Forskningsresultater fra PROFIT



Like dokumenter
Intermodal transport: Erfaringer fra PROFIT

Intermodal transport: Erfaringer fra PROFIT

Havner som effektive godsknutepunkt

GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon Ove Skovdahl

Godspotensial på jernbane. Presentasjon Ove Skovdahl

Schenker Linjegods, er sertifisert etter kvalitetssystemet NS-EN ISO-9001: 2000 under navnet Linjegods AS. Sertifikatet er gyldig til

META Mer Effektiv Transport med ARKTRANS

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.

Logistikkstrategier, styringsmodeller og IKT

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN

Godssatsingen til Bane NOR

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Fase 2-oppdraget startet opp i 2015 og besvares i denne utredningen.

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

GOFER. GodstranportFremkommelighet på Egnede Ruter. Eirik Skjetne. SMARTRANS seminar GOFER. Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim

KVU-terminalstruktur Oslofjorden - detaljering og kostnadsestimering

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

Fakta om CargoNet. Transportvalg er verdivalg

Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området. Kapasitetsseminar Tore Tomasgard

Godstransport og fremtidig terminalstruktur

Verksted: Terminalstruktur Oslofjorden

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Fakta om CargoNet. Transportvalg er verdivalg

Overføringsmålet bane: Hva skal til for å lykkes, før og etter Torgård KJF

Intermodale logistikknutepunkter finnes det i Norge?

Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal

Gods på bane i Moss havn

KVU Logistikknutepunkt Bergensregionen

Kompetansestrategi Farlig Gods 2013 DBSchenker. Firmapresentasjon

Klimavennlig transport

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Oslo Havn KF. Fremtidens informasjonsløsninger for effektive havner

Høringsuttalelse vedr. regulering av terminalområdet på Alnabru, saksnummer

TRANSPORT LAGER LOGISTIKK

KVU Godsterminalstruktur i Oslofjordområdet

Jernbaneverkets planer NTP Pågående planarbeid

Styring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen

NJS Miniseminar om godsstrategi. Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov Paul Runnestø Jernbaneverket

Terminalkonsept. Kjell Maudal Leder Terminaler

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer

ring av informasjon i transportleddet

Online Scale. Vektsystem for krevende bransjer

Utvikling av logistikk for matspesialiteter

Sjøtransportprosjektet - Samlende og med høy aktivitet. Rolf Aarland, prosjektleder Fagseminar, Norsk Havneforening 23. april 2012 kl.

GTS Webbooking (GTSVE093)

Mer gods på bane den norske satsningen

BLU 2.0 BRUKERDOKUMENTASJON

KVU Godsterminalstruktur i Oslofjordområdet

«Integrasjoner sett fra havnens ståsted»

CO 2 REOPT. Lukas Bach

PRISLISTE FOR SANDNES HAVN KF 2014

GOFER. GOFER - Godstransportframkommelighet på egnede ruter et prosjekt under Forskningsrådets SMARTRANS-program

Integrasjon i etterspørselsbaserte forsyningskjeder Innblikk i forskningsområdene logistikk og IKT på SINTEF og NTNU

Forbedringspotensial i offshorelogistikk sett fra transportørsiden Kristiansund 21.april Gerdt Meyer Salgsdirektør Bring Logistics AS

GOFER. GOFER - Godstransportframkommelighet på egnede ruter et prosjekt under Forskningsrådets SMARTRANS-program

Godsmagi. Ny teknologi gir nye løsninger for godstransport

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

BLU 2.0 Brukerdokumentasjon

Kjartan Kvernsveen. Seksjonssjef ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber

EKSTRA. Beskrivelser og priser på utvidet funksjonalitet, tilpassede rapporter og nye muligheter utenfor standard versjon av Portwin

RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen

PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by

FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport. Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av Forskningsrådet MAROFF-programmet

Revisjon:01. Planfase: Utredning Prosjekt nr.: Dokumentnummer: Antall sider: 13

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

RUUKKI NORGE AS: MILLIONBESPARELSER MED LOG:NETT TMS

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i logistikkfaget Tilhører:...

