Forord. bakgrunn i noe som hadde med musikken å gjøre.

Forord Først og fremst vil jeg gi medalje til alle de flotte damene som er med i Musikk i fengsel og frihet både deltagere og Bente Mari. Det er så utrolig inspirerende at jeg som oftest kommer hjem med energi og godt humør etter så lang fartstid, som det etter hvert har blitt, i dette musikktilbudet. Det er veldig deilig for meg å kunne bidra i denne retningen som jeg har en spesiell forkjærlighet for. Jeg ønsker å rette en takk til min veileder Even Ruud, som hele denne lange tiden har sett på arbeidet mitt som viktig og ikke tvilt et sekund (?) på at jeg ville gjennomføre! Det har betydd mye for meg i denne skriveprosessen. Takk også til Even Ruud og Brynjulf Stige for et lærerikt hovedfagsstudium. Det har vært spennende å sette seg ned, reflektere og skrive ned rundt eget arbeid, finne og lese litteratur og få mer dybde i refleksjonene. Takket være min fantastiske sønn med sitt gode humør, sin trivsel i hverdagen og i skolestart, har jeg gjennomført til tross for tidsklemma. Jeg ønsker også å takke de som har lest korrektur eller bidratt på annen måte. Forsiden er laget av min kjære søster Anna Martine Nilsen med utgangspunkt i en knust gitar 1 fra Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. 1 Dette er den første gitaren som er blitt knust i løpet av de årene jeg har jobbet der, og det var ikke med bakgrunn i noe som hadde med musikken å gjøre. 2

Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 1 Innledning... 5 1.1 Problemstilling... 8 1.1.1 Presentasjon av Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt... 9 1.2 Kort oversikt av tilbudet Musikk i fengsel og frihet... 10 1.2.1 Noen definisjoner og avgrensninger... 11 1.3 Metode... 13 1.3.1 Vitenskap og vitenskapsteori... 13 1.3.2 Feminisme... 15 1.4 Litteraturstudier... 17 1.5 Deltagende observasjon som forskningsmetode... 17 1.5.1 Gjennomføringen av deltagende observasjon... 23 1.5.2 Etikk og etiske vurderinger... 27 1.5.3 Fordeler og ulemper ved å være deltagende observatør i arbeidet med Musikk i fengsel og frihet... 28 2 De innsatte som gruppe... 31 2.1 Barn og unge med alvorlige atferdsvansker... 31 2.1.1 Definisjoner... 32 2.2 Generelle trekk... 35 2.3 Kvinner i fengsel... 41 2.3.1 Mødre i fengsel... 43 2.3.2 Rollemønstre i forandring... 45 2.4. Narkotika 45 2.5 Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD)... 46 2.5.1 Definisjon av ADHD... 47 2.5.2 Medikamentell behandling... 49 2.5.3 Utprøvende behandling med sentralstimulerende legemidler til voksne med hyperkinetisk forstyrrelse / ADHD... 49 2.5.4 Jenter og kvinner med ADHD... 50 2.6 ADHD og fengsel... 51 2.6.1 ADHD-prosjektet ved Oslo fengsel... 53 2.6.2 ADHD-prosjektet ved Ringerike fengsel... 54 3 Utvikling av prosjektet Musikk i fengsel og frihet... 55 3.1 Mål... 55 3.2 Trinn... 56 3.2.1 Organisering av spilletilbudene på trinn 1 inne ved det enkelte soningssted 58 3.2.2 Organisering av spilletilbudene på trinn 2 ute i ettervernet... 59 3.2.3 Organisering av spilletilbudene på trinn 3... 60 3.3 Tilbudets omfang og samarbeidspartnere sett i sammenheng med systemtenkning og økologisk musikkterapi... 60 3.3.1 Organisering av tilbudet på landsbasis og i det enkelt fylke... 62 3.3.2 Nettverk... 63 3.4 Identitet... 63 3

3.4.1 Musikalsk identitet... 64 3.4.2 Rock Identitet... 66 3.4.3 Sosial kapital Kulturell kapital... 68 3.4.4 Identifikasjon identitetsmessige forbilder... 69 3.4.5 Ungdom og musikk... 69 3.4.6 Kjønn og forbilder... 70 3.5 Metodikk... 71 3.5.1 Instrumenter og sosiale utviklingsmuligheter... 72 3.5.2 Enkelt å tilrettelegge... 73 3.5.3 Variert låtmateriale progresjon... 75 3.5.4 Mulighet for å komponere skrive tekster... 75 3.5.5 Felles for alle tre fasene... 76 3.5.6 Muntlig tradisjon situert læring... 77 3.5.7 Kreative prosesser/musikalsk kreativitet... 78 4 Samfunnsmusikkterapi... 80 4.1 Musikkterapi... 80 4.1.1 Behandling, soning og forvaring... 80 4.1.2 12 i Straffegjennomføringsloven og tre særreaksjoner... 81 4.2 Samfunnsmusikkterapi... 83 4.3 På hvilke måter kan Musikk i fengsel og frihet være samfunnsmusikkterapi?... 86 4.3.1. Helse framfor sykdomsfokusering... 86 4.3.2. Kultur/musikalske koder... 87 4.3.3. Systemtenkning/økologisk musikkterapi... 87 4.3.4. Framføringsbasert samfunnsmusikkterapi... 88 5 Oppsummering og avslutning... 92 Henvisninger... 96 Appendix... 103 Vedlegg... 105 4

1 Innledning Mitt motiv for å skrive denne hovedfagsoppgaven er et ønske om å få systematisert og gjort tilgjengelig for andre interesserte de erfaringer og tanker som er gjort i løpet av de snart seksten årene Musikk i fengsel og frihet har eksistert og utviklet seg. Håpet mitt er også at dette kan komme andre til nytte dersom de ønsker å sette i gang med lignende tilbud innenfor samme retning nemlig tilrettelagt musikkopplæring i band med innsatte som har behov for hjelp til å komme inn i samfunnet på en positiv måte. Jeg ønsker i denne oppgaven å diskutere hvilket musikktilbud og musikkstil som egner seg best. Det er etter mitt syn bare et tidsspørsmål før tilbudet kan bli fast finansiert på landsbasis fordi det kom nylig med en merknad i Stortingsmelding 27 (2004 2005) Opplæring innenfor kriminalomsorgen Enda en vår om at tilbudet Musikk i fengsel og frihet bør bli fast finansiert på landsbasis. Denne merknaden forplikter, og det jobbes med å få til konkrete resultater 2. På sikt ser jeg at Musikk i fengsel og frihet vil bli et landsdekkende tilbud som vil synliggjøre og skape et behov for musikkterapeuter eller musikkpedagoger innenfor denne retningen. Det er skrevet en del oppgaver i forbindelse med tilbudet Musikk i fengsel og frihet, blant annet av studenter som har hatt praksisen sin hos meg. Videre er det skrevet tre store oppgaver i forbindelse med Musikk i fengsel og frihet. Den første oppgaven er en hovedfagsoppgave i sosiologi som evaluerer Musikk i fengsel og frihet avd. Hordaland. Den er skrevet av Kjersti Sæve Nesset og har tittelen Befriende samspill (2004) 3. Det neste er en masteroppgave skrevet av min gode kollega og samarbeidspartner Bente Mari Mortensen. Den har tittelen Fra fengsel til storsamfunn med musikken som ledsager En undersøkelse blant kvinnelige innsatte ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt om betydning av deltagelse i musikktilbudet Musikk i fengsel og frihet (2006) 4. Det siste som er skrevet om Musikk i fengsel og frihet, er en evalueringsrapport gjennomført av NIBR (Norsk Institutt for by- og regionforskning) og skrevet av forsker Nora Gotaas. Den har tittelen Rocka 2 Dette sier jeg noe mer om under kapittel 3.3. 3 Nesset (2004). 4 Mortensen (2006). 5

