Norsk Gudbrandsdalen Landbruksrådgiving Medlemsskriv nr - februar 205 - Årgang 5 Innhald Økologisk prøving av byggsorter... s 2 Verdiprøving av byggsortar... s 4 Byggsortar med og utan soppsprøyting og vekstregulering... s 5 Innkalling til årsmøte... s 7 Timoteifelt med to og tre slåtter... s 8 Timoteifelt i fjellet med en og to slåtter... s 9 Våronn til rett tid... s Innkalling til årsmøte Fullgjødsel eller NPK til eng?... s 2 Sauegjødsel til eng... s 3 Hvem sprer kalk i Gudbrandsdalen... s 4 Vi har ingen å miste... s 4 Sprøyting med Roundup om våren... s 5 Tiltak ved mye løvetann i kløverrik eng... s 5 Tolking av jordanalyser... s 6 Informasjon frå NLR Gudbrandsdalen... s 7 Årsmøtet i Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen blir arrangert på Dale Gudbrands Gard i Sør-Fron torsdag 26. mars 205 kl..00. Les meir om årsmøtet på side 7. Vi ønskjer gamle og nye medlemmar velkomne til årsmøtet! Sigurd Eggen tek ut fôrprøver i forsøksfelt på Tuvstulen i Vågå 2. juli 204. Foto: J-E Mæhlum
Økologiske prøving av byggsorter 204 Feltvert: Cecilie Asp og Anders Formo, Sel Sådato: 22. mai Forgrøde: bygg Gjødsling: 3t/ blautgjødsel storfe vår 204 Høstedato: 28. august Jordart: sandig silt Jordprøver 202: ph 6,9 P-Al 8 K-Al 36 K-HNO 3 250 Moldinnhold: 2,9 Resultat fra feltet på Sel En varm periode etter såing, førte til at feltet spirte raskt og mange av rutene ble frodige. Særlig de gamle kornsortene vokste raskt i starten og konkurrerte ut alt av ugras før de ble liggende paddeflate i tidlig legde. Alle de fire gamle sortene Dønnes, Maskin, Varde og Domen ble ca 0 cm lange, og det ble en stygg legde, tabell. Det førte til at tre av de gamle sortene, Maskin, Varde og Domen, ikke ble treska. Disse sortene hører nok mer hjemme på gårder som ikke har tilgang til husdyrgjødsel. Tabell. Økologisk prøving av byggsorter, 204. Feltvert: Cecilie Asp og Anders Formo, Sel Sorter Vann v/høsting Avling kg/ Strål. cm Legde seint Relativ avling Stråkn. Akskn. Hlv. kg 000- kv g Protein Tiril 8, 437 00 79 20 65 63,6 34,5 2,3 Heder 9, 50 7 82 5 2 65 65,9 35,5 2,4 Brage 7,7 535 22 88 8 8 75 65,6 30,3,2 GN08090 9,7 494 3 70 0 65 62,5 3,5 0,8 Dønnes 9,8 396 9 08 55 5 25 66,9 3,4 2,4 Iver 22,2 442 0 70 42 2 50 69,0 39, 3,3 Helium 25,6 477 09 62 2 0 6 66, 39,2, Marigold 26,5 42 94 72 80 2 8 63,3 40,2 2,4 Fairytale 23,7 473 08 70 5 2 66,2 37,7 0,2 Maskin, Varde og Domen lå tidlig paddeflate og ble ikke treska. Kornfeltet hos Anders Formo 25. juni 204, 34 dager etter såing. Det var stor forskjell i dekningsgrad og vekst mellom de tette og kraftigste 6 radssortene og de mer åpne toradssortene på dette stadiet. Foto: J-E Mæhlum Tabell 2. Økologisk prøving av byggsorter, 204. Sammendrag for 9 felt på Østlandet Sorter Avl kg/ Vann v/høsting Relativ avl Strål. cm Legde seint Stråkn. Akskn. Hl-v. kg 000- kv g Protein Mjøldogg Grå øyefl. Byggbr.fl. Spraglefl. Tiril 6,4 385 00 57 20 4 88 64,2 36,3,0 8 0 5 0 Heder 7, 48 09 59 5 88 66, 40,6 0,7 4 6 6 Brage 6,2 456 8 6 8 3 92 66,5 35,5 0,6 8 0 4 3 GN08090 7,6 440 4 59 0 0 86 65, 36, 0,0 6 4 3 Varde 7,5 388 0 8 88 27 62 67,5 35,7,2 7 5 2 Maskin 7,4 392 02 79 85 43 70 68,2 36,9,5 4 4 Dønnes 7,5 347 90 79 55 30 60 67,7 36,8 2,0 7 0 4 2 Iver 9,3 406 05 54 42 67 69,4 44,3,3 4 0 6 4 Helium 2,7 46 08 50 2 0 64 67,2 45,7, 0 2 4 2 Marigold 2,6 48 09 54 80 69 66,7 46,4,0 3 0 6 3 Fairytale 2, 446 6 58 5 0 53 66,9 4,9 0,3 0 0 4 Domen 9,6 40 04 80 85 2 52 70,3 46,6,5 0 4 3 3 Antall felt 2 9 9 5 3 3 9 9 9 3 2 Det ble en meget god vekstsesong i 204, og avlingene i de ulike byggsortene varierte fra knapt 396 kg/ til 535 kg/. Av de godkjente seksradsortene, stod Brage best. Den ga høyest avling av de 2 sortene i forsøksfeltet. Av seksradssortene ga Tiril, Heder og Brage betydelig større avling i 204 enn 203. GN 08090, en sein seksradsort fra Graminor, ga derimot ca 00 kg mindre avling i 204. Den ga klart størst avling i feltet på Sel i 203. Vanninnholdet ved tresking var under 20 for alle seksradssortene, mens toradssortene hadde 22 til 26 vann ved tresking. Det var som ventet en del aksknekk blant 6-raderne, men lite stråknekk ved så tidlig tresking. Iver skilte seg ut blant toradssortene med både sein legde og aksnekk. Ellers var Marigold den eneste toradssorten som skilte seg ut med 80 sein legde. Helium og Fairytale ga størst avling av 2-radssortene, men de kunne ikke måle seg med de beste seksradssortene. Resultat fra ni felt på Østlandet 204 204 var et greit kornår med generelt lite sjukdom i de økologiske kornfeltene, men relativt mye aksknekk, også i toradssortene. Ikke uventet topper Brage lista med Fairytale og GN 08090 på de neste plassene, tabell 2. Det er grunn til å merke seg at de gamle sortene Varde, Maskin og Domen ga like stor avling som Tiril. Brage anbefales fortsatt i vårt område fordi den er relativt lang og skygger brukbart mot ugras samtidig som den er sterk mot grå øyeflekk og byggbrunflekk. Med godt vekstskifte kan Tiril og Heder også være gode alternativ, med Tiril som den aller tidligste og Heder som den mest stråstive. Toradssortene i denne serien har gitt brukbar avling i disse feltforsøka. I praksis vil ugrasproblemene øke med toradssortene fordi de er kortere, mer åpne og har lenger veksttid. Jan-Erik Mæhlum 2
