Høring ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)

Transkript

1 Dok. nummer Click here to enter text. Deres referanse: Vår dato: Vår referanse: Ellen Rye Høring ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Vi viser til høringsbrev av 9. september 2016 vedrørende forslag til ny studietilsynsforskrift. Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) avgir med dette våre kommentarer til høringsforslaget. Generelt er HSN positive til forslag til ny studietilsynsforskrift og de nye og justerte krav som NOKUT foreslår med utgangspunkt i endringer i universitets- og høyskoleloven og i KDs studiekvalitetsforskrift. Den nye forskriften vil på flere områder være et godt verktøy for vårt interne arbeid med kvalitet i utdanningsvirksomheten. HSN arbeider for tiden med søknad om endring av institusjonskategori. Vi vil derfor legge spesielt vekt på å kommentere krav til akkreditering av institusjoner og særlig krav til akkreditering som universitet. Kapittel 2. Akkreditering av studier 2-2 Krav til studiet HSN støtter i hovedsak NOKUTs forslag til krav til studiet. Vi har imidlertid noen kommentarer til enkelte av paragrafene. Vedr. (8) Studiet skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studiets egenart og profil. I høringsnotatet viser NOKUT til at det generelle kravet er at studiet må tydeliggjøre fagenes internasjonale dimensjoner, men at dette kan skje på ulike måter. Vi mener at denne presiseringen med fordel kan presiseres i merknad til denne paragrafen, fordi den kan tolkes som et krav om ordninger for utreise. Se også kommentar til niende ledd. Vedr. (9) Gradsstudier skal ha avtaler for internasjonal studentutveksling, og eventuelt nasjonal studentutveksling, som er faglig relevante og forankret i fagmiljøet. Postadresse: Høgskolen i Sørøst-Norge Postboks Kongsberg Besøksadresse: Høgskolen i Sørøst-Norge Kjølnes ring Porsgrunn Saksbehandler: Ellen Margrethe Rye Tlf: Ellen.Rye@hbv.no Tlf: postmottak@usn.no Org. nr:

2 HSN støtter skjerpingen av dette kravet om at internasjonal studentutveksling skal være faglig relevant for det aktuelle studiet og at det er fagmiljøene som må sørge for at de aktuelle utvekslingsavtalene er relevante. HSN mener at internasjonal studentutveksling bør være relevant ift studiets definerte læringsutbytte. Det er dermed avgjørende at avtalene er forankret i fagmiljøene. Imidlertid vil ikke studenter ved alle studier nødvendigvis få økt faglig utbytte av utreise. For eksempel er revisorstudiet og eiendomsmeglerstudiet sterkt bundet til et norsk regelverk. Internasjonal studentutveksling er dermed ikke nødvendigvis faglig relevant. Disse studiene må likevel ivareta fagenes internasjonale dimensjoner, jf. åttende ledd. HSN foreslår derfor at det presiseres i merknad til niende ledd at internasjonal studentutveksling i enkelte tilfeller ikke er faglig relevant. I slike tilfeller må fagmiljøene kunne begrunne dette med utgangpunkt i studiets læringsutbytte og faglige innhold. 2-3 Undervisning og læring Vedr. (1) Fagmiljøet skal i de fag det er hensiktsmessig legge til rette for at studenten kan ta en aktiv rolle i å utforme læringsprosessen. Kravet avspeiler et nytt krav i European Standards and guidelines om at institusjonene skal sikre at programmene tilbys på en måte som oppmuntrer studentene til å innta en aktiv rolle for å skape læringsprosessen. I høringsnotatet presiserer NOKUT bl.a. at en sentral forutsetning for god læring er at studentene er motiverte og dedikerte, og at gode undervisere motiverer studentene og stiller krav og forventninger til arbeidsinnsats osv. For å tydeliggjøre dette kravet mener HSN at disse presiseringene med fordel kan legges til i merknad, i tillegg til henvisningen til ESG 1.3. Vedr. (8) Institusjonen skal gjennom tilretteleggingen av studiet sikre at et tilfredsstillende antall kandidater fullfører med et godt resultat på normert tid. HSN mener for det første at formuleringen «tilfredsstillende antall» er uklar. NOKUT presiserer i høringsnotatet at det er et krav til institusjonen om at tilretteleggingen av studiet