stabilitet En evaluering av prosjektet Musikk i fengsel og frihet Et tilbud for kvinner i Oslo 5. Denne litteraturen inngår i mitt arbeid og har ført til at jeg har lagt vekt på å fortelle historien om Musikk i fengsel og frihet, samtidig som jeg ønsker å formidle den praktiske måten vi jobber på. Alle disse arbeidene har jeg samlet i litteraturlisten bak i oppgaven under tittelen Appendix. Det er nå snart seksten år siden jeg hadde en spillejobb på Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt (heretter Bredtveit fengsel). På denne spillejobben forstod jeg, som snart ferdig utdannet musikkterapeut, at her vil jeg jobbe". Bredtveit fengsel er for kvinnelige innsatte, og de er fengslet for alle typer lovbrudd. Jeg hadde på forhånd jobbet mye innenfor retningen kvinner og band, både som musiker og pedagog. Musikkterapeuter jobber med mennesker med spesielle behov, og her øynet jeg en spennende, unik og utfordrende kombinasjon. Daværende fritidsleder ved Bredtveit fengsel, Bente Hagesæther Scheel, var veldig positiv til tanken om et musikktilbud ved Bredtveit fengsel, og dette ble den spede begynnelsen til et musikkprosjekt som pr. i dag sprer seg utover hele Norge. De syv siste årene har vi vært to musikkterapeuter som jobber med musikktilbudet for damer i Oslo, Bente Mari Mortensen og undertegnede. Det er cirka 12 musikkpedagoger/musikkterapeuter som jobber med tilbudet på landsbasis. Det er denne bakgrunnen jeg har i tankene når jeg skriver denne oppgaven. Høsten 1991 startet et musikktilbud for de innsatte ved Bredtveit fengsel som bestod i å tilby gitar- og pianoundervisning. Bente Hagesæther Scheel og undertegnede søkte om penger fra Musikkverkstedordningen (MVO), som organiseres og fordeles av Norsk Musikkråd 6. Vi fikk etter hvert det vi trengte av bandutstyr ved Bredtveit fengsel. Vi søkte om voksenopplæringsmidler og økonomiske tilskudd alle steder vi kunne komme på, og tilbudet begynte å vokse. Hovedutfordringen for prosjektet er, og har hele veien vært: - å utvikle tilbudet til å bli stabilt og meningsfylt for hver enkelt deltager. 5 Gotaas (2006). 6 Norsk musikkråd (NMR) er en interesseorganisasjon med 33 landsomfattende medlemsorganisasjoner. Fram til 01.01.04 var Norsk musikkråd også et studieforbund. Studieforbundsvirksomheten ble fra denne dato skilt ut i et eget studieforbund, Musikkens studieforbund (MSF). 27 av NMRs 33 medlemsorganisasjoner er medlem i MSF. Musikkens studieforbund har også fylkesledd fylkesmusikkrådene som også er fylkesmusikkråd for Norsk musikkråd. Musikk i fengsel og frihet har siden 1996 vært knyttet til NMR. Ved omorganiseringen av NMR og etableringen av MSF, er Musikk i fengsel og frihet nå knyttet til Musikkens studieforbund. 6

- å skaffe til veie økonomiske midler. - å bidra til at tilbudet finnes over hele landet både inne i de enkelte soningssteder og videre ute i hver kriminalomsorgsregion. Ved første løslatelse av en musikant og prosjektdeltager kom ideen om at deltagerne i musikkprosjektet burde kunne fortsette å spille etter løslatelsen. Da ble det viktig å finne aktuelle samarbeidspartnere ute i Oslo 7 og mer penger. Prosjektet fikk etter hvert navnet Musikk i fengsel og frihet, og Norsk Musikkråd med Svein Osnes som daværende organisasjonssjef var villig til å gå inn som arbeidsgiver så lenge det ikke medførte noen utgifter for organisasjonen. Dette førte videre til at musikktilbudet ikke var drevet av en privatperson lenger, og undertegnede kunne søke etter penger flere steder blant annet fra Justisdepartementet, som etter hvert har støttet tilbudet betydelig 8. I løpet av de siste årene er det blitt belyst fra ulike hold hvordan de praktisk estetiske fagene er dårlig representert i det generelle opplæringstilbudet innenfor kriminalomsorgen. Dette til tross for at innsatte ofte profitterer på nettopp slike fag. Pilotprosjektet Musikk i fengsel og frihet har vært pådriver for at det skal bli bedre musikktilbud ved de ulike soningsstedene. Det er prøvd ut ulike typer musikktilbud ved i alt femten soningssteder i landet. Noen av disse tilbudene kommer inn som en del av det generelle skoletilbudet, andre kan være kortere kurs arrangert av det enkelte fritidskontor, den enkelte skoleavdeling og/eller det enkelte soningssted eller andre sponsorer. Dette vil jeg komme mer inn på i kapittel 3.2.1. De ulike musikktilbudene gir samlet sett en del erfaring om hva som fungerer i dette arbeidet. Hvordan bør disse tilbudene være innholdsmessig, og hvordan kan tilbudene fortsette på best mulig måte etter løslatelsen slik at det blir en permanent fritidsinteresse og en innfallsport tilbake til samfunnet igjen? Undertegnede har reist rundt for å bidra til oppstart av ulike musikktilbud ved soningssteder i landet, og det har kommet fram at mange jobber med rock i bandsetting og at dette fungerer veldig bra for de aller fleste som ønsker å bli med på et musikktilbud. 7 Dette kommer tydelig fram i evalueringsrapporten Rocka stabilitet Gotaas (2006), og jeg velger å ikke komme nærmere inn på dette i denne oppgaven. 8 De siste årene er tilbudet også støttet av Helse- og sosialdepartementet, Scheiblers legat, Grønland voksenopplæring, Wayback, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, Stiftelsen Helse og rehabilitering og ulike kommuner eller fylkeskommuner. Videre kan det søkes om voksenopplæringsmidler via fylkeskontorene til Musikkens studieforund der det ikke er noen skoleavdeling inne i bildet. Den økonomiske støtten varierer noe fra sted til sted. 7

