Læringsutbyttebeskrivelser
|
|
- Marie Bjerke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Læringsutbyttebeskrivelser Bachelor, master og ph.d. Hvilken rolle har de i det videre arbeidet? Hvilket format? Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Olav Sand, Cathrine W. Tellefsen MN-fakultetet MN-seminar om utdanning 14. oktober 2015
2 Tidsplan Bachelor 10. november: endelige beskrivelser av programmene, koordinert med nærliggende masterprogram 10. november: emnematrise, læringsutbytte etter 1.5 år Master 10. november. Forslag til programbeskrivelser med læringsutbyttebeskrivelser klare, diskuteres i utvidet STUT 13. november 25. november: endelige beskrivelser
3 Premisser Utdanning er vårt viktigste grensesnitt mot samfunnet Tydelig utvikling mot større grad av tverrfaglighet helhetsperspektiv Mye bedre å ha regien enn at andre forteller oss hvordan vi skal drive utdanning Vi bør ha kontinuerlig fokus på utdanningsutvikling
4 Hvordan tenker vi om utdanning? Detaljene definerer helheten Undervisning Læring Gode kandidater
5 Alternativt Helheten definerer detaljene Undervisning Læring Gode kandidater
6 Hva er alternativet? Helheten definerer detaljene Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt Helheten må defineres Helheten må implementeres
7 Lykkes faglig og profesjonelt MN-kvaliteter 1. Synergi mellom dybde og bredde 2. Forskningsnær utdanning 3. Integrert profesjonell kompetanse 4. Læringsmiljø
8 Lykkes faglig og profesjonelt MN-kvaliteter 1. Synergi mellom dybde og bredde 2. Forskningsnær utdanning 3. Integrert profesjonell kompetanse 4. Læringsmiljø Gir retning for Phd, master, bachelor emner Undervisning og eksamen bygger opp under læringsmål
9 Forskningsnær utdanning Hvordan kan vi tidlig vise studentene det vi gjør i forskning? Beregninger, anvendelser av faget,
10 Læringsmiljø For «farlig» Redusert «fare» Søke det velkjente Student Søke utvikling læring Redusert motivasjon Økt motivasjon
11 Ansattmiljø For «farlig» Redusert «fare» Søke det velkjente Professor Student Søke utvikling læring Redusert motivasjon Økt motivasjon
12 Lykkes faglig og profesjonelt MN-kvaliteter 1. Synergi mellom dybde og bredde 2. Forskningsnær utdanning 3. Integrert profesjonell kompetanse 4. Læringsmiljø
13 Lykkes profesjonelt Figur 5.8: Ulike kvalifikasjoners viktighet for ansettelse alle arbeidsgivere Evne til å samarbeide Evne til å tilegne seg ny kunnskap Evne til å tenke selvstendig og kritisk Formidlingsevne, skriftlig og muntlig Evne til å benytte sin kunnskap på nye områder Evne til å knytte kontakter og bygge relasjoner Faglig og teoretisk kunnskap Analytiske ferdigheter Evne til å arbeide under press Metodiske ferdigheter Evne til å administrere og koordinere oppgaver 4,48 4,45 4,43 4,36 4,27 4,20 4,19 4,13 4,10 4,01 3, Undersøkelse for Universitetet i Bergen
14 Lykkes faglig Enkleste løsning: Gi studentene 18 individuelle emner som grovt sett dekker temaene tradisjonen mener bør være med Hva med helheten, hva er målet? Det fins mange eksepsjonelt gode realfagsemner i verden Det fins ikke så mange gode fag-utdanninger Det fins få gode realfagsutdanninger Nøkkelen er helhetsperspektiv
15 Synergi mellom dybde og bredde Hva skal en matematiker/informatiker/kjemiker/biolog/fysiker/farmasøyt/ astronom/geoperson være? Hvordan utvikles faglig intuisjon? Hva er viktig og hva er mindre viktig? Hva er grunnleggende prinsipper, og hva er faktakunnskap? Hvordan kan dybdekunnskap bidra til bedre breddekunnskap? Hvordan kan breddekunnskap bidra til bedre dybdekunnskap?
