Svar på høring om forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning

Transkript

1 Avdeling for utdanning Deres ref.: Vår ref.: 2016/1357 Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Svar på høring om forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Vi viser til høringsbrev av 3. november 2015 vedrørende forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) har følgende merknader til de foreslåtte endringene: 1-7 Oppnevning av sakkyndige For vurderinger av oppfyllelse av helt klare og utvetydige krav i lov og forskrift, foreslår departementet at NOKUT kan gjennomføre tilsyn uten bruk av sakkyndige. Det er i forslag til 1-7 første ledd gjort rede for i hvilke deler av NOKUTs tilsynsarbeid det skal oppnevnes sakkyndige, og i første ledd d) heter det at det skal oppnevnes sakkyndige hvis det skal foretas faglige vurderinger. UiT vil bemerke at det ikke alltid er helt åpenbart hvilke vurderinger som ikke er faglige. For eksempel var det stor diskusjon rundt tilsynet med de historisk-filosofiske fagene hvorvidt det burde vært benyttet sakkyndige allerede fra starten. Spesielt under utviklingssamtalene med institusjonene var mangelen på sakkyndige påpekt som uheldig av fagmiljøene. UiT forutsetter at sakkyndige blir tatt med i denne typen tilsyn i framtiden. 2-1 Krav til systematisk kvalitetsarbeid Departementet foreslår at NOKUT skal ha tilsyn med bredere deler av institusjonenes samlede kvalitetsarbeid enn det som omfattes og reflekteres i begrepet kvalitetssikringssystem. UiT tolker hovedlinjene i forslaget som et ledd i å forbedre NOKUT sin metodikk for å evaluere kvalitetsarbeidet til institusjonene, samt komme tettere på hvorvidt dette arbeidet bidrar til å bedre kvaliteten på institusjonenes studieprogrammer og studentenes læring. UiT ser dette som en fornuftig og positiv dreining. Det ønskes også velkommen at kravene i Europeiske standarder og retningslinjer for kvalitetssikring i høyere utdanning (ESG) kommer inn som en del av forskriften. Mange av kravene i ESG underbygger også det økte fokuset på selve kvalitetsarbeidet og studentenes læring. Når det gjelder forslag til 2-1 tredje ledd om periodiske evalueringer med involvering av arbeidslivs representanter og studenter, ser UiT dette som en åpenbart viktig del av det Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 systematiske kvalitetsarbeidet og finner det i utgangspunktet ikke problematisk at dette tas inn i forskriften. UiT finner det imidlertid noe uklart hvorfor akkurat denne delen av kvalitetsarbeidet er trukket fram som eget punkt i forskriftsforslaget. Punktet er i sin helhet en del av kravene spesifisert i ESG som det vises til i forslag til 2-1andre ledd. Det gis dermed rom for tolkning av hvorvidt dette skal være noe annet eller noe i tillegg til kriteriene i ESG. Dette er også det eneste konkrete kravet til kvalitetsarbeid, av mange, som trekkes ut som eget punkt i forskriften. 2-2 Periodisk tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid Departementet foreslår at perioden mellom tilsynene skal kunne forlenges fra seks til inntil åtte år i tilfeller hvor NOKUT finner at en institusjon har dokumentert særlig solid internt kvalitetsarbeid. Periodisk tilsyn med kvalitetsarbeidet kun hvert åttende år skal være vanskelig å oppnå, og være reservert for de institusjonene som utmerker seg. Her fremstår det som utydelig hva som skal legges til grunn i vurderingen av et særlig solid internt kvalitetsarbeid. Dersom det ikke skulle fremkomme tydeligere grunnlag for en slik vurdering i de utfyllende kriteriene det henvises til i 2-1 tredje ledd, vil dette bli utelukkende en skjønnsmessig vurdering av den enkelte sakkyndige komité som er på institusjonsbesøk. I en tid der flere av institusjonene i Norge bruker mye tid og ressurser på krevende fusjonsarbeid, vil institusjonene stille med ulikt utgangspunkt for en slik type utmerkelse. 