Verdiprøving av byggsortar, Austlandet og Trøndelag Feltet skal vise korleis nye og gamle sortar av 2- og 6-radsbygg konkurrerer seg i mellom under så like forhold som rå. Desse felta blir ikkje sprøytt mot sopp eller vekstregulert. mot sjukdom og kvalitet på strå og aks. Når det gjeld legde, var det berre noen sortar som hadde så svakt strå at legde vart registrert. Dette var ikkje flat legde, men plantene var sterkt bøygd ned. Dette gjaldt særleg sortane Hilose og Fibar som hadde 20-50 legde. Sortane Tyra og Iver hadde sterk nedbrote plantemateriale, både strå og blad. 2-radssortane. Serleg dei nyaste 2-radssortane har hatt sterk resistens mot soppen. Ved samanlikning av avling og soppangrep på Sel, ser ein tydeleg at sterkt soppangrep reduserer avlinga sterkt. Grovt sett er det dei same sortane som har gjort det best i samandraget og på Sel, og tendensen er at det er nye sortar som gjer det best. Dette viser kor viktig arbeidet med kornforedling og oppformeiring av nye sortar er for å kunne auke kornproduksjonen i Noreg. Dette forsøket viser at det er viktig å prøve ut nye sortar på den enkelte gard, ikkje minst for å ha ein byggsort som passer vekstforholda og som har att mye soppresistens. På Sel er det Helium som har gjort det best av alle byggsortane som er på marknaden til nå. For dei som vil prøve nytt sortsmateriale, bør det vere interessant å så Fairytale (2 dagar) eller Marigold (0 dagar) på eit areal. Helium har veksttid på 2 dagar. For dyrkarar som har kort veksttid pga. vårbrakking med glyfosat eller at arealet ligg i vekstsone med kort tid til mogning, er det rett å nytte 6-radssortar som Tiril (02 dagar), Heder (03 dagar) eller Brage (04 dagar). På Sel er det Heder som har gjort det best, medan i samandraget er Brage på topp. Eivind Bergseth Feltet er delt i ein del med 6-rads bygg og ein del 2-rads bygg. Det er sett saman av eldre og nye sortar for å måle dei mot kvarandre både i avling, resistens Tabell. Avling og dekningsprosent byggbrunflekk på byggfelt Sel og samandrag avling for 5 felt på austlandet i 204. Sort Kg korn pr. Sel REL Avling Sel Deknings- byggbrunflekk Sel Resultat Det går fram av tabell at er mykje sterkare angrep av byggbrunflekk i 6-rads-sortane enn i dei fleste Samandrag Kg korn 5 felt Samandrag REL avling 6-rader Tiril 350 00 85 56 00 Heder 407 6 25 56 09 Edel 350 00 65 560 09 Brage 385 0 40 578 2 GN 08090 428 22 20 624 2 GN 09069 359 03 25 57 GN 09044 423 2 30 608 8 GN 002 409 7 30 596 6 GN 0060 44 26 25 628 22 GN 002 463 33 5 603 7 2-rader Tyra 339 97 80 547 06 Iver 398 4 80 562 09 Helium 557 59 22 627 22 Marigold 497 42 5 63 22 Fairytale 527 5 5 622 2 SE 208/08 492 4 5 600 6 SW 2825-06 567 67 8 656 27 Bor 0583 530 5 5 643 25 Thermus 58 66 5 679 32 SWÅ 09077 56 60 5 637 23 KWS 0/24 582 66 8 664 29 GN 03386 306 87 80 433 84 Rattan 352 0 8 433 84 LW 07DH055-6 56 60 8 654 27 LN 0920 563 6 5 656 27 Melius 52 46 5 670 30 Hilose 427 22 5 52 0 Fibar 92 55 28 260 50 Forsøksvert: Anette Svastuen og Bård Hagen Stad: Selsvollene H.o.h.: 300 m Gjødsling: 45 kg 22-3-0/ +,5 m 3 storfegjødsel/ Forgrøde: Bygg Sådato: 22. mai 204 Haustedato: 28. august 204 Feltnamn: NAPE0344-008 Prøving av byggsortar med og utan soppsprøyting og vekstregulering Feltet skal vise effekt av soppbehandling og vekstregulering på eit utval byggsortar. I forsøka vil ein finne utslag av handsaminga på avling og angrep av soppsjukdomar og kvalitet på strå i form av aksknekk og legde. Forsøksvert: Anette Svastuen og Bård Hagen Stad: Selsvollene Gjødsling: 45 kg 22-3-0/ +,5 m 3 storfegjødsel / H.o.h.: 300 m Bilder frå feltet på Sel, 204. Foto: E. Bergseth. Forgrøde: Bygg Sådato: 22. mai 204 Haustedato: 28. august 204 Plantevern: 50 ml Delaro +40 ml Cerone pr. på behandla ruter Feltnamn: NAPE344-006 Feltet utvikla seg fint og det var lite sjukdomspress frå sopp først på sommaren, men utover hausten vart det etter kvart mykje byggbrunflekk. Særleg på 6-radssortane og dei eldste 2-radssortane vart det mykje angrep. Angrepet var sterkt redusert på dei soppbehandla rutene. På dei ubehandla rutene med Tiril, vart det dessutan sterkt angrep av mjøldogg. Det er sjeldan vi ser mjøldogg på bygg hos oss. Det vart nesten ikkje sett grå augeflekk. Også 5
Tabell. Effekt av soppbehandling og vekstregulering 204. Forsøksfelt på Sel Kg korn/ når ein ser på aksknekk, var det positivt utslag for vekstregulering og soppbehandling. Feltet hadde lite legde men mest på dei ubehandla rutene. Sjå tabell. Det går vidar fram av tabell at dei relativt nye 2-radssortane Marigold, Fairytale og Salome enda har god resistens mot sopp, medan alle dei andre sortane som har vore med ei lang tid, har fått brote ned resistensen sin, jmfr. Tyra. Tilråding Når det gjeld tilråding av sortar i vekstområdet vårt, er det særleg Brage som peikar seg ut som ny og avlingsrik 6-rads sort som vil vere aktuell for dei som vil prøve seg på noe nytt. Brage har 2 dagar lengre veksttid enn Tiril (02 dagar). Det er tydeleg at 2-radssortane Iver og Tyra har fått brote ned resistensen og vil reagere negativt på sterke soppangrep. Samstundes ser ein at den nye sortane Fairytale har så sterk resistens at det ikkje vart utslag for soppbehandling. Hos oss har Helium gjort det best i forsøket og det viser seg at han gjer det godt i praktisk dyrking også. Tendensen er den same for samandraget på Austlandet. Når det gjeld veksttid, har Tyra 08 dagar, Iver og Salome 09 dagar, Marigold 0 dagar og Helium og Fairytale har 2 dagar. Når ein ser bort frå Tyra og Iver, som i dette Differanse kg/ Byggbrunflekk - dekning Tabell 2. Samanlikning av utslag for soppbehandling og vekstregulering på Sel. Sort Aksknekk Samandrag 5 felt på Austlandet Sort Behandling REL Kg korn/ REL avling avling Tiril Ingen 327 00 90 2 58 00 Heder Ingen 44 26 55 5 555 07 Edel Ingen 395 2 90 5 55 06 Brage Ingen 457 40 50 8 594 5 Tyra Ingen 32 98 80 8 52 99 Iver Ingen 363 65 0 56 00 Helium Ingen 495 5 20 0 58 2 Marigold Ingen 452 38 8 0 575 Fairytale Ingen 499 53 5 0 63 8 Salome Ingen 463 42 5 0 602 6 Tiril Vekstreg+sopp 42 29 22 5 549 06 Heder Vekstreg+sopp 445 36 8 3 609 8 Edel Vekstreg+sopp 46 27 0 2 608 7 Brage Vekstreg+sopp 486 48 8 2 632 22 Tyra Vekstreg+sopp 35 96 40 6 528 02 Iver Vekstreg+sopp 359 09 30 8 542 05 Helium Vekstreg+sopp 53 56 8 0 635 23 Marigold Vekstreg+sopp 490 50 2 0 606 7 Fairytale Vekstreg+sopp 499 53 0 0 65 9 Salome Vekstreg+sopp 