16 InterAct Kultur for læring Rammer for utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Fakultetsledelsen, instituttledere og utdanningsledere Synergi mellom dybde og bredde Mange ansatte er tydelige på at det mest grunnleggende trekket ved våre kandidater er at de ikke bare er problemløsere, men også problemstillere. Bak dette ligger det en grunnleggende analytisk og spørrende holdning til fag. Det er derfor rimelig å løfte dette som en sentral MNkvalitet og dermed forsøke å videreutvikle denne ytterligere En første tilnærming er at dybdekunnskap innebærer å ha en både intuitiv og formell forståelse av sentrale, grunnleggende prinsipper («first principles») og hvordan disse kombineres i resonnementer for å oppnå ny kunnskap. Dette betyr at kandidatene ved hjelp av dybde (prinsipper, resonnementer) kan utlede og forstå et vidt spekter av fenomener (breddekunnskap) istedenfor bare å pugge slik breddekunnskap. Det er denne dybdekunnskapen som gjør kandidatene tilpasningsdyktige gjennom en livslang karriere, som setter dem i stand til å anvende kunnskapen sin på nye områder og til effektivt å tilegne seg ulike former for breddekunnskap. Samtidig er det å anvende dybdekunnskapen på nye områder og derved skaffe seg økt breddekunnskap noe som samtidig forsterker dybdekunnskapen. Det er altså gjensidig synergi mellom bredde- og dybdekunnskap
17 Nivåer Emner Ph.d. Hva skal en være? Master Bachelor
18 Hvordan definerer vi bachelor, master, ph.d?
19 NKR-Kortversjon for universitetsstudier?
20 Endelig mål for utdanning Å kunne utlede ny kunnskap fra etablert kunnskap (teori), eksperimenter, beregninger og andre kilder: 1. Uformell utforsking ved hjelp av opparbeidet intuisjon, assistert av tilgjengelige hjelpemidler 2. Formulering av hypotese 3. Verifikasjon av hypotesen ved hjelp av fagets etablerte resonnementstandard
21 Endelig mål for utdanning Å kunne utlede ny kunnskap fra etablert kunnskap (teori), eksperimenter, beregninger og andre kilder: 1. Uformell utforsking ved hjelp av opparbeidet intuisjon, assistert av tilgjengelige hjelpemidler 2. Formulering av hypotese 3. Verifikasjon av hypotesen ved hjelp av fagets etablerte resonnementstandard Bygges fra bachelor til ph.d. gjennom Faglige temaer, lab, felt, beregninger, statistikk, Tankesett tilnærming til faglige temaer (tenke som en fagperson, problemstiller) Valg av relevant læringsform Utvikling og stadig verifikasjon av intuisjon
22 Endelig mål for utdanning Å kunne utlede ny kunnskap fra etablert kunnskap (teori), eksperimenter, beregninger og andre kilder: 1. Uformell utforsking ved hjelp av opparbeidet intuisjon, assistert av tilgjengelige hjelpemidler 2. Formulering av hypotese 3. Verifikasjon av hypotesen ved hjelp av fagets etablerte resonnementstandard Bachelor: bygge basiskompetansen, verifisere enkle hypoteser, eksponeres for tankesett, bygge intuisjon Master: verifisere kompliserte hypoteser, noen formulerer hypoteser etter intuitiv utforsking Ph.d: Se over
23 Baklengsmodellen Læringsutbyttebeskrivelser (LUB er) Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt LUB ene konkretiserer hva vi mener med å «lykkes faglig og profesjonelt»
24 Hva skal lub ene for programmet brukes til? Vise studentene hva programmet skal gi dem Gi en felles forståelse blant lærere av hvilken kompetanse programmet skal formidle og utfordre til utdanningsutvikling Gi retning til planlegging av emner: hvilke emner, med hvilket innhold og hvilken undervisningsform? Hvordan ivaretas læringsutbyttet for programmet gjennom summen av emnene? For master: Danne utgangspunkt for vurdering av masteroppgave
25 «Gode» og «dårlige» lub er En god programlub utfordrer til stadig nytenkning om utdanningen Ikke bare fokus på kunnskap, men også tilnærming til og organisering av kunnskap tankesett En dårlig programlub Læringsutbytte: Ønsket, operasjonalisert, oppnådd
26 Eksempel
27 Objective for SE Area Be able to solve the technical and theoretical problems in the development of computer software. After graduation, be able to undertake the plan, design, implementation, test, maintenance, management and application of computer software. Pluss lang liste av emner 6
28 Typer av kunnskap Deklarativ kunnskap (i stor grad spesifisert i dagens læringsmål) Funksjonell kunnskap (lite synlig i dagens læringsmål) Problemløsende evne Problemstillende evne Ny innsikt ved å kombinere kunnskap fra ulike felt, både innen emnets fagområde og på tvers av emner. (For eksempel kan god fysikkforståelse gi innsikt i hvordan fysiske forhold definerer muligheter og begrensninger for evolusjonens utforming av organismer.) Terskelkonsepter, spesifiseres i LUB ene for emnene, ikke nødvendigvis i LUB ene for programmene.
