Parallellsesjoner i VB

Like dokumenter
Utviklende læringsmiljø

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-INF1105. Knut Mørken Rom Ø368, Fysikkbygget

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-IN1105

Emneutvikling og systematisk integrering av generiske ferdigheter i utdanningsprogrammene

Hvordan hjelpe studentene til å lykkes?

Fra program til emner

Emnebeskrivelse og emneinnhold

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde

Vårt prosjekt. Helhetsdesign av utdanning Forutsetter gode betingelser for samhandling

Læringsutbyttebeskrivelser

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100

Integrert profesjonell kompetanse

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

Real undervisning Fysisk institutt, 17. august Cathrine W. Tellefsen Maria Vetleseter Bøe Ellen K. Henriksen

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Velkommen til REAL undervisning

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Økt forståelse for matematikk ved bruk av programmering Sinusseminar 2019

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler

Bachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser

Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 2. september 2011

Mål og innhold i Matte 1

VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100

Utviklingssemester ved MatNat

VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Metoder i opplæringen

Utvikling av kultur for læring på FI og MN - noen innspill knyttet til SFU-søknad, InterAct og et mulig EU-prosjekt

Baklengsdesign første etappe

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Den gode skole. Thomas Nordahl

5E-modellen og utforskende undervisning

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Campusundervisning og fleksible nettstudier: det beste fra begge verdener i begge verdener

Oppsummering TMA4100. Kristian Seip. 26./28. november 2013

MAT-INF 1100: Obligatorisk oppgave 1

Mål og innhold i Matte 1

UNIVERSITETET I OSLO

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

ProFag Realfaglig programmering

Rammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Oppsummering TMA4100. Kristian Seip. 17./18. november 2014

Ja, men han kunne det jo i går!

Litt om numerisk integrasjon og derivasjon og løsningsforslag til noen ekstraoppgaver MAT-INF 1100 uke 48 (22/11-26/11)

Mål og innhold i Matte 1

Mekanikk FYS MEK 1110

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

Mekanikk FYS MEK 1110

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

1 av 5 01/04/ :12 PM

EVALUERING KUN2015/KUN4015. VÅR FAGANSVALIG: PER SIGURD T. STYVE

Pilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017.

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr

Hva, hvorfor, hvordan

GFU-skolen 12. mars 2015

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?

BIOS1100 Innføring i beregningsmodeller for biovitenskap: erfaringer, semesterintegrering og videre utvikling

Utforskende matematikkundervisning

1 av 5 12/26/ :48 AM

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Tett på Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Meningsfull matematikk for alle

Ulike uttrykksformer i matematikk

Computers in Technology Education

Aktiv læring Læringsdesign og vurdering for læring. Anna Steen-Utheim Seniorrådgiver, BI LearningLab

Utforskende matematikkundervisning

Kort om kursene INF1100 og MAT-INF1100L

Institutt for Informatikk, 24. august 2012

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Sammen leker vi matematikk

Oppsummering TMA4100. Kristian Seip. 16./17. november 2015

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

FUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Studieplan 2016/2017

FUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE

Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng?

Studieplan 2016/2017

Brukerkurs i Gauss feilforplantning

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

Ja, men han kunne det jo i går!

Matematisk samtale Multiaden Tine Foss Pedersen

Kort om kursene IN1900, MAT-IN1105, IN-KJM1900

INF109 (kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten)

Fremdriftplan. I går. I dag. 2.5 Uendelige grenser og vertikale asymptoter 2.6 Kontinuitet

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Effektiv undervisning og læring i virtuelle klasserom MAI 2018 BJØRN VADET

Matematisk kompetanse en aktivitet

Transkript:

REAL Undervisning

Parallellsesjoner i VB 1020 1105 og 1115 1200 1. Kulturforståelse, Sølvi Haavik 2. Studentrespons systemer (SRS), Thomas Frågåt 3. Formativ vurdering (vurdering for læring), Ragnhild Kobro Runde

REAL undervisning ved MN Knut og Cathrine Mtematikk og fysikk CCSE Fakultetet REAL undervisning 17. august 2017

Hva skal vi si? 1. Læring krever aktiv deltagelse 2. Ulike læringsarenaer og ulike faser i læringsprosessen 3. Relasjon student student og lærer student

MNs ambisjoner Lykkes faglig og profesjonelt Blant Europas mest attraktive miljøer for forskning og utdanning

Lykkes faglig og profesjonelt Blant Europas mest attraktive miljøer for forskning og utdanning Fokus i dag: Undervisning: student lærer, student student Læringsmiljø, ansattmiljø

Three levels of thinking about teaching and learning 1. What students are (blame the students I taught them but they did not learn) 2. What teachers do (blame the teacher I varied my methods, used «clickers» and told jokes, and they still didn t get it ) 3. What students do (work towards a common goal learning)

