4. KVARTAL 2 LØNNSOM VEKST EIERFORHOLD AVKLART Kreditkassenkonsernets resultat etter tap og skatter i 2 utgjorde 2 411 mill. kroner (2 477 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 4,37 kroner (4,49 kroner) pr. aksje, og avkastningen på konsernets egenkapital var 14,9 prosent (16,1 prosent). Styret vurderer resultatet som godt, og er tilfreds med at konsernets finansielle målsettinger er innfridd også i 2. Veksten i både innskudds- og utlånsvolumet gjennom 2 har vært god. Konsernets kjernekapitaldekning ved årsskiftet var 7,3 prosent (7,5 prosent), hvilket er i overkant av målsatt nivå på 7 prosent. Dette gir rom for lønnsom vekst i forretningsvolumet fremover. Konsernets drift har vært stabil i året som gikk, og lønnsomheten er opprettholdt på et tilfredsstillende nivå. Forholdet mellom kostnader og inntekter (eksklusive verdiendringer og kursgevinst på verdipapirer) var 58,8 prosent, hvilket er bedre enn målsettingen om 6 prosent. Konsernets totale inntekter ligger på et stabilt, godt nivå, selv om nye regler for tidspunkt for belastning og godskriving av renter ved betalingsoppdrag har redusert bankens renteinntekter noe. Utviklingen vurderes som positiv, og er et resultat av en bevisst satsing på lønnsom vekst, økt utnyttelse av teknologi og en styrket posisjon innenfor kompetansebaserte tjenester. Styret har besluttet å foreslå et utbytte på 2, kroner pr. aksje (1,5 krone pluss et engangsutbytte på 1,5 krone pr. aksje for ). Totalt utbytte for 2 vil således utgjøre ca. 1 13 mill. kroner. Kreditkassen ble i løpet av 2 solgt til Nordea (Nordea Companies Finland (NCF) Abp, tidligere MeritaNordbanken Abp). Ca. 99 prosent av aksjonærene i Kreditkassen aksepterte et tilbud fra MeritaNordbanken om kjøp av samtlige aksjer i banken. Norske myndigheter ga konsesjon til overtagelsen 18. desember 2. KREDITKASSENS POSISJON I DET NORSKE MARKEDET Egenkapitalavkastning % 18 15 12 9 6 3 Driftsresultat Mill. kr 3 2 Resultat etter skatter i prosent av gjennomsnittlig egenkapital pr. kvartal Kreditkassen er Norges nest største bank, målt ved både forvaltningskapital og markedsverdi. Bankens markedsandel for utlån er ca. 13 prosent, målt ved utlån i forhold til totale utlån fra forretnings- og sparebanker i Norge. Markedsandelene i sparemarkedet er ca. 13 prosent for innskudd, målt ved innskudd i morbanken i forhold til forretningsbanker og sparebanker, og ca. 9 prosent innen fondsforvaltning, målt ved forvaltede midler i norskregistrerte fond. Innen betalingsformidling har banken en markedsandel på ca. 13 prosent. Markedsandelen er målt ved Kreditkassens andel av innenlandske giro- og kortbetalinger (debet og kredit). KREDITKASSEN DEL AV NORDEA Staten besluttet i juni 2 å selge sine aksjer i Kreditkassen. I løpet av sommeren og høsten gjennomførte Statens Bankinvesteringsfond en salgsprosess, hvor Kreditkassen bidro med sikte på å oppnå et best mulig resultat for alle aksjonærer. I denne prosessen fikk potensielle kjøpere blant annet anledning til å foreta en selskapsgjennomgang ("due diligence"). Samarbeidet med Statens Bankinvesteringsfond var godt, og banken har full tillit til at salgsprosessen ble gjennomført på en seriøs og profesjonell måte som tjente alle aksjonærene. Statens Bankinvesteringsfond kunngjorde 16. oktober 2 at fondet hadde besluttet å selge sine aksjer i Kreditkassen til MeritaNordbanken Abp (nå Nordea) for 49 kroner pr. aksje, med kontant oppgjør. Styret i Kreditkassen ser positivt på at Statens Bankinvesteringsfond besluttet å selge sine aksjer. Det vurderes som positivt for både kunder, ansatte og aksjonærer at bankens eiersituasjon ble avklart. Styret anser at budet på 49 kroner pr. aksje var det høyeste oppnåelige bud i markedet, basert på den budprosess Statens Bankinvesteringsfond gjennomførte. MeritaNordbanken Abp ga samme tilbud til Kreditkassens øvrige aksjonærer som til Statens Bankinvesteringsfond. Kreditkassens styre ga 15. oktober 2 en uttalelse om tilbudet til aksjonærene i banken. Basert på en samlet vurdering anbefalte styret aksjonærene å akseptere tilbudet. Kreditkassens finansielle rådgiver, Credit Suisse First Boston, hadde i en egen uttalelse til styret i banken gitt uttrykk for at prisen, basert på nærmere angitte forutsetninger, var "fair" (rimelig) fra et finansielt synspunkt. Ca. 99 prosent av aksjonærene i Kreditkassen aksepterte tilbudet fra MeritaNordbanken Abp om kjøp av samtlige aksjer i banken. Norske myndigheter ga konsesjon til overtagelsen 18. desember 2. 2 5 2 1 5 1 5 2 Driftsresultat før utlånstap og gevinst på langsiktige verdipapirer Rentenetto Mill. kr 5 4 3 2 1 2 1
