Studiehåndbok

Like dokumenter
Studiehåndbok

Studiehåndbok

ET SAMARBEID MELLOM I TRYGGE HENDER OG DEN NORSKE LEGEFORENING Forbedringsutdanning for leger. (utdanningen søkes meritterende)

Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet

Forventningsavklaring. Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier

Læringsnettverk Ledelse, Østfold Ida Waal Rømuld

Tavlemøter en god måte å integrere forbedringsarbeid i daglig drift

Kompendium for læringsnettverk. Tidlig oppdagelse av forverret tilstand

Introduksjon til forbedringsmetodikk

Læringsnettverk legemiddelgjennomgang

Tid Programpost Innleder Registrering og oppheng av Extranet- hjelp tilgjengelig

Kompendium for læringsnettverk. Forebygging og behandling av underernæring

Kompendium for læringsnettverk. Trygg utskrivning med pasienten som likeverdig part

Velkommen til læringsnettverk Ledelse i pasient- og brukersikkerhet Østfold 2017

Kompendium for læringsnettverk. Legemiddelgjennomgang i kommunale boliger

Velkommen til læringsnettverk Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Om forbedringsarbeid på egen arbeidsplass. Ved Vibeke Bostrøm

Regionalt kompetansehevingsprogram i forbetringskunnskap

Pasientsikkerhet må forankres i ledelsen for å lykkes. Anne-Grete Skjellanger Avdelingsdirektør og sekretariatsleder, pasientsikkerhetsprogrammet

Læringsnettverk. Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Stavanger. Styresak 20. september 2017

HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes

Til deg som skal arrangere læringsnettverk

Mal for læringsnettverk. Ledelse av pasient- og brukersikkerhet

Erfaringer med trykksårsforebyggende arbeid i Pasientsikkerhetsprogrammet

Velkommen til ledersamling læringsnettverk Legemiddelgjennomgang i Boliger

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste

Introduksjon til målinger og Extranet Julia Szabo, rådgiver i pasientsikkerhetsprogrammet

MÅL OG MÅLINGER AGENDA. Hvorfor måle? Hva skal måles? Hvordan måle? Læringsnettverk i pasient- og brukersikkerhet

Forbedringsarbeid i praksis

Veien til en pasient- og brukersikker kommune

Hvorfor er det viktig å måle?

Pasientsikkerhetsprogrammet. Sekretariatsleder Anne-Grete Skjellanger

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT

EU-prosjekt for trygg kirurgi [Navnet på ditt forbedringsprosjekt]

Hva handler pasientsikkerhet om og hvorfor må den bedres?

Læringsnettverk som metode i kontinuerlig forbedring Erfaringer fra arbeidet med pasientforløp hjem til hjem

«Snakk om forbedring!»

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring

Forbedringsarbeid og ernæring

Hva har vi oppnådd i dette læringsnettverket?

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Erfaringer fra Nittedal kommune Tidlig oppdagelse av forverret tilstand

Velkommen til ledersamling 2

Hvordan styrke kvalitetsforbedringens og. utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo

Forbedringsprosjektet på Ahus

Pasientsikker kommune. v/ Harald Næss stabsleder helse og omsorg Tønsberg kommune

Hvordan planlegge og gjennomføre et læringsnettverk?

Kompetansehevingsprogram Forbedringskunnskap 2017

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet

Wenche Charlo?e Hansen

Erfaringsutveksling og faglig påfyll Gruppearbeid 1 på tvers av teamene

Hvordan planlegge og gjennomføre et læringsnettverk?

Velkommen til samling 3

Forskrift ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Pasientsikkerhetskonferansen 2018

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTER OG BOLIGER. HVA HAR VI OPPNÅDD?

Presentasjon av innsatsområdet Ledelse av pasientsikkerhet. Hege Huseklepp, Prosjektleder for læringsnettverket

Velkommen til læringsnettverk. Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling

Hvorfor Læringsnettverk?

Erfaringsutveksling og faglig påfyll Gruppearbeid 1 på tvers av teamene

Ledelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren

Gode pasientforløp. Hvordan bruke målinger som styringsverktøy? Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på?