490 49 5 0 636 23 Med sopp- og vekstreg. Kg korn/ Utan behandling Kg korn/ REL utslag Tiril 327 42 94 28 Heder 44 445 3 07 Edel 395 46 2 05 Brage 457 486 29 06 Tyra 32 35-6 98 Iver 363 359-4 99 Helium 495 53 8 04 Marigold 452 490 38 08 Fairytale 499 499 0 00 Salome 463 490 27 06 forsøket ikkje hadde effekt av behandling, varierer utslaget i positiv lei frå 0 til 94 kg pr.. I middel er utslaget 20-30 kg meiravling pr.. Sjå tabell 2. Eivind Bergseth Innkalling til årsmøte i Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen Dale Gudbrands Gard i Sør-Fron torsdag 26. mars 205 kl..00. Program.00 Strukturendring i Norsk Landbruksrådgiving, korleis vil det påverke oss? Innlegg til diskusjon ved styreleiar Johan Brandstad 2.00 Servering 2.30 Årsmøte Fullstendige sakspapir med årsmelding og revidert rekneskap for 204, budsjett og arbeidsplan for 205, blir lagt fram på årsmøtet. Dei som ønskjer det, kan få tilsendt sakspapir på e-post eller pr brev ved å ta kontakt på gudbrandsdalen@nlr.no eller 954 06 49. Innstilling frå valnemnda, årsmelding og arbeidsplan blir lagt ut på http://gudbrandsdalen.nlr.no under fana organisasjon og undermappe årsmøte. Her finn du også gjeldande vedtekter. Velje møteleiar, referent og to personar til å underskrive protokollen. 2 Innkalling og dagsorden. 3 Årsmelding. 4 Rekneskap. 5 Fastsette kontingent for 206. Styret ber om fullmakt til å fastsette kontingenten for 206. 6 Fastsette honorar til styret etter forslag frå valnemnda. 7 Budsjett og arbeidsplan. 8 Val a) Val av styreleiar for eitt år. b) Val av styremedlemmar for 2 år. c) Val av tre varamedlemmar til styret for eitt år. Varamedlemmane skal veljast i nummerrekkjefølgje. d) Val av revisor for eitt år. Styret foreslår dagens revisor: Tundrali Revisjon, Skjåk. e) Val av medlem i valnemnda for tre år. f) Val av ein varemedlem til valnemnda for eitt år. Framtidig organisering av Landbruksrådgivinga Ny struktur i Norsk Landbruksrådgiving skal vedtakast på årsmøtet sentralt 23-24. mars. Alt tyder på at årsmøtet i NLR vil gå inn for ein regionmodell der målet er 9-5 sjølvstendige eingingar i landet. Kravet om større regionar, kjem frå avtalepartane. Dei 8 einingane i Oppland og Hedmark har hatt eitt felles styreleiar/dagleg leiar møte i februar. Der vart det sett ned ei arbeidsgruppe som skal sjå på moglegheiten for ei eining i Oppland og Hedmark. Gruppa har hatt eitt møte. Vår styreleiar, Johan Brandstad, sit i denne gruppa. Styret i NLR Gudbrandsdalen meiner det er viktig å vere med no for å kunne påverke prosessen for å ta vare på den lokale tilknytinga og medlemmanes interesser. Styret i NLR Gudbrandsdalen ønskjer ein open og god diskusjon på årsmøtet rundt korleis vi best kan møte framtida til beste for våre medlemmar. Vel møtt!
Timoteifelt med to og tre slåtter Tabell 2. Avling i 7 felt fjell/dalbygder. engår og 6 felt 2. engår. Hvordan går det med avling og overvintring med tre slåtter? Feltvert: Anna Krogstad og Kjell Aaboen, Skjåk Anlagt: 203, sådd uten dekkvekst M.o.h.: 450 Grindstad har vært dominerende timoteisort i Sør- Norge i lang tid. Nye sorter er godkjent for det norske markedet, og i denne forsøksserien ble de fem timoteisortene Lidar, LøTi038, Leidang, Liljeros og Switch sammenlignet med Grindstad i to forskjellige høstesystemer, «vanlig» (2 slåtter) og «intensiv» (3 slåtter). I halve feltet ble det høsta to ganger, i resten av rutene tre ganger. Bioforsk Løken la ut mange felt i åra 202 og 203. NLR Gudbrandsdalen anla ett av disse feltene i 203 i Skjåk. Avling første engår i Skjåk 204 var et spesielt år hvor graset kom tidlig i gang, og det var allerede klar til slått 0-4 dager tidligere enn «normalt». Det varme været fortsatte stort sett hele vekstsesongen, og toslåttsystemet fikk mye fiber og lav fordøyelighet. Normalrutene ble høsta 7. juni og 3. juli. Det ble ikke høsta en tredjeslått her, og graset ble langt utover høsten. I Skjåk hvor det normalt ikke er langvarig snødekke, er det sjelden problemer med overvintringssopper. Intensivrutene ble høsta 5. juni, 22. juli og 3. sept. En lang og mild høst førte til betydelig gjenvekst etter tredjeslåtten. Tabell viser at to slåtter ga klart større tørrstoffavling enn tre slåtter, men forskjellene er ikke like store i FEm-avling. Treslåttsystemet hadde helt klart en bedre og jevnere grovfôrkvalitet (0,85-0,89 FEm/ kg TS), som egner seg bedre til melkeproduksjon i fjøs der det er krav til høg avdrått enn toslåttssytemet (0,79-0,82 Fem/kg TS). Fiberinnholdet i treslåttsystemet var kanskje noe høyere enn forventa og må antagelig tilskrives de spesielle temperaturforholdene store deler av sommeren. I toslåttsystemet var fiberinnholdet høyt, særlig i.slåtten som ble høsta 7. juni. Det var ikke veldig store forskjeller mellom sortene i første engår. Leidang og Liljeros kom best ut i middel for begge høstesystemene, med Grindstad på tredjeplass. Kjell Aaboen og Jan-Erik Mæhlum ved feltet i Skjåk. Foto: R. Mona Tabell 2 viser at tørrstoffavlingene var lavere ved tre slåtter. Tidligere forsøk med to og tre slåtter konkluderer med det samme, at det blir færre fôrenheter ved intensiv drift. Den forrige timoteiserien med to og tre slåtter vi hadde feltforsøk i, ble høsta i åra 2009-20. Der var konklusjonen den samme mht avling. Kommentar Som forventa er det stor kvalitetsforskjell mellom to og tre slåtter. I 204 kommer tredjeslåtten dårligst ut kvalitetsmessig i intensiv-systemet. Det er ikke store Gj.sn. av 7 felt i fjell/dalbygder.engår Normal 556 45 0 007 Intensiv 490 370 68 928 Gj.sn. av 6 felt i fjell/dalbygder 2.engår Normal 608 337 45 99 Intensiv 46 28 67 865 forskjeller mellom sortene i første engår. Det er klart at potensialet i mjølkeproduksjon er mye høyere med intensiv-systemet, men totalavlingene går nok noe ned i et «normalår» og timoteien