4. KVARTAL 2 Nordea fremsatte 8. januar 21 et pliktig tilbud om erverv av de resterende aksjene i Kreditkassen. Samtidig ble gjenværende aksjonærer varslet om tvungen overføring av aksjene. På denne bakgrunn ble handel i Kreditkassenaksjen på Oslo Børs stoppet fra og med 1. januar 21, og aksjen ble strøket fra notering 7. februar 21. På ekstraordinær generalforsamling 6. februar 21 ble det valgt nytt representantskap, ny kontrollkomité og ny valgkomité i Kreditkassen. Samtidig ble bankens vedtekter tilpasset den nye eierstrukturen. Det er planlagt at nytt styre blir valgt, og at ny administrerende direktør blir tilsatt, 15. februar 21. Rentemarginer % 3, 2,5 2, 1,5 KREDITKASSENKONSERNETS VIRKSOMHET I 2 Utlån Veksten i konsernets utlånsvolum har vært god i 2. Etter relativt høy vekst i årets seks første måneder ble veksttakten redusert i annet halvår. Veksten for året totalt vurderes å være på et tilfredsstillende og ønskelig nivå. Netto utlån økte totalt med 15,9 prosent i løpet av året. Veksten i det samlede kredittmarkedet i 2 var ca. 11 prosent, og totalt sett har konsernet således økt markedsandelen for utlån noe. Banken har videreført en differensiert prising i forhold til risiko og sikkerhet knyttet til de enkelte utlån. Kreditkassens styrkede posisjon på kompetansebaserte tjenester til større bedriftskunder har bidratt til økt forretningsvolum og økte inntekter knyttet til fusjoner, oppkjøp og kapitalmarkedstransaksjoner. Inntektsøkningen følger av at banken har tatt en mer aktiv rolle enn tidligere ved store oppkjøp og restruktureringer som involverer norske bedrifter. Høyere kurs for amerikanske dollar har medført en volumvekst på ca. 7 mrd. kroner, eller 4,5 prosent, i 2. Fordelingen av utlånsporteføljen på ulike næringer viser kun mindre endringer. Kreditkassen har en solid posisjon innenfor skipsfinansiering i flere av de viktigste shippingmarkedene i verden. Denne posisjonen er opprettholdt gjennom 2. Gjennom en årrekke er det oppnådd gode resultater fra denne virksomheten. Innenfor personmarkedet har utlånsvolumet også økt. Kreditkassen har gjennom 2 lagt vekt på å opprettholde konkurransedyktige vilkår for boliglånskunder. Det er fortsatt betydelig konkurranse i dette segmentet. I løpet av 2 ble det mulig for kundene å søke om boliglån via Internett. Rentemargin på utlån er konsernets viktigste inntektskilde. Denne margininntekten er i løpet av året økt med 11 mill. kroner, til 2 591 mill. kroner. Målt i forhold til utlånsvolumet var utlånsmarginen 1,48 prosent i 2 mot 1,57 prosent året før. Marginen på utlån har vært under press i flere år som følge av sterk konkurranse. Differansen mellom gjennomsnittlig innskudds- og utlånsrente har svekket seg noe, og var 2,64 prosentpoeng i 2 sammenlignet med 2,74 prosentpoeng i. Det har vært flere renteendringer i det norske pengemarkedet i 2, og den kortsiktige renten er økt med ca. 1,6 prosentpoeng i løpet av året. Kreditkassen har foretatt en løpende tilpasning av renter på utlån og innskudd med vekt på å opprettholde et konkurransedyktig tilbud til bankens kunder. Innskudd og spareprodukter Bankens innskuddsvolum fra kunder har økt stabilt i 2. Omtrent halvparten av bankens volum av kundeinnskudd er relatert til driftskonti for bedriftskunder. Rentemarginen på innskudd er en viktig inntektskilde for konsernet, og denne margininntekten utgjorde i 2 1 167 mill. kroner, noe som representerer en økning på 29 mill. kroner i forhold til. Målt mot volumet av innskudd er margininntekten tilnærmet uendret på 1,16 prosent for 2, mot 1,17 prosent for. For langsiktige sparemidler er det betydelig konkurranse mellom bankinnskudd og andre spareformer som fonds- og forsikringssparing. Innenfor fondsmarkedet har bankens datterselskap K-Fondene AS gjennom året økt forvaltede midler med ca. 35 prosent til 13 mrd. kroner, hovedsakelig som følge av nytegning i selskapets aksjefond. I februar introduserte K-Fondene nye utenlandsfond for aksjer. De nye fondene ble godt mottatt i markedet, og salget av nye fondsandeler har vært tilfredsstillende. Bortfallet av AMS-ordningen fra og med 2 medførte et lavere salg av aksjefond i desember enn det som har vært vanlig tidligere år. Totalt har K-Fondene styrket sin markedsposisjon i løpet av året. Markedsandelen for norske aksjefond er opprettholdt på et godt nivå, og total markedsandel er noe økt. 1,,5 4. kv. 98 4. kv. 99 Total* Utlånsmargin Innskuddsmargin * Gj.sn. utlånsrente minus gj.sn. innskuddsrente 1 8 6 4 2 1994 1995 1996 1997 4. kv. Betalingsformidlingstransaksjoner, personkunder 1 transaksjoner Elektronisk Brevgiro Giroboks Manuell 2 2
4. KVARTAL 2 Kreditkassen har egne selskaper for aktiv forvaltning av kunders midler, og for unit-linked produkter (forsikringssparing med investeringsvalg). Salgsutviklingen i disse selskapene er positiv. Det forventes at disse områdene vil bli en viktig del av konsernets sparetilbud til kundene, og at de vil bidra til økte inntekter i årene fremover. Innenfor livsforsikring har bankens datterselskap Norske Liv AS gjennom 2 forbedret sin markedsposisjon innenfor personmarkedet. Inntekter fra fondsforvaltning gjennom datterselskapet K-Fondene er økt fra 98 mill. kroner i til 142 mill. kroner i 2. Selskapets resultat før skatter utgjorde 42 mill. kroner, sammenlignet med 29 mill. kroner for. Norske Liv har i 2 bidratt til konsernets resultat med 19 mill. kroner, sammenlignet med 32 mill. kroner for. Kreditkassen ønsker fortsatt å styrke sin posisjon i sparemarkedet. Betalingsformidling Betalingsformidlingstjenestene utgjør en viktig del av de fleste kundeforhold med banken. I løpet av 2 har transaksjonsvolumet i Kreditkassen, målt ved totale innenlandske kort- og betalingsformidlingstransaksjoner, økt med ca. 2 prosent. I kombinasjon med kostnadseffektiviserende tiltak har dette gjort at enhetskostnadene for mange tjenester er redusert. Kreditkassen har godt utbygde løsninger innenfor betalingsformidling og likviditetsstyring for kunder. Dette gir banken et konkurransefortrinn i markedet. Inntektene fra betalingsformidling har i 2 steget med ca. 6,7 prosent til 71 mill. kroner. Prisene for enkelte tjenester er økt i løpet av året for å oppnå en