Høringsuttalelse om eventuell samlokalisering av fysikalsk medisin og rehabilitering innen Sykehuset Innlandet HF

Høringsuttalelse om eventuell samlokalisering av fysikalsk medisin og rehabilitering innen Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF har sendt ut et høringsdokument der det legges opp til samlokalisering av fysikalsk medisin og rehabilitering. Det medfører en nedleggelse av tilbudet på Solås som er det navnet vi daglig bruker på «Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Gjøvik». Gjøvik kommune legger i dette høringssvaret fram sitt syn på SI sitt forslag og spørsmål. Oppsummeringsvis mener Gjøvik kommune at: Forslaget om å legge ned Solås ved samlokalisering av tjenestene på Ottestad, ikke er akseptabelt. Forslaget fremmes med bakgrunn i føringer fra styrevedtak i Helse Sør-Øst, et vedtak vi mener ikke eksplisitt medfører samlokalisering. Gjøvik kommune mener at svarene på de spørsmål som SI stiller, helt klart viser at ut i fra et pasientperspektiv er det viktig å opprettholde tilbudet både på Solås og Ottestad. Ved utsendingen av høringsdokumentet ber Sykehuset Innlandet HF innledningsvis om svar på en rekke spørsmål. Disse spørsmålene er: Sykehuset Innlandet ønsker særskilt innspill og kommentarer knyttet til følgende temaer: Hvordan bør Sykehuset Innlandet prioritere for å kunne gi et godt tilbud som er tilpasset pasientgruppens behov og spesialisthelsetjenestens ansvar i dag og i årene fremover? Hvordan ønsker kommunene veiledning og kompetanseoverføring i forbindelse med overføring av ansvaret for rehabiliteringspasienter til kommunene? Hvordan er rehabiliteringstilbudet bygget opp i kommunene, som følge av samhandlingsreformen, og hva gjenstår? Hvordan kan Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering møte utviklingstrekk og fremtidige utfordringer som er beskrevet i høringsbrevets vedlegg? Hvordan ser kommuner og brukerorganisasjoner for seg at tilbudet til de svakt fungerende pasientene skal organiseres i framtiden? Hvilke utfordringer ser våre samarbeidspartnere med forslaget om endringer i organiseringen av tilbudet innenfor fysikalsk medisin og rehabilitering? ---------- Innledningsvis vil vi argumentere for vårt syn om å opprettholde avdelingen på Gjøvik og ikke gjennomføre en samlokalisering. Avslutningsvis ligger Gjøvik Kommunes svar på ovennevnte spørsmål. 1. Forankringen av prosessen for samlokalisering Sykehuset Innlandet HF legger til grunn flere vedtak i Helse Sør-Øst som retningsgivende for arbeidet med å samlokalisere avdelingene på Gjøvik og Ottestad. Gjøvik kommune mener at dette ikke er en opplagt konklusjon. Vi legger til grunn følgende vurdering av de oppgitte styrevedtakene: A) Sak 108-2008 HSØ handler i utgangspunktet om Hovedstadsprosessen, men SI-ledelsen mener at de prinsippene som skisseres gjelder for alle (jmf svar gitt på høringsmøte 1.februar). En samlokalisering i Oslo er imidlertid noe helt annet enn å samlokalisere i det enorme geografiske området som Oppland og Hedmark utgjør. Et styrevedtak i HSØ omkring hovedstadsprosessen medfører ikke automatisk at det vil bli likelydende vedtak for de andre sykehusområdene. Men det er riktig at saken handler om hele HSØ og tar for seg inndeling i sykehusområder. Ser vi imidlertid på den delen som gjelder rehabilitering så finner ikke vi klare angivelser for nedlegging av Solås: 1