29
30 Forslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Før læringsutbyttebeskrivelsene står det noen setninger om visjoner for programmet. Læringsutbyttebeskrivelsene formuleres i 5-7 hovedpunkter. Hvert punkt kan ha underpunkter som utdyper og presiserer hovedpunktet. Underpunktene ligger bak førstesiden, og kommer frem når det klikkes på de forskjellige hovedpunktene. De innledende setningene med visjonen pluss listen over hovedpunktene må få plass i ett skjermbilde. Hovedpunktene faller i tre grupper: o Først en beskrivelse på et par punkter av hva en... skal være, både med hensyn til teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. o Deretter 1-2 punkter som understreker at kunnskapen skal være funksjonell (anvendbar til både å se og løse problemer, kombinasjon av kunnskap fra flere områder for å oppnå ny og dypere faglig innsikt). o Til slutt kan listen inneholde en presisering av enkelte generiske aspekter.
31 Bachelorprogrammet i biovitenskap Forskningen og undervisningen ved Institutt for biovitenskap (IBV) har som mål å forstå biologiske prosesser og systemer, fra molekyler og celler til populasjoner og økosystemer. Bachelorstudiet ved IBV er derfor for deg som vil lære mer om livets utvikling, sammenhengene i naturen og hvordan celler og organismer fungerer. Bachelorprogrammet gir en bred grunnutdannelse med dyp realfaglig forankring, som et felles fundament for spesialisering i ulike retninger på masternivå. Det er bare i lys av evolusjon at brikkene i livets puslespill kan falle på plass, og evolusjon har en sentral plass i undervisning og forskning ved instituttet. Et annet hovedområde er flyten av informasjon i biologiske systemer, med DNA som bærer av informasjon gjennom generasjoner, og fra DNA til RNA og videre til proteiner inne i enkeltceller. Beskrivelse av læringsutbytte En kandidat med bachelorgrad i biovitenskap forstår. har. kan.
32 En kandidat med bachelorgrad i biovitenskap Beskrivelse av læringsutbytte forstår de fysiske, kjemiske og biologiske grunnprinsippene for liv på alle nivåer; fra molekyler til økosystemer via celler, organismer og populasjoner. Utdyping og presisering forstår evolusjonsprosessenes grunnleggende rolle for livets utvikling, mangfoldet av organismer, slektskapet mellom dem og deres miljøtilpasninger. Utdyping og presisering har kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å studere biologiske systemer i laboratoriet og i naturen. Utdyping og presisering kan anvende statistiske resonnementer og numeriske beregningsmetoder for å analysere biologiske data og modellere biologiske systemer. Utdyping og presisering kan definere relevante faglige problemstillinger og foreslå hvordan disse kan studeres gjennom testbare hypoteser. Utdyping og presisering kan kombinere kunnskap fra ulike fagområder for å oppnå ny innsikt. Utdyping og presisering kan kommunisere biovitenskapelige temaer til fagfeller, eksperter fra andre disipliner og allmennheten. Utdyping og presisering
33 En kandidat med bachelorgrad i biovitenskap Beskrivelse av læringsutbytte forstår de fysiske, kjemiske og biologiske grunnprinsippene for liv på alle nivåer; fra molekyler til økosystemer via celler, organismer og populasjoner. Utdyping og presisering o o o Moderne biologi er solid forankret i de basale realfagene, særlig fysikk og kjemi. Matematiske ferdigheter er nødvendig for forståelsen av fysikk og kjemi, men også for biologiske fagfelt som genetikk og populasjonsdynamikk. Liv er organisert i hierarkiske nivåer, slik at det ofte er mulig å forklare et komplekst fenomen på ett organisasjonsnivå gjennom enklere mekanismer på et underliggende. forstår evolusjonsprosessenes grunnleggende rolle for livets utvikling, mangfoldet av organismer, slektskapet mellom dem og deres miljøtilpasninger. Utdyping og presisering o o o Moderne evolusjonsbiologi forklarer seleksjon og tilpasning gjennom populasjonsgenetiske prinsipper, med DNA som den underliggende bærer av nedarvbar informasjon. Studiet gir forståelse av organismers tilpasning til og virkning på det fysiske og kjemiske miljøet Studiet gir forståelse av vekselvirkningene mellom forskjellige biologiske systemer, for eksempel mellom ulike celler i flercellete organismer, interaksjoner mellom vert og mikrober eller mellom populasjoner i et økosystem.