må skje ut ifra et mål om at studentene gjennomfører på normert tid. Når det gjelder formuleringen «med et godt resultat» presiserer NOKUT i høringsnotatet at studieprogrammene må utformes slik at studentene får mulighet til å oppnå et godt læringsutbytte. Gode resultater kan imidlertid ikke sikrer gjennom forskrift. Selv om institusjonene tilrettelegger for at det skal være mulig å oppnå gode resultater, vil det være studenter som ikke vil få de beste karakterene etter fullført studium. HSN foreslår derfor følgende omformulering av kravet: Institusjonen skal tilrettelegge studiet slik at studentene gis mulighet til å gjennomføre studiet på normert tid med relevant læringsutbytte. I merknad til åttende ledd vises det til at en viktig forutsetning for å kunne vurdere om kandidatene fullfører med godt resultat, er at fagmiljøet arbeider for en mest mulig ensartet bruk av karakterskalaen. HSN mener at det er en uklar sammenheng mellom presiseringen i høringsnotatet og i merknaden til dette leddet. I stedet for den foreslåtte merknaden, bør NOKUT henvise til formuleringene i høringsnotatet om tilrettelegging av studiet. Dersom NOKUT ønsker å opprettholde den foreslåtte merknaden, vil vi kommentere at en «mest mulig ensartet bruk av karakterskalaen» på tvers av institusjoner vil kunne ha som resultat at færre studenter ved enkelte institusjoner fullfører med de beste karakterene, jf. formuleringen i kravet om «godt resultat». I tillegg bør formuleringene, inkludert merknader, til ledd 7 og 8 gjennomgås ift hverandre. Sjuende ledd stiller krav til infrastruktur og læringsressurser tilpasset studiet. I merknaden vises det bl.a. til ressurstilgang, mens det i høringsnotatet under åttende ledd vises til dimensjonering av studiet og tilstrekkelig med faglige ressurser. Det er uklart om begge ledd omhandler krav til tilrettelegging. For eksempel kan åttende ledd Side 2 av 7

3 knyttes tydeligere til programdesign. Utfordringen vil imidlertid da være at dette vil være delvis overlappende med kravene i 2-2 (5) og 2-3 (3) og (4). 2-4 Fagmiljø NOKUT har operasjonalisert KDs skjerpede krav til fagmiljø ved mastergrads- og doktorgradsstudier, og viser til at disse kravene må operasjonaliseres ved institusjoner med akkrediteringsfullmakter og i NOKUTs akkrediteringsprosesser. HSN støtter NOKUTs vurdering om at det ikke er hensiktsmessig å etablere en generell standard hva som ligger i et «bredt og stabilt fagmiljø som består av tilstrekkelig antall ansatte ( )», og om at dette må operasjonaliseres på ulikt vis i ulike grupper av fagområder. NOKUT har som mål å etablere noen fagspesifikke, normgivende tall som institusjonene og NOKUTs sakkyndige må forholde seg til. HSN har registrert at sakkyndige komiteer ved akkrediteringsprosesser har lagt ulike vurderinger til grunn når det gjelder fagmiljøets størrelse og kompetanse. I noen tilfeller der det akkrediteres studier med fagmiljøer fra ulike fagdisipliner, vurderes kompetanseprofil og fagmiljøets størrelse ift til studiet som helhet, mens komiteen i andre tilfeller har vært mer oppmerksomme på fagmiljøets størrelse og kompetanse innenfor de ulike emnene som skal tilbys og antall ansatte knyttet til ulike fagdisipliner. For å sikre både likebehandling og forutsigbare prosesser for institusjonenes kommende omstruktureringsfase, er det avgjørende at det stilles både tydelige og differensierte krav når det gjelder fagmiljøenes størrelse i ulike typer studietilbud og innenfor ulike grupper av fagområder. Vedr. (2) Fagmiljøet tilknyttet studiet skal ha høy kompetanse innen utdanning og skal sikre god undervisning og tilrettelegging for læring. I høringsbrevet vises det til at «høy kompetanse innen utdanning» betyr den utdanningsfaglige kompetansen som fagmiljøet og den enkelte underviser må ha i tillegg til sin kompetanse innen undervisningsfaget. Dette omfatter UH-pedagogikk og didaktikk. HSN mener at «kompetanse innen utdanning» er en uklar formulering, og at presiseringen i høringsbrevet bør formuleres i selve kravet. Når kravet gjelder UH-pedagogikk og didaktikk, mener vi