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

Gevinster ved automatisk sporing av containere. Øyvind Haugen Avdelingssjef kvalitet & logistikk

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

SMARTRANS PROSJEKTSEMINAR. Oppsummering Anne Sigrid Hamran

ISY Park Go og nye ISY Park. Endre Lykke, NoIS

Mandag 17. september kl Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

Velkommen til Scandinavian Shipping & Logistics. Norsk Havneforening April 2012 «FORVENTNINGER TIL HAVNEN»

Kapasitetsanalyse konseptanalysen. Delrapport R12 i Alnabru fase 2

Godsterminaler. Jernbaneverket

IKT-STRATEGI

Konkurransekraft og bærekraft. Kan teknologien redde oss?

Alnabru Fase II Delrapport 01 Status og dagens situasjon. Revisjon: Planfase: Utredning Prosjekt nr.: Dokumentnummer: A

Jernbaneverket i samfunnet

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg

Avgifter og tidsbruk i norske havner. Gjennomført av Paal Brevik Wangsness og Inger Beate Hovi

Jernbaneverkets innspillkonferanse Nord-Norgebanen

RAPPORT. - Type og reg.: To semitrailervogner Sdgmrs, tyskregistrert, innleid av CargoNet - Produksjonsår: - Motor(er):

9/9/2009. Grønn godstransport. SMARTRANS-seminar. Roar Norvik, prosjektleder, SINTEF

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Grønn godstransport Transport, Miljø og Forskning Bjørvika 2. april Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør

Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK

KVU Godsterminalstruktur i Oslofjordområdet Skisseprosjekt og kostnadsestimering av ulike jernbaneterminaler Julie M.

GOFER. GOFER - Godstransportframkommelighet på egnede ruter et prosjekt under Forskningsrådets SMARTRANS-program

Stykkgodsterminaler i Norge

PlusFlex IT-Concepts. Automatisering og effektivisering av prosessene. Highlights:

Velkommen til Norges Samferdselsforbund

Én innbygger én journal

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN

Transkript:

Forskningsresultater fra PROFIT Utfordringer ved Alnabruterminalen, forslag til forbedringstiltak og behovet for videre forskning Maria Kollberg Thomassen, SINTEF Teknologi og Samfunn Seminar om Fremtidens intermodale transportsystemer 12. desember 2011, Forskningsparken i Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1

Dette er PROFIT Mål: Å utvikle og realisere neste generasjons styringssystemer for intermodale terminaler ved å utnytte moderne muliggjørende ny teknologi SMARTRANS, Forskningsrådet Tidsperiode: 2009 2011 Budsjett: 24 millioner kr Oslo Havn og Alnabruterminalen med bedriftscluster rundt Alnabru Hjemmeside: http://www.sintef.no/profit Teknologi for et bedre samfunn 2

Sluttrapporten: Forbedringer for Alnabruterminalen Dokumentere resultater av forbedringsaktivitetene koblet til Alnabruterminalen Effektiv drift for en intermodal terminal lavest mulig kostnad kortest mulig tid for omlasting Anbefalinger for 4 primære områder a) Gatefunksjonen b) Bruk av depot c) Planlegging og styring av terminalen d) Informasjonsflyten mellom aktørene Forfattere fra SINTEF Teknologi og Samfunn Erik Gran, Dag Gotteberg Haartveit, Astrid Bjørgen Sund, Daryl Powell og Maria Kollberg Thomassen Teknologi for et bedre samfunn 3

Alnabruterminalen godsknutepunktet i Norge Oslo Havn Alnabruterminalen Teknologi for et bedre samfunn 4

Alnabruterminalen godsknutepunktet i Norge Store deler av godset som ankommer Norge blir lastet om på Alnabru Samlasterne Schencker, Tollpost Globe og Posten har anlagt sine terminaler i direkte anslutning til Alnabruterminalen Jernbaneverkets godsstrategi Mål: godsmengde på tog skal dobles innen 2020 og tredobles innen 2040 Behov av omfattende utvidelser dersom Alnabru skal håndtere den trafikkøkningen Utredning av et helhetlig konsept for en gradvis kapasitetsutvidelse av Alnabru Godsutvikling: fra 535 000 TEU i 2008 til ca. 430 000 TEU i 2010 Teknologi for et bedre samfunn 5

Innhold 1. Dagens terminal og terminalcluster ved Alnabru 2. Utfordringer ved dagens situasjon og forslag til forbedringer a) Gatefunksjonen b) Bruk av depot c) Planlegging og styring av terminalen d) Informasjonsflyten mellom aktørene 3. Forslag til videre forskning Teknologi for et bedre samfunn 6