Erfaringer fra musikktilbudet ved Bredtveit fengsel gjennom snart seksten år visere videre at 2/3 av de innsatte ønsker å bli med på musikktilbudet inne ved soningsstedet og videre ønsker nesten alle av disse å fortsette og spille etter løslatelsen ute i ettervernet. Det at så mange ønsker å delta mens de soner og også fortsette etter løslatelsen, gjør det viktig og meningsfylt å finne ut hvordan slike tilbud best kan opprettes på landsbasis og videre hvordan tilbudet må være for å fungere best for hver enkelt deltager. 1.1 Problemstilling I denne hovedfagsoppgaven skal jeg beskrive tilbudet Musikk i fengsel og frihet, hva som har skjedd i løpet av de snart seksten årene tilbudet har eksistert og hvordan vi jobber innenfor denne retningen. Jeg vil diskutere om deltagende observasjon er en egnet forskningsmetode i dette arbeidet, og jeg vil videre prøve å begrunne hvorfor jeg mener rock som sjanger er spesielt egnet i et musikktilbud for innsatte. Til slutt vil jeg beskrive samfunnsmusikkterapi og finne ut om Musikk i fengsel og frihet hører til i denne retningen. Avslutningsvis vil jeg oppsummere og trekke noen konklusjoner i forhold til dette arbeidet. Oppgaven kommer hovedsakelig til å konsentrere seg om kvinnelige innsatte som spiller ved Bredtveit fengsel og i tiden etter løslatelsen. Hvordan kan eller bør et musikktilbud trinn 1 inne ved det enkelte soningssted, og et musikktilbud trinn 2 ute i ettervernet organiseres? Jeg vil også drøfte om tilbudet Musikk i fengsel og frihet fungerer samfunnsmusikkterapeutisk. Musikk i fengsel og frihet har eksistert i snart seksten år, og blir ofte referert til som et bra eksempel på et musikktilbud innenfor samfunnsmusikkterapi. Det er derfor spennende for undertegnede, som har initiert tiltaket, å gå mer i dybden på hva samfunnsmusikkterapi er, og også diskutere hvordan tilbudet Musikk i fengsel og frihet eventuelt kan forstås som en form for samfunnsmusikkterapi. Problemstillingen i denne oppgaven blir derfor: Hva kjennetegner prosjektet Musikk i fengsel og frihet og hvordan kan det forstås som en form for samfunnsmusikkterapi?" 8

Jeg vil ikke komme inn på evaluering av Musikk i fengsel og frihet i denne oppgaven 9. Denne oppgaven foretar videre ikke en empirisk undersøkelse, og det er ikke sendt ut noen form for spørreskjemaer 10 eller lignende. Jeg ønsker å beskrive hvordan tilbudet har utviklet seg og videre hva som gjøres i Musikk i fengsel og frihet. Metodene jeg benytter er deltagende observasjon i tillegg til litteraturstudier. Jeg tar sikte på å drøfte framveksten av tilbudet som samfunnsmusikkterapeutisk, jeg vil komme inn på hvordan rock og samspill i band er brukt og diskutere hvorfor rock og samspill i band egner seg godt i dette arbeidet og bør være hovedtyngden i et slikt musikktilbud. I de årene Musikk i fengsel og frihet har eksistert, har jeg ikke vært opptatt av hvordan tilbudet kan eller bør defineres. Jeg har jobbet i den retningen jeg intuitivt har følt var riktig, og musikktilbudet har blitt kalt Å spille / å ha musikk eller å spille i band inne ved Bredtveit fengsel. Dette fordi mange av deltagerne i musikktilbudet blant annet slett ikke vil ha mer terapi inn i livet sitt. Allikevel har jeg vært opptatt av å jobbe med mer enn bare et musikktilbud med tradisjonelle musikalske målsettinger. Kanskje nettopp derfor syns jeg det er ekstra spennende å finne ut om Musikk i fengsel og frihet kan høre til innunder samfunnsmusikkterapien, som jo er et relativt nytt begrep innenfor musikkterapien. 1.1.1 Presentasjon av Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt Bredtveit ble første gang brukt som fengsel i 1938. Da ble kvinnene fra Tukthuset i Storgata 33 flyttet dit. Bredtveit skulle bare være fengsel midlertidig, fordi Ila skulle bli landets nye kvinnefengsel. Under krigen ble anstalten brukt som politisk fengsel av tyskerne, og etter krigen satt det landssvikdømte kvinner der. I 1949 ble anstalten tatt i bruk som ordinært kvinnefengsel. 11 Bredtveit er den anstalten i Norge som har vært drevet lengst som ordinært kvinnefengsel, og er også det kvinnefengslet i landet med størst fangebefolkning. Fengselet har i alt 54 soningsplasser, 45 ved Bredtveit fengsel fordelt på fire avdelinger, og 9 i åpen anstalt, avdeling Østensjø. Det er mulig å bli med på spilling fra alle avdelingene. Jeg kommer mer inn på de forskjellige typer lovbrudd under kapittel 2.3, men generelt kan man si at domfelte som sitter på Bredtveit fengsel har lengre dommer enn de som soner ved andre kvinnefengsler eller kvinneavdelinger i Norge 12. 9 Det er imidlertid gjort i Gotaas (2006). 10 Betydningen av tilbudet for den enkelte har Mortensen kommet en del inn på via samtaler og spørreskjemaer. Mortensen (2006). 11 Informasjon om Bredtveit fengsel og sikringsanstalt (1995). 12 Mortensen (2006). 9

1.2 Kort oversikt av tilbudet Musikk i fengsel og frihet Tilbudet Musikk i fengsel og frihet består av tre trinn. Det første består i at innsatte starter å spille mens de soner. Neste trinn er at deltagerne fortsetter å spille etter løslatelsen, med samme person som de ble kjent med inne ved soningsstedet. Tredje trinn innebærer at den enkelte deltager har fått musikk som en selvstendig fritidsinteresse og fortsetter på egen hånd. Norsk musikkråd/musikkens Studieforbund (NMR/MSF) 13, som Musikk i fengsel og frihet har hørt til under de siste åtte årene, vil gjerne ta del i det kontinuerlige påvirkningsarbeidet som foregår innenfor kriminalomsorgen ved å utvikle et permanent musikktilbud til de innsatte. Videre ønsker NMR/MSF å tilrettelegge for fritidstilbud i musikk til løslatte i samarbeid med fritidsmusikklivets medlemsorganisasjoner og kriminalomsorgen. Med dette håper vi å bidra til at den enkelte deltager får et bedre liv/en bedre helse med mindre kriminalitet, vold og rus. Hovedmålet for Musikk i fengsel og frihet er at den enkelte deltager skal mestre hverdagen sin bedre etter løslatelsen. Dette er et omfattende og tidkrevende hovedmål, og det tar ofte lang tid å nå dette målet. De ulike deltagerne trenger ulik tilnærming og tilretteleggelse, noe som krever arbeid og kontakt over lang tid. Målsettingene for den enkelte deltager vil variere, mens hovedmålsettingen for Musikk i fengsel og frihet er i utgangspunktet lik for alle deltagerne. Vi som jobber i prosjektet ser at målene hver enkelt deltager har for spilling ofte forandrer seg, utvikler seg eller defineres etter hvert som de spiller. Utgangspunktet for deltagelse i musikkgruppene mens de soner varierer også. Noen blir med fordi de kjeder seg og regner med at dette kan bli morsommere enn å sitte på cella, andre blir med fordi de er genuint interessert i musikk, mens andre igjen blir med fordi de ønsker å lære seg og spille på et instrument. Det jobbes med mange delmål 14, både musikalske og utenommusikalske. Delmålene formes i forhold til den enkelte deltager. Deltagerne i musikktilbudet er ofte mennesker som ikke er vant til å nå målene sine. I dette arbeidet er det ekstra viktig at mål og planer er konkrete og lar seg gjennomføre i forbindelse med øvinger, spillejobber og studioprosjekter. Man må vite at planen lar seg gjennomføre selv om de fleste faller fra og du står igjen med en deltager. Det 13 Se innledningen. 14 Dette vil jeg si mer om i kapittel 3.1. 10

