Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet
Disposisjon: Den økonomiske utviklingen Økonomisk politikk Langsiktige utfordringer for offentlige finanser
Usikkerhet om den internasjonale utviklingen Svake nøkkeltall for utviklingen i USAs økonomi 3 Aksjekurser Gj.snittlige månedstall. Indekser, januar 2 = 1 3 Norge (Oslo Børs hovedindeks) I hvilken grad vil en eventuell nedgang i USA påvirke utviklingen i verdensøkonomien? 25 2 15 Storbritannia (FTSE 1) Japan (Nikkei) USA (S&P 5) 25 2 15 1 1 Uroligheter på finansmarkedene Betydelige fall i aksjekursene 5 5 2 22 24 26 28 Siste observasjon er aksjekursene pr. 2. februar 28.
Høy aktivitet i norsk økonomi Vi er inne i den sterkeste vekstperioden siden 197- tallet 8 BNP for Fastlands-Norge. Endring fra året før. Prosent 8 Fortsatt sterk vekst, men noen tegn til avdemping Boligmarkedet Eksportindustrien 6 4 Gj.snittlig årlig vekst fra 1972-27 6 4 Økt usikkerhet internasjonalt øker usikkerheten for norsk økonomi 2 2 2 21 22 23 24 25 26 27
Sterk sysselsettingsvekst Sysselsetting og arbeidsstyrke. 1 personer Antall gyldige arbeidstillatelser til personer fra de nye EØS-landene 26 26 6 6 255 255 5 5 25 25 245 Arbeidsstyrken 245 4 4 24 24 3 3 235 235 2 2 23 23 225 Sysselsatte 225 1 1 22 1998 21 24 27 22 23 24 25 26 27 28
Lav arbeidsledighet 8 Arbeidsledighet Prosent av arbeidsstyrken 8 Vi må tilbake 2 år for å finne like lav ledighet Fortsatt økning i tallet på ledige stillinger 6 4 AKU-ledige (3 mnd. glidende gjennomsnitt) 6 4 Nye tall viser at undersysselsettingen er klart lavere enn tidligere antatt 2 Registrert ledige 2 1985 199 1995 2 2528
Økt prisvekst Elektrisitetsprisene preger utviklingen i KPI Økt prisvekst på norskproduserte varer og tjenester 6 4 2 Prisvekst Tolvmånedersvekst. Prosent 6 4 2 Sterkere krone bidro til markert nedgang i prisene på importerte konsumvarer mot slutten av 27 KPI-JAE KPI -2-2 1999 22 25 28
Lønnsveksten har tatt seg opp Lønnsveksten har tatt seg opp de siste to årene Årslønnsvekst for alle grupper og antall arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. Årsgjennomsnitt 7 6 5 7 6 5 Fare for at den tiltar ytterligere framover 4 3 2 1 AKU-ledighet Årslønnsvekst 199 1993 1996 1999 22 4 3 2 1 27
Kostnadsnivået er svært høyt Bytteforholdet overfor utlandet og lønnskostnader for industriarbeidere i Norge i forhold til handelspartnerne. Felles valuta. Indeks. Norges handelspartnere=1 Sammenliknet med handelspartnerne er kostnadsnivået svært høyt og økende Samtidig har prisene på det vi eksporter økt klart mer enn prisene på det vi importerer også utenom olje Dette kan snu raskt ved svakere utvikling internasjonalt 15 14 13 12 11 1 9 Lønnskostnader Bytteforhold (varer utenom olje og gass. 1995 = 1) 199 1993 1996 1999 22 25 27 15 14 13 12 11 1 9
Relativ lønnsvekst, kronekurs og rentedifferanse mot utlandet KKI indeks 11 22/23 Rentediff. og lønnsvekst 4 15 1 2 95 9 85 Kronekurs (KKI) Rentedifferanse mot utlandet, 3 mnd. rente Relativ lønnsvekst, nasjonal valuta 2 21 22-2
Relativ lønnsvekst, kronekurs og rentedifferanse mot utlandet KKI indeks 11 15 22/23 NÅ Rentediff. og lønnsvekst 4 KKI indeks 11 15 Rentediff. og lønnsvekst? 4 1 2 1 2 95 95 9 85 Kronekurs (KKI) Rentedifferanse mot utlandet, 3 mnd. rente Relativ lønnsvekst, nasjonal valuta 2 21 22-2 9 85 Kronekurs (KKI) Rentedifferanse mot utlandet, 3 mnd. rente Relativ lønnsvekst, nasjonal valuta 26 27 28? -2
Disposisjon: Den økonomiske utviklingen Økonomisk politikk Langsiktige utfordringer for offentlige finanser
Viktige hensyn i budsjettpolitikken Den økonomiske politikken må bidra til en stabil økonomisk utvikling som legger til rette for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Den økonomiske politikken må være opprettholdbar over tid. Den økonomiske politikken må legge til rette for en tilstrekkelig stor konkurranseutsatt sektor Petroleumsformuen må forvaltes slik at den også kommer framtidige generasjoner til gode
Handlingsregelen En plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljepenger St.meld. nr. 29 (2-21): Petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond Utland Det legges vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet
Avkastning mv. Inntekter Statens pensjonsfond -Utland Oljeinntekter Overføring for å finansiere oljekorrigert underskudd Statens Pensjonsfond Utland og statsbudsjettet Statsbudsjettet Utgifter
Statens pensjonsfond Utland 3 25 2 Markedsverdi ved inngangen til året. Mrd. kroner 15 1 5 1997 1999 21 23 25 27 29
Bruk av oljepenger Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond Utland og strukturelt, oljekorrigert underskudd. Mrd. 28-kroner 1 1 8 6 4 2 Strukturelt underskudd 4 pst. realavkastning 21 23 25 27 9 8 7 6 5 4 3 2 1
Disposisjon: Den økonomiske utviklingen Økonomisk politikk Langsiktige utfordringer for offentlige finanser
Demografiske utfordringer 4 Netto overføringer etter alder i 24. 1 kroner 4 Eldre ift. personer 2-66 år 4 4 3 3 2 2 3 3 1 1 2 2-1 -1 1 1-2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1-2 197 2 23 26
Den yrkesaktive delen av livet er redusert 1 1 8 Forventet levealder 8 6 4 Gjennomsnittlig pensjoneringssalder 6 4 2 Alder ved avsluttet utdanning 2 1967 26
Oljeinntektene løser ikke problemet 4 35 3 25 2 15 1 5 Prosent av BNP for Fastlands-Norge Folketrygdens alderspensjonsforpliktelser Statens pensjonfond 4 35 3 25 2 15 1 5 25 215 225 235 245 26
Inndekningsbehov i offentlige finanser i 26 som følge av aldringen av befolkningen Høyere oljepris Lavere oljepris Prosent av BNP for Fastlands-Norge Høyere avkastning Referanseberegning Lavere avkastning Høyere produktivitet Lavere produktivitet Pensjonsreform Kortere arbeidstid 3 6 9 12
Oppsummering Det har gått bra i norsk økonomi de siste årene, men usikkerheten framover er stor. Vi må unngå tiltakende kostnadsvekst. Regjeringen legger vekt på å føre en forsvarlig finanspolitikk for å støtte opp om en stabil økonomisk utvikling. En nøkkel til å sikre bærekraftige velferdsordninger er økt arbeidsinnsats. Derfor viktig å bygge videre på stortingsforliket for pensjonsreformen.