at kravet bør modereres fra «høy» til «tilstrekkelig», evt. «tilpasset studiet». Forslag til formulering: Fagmiljøet tilknyttet studiet skal ha kompetanse innen universitets- og høyskolepedagogikk og didaktikk tilpasset studiet (,,,). Vedr. (5) Fagmiljøet tilknyttet studiet skal drive forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid av høy kvalitet tilpasset studiets innhold ( ). Formuleringen bør samordnes med bestemmelsen i studiekvalitetsforskriften om at institusjonen skal ha «utdanning, stabil forskningsvirksomhet eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid av høy (internasjonal) kvalitet». Forslag til formulering: Fagmiljøet tilknyttet studiet skal drive forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid ( ). Kapittel 3. Akkreditering av institusjoner 3-1 Krav til akkreditering av institusjoner Vedr. (1) Institusjonen skal ha en strategi for utdanning, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid I høringsbrevet vises det til at kravet om slik strategi er omtalt under punktet om institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid. I dette kapitlet stilles det imidlertid krav til strategi for utdanningskvalitet. HSN mener at dersom det skal stilles krav til ytterligere strategier gjennom studietilsynsforskriften, bør kravet omformuleres i tråd med 3-5 i studiekvalitetsforskriften annet ledd, der det heter at «institusjonens primærvirksomhet skal være høyere utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, faglig utviklingsarbeid og formidling. Side 3 av 7

4 Vedr. (3) Institusjonsakkreditering må skje innen fire år etter at institusjonens systematiske kvalitetsarbeid (jf. kapittel 4 i denne forskrift) er godkjent av NOKUT. NOKUT ber i høringsbrevet særlig om innspill fra institusjoner som planlegger å søke om institusjonsakkreditering på dette punktet. HSN mener dette kravet er uklart ift vår prosess med søknad om universitetsakkreditering. Kravet om systematisk kvalitetsarbeid er nytt med innføringen av ny studietilsynsforskrift. HSN vil dermed ikke på søknadstidspunktet ha godkjent et system ift forslag til krav som nå er på høring. Begge de tidligere institusjonene som nå er sammenslått til HSN har imidlertid godkjente systemer for kvalitetssikring etter gjeldende forskrifter. Tidligere HBV fikk fritak for godkjenning av nytt system etter gjeldende forskrift for å delta i et pilotprosjekt med NOKUT knyttet til nye krav, og hadde i denne forbindelse tett dialog med NOKUT om utvikling av systemet. HSN har siden høsten 2015 arbeidet med et felles kvalitetssystem for de to tidligere institusjonene, og har lagt krav i ESG, studiekvalitetsforskriften og de foreløpige forslagene til systematisk kvalitetsarbeid i ny studietilsynsforskrift til grunn for arbeidet. Nye elementer i systemet innfases etter hvert som de ferdigstilles. Delegasjoner og sentrale rutiner ifm ivaretakelse av HSNs faglige fullmakter ble fastsatt og implementert tidlig i I og med at krav til systematisk kvalitetsarbeid er nytt med ny studietilsynsforskrift, bør kravene til «innen fire år» i merknad knyttes til gjeldende forskrift om systemer for kvalitetssikring, og slik at institusjonene får rimelig tid til å implementere nye krav til «systematisk kvalitetsarbeid». 3-4 Krav til akkreditering som universitet UH-lovens formål er å legge til rette for at universiteter og høyskoler tilbyr høyere utdanning og utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå (jf. uhl. 1-1). Dvs. at formålet om «høyt internasjonalt nivå» er knyttet både til universiteter og høyskoler. Imidlertid har KD i studiekvalitetsforskriften avgrenset kravet om «høy internasjonal kvalitet» til akkreditering av universiteter og vitenskapelige høyskoler. KD har i merknad til 3-8 vist til at «et høyt internasjonalt nivå rommer ulike kvalitetsaspekter knyttet til institusjonens profil og faglige virksomhet. NOKUT gir forskrift med utfyllende bestemmelser som utdyper hva høy internasjonal kvalitet er». NOKUT foreslår å operasjonalisere kravet slik at institusjonens utdanning, forskning, kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid innen de faglige områdene for doktorgradsstudiene som danner grunnlaget for akkreditering som universitet, skal ha et faglig nivå og dokumenterte resultater over tid som demonstrerer høy internasjonal kvalitet. Ved søknad om akkreditering (og ved revidering av universitetsstatus) foreslår NOKUT at faglig kvalitet/nivå og resultater innenfor utdanninger på bachelor-, master- og ph.d.