Velkommen til. Læringsnettverk for tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost

Agenda fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet

Ledelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren

Forbedringsarbeid i praksis Kari Annette Os Seniorrådgiver

Hvordan sikre vedvarende forbedring og spredning av pasientsikkerhetsarbeidet? Ved Vibeke Bostrøm

Vedvarende forbedringer og spredning

Systematisk arbeid med pasientsikkerhetskultur. Anbefalinger

Tall og fakta fra varselordningen

Styresak Stopp sepsis i akuttmottakene

HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES MED MÅLINGER? Side 2

Pasientsikkerheit. Kva har Tønsberg kommune gjort og kva kan andre kommunar lære? Pilotprosjekt

Hvordan måle forbedringsarbeid

Prosjektstatus april 2016

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet

Forbedringskunnskap som et eget fagfelt: The science of improvement

Fag- o g i n s p i r a s j o n s d a g f o r l e d e r e L i l l e h a m m e r

Implementering Fra forbedring til effekt

HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE

Teorier, tips og verktøy for forbedringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten

Agenda styringsgruppemøte i pasientsikkerhetsprogrammet

Studieplan 2016/2017

Agenda styringsgruppemøte i pasientsikkerhetsprogrammet

Fra prosjekt til implementering hvordan lykkes?

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

IMPLEMENTERING OG VEDVARENDE KVALITETSFORBEDRING

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset

VEDLEGG Vedlegg 1: Mal for gjennomføring og rapport om samvalg Vedlegg 2: Prosjektoppgave Kunnskap og forbedring

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.

Forbedringsprosjekter etter gjennombruddsmetoden

Læringsnettverk i Hordaland Forebygging av fall og trykksår

Pasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk. 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Læringsnettverk Fall, Haugesund 25/ v/ Mette Fredheim Teamsammensetning

Medisinsk simulering

Vedvarende forbedringer og spredning

Transkript:

Studiehåndbok 2017-2018 PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I TRYGGE HENDER 24-7 Forbedringsutdanning for leger

Innholdsfortegnelse Læringsmål Side 4 Utdanningens oppbygging Side 5 Tema og pensum til samlingene Side 7 og veiledning Side 8 Forutsetninger for å lykkes Side 9 Nøkkelpersoner som må involveres i forbedringsarbeidet Side 10 Vedlegg Deltakerliste Side 12 Informasjon om IHI Open School Side 13 Informasjon til webinar Side 14 2

Velkommen! Å implementere ny beste praksis eller å forbedre forhold knyttet til pasientsikkerhet tar tid. Flere studier viser at det kan gå 8-17 år før ny forskning er publisert til ny kunnskap er implementert. Andre studier viser at kun 30 % av de endringer som innføres gir den effekt man ønsket - ofte vet man ikke engang om de endringene som er innført faktisk fører til forbedringer. Forbedringsutdanning for leger gir nødvendige ferdigheter og erfaring med å iverksette og lede arbeid som fører til forbedringer i norsk helse- og omsorgstjeneste. Jeg er glad for at vi nå starter et nytt kull av Forbedringsutdanning for leger, og at det var rift om plassene. Det viser at kompetansen er nødvendig og etterspurt i dagens helse- og omsorgtjenester. Lykke til med forbedringsarbeidet. Beste hilsener Anne-Grete Skjellanger Sekretariatsleder, pasientsikkerhetsprogrammet 3

Læringsmål for utdanningen Målene for utdanningen er at deltakerne etter opplæringen vet hvordan de skal lede forbedringsarbeid og involvere kollegaer sette konkrete tallfestede og tidfestede mål for forbedringsarbeid bruke spesifikke metoder for å teste ut nye arbeidsrutiner bruke målinger og verktøy for å vurdere om en endring er en forbedring sikre at forbedringene vedvarer Eget forbedringsarbeid er en sentral del av utdanningen Utdannelsen er praktisk orientert. Alle som deltar må derfor parallelt med utdanningen, lede eller arbeide med et klinisk forbedringsarbeid som har som formål å forbedre tjenestene for brukere, pasienter og pårørende. 4