34
35
36
37 NKR-Kortversjon for universitetsstudier
38 NKR-Kortversjon for universitetsstudier
39 LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver
40
41
42
43
44
45
46
47 NKR versus MN-prosess Kvalifikasjonsrammeverket er et format for beskrivelse av en gitt utdanning Fører ikke så lett til utdanningsutvikling MN-prosessen er primært rettet mot utdanningsutvikling
48 Institutt for biovitenskap Bachelorprogrammet i biovitenskap Forskningen og undervisningen ved Institutt for biovitenskap (IBV) har som mål å forstå biologiske prosesser og systemer, fra molekyler og celler til populasjoner og økosystemer. Bachelorstudiet ved IBV er derfor for deg som vil lære mer om livets utvikling, sammenhengene i naturen og hvordan celler og organismer fungerer. Bachelorprogrammet gir en bred grunnutdannelse med dyp realfaglig forankring, som et felles fundament for spesialisering i ulike retninger på masternivå. Det er bare i lys av evolusjon at brikkene i livets puslespill kan falle på plass, og evolusjon har en sentral plass i undervisning og forskning ved instituttet. Et annet hovedområde er flyten av informasjon i biologiske systemer, med DNA som bærer av informasjon gjennom generasjoner, og fra DNA til RNA og videre til proteiner inne i enkeltceller. Beskrivelse av læringsutbytte En kandidat med bachelorgrad i biovitenskap forstår de fysiske, kjemiske og biologiske grunnprinsippene for liv på alle nivåer; fra molekyler til økosystemer via celler, organismer og populasjoner Utdyping og presisering forstår evolusjonsprosessenes grunnleggende rolle for livets utvikling, mangfoldet av organismer, slektskapet mellom dem og deres miljøtilpasninger. Utdyping og presisering har kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å studere biologiske systemer i laboratoriet og i naturen Utdyping og presisering kan anvende statistiske resonnementer og numeriske beregningsmetoder for å analysere biologiske data og modellere biologiske systemer Utdyping og presisering kan definere relevante faglige problemstillinger og foreslå hvordan disse kan studeres gjennom testbare hypoteser Utdyping og presisering kan kombinere kunnskap fra ulike fagområder for å oppnå ny innsikt Utdyping og presisering kan kommunisere biovitenskapelige temaer til fagfeller, eksperter fra andre disipliner og allmennheten Utdyping og presisering
49 Beskrivelse av læringsutbytte En kandidat med bachelorgrad i biovitenskap forstår de fysiske, kjemiske og biologiske grunnprinsippene for liv på alle nivåer; fra molekyler til økosystemer via celler, organismer og populasjoner Utdyping og presisering forstår evolusjonsprosessenes grunnleggende rolle for livets utvikling, mangfoldet av organismer, slektskapet mellom dem og deres miljøtilpasninger. Utdyping og presisering har kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å studere biologiske systemer i laboratoriet og i naturen Utdyping og presisering kan anvende statistiske resonnementer og numeriske beregningsmetoder for å analysere biologiske data og modellere biologiske systemer Utdyping og presisering kan definere relevante faglige problemstillinger og foreslå hvordan disse kan studeres gjennom testbare hypoteser Utdyping og presisering kan kombinere kunnskap fra ulike fagområder for å oppnå ny innsikt Utdyping og presisering kan kommunisere biovitenskapelige temaer til fagfeller, eksperter fra andre disipliner og allmennheten Utdyping og presisering
50 Format for læringsutbyttebeskrivelser En innledende tekst som beskriver den overordnede intensjonen bak programmet Læringsutbyttebeskrivelsene formuleres i 5-7 hovedpunkter under overskriftene kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse. Hvert punkt kan ha underpunkter som utdyper og presiserer hovedpunktet. Underpunktene ligger bak førstesiden, og kommer frem når det klikkes på de forskjellige hovedpunktene.