kan ofte skje uventede ting inne ved det enkelte soningssted. De innsatte kan overflyttes eller bli løslatt før man trodde, noe som lett kan føre til at det blir vanskelig å gjennomføre en plan. Ute i ettervernet kan livssituasjonen til deltagerne forandre seg enormt på kort tid, og dette kan medføre at de ikke kommer på spilling på en stund. De kan for eksempel sprekke med hensyn til rus og få plass i og ønske å gjennomføre et behandlingsopplegg. Dette betyr ofte at den enkelte må ta spillepause i en periode. Tilbudet Musikk i fengsel og frihet har i løpet av den perioden det har eksistert opplevd flere slike situasjoner, og jeg kan eksemplifisere med denne: Deltagerne på trinn 2 skulle til Lillehammer i 2001 og spille på Det nytter -festivalen 15. Vi som ledet spilletilbudet visste at vi satset høyt med denne planen, og var begge spent på hvilket instrument vi selv måtte spille i forhold til om noen uteble fra spillejobben men vi visste også at jobben ville bli noe av, uansett! Det var to spillegrupper som skulle spille fire låter hver på denne festivalen, og det viste seg etter hvert at bassisten i den ene gruppa, som skulle reise helt fra Tønsberg, hadde gått av i Oslo istedenfor, fordi hun ble usikker på om hun klarte å gjennomføre planen. Gitaristen kom heller ikke fram fordi hun, viste det seg senere, hadde sprukket. Vi, musikkarbeiderne, måtte spille el-gitar og el-bass, og gruppa for øvrig fullførte med glans! 1.2.1 Noen definisjoner og avgrensninger Det er naturlig å definere noen ord som finnes i problemstillingen og videre avgrense oppgaven noe: Med innsatte mener jeg den sammensatte gruppa som fangebefolkningen representerer, med det ene fellestrekk at de har begått lovbrudd. Jeg har viet hele kapittel 2 til utdyping av dette. Videre har jeg avgrenset denne oppgaven til å ikke berøre problemstillingen innsatte som har fått forvaring (tidligere kalt sikring), da dette i seg selv er et stort og omfattende tema. Jeg vil bare kort komme inn på tre særreaksjoner som kan benyttes for mennesker som har begått lovbrudd. De tre særreaksjonene er: forvaring, tvungent psykiske helsevern og tvungen omsorg. Dette vil jeg si noe mer om i kapittel 4.1.1. 15 Denne festivalen var starten på Det Nytter-bevegelsen, som ønsker å bringe frem budskapet at Det Nytter å komme seg ut av rusavhengighet. Dette ble fulgt opp med Dialogkonferansen Det Nytter i Oslo i 2002 og lanseringen av boken "Vi greide det" i 2003. I dag begynner det å bli allment kjent og akseptert at mange tidligere rusavhengige har tatt et varig brudd med sin avhengighet. Konsekvensene av dette er økt etterspørsel etter erfaringer og historier på dette området. Dette er bakgrunnen for at Actis rusfeltets samarbeidsorgan i samarbeid med initiativtaker til Det Nytter Festivalen, Inger Granby, har tatt initiativ til å opprette et Det Nytter kartotek. Actis har søkt og fått innvilget statlig støtte til dette arbeidet fra Sosial- og helsedirektoratet. 11

Videre vil jeg i denne oppgaven bruke Brynjulf Stiges definisjon av en samfunnsmusikkterapeutisk praksis. Definisjonen fant jeg i en artikkel han skrev i bladet Musikkterapi 16, der han sier det er nødvendig å definere musikkterapi på tre ulike nivå; som fag, yrke og praksis. Dette gjør at han vil foreslå følgende kjennetegn og definisjon: I samfunnsmusikkterapeutisk praksis er mål knytt både til individ og samfunn, prosessen er deltakarstyrt, arenaene er inkluderande og musikkbruken er økologisk. Sentralt i Musikk i fengsel og frihet står bruken av rock og populærmusikk. Med rock mener jeg en kortform av rock'n'roll, samlebetegnelse for de delene av moderne vestlig populærmusikk som har utviklet seg på grunnlag av rock'n'roll- revolusjonen i USA i midten av 1950-årene. Det finnes ingen entydig definisjon av begrepet rock, og oppfatningene av hvor vidt det favner, er subjektive og varierende. 17 Jeg vil i denne oppgaven skrive om rock i sammenhengen av hva denne musikkretningen kan ha å tilføre et samspill positivt for innsatte ved soningssteder. Jeg vil ikke komme nærmere inn på rockens historie, men mener selve ungdomsopprøret på 50-tallet kan være medvirkende til at mange innsatte føler nærhet til denne musikkformen. Rock har alltid eksistert på kanten av det etablerte. Dette vil jeg komme mer inn på i kapittel 3.4.2 Rock og Identitet. Popmusikk: forkortelse for populærmusikk, samlebetegnelse for en rekke musikkstiler som er kommersielt orienterte og i første rekke rettet mot et ungdomspublikum. Begrepet oppstod i 1950-årene i amerikansk radio og musikkpresse som en felles betegnelse på all aktuell underholdningsmusikk, enten det dreide seg om rock'n'roll, rhythm'n'blues, country eller mer balladepreget stoff. Popmusikk er således et motepreget ord, som dekker den mest aktuelle underholdningsmusikk til enhver tid. Karakteristiske kjennetegn er et moderne, tidsriktig lydbilde, en enkel, lett tilgjengelig melodi, og framfor alt et iørefallende refreng som innprentes hos lytteren gjennom gjentagelse. Begrepet er imidlertid høyst upresist, og det brukes også med en mengde prefikser, som for eksempel avantgardepop, listepop, visepop og voksenpop. 18 I samråd med mange av deltagerne i musikktilbudet ved Bredtveit fengsel blir det nødvendig å inkludere popmusikk i denne oppgaven også, fordi dette ofte går over i hverandre, og fordi popmusikk er den kommersielle biten av rockemusikk også pr. i dag. Jeg 16 Stige (2005). 17 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon (1998). 18 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon (1998). 12