Roller og ansvar 1. Dagens terminal og terminalcluster En kunde kjøper logistikktjenester av samlastaren 1 Samlaster Samlastaren booker togplass hos togoperatøren 2 Terminaloperatør 3 Togoperatøren bestiller tjenester hos terminaloperatøren Togoperatør Infrastruktureiere Infrastruktureieren har ansvar for infrastrukturen Terminalen er et avgrenset område der flere forskjellige aktører sameksisterer To terminaloperatører utfører i dag oppdrag for flere togoperatører Teknologi for et bedre samfunn 7

1. Dagens terminal og terminalcluster Godsflyten gjennom terminalen Sporplan Gul = tidsvindu for lossing Blå = tidsvindu for lasting Teknologi for et bedre samfunn 8

1. Dagens terminal og terminalcluster Godsflyten gjennom terminalen Er styrt av ankomster og avganger for tog Kunder ønsker å sende gods "over natten" togavganger ettermiddag/kveld togankomster etter midnatt/ tidlig morgen Ca. 2 timers tidsvindu for lasting og lossing Flere typer enhetslaster Containere, vekselflak og semihengere Har ulik utforming og krever forskjellige ressurser for å lastes eller losses Forflytning av løfteutstyr Samlasterne Posten, Bring, Schenker, DHL og TPG står for 80 % av godset Teknologi for et bedre samfunn 9

1. Dagens terminal og terminalcluster Depot og lagringsplass Tollpost Globes depot På terminalen brukes store områder for lagring Arealer mellom laste/lossespor Områder for parkering av semihengere Områder under kran Andre områder Ulike type depoter Korttids og langtids Samlasternes sine egne depoter Semihengere Kort og langtidsdepot for containere Teknologi for et bedre samfunn 10

1. Dagens terminal og terminalcluster Informasjonsflyten mellom aktørene Skifte av ansvar for godsflyten krever kommunikasjon Kommunikasjon via telefon, muntlige beskjeder, papirlister, etc. Teknologi for et bedre samfunn 11

Innhold 1. Dagens terminal og terminalcluster ved Alnabru 2. Utfordringer ved dagens situasjon og forslag til forbedringer a) Gatefunksjonen b) Bruk av depot c) Planlegging og styring av terminalen d) Informasjonsflyten mellom aktørene 3. Forslag til videre forskning Teknologi for et bedre samfunn 12

Utfordringer gatefunksjonen 2) Utfordringer og forbedringsforslag Ved gaten kontrolleres og registreres gods da det kjøres inn eller ut av terminalen Tidskrevende behandling (flaskehals) Stor variasjon i behandlingstid køer Mangel på standardisert kommunikasjon mellom sjåfør og gate referansenummer? Trafikkstyring Vanskelig for ukjente sjåfører å finne frem til riktig vogn på terminalen Mangel ved kontrollen En terminaloperatør har ansvar for gaten gjennomfører begrenset kontroll Ulik kontroll for ulike samlastere; nærliggende samlastere har egne passeringer inn Teknologi for et bedre samfunn 13

Forbedringsforslag gatefunksjonen 2) Utfordringer og forbedringsforslag Standardisert informasjonsoverføring Informasjon om last og oppdrag koblet til et unikt ID nummer bilens registreringsnummer Optisk gjenkjennelse og automatisk registrering av bilens registreringsnummer Utforming av gate for differensiert passering 1. Gate for betjening 2. Ubetjent gateløsning Teknologi for et bedre samfunn 14

2) Utfordringer og forbedringsforslag Utfordringer bruk av depot Sammenblanding av langtids og korttidsdepoter på terminalområdet Uten deling av informasjon eller felles form for styring Depot som langtidslager Hvilket gods hvor? Langtidslager plassert midt i produksjonen er forstyrrende fysiske hinder Plass er en knapp ressurs og må ikke brukes for lagring over lang tid Korttidsdepot brukes for å sikre effektiv bruk av løfteutstyr og biler (mellomlagring) Mangel på informasjon hvor last befinner seg?, hva er klart for lasting? Lasting skjer da lasten er plassert ved spor Terminaloperatør har liten mulighet å styre framkjøring av last fra samlasterdepot Teknologi for et bedre samfunn 15