stresses mer så en må forvente at varigheta på enga går ned. Skal en ha 75 timotei og engsvingel i enga ved to slåtter uten høstbeiting, kan den ikke ligge lenger enn tre, fire, maks fem år. Ved tre slåtter må en regne med å pløye opp tidligere. En bør derfor ha et grovfôroverskudd på garden ved dagens toslåttsystem for å velge å slå deler av arealet tre ganger. Det er minst risiko å slå det arealet som står for tur til fornying tre ganger. Da er det ikke noe problem med utvintring i tilfelle det blir en hard vinter. Jan-Erik Mæhlum Tabell. Avlingsresultater i kg TS/, fôrenhetskonentrasjon (Fem/kg TS) og fiberinnhold (NDF) i.slåtten fra feltet i Skjåk. Sort Avling, kg TS/ FEm/kg ts NDF. sl 2. sl 3. sl SUM. sl 2. sl 3. sl. sl 2. sl 3. sl Normal Grindstad 767 626 394 0,78 0,83 60,9 55,4 Lidar 789 586 375 0,78 0,8 60,5 56,8 LøTi038 726 53 257 0,80 0,83 59,5 54,6 Leidang 86 68 479 0,79 0,82 59,9 56,4 Liljeros 798 640 438 0,79 0,82 60,6 56,5 Switch 790 566 357 0,78 0,80 6,3 56,9 Gj.snitt 789 60 383 0,79 0,82 60,5 56, Intensiv Grindstad 569 402 254 225 0,89 0,89 0,85 56,6 54,7 54,7 Lidar 540 372 239 5 0,87 0,88 0,86 56,9 54,6 52,5 LøTi038 492 43 252 75 0,89 0,89 0,87 56,2 54,4 52,4 Leidang 556 429 22 206 0,9 0,88 0,85 55,0 55,3 54,7 Liljeros 550 449 267 266 0,87 0,90 0,86 56,8 54,2 54, Switch 509 40 265 75 0,88 0,86 0,83 56,7 56, 55,5 Gj.snitt 536 44 250 200 0,89 0,88 0,85 56,4 54,9 54,0 Timoteifelt i fjellet med en og to slåtter Hvordan går det med avling og overvintring med to slåtter? Feltvert: May Bente og Ole Jakob Holen, Tuvstulen ved Lemonsjøen i Vågå Anlagt: 203, sådd uten dekkvekst M.o.h.: ca 880 Feltet på Tuvstulen 3. juni 204. Foto: J-E Mæhlum Nye sorter er godkjent for det norske markedet, og i denne forsøksserien ble de fem timoteisortene Lidar, LØTi038, Leidang, Liljeros og Switch sammenlignet med Grindstad i to forskjellige høstesystemer, «vanlig» ( slått) og «intensiv» (2 slåtter). I halve feltet skal det høstes en gang, i resten av rutene to ganger. Bioforsk Løken la ut mange felt i åra 202 og
Tabell. Avlingsresultater i kg TS/ og tørrstoffprosent i graset ved høsting. Kvalitetsanalysene kommer i seinere medlemsskriv. Avling, kg ts/ ts.sl 2.sl Sum.sl 2.sl Grindstad, normal 387 40 788 23,2 22,0 Lidar, normal 475 358 833 24,9 2,5 LøTi038, normal 376 372 748 22,2 23,2 Leidang, normal 424 286 70 25,2 22,3 Liljeros, normal 500 42 92 25, 23,9 Switch, normal 390 454 844 24, 2, Grindstad, intensiv 433 276 708 25,0 20,8 Lidar, intensiv 447 252 699 24,0 2,4 LøTi038, intensiv 39 275 666 23,6 2,2 Leidang, intensiv 469 294 764 25,9 8,8 Liljeros, intensiv 57 293 80 25,7 9,6 Switch, intensiv 366 270 636 24,0 9,8 203. NLR Gudbrandsdalen anla ett av disse feltene i 203 ved Lemonsjøen i Vågå. Avling første engår i Vågå 204 var et spesielt varmt år, ikke minst i seterområdene hvor graset kom tidlig i gang. Det var klart til slått i fjellet 2 uker tidligere enn «normalt». Det varme været fortsatte stort sett hele vekstsesongen. Alle rutene i feltet ble høsta to ganger fordi gjenveksten var så stor at det ville blitt problemer med snømugg og andre overvintringssopper her hvor snøen ligger lenge. Alle rutene ble høsta samtidig Førsteslått på Tuvstulen 2. juli 204. Foto: J-E Mæhlum Tabell 2. Gjennomsnitlige avlingsresultater i kg TS/ og tørrstoffprosent i graset ved høsting. Avling, kg TS/ TS.sl 2.sl Sum.sl 2.sl Gjennomsnitt alle sorter Normal 425 380 806 24, 22,3 Intensiv 437 277 74 24,7 20,3 Gjennomsnitt begge høstesystem Grindstad 40 338 748 24, 2,4 Lidar 46 305 766 24,4 2,5 LøTi038 384 323 707 22,9 22,2 Leidang 447 290 737 25,5 20,5 Liljeros 508 353 86 25,4 2,7 Switch 378 362 740 24,0 20,4 første gang 2. juli, pga ustabilt vær i en periode før slått. Andreslått i intensivrutene ble tatt 29. august og i de rutene som i utgangspunktet skulle høstes en gang, 5. september. Et bilde på hvor varmt og hvor langt graset var i utvikling til førsteslåtten, ser en på tørrstoffinnholdet som var helt opp i 25 i stående gras. To slåtter med sein andreslått, ga ikke uventa større tørrstoffavling enn to slåtter med en tidlig andreslått. Det gjenstår å se om det er stor forskjell på overvintringa mellom rutene som ble slått 29. august og 5. september. Liljeros kom best ut i begge høstesystemene i første engår 204 på Tuvstulen. Jan-Erik Mæhlum Våronn til rett tid Jordaggregat med jordpartiklar og porer. Vi finn det rett enda ein gong å minne om kor viktig det er å gjere våronn og anna køyring på jorda på eit tidspunkt når jorda tek minst skade av dette. Jordpakking er det første ein tenker på ved kjøring med altfor tunge maskinar på rå og udrenert jord. Jorda er bygd opp og kitta saman av partiklar med forskjellig storleik. Under gode vilkår har det danna seg det vi kallar aggregat. Jord med aggregat-struktur inneheld både småe og store holrom. Holromma i aggregata saman med kanalar etter meitemark og døde planterøt, sørgjer for god luftveksling og samstundes drenering av overflatevatn. Dette er svært viktig for at kulturplantane skal vekse og trivast. (sjå bilete av jordagregat) For tidleg våronnkjøring Når ein kjører på jorda når ho er blaut, vil aggregata bli klemde sund og holromma blir borte. Det blir slutt på luftveksling og drenering, og planterøtene får dårleg evne til å trengje seg fram for å vokse og ta opp næring. Bygg åker sådd under slike vilkår, vil berre stå og sture og vokse svært lite. 2-rads bygg toler enda mindre enn 6-rads bygg. Havre tålar litt betre slike vilkår enn bygg. Dette gjeld like mykje i samband med attlegg i grasmark eller såing av grønfôrvekstar. Graset vil også ha porøs jord med god luftveksling og drenering. Ved å vere utpå for tidleg, legg ein med ein Ein vil aldri få god avling viss ein gjer våronn for tidleg og før jorda er lagleg. Luftfylte grovporer Vassfylte grovporer Middels porer med