Kapittel 3: INITIAL VURDERING OG BEHANDLING AV BRANNSKADER. Utarbeidet: 1994 Sider: 10 Godkjent: Overlege Dr.Med. Hallvard Vindenes.

Like dokumenter
Behandling av mindre brannskader i allmennpraksis. mandag 1. oktober 12

1: Overflytting/mottak av pasient:

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

Barnesykepleierforbundets Vårseminar Scandic Hotell Bergen 4. april 2017

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.

Førstehjelp og brann.

Til pasienter og pårørende

REPORTASJE 40 FYSIOTERAPEUTEN 10/14

SENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Årlig undersøkelse av diabetesføtter. v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

Satsing på økt observasjonskompetanse. Foto: pasientsikkerhetsprogrammet

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

CHIRURGIA MINOR EKSISJON OG SUTURERING I HUD OG SUBKUTANT VEV. Aga Zwaan, Plastikk og Håndkir avd, SUS. mandag 1. oktober 12

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

Mål Tiltak Resultat. Tilby normalkost Evt iv. Ved kvalme gis Zofran iv etter legeforordning. Sitte på sengekanten x 1 Mobilisering kl Sengekant x1

TRENINGSPROGRAM FOR PASIENTER OPERERT MED SKULDERPROTESE (REVERS PROTESE)

Undervisning D VEDLEGG 3

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR!

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

Hva skal jeg snakke om?

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Oppfølging av risikopasienter

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien Ambulerende sykepleieteam

Hjelp oss å hjelpe deg bruk legevakten riktig

SÅR SOM IKKE VIL GRO

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

NEVROKIRURGISK AVDELING

Plexusskade etter fødsel

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

De vanligste barnesykdommene

øvelser for deg som er brystkreftoperert

Dagens situasjon i akuttmottaket Kristiansand


Ifølge MR er jeg syk. Eller når er det nok med en samtale? Fridtjof Rachor seksjonsoverlege ortopedi HaugesundSjukehus

Porphyria variegata (PV) Hva er PV og hvilke symptomer gir sykdommen? Hvilke symptomer gir PV?

Et eksempel. FUNKSJONS- og BEHOVSBASERT KRAVSSPESIFIKASJON. Anskaffelse av

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Fotterapi og kreftbehandling

Eksamen. 24. november AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

øvelser for deg som er brystkreftoperert

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Akuttmedisin 2010 Karl R. Hetland Håndkirurgisk Seksjon Oslo Universitetssykehus. Traumatiske Amputasjoner

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Stå gjerne foran et speil når du trener. Tenk på holdningen din, husk å senke skuldrene og hold ryggen rett når du utfører øvelsene.

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

øvelser for deg som er brystkreftoperert

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt Rapport, oktober 2008

Pasientinformasjon Overarmsplastikk

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN


SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER

Åreknuter Pasientinformasjon

Trykkavlastning og Posisjoneringsputer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Generell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Grunnkurs i førstehjelp

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

CAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK)

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering. Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand

Brygga Klinikken. Fysioterapeut Kim André Talgø

På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.

Tester til bruk i praktisk pediatrisk endokrinologi

1. Rens såret Vask såret med springvann eller saltvann. Pass på å ikke ødelegge rødt nytt granulasjonsvev.

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Pasientsikkerhetskampanjen

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Spa Treatments 2016 SOLSTRAND HOTEL & BAD

Dagsplan. for deg som er operert i hofta

Fødsel utenfor sykehus

PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER

OPERASJON I MAGE ELLER TARM

Akuttbehandling av KOLS

Transkript:

Kapittel 3: INITIAL VURDERING OG BEHANDLING AV BRANNSKADER Utarbeidet av: Revidert av: Overlege Assistentlege Guro Jan Terje Røttingen Vaagbø Utarbeidet: 1994 Sider: 10 Godkjent: Overlege Dr.Med. Hallvard Vindenes Revisjon: 2007 Følgende "program" er å betrakte som en veiledning, men kan alltid gjennomføres mer eller mindre komplett når nye pasienter tas imot i avdelingen. Det er viktig at alle personellgrupper trener seg i en viss systematikk bygget på dette programmet. Vi vil da arbeide mer rasjonelt - dessuten blir arbeidet mer interessant, fordi vi vet hva vi skal gjøre. a) Anestesilege stabiliserer og gir adekvat anestesi/analgesi til pasienten b) Plastikkirurg og anestesilege undersøker i fellesskap andre organsystemer og ekstremiteter c) Sykepleier tar blodprøver etter standardskjema eller ut fra ordinasjon (se side 9). d) Plastikkirurg vurderer brannskaden og eventuelle tilleggsskade, fyller ut mottaksskjema (se side7) samt sørger for at det taes bilder av skadene. e) I samarbeid med sykepleierne vaskes sårene med Hibiscrub. f) Sykepleier tar dyrkningsprøver fra skadete områder etter vask. g) Plastikkirurg ordinerer behandling av sårene og utfører evt akuttkirurgi (Escharotomi/Fasciotomi) på avdelingen, bestiller eventuelt røntgen og henviser til andre avdelinger, f.eks. øye/ønh. h) Anestesilege regner ut væske- og kaloribehov og vurderer behov for analgetica. i) Plastikkirurg dikterer innkomstjournal og informerer pårørende samt skriver pressemelding. j) Ved operasjonsindikasjon meldes pasienten til ØH operasjon i ORBIT. Metodebok Brannskadeavsnittet, Haukeland Universitetssykehus. Kapittel 3-1 ISBN NR:82-7788-139-9

