Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering og respons vil foregå underveis i hele prosessen. Denne ressursen beskriver et helhetlig undervisningsopplegg i norskfaget som er gjennomført på slutten av 1. trinn. Mål: skrive enkle beskrivende og fortellende tekster arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing skrive etter mønster fra enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving bruke adjektiv for å oppnå et fargerikt språk lage setninger med ulike startord organisere tekst men innledning, hoveddel og avslutning Revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster (4.årstrinn, naturfag) Undervisningsopplegget har overføringsverdi til andre trinn og fag. All skriving foregår på skolen, og under tett veiledning av lærer. Formålet med oppgaven er at elevene skal skrive en sammensatt tekst med innledning, hoveddel og avslutting. Det sentrale i dette arbeidet er å jobbe med språkbruk, og med spesielt fokus på adjektiv og verb. Som inspirasjon til skriving brukes boka Den gretne marihøna, av Eric Carle. Elevene skal bruke denne modellteksten som inspirasjon til å skrive egne bøker. Når elevene begynner å skrive litt lengre tekster, er det ofte en utfordring for dem å organisere teksten sin. Den gretne marihøna av Eric Carle er valgt som modelltekst fordi den har en klar organiseringsstruktur. Den gretne marihøne møter ulike dyr på sin vei, og hun spør alle dyrene om de vil sloss med henne. Til slutt ender marihøna der hun startet.
For å synliggjøre hvordan en kan jobbe med veiledning og eksplisitt skriveopplæring har vi valgt å bruke sirkelen for undervisning og læring 1. Denne sirkelen er oppdelt i fire faser som vektlegger at læreren må synliggjøre skriverhåndverket for elevene gjennom tekstsamtaler og modellering. I begynneropplæringen bør en dele opp skriveprosessen i mindre deler, der vurdering og respons er en naturlig del av hele prosessen. Dialog vil i stor grad prege vurderingsarbeidet. Yngre elever er ofte her og nå, og den muntlige tilbakemeldingen er den mest umiddelbare måten å gi og få tilbakemelding på. Skriveprosessen som beskrives er delt opp i følgende faser: bygge kunnskap dekonstruere modelltekst konstruere tekst i fellesskap individuell skriving 1 http://www.decd.sa.gov.au/literacy/files/links/teaching_and_learning_cycl.pdf
Å bygge kunnskap I denne fasen skaffer lærer og elever seg kunnskap om emnet de skal skrive om. Gruppa starter med å lage et felles tankekart hvor læreren skriver ulike ord som beskriver marihøna. Sammen med elevene finner læreren adjektiv og verb som er relevante. Lærerens stiller spørsmål som hjelper elevene å reflektere, hente fram bakgrunnskunnskap og som bidrar til ny begrepsinnsikt og kunnskap. Hva vet dere om marihøna? Hvordan ser den ut? Hva er marihøna flink til? Elevene får samtale to og to før forslagene deles i plenum. En slik dialog kan bidra til å skape et utforskende fellesskap, der målet er å skape et miljø som gir rom for å utvikle et samarbeid, refleksjon og evnen til å lytte. Underveis kan læreren observere og vurdere elevenes deltagelse. Forstår de begrepene som blir løftet fram? Klarer de å lytte til andre? Klarer de å vente på tur? Tekstene til tidlige skrivere er ofte mangelfulle med tanke på variert språkbruk. Et av målene i denne skriveprosessen er derfor å bevisstgjøre elevene på dette. Elevene får i oppgave å lete etter ord som beskriver marihøna i det tankekartet som de tidligere har skrevet i fellesskap. Adjektivene blir understreket med samme farge, slik at de ble godt synlige for elevene. Som individuelt arbeid etter tankekartet får elevene skrive ned alt det de nå vet om marihøna (tenkeskriving). Formålet med denne aktiviteten er at elevene skal reflektere over det de har lært, og for å få noen ideer til videre skriving. Tenkeskriving er en utforskende form for skriving, som egner seg godt for å få tankene ned på papiret. Etter tenkeskrivingen kan elevene dele det de har skrevet med en medelev, for deretter å velge ut noe som kan deles med hele gruppa. Her brukes tenkeskriving som en måte å arbeide seg inn i et tema på, samtidig som det dannet grunnlag for dialog og responsarbeid i klasserommet. Elevene har ulikt behov for støtte under tenkeskrivingen. Noen elever skriver selv, andre ønsker å bruke tankekartet som støtte, mens noen må ha hjelp fra læreren.