Utdanningens oppbygning Utdanningen er bygget opp på en måte som skal sikre maksimal læring. Undervisning og veiledning er relatert til den fasen deltakernes forbedringsarbeid er inne i. At deltakerne jobber med det kliniske forbedringsarbeidet før, under og mellom samlingene er derfor svært viktig. Hver deltaker vil sparre med andre deltakere underveis og motta skriftlig veiledning. Varighet og form Syv dagers undervisning fordelt på tre seminarer Fem webinarer Undervisningsformen varierer mellom foredrag, case-basert undervisning, praktiske øvelser, anvendelse av statistisk prosesskontroll, kommunikasjonsøvelser og deltakerpresentasjoner Underviserne vil være nordiske og internasjonale eksperter med erfaring fra forbedringsarbeid Fem til ni timers arbeid med eget forbedringsarbeid pr uke mellom samlingene Det er et krav om 85 % deltagelse for å oppnå kursbevis. 5

Oversikt over samlinger, webinarer og veiledning 30.8-1.9 Samling 1 17.-18.10 Samling 2 18.19.1 Samling 3 mai aug sept okt nov des jan feb 15.5 26.9 27.11 12.2 Webinar 1 Webinar 2 Webinar 3 Webinar 4 23.8 19.9 20.11 8.1 18/19.1 1 2 3 4 5 Siste statusrapport leveres ikke inn, men presenteres på samling = diskusjon av status med sparringspartnere = skriftlig tilbakemelding på statusrapport fra veileder 6

Samlingene og pensum er tilpasset progresjonen og utfordringer i forbedringsarbeidet TEMA FOR SAMLINGEN PENSUM SOM SKAL LESES FØR SAMLINGEN Samling 1 Forbedringskunnskap Forbedringsmodellen Indikatorutvikling og datainnsamling Ledelse av forbedringsarbeid IHI Open School 1 QI 101: Introduction to Health Care Improvement QI 102: How to Improve with the Model for Improvement Samling 2 Småskalatesting (PDSA) Håndtering av endringsreaksjoner Fasilitering/møteledelse Indikatorutvikling, datainnsamling og analyse Kompendium i kvalitetsutvikling 2 Kapittel 1, 2 og 3 IHI Open School QI 103: Testing and Measuring Changes with PDSA Cycles QI 104: Interpreting Data The Improvement Guide 2 Kapittel 6 og 7 Samling 3 Fra testing til implementering Tavlemøter Kontinuerlig forbedring Bruk av den nye kompetansen The Improvement Guide Kapittel 8 og 9 IHI Open School QI 105: Leading Quality Improvement 1 Se hvordan du kan logge inn på IHI Open School på side 13. SKIL tilbyr et e-læringskurs for fastleger som kan tilsvare de utvalgte moduler 2 Pensumbøker deles ut på første samling 7

Det stilles krav til fremdrift i forbedringsarbeidet og statusrapportene brukes aktivt i veiledningen 1 2 3 4 Navn og roller på alle i forbedringsteamet Beskrivelse av utfordringen/problemet Revidert mål (hvor mye, for hvem, innen når?) Reviderte tiltak (hvilke endringer må innføres for å nå målet?) Driverdiagram Flytskjema Utkast til måleplan Læring og erfaring med testing Eventuelle justeringer i statusrapport 1 (kun dersom endring) Data presentert i en eller flere tidsserier Læring og erfaringer med testing Eventuelle justeringer i statusrapport 1 og 2 (kun dersom endring) Data i flere tidsserier der analyse ved hjelp av SPV er foretatt, forventning om nivåskifte Læring og erfaringer med testing Eventuelle justeringer i statusrapport 1-3 (kun dersom endring) VEILEDNING Alle deltakerne får veiledning knyttet til eget forbedringsarbeid gjennom utdannelsen. Veiledningen skjer muntlig i forbindelse med samling, i dialog med utvalgte sparringspartner fra utdanningen, og gjennom skriftlig tilbakemelding i etterkant av hver statusrapport. Deltakerne er selv ansvarlig for å avtale dialog med sine sparringspartnere. en skal sendes til egen leder, sparringspartner og post@pasientsikkerhetsprogrammet.no merket «FUL02 statusrapport» Deltakerne kan forvente å få skriftlig tilbakemelding på sin statusrapport innen 5 dager 5 Data i flere tidsserier, signifikante forbedringer bør være oppnådd Presentasjon av utfordringer og suksesskriterier Hvordan skal kompetansen din brukes i andre prosjekter Eventuelle justeringer i statusrapport 1-4 (kun dersom endring) 8

