Veileder for bruk av sjekklister ved alvorlige uønskede hendelser

Transkript

1 Veileder for bruk av sjekklister ved alvorlige uønskede hendelser J2017 Universitetet i Stavanger «DET ER SANNSYNLIG AT NOE USANNSYNLIG VIL SKJE» Aristoteles

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 1 Du har ansvaret... 1 Generelt om sjekklistene... 1 Typer sjekklister... 1 Plassering... 1 Forklaring av sjekklister... 2 Varsling av nødetatene... 2 Brann... 3 Hjertestans... 4 Pågående Livstruende Vold... 6 Informasjon til ansatte ved UiS... 7 Formålet med veilederen... 7 Hvem er målgruppen?... 7 Viktige begreper... 7 Har du tilbakemeldinger eller spørsmål til veilederen?... 7

3 Innledning Du har ansvaret Enten du er foreleser, møteleder, ansatt eller student, vil du måtte handle dersom det oppstår en alvorlig uønsket hendelse. Derfor bør du kjenne til instruksene for nødstilfeller. Dette inkluderer sjekklister for undervisnings- og møterom som benyttes. Du bør laste ned snarvei til nettsiden til hjemskjermen på mobilen for lett tilgang til oppdatert informasjon vedrørende krise- og beredskapsarbeidet ved UiS. Generelt om sjekklistene Sjekklistene viser tiltak ved ulike hendelser. De er samlet i en folder som henger under sjekklisten for varsling av nødetater. Listene er et hjelpemiddel for forelesere, møteledere, lab-ansvarlige og andre som vil få en naturlig ansvarsrolle ved en uønsket hendelse. De inneholder generelle prosedyrer for handling. Listene vil derfor ikke være dekkende for ALLE situasjoner, og må derfor brukes med skjønn. Typer sjekklister Universitetet i Stavanger har totalt fire sjekklister: Plassering Varsling av nødetater Brann Livreddende førstehjelp Pågående livstruende vold (PLIVO) Sjekklistene er plassert avhengig av hvilken type rom man befinner seg i, slik at de skal være lett tilgjengelige til enhver tid. Plassering i forelesning-, undervisning og møterom: På veggen til høyre for deg når du står med ryggen til lerret, TV, skjerm eller tavle. 1

4 Forklaring av sjekklister Varsling av nødetatene Tommelfingerregelen er at hvis du tror at tilstanden er farlig, eller straks den kan bli det, skal du ringe nødnummer. Er du i tvil, er det bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite. Handling Ring først: Ring enten 110 Brann, 112 Politi eller 113 Ambulanse, avhengig av hvilken assistanse det er behov for. Usikker på hvilket nummer du skal ringe? Bare ring et av dem. Informer om: I en nødsituasjon er det viktig å være tydelig i telefonen for å varsle så effektivt som mulig. Si først HVEM du er. Forklar HVA som har skjedd, hva som er årsaken til nødhjelp. Forklar HVOR skade-/ulykkes-stedet er. Si om det er SPESIELLE FORHOLD som brann, lekkasje etc. Mottak av nødetatene: Det kan være hensiktsmessig å ta imot nødetatene for å lede dem til der ulykken har skjedd. Send derfor noen for å ta imot nødetatene. Sjekklisten sier hvor du befinner deg, hvor nærmeste møteplass for nødetatene er, og hvor nærmeste hjertestarter er plassert. 2

5 Brann Tall fra DSB viser at det skjedde rett i underkant av 3000 branner i bygninger i Norge i Bevisstgjøring og forebyggende arbeid kan redusere både sannsynligheten for og konsekvensene av brann. Brannvern Universitetet i Stavanger har en rekke tiltak mot brann. Brannvarslingssystemer Manuelle brannalarmer Automatiske brannalarmer Brannslukningsutstyr Det er viktig å gjøre seg kjent med utstyret og prosedyrer for handling ved brann. Handling REDDE, VARSLE og SLUKKE er en enkel huskeregel for hvordan man bør opptre ved brann. Ut fra din vurdering av situasjonen må du selv avgjøre i hvilken rekkefølge du skal gjennomføre disse punktene. REDDE Varsle alle som oppholder seg i rommet ved å rope og utløse brannalarm. Evakuer. Benytt kun merkede nødutganger. Husk at dette ikke nødvendigvis er samme vei som du kom inn i rommet. Så langt det lar seg gjøre, lukk dører og vinduer før du forlater rommet. Sørg for hjelp til personer med funksjonsnedsettelse. Forlat bygget og trekk minimum 50 meter vekk fra bygget, slik at nødetater kommer til. VARSLE Ved varsling skal kontaktes. Oppgi adresse og nærmeste møteplass for nødetatene. Legg ikke på før du har fått beskjed om at du kan gjøre det. Brannvesenet er på vei allerede mens du snakker. SLUKKE Dersom brannen ikke har blitt for stor, forsøk å slukke. IKKE utsett deg selv eller andre for unødig fare. Husk at røyken er svært giftig. MOTTAK AV NØDETATENE Ta imot og orienter brannvesenet om situasjonen Dersom det er noen som ikke har klart å komme seg ut av huset skal dette opplyses om umiddelbart. Gå ikke inn selv for å redde eventuelle personlige eiendeler 3