2) Utfordringer og forbedringsforslag Forbedringsforslag bruk av depot Merking av områder Korttidsdepot ved spor Virtuelt depot og sentral koordinering Inndeling av området etter eksisterende linjenummer og soner Områdene mellom spor skal benyttes til korttidsdepot Langtidsdepoter flyttes ut av områdene Samle alle depoter i et sentralt depot Terminaloperatøren koordinerer transport fra depot til tog og lasteutstyr Effektivere bruk av utstyr Prioritering av gods Teknologi for et bedre samfunn 16

2) Utfordringer og forbedringsforslag Utfordringer planlegging og styring Ankomst av biler til terminalen er tilfeldig (innenfor tidsvinduene) Økt behov av koordinering mellom ulike ressurser tog, løfteutstyr og biler Lasting av tog med mellomlagring Koordinering mellom ulike resurser Direkte løft mellom bil og tog er den foretrukne arbeidsformen Mellomlagring gir økt håndtering og tidsbruk, ineffektiv bruk av løfteutstyr Det hjelper lite å øke utnyttelsen av løfteutstyr, hvis dette betyr kødannelse og ventetid for bilressursene Teknologi for et bedre samfunn 17

2) Utfordringer og forbedringsforslag Forbedringsforslag planlegging og styring Terminal Operating System Utviklet for å automatisere operasjoner i containerterminaler ved havner Automatiske operasjoner Beslutningsstøtte Automatisk generering av arbeidsoppgaver Automatisk optimering av jobbfordeling Automatiske gateoperasjoner Sanntidsinformasjon om terminalutstyr, gods, tog og biler Automatisk planlegging Sentral arbeidsfordeling Togplanlegging Karakteristikk Modulbasert pris, integrasjon, etc. En sentral database Ulike grad av funksjonalitet Datalagring Fakturering Online booking EDI Teknologi for et bedre samfunn 18

2) Utfordringer og forbedringsforslag Utfordringer informasjonsflyten 1. Stor grad av manuell håndtering og oppdatering av informasjon 2. Flere forskjellige informasjonstyper brukes for å identifisere lasteenheter 3. Informasjonssystemer og IKT infrastruktur er egnet for å støtte internt informasjonsflyt 4. Stort behov for informasjon om avvik i avgangsog ankomsttider underveis Teknologi for et bedre samfunn 19

Kort sikt 2) Utfordringer og forbedringsforslag Forbedringsforslag informasjonsflyten mellom aktørene Informasjon om lasten og unike referansenummer Informasjon om lasten registreres en gang ved booking Standardisert nummersystem opprettes for lasteenheter på tog Brukes for å kontrollere lasten i gaten Tilpasset informasjon om transportavvik Samlastare og terminaloperatører Rask tilgang til informasjon om avvik Tilpasset etter aktuell last og terminal Teknologi for et bedre samfunn 20

Lang sikt Forbedringsforslag informasjonsflyten Utvikling av en helhetlig informasjonsportal 2) Utfordringer og forbedringsforslag All informasjon i grensesnittene mellom aktørene samles på en plattform Tilgangen på informasjon styres etter de ulike aktørenes behov Rask tilgang til tilpasset informasjon Mer åpne grensesnitt Informasjonsdeling En informasjonsnod for clusteret Alltid oppdatert informasjon Teknologi for et bedre samfunn 21

Oppsummering av forbedringsforslagene 1. Gatefunksjonen Standardisert informasjonsoverføring og differensiert passering 2. Bruk av depot på terminalen Merking av områder, korttidsdepot ved spor, virtuelt depot og sentral koordinering 3. Planlegging og styring av terminalen Terminal operating system (TOS) 4. Informasjonsflyten mellom aktørene Informasjon om lasten, unike referansenummer og tilpasset informasjon om transportavvik Informasjonsportal Teknologi for et bedre samfunn 22

3) Forslag til videre forskning Forslag til videre forskning 1. Hvilken rolle vil intermodale terminaler ha i større transportnettverk? 2. Hvilke konsekvenser vil økt godsmengde og større sikkerhetskrav få for intermodale terminaler? 3. Hva skal til for at jernbanetransport skal få oppfylt målene om dobling 2020 og tredobling 2040 av godsmengde? 4. Hvordan kan intermodale terminaler og transportnettverk bli mer grønne/miljøvennlige? Teknologi for et bedre samfunn 23

Takk for oppmerksomheten! Spørsmål? Maria Kollberg Thomassen SINTEF Teknologiledelse S.P. Andersens veg 5, Trondheim Tel: 45 08 48 19 E post: maria.thomassen@sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 24