Kunnskap og læring Kunnskap er subjektiv representasjon, forståelse og mestring av ideer, fenomener og aktiviteter intuisjon. Læring 1. Motivasjon og innhenting av informasjon 2. Subjektiv bearbeiding av informasjonen refleksjon

Typer av kunnskap Deklarativ kunnskap («fakta» og hukommelse) Funksjonell kunnskap Problemløsende evne Problemstillende evne Ny innsikt ved å kombinere kunnskap fra ulike felt, både innen emnets fagområde og på tvers av emner Terskelbegreper

Eksempel: Newtons lover

Å svare med et spørsmål Student: Jeg tror den bruker like lang tid på vei opp som ned. Er det riktig? Lærer: Kan du nå ha sett bort fra luftmotstanden? Student: Luftmotstanden er vel like stor på vei opp som ned, så det spiller ingen rolle, gjør det vel? Lærer: Hvilken vei virker luftmotstanden på vei opp? Og på vei ned? Tegn det inn i figuren. Student: Å ja de virker jo forskjellig vei. Blir det ikke like lang tid da? Lærer: Nei det gjør det ikke. Men blir det lengst tid på vei opp eller ned? Se på summen av kreftene og bruk Newtons 2. lov.

Undervisningsformer 1. Skape faglig interesse og motivere til læring 2. Overføring av deklarativ kunnskap 3. Gjøre kunnskapen funksjonell

Pedagogical Content Knowledge Lektorutdanning og forskning på lærerkompetanse har vist oss: PCK: Schulman 1986, Gess-Newsome 2015, Rollnick&Mavhunga 2017

REAL undervisning Studenter Lærere Kompetanseutvikling av våre lærere Mange gode undervisere på MN! Kan vi likevel jobbe systematisk for å heve undervisningskvaliteten? PCK skjult kunnskap som vi kan forsøke å synliggjøre.

Numerisk derivasjon MAT-INF1100

Derivasjon i skolen

Grunnleggende spørsmål Hva bør studentene lære om dette? Hvorfor er det viktig? Hva er utfordringene ved å lære dette temaet? Hvilke forkunnskaper/misoppfatninger og andre faktorer påvirker læringen? Hvilke læringsformer skal anvendes? Hvordan skal forelesning, grupper og egentid spille sammen?

Eksempel med derivasjon fra MAT- Komponent fra PCK Studentenes forkunnskaper Sentralt læringsinnhold Hva er vanskelig å forstå? Representasjoner Undervisningsstrategier INF1100 Kommentar

Eksempel med derivasjon fra MAT- INF1100 Def. av derivert (1T), derivasjonsregler (R1), derivasjon av trigonometriske funksjoner (R2), difflikninger (R2) Komponent fra PCK Studentenes forkunnskaper Sentralt læringsinnhold Hva er vanskelig å forstå? Representasjoner Undervisningsstrategier Kommentar Begynn alltid her! Undersøk hva studentene kan fra før enten ved å lese lærebøker fra vgs eller tidligere kurs eller (mye lettere) spørre noen som kan det.

Eksempel med derivasjon fra MAT- INF1100 Komponent fra PCK Studentenes forkunnskaper Sentralt læringsinnhold Hva er vanskelig å forstå? Representasjoner Undervisningsstrategier Def. av derivert (1T), derivasjonsregler (R1), derivasjon av trigonometriske funksjoner (R2), difflikninger (R2) Endring (anvendelse), programmering, tilnærming, feilanalyse, avrundingsfeil Stigningstall til tangent. Definisjon av derivert. Kommentar Begynn alltid her! Undersøk hva studentene kan fra før enten ved å lese lærebøker fra vgs eller tidligere kurs eller (mye lettere) spørre noen som kan det. Hva er hovedbudskapet mitt? Og i hvilken rekkefølge bør det komme? OG HVA MÅ STUDENTENE KUNNE FRA FØR?

Komponent fra PCK Studentenes forkunnskaper Sentralt læringsinnhold Hva er vanskelig å forstå? Representasjoner Undervisningsstrategier Eksempel med derivasjon fra MAT- INF1100 Def. av derivert (1T), derivasjonsregler (R1), derivasjon av trigonometriske funksjoner (R2), difflikninger (R2) Endringer (anvendelse), matematisk representasjon, symbolbruk, feilvurdering ved numerisk løsning Stigningstall til tangent. Definisjon av derivert. Utledning av feil, bruk av Taylorpolynomer, feilestimat hva kan jeg gi bort? Kommentar Begynn alltid her! Undersøk hva studentene kan fra før enten ved å lese lærebøker fra vgs eller tidligere kurs eller (mye lettere) spørre noen som kan det. Hva er hovedbudskapet mitt? Og i hvilken rekkefølge bør det komme? OG HVA MÅ STUDENTENE KUNNE FRA FØR? Hva er vanskelig? Dette skal vi kanskje bruke litt ekstra tid til på forelesning og gruppetimer av betydning for siste punkt om undervisningsstrategier