riktigere prising i forhold til kostnadene ved å levere tjenestene. Dette gjelder i hovedsak manuelle tjenester. Det er et mål for banken å endre kundeadferden, slik at en stadig større andel av betalingstransaksjonene blir utført elektronisk og selvbetjent. Dette gir lavere kostnader for kunden, og både lavere inntekter og kostnader for banken. Nye regler for tidspunkt for kreditering og debitering av renter i forbindelse med betalingsoppdrag trådte i kraft 1. juli 2. De nye reglene har redusert alle bankers inntjening knyttet til betalingsformidling. Kreditkassens inntjening i annet halvår 2 er redusert med i størrelsesorden 65 mill. kroner, sammenlignet med første halvår, som en følge av regelendringen. Effekten fremkommer som reduserte netto renteinntekter i bankens regnskap. Informasjon til kundene og mer kostnadsriktig prising har ført til økt selvbetjeningsgrad for betalingstjenester. Andelen av betalinger via brevgiro, betalingskort og andre elektroniske og automatiserte tjenester er økt fra 89 prosent til 92 prosent i personmarkedet og fra 94 prosent til 95 prosent i bedriftsmarkedet i løpet av året. Kreditkassens betalingstjenester på Internett har utviklet seg positivt også i 2. Banken har en solid markedsposisjon innenfor denne virksomheten. I løpet av året ble både nye og forbedrede tjenester lansert innenfor betalingstjenester, særlig vil "Min Oversikt" lette kundenes bruk av nettbanken og deres oversikt over totalengasjementet med banken. Betalingsformidling via telefon er også i vekst. Ved utløpet av 2 hadde konsernet totalt ca. 13 abonnenter på betalingstjenestene på Internett og telefon. Tilsvarende tall ved utløpet av var ca. 84. Kreditkassen drar, i likhet med andre norske banker, nytte av den felles infrastruktur som er etablert for betalingstjenester, hvor Bankenes Betalingssentral (BBS) står sentralt. Felles ressursinnsats i banknæringen over mange år har medført stordriftsfordeler som gir billigere tjenester for kundene. Betalingsformidlingstransaksjoner, bedriftskunder 1 transaksjoner 25 2 15 1 5 Andre inntekter Mill. kr 2 5 2 1 5 1 5 1994 1995 Elektronisk Brevgiro Manuell 1996 1997 2 Øvrige inntekter Netto verdiendr. og kursgev. (tap) på verdipapirer, valuta og finansielle derivater Netto provisjonsinntekter 2 Verdipapir- og kapitalmarkedsaktiviteter Bankens aktiviteter innenfor valuta-, rente- og verdipapirmarkedene er organisert gjennom enheten Christiania Markets. Enheten har gjennom 2 totalt sett vist en tilfredsstillende resultatutvikling. Det ble oppnådd meget gode resultater fra handel med rente- og valutaprodukter. Inntekter fra aksjehandel og rådgivningstjenester for kunder er økt i 2, og markedsandelen for aksjehandel, målt ved omsetningsvolum, var ca. 8 prosent i 2. Gjennom satsing på aksjeanalyse og megling er bankens posisjon overfor institusjonelle kunder opprettholdt. I personmarkedet har Christiania Markets økt omsetningen av aksjer betydelig. I tillegg har spesielle produkter som aksjeindekserte obligasjonslån blitt godt mottatt i markedet. Bankens tilbud om aksjehandel via Internett benyttes av stadig nye kunder, og ca. 13 kunder abonnerte på denne tjenesten ved utgangen av året. Inntektene fra denne virksomheten øker raskt. Banken har opparbeidet en sterk posisjon, som gir et godt utgangspunkt for å øke resultatene på dette området fremover. Samlede driftsinntekter i Christiania Markets utgjorde 963 mill. kroner (825 mill. kroner) i 2. 3
4. KVARTAL 2 Bankens datterselskap K-Holding AS forvalter en stor del av konsernets portefølje av omløpsaksjer. Hoveddelen av K-Holdings portefølje er børsnoterte omløpsaksjer. Ved årsskiftet hadde omløpsporteføljen en bokført verdi på ca. 1,4 mrd. kroner. I tillegg forvalter selskapet konsernets anleggsaksjer, som ved årsskiftet hadde en bokført verdi på ca. 22 mill. kroner. Ved utgangen av året hadde K-Holdings portefølje en urealisert merverdi på ca. 15 mill. kroner. Konsernets aksjer i Provida ASA ble i annet kvartal solgt etter at Merkantildata ASA hadde gjennomført oppkjøp av selskapet. Banken realiserte en regnskapsmessig gevinst på 38 mill. kroner, som fremkommer som gevinst på langsiktige verdipapirer. Kostnader, effektivisering og rasjonalisering Totale driftskostnader utgjorde 4 79 mill. kroner (3 621 mill. kroner), tilsvarende 1,75 prosent (1,76 prosent) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Kostnadsutviklingen er omtrent som forventet og reflekterer at konsernet har hatt høy aktivitet på utviklingsprosjekter, særlig knyttet til kundenes og bankens egen bruk av Internett. Videre er løpende omstillingskostnader direkte kostnadsført i 2, mens slike kostnader de senere år er ført mot tidligere avsetninger for slike formål. Konsernets pensjonskostnader og andre sosiale kostnader er også økt noe, som følge av lovendringer i 2. Direkte konsulentkostnader relatert til MeritaNordbankens oppkjøpstilbud er inkludert med ca. 25 mill. kroner. Forholdet mellom kostnader og inntekter (eksklusive verdiendringer og kursgevinst (tap) på verdipapirer) i 2 var ca. 59 prosent (58 prosent). Tap på utlån og garantier For 2 viser resultatposten tap på utlån og garantier et netto tap på 26 mill. kroner (netto inntekt 8 mill. kroner). Utlånstapene var noe høyere i fjerde kvartal enn i årets første ni måneder, hovedsakelig som følge av enkeltstående tap i virksomheten internasjonalt. Som en følge av salget av konsernets