslagsstilleren nøye vurderer regional arealpolitikk slik denne går frem av fylkesplanen og fylkesplaner og er formidlet på fylkeskommunens Internettsider under Kommunesamarbeid/arealpolitikk. Dersom det er konflikt mellom gjeldende arealpolitikk og innholdet i planen, er utbyggeren velkommen til nærmere samarbeid med fylkeskommunen på eget initiativ. Hordaland fylkeskommune gjør oppmerksom på at de i forbindelse med høring av et planforslag vil legge vekt på arealpolitikken og de fylkespolitiske retningslinjene og de kan eventuelt fremme motsagn på grunnlag av disse. P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 39
Figurliste Figur 1: Plassering og avgrensning av planområdet 7 Figur 2: Utsnitt fra Kommunedelplan Sentrum, plankart 4. 8 Figur 3: P. Handeberg 1864 10 Figur 4: Knud Knudsen: Mot Nygård. 11 Figur 5: Oversiktsbilde ca 1914 (K. Knudsen). 12 Figur 6: Flybilde 1936 12 Figur 7: Flybilde 1936 13 Figur 8: Sett mot nordvest 14 Figur 9: Sett mot vest 14 Figur 10: Sett mot sør 14 Figur 11: Sett mot øst 15 Figur 12: Sett mot nord 15 Figur 13: Sett mot nordøst 15 Figur 14: Sett mot nord fra Lars Hilles gate 16 Figur 15: Sett mot vest nordvest 16 Figur 16: Sett fra Nygårdshøyden, ved Realfagbyggets nordøstlige hjørne. 17 Figur 17: Egill Reimers tegninger fra februar 1914, fasaden mot øst. 18 Figur 18: Fasade mot Vestre Strømgaten., 18 Figur 19: Endringer godkjent av kommunen 1978. Arkitekt Tryti. 19 Figur 20: Ny dør og nytt vindu godkjent av Bergen kommune i mai 1984. 19 Figur 21: Fasade mot Vestre Strømgaten sett mot vest. 19 Figur 22: Fasade mot Lyder Sagens gate, arkitekt Reimers 1914. 20 Figur 23: Fasaden mot Lyder Sagens gate, arkitekt Tryti 1979. 20 Figur 24: Fasaden mot Lyder Sagens gate i dag, mot øst. 20 Figur 25: Fasaden mot Lars Hilles gate, arkitekt Tryti 1963. 21 Figur 26: Fasaden mot Lars Hilles gate, sett mot sør 21 Figur 27: Fasaden mot Lars Hilles gate, sett mot øst 21 Figur 28: Fasade mot øst, Egill Reimers 1914. 22 Figur 29: Fasaden mot Bjørns gate, arkitekt Tryti 1953 22 Figur 30: Fasaden mot Bjørns gate, arkitekt Tryti 1953 23 Figur 31: Fasaden mot Bjørns gate, arkitekt Tryti 1963 23 Figur 32: Fasaden mot Bjørns gate, sett mot vest. 24 Figur 33: Fasaden mot Bjørns gate, sett mot nord. 24 Figur 34: Fasaden mot Bjørns gate, sett mot nordøst 24 Figur 35: Strømgaten sett fra Bystasjonen, mot nord 25 Figur 36: Lars Hilles gate mot sør. Ørnen med Åsegården vis a vis i enden. 25 Figur 37: Lars Hilles gate mot nord. 26 Figur 38: Åsegården sett mot sørvest. 26 Figur 39: Lars Hilles gate 20, Åsegården, Arkitekt Tryti. 26 Figur 40 a og b: Lars Hilles gate 13, Lyder Sagens gate 5 og 7 27 Figur 41: Lars Hilles gate 14/16. Originalt malt skilt på veggen. 27 Figur 42: Lyder Sagens gate 28 Figur 43: Det planlagte bygget og dagens situasjon 28 Figur 44: Planområdet sett mot nordvest 29 Figur 45: Planområdet sett mot øst 29 Figur 46: Tverrsnitt av nybygget sett mot øst fra Lars Hilles gate 30 Figur 47: Snitt fra nord til sør, sett fra Fjøsangerveien. 30 Figur 48: Bakgården i nybygget 31 Figur 49: Takterrasse på nybygget 31 Figur 50: Nybygget sett fra Bystasjonen/Fjøsangerveien mot nordvest. Til høyre dagens situasjon. 31 Figur 51: Planlagt nybygg sett fra Lars Hilles gate 32 Figur 52: Fotomontasje som viser planlagt bygg sett fra Festplassen mot sør. 32 Figur 53: Dagens situasjon, sett fra Festplassen mot sør 10.04.06. 32 Figur 54: Fotomontasje av planområdet sett fra luften. 33 Figur 55: Høyder og bredder øst/sør-siden 36 Figur 56: Høyder og bredder nord/vest-siden 36 Figur 57: Grunnriss med høyder og lengder på byggene som ønskes revet markert 37 P06001/Kulturminnedokumentasjon for Ørnen, gnr. 164 bnr. 1275, 1428 m.fl. 40
Ørnenkvartalet Vedlegg 11: Kulturminnegrunnlag for gnr 164, bnr 1275, 1428 m.fl. Utarbeidet av: Opus Bergen AS Strandgaten 59 5004 Bergen tlf: 55 21 41 50 faks: 55 21 41 60 www.opus-bergen.no Oppdragsansvarlig: Geir Håland Medarbeidere: Heidi Havelin Arvid Hauge Sist oppdatert i september 2006