veksttilgjengeleg vatn Ultrafine porer med bunde vatn gong godt grunnlag for ugras som til dømes tunrapp og balderbrå som liker seg godt på overflata av ei jord som er våt, pakka og næringsrik. Møkkspreiing på eng Ta omsyn til grasmark som skal gjødslast med husdyrgjødsel om våren. Kjør ikkje utpå med tunge tankvogner før marka har tørka opp slik at ho har brukbar bæreevne. For tidleg kjøring vil gje stor avlingsreduksjon pga. strukturskadar. Hugs rett lufttrykk i dekka og bruk instruksjonsboka Ein vil aldri få god avling viss ein gjer våronn for tidleg og før jorda er lagleg. Med stadig større og tyngre reiskap, er det enda viktigare enn før å kjøre med rett dekkdimensjon og rett lufttrykk. Marktrykket minkar med avtakande lufttrykk, men dette kjem ofte i konflikt med høg fart på veg, til dømes med tankkjøring med møkk. Berre dei beste og dyraste dekka tåler tung last og høg fart med lågt lufttrykk. Ein må også ha i minne at totaltyngda som hjulet skal bere, ikkje kan kompenserast med stadig større hjul. Sjølv om ein greier å halde lågt marktrykk, vil totaltyngda likevel forplante seg nedover i profilet. Når jorda er blaut og har liten bereevne, kan ein også klemme drenssystema flate og tette. Hugs at ei jord som ikkje er pløgd, tørkar enda seinare opp om våren enn ei pløgd jord. Dette må ein hugse når ein vil drive direktesåing eller forenkla jordarbeiding. Ein må vente lengre før våronnarbeidet startar. Eivind Bergseth 0
Fullgjødsel eller NPK til eng? Med fullgjødsel mener vi at det i tillegg til nitrogen, fosfor og kalium, inneholder gjødsla bor (B), svovel (S), magnesium (Mg) og kalsium (Ca). Ei NPK-gjødsel inneholder litt svovel, men mangler bor magnesium og kalsium. På kulturjord som er gjødslet i 00-vis år vil ei NPK-gjødel trolig gi nok næring. På næringsfattig og nydyrket jord, kan en fort få redusert avling dersom en bruker NPK og ikke fullgjødsel. Tabellen viser hvor mye 50 kg vare gir av de ulike næringsstoffene. 25-2-6 gir 2 kg svovel pluss noe bor, magnesium og kalium. NPK fra BASF og Russland gir kg svovel. I følge tidligere forskningssjef på Bioforsk Apelsvoll, bør en alltid gjødsle med minst,5 kg svovel/dekar. Disse gjødseltypene gir altså litt lite svovel. De to NPK-typene inneholder ikke noe bor, magnesium og kalsium. Hva dette betyr på kort og lang sikt for avlingsmengde og kvalitet, er det ikke lett å si noe bestemt om, men undertegnede vil være litt forsiktig å tilrå NPK framfor fullgjødsel 25-2-6. Innholdet av nitrogen i de tre gjødselslagene er nesten likt. Vil du sammenligne prisene på gjødselslagene, kan du sammenligne kg-prisene på gjødsla. Ofte vil Opti-NS 27-0-0 bli rimeligere enn de 3 gjødselslagene over og passer godt på oppgjødslet jord og der det brukes husdyrgjødsel både vår og høst. Unngå erosjon på gardsveg Kraftige regnskurer har lett for å skylle bort mye grus fra veger og gardsplasser. Jon Melgard i Sør-Fron har løst dette problemet med å lage avskjæringsgrøfter. Sjå bildet. For å lage avskjæringsgrøftene, har Jon brukt 6 mm tjukt 200 mm stålrør. Toppen av røret ble skjært av. Så ble flattjern sveiset på på tvers av lysåpningen. Til slutt lagde han ei rist av 20 mm armeringsstål. Rista kan enkelt vippes opp slik at røret kan tømmes for grus og sand med høytrykkspyler, krafse e.l. Ved å legge ned slike rør på tvers av vegen med jevne mellomrom, unngår en at grusen blir skylt vekk. Er du interessert, så kontakt Jon Melgard. Bjørn Lilleeng Tabell. Gjødselmengder i kg pr dekar ved tilførsel av 50 kg vare. Fullgjødsel 25-2-6 Yara NPK 26-3,5-6 BASF NPK 27-2-5 Russisk Nitrogen 2,3 3 3,4 Fosfor 0,8,8,3 Kalium 3 3 2,5 Svovel 2 Bor 0.0 0 0 Magnesium 0,5 0 0 Kalsium 0,4 0 0 Konklusjoner. På gammel kulturjord som har blitt dyrket i lang tid, vil mangel på bor, kalsium og magnesium sjelden oppstå. 2. Hvis det brukes husdyrgjødsel på garden din, vil risikoen for å få mangel på mikronæringsstoff som bor, være mindre enn på jord som ikke får tilført husdyrgjødsel. 3. Bruk gjerne minst,5 kg svovel pr dekar om våren. 4. Kålrot er mest utsatt for bormangel. 5. Gjødsling med kalsium kan være viktig for kvaliteten av poteter. 6. Har du litt lite magnesium i jorda, så kjør på litt dolomitt eller kalkdolomitt. Bjørn Lilleeng Foto: Bjørn Lilleeng Sauegjødsel til eng All utkjøring av møkk koster. Utgiftene blir ikke vesentlig mindre om alle møkka spres på et lite areal eller på et større areal. Sauegjødsel har ofte et høyt tørrstoffinnhold og innholdet av fosfor og kalium er høyere enn i gjødsel fra storfe og gris. Ved gjødsling med sauemøkk har en valget mellom å bruke store mengder møkk på et lite areal i forbindelse med såing av raigras/gjenlegg, eller moderate mengder til raigras/gjenlegg og resten på graset. Analyser viser at sauemøkka er så rik på fosfor og kalium at,5 2 kubikk/dekar ofte vil være tilstrekkelig til raigras og gjenlegg. Forsøk På 80-tallet ble det gjort mange gjødslingsforsøk med bruk av sauemøkk til eng. Følgende møkkmengder ble prøvd: 0, 2, 4 og 6 tonn/dekar. I tillegg var det ledd der det ble gjødslet med 2 tonn sauemøkk og 7 kg nitrogen i form av kalksalpeter og fullgjødsel A. Ledd med kun 7 og 4 kg N i fullgjødsel A var også med. Tabellen viser at sauegjødsel brukt om våren, økte avlingene både på.slåtten og 2.slåtten. I forhold til ugjødslet ledd, ga 2 tonn møkk ei meravling på 00 kg tørrstoff/dekar. Legg merke til avlingene der det ble brukt 2 tonn saumøkk + 7 kg nitrogen i form av enten kalksalpeter eller fullgjødsel A. Disse er nesten på høyde med ledd der det bare er gjødslet med 4 kg N i fullgjødsel. Dette viser at 2 tonn sauemøkk dekket opp plantenes behov for fosfor og kalium. I tillegg til dette vil husdyrgjødsla gi en ettervirkning året etter. Økonomi Hva betyr bruken av husdyrgjødsel på enga i form av sparte utgifter? Her har jeg forutsatt at spredeutgiftene blir det samme om møkka blir spredd på et lite areal eller på et stort areal. Videre har jeg forutsatt at gjødselnormen til to slåtter er 20 kg N/dekar og at det må brukes 22-2-2 på ledd uten møkk. Jeg har ikke regnet på hvor mye ei spredevogn koster å bruke. Alternativ : Uten møkk på enga: 56 kg 22-2-2 om våren + 37 kg 22-2-2 til 2.slåtten: 93 kg/dekar à kr 4,62 = 430 kr /dekar Alternativ 2: Med møkk på enga: 2 tonn møkk om våren + 37 kg Opti-NS om våren + 30 kg Opti-NS til 2.slåtten: 67 kg /dekar à kr 3,37 = 226 kr/dekar Sparte utgifter med å bruke møkk på enga: = 204 kr/dekar Konklusjon Fornyer du mye grasmark og har mye raigras, bør all møkka brukes her, men i moderate mengder. 