3-2 Krav til akkreditering av mastergradsstudier Krav til faglig bredde Det følger av forslag til 3-2 første ledd at studietilbudet skal være definert og avgrenset, samt at studietilbudet skal ha tilstrekkelig faglig bredde. I høringsnotatet står det videre beskrevet at et studietilbud som dekker større deler av et fagområde vil være tilstrekkelig. Dette kan for eksempel være hele sosiologifaget, mens et for smalt studium vil være bindestrekfag som familiesosiologi eller arbeidslivssosiologi. NOKUT avgjør spørsmål om avgrensning av studiet og hva som kan anses for å være tilstrekkelig faglig bredde i et mastergradsstudium. Til tross for ovenstående utdyping i høringsnotatet finner UiT det fortsatt noe uklart hva som legges i begrepet tilstrekkelig faglig bredde. Fagmiljø I forslag til 3-2 andre ledd foreslås det to alternativer til endring av krav til fagmiljø for mastergrad. Alternativ 1 er ett rent kvalitativt krav, mens alternativ 2 er et kombinert kvalitativt og kvantitativt krav. Begge de to foreslåtte alternativene er en skjerping av gjeldende krav til størrelse og bredde på et fagmiljø. Departementet mener selv at alternativ 1 er å foretrekke fordi dette gir best fleksibilitet for institusjonene. UiT har nøye vurdert begge alternativer og har gjort følgende vurdering av forslagene. UiT ser at det kan være fordeler med at bestemmelsen inneholder et klart kvantitativt krav til fagmiljø, slik det fremkommer av alternativt to. Dette gir klare holdepunkter for minimumskrav til fagmiljø og gir større forutberegnelighet i planleggingen av studieprogram. Imidlertid vil det alltid måtte foretas en konkret vurdering av hva som er «tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse ( )», jf. endringsforslagets 3-2, annet ledd, første punktum (for både alternativ en og to). For å kunne ta stilling til om fagmiljøet tilknyttet studieprogrammet har tilstrekkelig antall ansatte må man nødvendigvis foreta en tilsvarende vurdering som beskrevet etter alternativ en, andre punktum. Det kvantitative kravet etter alternativ to gir av denne grunn naturligvis kun veiledning opp til et visst punkt, og for mange studieprogram vil 12 årsverk være for lite mens det for andre vil være for mange. Tallet 12 synes også noe tilfeldig og det er vanskelig å se at det skulle kunne være generelt gjeldende for sektoren. Man vil dermed alltid måtte foreta en skjønnsmessig vurdering av hva som er tilstrekkelig antall ansatte, og det kvantitative kravet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 fremstår mer som en formalistisk begrensning enn en nødvendighet for å sikre studietilbudenes kvalitet. Dette underbygges videre av at det er mulig å fravike kravet til minimum antall årsverk etter alternativ to, dersom «fagmiljøet etter en helhetsvurdering må anses å ha tilstrekkelig kvalitet og bredde i kompetanse og etableringen av studiet er begrunnet i nasjonale hensyn», jf. alternativ to, tredje punktum. Det fremstår derfor som om skillet mellom alternativ en og to i realiteten vil være at små miljø, uten minimum 12 årsverk til studietilbudet, etter alternativ en kan opprette studieprogram dersom de etter en kvalitativ helhetsvurdering anses å ha et sterkt nok fagmiljø, mens det etter alternativ to kreves et tilsvarende fagmiljø og i tillegg at etableringen er begrunnet i nasjonale hensyn. Av hensyn til fleksibiliteten til institusjonene, og den fordelen det er å ha samme utgangspunkt for vurdering av fagmiljø (en ren kvalitativ vurdering, og ikke iblandet en kvantitativ vurdering, hvor man eventuelt også må vurdere om unntak fra minimumskravet kan innvilges), mener UiT at alternativ en under forsalg til 3-2, femte ledd er det beste forslaget. Det er imidlertid andre problematiske sider ved dette forslaget UiT ønsker å påpeke. Som et utelukkende kvalitativt forslag vil det åpnes for ulike tolkninger av hva som er tilstrekkelig antall faglig kompetente ansatte og dermed være svært vanskelig å operasjonalisere. Det ville kunne