Valg av forbedringsområde og forutsetninger for å lykkes Forbedringsarbeidet som deltakerne gjennomfører under utdanningen er viktig for læringsutbyttet. Egnet forbedringsarbeid bør fylle følgende kriterier: har mål om å forbedre klinisk praksis og pasientopplevelse har mål som er i tråd med virksomhetens mål og strategi har etablert et tverrfaglig forbedringsteam med tydelige roller og ansvar som møtes hyppig kan gjennomføres innenfor utdannelses tidsramme (6 måneder) har resultatindikatorer som er direkte relatert til forbedringsarbeidets mål har ledere som etterspør fremdrift og resultater har etablert arenaer for refleksjon og læring av dataene som samles inn Eksempler på temaer som egner seg: Innføring av en ny metode eller ny rutine som skal forbedre pasientbehandlingen eller pasientopplevelsen > for eksempel innføring av sjekkliste for trygg kirurgi, NEWS eller teach-back Forbedring av en eksisterende prosess som i dag ikke fungerer optimalt > for eksempel redusere tid fra door-to-needle eller øke bruken av sjekkliste for forebygging av overdose Eksempler på temaer som ikke egner seg: Utvikling og implementering av undervisning- og kompetanseutviklingsprogrammer Utvikling av et målesystem for kvalitet og pasientsikkerhet Utvikling av et kvalitetsprogram Prosjekter som omhandler akkreditering eller annen monitorering av kvalitet 9

Involvering av personer som er viktige for forbedringsarbeidet* * Ikke alltid relevant for fastleger Din nærmeste leder Du skal ha avklart med nærmeste leder at hun/han er innstilt på å legge forholdene til rette for forberedelser og deltakelse på samling, samt tid til å gjennomføre forbedringsarbeidet mellom samlingene (fem til ni timer i uken). Deltaker Leder som eier prosessen som skal forbedres Du skal sikre at leder som er ansvarlig for kvaliteten på prosessen som skal endres har godkjent målsettingen. Han/hun skal involveres slik at utfordringer underveis blir håndtert effektivt, og øvrige ansatte blir involvert hensiktsmessig Nærmeste leder og leder som eier prosessen som skal forbedres kan være samme person. Forbedringsteamet Du bør sammen med leder etablere et tverrfaglig team med medarbeidere som er involvert i den prosessen som skal forbedres. Også pasienter/brukere og pårørende bør vurderes. Du skal ta ansvar for at det lages spilleregler for teamet, fordeles roller og ansvar, og at teamet møtes regelmessig (anbefalt ukentlig eller minst hver 14. dag) forberede deg til og delta aktivt på samlingene gjennomføre samtaler med sparringspartner og levere statusrapporter samarbeide med forbedringsteamet om å skape forbedringer ha tett dialog med ledere om fremdrift ha dialog med ansatte om resultater Øvrige ansatte Du bør sammen med leder og forbedringsteamet legge en plan for hvordan de planlagte og pågående endringene skal kommuniseres til øvrige ansatte, og hvordan disse skal involveres i arbeidet med mål og forbedringsideer. Det er også viktig å finne arenaer hvor dere kan møte ansatte for refleksjon og læring av data som samles inn. 10

1 ET SAMARBEID MELLOM I TRYGGE HENDER OG DEN NORSKE LEGEFORENING Forbedringsutdanning for leger Vedlegg 1.Deltakerliste med oversikt over veileder og sparringspartnere 2.Innloggingsinformasjon til webinar og IHI Open School og