2 tonn er ofte nok. Får du møkk til «overs», vil det lønne seg å bruke,5 2 tonn møkk/dekar på grasmarka. Møkka dekker plantenes behov for fosfor og kalium, men gir for lite nitrogen. For å dekke nitrogenbehovet kan følgende alternativer brukes: På fosfor- og kaliumrik jord: Opti-NS kan være tilstrekkelig. På næringsfattig jord: 25-2-6 kan være et godt alternativ. Tabell. Avling i kg tørrstoff/dekar av.slått, 2.slått og sum for begge slåttene. Det ble bare kjørt på møkk på graset om våren. Gjødsling pr dekar.slått 2.slått Sun.+2.slått Vass- i.slåtten Relativt Ugjødslet 364 265 629 = 00 22,2 2 t saumøkk 426 30 727 6 20,5 4 t saumøkk 54 337 788 25 9,5 6 t saumøkk 456 35 807 28 9,3 7 kg N i fullgj. A 49 30 79 26 9,8 4 kg N i fullgj. A 529 357 886 4 8,6 2 t sauemøkk + 7 kg N i fullgj. A 497 640 837 33 9,7 2 t sauemøkk + 7 kg N i kalksalpeter 53 33 844 34 8,8 Bjørn Lilleeng 2
Hvem sprer kalk i Gudbrandsdalen i 205? Sprøyting med Roundup (glyfosat) om våren Navn Telefon Kalktype Informasjon Ottadalen Mølle Lom 6 2 8 20 Breivikkalk Kalkstein uten magnesium. Du låner vogn og sprer sjøl. Kalken i storsekk/bulk Ole Roger Hølmo Vågå 90 24 367 Gausdalkalk Grovkalk med magnesium. Du låner vogn og sprer sjøl/han sprer for deg. Jørn Sæther, Lesjaskog 958 28 622 Gausdalkalk Med magnesium. Sprer i Dovre og på Lesja Jon Odenrud Sør-Fron 97 97 080 Gausdalkalk Med magnesium. Sprer i Fron og deler av nabokommunene. 6 og 2 t s vogner Arne Syverrud Fåvang 90 64 875 Gausdalkalk Med magnesium. Sprer mest i Ringebu og Fåvang Breivikskalken inneholder lite magnesium! Hvis magnesiumtallet (Mg-Al) i jorda er lågere enn 3, bør du be om at det blir blandet inn magnesium i kalken. Alle kalktypene er grovkalk. Effekten er noe seinere enn av finmalt kalk. På sur jord bør en derfor øke mengda noe. Vi har ikke sammenlignet priser, kalkverdi e.l. Dette må du gjøre sjøl. For mange er det å få kalken til rett tid viktigere enn om kalken er noen 00-lapper dyrere enn alternativene. Hvis du kalker ei sur jord, vil du ofte ha glede av dette i mange år. Utgiftene pr dekar og år blir derfor små. Bønder i Fron/Ringebu kan som et alternativ til kalk bruke Fryaslam. Brent kalk blir tilsatt slammet for å drepe bakterier. Effekten på ph er minst på høyde med kalkdolomitt, men du får ikke noe magnesium fra slammet! På magnesiumfattig jord kan det derfor bli behov for å kalke med litt dolomitt i tillegg til slammet! Bjørn Lilleeng Kornåker Ved store kvekemengder førre hausten og utan nedkjemping, kan det vere aktuelt å vårsprøyte for å unngå uakseptabel kvekemengde i kornet til sommaren. Da er det viktig at ein har tålmod til å vente til kveka har fått minimum 4-5 blad før sprøyting. Før kveka har fått så mange blad, vil det vere liten transport av glyfosaten ned til vekstpunkta i rota, og da vil ein få dårleg verknad. Dei overjordiske plantedelane vil stryke med, men rota vil overleve og da er ein like langt. Det må gå minimum 3-4 dagar om våren mellom sprøyting og jordarbeiding. Skal denne metoden nyttast, bør ein hos oss ha tilgang på relativt tidleg bygg som til dømes Tiril, Heder eller Brage. Veksttida varierer frå 02-04 dagar. Elles kan skuronna bli svært sein. Fornying av grasmark Her og må ein vente på ein skikkeleg plantevekst. Enga bør vere minst 5-20 cm høg ved sprøyting av same grunn som nemnt ovanfor. For å vere sikker på god verknad, bør ein vente 0 dagar frå sprøyting til pløying/jordarbeiding. Ver merksam på at ein kan få dårleg spiring ved såing i gamal tett kveketorv der det vil vere mykje planterestar som råtnar. Her vil det bli danna antispiregift som gjer dårleg tilslag på såinga. Dette betrar seg etter som tida går, og difor vil det vere best å sprøyte slik mark om hausten og så neste vår. Les etiketten Les etiketten på plantevernmiddelet nøye. Pass på rett dose og sprøyt i hop slik at det ikkje blir ståande att kvekestriper. Viss ikkje vil ein dra friske kvekerøt ut på den delen av jordet att som har hatt vellykka sprøyting. Ver merksam på at ved stort innslag av høymole og nesle, er det behov for dobbel dos, gjerne 600 800 ml pr.. Eivind Bergseth Vi har ingen å miste! Når våren kjem, går startskotet for ei fin og travel tid for gardbrukarar og andre som er sysselsatt rundt omkring på gardane. Endeleg byrjar ulike vekstar å spire og gro att, og vi kan kome i gang med arbeid på jordene! Dessverre er det og i denne mest hektiske tida frå våronn til og med innhaustinga at det skjer flest alvorlege ulykker i næringa vår. Til saman var det 4 dødsfall i samband med ulykker i landbruket i 204. Det betyr 33 dødsfall per 00.000 årsverk. I industrien, bygg og anlegg er tilsvarande tal over tid 3-5 per 00.000 årsverk. Dødsfalla i 204 fordeler seg slik: Sju dødsfall i samband med bruk av traktor Tre dødsfall i samband med fall Eit dødsfall i samband med arbeid i skogen Eit dødsfall i samband med gasseksplosjon i grisehus Eit dødsfall i samband med fall ned i fullfôrvogn Eit dødsfall i samband med barn (fall inne i driftsbygning) Dødsulykkene knytt til bruk av traktor kjem som følge av velt. Dei fleste velteulykkene med traktor skjer nå ved kjøring