-nivå og på de faglige områdenes forskning, kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid i de aktuelle faglige områdene evalueres. I merknad til 3-3- og 3-4 foreslår NOKUT at institusjonen, for å dokumentere at faglig nivå og resultater er på tilstrekkelig nivå, må foreta en evaluering. Evalueringen skal «sammenligne de ovennevnte faglige områdene med tilsvarende områder av anerkjent høy kvalitet ved andre institusjoner». Innledningsvis vil HSN kommentere at «evaluering» bør endres til «vurdering», slik at kravet skal dokumenteres på linje med øvrige krav til akkreditering som universitet. HSN har ifm utarbeidelse av søknad om akkreditering som universitet over en periode arbeidet med hvordan dette kravet skal dokumenteres. Oppsummert mener HSN at høy internasjonal kvalitet ikke bør operasjonaliseres som et isolert/eget dokumentasjonskrav, men at a. kravet bør knyttes til de øvrige samlede kravene til akkreditering av institusjoner, særskilte krav til akkreditering som universitet og krav til institusjonens systematiske kvalitetsarbeid i studiekvalitetsog studietilsynsforskriften. Begrunnelsen for dette er nettopp at et høyt internasjonalt nivå rommer ulike kvalitetsaspekter knyttet til institusjonens profil og faglige virksomhet, jf. merknad i KDs forskrift. a) kravet bør ikke operasjonaliseres som «de faglige områdene for doktorgradsstudiene» Side 4 av 7

5 Sammenligning mot institusjoner nasjonalt og internasjonalt HSN mener at det ikke er hensiktsmessig å legge opp til sammenligning mot andre institusjoner internasjonalt. Sammenligning av kvalitet i utdanning og forskning på tvers av landegrenser er et krevende felt som mange har strevd med i en årrekke (jf. f.eks. NOKUTs notat «Hva sier egentlig universitetsrangeringer om utdanningskvaliteten?»). Særlig innenfor utdanning er det mangel på gode måter å måle kvalitet på. Når dette er et såpass krevende område, er vår vurdering at det er urimelig å legge et slikt dokumentasjonskrav på den enkelte institusjon ifm akkreditering/revisjon. Når det gjelder en del indikatorer kan det være hensiktsmessig med sammenligning mot andre institusjoner nasjonalt. Ift en del av kravene til akkreditering som universitet forventes slik sammenligning. Hvilket organisatorisk nivå som er hensiktsmessig for sammenligning må imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle. Høy internasjonal kvalitet og øvrige krav til akkreditering som universitet KD viser i merknad til Akkreditering som universitet til at «et høyt internasjonalt nivå rommer ulike kvalitetsaspekter knyttet til institusjonens profil og faglige virksomhet». En hovedutfordring er nettopp å avgrense dokumentasjon knyttet til «høyt internasjonalt nivå» fra øvrige krav til akkreditering som universitet. Høy internasjonal kvalitet i utdanning og forskning avhenger av en rekke aspekter ved institusjonens virksomhet, blant annet ulike forutsetninger som må ligge til grunn og prosessuelle forhold. Søknad om akkreditering som universitet utformes ift krav i studietilsynsforskriften og NOKUTs kriterier. Kravene er blant annet knyttet til organisering og infrastruktur, forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid, ansatte i UFF-stillinger, rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon, forskerutdanning og tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk. Dette innebærer at det ved søknad om akkreditering brukes en rekke ulike indikatorer og kriterier for å dokumentere resultater knyttet til ulike krav. HSN mener at disse samlet vil bidra til å dokumentere forhold og resultater knyttet til høy internasjonal kvalitet i utdanning og FoU. Resultater dokumenteres