Eksempel med derivasjon fra MAT- Komponent fra PCK Studentenes forkunnskaper Sentralt læringsinnhold Hva er vanskelig å forstå? Representasjoner Undervisningsstrategier INF1100 Def. av derivert (1T), derivasjonsregler (R1), derivasjon av trigonometriske funksjoner (R2), difflikninger (R2) Endringer (anvendelse), matematisk representasjon, symbolbruk, feilvurdering ved numerisk løsning Stigningstall til tangent. Definisjon av derivert. Symbolsk presentasjon, Taylor, feilvurdering Grafisk, analytisk, programmering, eksempler, derivasjon av måledata Kommentar Begynn alltid her! Undersøk hva studentene kan fra før enten ved å lese lærebøker fra vgs eller tidligere kurs eller (mye lettere) spørre noen som kan det. Hva er hovedbudskapet mitt? Og i hvilken rekkefølge bør det komme? OG HVA MÅ STUDENTENE KUNNE FRA FØR? Hva er vanskelig? Dette skal vi kanskje bruke litt ekstra tid til på forelesning og gruppetimer av betydning for siste punkt om undervisningsstrategier Representasjoner: velges med kløkt og omhu. Husk mangfold i studentmassen folk har ulik måte å forstå på. Noe av dette kan gjøres på egen hånd (eksempler, programmering)

Eksempel med derivasjon fra MAT- Komponent fra PCK Studentenes forkunnskaper Sentralt læringsinnhold Hva er vanskelig å forstå? Representasjoner Undervisningsstrategier INF1100 Def. av derivert (1T), derivasjonsregler (R1), derivasjon av trigonometriske funksjoner (R2), difflikninger (R2) Endringer (anvendelse), matematisk representasjon, symbolbruk, feilvurdering ved numerisk løsning Stigningstall til tangent. Definisjon av derivert. Symbolsk presentasjon, Taylor, feilvurdering Grafisk (illustrasjon av veigraf), analytisk (kjerneregel?), programmering, eksempler, analogi?, demo?, forklaring Knuts erfaring! Bevissthet om læringsarenaer. Snakke fag, Obliger. Profesjonell kompetanse Kommentar Begynn alltid her! Undersøk hva studentene kan fra før enten ved å lese lærebøker fra vgs eller tidligere kurs eller (mye lettere) spørre noen som kan det. Hva er hovedbudskapet mitt? Og i hvilken rekkefølge bør det komme? OG HVA MÅ STUDENTENE KUNNE FRA FØR? Hva er vanskelig? Dette skal vi kanskje bruke litt ekstra tid til på forelesning og gruppetimer av betydning for siste punkt om undervisningsstrategier Representasjoner: velges med kløkt og omhu. Husk mangfold i studentmassen folk har ulik måte å forstå på. Noe av dette kan gjøres på egen hånd (eksempler, programmering) Hvis du ikke har erfaring med emnet snakk med en som har hatt det før deg. Tenk grundig gjennom hva som bør være på forelesning, gruppetimer og på egenhånd. Kommuniser dette veldig tydelig til studentene særlig hva du forventer at de gjør selv.

Oppmuntrende omgivelse Naturlig, felles retning

Monty Python https://www.youtube.com/watch? v=byvbaqfq9mi

God undervisning Strukturert undervisning ulike elementer henger godt sammen, god bruk av PCK God bruk av tekniske hjelpemidler Passe tempo Er dette nok?

En ting til Nøkkel til læring: Sette ord på kunnskap for å sjekke om jeg «har skjønt det» «Snakke for å lære» (både den som snakker og den som lytter) Ofte snakker vi for «å vise fram kunnskapen» Hvordan kan vi skape en omgivelse der det oppleves trygt å snakke for å lære?

Relasjoner Krevende læringsaktiviteter krever gode relasjoner: Studenter i mellom velkomstdag, programseminar Mellom lærer og student ForVei: Møtt, Sett, Hørt, Respektert, likt (MSHRL)

Etablere god relasjon lærer student Hils i starten Ikke gjennomgå for mye stoff for fort Vær litt personlig Vær forsiktig med sarkasme Fortell noen historier Ikke fortell studentene hvor dårlige Gi studentene tid til å fordøye det de er, det vet de som regel selv du sier Presentasjon i plenum er krevende! Tenk gjennom om det er noe som ikke bygger tillit, god relasjon? Vær forutsigbar Bygg tillit på en måte som er naturlig for deg! Husk at det er studentene som avgjør om du lykkes!

Oppsummert 1. Læring krever aktiv deltagelse 2. Ulike læringsarenaer og ulike faser i læringsprosessen 3. Relasjon lærer student og student student

Lykke til!

Parallellsesjoner i VB 1020 1105 og 1115 1200 1. Kulturforståelse 2. Studentrespons systemer (SRS) 3. Formativ vurdering (vurdering for læring)