på små og større vegar. Det er konkludert med at seks av sju dødsfall i samband med bruk av traktor ikkje ville skjedd viss det hadde vorte brukt sikkerheitsbelte. Når vi nå går inn i våronn og vekstsesong, og mange har ein del traktorkjøring på veg til og frå ulike jorder/skifter, så er altså oppmodinga klar: - Bruk ALLTID setebelte - vi har ingen å miste! Gunnar Vestad Norsk Landbruksrådgiving HMS Mobil: +47 9 58 55 63 E-post: gunnar.vestad@nlr.no Mye løvetann i kløverrik eng hva kan gjøres? Noen ganger kan en få stor oppblomstring av løvetann i kløverrik grasmark. Litt løvetann gjør sikkert ikke så stor skade, men dersom innslaget blir svært stort, vil ugraset bre seg utover og konkurrere bort en del av sådde graset. Hva kan gjøres ved konvensjonell dyrking? Vi har luftet dette med ekspertisen på området i Norge. Det er da 2 blandinger som peker seg ut: 5 g Gratil + 00 ml MCPA eller 0,-0,5 g Express + 00 ml MCPA. Kanskje bør en prøve den siste blandinga da den koster bare 20 kr pr dekar, mens den første blandinga er 3 ganger så dyr. Litt skade på graset må en regne med. Engsvingel er mer ømfintlig enn timotei. Kløver-bladene kan Foto: Hege Sundet også bli litt mindre enn på usprøyta areal. Dette så vi i et forsøk i Ruste for mange år siden. Hvor sterk bladfaksen er mot ei slik dose kjenner vi ikke til. Bjørn Lilleeng 5
Tolking av jordanalyser Analyseresultata av jordprøvene er eit viktig grunnlag for utarbeiding av gjødslingsplan. Jf. Forskrift om gjødslingsplanlegging, så skal det tas jordprøver kvart 4.-8. år. Desse jordprøvene blir stort sett teke av landbruksrådgivinga, eller gardbrukaren gjer det sjølv. Analyseresultata av jordprøvene er eit viktig grunnlag for utarbeiding av gjødslingsplan. Foto: Grim Jardar Aasgård Etter at prøvene er analysert, får du som gardbrukar att ein analyserapport. Denne rapporten inneheld mange tal og bokstavar som mange kan synes er litt vanskelige å tolke. Prøver her på ei forklaring til nokre av dei viktigaste parametrane i analyserapporten. Jf. Forskrift om gjødslingsplanlegging, så skal det minimum rekvirerast analyser for ph, fosfor, kalium, glødetap eller gis skjønnsmessig vurdering av moldinnhald. ph-verdien ph-verdien (power of hydrogen) er eit uttrykk for kor sur jorda er. Grovt sagt så er dette talet eit uttrykk for konsentrasjonen av Hydrogen-ionar, H+ i jordvæska. I våre jordartar er det som regel eit overskot av H+, noko som gjev sur jordvæske. Dess høgare konsentrasjon av H+ er, jo lågare blir ph-talet, og dess surare er jorda. ph skalaen er innført for å få eit enkelt tal på ph. ph-skalaen går frå til 4, med nøytralt punkt på 7. Skalaen nedover frå 7 går mot surt, og oppover frå 7 går mot basisk. Det meste av dyrka jorda vår ligg mellom 5 og 7 i ph. Når vi tilsett kalk, så vil kalsium-ionar ta plassen til hydrogen-ionane og heve verdien på ph-skalaen. Optimal ph er avhengig av jordtype, og dei ulike plantene har ulike krav til ph. ph-verdi, jordtype og vekst må difor leggjast til grunn ved vurdering av om jorda skal bli kalka for å heve ph. Kløver, beter og enkelte byggsorter er av dei mest kravfulle artene, og trives best ved ph godt over 6. Oljevekstar, mange sorter bygg og kveite trives ved ph på minst 6,2. Til gras bør ph vera på minst 6, på myrjord kan den vera litt lågare. Potet er mindre kravfull og krev ph på ca. 5-5,6. Dette er ei generell tilråding, og det er viktig for alle vekstar at du diskuterer ph-nivået og behov for kalking av areala med rådgivaren din! P-AL - lettløyseleg fosfor P står for fosfor. AL (ammoniumlaktat) er ei forkorting for kjemikaliet som blir nytta i analysane, og er berre eit uttrykk for analysemetoden. P-AL er med andre ord eit uttrykk for jordas innhald av plantetilgjengeleg P, målt i mengd P pr. 00 gram jord. Nydyrka jord er svært fosforfattig. Gamal dyrka jord som har vorte tilført mykje husdyrgjødsel, har ofte eit høgt P-tal. P kan binde seg sterkt i jorda, særleg i sur jord og etter jordtype. P bind seg raskt i mineraljord, mens på myrjord er bindingsevna svært avgrensa, og utvaskingsfaren kan her vera stor. Fosfor er mest tilgjengeleg ved ph mellom 6 og 7. På jord med P-AL på - 4 kan det bli fosformangel. K-AL - lettløyseleg kalium K står for kalium. Også her er AL er ei forkorting for kjemikaliet som blir nytta i analysane, og berre eit uttrykk for analysemetoden. AL-metoden løyser ut berre det kaliumet som finst i jordvæska og som er bunde på partikkeloverflatene, og syner difor det kaliumet som er lettast tilgjengeleg. K-AL tal på - 6 kan gi kaliummangel. K-HNO 3 - syreløyseleg kalium Kalium kan binde seg lett til jorda, men kan også lett bli utvaska. Jo meir leire det er i jorda, jo høgare er kaliuminnhaldet. I myrjord er det minst kalium. Det meste av kaliumet finnes i mineralene i ei form som er lite tilgjengeleg. Dette kaliumet blir frigjort ved forvitring, og blir langsamt tilgjengeleg for plantene. For å få eit mål på kaliumreservane som kan bli frigjort som plantenæring over tid, blir det brukt ein anna metode der jorda blir kokt i salpetersyre, K- HNO 3 - syreløyseleg kalium. K-HNO 3 omfattar både lettløyseleg kalium og dei reservane som ein reknar med skal bli tilgjengeleg over tid. Dette talet held seg stabilt og er ikkje nødvendig å ta ofte. Når K- HNO 3 ligg godt under 80, er det små reservar i jorda utover det som blir målt med AL-metoden. Ved å vurdera K-AL saman med K-HNO3, får ein det beste målet for plantetilgjengeleg kalium i jorda. Ca-AL Ca står for kalsium, og Ca-AL er eit mål for løyseleg og utbytbart kalsium i jorda. Viss ph er låg, samstundes som Ca-AL talet er lågt, < 80-40 på mineraljord og < 30-20 på organisk jord, er det behov for å kalke. Medlemskontingent 205 Medlemskontingenten for 205 blir snart sendt ut. Ver vennleg å betal innan fristen, da slepp vi unødig arbeid