Dekonstruksjon av en modelltekst Å dekonstruere en modelltekst vil si at man plukker teksten fra hverandre, for å identifisere tekststruktur og språklige kjennetegn. Modellteksten handler om ei gretten marihøne som oppsøker ulike dyr som hun vil slåss med. I boka møter marihøna ett nytt dyr for hver time. I dette prosjektet bruker læreren ukedagene som struktur. Underveis i høytlesinga har lærer og elever en dialog om tekstens innhold, struktur og ordvalg. Elevene får i oppdrag å legge merke til hvilke dyr marihøna møter, de skulle også registrere størrelsen på dyra og de skal gå på «jakt» etter adjektiv og verb. Gruppa blir enige om at kriterier for hoveddelen. De skal velge seg syv dyr som sorteres etter størrelse. Teksten skal inneholde adjektiv som beskriver hvert dyr og noe dyret er flink til (verb). Konstruere tekst i fellesskap og vurdere om teksten er i tråd med kriteriene I denne fasen skriver lærer og elev hele eller deler av en tekst i fellesskap. Elevene får komme med innspill og læreren setter ord på og modellerer for elevene hva som skjer når ordene blir skrevet ned på tastatur eller på papir. Det blir her satt fokus på tekststruktur samtidig som språkbruk, tegnsetting og rettskriving også er sentrale temaer. Under skriving av felles innledning synliggjør læreren de ulike språkvalgene som blir tatt. Læreren modellerer hvordan de syv dyrene som de har kommet fram til i fellesskap kan sorteres fra minst til størst. Teksten til et av dyrene blir også modellert. Underveis foregår det dialog om hvordan man kan starte en setning, hvilke ord som skal være med og skrivemåten på de utvalgte ordene. Individuell skriving og elevrespons Etter høytlesing, dekonstruksjon og fellesskriving er elevene nå klare for å få skrive egne tekster. De yngste skriverne har behov for at læreren også deler den individuelle skrivingen opp i mindre deler. Dette betyr at de får et oppdrag om gangen.
Elevene får i oppdrag å velge seg syv ulike dyr som de ønsker å ha med i boka si. De får utdelt syv lapper, som de skulle skrive dyrene sine på. Videre skal elevene organisere dyrene etter størrelse, fra minst til størst. I denne delen av prosessen jobber elevene sammen to og to. Under dette samarbeidet kan det oppstå mange interessante faglige diskusjoner hvor elevene må vurdere og argumentere for de valgene de tar. Hvem er størst av hunden og tigeren? Hvem er minst av rotta og spurven? Hvordan skal ordet skrives? Etter at dyrene er lagt i kronologisk rekkefølge får de i oppdrag å skrive på ukedagene. Neste steg er å finne en tittel på boka. I små grupper veileder læreren elevene i å finne synonymer til ordet gretten (sur, sint, streng, lei og irritert) Elevene får så velge blant disse ordene når de skulle bestemme seg for tittel. Elevene får så i oppdrag å skrive innledningen til boka. Noen har behov for å kopiere innledningen som ble konstruert i felleskap, mens andre bruker modellteksten kun som inspirasjon til egen tekst. Her kan alle nå målet, men på ulikt vis. Neste oppdrag er å finne ulike adjektiv som beskriver dyrene. Disse adjektivene skrives på lappene som er sortert etter ukedager og dyrenes størrelse. I læringspar skal elevene nå vurdere hverandres adjektiv ut i fra om adjektivene beskriver dyret på en god måte. Deretter skal læringsparene diskutere seg fram til de adjektivene som de mener er best. Læreren går rundt for å