oppstå store variasjoner fra fagmiljø til fagmiljø, og fra institusjon til institusjon. Institusjonene vil også kunne argumentere både klokt og legitimt, men like fullt på helt ulikt grunnlag hva som er et tilstrekkelig fagmiljø for ett spesielt studietilbud. Potensielt sett vil det kunne bli vanskelig å vurdere hvorvidt en nivåheving faktisk har funnet sted, og dermed skape stor uforutsigbarhet for institusjonene. NOKUT selv påpeker i sitt brev til Kunnskapsdepartementet vedrørende oppfølging av kommende endringer i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning at de ikke på faglig grunnlag vil kunne fastsette kvalitative krav i sin forskrift. NOKUT fremholder derfor at det må foretas en differensiering innenfor ulike grupper av fagområder. Det foreslås blant annet i brevet at NOKUT selv igangsetter en prosess der normgivende sakkyndige paneler fastsetter hva tilstrekkelig robuste fagmiljøer innebærer innenfor ulike grupper av fagfelt. Et slikt faglig nivå kan ikke fastsettes administrativt av NOKUT, men forutsetter faglige prosesser med bruk av sakkyndige fagpaneler. Det er viktig å få avklart hvordan normene/kravene skal utarbeides og foreligge. UiT ser dette som en svært nødvendig oppfølging av det nye forskriftsforslaget. UiT ønsker også å påpeke at kravene i forslaget nå i all hovedsak synes å være rettet inn mot vitenskapelig kompetanse hos ansatte. Det savnes fra UiTs side en større vektlegging av institusjonenes kompetanse på undervisningssiden. Forslaget tar noe for gitt at det er en sammenheng mellom forskningsrelatert merittering og god kvalitet. UiT registrer også at førstelektorkompetanse, og ikke minst krav til dosentkompetanse, ikke nevnes i forslaget. Dette er uheldig med tanke på det store ambisjonsnivået forskriften for øvrig legger opp til hva gjelder studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Også med tanke på den nye institusjonsstrukturen i landet med flere fusjoner på tvers av tradisjonelle universiteter og høgskoler er det nødvendig å inkludere begge meritteringsløpene i forskriften. UiT registrerer at heller ikke krav til praksiskompetanse i praksisnære studier nevnes. Lærerkreftene som benyttes ved praksisstudier og praktisk undervisning er sammensatt med hensyn til tilstrekkelig og oppdatert kompetanse, noe som er svært viktig for avtakerfeltet. Førstestillingskompetanse samt ansattforhold ved universitetet er ikke alene det som gir god UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 utdanningskvalitet for studenter innen praksisutdanninger. Overgangsordning fram til 2018 Tidspunkt for overgangsordning vil slik UiT ser det være vanskelig å fastslå før utfyllende kriterier er blitt satt av NOKUT. NOKUT selv antyder at et slikt arbeid bør igangsettes før utgangen av 2016, og det er rimelig å anslå at et slikt arbeid vil kunne ta relativt lang tid. En overgangsordning fram til 2018 synes derfor noe urimelig på nåværende tidspunkt. Begrepsavklaring Når forskriftene bruker betegnelsen «studiet/studier» er det i dag uklart på hvilket nivå (studieprogram eller studieretning) kravene til for eksempel fagmiljø og læringsutbytte skal innfris. Det er ønskelig at dette presiseres. 3-3 Krav til akkreditering av doktorgradsstudier UiT mener presiseringen av faglig dybde og bredde i ph.d.-studiet er viktig, og at området for doktorgradsstudiet skal utgjøre en vitenskapelig helhet med sammenheng mellom de enkelte delene av studiet. Dette prinsippet er for øvrig blitt fulgt ved UiT Norges arktiske universitet, der seks av våre syv ph.d.