med purring. Økologisk førsteråd Dette er ei uforpliktande vurdering av føresetnadane for omlegging til økologisk drift på din gard. Ta kontakt med Jan-Erik på 975 5 50 viss du er interessert. Byggteknisk planlegging Vi samarbeider med Hedmark Landbruksrådgiving om dette tilbodet. Ring grønt nr 800 30 678. Funksjonstest av åkersprøyter Vi minner om kravet om at det skal utførast funksjonstest på alle åkersprøyter kvart 5. år. Dersom du har ei sprøyte som skal testast, kan vi utføre dette for deg. Pris: 2.000 kr for medlemmar, 3.000 kr for ikkje-medlemmar. Eventuelle reperasjonar kjem i tillegg. Kontakt Eivind på mob 952 00 352 eller Sigurd på mob 922 4 345. Mg-AL Mg står for magnesium som er eit svært viktig næringsstoff for dyra. Magnesiummangel førekjem på sur, utvaska sand og siltjord. I mineraljord vil Mg- AL tal på 0-2 si at det er lite magnesium til plantene. Kalking gjør Mg meir tilgjengeleg, og blir det brukt dolomittkalk, vil det også bli tilført Mg. Glødetap Glødetapet er eit tal for jorda sitt innhald av organisk materiale. Dette talet får ein ved å vege jordprøva før og etter gløding ved 550 grader C. Alle desse analysetala bør brukast som ei rettleiing, og saman med gjødslingsnormer og opplysningar om vekst og avlingsnivå danne grunnlaget for å utarbeide ein godt tilpassa gjødslingsplan. Jordprøver i vår? Ingebjørg Ekre Endring av medlemskap Vi vil oppmode alle som sluttar som gardbrukarar om å gje melding til oss om dette. Det er også viktig at vi får beskjed ved gardsoverdraging. Da slepp du å få unødige purringar frå oss! Treng du å få teke ut jordprøver før våronna, må du ringe oss og bestille no. Dei som allereie har bestilt, må gje oss beskjed før de eventuelt skal køyre på møkk. For medlemmar er det lik pris for alle, ei grunnavgift på 400 kr + 00 kr pr prøve uavhengig av tidsbruk og køyreavstand mellom dei ulike skifta. Vi minner om at jordprøver berre skal takast kvart 8. år slik at kostnadane blir fordelt over ei åtteårsperiode. Analysekostnadane kjem i tillegg. Vi er på facebook Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen er på facebook. Her legg vi ut informasjon om arrangement. Følg oss på: https://www.facebook.com/nlrgudbrandsdalen
Informasjon frå Skjåkvegen 8, 2690 Skjåk Telefon: 954 06 49 E-post: gudbrandsdalen@nlr.no Heimeside: http://gudbrandsdalen.nlr.no Alle våre rådgivarar har grunnkunskap om plantedyrking. Fagområda som er sett opp nedanfor, er kvar enkelt sitt spesialområde. Rønnaug Mona; 954 06 49 dagleg leiar ronnaug.mona@nlr.no Bjørn Lilleeng; 975 68 008 grovfôr, gjødslingsplanlegging bjorn.lilleeng@nlr.no Eivind Bergseth; 952 00 352 korn, teknikk eivind.bergseth@nlr.no Ingebjørg Ekre; 46 44 625 gjødslingsplan, miljøplan ingebjorg.ekre@nlr.no Leif Martin Svisdal; 97 84 88 grovfôr, vånd leif.martin.svisdal@nlr.no Jan-Erik Mæhlum; 975 5 50 potet, grovfôr, økologisk landbruk jem@nlr.no Sigurd Eggen; 922 4 345 gjødslingsplan, miljøplan, BSF, KSL, hest sigurd.eggen@nlr.no Gudbrand Hyrve; 909 4 42 økonomi gudbrand.hyrve@nlr.no Oddvar Eriksen; 970 84 25 innleid konsulent økonomi oddvar.eriksen@nlr.no Medlemstilbod Som medlem i NLR Gudbrandsdalen, har du tilbod om å kjøpe tenester av oss til medlemspris. Hugs, det er pengar å spare på god rådgiving! Vi tek 400 kr/time, tida vi nyttar på reise er gratis. Prisar på tenester i 204 (det vil bli prisendringar i 205) Kontingent: 690 kr i grunnkontingent + 3,20 kr/. Makssum: 3.000 kr. Timepris: 750 kr/time. 400 kr/time for medlemmar Gjødslingsplanlegging: haust fram til 30. november: 250 kr grunnpris + 25 kr/skifte. desember til 3. januar: 350 kr grunnpris + 25 kr/skifte. februar og ut vekstsesongen: 450 kr grunnpris + 25 kr/skifte. Dobbel pris for ikkje-medlemmar Jordprøvetaking: Grunnavgift kr 400 for medlemmar, 750 kr for ikkje medlemmar. Pris pr. prøve: 00 kr for medlemmar, 200 kr for ikkje medlemmar. Ikkje medlemmar betalar i tillegg for køyring. Fôrprøver: Grunnavgift kr 400 for medlemmar, 750 kr for ikkje medlemmar. Pris pr. prøve: 00 kr for medlemmar, 200 kr for ikkje medlemmar. Ikkje medlemmar betalar i tillegg for køyring. Dagmøte: 200 kr for medlemmar/400 kr for andre på betalingsmøte. Ikkje medlemmar skal betale 200 kr på gratismøte for medlemmane. Funksjonstesting: 3.000 kr for ikkje medlemmar. 2.000 kr for medlemmar. Autorisasjonskurs:.600 kr for medlemmar + bøker. 2.500 kr for ikkje medlemmar + bøker. Ungdommar får medlemspris viss foreldra er medlemmar. 500 kr i avslag for dei som skal fornye beviset og ikkje deltek på praksisdagen. Grøfteplanlegging: Førstekonsultasjon 400 kr for medlemmar/750 kr for andre. Timepris for påfølgjande arbeid. Økologisk førsteråd: Dette er ei uforpliktande vurdering av føresetnadane for omlegging til økologisk drift på din gard. Økologiske rådgivingstimar: 00 kr/time Nye medlemmar: Gratis jordprøvetaking og gjødslingsplan første året. Betalar berre grunnkontingent første året. Gjeld også ved gardsoverdraging. Gjeld ikkje for medlemmar som meldar seg ut og inn. Andre tenester til timepris: God agronomi gir resultater i kornproduksjonen For å øke kornavlingene kan man skreddersy dyrkingsteknikker, gjødsling, kalking og andre agronomiske tiltak til det enkelte skifte. Gjødsler du etter balanseprinsippet og tilpasser nitrogenet med delgjødsling, sikrer du deg det beste økonomiske resultatet. Kunnskap gir vekst - Yara støtter Norsk Landbruksrådgiving Motta gjødselnyheter fra Yara. Meld deg på nyhetsbrev ved å scanne koden med din smartmobil Redaktør/layout: Rønnaug Mona www.yara.no
Retur og utgjevaradresse: NLR Gudbrandsdalen, Skjåkvegen 8, 2690 Skjåk Gjødsel Har du bestilt gjødsel? Felleskjøpet har det du trenger! Kontakt Kundetjenesten tlf.: 03520 eller kontakt en av våre fagkonsulenter, evnt. logg inn på Min Side på www.felleskjopet.no DG-TRYKK, Tretten, tlf. 6 27 73 50