51 Tidsplan Bachelor 10. november: endelige beskrivelser av programmene, koordinert med nærliggende masterprogram 10. november: emnematrise, læringsutbytte etter 1.5 år Master 10. november. Forslag til programbeskrivelser med læringsutbyttebeskrivelser klare, diskuteres i utvidet STUT 13. november 25. november: endelige beskrivelser
NKR, bachelor / master, tidsplan. Knut Mørken STUT,
NKR, bachelor / master, tidsplan Knut Mørken STUT, 16.10.2015 NKR-Kortversjon for universitetsstudier NKR-Kortversjon for universitetsstudier Endelig mål for utdanning Å kunne utlede ny kunnskap fra etablert
DetaljerInterAct fram mot 1/ Knut og Hanne STUT, 24. oktober 2015
InterAct fram mot 1/4-2016 Knut og Hanne STUT, 24. oktober 2015 Institutt for biovitenskap Bachelorprogrammet i biovitenskap Forskningen og undervisningen ved Institutt for biovitenskap (IBV) har som mål
DetaljerForslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Prosjektgruppen for InterAct Ved Olav Sand og Knut Mørken
Forslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Prosjektgruppen for InterAct Ved Olav Sand og Knut Mørken 1. Før læringsutbyttebeskrivelsene står det noen setninger
DetaljerMN-utdanning: Ferdigstilling av læringsutbyttebeskrivelser og emnematrise
MN-utdanning: Ferdigstilling av læringsutbyttebeskrivelser og emnematrise Knut Mørken 1 2. november 2015 Læringsutbyttebeskrivelser og emnematrise for nye og omarbeidede bachelor- og masterprogrammer må
DetaljerKvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling
Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling Knut Mørken Matematisk institutt Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo NOKUTs seminar om kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser
DetaljerRammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet
Rammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet kultur for læring Fakultetsledelsen, instituttledere og utdanningsledere MN- fakultetet står foran en grunnleggende fornyelse av sine studieprogrammer.
DetaljerFra program til emner
Fra program til emner Knut Mørken Seminar for emne- og semesterkomiteer 29. mars 2016 Utfordringer Testing av undervisningsformer i hytt og Ikke oppdatert undervisningsmateriell pine? Sammenheng mellom
DetaljerUtviklende læringsmiljø
Utviklende læringsmiljø Knut Mørken Matematisk institutt Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Læringsmiljøutvalget 26. mai 2015 Hva er utfordringene? Stort frafall? For dårlig oppfølging? Ingen podcasts?
DetaljerBachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser
Bachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser Knut Mørken Prosjektleder for MNs utdanningssatsing MN-fakultetet og Matematisk institutt MN-utdanningsseminar Soria Moria, 7. 8. mai 2015 kjkj Utgangspunkt
DetaljerVårt prosjekt. Helhetsdesign av utdanning Forutsetter gode betingelser for samhandling
Hvordan starter vi? Vårt prosjekt Helhetsdesign av utdanning Forutsetter gode betingelser for samhandling ............ Program Målinger Målinger Målinger 4. sem Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig
DetaljerInterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015
InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015 Grunnleggende prinsipper 1. Baklengsdesign Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt På fakultetet, instituttene, programmene,
DetaljerEmneutvikling og systematisk integrering av generiske ferdigheter i utdanningsprogrammene
Emneutvikling og systematisk integrering av generiske ferdigheter i utdanningsprogrammene Knut Mørken Matematisk institutt Centre for Computing in Science Education MN-fakultetet Seminar med MN-UiB 23.
DetaljerUtdanningsutvikling ved MN- fakultetet Fase 2: Faglige rammer og læringsmål for programmene 1
Utdanningsutvikling ved MN- fakultetet Fase 2: Faglige rammer og læringsmål for programmene 1 19.12.2014 Oppsummering Utviklingen av våre utdanningsprogrammer har så langt fokusert på å etablere de overordnede
DetaljerProgrambeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk
Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk og teknologi (MIT) Tabell 1 Revidert versjon av Matematikk, informatikk og teknologi Programnavn: Vertsinstitutt: Navn
DetaljerMN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven
MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.
DetaljerRammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet
Rammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet kultur for læring Fakultetsledelsen, instituttledere og utdanningsledere 1 27. juni 2014 Bakgrunn for utdanningsrevisjonen MN- fakultetet
DetaljerBachelor- og masterutdanning som forberedelse til en ukjent arbeidskarriere
Bachelor- og masterutdanning som forberedelse til en ukjent arbeidskarriere 27.01.17 Knut Mørken 1, MN-fakultetet «Våre kandidater skal lykkes faglig og profesjonelt» I arbeidet med fornyelse av MN-utdanningene
DetaljerInterAct Kultur for læring Rammer for utdanningsutvikling ved MN-fakultetet
InterAct Kultur for læring Rammer for utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Fakultetsledelsen, instituttledere og utdanningsledere 1 15.08.14 MN-fakultetet står foran en revisjon av sine studieprogrammer.
DetaljerGeneriske ferdigheter / profesjonell kompetanse i masterutdanningen
Generiske ferdigheter / profesjonell kompetanse i masterutdanningen Læringsmål MSc Fysikk Kunnskap Du har innsikt i fysikk på et avansert nivå: Du har inngående kunnskap i fysiske teorier, modeller og
DetaljerNOKUTs rammer for emnebeskrivelser
29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en
DetaljerBaklengsdesign første etappe
Baklengsdesign første etappe Vi er nå ved første etappe av implementasjon av baklengsdesign. Den grunnleggende og velkjente modellen er Det hele starter med å definere kompetansen våre kandidater skal
DetaljerUtdanningsutvikling ved MN-fakultetet Valg av masterprogramporteføljen
Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Valg av masterprogramporteføljen Prinsipper og føringer 27.03.2014 Prosjektgruppe InterAct 1 Innledning Gjennom bachelorprogrammene skal studentene få en bred og robust
DetaljerInterAct Baklengsdesign
InterAct Baklengsdesign Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt Alterna(v modell: Klarer du de harde prøvelsene (fysikk-forskning) så er du rede for alt MN kvaliteter Synergi mellom
DetaljerIntegrert profesjonell kompetanse
Integrert profesjonell kompetanse Rapport fra arbeidsgruppe ved Knut Mørken MN-utdanningsseminar Soria Moria, 7. 8. mai 2015 Utdanningsmodell Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt
DetaljerEmnebeskrivelse og emneinnhold
Emnebeskrivelse og emneinnhold Knut STUT 11. mars 2016 MAT-INF1100 Kort om emnet Naturlige tall, induksjon og løkker, reelle tall, representasjon av tall i datamaskiner, numerisk og analytisk løsning av
DetaljerProgramrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren
Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren p.t. 1. mai Ferdigstillelse av Program (læringsutbytte)beskrivelsene i henhold til FELLES MAL 4. mai 2015 Innsending av Reviderte Programbeskrivelser
DetaljerFra CSE til InterAct: USITs rolle?
Fra CSE til InterAct: USITs rolle? Knut Mørken! Matematisk institutt Det matematisk naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo USIT 7. november 2013 Fra Computing in Science Education til generell
Detaljer2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK
2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk,, biologi og medisin. Programmet er
DetaljerVilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom
Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet
DetaljerParallellsesjoner i VB
REAL Undervisning Parallellsesjoner i VB 1020 1105 og 1115 1200 1. Kulturforståelse, Sølvi Haavik 2. Studentrespons systemer (SRS), Thomas Frågåt 3. Formativ vurdering (vurdering for læring), Ragnhild
DetaljerSammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen
Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering Christian Jørgensen Bio100 - Fire deleksamener Deleksamen Maks poeng 1: Flervalg og kortsvar 20 2: Regneøvelse i Excel med rapport 20 3: Presentasjon
DetaljerTidsplan InterAct mai 2015 august 2017
Tidsplan InterAct mai 2015 august 2017 Denne tidsplanen beskriver hovedtrekkene i hva som må gjøres i de ulike fasene frem til oppstart av de nye studieprogrammene starter høsten 2017. De store linjene
DetaljerForholdet mellom bachelor- og masterutdanning
Forholdet mellom bachelor- og masterutdanning Knut Studieutvalget 18. januar 2017 Utfordringer Hva skal studentene kunne etter et masterstudium? Hva skal studentene kunne etter et bachelorstudium? Hva
DetaljerHva, hvorfor, hvordan
Hva, hvorfor, hvordan De kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning (NOKUT) Læringsmål vs. Læringsutbytte Hva de burde ha lært Lærersentrert (teaching) «gi en introduksjon
DetaljerNMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor
NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt
DetaljerLUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver
LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel
DetaljerRevisjon av studiekvalitetssystemet
Revisjon av studiekvalitetssystemet MN-fakultetet har i dag et omfattende studiekvalitetssystem som genererer tusenvis av sider med rapporter hvert år. Det er enighet om at dagens system fungerer dårlig
Detaljer3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK
3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med
DetaljerKvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning
Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling Qualification framework and career development Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Karriere utenfor akademia? Seminar 25.04.2012, BFE / UiT Aldri
Detaljer2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK
2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk, statistikk, biologi og medisin. Programmet
DetaljerInformasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk
Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk Beregningsorientert informatikk kombinerer kunnskaper og ferdigheter i matematikk og informatikk, og legger spesielt vekt på utvikling av
DetaljerGode læringsmål. Petter Nielsen
05.02.2015 Gode læringsmål Petter Nielsen Læringsmål er et sentralt verktøy i studiereformen Helhetstilnærming ved: Programmene til sammen utgjør en balansert portefølje Tydelige læringsmål for det enkelte
DetaljerLæringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014
Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,
DetaljerSTUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår
STUDIEPLAN REALFAGSKURS (deltidsstudium på 1 år) FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet 0 studiepoeng
DetaljerDannelse som element i teknologutdanningene
Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
DetaljerUndervisningsreformen 2016. Allmøte 5.2.2015
Undervisningsreformen 2016 Allmøte 5.2.2015 Program 14.15 Velkommen (Knut L) 14.20 Hva skal være Ifis visjon? (Knut L) 14.30 Hva har skjedd og hva vil skje videre? (Dag L) 14.45 Hva er gode læringsmål?
DetaljerMathematics and Physics - Master of Science Degree Programme
Mathematics and Physics - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerMatematikk og fysikk - bachelorstudium
Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:
DetaljerMatematikk og fysikk - bachelorstudium
Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:
DetaljerMatematikk og fysikk - bachelorstudium
Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:
DetaljerHMS-opplæringen ved MN-fakultetet
HMS-opplæringen ved MN-fakultetet Kai Åge Fjeldheim, Ellen Kristine Grøholt, Yvonne Halle, Knut Mørken og Hanne Sølna 27.05.15 MN-fakultetet har vedtatt at HMS-opplæring er obligatorisk for alle våre studenter.
DetaljerKvalifikasjonsrammeverket
Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en forhistorie i Norge siden 2004, med innspill, konferanser, møter, planleggingsgrupper i departementet og i UHR, referansegruppe, utredning, høring. I mars i år fastsatte
DetaljerStudieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013
Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon
DetaljerProgramfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole
Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Valg av programfag på programområde realfag På Vg2 må du velge fire programfag.
DetaljerHøring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO ; - I NOV, 2007 Oslo, 02.10.2007 Vår ref. NIBE/14136 Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere
DetaljerUtdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen
Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen 10.09. 2015 Solveig Kristensen, Studiedekan MN 1 Bakgrunn Prosessen og grunnlaget for utvikling av fakultetets studieprogrammer
DetaljerStudieplan: Matematikk og statistikk - bachelor
Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Navn: Bokmål: Matematikk og statistikk - bachelor Nynorsk: Matematikk og statistikk - bachelor Engelsk: Mathematics and Statistics - bachelor Oppnådd grad:
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
DetaljerVELKOMMEN TIL MAT-INF1100
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Foreleser Knut Mørken, Institutt for informatikk, CMA Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no
DetaljerHva kan overordnede læringsmål være?