-programmer har stor faglig bredde. I høringsnotatets punkt 4 foreslås to alternativer til bestemmelse om bredde og antall ansatte i fagmiljøet for doktorgradsstudier ( 3.3 femte ledd). Alternativ 1 innebærer en kvalitativ vurdering av fagmiljøet, mens alternativ to er en kombinasjon av en kvalitativ og en kvantitativ vurdering. Alternativ 2 gir et mål for antall årsverk i ulike stillingskategorier, men sier samtidig at det skal gjøres en helhetsvurdering av om fagmiljøet har tilstrekkelig antall ansatte for å dekke de fag, emner og veiledningen studiet består av. Slik vi ser det, er et kvantitativt mål ikke nødvendigvis et mål på kvaliteten på studiet og hvor godt fagmiljøet lykkes med å få studenter gjennom studiet innen rimelig tid. Vi mener den vurderingen som gjøres av fagmiljøet som helhet, med et tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innen forskning, utdanning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, er viktig for å ansvarliggjøre fagmiljøene og sørger for at ph.d.- programmene tilknyttes de faglig sterkeste fagmiljøene. Alternativ 1 anses derfor for å være det beste alternativet for institusjonene, med størst grad av fleksibilitet for å gjøre egne vurderinger. Det er i tråd med det ansvaret institusjonene allerede har i å vurdere ansattes kompetanse opp mot studietilbudene. Kravene til fagmiljøet er skjerpet i 3.3 tredje ledd, der det heter at doktorgradsstudiet skal være tilknytte et fagmiljøet med høy kompetanse, som kan dokumentere forskningsresultater på høyt internasjonalt nivå, og resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Ut fra vårt syn sikrer dette at ph.d.-programmet kun tilknyttes fagmiljøer som er i stand til å ivareta og utvikle doktorgradsstudiet og studentene på et høyt vitenskapelig nivå. 3-9 Revidering av akkrediterte studietilbud I høringsforslagets 3.9 tredje ledd foreslås det at NOKUT skal kunne trekke tilbake akkrediteringen for deler av studietilbudet. Dette mener vi er uheldig, siden ph.d.-programmene våre i stor grad er bredt faglig sammensatt, og studentene følges opp og gis det samme tilbudet på doktorgradsemner uavhengig av hvilket fag og retning de har fordypning i. Avsluttende generelle betraktning I de innledende intensjonene med endringsforslaget legges det vekt på en bredere forståelse av hva kvalitet i høyere utdanning skal være. At kvalitet i høyere utdanning er noe langt mer enn arbeid med kvalitetssikringssystemer er noe UiT støtter fullt ut. At kvalitetssikringssystemer UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 vurderes som gode, garanterer ikke god kvalitet på utdanning som gis. Men i selve forslagene kommer en slik utvidet tilnærming noe uklart frem, først og fremst fordi det stort sett gjøres vurderinger av mer kvantitative sider ved særlig master- og doktorgradsutdanningene. En utvidet forståelse av hva kvalitet i høyere utdanning er, gis ikke. Kvalitet i studieprogrammer handler i all hovedsak om fagkvalifikasjoner knyttet til forskningsrelatert merittering. Arbeid med studie- og undervisningskvalitet, og akkreditering knyttet til metoder rundt slikt arbeid, trekkes ikke frem. Hvordan skjøtter for eksempel institusjonene sitt arbeid med universitetspedagogisk kompetanse? Hva slags akkrediteringskrav finnes her? Det kan nevnes at Kunnskapsdepartementet selv har trukket frem disse dimensjonene i Meld. St. 18 ( ), Konsentrasjon for kvalitet. Det kan også nevnes at UiT og NTNU i samarbeid nå utreder hvordan akkreditering og merittering av faglig ansatte fremover burde gjøres med tanke på undervisningskompetanse. Studiekvalitet handler også om hvordan studieprogrammer utvikles, driftes og ledes. Dette er viktige sider ved kvalitetsarbeidet som NOKUT burde se nærmere på, og som ikke trekkes frem i høringsnotatet. Til tross for at dette er en stor del av de Europeiske standardene som forslås tatt inn i forskriftsforslaget, er det lite synlig i forskriften for øvrig. Høringsnotatet preges dermed av en diskrepans mellom de innledende ambisjonene om en mer utvidet forståelse av hva som skal ligge i arbeid med «kvalitet i høyere utdanning» og de forslagene som presenteres senere i notatet. UiT forutsetter at dette er elementer som blir mer tydelige i NOKUTs utfyllende bestemmelser. Vennlig hilsen Lasse Lønnum universitetsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5