VURDERING AV PASIENTEN: Pasienten transporteres direkte til BSA hvor mottak skjer på behandlingsrommet. Mottaksteam er seksjonslege/vakthavende plastikkirurg, seksjonstilknyttet anestesilege/vakthavende intensivlege og minimum 2 sykepleiere på BSA. På dagtid ukedager evt. også fysioterapeut. Nyinnlagte brannskadepasienter skal vurderes av seksjonsoverlege på BSA så snart som mulig og alltid neste morgen. I helger skal vakthavende overlege på Plastikkirurgisk avdeling straks vurdere ny pasient og senest neste morgen. LUFTVEIER: Frie luftveier har høyeste prioritet. Er pasienten bevisstløs, hes, stridorøs eller har han/hun ansiktsforbrenning: vær da obs på akutt luftveisobstruksjon. Høy beredskap for intubasjon og kunstig ventilasjon. SIRKULASJON: Vurder behovet for monitorering og hvilke tilganger man skal ha på pasienten. Legg inn blærekateter om det er nødvendig å følge væskeregnskapet nøye. (se kapittel 5). Observer eventuelle symptomer på hypovolemi og sirkulasjonssvikt. Infusjon av Ringer acetat startes tidlig for å reekspandere blodvolumet. ANDRE SKADER ELLER SYKDOM: Skademekanismen klarlegges med tanke på assosierte skader som kan foreligge. En nøyaktig undersøkelse av alle organsystemer og ekstremiteter er derfor påkrevet. Røykutvikling i lukket rom gir mistanke om inhalasjonsskade. (se kapittel 6). Tidligere alvorlig sykdom og eventuelt kroniske tilstander noteres. Allergi? Alkohol- /medikamentmisbruk? Psykiske problemer? Etter at en har evaluert pasientens tilstand og satt i gang førstehjelpstiltak og væsketerapi, må selve brannskaden bedømmes. Bruk ren teknikk.

BRANNSÅRENES UTBREDELSE (areal): Brannskadene skal skraveres på spesialskjema (se sidene 6 og 11) og det nøyaktige skadeareal beregnes ut fra aldersgruppe. Dette er helt nødvendig for utregningen av væskebehovet de første døgn. Husk at overhydrering også kan gi problemer. Pasientens håndflate (med fingre) representerer 1- én - % av kroppsoverflaten. Dersom pasienten har sår i ansikt og på hals sjekk også hodebunn, evt. klipp hår ved skader. Epi skade tas ikke med i arealberegningen da denne skadedybde ikke medfører noe økt væskebehov. Alle skader skal fotograferes med digitalkamera. BRANNSÅRENES DYBDE: Bedømming av brannsårenes dybde er vanskelig og krever erfaring. Retningslinjer for klinisk bedømmelse er gitt i tabell under. Dybdebedømmelse av en fersk skade er meget viktig for planlegging av videre behandling. Spesielt er det viktig når Flamazine krem brukes. Denne danner et pseudoeschar som gjør dybdebedømmelsen svært vanskelig senere i forløpet. Metodebok Brannskadeavsnittet, Haukeland Universitetssykehus, 5021 BERGEN. Kapittel 3-3 ISBN NR: 82-7788-139-8

BRANNSKADE GRADERING: Dybde/grad Overflate Sirkulasjon Farge Smerte-sans Overfladisk Tørr Normal Rød Smerter + Epi Bullae: - Normal Erytem ++ Smerter ++ Overfladisk (overfladisk delhud) Dyp Dermal (Dyp delhud) Sub (Fullhud) Sub + (Fullhud +) Ødem: -/+ Bullae: + Ødem: + Fuktig Fuktig +/- Tørr og læraktig (eschar) Som dyp Som dyp + mulig eksponert ben, sene, muskel Normal Nedsatt Marmorert Hvitlig-rosa Blandet: Hvitlig Perlehvit Voksaktig "khaki" "mahogny" forkullet intens rød Smerter +++ -/(+) hår kan lett trekkes ut Opphevet Som over Som over Opphevet Som over Som over

