Førstehjelp og brann.

Transkript

1 Førstehjelp og brann.

2 Mål: Være mentalt påkoblet og tenke forebyggende i forhold til brann og andre ulykker som skjer dag og natt. Slik kan vi, langt på vei, forhindre at uhell skjer. Være bedre i stand til å håndtere uhellet riktig når det skjer. Fjerne litt usikkerhet rundt begrepene: Førstehjelp og Brann.

3 Plan: 110/ Teori. Generell førstehjelp Praktisk øvelse. HLR Brann. Forebygging og holdninger. Slukkemiddel. Vann og håndslokkeapparater

4 Livreddende førstehjelp Den største feilen vi kan gjøre er.? Å IKKE GJØRE NOE! Foreta en vurdering. Hva har skjedd. Fall, sykdom, rus, blødning. Hva med min egen sikkerhet. Puster, puster ikke. Bevistløs. Varsle!

5 Bevisstløs person Hva er det? Grad av bevistløshet kan rangeres slik: Søvnig, lar seg vekke, men sovner igjen med en gang. Lar seg ikke vekke, men reagerer på smerte. Lar seg ikke vekke, ingen smertereaksjon.

6 Årsaker til bevistløshet. Slag mot hode Forgiftninger Varme / kuldepåvirkning Sukkersyke Epilepsi Sterke smerter Skrekk, sjokk Blødninger Elektrisk strøm etc. Rusmidler Ufrie luftveier

7 Bevisstløs person Førstehjelp Hvis en person puster normalt, skal du holde frie luftveier ved å bøye hodet forsiktig bakover, løfte fram haken, pasienten legges i sideleie. Er du i tvil om pasienten puster normalt iverksettes straks hjerte-lungeredning 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger.

8 Bevisstløs person Førstehjelp - Fremkall aldri brekninger. - Gi aldri noe å spise eller drikke. - Rist aldri en bevisstløs person hardt. - Husk at en beruset person også kan være syk! -Ved blek hudfarge - bena hevet (sjokkleie). -Ved kullosforgiftning - hode og overkropp hevet, frisk luft, gi oksygen hvis mulig. -Ved hodeskader - sideleie / frie luftveier, hodet litt hevet og løsne stramtsittende klær. HUSK: Nøye overvåkning av pasienten og ring!

9 Blødninger / kuttskader Hvor godt et blodtap tåles, avhenger av hvor mye og hvor fort det blør, samt alder og andre sykdommer, og kroppens evne til å kompensere for blodtapet. Tegn på blodtap og sirkulasjonssvikt kan være blek, kaldsvettende hud; hurtig puls (svak/bløt); hurtig åndedrett; søvnig/gjesper og nedsatt bevissthet; kvalme og oppkast.

10 Blødninger / kuttskader Førstehjelp Pasienter med sirkulasjonssvikt skal ligge flatt med bena hevet, hvis han/hun er våken. Tildekk med klær/teppe for å unngå varmetap, samt berolige. Pasienten skal ikke ha noe å drikke, selv om han klager over tørste. Ytre blødninger stanses ved å trykke direkte på blødningen, heve skaden/såret og legge på en bandasje eller en trykkbandasje. Store åpne sår stappes med bandasje.

11 Pulsåreblødning Hvis du ser pulsåren, og kommer til: klem av med fingrene og HOLD! Kommer du ikke til: legg trykkbandasje over blødningen. Hvis man ikke har en trykkbandasje, kan man lage en av gasbindrull, rund stein, lighter, fyrstikkeske og lignende. Bruk også hendene dersom blødningen ikke stopper.

12 Trykkbandasje skal ikke legges der hvor det er fare for å presse fremmedlegemer eller bruddsplinter lenger inn i såret. Da må man lage en smultring, bygge rundt såret og bandasjere. Sitter det fremmedlegemer i såret, skal disse fjernes av helsepersonell. HUSK: frie luftveier og sideleie ved bevisstløshet.

13 Brannskader Kan skyldes direkte varmepåvirkning fra: Åpen flamme/varmestråling. Varme gjenstander, væske eller damp. Elektrisk strøm. Sol Jo større hudområde som er forbrent, desto alvorligere er brannskaden. Håndflaten utgjør ca. 1 % av kroppsoverflaten. Brannskader større enn 10 % er alltid alvorlig. Brannskader større enn 50 % er som regel dødelige.

14 Brannskader Førstegradsforbrenning Overflatisk brannskade. Bare det ytterste laget av huden er rammet. Huden er rød og sviende. Solforbrenning er et typisk eksempel på en førstegradsforbrenning. Andregradsforbrenning. Dette er en middels dyp brannskade. Huden er rød, hoven og vond, og det blir blemmer i den. Tredjegradsforbrenning. Dette er en dyp brannskade. Huden er hvit, grå, brun eller svart. Huden kan være læraktig og uten følelse.

