DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET Deres ref.: Vår ref.: 2015/180 Dato.: 06.02.15 Avdeling for økonomi Nytt finansieringssystem for UH-sektoren - Høringsuttalelse fra Kunstfak Vi viser til brev av 14.01.15 hvor vi blir invitert til å avgi uttalelse om forslag til nytt finansieringssystem for UH-sektoren. Det kunstfaglige fakultet (Kunstfak) er enig i ekspertutvalgets forslag til videreføring av hovedandel i basis (70 % tildeling i basiskomponent) som sikrer UH-institusjonene et strategisk handlingsrom. I tråd med dette er vi prinsipielt sett enige i at man fordeler budsjettmidler til institusjoner og ikke til fag. Kunstfak er likeledes enige i at det innføres et avtalesystem benevnt UKP-avtale. Om man velger denne mekanismen er det av stor betydning at avtalen er langsiktig 4-5 år. Avtalens målsettinger og virkemidler skal avstemmes mot nasjonale målsettinger og virkemidler, men for å sikre autonomien som utvalget så begrunnet fremhever, er det avgjørende at det er institusjonenes egne virksomhetsmål som skal gjennomføres, mål som er utviklet i dialog med finansierende myndigheter og interessenter i deres omgivelser. Samfunnsoppdraget som legges til grunn for virksomheten i institusjonene, må være et offentlig anliggende, noe som gjøres til gjenstand for kontinuerlig debatt og meningsutveksling i offentligheten, mer enn det er en byråkratisk kontrollmekanisme. Det må være en kontrakt som inngås mellom institusjonene, deres politiske oppdragsgivere og den interesserte offentligheten. Oppfølgingen av dette samfunnsoppdraget fra UHinstitusjonene, ansvarlige myndigheter og andre interessenter må i større grad enn i dag være kunnskapsbasert og basert på faglige vurderinger. Kvantitative måleindikatorer bør erstattes av kvalitetsvurderinger og analyser av institusjonenes samfunnsrolle. Resultatindikatorer Det følger av dette at Kunstfak ikke er tilhenger av en ensidig styrking etter et resultatindikatorregime. Resultatindikatorer fører til fokus på kvantitative resultat og ikke kvalitet. For eksempel vil vi hevde at publikasjonsindikatoren for forskning kun måler det som faktisk publiseres av forskning og ikke den kvalitative forskningen som skjer i bredden og dybden i det daglige. Den omfatter heller ikke alt det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet som bedrives i våre UH-institusjoner. Dagens tellekantsystem underkjenner det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet som skjer ved institusjoner som ikke er rene kunstutdanningsinstitusjoner. De rene kunstutdanningsinstitusjonene, som bl.a. Norges Musikkhøgskole og kunsthøgskolene i Oslo og Bergen, får en grunnbevilgning som tar høyde for høgskolens faglige og Dekan Kjell Magne Mælen, Det kunstfaglige fakultet, Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 66 50 83 / kjell.magne.maelen@uit.no
kunstneriske utviklingsarbeid. Breddeuniversiteter med kunstfaglige utdanninger får ikke noen resultatuttelling for det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet som drives der. Det er også tvilsomt om resultatindikatorene for utdanning (studiepoeng og kandidater) måler utdanningskvalitet. Studiebarometeret 2014, som nylig er offentliggjort, forteller at norske studenter er minst fornøyde med den individuelle oppfølgingen fra faglærerne og de er heller ikke fornøyde med faglærernes tilbakemeldinger på eget arbeid les veiledningen. Vi tror at det er behov for å utvikle nye indikatorer som girt bedre uttelling for studiekvalitet. I NOKUTs rapport om hovedfunnene i Studiebarometeret 2014 1 heter det følgende: De aller minste institusjonene har en markant høyere tilfredshet enn de som er større. Forskjellene mellom de tre største kategoriene er mindre. En del av årsaken til den store tilfredsheten på små institusjoner, ligger trolig i deres faglige spesialisering. Flere av dem har få og ensartede studieprogrammer, med til dels høye og særskilte opptakskrav. Studenter på kunstinstitusjoner utgjør over 25 % av mottakerne for denne gruppen, deriblant Arkitektur - og designhøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo, Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Norges musikkhøgskole og Bergen Arkitekthøgskole. Dessverre