aksjer i Selmer ASA, ble det i tredje kvartal realisert en gevinst på ca. 17 mill. kroner. Gevinsten fremkom som tilbakeføring av tidligere tapsavsetninger, fordi konsernets engasjement med Selmer opprinnelig var et låneengasjement som ble misligholdt, og senere ble konvertert til egenkapital. Tap på utlån og garantier hvor det tidligere ikke var gjort spesifiserte tapsavsetninger, utgjorde 42 mill. kroner (215 mill. kroner) i 2. Tapene er lave, og konsernet vil normalt ha høyere tap på utlån og garantier enn det som har vært tilfellet i de siste årene. Netto tap fordeler seg med -78 mill. kroner (-77 mill. kroner) på personmarkedet, 73 mill. kroner (38 mill. kroner) på små og mellomstore bedrifter, -217 mill. kroner (-7 mill. kroner) på større bedriftskunder i Norge og 248 mill. kroner (38 mill. kroner) på utlån fra avdelingsbanker utenfor Norge. I løpet av året ble brutto mislighold redusert med,3 mrd. kroner til 2,2 mrd. kroner. Netto mislighold, hvilket tilsvarer verdien av sikkerhetene og gjeldsbetjeningsevnen knyttet til de misligholdte engasjementene, ble også redusert med,3 mrd. kroner i forhold til. Utsatte engasjementer, definert som engasjementer hvor det er stor sannsynlighet for at mislighold vil inntreffe innen ett år, økte til 1,1 mrd. kroner (1, mrd. kroner). Netto utsatte engasjementer ble tilsvarende økt til,9 mrd. kroner (,7 mrd. kroner) ved utgangen av 2. Uspesifiserte tapsavsetninger Kreditkassens engasjementsvolum har økt gjennom året. Den kortsiktige kredittrisikoen i engasjementsporteføljen er noe redusert gjennom 2. Utsiktene for den økonomiske utviklingen i Norge i inneværende år vurderes som relativt gode. Oljeprisen er på samme nivå som ved utgangen av, og rentenivået er stabilisert etter oppgangen gjennom 2. Internasjonalt er det god vekst i Europa. Veksten i USA er lavere enn tidligere, men rentenedsettelser forventes å bidra til at veksten igjen kan tilta i løpet av 21. Styret har på denne bakgrunn funnet det riktig å holde de uspesifiserte tapsavsetningene uendret. De uspesifiserte tapsavsetningene er totalt 1 594 mill. kroner (1 588 mill. kroner), tilsvarende,9 prosent (1, prosent) av den porteføljen disse avsetningene skal dekke. Kostnader/inntekter % 6 5 4 3 2 1 Kostnader/gjennomsnittlig forvaltningskapital % 2, 1,5 1,,5, 2 Kostnader i forhold til inntekter (eksklusive verdiendringer og kursgevinst verdipapirer) Utlånstap Mill. kr 2 15 1 5 2 Skatter Konsernets skattekostnader utgjorde for 2 579 mill. kroner (513 mill. kroner). Kreditkassens betalbare skatter er imidlertid fortsatt lave, som følge av at konsernet har fremførbare underskudd. -5 2 4
4. KVARTAL 2 I fjerde kvartal er det inntektsført ca. 1 mill. kroner knyttet til et skattemessig tap ved avvikling av et datterselskap. Utsatt skattefordel er økt tilsvarende. I tillegg er konsernets skattekostnad i fjerde kvartal redusert i forhold til tidligere kvartaler, som følge av for høy bokført skattekostnad i årets første ni måneder. Myndighetenes endring av skatteloven i desember 2 har medført reduserte rentefradrag for konsernet i forhold til. Den nye loven medfører likevel at konsernets effektive skattesats for 2 er lavere enn normal skattesats på 28 prosent. Ved utløpet av 2 utgjør konsernets netto utsatte skattefordel ca.,9 mrd. kroner. Konsernet har enkelte tvistesaker rundt ligningen for tidligere år. Eidsivating Lagmannsrett avsa 14. april 2 dom i en skattesak Kreditkassen har anlagt mot staten vedrørende skattemessig behandling av den preferansekapitalen banken ble tilført i 1991. Retten la til grunn at det omtvistede beløpet på ca. 2,7 mrd. kroner hverken skal regnes som skattepliktig inntekt eller redusere ligningsmessig fremførbart underskudd. Banken ble i tillegg tilkjent fulle saksomkostninger. Det omtvistede fremførbare underskuddet på 2,7 mrd. kroner er ikke reflektert i bankens balanse pr. 31. desember 2. Dersom dommen opprettholdes innebærer dette således at bankens fremførbare underskudd øker med ca. 2,7 mrd. kroner i forhold til årsregnskapet for 2. Dette vil medføre en fremtidig skattebesparelse på inntil ca. 75 mill. kroner. Dommen ble avsagt under dissens. Staten har anket dommen til Høyesterett. Oslo Byrett avsa 8. februar 2 dom i en skattesak banken har anlagt mot staten vedrørende retten til skattemessig fradrag for tap ved salg av datterselskaper innen konsernet. Byretten har konkludert med at de tap Kreditkassen har krevet fradrag for ikke er fradragsberettiget etter selskapsskatteloven. Kreditkassen har besluttet å anke byrettens dom. Saken omfatter to forhold som totalt har redusert bankens skattemessig fremførbare underskudd med 536 mill. kroner. OVERSKUDDSDISPONERING, KAPITALDEKNING OG SOLIDITET Brutto utlån Mrd. kr 2 15 1 5 2 Forvaltningskapital pr. årsverk Mill. kr 6 5 Årets overskudd etter skatter i morbanken på 2 411 mill. kroner, inklusive mottatt konsernbidrag på 322 mill. kroner, foreslås disponert ved en avsetning til utbytte på 1 13 mill. kroner, og ved overførsel av 548 mill. kroner til fond for vurderingsforskjeller og 76 mill. kroner til annen egenkapital. Styret besluttet å foreslå et utbytte på totalt ca. 1 13 mill. kroner. Dette tilsvarer 2, kroner pr. aksje (3, kroner, hvorav 1,5 krone pr. aksje var engangsutbytte for ). Pr. 31. desember 2 hadde Kreditkassenkonsernet en kjernekapitaldekning på 7,3 prosent og en samlet kapitaldekning på 1,5 prosent. Tilsvarende tall for morbanken var henholdsvis 7,9 prosent og 1,7 prosent. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Soliditeten pr. 31. desember 2 vurderes av styret som god. 4 3 2 1 2 RISIKOSTYRING OG LØNNSOMHETSMÅLING Styret legger vekt på at konsernet skal ha en risikoprofil som er tilpasset soliditet og kompetansenivå. For å styre kredittrisiko knyttet til engasjementer er det gjennom flere år arbeidet med å gjennomføre et standardisert fullmakts- og komitésystem for innvilging av kreditter, samt et samlet system for klassifisering og oppfølging av løpende kredittrisiko. Målsettingen om en forsiktig risikoprofil og god kredittkontroll ligger fast. Det er ikke foretatt endringer hverken i bankens kredittpolicy eller i praktiseringen av denne. Periodiske oversikter over kredittrisikoen rapporteres til styret. Det vesentligste av markedsrisiko er konsentrert til valuta-, pengemarkeds- og verdipapirvirksomheten i Christiania Markets, og til bankens aksjeportefølje. Øvrig markedsrisiko i andre deler av konsernet avlastes mot Christiania Markets på daglig basis. Markedsrisiko styres i henhold til rammer som styret fastsetter på årlig basis. Basert på årlig rapportering fra samtlige enheter i konsernet, vurderer styret kvaliteten på den interne kontroll i Kreditkassen som tilfredsstillende. Konsernrevisjonen har revidert internkontrollrapporteringen. Som et verktøy for å måle risiko og lønnsomhet tok Kreditkassen i 1997 i bruk risikojustert lønnsomhetsmåling av de ulike virksomhetsområdene. Banken gjennomførte i en kvalitetssikring av målesystemet, og har implementert enkelte forbedringer i løpet av både og 2. 5
4. KVARTAL 2 Risikojustert avkastning på konsernets økonomiske kapital for 2 var 11,7 prosent. Dette er litt i underkant av målsettingen for avkastning i 2 på 6 prosentpoeng over langsiktig risikofri rente i Norge. Kapitaldekning % 12 RATING OG INNLÅN 1 Tre internasjonale ratingbyråer offentliggjør en eller flere ratinger av Kreditkassen. Ratingene er på et nivå som sikrer Kreditkassen tilgang til innlån fra det internasjonale kapitalmarkedet, både på kort og lang sikt. 3. juni 2 oppgraderte ratingbyrået Fitch IBCA Kreditkassens individuelle rating fra B/C til B. 1. januar 21 oppgraderte ratingbyrået Moody s bankens langsiktige rating fra A2 til A1, og ratingen for finansiell styrke fra C til C+. I en situasjon med større volum av utlån enn innskudd må banken finansiere en del av sin virksomhet i det internasjonale verdipapirmarkedet og i interbankmarkedet. Banken er således eksponert mot endringer i disse markedene både hva angår tilgjengelighet og kostnad for slike innlån. Styret legger vekt på at konsernet skal ha en begrenset likviditetsrisiko. Kundeinnskudd og langsiktige innlån i kapitalmarkedene representerer to stabile finansieringskilder for konsernet, og likviditetsrisikoen styres blant annet gjennom at totale innlån fra disse kildene skal oppfylle etablerte minimumsmål. 8 6 4 2 Tilleggskapital Kjernekapital 2 ORGANISASJON OG MILJØ Ved utgangen av 2 var det ansatt 4 3 medarbeidere i konsernet. Dette utgjør 4 63 årsverk, sammenlignet med 4 51 årsverk ved forrige årsskifte. I tillegg kommer 219 medarbeidere i Norske Liv og K-Fondsforsikring, hvilket utgjør 21 årsverk, som er en reduksjon på 18 årsverk i forhold til. Antall sykedager i 2 var 49 46, tilsvarende ca. 5,9 prosent (ca. 5,3 prosent). Bedriftshelsetjenesten foretar systematisk gjennomgang av det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet, spesielt der sykefraværet er størst. I 2 ble det gjennomført en samlet arbeidsmiljø- og medarbeidertilfredshetsundersøkelse, med godt resultat. Ca. 79 prosent av de ansatte besvarte undersøkelsen, og av disse var ca. 69 prosent tilfreds eller meget tilfreds med sin arbeidssituasjon. Kreditkassens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Nordeas tilbud om kjøp av alle aksjene i Kreditkassen og prosessen knyttet til salg av statens aksjer i banken har tatt mye oppmerksomhet både i og utenfor banken. Kreditkassens drift og utvikling gjennom 2 har likevel vært lite påvirket av dette, og resultatutviklingen har vært god. Styret vil takke de ansatte for innsatsen i 2. Resultat pr. aksje/ aksjekursutvikling Resultat 5 4 3 2 1 Kurs 5 4 3 2 1 2 STYRET OG LEDELSEN Resultat pr. aksje (kr) Kursutvikling (kr) I løpet av 2 trådte nestformann i styret, administrerende direktør Martin Mæland, ut av styret. Tidligere styremedlem, konsernsjef Kjell Aamot, ble valgt til ny nestformann. Steinar Nickelsen ble samtidig valgt til nytt 2. varamedlem for de ansattes representant i styret. Han erstattet Paal Sprakehaug. Lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef i 2 utgjorde totalt 2 495 552 kroner, hvorav 2 285 9 kroner var kontantlønn. Konsernsjefen har en egen, spesiell pensjonsavtale fra fylte 6 år som gir rett til pensjonsutbetaling på 7 prosent av kontant årslønn. Styret har rett til å be konsernsjefen om å fratre sin stilling fra fylte 6 år. Konsernsjefen har rett til å kreve at opptjente pensjonsrettigheter kontantavregnes ved fratreden. AKSJONÆRFORHOLD Kursen på Kreditkassenaksjen var ved årets begynnelse 39,5 kroner. Basert på en tilbudspris fra Nordea på 49, kroner pr. aksje økte verdien av Kreditkassen med ca. 5,2 mrd. kroner i løpet av året. Inkludert utbytte på til sammen 3, kroner pr. aksje ga Kreditkassenaksjen en effektiv avkastning til investor på 33, prosent i løpet av 2. Totalindeksen på Oslo Børs falt med 1,7 prosent i samme periode. 6
