Ny regjering ny energipolitikk?

Like dokumenter
Ny regjering - ny energipolitikk

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Norsk energipolitikk i et fremtidsperspektiv

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Varme i fremtidens energisystem

Energipolitiske utfordringer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Eierseminar Grønn Varme

Aktuelle energipolitiske tema - våren

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam mars 2009

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:29 ( )

Statsbudsjettet Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Utbyggers utfordringer med tanke på nettilknytning og alternative løsninger. Bjørn Lauritzen Daglig leder Småkraftforeninga

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

Ny nettpolitikk ny nettregulering? Einar Westre EBL

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Fornybar energi i Energiregion Møre

Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL

Fjernvarme i norsk energiforsyning

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Fornybardirektivet et viktig redskap

Elsertifikatmarkedet 1 år går utviklingen etter planen?

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

NTE Nett er det 7 største nettselskapet i landet. NTE har et km langt høy- og lavspenningsnett. Tilsvarer jordas diameter

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Regulering av fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Virkemidler for energieffektivisering

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Fakta Energi og vannressurser i Norge

FJERNVARME OG NATURGASS

Infoskriv ETØ 3/2017 Tillegg i inntektsramme for 2015 som følge av bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK

Hvordan utløse potensial for småkraft

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:59 ( )

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren

Rammebetingelser for Agder Energi Nett - status og aktuelle saker. Eiermøte Agder Energi 15.februar 2010 Erik Boysen, Konserndirektør Nett

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember

Energi, klima og miljø

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:24 ( )

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

JURIDISKE RAMMER FOR BRANSJESAMARBEID OG BEREDSKAP MULIGHETER FOR SAMARBEID INNENFOR KRAVENE TIL SELSKAPSMESSIG OG FUNKSJONELT SKILLE

LOs prioriteringer på energi og klima

Norges vassdrags- og energidirektorat. Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

BKK Nett AS

Høring om endringer i forskrift og praksis for inntektsregulering

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

Norges vassdrags- og energidirektorat

Infrastrukturutfordringer i Nordområdene

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget

NTEs nett. I 90 år har NTE bygd ut kritisk infrastruktur for modernisering av samfunnet

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Norges vassdrags- og energidirektorat

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen

Evaluering av Energiloven

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Møte med statssekretær Eli Blakstad

Nettregulering og fjernvarme

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Transkript:

Ny regjering ny energipolitikk? Politisk rådgiver Anne Tingelstad Wøien Bergenskonferansen 2006 14. mars

Disposisjon Forsyningssikkerheten for strøm Virkemidler for å fremme fornybar energi Eierskap og hjemfall Endringer i energiloven Nettregulering: Inntektsrammer og tariffer Gasskraft og CO2 håndtering

Fokus på forsyningsikkerheten - Behov for ny kapasitet 130 128 125 Normalårsproduksjon Konsum TWh 123 120 118 115 113 110 108 105 103 100 125 119 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 TWh 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Konsum Konsum 60 Produksjon i et normalår Produksjon i et normalår Årlig variasjon +/- Årlig 30 TWh variasjon +/- 30 TWh

Kraftsituasjonen i Midt-Norge Norge Midt Energimyndighetene har stor oppmerksomhet knyttet til situasjonen i Midt-Norge Møre og Romsdal Nytten av nettforsterkninger vil være stor, men det vil også være betydelige nettmessige besparelser knyttet til etablering av ny produksjon Kart: Statnett

Forsyningssikkerhet - overføringsnettet Stormen Narve Kraftnettets evne til å motstå store påkjenninger Behovet for reinvesteringer i kraftforsyningen vil øke i årene framover

Energiplanlegging i kommunene Kommunene spiller en viktig rolle i valg av lokale energiløsninger Kan gi tilknytningsplikt for fjernvarme Er ofte betydelig bygg- og tomteeier Energiutredninger fra de lokale nettselskapene gir et godt grunnlag for kommunene å arbeide videre fra Enova gir støtte til kommuner for å utarbeide energiplaner eller sette i gang forprosjekter til varmesatsing

Energiomleggingen Energiomlegging betyr at vi skal endre våre måter å produsere, transportere og bruke energi på. Vi er avhengig av at det utvikles et marked for nye, effektive og miljøvennlige energiløsninger Enova er Regjeringens hovedverktøy i energiomleggingen

Virkemidler for å fremme fornybar energi Regjeringen har siden januar hatt drøftinger med Sverige om et felles elsertifikatmarked Drøftingene viste at dette ville blitt en dyr ordning for norske forbrukere og norsk næringsliv Ordning som nå skal fremme ny fornybar energi vil regjeringen presentere innen kort tid Vi vurderer flere alternativer. Enova og energifondet inkludert.