imidlertid på institusjons-, fakultets- eller studieprogramnivå, og knyttes ikke til «det faglige området for doktorgradsstudiet». I kapittel 6 dokumenteres imidlertid forhold knyttet til forskerutdanningene særskilt. Kvalitet i utdanningsvirksomheten på BA- og MA-nivå dokumenteres i tilknytning til flere av kravene til akkreditering. Dersom resultatet blir at det skal dokumenteres særskilt for «høy internasjonal kvalitet» i et eget kapittel i søknaden, mener HNS at valget av indikatorer/kriterier må vurderes ift hvilke som er egnet for å gi en generisk beskrivelse/vurdering knyttet til utdannings- og forskningsporteføljen innenfor de faglige områdene, uten at dette innebærer en vurdering av hvert enkelt studieprogram (BA/MA). Det å skulle dokumentere kvalitet knyttet til hvert enkelt program vil være svært omfattende både ifm utarbeidelse av søknad og for sakkyndig komite som skal vurdere materialet. Ved akkreditering av det enkelte studieprogram forutsettes omfattende dokumentasjon knyttet til en rekke indikatorer og kriterier. Denne dokumentasjonen er tilgjengelig ved den enkelte institusjon. HSN mener at dokumentasjonskravene i et evt. eget kapittel om høy internasjonal kvalitet først og fremst bør knyttes til resultatindikatorer og kvantitative data. Begrunnelsen for dette er at akkrediteringsprosessen må bygge på likebehandlingsprinsippet og være håndterbar for NOKUT/sakkyndig komite. Det vil være svært utfordrende for en sakkyndig komite å vurdere beskrivelser av f.eks. ulike innsatsfaktorer og prosessuelle forhold, gitt det omfanget av studieprogram som er knyttet til hvert faglige område for doktorgradsstudiet. Bare i beste fall vil slike indikatorer indirekte dokumentere høy internasjonal kvalitet. I tillegg vil mer generiske beskrivelser på dette området redegjøres for bl.a. i eget kapittel i søknaden om organisering og infrastruktur, inkl. omtale av kvalitetssystem/kvalitetsarbeidet. Vedr. avgrensningen til de faglige områdene for doktorgradsstudiene Videre er HSNs vurdering at operasjonaliseringen av kravet ikke bør knyttes (utelukkende) til de faglige områdene for doktorgradstudiene. NOKUT har foreslått denne avgrensningen som et pragmatisk valg for å kunne gjennomføre akkrediteringsprosessene på en faglig tillitsvekkende måte uten at de blir for omfattende. Vi mener imidlertid at denne avgrensningen ikke er hensiktsmessig. Det er ikke gitt hvordan «de Side 5 av 7

6 faglige områdene for doktorgradsstudiene» skal defineres. Dette må konstrueres i hvert enkelt tilfelle. HSN viser f.eks. til utfordringene knyttet til definisjon av «fagområdet for doktorgrad» ifm vurdering av faglige fullmaktsområder ifm femårige grunnskolelærerutdanninger. Data knyttet til institusjonenes definisjon av faglige områder for doktorgradsstudier, vil heller ikke være umiddelbart tilgjengelige i revisjonssammenheng. Kapittel 4. Krav til systematisk kvalitetsarbeid Ny studietilsynsforskrift pålegger NOKUT å gi kriterier for institusjonenes kvalitetsarbeid. HSN mener generelt at de kriteriene som NOKUT foreslår er hensiktsmessige og vil være et godt verktøy for kvalitetsarbeidet. NOKUTs vurdering er at for institusjoner med et velfungerende kvalitetsarbeid vil ikke de nye reguleringene medføre store endringer i det praktiske kvalitetsarbeidet. HSN støtter denne vurderingen, og mener at de foreslåtte kriteriene er i tråd med hvordan vi ønsker å ramme inn arbeidet med kvalitet i utdanningsvirksomheten. Vi har imidlertid kommentar av prinsipiell karakter: Det presiseres i høringsbrevet at NOKUT ønsker å skape et forutsigbart rammeverk for det interne kvalitetsarbeidet, men at det fortsatt er institusjonene som ut fra egen størrelse, faglige profil og andre lokale behov bestemmer hvordan kvalitetsarbeidet skal utformes. Under d) heter det at «kvalitetsarbeidet skal dekke alle vesentlige områder av betydning for læringsutbytte og være forankret i kvalitetsstrategien». I høringsbrevet vises det til at institusjonen må identifisere hvilke områder som fremstår som vesentlige, og hvilke forhold som med rimelighet vil kunne