4. KVARTAL 2 Kreditkassen ble i løpet av 2 solgt til Nordea (Nordea Companies Finland (NCF) Abp, tidligere MeritaNordbanken Abp). Ca. 99 prosent av aksjonærene i Kreditkassen aksepterte et tilbud fra MeritaNordbanken om kjøp av samtlige aksjer i banken. Tilbudt pris var 49 kroner pr. aksje, med kontant oppgjør. Norske myndigheter ga konsesjon til overtagelsen 18. desember 2, og oppgjør fant sted 28. desember 2. Etter at varsel av 8. januar 21 om tvungen overføring av gjenværende aksjer i henhold til Almennaksjeloven 4-25, er Nordea eier av samtlige aksjer i Kreditkassen. Handel i Kreditkassenaksjen på Oslo Børs ble stoppet fra og med 1. januar 21. I de syv årene som har gått siden Kreditkassen ble reintrodusert på Oslo Børs i desember 1993, har aksjekursen økt fra 13,5 kroner til 49, kroner. Bankens markedsverdi har steget tilsvarende fra ca. 7,4 mrd. kroner til ca. 27 mrd. kroner. Det er i denne perioden ikke tilført kapital fra aksjemarkedet av betydning. Med et par ubetydelige unntak er antall aksjer og aksjekapitalen for øvrig holdt uendret. Konsernets forvaltningskapital har økt med ca. 13 prosent i disse syv årene. Inkludert utbytte i perioden har Kreditkassenaksjen gitt en gjennomsnittlig avkastning pr. år på 26,9 prosent i perioden. Totalindeksen ved Oslo Børs steg til sammenligning gjennomsnittlig 15,2 prosent pr. år i samme periode. Staten har vært aksjonær i Kreditkassen siden refinansieringen av banken i 1991. Bankens egne beregninger viser at staten, basert på visse beregningstekniske forutsetninger, har hatt en marginalt positiv avkastning på sin investering når det tas hensyn til blant annet statens finansieringskostnad, utbyttebetalinger, statlige nedsalg i 1995 og, samt den aksepterte pris på 49, kroner pr. aksje fra MeritaNordbanken. Markedsandeler % 14 12 1 8 6 4 2 Utlån Innskudd 2* Morbankens andel av publikums utlån og innskudd, sammenlignet med forretningsbanker og sparebanker * Pr. 11/ UTSIKTENE FOR 21 Kreditkassens resultater påvirkes i stor grad av den generelle utviklingen i norsk økonomi. Utsiktene for norsk økonomi i inneværende år synes relativt gode, med blant annet høy oljepris og et stabilisert rentenivå. Den økonomiske utviklingen internasjonalt vil påvirke utviklingen også i Norge, noe som kan påvirke konsernet negativt. Konsernets kapitalsituasjon og inntjeningsevne gir grunnlag for utlånsvekst i 21. Det er en forutsetning at eventuell vekst kan oppnås innenfor en akseptabel risiko- og lønnsomhetsprofil. Regnskapet for 2 var godt, hvilket skyldes god drift, men også lavere tap og skatter enn det konsernet kan forvente i fremtiden. Kreditkassen har i 2 hatt svært lave tap. Utviklingen i norsk og internasjonal økonomi tilsier at denne situasjonen kan endre seg i de neste årene. Styret er ikke kjent med engasjementer som forventes å gi betydelige tap i 21, men vil likevel understreke at konsernet pådrar seg risiko ved kredittgiving og normalt vil oppleve tap på utlån. Det vil bli lagt vekt på å opprettholde fortsatt god kvalitet i utlånsporteføljen. Innføring av merverdiavgift på tjenester vil medføre noe økte kostnader for konsernet fra 1. juli 21. Kreditkassen har fortsatt potensiale for å øke andre inntekter, både hva angår spare- og kapitalmarkedsprodukter og betalingsformidling. For å oppnå dette vil det være nødvendig å satse ytterligere på oppbygging av kompetanse og salgsfremmende tiltak de neste årene. Kreditkassen er fra årsskiftet en del av Nordea, som er Nordens ledende finanskonsern med en betydelig markedsposisjon i Finland, Sverige, Danmark og Norge, samt virksomhet i de baltiske stater og Polen. Nordea representerer en god industriell løsning for Kreditkassen, og det nye konsernet vil med sin utpregede nordiske struktur og strategi ha et godt utgangspunkt for lønnsom vekst i Norge. Økt kapitalbase vil kunne gi økt evne til å bære risiko, noe som vil kunne styrke bankens betjening av store bedriftskunder. Forenkling og forbedring av bankens produktportefølje og Internett-løsninger vil kunne medføre forbedret konkurranseevne og økt vekst, særlig i personkundemarkedet. Lavere kapitalkostnader, samordning av IT-ressurser og uttak av andre kostnadssynergier som følge av innlemmelsen i Nordea, vil kunne føre til en kostnadseffektivisering og dermed økt konkurransekraft i Norge. Utbytte kr 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 2 Engangsutbytte for Utbytte pr. aksje 7
4. KVARTAL 2 RESULTATREGNSKAP (Mill. kr) Morbanken Konsernet Fjerde kvartal Hele året Fjerde kvartal Hele året 2 2 2 2 4 619 3 11 15 7 12 551 11 734 Renteinntekter 4 992 3 578 17 212 14 497 13 934 3 529 2 152 11 64 8 743 8 211 Rentekostnader 3 757 2 492 12 68 1 157 9 895 1 9 958 4 96 3 88 3 523 Netto renteinntekter 1 235 1 86 4 64 4 34 4 39 Utbytte og andel resultat fra konsernselskaper 33 26 94 747 337 og tilknyttede selskaper 76 21 185 125 7 412 367 1 533 1 246 1 11 Provisjonsinntekter 449 392 1 699 1 349 1 221 (73) (63) (275) (227) (218) Provisjonskostnader (72) (63) (271) (227) (218) 37 1 7 99 (67) Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer 55 134 122 396 (257) Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta 169 12 553 482 595 og finansielle derivater 169 12 553 482 595 28 25 9 91 298 Andre driftsinntekter 55 41 163 138 334 876 665 2 812 2 438 2 55 Sum andre driftsinntekter 732 