opererer derfor ikke med noe klart skille mellom rock og popmusikk. Ofte vil låtforslagene fra de enkelte innsatte være preget av nettopp hva de hører på radio og TV. 1.3 Metode Når jeg nå skal gå i gang med å sammenfatte og forklare hvordan tilbudet jobber og hvorfor, blir det viktig å finne en metode som er best mulig egnet. Jeg vil i dette kapitlet resonnere meg fram til hvorfor jeg har benyttet deltagende observasjon innenfor denne retningen. 1.3.1 Vitenskap og vitenskapsteori Karakteristisk for vitenskapelige metoder er et ønske om å avdekke dypere strukturer ved virkeligheten. Det å være vitenskapelig er en allmenn egenskap ved menneskelig aktivitet 19. Thornquist hevder i sin bok Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori 20 at det finnes to hovedtyper vitenskapelighet: naturvitenskap og vitenskap om menneskelig og meningsskapende liv to logisk sett forskjellig typer forklaringer. Naturvitenskapen retter oppmerksomheten mot sanseerfaring og bare det som kan måles, telles og veies betraktes som virkelig i streng forstand. Vitenskapen om menneskelig og meningsskapende liv er derimot mer opptatt av handlinger, normer og verdier, vaner og oppfatninger. Vitenskapelig utforsking må skje i samsvar med gjenstandsfeltets vesen: Metoden må svare til sitt objekt 21. Hvordan skal man definere forskning og vitenskapelig metode? I oppslagsverk kan man lese at forskning er: Den del av vitenskapelig virksomhet som gir opphav til ny kunnskap 22. Forskningen har et sett med kriterier som gjør at vi kan kalle det forskning. Et viktig moment er at man må kunne gå tilbake til materialet og se gyldigheten av det. Videre er kriteriene satt i en ramme for å lettere kunne strukturere og kontrollere de spørsmål, svar og erfaringer forskerne gjør rede for. Kvalitativ og kvantitativ forskning blir ofte satt som motpoler. Målet med kvalitativ forskning er å kommer fram til dybdekunnskap og å få helhetlig forståelse av få enheter, mens målet i kvantitativ forskning er å få fram kunnskap om omfang og utbredelse, frekvenser og fordelinger, og i statistiske sammenhenger i forhold til mange enheter 23. Kvalitative studier spør ofte: Hva betyr dette? Mens kvantitativ forskning er mer opptatt av Hvor mange?. 19 Holme (1996:302). 20 Thornquist (2002:140). 21 Ibid. 22 Psykologisk leksikon (2003:156). 23 Thornquist (2003:202). 13

En vitenskapsmetode er en systematisk, organisert framgangsmåte som kan være mer eller mindre klart formulert, mer eller mindre uttalt og formalisert 24. Eksempler på slike metoder kan være spørreundersøkelser, intervjuer, feltstudier og observasjoner. I denne oppgaven vil jeg komme nærmere inn på deltagende observasjon som kvalitativ forskningsmetode 25, både fordi den ønsker å behandle de som forskes på med respekt, og fordi det virker veldig riktig at man er aktivt med i situasjonen mens man observerer. Det å være aktivt med tenker jeg gjør at man får en så naturlig atferd som mulig. Forskjellen på personlig, hverdagslig kunnskapsproduksjon og vitenskap er først og fremst de strenge teoretiske og metodiske vilkårene som settes til vitenskap. Spørsmålene og svarene kan godt være de samme, men innenfor en vitenskapelig ramme gjøres dette langt mer planmessig, strukturert og kontrollert for å tilfredsstille de strenge krav som vitenskapen har stilt seg selv. Det som skiller vitenskap fra den allmenne erkjennelsesprosess er systematiseringen og struktureringen som finner sted gjennom teoriutvikling og ved hjelp av den metoderedskapen man bruker 26. Kriteriet for om noe kan kalles en vitenskap er om dypere strukturer ved virkeligheten blir avdekket, metoden som blir brukt i seg selv gir ingen garanti for vitenskapelighet. Det neste kjennetegnet ved en forskningsprosess er at det skal foregå en vurdering og tolkning. Tolkningen foregår kontinuerlig gjennom hele prosessen. De ulike vitenskapsteorier stiller forskjellige krav eller kriterier som skiller dem fra hverandre. Disse kriteriene må tilfredsstilles for at den enkelte teori skal kunne defineres som en vitenskapsteori. De ulike vitenskapsteoriene vektlegger ulike områder og jobber med ulike sider av virkeligheten ut fra hvilket menneskesyn teoriene bygger på. Forfatteren Ragnar Fjelland skiller i sin bok Vitenskapsteori 27 dessuten mellom deskriptiv og normativ vitenskapsteori. Den deskriptive vitenskapsteorien beskriver vitenskapene slik de faktisk foreligger eller har foreligget i historien. Det er snakk om å beskrive vitenskapene uten å vurdere om de er gode eller dårlige, eller å prøve og finne standarder for hvordan vitenskap bør drives. Den normative vitenskap er derimot opptatt av hva sannhet og fakta egentlig er, og at det som skal telle som et vitenskapelig faktum ikke er helt uproblematisk. Fjelland 28 skriver 24 Psykologisk leksikon (2003:323). 25 Se kapittel 1.5. 26 Holme (1996). 27 Fjelland (1991:17). 28 Fjelland (1991:34). 14

videre at sannhet består i overensstemmelse med de faktiske forhold. Dette kalles korrespondanseteorien for sannhet, og Aristoteles regnes som opphavsmannen til denne. Grunnlaget for denne teorien er ikke uproblematisk, da det ikke er lett å si nøyaktig hva overensstemmelsen mellom utsagn og faktum er. Jeg velger å ikke komme nærmere inn på de ulike vitenskapsteoriene i denne oppgaven, fordi det er viktigere å gi plass til momenter som er nærmere knyttet til Musikk i fengsel og frihet. Jeg vil allikevel eksemplifisere ved å beskrive den feministiske vitenskapsteorien fordi den har noe å tilføre den situasjonen at det faktisk bare er kvinner jeg refererer til og jobber med. 1.3.2 Feminisme Siden undertegnede betrakter seg som feminist og har jobbet med kvinnelige innsatte og deres liv og utvikling i seksten år og mener arbeidet med kvinnelige innsatte er viktig feminstisk arbeid, blir det riktig å prøve og se forskningsarbeidet som skal gjøres i forbindelse med hovedoppgaven min i et feministisk perspektiv. Feministisk teori har for eksempel bidratt til å problematisere betydningen av forskerens kjønn for datainnsamling. Når den kvinnelige forsker skal intervjue en mann, er det mange eksempler på at mannen kan ta kontroll over intervjusituasjonen for å styrke sin maskulinitet 29. Innenfor vårt arbeid i Musikk i fengsel og frihet har jeg alltid vært bevisst at det skal være kvinner som jobber med kvinner, og helst menn som jobber med menn. Det kan virke som om det ikke er så viktig at arbeidet med menn blir drevet av menn 30, som det er at kvinner jobber med kvinner. Vi får stadig tilbakemeldinger fra våre kvinnelige deltagerne om at de setter stor pris på å ha dette kvinnefellesskapet. De kvinnelige og mannlige deltagerne i musikktilbudet trenger gode rollemodeller når de skal gå videre i livet sitt. I vårt arbeid med kvinner er det en veldig positiv faktor å selv være kvinne, da mange av deltagerne har omfattende misbrukshistorier fra menn med seg videre i livet. Dette er argumenter som gjør spillesituasjonen med kvinnelige ledere tryggere for dem. 29 Lundgren (1993). 30 Dette har jeg bare de mannlige musikkpedagogenes/musikkterapeutenes utsagn om, men jeg har lest om undersøkelser som sier at menn profitterer på å være sammen med kvinner, mens kvinner ikke gjør det motsatt, for eksempel i klasser som skal lære noe, og jeg tenker at det kan stemme henviser til Utne og Haukaa (1980). 15