er ikke svargrunnlaget i Studiebarometeret 2014 stort nok til at resultater fremkommer på Kunstfak sine studieprogrammer innenfor samme fagområder som tilbys ved kunstutdanningsinstitusjoner som nevnt ovenfor. Det er imidlertid grunn til å tro at tilfredsheten ville ha vært tilsvarende fordi utdanningene ved Kunstfak har de samme kjennetegn. Mindre fagmiljøer og stor nærhet mellom studenter og lærere gir gode muligheter til faglig vekst, veiledning og oppfølging. Vi tror ikke at en utdanningsindikator som baserer seg på gjennomstrømming fanger opp dette og mener derfor at resultatindikatorene for utdanning (studiepoeng og kandidater) ikke er sammensatt slik at den måler kvalitetsmålene i kunstutdanningene i særdeleshet og utdanninger generelt. Videre vil vi fraråde å ta i bruk et indikatorsystem som skiller mellom verdien av kandidater på ulike nivåer. Dette er en innretning som vil motvirke ønsket om effektivisering og avbyråkratisering. Innføring av flere kategorier, og andeler av kategorier, kompliserer ytterligere uten å ha en reel faglig begrunnelse, og er i det alt vesentlige uttrykk for forskningsprioritering. Svært mange av våre utøvende kunstnere med høyere utdanning har kun en bachelorgrad. Masterstudier blir ofte ansett som å være en videreutdanning innen en profesjon, og ikke et nødvendig ledd i bygging av en utøvende karriere. Det samme gjelder i mange tilfelle 3. syklus utdanning. Dersom bachelorutdanninger klassifiseres med lavere verdi enn masterutdanninger, vil dette ikke virke stimulerende på en videreutvikling av kvaliteten i dagens kunstfaglige utdanningssystem. For øvrig er rekruttering til forskerutdanningene innen alle fagmiljøer betinget rekruttering av tilstrekkelig antall bachelorstudenter, for å sikre tilfanget av masterstudenter. Utdanningspolitisk er vi derfor ikke tjent med at UHinstitusjonene stimuleres til å omdisponere flere bachelorstudieplasser til masterstudieplasser. Bachelorutdanninger har i dette perspektivet vel så viktig og grunnleggende verdi for å sikre rekruttering til forskerutdanningene. Kunstfak etterlyser også en vurdering av å innføre en resultatkomponent i studietilbud som legger til rette for praksis i. Praksiselementer i utdanninger er svært viktige for profesjonsfag som kunstutdanninger, men innebærer også særskilte kostnadsutfordringer i det den faktiske lærer, oppfølgings og veiledningskapasitet som må stilles til rådighet. Dette kan ofte ikke kan løses innenfor de rammer som gis av måten dagens utdanningsindikator er komponert på. 1 http://www.nokut.no/documents/studiebarometeret/studiebarometeret%202014_hovedfunn.pdf Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2
Ekspertgruppen foreslår å videreføre dagens resultatindikator for utveksling. Denne resultatkomponenten passer dårlig for kunstfagene hvor inn og utreisende studenter/ansatte som regel har utenlandsopphold av kortere varighet for eksempel til og med en måned og disse er heller ikke nødvendigvis knyttet til utvekslingsprogrammer fordi de ofte oppstår i forbindelse med kortere prosjekter hvor programrutiner virker byråkratiserende og hindrer faktisk faglig samarbeid. På samme måte er studentpraksis i utlandet på for eksempel en måned er en viktig del av internasjonaliseringsarbeidet, og uttelling her vil kunne inspirerer studiestedene til å større grad etablere slik praksis i utlandet. Med vennlig hilsen Kjell Magne Mælen Dekan Brevet er elektronisk godkjent og trenger ikke underskrift. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3
Avdeling for økonomi Deres ref.: Vår ref.: 2015/180 Dato: 09.02.2015 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Svar på høring - nytt finansieringssystem i UH-sektoren Vi viser til høringsbrev av 8. 