6 Hjertestans Ved hjertestans slutter hjertet å pumpe blod rundt i kroppen. Dermed får ikke hjernen lenger tilført blod, noe som fører til at man mister bevisstheten og man slutter å puste. Symptomer Personen er ikke ved bevissthet Personen puster ikke Personen har ingen puls Behandling Ved hjertestans er det kritisk å få hjertet i gang igjen raskest mulig. Mens man venter på ambulansen, utfører man hjertekompresjoner for å opprettholde en viss blodforsyning til hjernen. På Universitetet i Stavanger finnes det hjertestartere i alle bygg, som også vil være et godt hjelpemiddel i den avgjørende fasen for å redde liv. Handling Se etter tegn til liv: «Er du våken?» Lar personen seg vekke? Spør med høy stemme om personen er våken. Rist forsiktig i skuldrene og klaps forsiktig i ansiktet for å se om du får en reaksjon. Har personen frie luftveier? Legg personen på ryggen. Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken forsiktig. Se, lytt og føl etter pust. Puster personen normalt? Er du i tvil, Ring Sett på høyttaler Ring og skru på høytalerfunksjonen på telefonen din. Følg rådene fra Hvis personen er bevisstløs og IKKE puster normalt: Start hjerte-lunge-redning Plasser hendene midt mellom brystvortene på personen som ligger nede Bøy deg fremover med skuldrene dine rett over hendene og trykk rett ned med strake armer. Brystbeinet skal skyves hardt nedover ca. 5 cm hver gang du trykker Gi 30 kompresjoner og to innblåsinger. Blås bare til brystkassen hever seg. Fortsett med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger fram til noen andre kan overta 4

7 Nærmeste hjertestarter Nederst på sjekklisten vil det være oppgitt hvor den nærmeste hjertestarteren for deg er plassert. Få hjelp av noen andre til å hente hjertestarteren. IKKE vent på at personen med hjertestarteren skal komme tilbake. Start hjerte-lunge-redning umiddelbart. Følg hjertestarterens råd og se etter tegn til liv. Mottak av ambulanse på angitt møteplass Nederst på sjekklisten vil din nærmeste møteplass være oppgitt, det vil også være oppgitt adressen du befinner deg på Personen skal ikke forlates. Send noen andre for å møte ambulansen. 5

8 Pågående Livstruende Vold Pågående livstruende vold (PLIVO) beskriver en situasjon hvor umiddelbar innsats er nødvendig for å hindre skade og tap av liv. Sannsynligheten for en slik hendelse er svært lav, men konsekvensene kan være katastrofale. Sjekklisten for pågående livstruende vold viser tre enkle handlingsalternativer dersom en slik hendelse skulle oppstå. Handling LØP Dersom gjerningspersonen ikke er i umiddelbar nærhet. Kom deg til et trygt sted, IKKE til brannoppsamlingsplass. Ikke ta med deg noe, hold hendene synlig. SKJUL Om du/dere ikke kan løpe, skjul deg/dere. Barrikader deg/dere ved å låse eller stenge døren. Hindre innsyn og slukk lys. Sett telefonen på lydløs. Ring 112, og la personene i andre enden lytte. Dette kan gi verdifull informasjon som kan være med på å løse situasjonen. Tenk på hva du/dere kan gjøre hvis gjerningspersonen kommer inn. Om du/dere kan evakuere: LØP. HANDLE Hvis du ikke har annet valg må du handle. Det står om livet. Se etter hva rundt deg som kan brukes som våpen? Angrip raskt og målrettet mot våpen, øyne, hals få personen ned. 6

9 Informasjon til ansatte ved UiS Formålet med veilederen Formålet med veilederen er å informere om ansvaret og styrke kunnskapen og bevisstheten knyttet til bruken av sjekklister som hjelpemiddel når en alvorlig uønsket hendelse oppstår. Sjekklistene inngår som en del av Universitetet i Stavangers krise- og beredskapsplan og omfatter anbefalte handlingsprosedyrer ved ulike alvorlige uønskede hendelser. Hvem er målgruppen? Møteledere og forelesere Ansatte Studenter Viktige begreper Beredskap det å være forberedt til innsats for å møte uventede uønskede hendelser. Krise en hendelse med et potensiale til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne til å utføre sine samfunnsfunksjoner. Sjekkliste hjelpemiddel som skisserer ulike handlingsalternativer eller prosedyrer ved en uønsket hendelse. Alvorlig uønsket hendelse hendelser som har eller kan ha medført skade på mennesker, miljø eller materielle verdier. Har du tilbakemeldinger eller spørsmål til veilederen? Beredskap er et kontinuerlig arbeid. Alle tilbakemeldinger vil være verdifulle slik at beredskapen stadig kan bli bedre. Spørsmål og tilbakemeldinger bes derfor rettes til beredskapskoordinator ved UiS, Even Heien, på even.heien@uis.no. 7