15 Brannskader Brannskader i luftveiene Flammer, varm luft og giftige gasser kan komme inn i munnen og ned i luftrøret og luftrørsgreinene. Det kan føre til at de hovner opp. Blir det for trangt, kan den skadde kveles. Tegn på luftveisskade kan være: -Hovne lepper og svidde nesehår. -Sot rundt munnen eller i spyttet. -Svidde øyenbryn. -Hoste, heshet og pustevansker. -Brannsår i munnhulen eller svelget. -Bevisstløshet.

16 Brannskader Behandling Sjekk situasjonen. Pass på at du selv ikke blir skadet eller røykforgiftet. Få den brannskadde bort fra brannkilden. Rull den skadde på bakken eller hell på vann for å slukke brennende klær. Ikke ta bort klær Vannet skal være kjølig, men ikke iskaldt. Start avkjøling. Skylling med rennende vann er mest effektivt. Hold det forbrente området under en spring eller la den brannskadde stå under dusjen. Skyllingen må pågå lenge, og minst i 30 minutter. Pass på at den skadde ikke blir gjennomkald. Ring hvis det dreier seg om en alvorlig brannskade. Brannskader er alltid alvorlige når et stort hudområde er forbrent, eller hvis luftveiene, ansiktet, hendene eller kjønnsorganene er forbrent. Barn tåler brannskader dårligere enn voksne.

17 Brannskader Førstehjelp Behandlingen avhenger av hvor stor og alvorlig skaden er. Ved alvorlig brannskade er det alltid viktigst å sikre frie luftveier og å forebygge eller behandle sirkulasjonssvikt. Forøvrig er det viktigste i akuttfasen å fortsette avkjølingen for å hindre at brannskaden trenger dypt ned i vevene.

18 Kuldeskader Overflatisk forfrysning: Stikkende smerter. Huden er hvit, kald og stiv. Den blir rød under opptining. Dyp forfrysning: Huden er følelsesløs, hard og voksfarget. Den blir rød og får blemmer under opptining.

19 Kuldeskader Føstehjelp Få opp kroppstemperaturen. Sørg for at den som har fått en forfrysning, kommer seg innomhus. Hvis det ikke er mulig, må dere komme i le for vinden. Gi varmt og søtt å drikke. Varm opp hud som er forfrosset. Forfrosne områder skal ikke gnis! Bruk varmt vann eller en varmeflaske som så vidt er varmere enn kroppstemperaturen (38-42 grader). Hvis du ikke har varmt vann, kan du varme opp forfrosne hender eller føtter i armhulen din. Forfrysninger i ansikt og på øret oppvarmes med varmt tøy i varme omgivelser. Du kan også holde det forfrosne området mot varm hud.

20 Epileptisk anfall Anfallet er i utgangspunktet ikke farlig og går oftest over av seg selv i løpet av 2-3 minutter. Sørg for at vedkommende ligger mest mulig bekvemt.beskytt hodet mot støt. IKKE stikk noe mellom tennene - det kan gi tannskader. Gi heller ikke drikke. Forsøk ikke å stanse krampene eller å "gjenopplive" vedkommende. La pasienten være i fred til anfallet har gått over av seg selv. Når krampene har gitt seg er det viktig å sørge for frie luftveier. Legehjelp eller sykehusinnleggelse er bare nødvendig om pasienten har skadet seg eller anfallet er langvarig (+5 min) - eller dersom det kommer flere anfall i serie uten oppvåkning i mellom.

21 Hjerneslag Mistenker du hjerneslag, skal du straks ringe etter ambulanse. () Symptomene du skal være på vakt for er oppsummert i forkortelsen: FAST

22 FAST F: Fjes (ansiktslammelse, skjevt smil forandring) A: Arm (kan armene løftes likt over hodet) S: Språk (fornuft og sammenheng i det som sies). T: Tale (utydelig eller uforståelig tale). RING UMIDDELBART!

23 Hjerte / lungeredning HLR voksne Sirkulasjonssvikt i mer enn 3-4 min. fører til alvorlig hjerneskade eller død! Ved minste tvil om hvorvidt hjertet har stoppet skal HLR iverksettes umiddelbart. Man kan ikke forvolde større skade selv om HLR i ettertid viste seg å være unødvendig. 100 kompresjoner pr./min! 30/2

24 Hjerte / lungeredning HLR barn Når et barn mister bevistheten skyldes det som oftest kvelning(fremmedlegeme i halsen) forgiftning eller drukning. Hjertestans kan være en følge av dette. Her blir HLR-prosedyren slik: Fjern eventuelle fremmedlegemeèr fra munn/svelg og start slik: 5/30/2

25