1.15 om fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler. UiT- Norges arktiske universitet (UiT) stiller seg positiv til det fremlagte forslaget til nytt finansieringssystem fra ekspertgruppen, både når det gjelder innretning og struktur. UiT er av den formening at modellen ivaretar både de overordnede målene for sektoren slik de er uttrykt i sektormålene med tilhørende styringsparametere, og den autonomi institusjonsstyrene må ha for å ivareta sin egenart og profil og å utvikle egne strategier. UiT er også av den oppfatning at Regjeringens ambisjoner om økt kvalitet i forskning og utdanning ivaretas på en tilfredsstillende måte i fremlagte forslag. UiT vil også fremheve at den foreslåtte modellen fremstår som transparent og vil kunne tilpasses institusjonsinterne formål med små tilpasninger. Med hovedvekt på åpne budsjettrammer i resultatkomponentene vil modellforslaget også ha den nødvendige forutsigbarhet for å kunne planlegge utviklingen over lengre tidshorisonter. Basisfinansieringen UiT er tilfreds med at basiskomponenten i hovedsak foreslås videreført som tidligere. En forutsigbar basisfinansiering sikrer institusjonens handlingsrom og mulighet for egne prioriteringer som støtter opp under institusjonens profil. Den gjenspeiler også institusjonenes ulike oppgaveportefølje hvor en betydelig andel av ressursene går med til vedlikehold og oppgradering av infrastruktur, bygg og museumsvirksomhet. Institusjonen er avhengig av en forutsigbar finansiering, som er av stor betydning i videre strategisk planlegging av virksomheten. For sektoren som helhet tror vi ikke at et system som har som hensikt å omfordele basis vil være det riktige verktøyet for å nå målet om økt kvalitet i forskning og utdanning, ei heller for å nå målet om å bygge flere verdensledende miljøer. Det er et langsiktig arbeid å bygge verdensledende miljøer og i dette arbeidet er grunnforskningen og den nysgjerrigdrevne forskningen helt avgjørende for at vi som nasjon skal lykkes. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
Resultatkomponentene UiT er positiv til forslaget om at flere av insentivene som tidligere var en del av RBO (lukket ramme) flyttes over i åpen ramme. Dette gir større forutsigbarhet, og et kraftigere insentiv til fagmiljøene. Studieinsentivene UiT vurderer det som fornuftig å innføre et insentiv for kandidatproduksjon. Dette er kanskje det eneste tenkelige insentivet i finansieringssystemet som kan bygge opp under utdanningskvalitet og gjennomstrømning. Det er i ekspertutvalgets rapport foreslått at kandidater på henholdsvis bachelor og mastergrad skal gi uttelling. Det er imidlertid ikke redegjort nærmere for insentiv for integrert master (5 år). UiT støtter både at det blir en egen kategori for avlagte doktorgrader og kandidater fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid under indikatoren «uteksaminerte kandidater» og at denne får en åpen budsjettramme. UiT vurderer det også som positivt at det innføres færre kategorier i studiefinansieringen og at endringene første år kalibreres mot basis. Imidlertid bør det gjøres en nærmere vurdering av nivået mellom høyeste og laveste kategori, hvor f.eks kostnadskrevende utdanninger bør vektes høyere. Dette omfatter studier med stort innslag av praksis som innenfor deler av helseutdanningene og lærerutdanningene, i tillegg til utdanninger med tung infrastruktur som ingeniør,- medisin,- tannlege- og kunstutdanningene. Det er også positivt at studentutveksling videreføres som insentiv. For en ytterligere stimulering til studentutveksling kan det vurderes om utvekslingskomponenten bør være høyere enn verdien av normal studiepoengproduksjon hjemme. Ansattmobilitet UiT støtter forslaget om å innføre insentiv for ansattmobilitet blant yngre forskere og at gruppen foreslår at varigheten til oppholdet skal være minimum 5 måneder. Dette bygger oppunder et allment strategisk ønske om å styrke internasjonaliseringen. EU- indikator Ekspertgruppens forslag om å sette en sats på én krone per mottatt krone fra EU og at det blir en åpen ramme for EU-insentivet, støttes av UiT. Det er viktig at det på nasjonalt nivå stimuleres til sterkere internasjonalt samarbeid og deltakelse i EUs rammeprogram. Norge har en mindre pro rata andel av ERC-søknadene enn sammenlignbare land. For å motivere til innsats på denne arenaen og å styrke innsatsen ytterligere mot å bygge verdensledende forskningsmiljøer, er det ønskelig at dette insentivet forsterkes. Publisering UiT mener at dagens publiseringsindikator har fungert godt som et insentiv på institusjonsnivå. Indikatoren er relativt enkel å forvalte ved institusjonene, har vært med på å bidra til bedre dokumentasjon av forskningsvirksomheten ved institusjonene og har derigjennom styrket fokuset på publisering som et verktøy for kunnskapsformidling. Ekspertgruppen foreslår en sterkere vekting av publikasjoner på nivå 2 og utprøving av en sentral pott til premiering av publiseringer i særlig anerkjente tidsskrifter. UiT har over lang tid satset sterkt på open access publisering, og ser at innføring av et nivå 3 og styrking av vektingen av publikasjoner på nivå 2 vil motvirke en utvikling som UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2