Hva kan overordnede læringsmål være? Knut STUT 16. januar 2015 Hvorfor en faglig strategi? Hvis vi ønsker utvikling bør vi vite i hvilken retning Vi er enige om at det generelt er en tydelig utvikling
DetaljerRevisjon av studiekvalitetssystemet
Revisjon av studiekvalitetssystemet MN-fakultetet har i dag et omfattende studiekvalitetssystem som genererer mange og store rapporter hvert år. Det er enighet om at dagens system fungerer dårlig og trenger
DetaljerOverordnet beskrivelse av programmet i Matematikk
Overordnet beskrivelse av programmet i Matematikk Masterprogrammet i Matematikk bygger på læringsutbyttet fra bachelorstudiene i Matematikk, informatikk og teknologi og Matematikk og økonomi. Masterstudiet
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 23/14 Møtedato: 13.10.14 Notatdato: 02.10.14 Saksbehandler: A. L. S. Hansen
DetaljerKvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen
Implementering av det nye kvalifikasjonsrammeverket Bevissthet rundt bruken av nye læringsutbyttebeskrivelser og sammenheng med undervisnings- og evalueringsformer (Status og videre planer) Kvalitetssikring
DetaljerLæreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering
DetaljerKvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg
Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerVedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt
DetaljerSTUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Bioteknologi, bachelor 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for bioteknologi og akvamedisin ved Norges fiskerihøgskole ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
DetaljerNasjonale styringsverktøy for utdanning
Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt
Detaljer3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM
3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM SIDE 185 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5.1 INNLEDNING Masterprogrammet er tverrfaglig og skal gi studentene faglig
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved tidligere Samfunnsvitenskapelig fakultet den 09.12.2002 Studieplanen
DetaljerStudieplan - KOMPiS Matematikk DELTA
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Matematikk DELTA Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-DELTA Studietilbudet gir ingen grad IE-IMF 2019/2020
DetaljerUtviklingssemester ved MatNat
Utviklingssemester ved MatNat Knut Mørken Matematisk institutt Centre for Computing in Science Education MN-fakultetet Rådgiverdagen 2019 Universitetet i Oslo 7. mars 2019 Utfordringer ved utdanning Stort
DetaljerREFERAT FRA MØTE I NASJONALT PROFESJONRÅD FOR FARMASIUTDANNING. 6. februar UiO, Oslo
REFERAT FRA MØTE I NASJONALT PROFESJONRÅD FOR FARMASIUTDANNING 6. februar 2014 UiO, Oslo Deltagerliste: Representant Institusjon Funksjon i profesjonsrådet Instituttleder Henrik Schultz UiO Representant
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 3033 Entreprenørskap og utviklingsaktører (høst 2013) Emnet gir en grunnleggende innføring i innovasjon og entreprenørskap som sentrale mekanismer for bedrifts- og næringsutvikling,
DetaljerStudieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen
Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
DetaljerDigital eksamen fra prosjekt til drift: Slik jobber MN
Digital eksamen fra prosjekt til drift: Slik jobber MN Utdanningskomiteen 12.12.2016 Solveig Kristensen studiedekan Livsvitenskap Materialer og energi Jord og rom Muliggjørende teknologier Informatics
DetaljerRevidert tidsplan InterAct va ren 2016
Revidert tidsplan InterAct va ren 2016 Denne tidsplanen beskriver hovedtrekkene i hva som må gjøres våren 2016 for å forberede oppstart av de nye/reviderte bachelorprogrammene høsten 2017 og masterprogrammene
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerPh.d. i bedriftsøkonomi
NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige
DetaljerPh.d. i bedriftsøkonomi
NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige
DetaljerUtdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen
Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen 07.09. 2015 Solveig Kristensen, Studiedekan MN 1 Bakgrunn Prosessen og grunnlaget for utvikling av fakultetets studieprogrammer
DetaljerGENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner
Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp
ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene
DetaljerKvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan. 11. april 2011 Dekan Ole Gunnar Søgnen
Kvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan en krevende implementeringsprosess 11. april 2011 Dekan Ole Gunnar Søgnen D i s p o s i s j o n Ingeniørutdanning i en globalisert verden Hvilke kvalifikasjoner
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning
DetaljerHvordan hjelpe studentene til å lykkes?
Hvordan hjelpe studentene til å lykkes? Knut Mørken, Cathrine Tellefsen, Ilan Dehli Villanger Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo Nasjonalt studieadministrativt realfagsseminar
DetaljerProgramfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole
Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK
DetaljerLæringsutbytte og vurderingskriterier
Læringsutbytte og vurderingskriterier Mot slutten av høstsemesteret 2018 oppnevnte instituttleder en arbeidsgruppe for å se på læringsutbyttebeskrivelser og vurderingskriterier for bacheloroppgaven (STV3090)
DetaljerErfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse
Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse NKR Kandidaten: K1 har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område K3 kan anvende kunnskap på nye områder
DetaljerRammeplan for ingeniørutdanning
Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet Dialogmøter studiekvalitet 2018 Oppsummering for STUT 9. mai 2018
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Dialogmøter studiekvalitet 2018 Oppsummering for STUT 9. mai 2018 Yvonne og Ellen Dialogmøter om studiekvalitet 2018 Instituttvise møter Mars april Agenda: Kort
DetaljerProgramplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014
Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...
Detaljer