645 2 451 2 263 1 745 556 48 1 974 1 838 1 741 Lønn og andre personalkostnader 63 517 2 154 1 991 1 881 374 238 1 175 972 1 135 Administrasjonskostnader 389 25 1 217 1 21 1 187 46 64 24 236 211 Ordinære avskrivninger og nedskrivninger 53 75 261 265 235 13 95 397 329 328 Andre driftskostnader 147 1 447 344 343 1 16 877 3 786 3 375 3 415 Sum driftskostnader 1 192 942 4 79 3 621 3 646 86 746 3 122 2 871 2 163 Driftsresultat før utlånstap og gevinst på langsiktige verdipapirer 775 789 2 976 2 982 2 138 16 7 175 (3) 192 Tap på utlån og garantier (note 2, 3) 129 82 26 (8) 17 - - 4 - - Netto gevinst (tap/nedskrivninger) på langsiktige verdipapirer - 11 4 - - 754 676 2 987 2 874 1 971 Driftsresultat 646 718 2 99 2 99 1 968 43 (131) 576 399 8 Skatter (note 4) (65) (88) 579 513 7 711 87 2 411 2 475 1 963 Resultat etter skatter 711 86 2 411 2 477 1 961 Resultat pr. aksje, fullt utvannet (pr. kvartal/år) (kroner) 1,29 1,46 4,37 4,49 3,55 KVARTALSRESULTATER (Mill. kr) Konsernet 2. 3. 4. 1. 2. 3. 4. kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal 2 2 2 2 Renteinntekter 3 667 3 528 3 578 3 74 4 6 4 42 4 992 Rentekostnader 2 563 2 446 2 492 2 634 2 934 3 283 3 757 Netto renteinntekter 1 14 1 82 1 86 1 16 1 126 1 137 1 235 Utbytte og andel resultat fra konsernselskaper og tilknyttede selskaper 65 13 21 14 66 29 76 Provisjonsinntekter 324 32 392 395 448 47 449 Provisjonskostnader (53) (58) (63) (6) (64) (75) (72) Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer 9 17 134 32 (4) 75 55 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta og finansielle derivater 118 122 12 117 141 126 169 Andre driftsinntekter 39 28 41 31 22 55 55 Sum andre driftsinntekter 583 442 645 529 573 617 732 Lønn og andre personalkostnader 496 489 517 58 515 528 63 Administrasjonskostnader 279 222 25 258 291 279 389 Ordinære avskrivninger og nedskrivninger 66 63 75 66 7 72 53 Andre driftskostnader 8 88 1 81 1 119 147 Sum driftskostnader 921 862 942 913 976 998 1 192 Driftsresultat før utlånstap og gevinst på langsiktige verdipapirer 766 662 789 722 723 756 775 Tap på utlån og garantier (18) (1) 82 3 13 (146) 129 Netto gevinst (tap/nedskrivninger) på langsiktige verdipapirer - (11) 11-38 2 - Driftsresultat 784 661 718 692 748 94 646 Skatter 27 157 (88) 2 193 251 (65) Resultat etter skatter 577 54 86 492 555 653 711 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 28 217 24 15 211 69 214 54 236 194 236 122 243 8 8
4. KVARTAL 2 BALANSE (Mill. kr) Morbanken Konsernet 31.12. 31.12.99 EIENDELER 31.12. 31.12.99 5 514 3 377 Kontanter og innskudd i sentralbanker 5 514 3 377 25 965 2 12 Innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner 18 776 18 972 31 479 23 497 Sum kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner 24 29 22 349 159 24 138 614 Brutto utlån til kunder (note 6) 183 759 158 933 (967) (992) Spesifiserte tapsavsetninger (note 3, 6) (1 65) (1 89) (1 49) (1 485) Uspesifiserte tapsavsetninger (note 6) (1 594) (1 588) 156 567 136 137 Netto utlån til kunder 181 1 156 256 9 11 Overtatte eiendeler 23 22 18 112 18 783 Sertifikater og obligasjoner (note 5) 18 591 19 779 257 967 Aksjer og andeler (note 5) 1 788 2 532 18 369 19 75 Sum verdipapirer 2 379 22 311 637 6 Tilknyttede selskaper 1 7 1 53 5 393 4 948 Aksjer og andeler i konsernselskaper - - 73 1 232 Utsatt skattefordel, goodwill og andre immaterielle eiendeler 881 1 424 2 332 2 59 Varige driftsmidler 2 416 2 589 1 21 1 196 Andre eiendeler 1 15 851 4 675 3 75 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 4 92 3 962 221 41 193 63 Sum eiendeler 236 184 21 817 GJELD OG EGENKAPITAL 31 14 28 732 Innskudd fra kredittinstitusjoner 31 124 28 88 16 88 92 15 Innskudd fra kunder 16 468 91 946 137 948 12 882 Sum innskudd 137 592 12 754 42 962 43 58 Sertifikater og obligasjonsgjeld 62 14 58 998 1 5 3 92 Annen gjeld 4 471 3 121 4 553 4 132 Påløpne kostnader og forskuddsbetalte inntekter 5 17 4 477 1 112 1 16 Avsetning for forpliktelser 1 161 1 63 58 677 51 298 Sum øvrig gjeld 72 789 67 659 8 443 6 396 Ansvarlig lånekapital 9 47 7 35 3 86 3 86 Aksjekapital 3 86 3 86 12 473 11 194 Fond 12 473 11 194 16 333 15 54 Sum egenkapital 16 333 15 54 221 41 193 63 Sum gjeld og egenkapital 236 184 21 817 Oslo, 13. februar 21 CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE ASA Harald Arnkværn Kjell Aamot Øyvin A. Brøymer Kristin Clemet Christian Hambro Liv I. Haug Tom Ruud Arild P. Aarseth 9
4. KVARTAL 2 NØKKELTALL (Mill. kr) Konsernet 3.6.99 3.9.99 31.12.99 31.3. 3.6. 3.9. 31.12. Sum eiendeler 195 381 21 454 21 817 225 98 23 14 239 555 236 184 Netto utlån til kunder 148 465 151 686 156 256 167 484 173 637 18 26 181 1 Netto utlån i prosent av forvaltningskapitalen 76, 75,3 74,1 74,1 75,5 75,2 76,7 Innskudd fra kunder 82 467 82 134 91 946 94 79 99 856 13 727 16 468 Innskudd fra kunder i prosent av forvaltningskapitalen 42,2 4,8 43,6 41,6 43,4 43,3 45,1 Innskuddsdekning (kundeinnskudd i prosent av netto kundeutlån) 55,5 54,1 58,8 56,2 57,5 57,6 58,8 Brutto mislighold 2 65 2 37 2 466 2 638 2 696 2 457 2 184 Netto mislighold 1 198 1 28 1 597 1 72 1 76 1 5 1 334 Beregningsgrunnlag kapitaldekning 174 5 179 5 182 1 195 7 23 8 21 3 29 6 Bokført egenkapital pr. aksje (kr) 27,94 28,8 27,3*) 28,16*) 29,16 3,34 29,62*) Resultat pr. aksje (pr. kvartal) (kr) 1,5,91 1,46,89 1,1 1,18 1,29 Kostnader i prosent av inntekter (eks. netto verdiendringer og kursgevinst (tap) på verdipapirer)(pr. kvartal) 57,7 57,2 59, 57, 56,1 59,4 62,3 Ansatte, antall årsverk 4 35 4 56 4 51 4 33 4 32 4 89 4 63 *) Eksklusiv avsatt, ennå ikke utbetalt utbytte på totalt 3, kroner pr. aksje pr. 4. kvartal og 1. kvartal 2 samt 2, kroner pr. aksje pr. 4. kvartal 2. 