internasjonalt i økende grad går mot open access publisering. En av de største innvendingene mot dagens publiseringsindikator har vært skillet med nivå 1 og 2 og manglende transparens i beslutningene knyttet til hvilke tidsskrifter/forlag som får være på nivå 2. UiT ønsker av disse årsaker verken sterkere vekting av publikasjoner på nivå 2 eller innføring av et nivå 3. Vi ser heller ikke noen grunn til å prøve ut en sentral pott til premiering av publiseringer i særlig anerkjente tidsskrifter. For at det skal være mindre disinsentiver mot samarbeid og medforfatterskap foreslår ekspertgruppen videre at forfatterandeler bør regnes ut ved å dele på kvadratroten av antall forfattere. Vi forstår hensikten med denne justeringen, men synes ikke løsningen er god. Hovedinnvendingen vår er at publiseringsindikatoren først og fremst er en insentivmodell på institusjonsnivå, og at man med denne justeringen gjør at en publikasjon vil få ulik uttelling i modellen avhengig av hvor mange forfattere som er med. Modellen blir i tillegg unødig komplisert. Siteringer vil etter vårt syn gi et bedre mål på kvaliteten til den enkelte publikasjon enn dagens inndeling i nivå 1 og 2. UiT mener at en godt utviklet siteringsindikator i kombinasjon med et en enkel publikasjonsindikator vil kunne møte mange av de utfordringene som er skissert over. En vekting av en publikasjon i forhold til dens antall siteringer i et tidsvindu (for eksempel 2-4 år etter publisering) relativt til snittet innen artikkelens fagområde i samme periode, vil både styrke fokus på artikkelens kvalitet, fjerne behovet for en nivåinndeling av tidsskrifter og stimulere til open access publisering, da det ofte er slik at open access artikler siteres oftere enn artikler i regulære tidsskrifter. UiT støtter dermed utvalgets anbefaling om at det gjøres en utredning av muligheten for innføring av en indikator som er basert på siteringer Dersom det skal justeres i modellen før en evt. vurdering av en siteringsindikator, så bør dette gjøres for å styrke andelen open access publisering og/eller andelen internasjonalt samarbeid. Dette kan gjøres ved sterkere vekting av publikasjoner i open access tidsskrifter og med internasjonalt samarbeid. UKP-avtaler UiT stiller seg positiv til at basisfinansieringen kan inneholde en avtaledel Om man velger denne mekanismen, er det av stor betydning at avtalene er langsiktig og at de sees i sammenheng med øvrige styringsmekanismer. UiT vil fraråde systemer som bygger mer byråkrati. Derfor må det arbeides videre med hvordan dette systemet skal virke og hvordan det skal kobles til finansiering. Avtalens målsettinger og virkemidler skal slik forslaget ligger, avstemmes mot nasjonale målsettinger og virkemidler, men for å sikre autonomien som utvalget fremhever, er det avgjørende at det er institusjonenes egne virksomhetsmål som skal gjennomføres. Samfunnsoppdraget som legges til grunn for virksomheten i institusjonene, må være et offentlig anliggende, noe som gjøres til gjenstand for kontinuerlig debatt og meningsutveksling i offentligheten, mer enn det er en byråkratisk kontrollmekanisme. Det må være en kontrakt som inngås mellom institusjonene, deres politiske oppdragsgivere og den interesserte offentligheten. Oppfølgingen av dette samfunnsoppdraget fra UHinstitusjonene, ansvarlige myndigheter og andre interessenter må i større grad enn i dag være kunnskapsbasert og basert på faglige vurderinger. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3
Vennlig hilsen Lasse Lønnum universitetsdirektør Eli Margrete Pedersen økonomidirektør eli.m.pedersen@uit.no 77 66 03 13 Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 4