Vedlegg 1 Deltagerliste NAVN ARBEIDSSTED E-POST / TELEFONNUMMER TELEFON SPARRINGS- GRUPPE Anja Lee Uranienborghjemmet anja.lee@aleris.no 41460465 1 Anne-Line Sommerdalen Giske kommune anns@giske.kommune.no 93462221 1 Astrid Eri-Montsma Sykehuset Østfold astrideri@gmail.com 45211969 2 Bjørn S Nedrebø Stavanger Universitetssykehus nedb@sus.no 92624077 2 Cecilie Hartberg Diakonhjemmet sykehus cecilie.hartberg@diakonsyk.no 22458512 2 Conrad A. Bjørshol Stavanger Universitetssykehus conrad.bjorshol@sus.no 99733818 3 Elisabeth Myrseth Universitetssykehuset i Nord Norge Elisabeth.jensen1@unn.no 95923755 3 Kjersti Rimstad Akershus universitetssykehus Kjersti.Rimstad@ahus.no 67969875 3 Knut Erik Moen Aune Helse Nord Trøndelag knut.e.m.aune@hnt.no 74215454 4 Ingrid Andersen Lovisenberg Diakonale Sykehus Ingrid.Andersen@lds.no 4 Lena Hüttner Helse Møre og Romsdal lenahttnr@gmail.com 99538548 4 Lene Erikson Stavanger universitetssykehus lene.erikson@sus.no 97082610 5 Maria Seferowicz Lovisenberg Diakonale Sykehus maria.seferowicz@lds.no 23226434 5 Marit Halonen Christiansen Stavanger universitetssykehus marithc@me.com 90129089 5 Marit Tveito Diakonhjemmet sykehus marit.tveito@diakonsyk.no 22458500 6 Peter Christersson Stavanger medisinske senter peter.christersson@gmail.com 99394034 6 Peter Mæhre Lauritzen Oslo universitetssykehus petlau@ous-hf.no 95248249 6 Petra Becker Helse Fonna petra.becker@helse-fonna.no 53491210 7 Remi Andersen Norlandia Care, Ullerntunet remiandersen@gmail.com 41332853 7 Sigrid Risøe Akershus universitetssykehus sris@ahus.no 47337733 7 Siv Gyda Aanes Nordlandssykehuset siv.aanes@nlsh.no 90944580 8 Siw-Helene Watts Stavanger universitetssykehus obsh@sus.no 51514700 8 Stein Vidar Romsvik Lyngdal legesenter stein.vidar.romsvik@gmail.com 91380355 8 Vani Vettivel Trondheim kommune vani.vettivel@trondheim.kommune.no 45806453 8 12

Vedlegg 2 IHI Open School (e-læringsprogram) Alle deltakere på Forbedringsutdanningen får fri tilgang til Open School for Health Professionals i regi av The Institute for Healthcare Improvement (IHI). Nettskolen er på engelsk og pedagogisk lagt opp med en variasjon av tekster og små videosnutter. Hver modul består av et ulikt antall leksjoner. 1 De enkelte leksjonene tar mellom 30 og 60 minutter å gjennomføre. Leksjonene avsluttes med en spørsmålsrekke (primært multiple choice). Du må svare riktig på minst 75% av oppgavene for at få utstedt IHI basissertifikat for Open School. FREMGANGSMÅTE FOR INNLOGGING Steg 1: Logg deg inn Gå til www.ihi.org/login Trykk på «Register now» for å opprette ny bruker. Steg 2: Meld deg på IHI Open School Når du har logget inn, gå til www.ihi.org/enterpasscode. Tast inn koden «83179DC1» og trykk på «Get access». Deretter vises et pop-up vindu som bekrefter påmelding. Dersom feltet for å taste inn koden ikke vises, gå til steg 1 og forsikre deg om at du er logget inn. Steg 3: første kurs Gå til www.ihi.org/professio nalcourses. Trykk på «Online learning» for å ta din første modul. 1 Se hvilke moduler som passer til hvilke samlinger på side 7. For informasjon om SKIL sitt e-læringskurs bes deltagerne kontakte https://www.skilnet.no/ 13

Vedlegg 3 Webinar Mellom samlingene vil vi holde webinarer hvor vi presenterer teori og metoder tilpasset de utfordringer man ofte opplever på det aktuelle tidspunktet i forbedringsarbeidet. I forkant av hvert webinar vil du motta en egen epost fra ida.waal.romuld@helsedir.no med nødvendig innloggingsinformasjon. Se også dokumentet nederst til høyre for ytterligere informasjon om innlogging. Viktig informasjon om WebEx krever nedlastning som ofte må godkjennes av IT-avdelingen (i alle fall på sykehus) kan ikke åpnes i Explorer, krever Chrome, Safari eller Firefox krever bruk av et headset for å få god lyd logg deg på 15 minutter i forkant da noen alltid har litt utfordringer med lydinnstillingene Dato for det enkelte webinar 26. september kl:14-15 Gjennomgang av temaer relevant for fremdrift 27. november kl:14-15 Gjennomgang av temaer relevant for fremdrift 12. februar kl:14-15 Vedvarende forbedring og spredning 14