1 GENERELLE PRINSIPPER NOTER TIL RESULTATREGNSKAP OG BALANSE Kvartalsregnskapet er satt opp etter samme prinsipper som for. Dersom ikke annet er nevnt, omfatter notene konsernet. 2 TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER Bransjemessig fordeling av kostnadsførte tap på utlån og garantier Fjerde kvartal 2 2 Prosentandel av Prosentandel av Mill. kr brutto utlån*) Mill. kr brutto utlån Personmarked (24) (,2) (78) (,2) Primærnæringer (jordbruk, fiske/fangst) 3,2 3 - Bergverk, oljeboring og -utvinning 21 1,2 36,5 Industrivirksomhet 4,1 17,1 Kraft- og vannforsyninger, bygg og anlegg - - (181) (2,5) Varehandel 12,6 17,2 Hotell- og restaurantdrift 2,4 4,2 Sjø- og luftfart (2) - 21,1 Eiendomsdrift 1 - (6) - Annen tjenesteyting 112 2,1 25,9 Andre - - (12) (,3) Sum 129,3 26 - Endring i uspesifiserte tapsavsetninger - - Tap på utlån og garantier 129,3 26 - *) Prosentandelene er omregnet til årsbasis. 1
4. KVARTAL 2 3 KONSTATERTE TAP OG ENDRING I TAPSAVSETNINGER Fjerde kvartal 2 Hele 2 Spesifiserte tapsavsetninger, periodens begynnelse 1 157 1 92 Nye tapsavsetninger 179 376 Endring tidligere tapsavsetninger (21) (77) Konstaterte tap (246) (363) Valutakursendringer (4) 37 Spesifiserte tapsavsetninger, periodens slutt 1 65 1 65 Herav tapsavsetninger på garantier som er balanseført som avsetning for forpliktelser - - Spesifiserte tapsavsetninger for utlån, periodens slutt 1 65 1 65 Netto tap på utlån og garantier i perioden Nye tap og tapsavsetninger 21 42 Endring tidligere tapsavsetninger (2) (75) Netto tap (gevinst) på overtatte eiendeler og lignende*) (1) (182) Inngang på tidligere avskrevne fordringer (51) (119) Endring uspesifiserte tapsavsetninger - - Netto tap på utlån og garantier 129 26 *) Inkludert ca. 17 mill. kroner i realisert gevinst ved salg av aksjer i Selmer ASA. Konsernets engasjement med Selmer var opprinnelig et låneengasjement som ble misligholdt, og som senere ble konvertert til egenkapital. 4 SKATTER Periodens skattekostnad omfatter betalbar skatt og endring i utsatt skatt. I fjerde kvartal er det inntektsført ca. 1 mill. kroner knyttet til et skattemessig tap ved avvikling av et datterselskap. Utsatt skatt er økt tilsvarende. I tillegg er konsernets skattekostnad i fjerde kvartal redusert i forhold til tidligere kvartaler, som følge av for høy bokført skattekostnad i årets første ni måneder. En endring av skatteloven i desember 2 har medført reduserte rentefradrag for konsernet i forhold til. De nye reglene medfører likevel at konsernets effektive skattesats for 2 er lavere enn normal skattesats på 28 prosent. 5 VERDIPAPIRER 31.12. 31.12.99 Bokført verdi/ Bokført verdi/ Handelsporteføljen Kostpris markedsverdi Kostpris markedsverdi Sertifikater og obligasjoner 5 799 5 823 16 61 16 62 Aksjer og andeler 243 231 1 583 1 714 Sum handelsporteføljen 6 42 6 54 18 193 18 316 Øvrige omløpsmidler og anleggsmidler Bokført verdi Bokført verdi Sertifikater og obligasjoner 12 768 3 177 Aksjer og andeler 1 557 818 Sum øvrige omløpsmidler og anleggsmidler 14 325 3 995 Urealisert gevinst øvrige omløpsmidler og anleggsmidler Sertifikater og obligasjoner 6 4 Aksjer og andeler *) 154 248 Som følge av en justering av konsernets investeringsstrategi ble det i første kvartal 2 foretatt en ny vurdering av finansielle eiendeler og klassifisering av disse. Dette medførte at hoveddelen av K-Holdings aksjeportefølje ble omklassifisert fra handelsportefølje til bankportefølje. Videre har vurderingen medført at aksjer i K-Holding, som tidligere var klassifisert som anleggsmidler, er klassifisert som øvrige omløpsmidler i bankporteføljen. Med regnskapsmessig virkning fra 2. kvartal 2 overtok konsernets Treasury-avdeling forvaltningen av rentepapirer som er knyttet til myndighetenes likviditetskrav. Disse papirene inngår derfor i øvrige omløpsmidler, mens de til og med 1. kvartal var en del av handelsporteføljen i Christiania Markets. *) Eksklusiv urealiserte gevinster på unoterte aksjer. 11
4. KVARTAL 2 6 ANALYSE AV UTLÅNSPORTEFØLJEN Brutto Tapsavsetninger Netto mill. kr mill. kr % mill. kr 31.12. 3.9. 31.12. 3.9. 31.12. 3.9. 31.12. 3.9. Misligholdte engasjementer 2 184 2 457 85 957 39 39 1 334 1 5 Utsatte engasjementer 1 12 985 215 2 19 2 95 785 Sum 3 34 3 442 1 65 1 157 32 34 2 239 2 285 Herav garantier o.l. (19) (117) - - - - (19) (117) Øvrige utlån 18 564 179 454 1 594 1 596,9,9 178 97 177 858 Sum 183 759 182 779 2 659 2 753 1,4 1,5 181 1 18 26 Misligholdte engasjementer fordelte seg slik pr. 31. desember 2 Brutto mislighold Tapsavsetninger Netto mislighold mill. kr mill. kr % mill. kr 31.12. 3.9. 31.12. 3.9. 31.12. 3.9. 31.12. 3.9. Bedriftsengasjementer 1 746 2 8 686 772 39 38 1 6 1 236 Personengasjementer 438 449 164 185 37 41 274 264 Sum 2 184 2 457 85 957 39 39 1 334 1 5 7 KAPITALDEKNING Vektet beregningsgrunnlag pr. 31. desember 2 (Mrd. kr) Sum balanseposter 179,3 Sum poster utenfor balansen 24,3 Markeds- og valutarisiko 6, Beregningsgrunnlag 29,6 Kapitaldekning pr. 31. desember 2 (Mill. kr) (%) Kjernekapital 15 328 7,3 Tilleggskapital 6 757 3,2 Fradragsposter (42) - Total ansvarlig kapital 22 43 1,5 Kapitaldekningskravet er 8 prosent. 12