Alvesson & Sköldberg 31 har et kapittel om feminisme som prøver å beskrive selve ordet feminisme, men de sier også at det er mange varianter av å se ting i et kvinne- og kjønnsperspektiv. Derfor er det ikke lett å si noe kort om dette fordi nyansene da lett vil bli borte. De trekker fram at feminister mener at all forskning hittil har vært mannsdominert, og at dette har bestemt hva som har blitt forsket på og hvordan 32. Kvinnespørsmål var ikke interessante nok for de mannlige forskerne før det ble kvinnelige forskere også. Alvesson & Sköldberg mener derfor at feminister kan gi positive bidrag til forskning ved at de lett ser kjønnsskjevhet og kjønnsblindhet. Katrine Fangen referer i sin bok Deltagende observasjon til en forfatter som heter Normann Denzin 33. Han har trukket fram viktigheten av at handlinger og de utforskedes språk må leses ut fra en sammenheng som fokuserer både på kjønn, eksistensialitet, biografi og klasse. Denzin deler deltagende observasjon inn i tre ulike tidsperioder, og i forbindelse med den refleksive perioden 1970 1985 34 nevner han at kjønn, biografi, klasse og eksistensialitet er viktige kategorier å ha med seg når man skal tolke handlinger og de utforskedes språk. Jeg ser at alle disse fire fokusene er viktige momenter å ha med seg i observasjon og refleksjon rundt ulike hendelser i løpet av spilleøktene i "Musikk i fengsel og frihet". Særlig ser jeg det som viktig å sette meg inn i,, og ha med meg, det jeg vet om deres livshistorie og klassebakgrunn. Jeg deltok for ikke lenge siden på et seminar som trakk linjer framover og bakover 35 i forhold til hvordan det i årenes løp er jobbet med å synliggjøre kvinner og kvinners væren og meninger, og jeg kjenner godt igjen dette med mangelen av å ikke se det typiske for kvinner når det gjelder forskning foretatt med innsatte. Her får man ett resultat for menn og kvinner sammen, mens man ofte i hovedsak har snakket med flest menn. De få kvinnelige innsatte som er med i forskjellige undersøkelser om innsatte, er etter min mening med på å bidra til at man ikke finner ut noe presist nok om menn, og man finner heller ikke ut noe om kvinnelige innsatte. Mye tyder på at det er store forskjeller på mannlige og kvinnelige innsatte. På en fagkonferanse om rus og straff 10.10.06 36 uttalte underdirektøren ved Bredtveit fengsel, Else Marie Mjærum, at det kan se ut som om kvinnelige lovbrytere soner i fengsel på et senere 31 Alvesson & Sköldberg (1994:287). 32 Henviser også til Vegheim (1997:99,101). 33 Fangen (2004:13). 34 En kan godt ha som bakteppe her kvinnefrigjøringen som skjedde i samme tidsperiode. 35 Innlegg om Kvinner, forskning og frigjøring ved Berit Ås på et seminar arrangert av Norsk Kvinnesaksforening og KILDEN, Ås (2007). 36 Mjælum (2006). Strafferettskonferanse arrangert av Kriminalomsorgen region øst, med tema: rusmisbruk og straff. E. M. Mjælum er den øverste lederen ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt fra 16.10.06. 16

tidsforløp i sin kriminelle løpebane enn mannlige lovbrytere gjør. Kvinnene er da dårligere/sykere på mange måter, og trenger mye forskjellig hjelp og omsorg i løpet av soningstiden sin. Jeg har funnet et unntak, og det er en evaluering som er foretatt angående fengselsundervisningen. Her er en av seks rapporter viet bare kvinnelige fanger 37. Dette vil jeg si noe mer om i kapittel 2. Det ble i 2004 gjort en levekårsundersøkelse blant innsatte 38 der det ble belyst mye om innsattes bakgrunn og situasjon. Blant annet fant forskerne ut at seks av ti innsatte er rusmisbrukere (for majoriteten dreier det seg om blandingsmisbruk). Også denne undersøkelsen bakte inn de kvinnelige innsattes svar i helheten, men de fant ut at de kvinnelige innsatte var mer rusbelastet enn mennene. Jo tyngre misbruket var, desto større var følgeskader knyttet til dårlig helse, manglende familietilknytning og dårlig økonomi 39. 1.4 Litteraturstudier Jeg har i løpet av de årene jeg har jobbet med kvinnelige prosjektdeltagere i Musikk i fengsel og frihet prøvd å sette meg inn i hva som finnes av litteratur på fangebefolkningen i Norge, og nærliggende temaer som rusmisbruk, prostitusjon, levekår, lærevansker og ettervern i samfunnet generelt. Det mest betegnede når det gjelder hva som er skrevet og funnet ut om innsatte, er at veldig lite er funnet ut om den kvinnelige fangebefolkningen, og det er først i de senere år dette er blitt problematisert. Det har også vært aktuelt å sette seg inn i litteratur om ADHD, drøfte ADHD-problematikken angående diagnostisering av innsatte som ser ut til å ha ADHD og medisinering for denne lidelsen. Dette fordi det opptar de innsatte selv og er mye diskutert generelt i samfunnet. Jeg har også en god oversikt over det som er skrevet i forbindelse med tilbudet Musikk i fengsel og frihet av journalister, studenter, forskere og kollegaer. 1.5 Deltagende observasjon som forskningsmetode I forbindelse med denne oppgaven ønsket jeg å få nærmere innblikk i deltagende observasjon som kvalitativ forskningsmetode for videre å finne ut om denne metoden er egnet til å si noe om hvordan vi jobber innenfor prosjektet Musikk i fengsel og frihet. Jeg har ganske lite 37 Sandvik (2003). 38 Friestad og Skog Hansen (2004). 39 Friestad og Skog Hansen (2004). 17