Høye ambisjoner for fornybar energi.. Samlet mål for energisparing og ny miljøvennlig energi på 12 TWh innen 2010 Vannbåren varme på 4 TWh og vindkraft 3 TWh minimumsmål Operativt mål for avtaleperioden t.o.m. 2006 er økt til 7 TWh 14 12 10 TWh Enova - mål og resultater 12 Målene gir: - Enova noe å strekke seg etter - Et grunnlag for resultatmåling - Forutsigbarhet for aktørene 8 6 4 2 0 5,5 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2010 7

Fjernvarme er et viktig satsingsområde Økt utbygging av infrastruktur er viktig: 4000 Fjernvarmeproduksjon i Norge For å øke fleksibiliteten i energisystemet For å kunne ta i bruk flere miljøvennlige kilder Brutto produksjon GWh 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Avfall Bio Gass Spillvarme fyringsoljer Elektrisitet

Økt fokus på bioenergi Store ressurser Stor etterspørsel etter oppvarming Bionordic - Jostedal 1 Betydelig potensial for utslippsreduksjoner og lokal næringsutvikling

Eierskap i kraftsektoren Eierskap Soria-Moria: Vi skal ha en tryggere og bedre energiforsyning og Regjeringen vil arbeide for et sterkt offentlig eierskap i energisektoren. Produksjon og distribusjon av energi skal styres politisk og i størst mulig grad være offentlig eid. Viktig og riktig med et sterkt offentlig eierskap i energisektoren

Eierskap i kraftsektoren (forts.) Ansvarliggjøring Eierskap forplikter God utvikling Forvalte verdier Helhetlig tenking

Hjemfall Regjeringen vil ha et sterkt offentlig eierskap i vannkraftsektoren. Hjemfallsordningen skal opprettholdes ESA mener dagens regelverk er i strid med EØS-avtalen, fordi nåværende regelverk forskjellsbehandler offentlig og privat eierskap Departementet har mottatt rundt 320 høringsuttalelser til NOU 2004:26 Hjemfall

Endringer i energiloven Forhold som blir håndtert: 1. Håndtering av leveringsplikten ventetariffen 2. Opprinnelsesgarantier 3. Selskapsmessig og funksjonelt skille av kraftselskaper 4. Forordningen om grensehandel med elektrisitet 5. NVEs tvisteløsningsfunksjon 6. Adgang til å utveksle informasjon 7. Overtredelsesgebyr

Endringer i energiloven (forts.) - Nye rammevilkår for kraftselskapene Høringsforslag om nye krav til organisering Nye krav til å skille nettvirksomhet fra konkurranseutsatt virksomhet (kraftproduksjon og kraftsalg) OED har mottatt mange konstruktive innspill i høringsrunden OED går nå gjennom disse EØS-komiteens vedtak i desember 2005 Vedtok å inkludere energimarkedspakken i EØS-avtalen Konsekvens: Norge har 6 måneder på seg til å implementere el-markedsdirektivet

Inntektsrammeregulering fra 2007 I hovedsak en videreutvikling av modellen som benyttes ved dagens inntektsrammeregulering Vedtak av forskrift utsatt til september 2006 av hensyn til arbeidet med effektivitetsanalysene som nå pågår Nytt: Kompensasjon for den enkelte sluttbruker ved svært langvarige avbrudd Bilde: NVE

Utjevning av overføringstariffer Regjeringen Bondevik foreslo at ordningen skulle avvikles i 2006 Regjeringen har bevilget 30 mill kr for 2006 Stortinget fulgte dette opp Ordningen omfatter følgende nettselskap i 2006: Ballangen Energi Tysnes Kraftlag P/L TrønderEnergi Nett Fjelberg Kraftlag Sjøfossen Energi AS Rødøy-Lurøy Kraftverk AS Uvdal Kraftforsyning AL Flesberg Elektrisitetsverk AS Hemne Kraftlag BA Sandøy Energi AS Jondal energiverk Fitjar Kraftlag BA Hjartdal Elverk AS

Stabil kraftproduksjon gjennom gasskraft Produksjonen av gasskraft skal inngå i det internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke øker. Konsesjoner tilsvarende 16 TWh gitt Gitte konsesjoner for gasskraft per 1.1.06 står ved lag Planer om to nye gasskraftverk på henholdsvis Elnesvågen og i Grenland er forhåndsmeldt til NVE

Ambisiøse mål for å gjennomføre CO2- håndtering på gasskraftverk Følgende tre prosjekter er startet opp : Delprosjekt 1: Innledende forhandlinger mellom de kommersielle aktørene i en CO2-kjede Delprosjekt 2: Prosjektering av renseanlegg på Kårstø Delprosjekt 3: Juridiske og organisatoriske sider ved statlig engasjement i en CO2-kjede Bilde: CO2 Capture Project

Spennende initiativ fra Statoil og Shell Illustrasjon Statoil/Shell

Oppsummering Stor fokus på forsyningssikkerhet Ny miljøvennlig kraftproduksjon og en offensiv satsing på varme Sterkt offentlig eierskap i kraftsektoren Stabile rammevilkår for kraftbransjen og et sikkert overføringsnett for kraft CO2-håndtering av gasskraftverk