falle inn under institusjonens ansvarsområde. For å gi eksempler på hva relevante områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte kan være, har NOKUT utarbeidet et veiledende dokument Kvalitetsområder for studieprogram. Til tross for at dokumentet også i merknad til 4-1 d) omtales som veiledende, heter det i innledning til selve dokumentet at «Disse kvalitetsområdene vil være grunnlag for NOKUTs vurderinger og oppsummeringer av tilstanden for utdanningskvalitet i sektoren, og man vil bl.a. kunne gjenkjenne dem i NOKUTs tilsyn, evalueringer, undersøkelser og indikatorutvikling». I høringsbrevet vises det til at NOKUT er opptatt av at institusjonene skal ha nødvendig handlingsrom med tanke på innovasjon og kvalitetsutvikling i studietilbudene. Dersom institusjonene ser at noen av kravene vil kunne virke begrensende på innovasjon og kvalitetsutvikling, ønsker NOKUT at dette kommenteres særskilt. HSN mener at kravene slik de er foreslått ikke vil legge begrensninger på institusjonenes handlingsrom. Imidlertid vil nettopp det veiledende dokumentet om kvalitetsområder kunne legge slike begrensninger. Dersom dette dokumentet i realiteten vil utgjøre grunnlaget for NOKUTs vurderinger, tilsyn og indikatorutvikling etc., vil det nettopp begrense institusjonenes handlingsrom når det gjelder å definere utdanningskvalitet i tråd med egen profil og strategi for utdanningskvalitet, definere hvilke områder som er vesentlige for læringsutbytte i ulike deler av porteføljen og fastsette indikatorer og kriterier for å følge opp kvalitet i utdanningene ift egen profil og prioriteringer på ulike områder. Kunnskapsdepartementet har fastsatt flere nasjonale styringsparametere knyttet til kvalitet i utdanning. Blant annet omfatter disse resultater fra Studiebarometeret. I og med at institusjonene skal rapportere på disse, er det naturlig at de også integreres i det interne kvalitetsarbeidet. HSN mener at institusjonene ut over disse må gis handlingsrom til å fastsette egne indikatorer og kriterier ift egen strategi for utdanningskvalitet. Når den enkelte institusjon skal fastsette indikatorer for kvalitetsarbeidet, må dette avveies ift rapporteringsomfang. Dersom NOKUT i tillegg til KDs definerte styringsparametere skal fastsette egne indikatorer med utgangspunkt i «Kvalitetsområder for studieprogram», vil dette begrense institusjonenes mulighet til å ivareta egne strategiområder og muligheter for utforming av kvalitetsarbeidet i tråd med egne behov. HSN mener at det kan være hensiktsmessig at NOKUT utvikler veiledende dokumenter som ikke nødvendigvis er knyttet til konkrete krav i forskrift. Forutsetningen må imidlertid være at dokumentene Side 6 av 7

7 faktisk er veiledende, og ikke defineres som grunnlag for NOKUTs evaluerings- og tilsynsarbeid. Vi mener dermed at innledningen i det veiledende dokumentet må endres. 5-3 om NOKUTs periodiske tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid fastsetter grunnlaget for tilsyn. Her omtales grunnlaget for tilsyn som kravene i kapittel 4 i denne forskrift, i 1-6 i universitets- og høyskoleloven og i 2-1 og 2-2 i studiekvalitetsforskriften. HSN forutsetter at det er denne bestemmelsen som definerer grunnlaget for tilsyn, og dermed ikke det veiledende dokumentet «Kvalitetsområder for studieprogram». Til (1) Grunnlag for kvalitetsarbeid Vedr. a) Institusjonen skal sikre og utvikle kvaliteten i sine studier gjennom et system for kvalitetssikring. I høringsbrevet vises det til at kravet avspeiler 2-1 (1) i Studiekvalitetsforskriften. I denne heter det at «Universiteter og høyskoler skal ivareta ansvaret for kvaliteten i utdanningen gjennom systematisk kvalitetsarbeid som sikrer og bidrar til å utvikle kvaliteten i studietilbudene». Kravet i a) er likevel avgrenset til «system for kvalitetssikring». HSN foreslår at kravet omformuleres i tråd med nye krav til kvalitetsarbeidet, f.eks. «system for kvalitetsarbeid i utdanningsvirksomheten». Vennlig hilsen Petter Aasen Rektor x Ellen Rye Seniorrådgiver Rektors stab Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 7 av 7