KLINISK EVALUERING AV BRANNSÅR-DYBDE: DYBDE OVERFLATE SIRKULASJON SMERTE- SANS Epi Overfladisk Dyp Dermal Tørr Blemmer: - Ødem: -/+ Fuktig ++ Blemmer: + Ødem: + Fuktig + Blemmer + Ødem + Sub Fuktig +/- Tørr og læraktig Normal Normal noe nedsatt Nedsatt Opphevet + ++ ++ +/- FARGE Rød ++ Rød ++ til blek Rød ++ "Livløs" Hvitlig NB: Ved delhudsskade endrer skadedybden seg de første par dagene. Det er derfor påkrevd med revurdering av skadedybde dag 2 og 3. Disse sårene må derfor ikke dekkes med Flamazine, men med Jelonet/Mepitel + NaCl-kompresser eller Polyuretanskumplate (Mepilex/Allevyn/Biatain). Epi skade vil tilhele uten spesiell behandling i løpet av dager. Dermal skade/delhudsskade vil, dersom den er overfladisk, tilhele på mindre enn 14 dager. Ved ukomplisert tilheling vil den etterlate ubetydelige arr. En dyp delhudsskade trenger mer enn 14 dager på tilheling og etterlater betydelige arrproblemer. Dype delhudsskader bør som oftest eksideres og transplanteres, da dette medfører mindre arrproblemer. Sub skade/fullhudsskade skal i alle tilfelle eksideres. Dersom skaden er liten, kan det gjøres direkte lukning. Ved større skader kreves hudtransplantasjon. Metodebok Brannskadeavsnittet, Haukeland Universitetssykehus, 5021 BERGEN. Kapittel 3-5 ISBN NR: 82-7788-139-8

Område 0-1 år 1-4 år 5-9 år 10-14 år 15 år Voksen Overfladisk Dyp Dermal Sub Total Donorflate Hode 19 17 13 11 9 7 Hals 2 2 2 2 2 2 Ant. truncus 13 13 13 13 13 13 Post. truncus 13 13 13 13 13 13 Hø. sete 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 Ve. sete 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 Genitalia 1 1 1 1 1 1 Hø overarm 4 4 4 4 4 4 Ve overarm 4 4 4 4 4 4 Hø underarm 3 3 3 3 3 3 Ve underarm 3 3 3 3 3 3 Hø hånd 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 Ve hånd 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 Hø lår 5,5 6,5 8 8,5 9 9,5 Ve lår 5,5 6,5 8 8,5 9 9,5 Hø legg 5 5 5,5 6 6,5 7 Ve legg 5 5 5,5 6 6,5 7 Hø fot 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 Ve fot 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 Totalt: Pasientens navn: Alder: Høyde: Vekt før skade: Skraver skadet område slik: Overfladisk : \\\\\\\\\ - Blå Dyp : + + + + Sub: /////////// - Svart (Modifisert etter Brooke AMC)

AKUTTKIRURGI Ved sirkulære fullhudsskader blir huden et stivt panser. Når ødemet tilkommer i underhuden øker trykket her og truer mikrosirkulasjonen til dypereliggende strukturer. Perifer sirkulasjon undersøkes med Doppler. Vanlige kontrollpunkter er a.radialis, a.ulnaris, arteriebuen i vola svarende til tverrfurene, fingerarteriene, a.dorsalis pedis, a.tibialis posterior. Undersøkelsen må gjentas hver time inntil 48 timer etter skaden med mindre escarotomi utføres. Er pulsen svak/opphevet i alle ekstremitetene, må man mistenke hypovolemi og forsøke å korrigere denne. Dette gjøres før escarotomi utføres. For å avlaste trykket og bedre overlevelsen av dypereliggende strukturer utføres escarotomier gjennom forbrent dermis slik at sårkantene i subcutis spriker godt. Escarotomier utføres på behandlingsrommet. Det blør vanligvis lite, men det er greit å ha diatermi og utstyr til omstikning klart. Det kan også være aktuelt med escarotomi ved sirkulære skader på hals og truncus. Metodebok Brannskadeavsnittet, Haukeland Universitetssykehus, 5021 BERGEN. Kapittel 3-7 ISBN NR: 82-7788-139-8

Escarotomiene plasseres ifølge skisser: Heltrukne røde streker er linjer for Escarotomisnitt. Stiplede linjer er hjelpelinjer som legges ved behov. OBS: Ingen escarotomilinjer i pinsettgrepet eller i 5. fingers ulnarside. Heller ikke dorsalt eller volart på fingrene Husk spesielt å vurdere fingrenes sirkulasjon. På hånden må man vurdere å gjøre nervedekompresjon samtidig. Ved høyvoltskader må man raskt vurdere behovet for fasciotomier og nervedekompresjon (se kapittel 7).

Haukeland Universitetssykehus Brannskadeavsnittet Skraveringsskjema Navnelapp Dato: Skadet område: merkes slik: omriss og ///// Operert område: merkes slik: omriss og +++ Donorsted: merkes slik: omriss og Metodebok Brannskadeavsnittet, Haukeland Universitetssykehus, 5021 BERGEN. Kapittel 3-9 ISBN NR: 82-7788-139-8