forkunnskap om kvalitative forskningsmetoder, men jeg sitter inne med seksten års praktisk erfaring innenfor retningen samspill i band med kvinnelige innsatte, og etter hvert løslatte kvinner. I denne jobben er det naturlig å delta og observere for videre å reflektere over de ulike hendelsene som skjer hele tiden. Deltagende observasjon er et begrep som består av to ulike handlinger, man deltar i noe og man observerer noe eller man involverer seg i samhandling med andre, samtidig som man iakttar hva de foretar seg 40. Deltagende observasjon 41 kan beskrives enkelt som innsamling av data gjennom - å delta i det daglige livet til de menneskene du studerer, og - å se hvilke situasjoner de går inn i, og hvordan de oppfører seg i dem. Det er videre viktig å lytte til deltagernes egne tolkninger av det man har observert. Den ulike vektingen jeg har mellom kunnskapen om forskningsmetoder og observasjon og erfaringer innenfor feltet, gjør det både spennende og utfordrende når jeg skal skrive denne oppgaven. Jeg ser både fordeler og ulemper ved å bruke deltagende observasjon som metode, blant annet fordi jeg har såpass mange roller og forventninger i mitt arbeid fra før. Alle disse momentene gjør at det ikke blir lett å være observatør i det hele tatt, noe jeg vil si mer om under kapittel 1.5.3 og i kapittel 5 under oppsummeringen og avslutningen. For meg kan det umiddelbart se ut som om deltagende observasjon er en godt egnet metode når man skal prøve å se, tolke og skrive ned ulike hendelser i arbeidet med innsatte og bandspilling, men mine roller i de forskjellige spillegruppene er ulike, og jeg har mange ulike roller i hver enkelt gruppe når jeg er leder og observatør. Rollene mine kan også variere noe fra gruppe til gruppe i forhold til hvem som er i de ulike gruppene. Dette gjør det nesten umulig å få vite hvordan gruppa fungerer uten meg tilstede. Jeg som person er ikke usynlig, og jeg ønsker heller ikke å være det. I dette arbeidet er jeg alltid ute etter en positiv forandring hos hver enkelt deltager, særlig på det sosiale plan. Det har derfor aldri vært viktig å vite hva deltagerne gjør når jeg/vi som arbeider som musikkterapeuter ikke er tilstede. Vi ønsker å observere for så å reflektere over hva som bør gjøres for at forandring skal skje. Alle i gruppene vet for eksempel at når det dukker opp uenigheter dem imellom, vil vi som jobber der ta oss av dette og opprette en viss form for enighet og trygghet igjen. Nesten alle deltagerne som spiller hos oss er dårlige til å løse uenigheter og konflikter, og de blir trygge 40 Fangen (2004: 29). 41 Fangen (2004: 28). 18

når de vet at vi har ansvaret for en god avslutning på øvelsene. Det er derfor med en litt uklar og blandet følelse jeg tenker på meg selv som en deltagende observatør. Dette tror jeg kommer av at jeg er engstelig for at det teoretiske skal overskygge det praktiske i arbeidet. Det er viktig å være med her og nå, og tone seg inn mot de som spiller i tilbudet med full konsentrasjon. Vi som jobber med tilbudet ønsker å komme sammen og at musikksamspillet skal føre til mange forskjellige positive ringvirkninger for hver enkelt deltager på flere ulike nivåer i livet deres. Deltagende observasjon er en metode som forutsetter deltagelse og engasjement. Man deltar ikke bare som forsker, det er like viktig å delta som et helt menneske. Forfatter Katrine Fangen referer til filosofen Hans Skjervheim 42 i boka si Deltagende observasjon. Han sier at idealet er å være et subjekt som er i tilværelsen. I deltagende observasjon utfører man to former for handling på samme tid. Man engasjerer seg i samhandling med andre, samtidig som man iakttar og observerer det som skjer. Graden av deltagelse og engasjement varierer fra situasjon til situasjon, og det gjelder å være dynamisk og sensitiv i forhold til deltagernes opplevelse av situasjonen. Mange forskere bruker deltagende observasjon synonymt med betegnelsen feltarbeid, men mens feltarbeid forteller at innsamlingen har skjedd ute i felten, så sier deltagende observasjon mer om forskerens måte å jobbe på. Deltagende observasjon viser til den komplekse balansen mellom det å være blant folk og delta i deres samhandling, samtidig som man er der for å studere og observere dem. Deltagende observasjon er en metode som ble tatt i bruk på slutten av 1800-tallet. I Norge er Eilert Sundts studie Om giftemål i Norge (1855) en forløper til feltarbeid som metode. Deltagende observasjon deles inn i ulike perioder 43 fritt referert fra Fangen: - Den tradisjonelle perioden regnes fra begynnelsen av 1900-tallet. I denne perioden prøver man å skrive objektive redegjørelser for felterfaringer. Den andre som blir studert, framstår som den fremmede. - Den modernistiske perioden var mest brukt på 1960-tallet. Denne perioden er preget av sosialrealisme, naturalisme og det å beskrive deler av livet. I denne perioden 42 Fangen (2004: 9). 43 Fangen (2004:13). 19

forsøkte mange retninger å formalisere kvalitativ metode, og de deltagende observasjonsstudiene fokuserte på avvik og sosial kontroll. - Den refleksive perioden startet på 1970-tallet og varte til midten av 1980-tallet. Det mest typiske for denne perioden er betydningen av fortolkende samfunnsvitenskap. Norman Denzin 44 mente det var naivt å tro at det gikk an å gjenskape virkeligheten, og foreslo en fortolkende interaksjonisme som adopterte innsikt fra poststrukturalistisk filosofi, særlig fra arbeider innefor kulturstudier og feministiske studier. Poststrukturalisme 45 er en samletegnelse for en rekke retninger og teoridannelser som i noen grad oppstod som en reaksjon mot fransk strukturalisme og dens overdrevne tiltro til vitenskapelighet og muligheten til å nå eksakte og systematisk oppbygde kunnskaper og forklaringer. Poststrukturalisme betegner slik et teoretisk felt på tvers av tradisjonelle faggrenser som filosofi, litteraturvitenskap, sosiologi og psykologi. Fra kulturstudiene ville Denzin ha med en større vektlegging av hvordan samhandlende individer forbandt sine levde erfaringer med de kulturelle framstillingene av disse erfaringene, og fra feministiske studier trakk han fram som viktig vektleggingen av at både forsker og de utforskedes språk og handling måtte kunne leses ut fra en sammenheng som fokuserte både på kjønn, eksistensialitet, biografi og klasse. Det som kjennetegner kvalitativ metode generelt, og deltagende observasjon/feltarbeid spesielt, er en fleksibilitet i forhold til problemformuleringene. Man starter gjerne opp med en formulert problemstilling, men denne endres ofte etter hvert som man får mer informasjon om problemstillingen eller det man vil finne mer ut av. Cato Wadel 46 har kalt denne prosessen for runddans mellom teori, metode og data. En slik runddans kan komme på grunn av ulike hendelser 47 : 1. Du får ikke tak i de data du er ute etter, ved de metodene du har valgt, og derfor endrer du metode. 2. Du klarer ikke oversette observasjonene dine til data, derfor må du utvikle nye begreper. 44 Fangen (2004:20). 45 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon (1998). 46 Wadel (1991:127). 47 Fangen (2004:39). 20