godkjenne adjektivene til hvert enkelt læringspar. Til slutt skriver de en ting dyret er flink til. Ved å bruke adjektivene og verbene som de har valgt skriver elevene setninger om alle sine syv dyr. I denne fasen jobber selvstendig, men de har også mulighet til å spørre om veiledning fra lærer og fra andre elever. Siste del av prosessen er å ferdigstille boka med illustrasjoner og forside. Vurdering og presentasjon knyttet til det ferdige produktet I dette prosjektet blir bøkene presentert for medelever. Etter presentasjon får de andre elevene skrive sin vurdering av boka på post-it-lapper. I forkant av denne vurdering har lærer modellert hvordan responsen kan gis. Elevene trenger opplæring i hvordan de kan gi respons, og i starten vil mange ha behov for å kopiere lærerens måte å gjøre det på. Lærerens modellering er derfor viktig, fordi den legger føringer for et godt vurderingsarbeid og kan bidra til et trygt og utviklende læringsmiljø for elevene.
I tillegg til modellering av respons leder læreren vurderingsarbeidet ved å stille spørsmål knyttet til målet med skriveoppgaven. Hva er bra med forsida? Hva er bra med adjektivene? Hvorfor er dette adjektivet bra? På denne måten blir responsen konkret. Tilbakemeldinger på et ferdig produkt til de yngste skriverne skal utelukkende være positiv. Det forsterker elevenes identitet som skriver. Eventuelle forbedringspotensialer må læreren ta med seg i sin vurdering og som forberedelse til neste skriveprosjekt. Det er viktig at elevene engasjerer seg i hverandres skriving. Dette skaper en kultur og et praksisfellesskap der det å snakke om både egne og andres tekster blir en naturlig del av opplæringa. De første årene på skolen bør revidering av tekstene skje mens elevene skriver. Det er derfor hensiktsmessig at skriveprosessen deles i små overkommelige deler som ledes av læreren. Vurdering for læring Den muntlige aktiviteten i vurderingsarbeidet er viktig fordi den legger til rette for at alle kan delta ut i fra sine forutsetninger. Vurderingen kommer raskt nok til at elevene husker tilbakemeldingen. Vurderingen blir meningsfull når de får nyttiggjort seg veiledningen med en gang. Underveis og etter skrivingen vurderte lærer og elever i fellesskap om teksten er i tråd med kriteriene de ble enige om. Det er også viktig at elevene så tidlig som mulig øves opp til å reflektere over sitt eget arbeid. Elevene får derfor i oppdrag å skrive en læringslogg hvor de skulle vurdere hvor godt de hadde jobbet underveis, om de hadde lært noe nytt. Til slutt får de vurdere hvor fornøyde de er med sluttproduktet sitt. De
yngste skriverne gir stort sett meget stolte over sitt eget arbeid. Vi har nå beskrevet en helhetlig skriveprosess hvor en modelltekst gir inspirasjon og støtte til elevenes skriving. Her har både lærer og elever vært aktive deltagere og bidragsytere hele veien. Alle skrivingen har foregått på skolen og under tett veiledning fra lærer. Elevene har gjennom denne prosessen lært seg nye fagbegreper. De har i tillegg også fått en utvidet tekstkunnskap som de kan ta med seg til neste gang de skal skape en tekst. Tips til tilpasninger eller bruk i andre fag: Kan tilpasses andre aldersgrupper ved å bruke andre typer litteratur som også har fokus på organisering Kan brukes i andre fag, hvor fokuset rettes mot sjangre som har status i det valgte faget Originaltittelen er The Grouchy Ladybug, og denne egner seg til bruk i engelskundervisningen.