3. De dataene du får ved å utvikle nye begreper, leder til at du må endre teori og problemstilling. 4. Bruk av nye begreper leder til at du utvikler ny teori og nye problemstillinger. 5. Bruk av ny teori og/eller nye problemstillinger leder til at du endrer tema og/eller fokus for hele undersøkelsen. Før man starter med et feltarbeid er det en rekke forhold man må ta hensyn til, og en del valg som må gjøres. Med bakgrunn i Fangen 48 deler jeg inn i følgende: - I kvantitativ forskning er det helt avgjørende med en klar utforming av problemstillingen før oppstart av et prosjekt. I kvalitativ forskning vil man ofte ha en utforskende tilnærming, og selve problemstillingen vil endre seg underveis og kanskje ikke være helt presis før mot slutten av arbeidet 49. - Fangen referer videre i boka si til forfatterne Schatzman og Strauss 50 som kaller de utvalg som benyttes i kvalitativ feltforskning for selektive utvalg. Dette betyr at man velger seg ut noe som mer interessant å observere og reflektere rundt framfor noe annet. De skiller mellom å velge ut steder, velge ut tidsbruk, velge ut personer og velge ut hendelser. Et annen bestemmende moment er hvor lang tid man har til å utføre arbeidet på. I min situasjon i forbindelse med denne oppgaven er målsettingen å beskrive en helhet og en utvikling, så jeg foretar ikke den grad av selektive utvalg selv om jeg velger ut noe framfor noe annet. - Vitenskapen om tolkninger kalles hermeneutikk 51. I forbindelse med tekster oppstår det ofte et tolkningsproblem. En hermeneutisk tilnærming legger vekt på at det ikke finnes en egentlig sannhet, men at fenomener kan tolkes på flere nivåer 52. Innenfor hermeneutikken er helhet og sammenheng to nøkkelord 53, og det viser at i mange situasjoner blir det viktig å presisere utsagn. I Essayet Fra erfaringsnær til kritisk. Fortolkning som samfunnsvitenskapelig utfordring diskuterer Fangen 54 hvordan en hermeneutisk tilnærming gir grunnlag for tolkninger på flere plan: Fortolkninger av 48 Fangen (2004:32). 49 Jfr. Før i dette kapittelet 1.5. runddans mellom teori, metode og data. 50 Fangen (2004:48). 51 Fjelland (1991:27). 52 Thagaard (2003:37). 53 Fjelland (1991:30). 54 Fangen (1997). 21

første grad innebærer at forskeren fortolker hva som hender, i kraft av at hun/han selv deltar. På dette nivået kan informanten fortolke sin livssituasjon på linje med forskeren. Fortolkninger av annen grad betyr at forskeren ser den symbolske betydningen av det som skjer. Fangen gir her et eksempel om at gutter i bestemte miljøer kan betegne jenter som en madrass. Da er madrass en metafor og symboliserer guttenes dominans og nedvurdering av jentene. Forskerens tolkning av en symbolsk betydning i en handling innebærer en dobbelt hermeneutikk. Fortolkning av tredje grad er knyttet til forskerens tolkninger av handlinger ut fra teorier som framhever handlingens skjulte eller underliggende betydning. Her kan jeg trekke fram mye, og alt avhenger jo av hvilke teorier eller hvilken bakgrunn forskeren har. Hermeneutikken bygger på prinsippet om at mening bare kan forstås i lys av den sammenheng det vi studerer er en del av. Kommunikasjon forutsetter to parter avsender og mottaker og dersom disse to partene ikke har like forutsetninger for å forstå hva den andre prater om, vil det oppstå tolkningsproblemer. Det er snakk om ulike nivåer av forutsetninger. En lik gruppe mennesker vil ha en del felles forutsetninger for å forstå hverandre. For eksempel dersom man kommer fra samme kultur og kjenner igjen hva det er snakk om. Vekslingen mellom den førforståelsen man har av noe som opptar en, og den forståelsen man har av noe man er i gang med å studere kalles den hermeneutiske sirkel 55. En hermeneutisk grunninnsikt er videre at du alltid vil ha en førforståelse før du starter et forskningsprosjekt. For at denne prosessen skal være mer bevisst, og for å kunne bruke førforståelsen som eventuell kontrast til senere funn, er det lurt å skrive ned det du trodde du visste om feltet. Eller man kan skrive ned det man hadde av fordommer før man startet innenfor fengselsvesenet er det veldig vanlig at folk har fordommer før de blir kjent med feltet. Samfunnet generelt gir også et lite riktig bilde av akkurat fengselsvesenet, så dette blir kanskje mer spesielt enn vanlig. 55 Fangen (2004:44). 22

Videre er det lurt å lese relevant litteratur om det man skal observere. Det er viktig hele tiden å skrive ned den kunnskapen man får om det feltet man skal observere. Etter hvert kan man sammenligne det man trodde man skulle finne med det man virkelig fant. I diskrepansen mellom forventning og funn ligger ofte interessante data 56. Det man selv har av fordommer eller feil, har ofte mange andre også. Forskningen vil da avlive myter og vise eksakt kunnskap om et område. Habermas 57 poengterer at selv om deltagende holdning binder deg til førforståelsen gitt i situasjonen, står du i motsetning til de andre deltagerne også utenfor og kan reflektere over ulike hendelser. 1.5.1 Gjennomføringen av deltagende observasjon Med utgangspunkt i Katrine Fangens bok om deltagende observasjon 58 vil jeg dele inn og beskrive selve gjennomføringen av deltagende observasjon på følgende måte: Det er viktig å ha satt seg inn i feltet på forhånd slik at det blir lettere å få den tilliten som er nødvendig for å innlede et samarbeid. Det er ofte vanlig å presentere prosjektet sitt flere ganger både til nye folk og til folk som har vært med og ønsker å tenke mer på det. I forbindelse med deltagende observasjon snakker Fangen 59 om en portvakt som en metafor for en person som kan hjelpe til med å få innpass i et miljø eller et felt. Denne personen er sentral for miljøet som skal studeres, og vokter porten som åpner for kontakt med de andre deltagerne og tilgang til feltet. Det er umulig å vite hvor fort man vil kunne komme i gang med å samle inn materiale, men ofte tar den innledende fasen lengre tid enn antatt. I forhold til mitt arbeid i Musikk i fengsel og frihet startet jeg motsatt ved at jeg hadde jobbet i feltet lenge og ønsket å reflektere og skrive ned etter mange års arbeid. Det å skulle observere noen eller noe reiser en rekke spørsmål. Hva får du sett og hva får du med deg i forhold til den observasjonstypen du finner mest hensiktsmessig hva skjer mens du er der i forhold til om du ikke hadde vært tilstede. Observasjon innebærer at man i kortere eller lengre tid deltar direkte i eller oppholder seg nært deltagerne i den gruppa man skal undersøke 60. Det er flere måter å observere på, og observasjonen kan skje mer eller mindre skjult og mer eller mindre deltagende og aktivt. Det kan lett oppstå etiske utfordringer og 56 Fangen (2004:45). 57 Fangen (2004:44). 58 Fangen (2004). 59 Fangen (2004:63). 60 Holme (1996:105). 23