«5. Prinsipper for organisering og utvikling av rehabiliteringstjenestene a. Rehabiliteringstilbudet i sykehusområdene Habilitering og rehabilitering er et av regionens prioriterte satsingsområder og det skal sikres tilstrekkelig, likeverdig og god tjeneste i hele Helse Sør-Øst. Rehabiliteringstjenestene i sykehusområdene styrkes gjennom bedre integrering mellom behandling og rehabilitering. Rehabilitering er en naturlig del av et pasientforløp. Det er sykehusområdenes ansvar å ivareta spesialisthelsetjenestens rehabiliteringstilbud, enten ved tilbud i egne helseforetak eller ved kjøp fra private rehabiliteringsinstitusjoner. Fremtidig organisering og prioriteringer skal sikre mer likeverdighet og tilgjengelighet innen rehabilitering, slik at en gjennom et mer desentralisert tilbud oppnår mindre variasjon i tilbud og ressursforbruk mellom helseforetakene. Som ledd i arbeidet med å etablere tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innen rehabilitering, skal sykehusområdene i samarbeid med kommunene utforme områdevise planer for hvordan rehabiliteringstilbudet i sykehusområdet skal utvikles. Helse Sør-Øst RHF vil i løpet av første halvår 2009 utarbeide en regional plan for habilitering og rehabilitering. b. Samling av den regionale rehabiliteringen Regionale rehabiliteringsfunksjoner samles for å styrke rehabilitering som fagfelt og sikre videre fagutvikling, forskning og utdanning. Forskning, utdanning og gode tverrfaglige behandlingstilbud sikres ved at de regionale funksjonene organiseres i tett samarbeid med øvrige regionsykehusfunksjoner.» Dette styrevedtaket i HSØ er altså fra 2008. Gjøvik kommune mener det derfor er relevant å påpeke det som SI selv beskriver av tiltak i «Omstilling somatikk, november 2014: «I 2012 ble Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik og Avdeling fys.med og rehab Ottestad samorganisert til en avdeling fys.med og rehab. Den sårbare legesituasjonen på Gjøvik var utløsende faktor for dette. Det er i ettertid gjennomført oppgavefordeling mellom enhetene, og seksjonene er omorganisert til tverrfaglige enheter rundt ulike pasientgrupper.» Man kan med andre ord påstå at intensjonene i sak 108-2008 er fulgt opp. Videre: Det er heller ingen eksplisitt føring i styrevedtaket på samlokalisering i Sykehuset Innlandet. Her vil vi understreke det store geografiske området som SI utgjør. Opptaksområdet til hver av de to enhetene innen rehabilitering i Oppland og Hedmark er større enn i andre sykehusområder. Samlokalisering vil medføre betydelig økning i pasientreiser dette er ikke ønskelig for denne pasientgruppen. Et stort antall pasienter vil få en lang reisevei. I store deler av våre to fylker er det dårlig veistandard. Pasientene vil betale med en unødvendig helseforringelse. Økte pasientreiser kan med andre ord medføre lengere rehabiliteringsperioder og dermed økte kostnader. I dokumentet «Omstilling somatikk» pr november 2014 skriver SI selv dette om styresak 108-2008: «Spesialiserte områdefunksjoner skal som hovedregel samles ett sted» (vår utheving). Med andre kan det gjøres andre valg, og det mener vi er det korrekte i forhold til pasientens beste og prinsippet om å desentralisere det som kan desentraliseres. Dessuten: det påpekes at det skal samarbeides med kommunene om hvordan rehabiliteringstilbudet skal utvikles. Gjøviks kommunes primære standpunkt er at rehabiliteringstilbudet utvikles best, selv med de føringene som ligger i Samhandlingsreformen, ved å opprettholde Solås. Vi ser det slik at dette fortsatt vil være kritisk viktig for å tilby faglig kvalifisert høykompetanse innenfor rehabilitering en kompetanse som blir fragmentert ved nedleggelse av Solås og overføring av store pasientgrupper til kommunene. 2

Vi viser til støtte fra Gjøvikregionen når det gjelder disse vurderingene. B) Sak 044-2010 HSØ «Regionale utviklingsområder rehabilitering» handler om at sykehusområdene skal utarbeide en plan for rehabilitering. Det omtales i generelle vendinger behov for å sikre tjenester til pasientene, samarbeid og koordinering. Men det er også noen andre målsettinger nedfelt i styrevedtaket: 2. Følgende skal legges til grunn i det enkelte sykehusområde: a) ha/etablere minst én tverrfaglig rehabiliteringspolitiklinikk for å sikre koordinert tjenester til pasienter med langvarig behov for rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten (vår utheving). Videre punkt 4 i sin helhet: 4. Styret tar til etterretning at det vil arbeides videre med tiltak for å øke kompetansen, forsknings- og utviklingsaktiviteter og sikre god kvalitet, pasientsikkerhet, samt likeverdige tjenester i regionen Gjøvik kommune vil her vektlegge etablering av forskningsuniversitetet NTNU i Gjøvik. Helsefag er en av grunnpilarene i NTNU Gjøvik og her vil det i framtida foregår en betydelig forskning både innenfor helseteknologi og pasientbehandling. Både Gjøvik Sykehus og Solås er opplæringsinstitusjoner for NTNU der den fysiske nærheten mellom sykehus, rehabilitering og NTNU er en stor fordel for å oppnå effektiv opplæring og effektiv administrasjon av opplæringen. Gjøvik kommune mener at man burde styrke kontakten mellom Sykehuset Innlandet sin rehabiliteringsavdeling og NTNU. For øvrig viser vi her til høringsuttalelse fra NTNU i Gjøvik. C) Videre legger SI-ledelsen til grunn at Utviklingsplanen fra 2013, som konkluderer med at det er riktig å samle all virksomhet i ett hovedsykehus. Men denne utviklingsplanen er ikke lenger gjeldende da HSØ har pålagt SI å holde seg til «Veilederen for sykehusprosjekt» og utrede 4 alternativer til framtidig struktur. Premisset i Utviklingsplanen gjelder altså ikke. Ikke nok med det fordi det skal utredes 4 alternativer og man ikke vet per dags dato hvilke som skal legges til grunn for framtidig sykehusstruktur i innlandet, så må framtida til fysikalsk medisin og rehabilitering vurderes opp mot alle disse 4 alternativene. Det blir som kjent ikke gjort. 2. Omstilling somatikk og utviklingstrekk Det foreligger to dokumenter som omtaler endringer innenfor rehabilitering som en del av omstilling innenfor somatikk: - 1. Omstilling somatikk, pr november 2014-2. Omstilling somatikk, tilleggsrapport april 2015 (heretter kalt Tilleggsrapporten) Gjøvik kommune er kritisk til drøftingene i de kapitlene som drøfter samorganisering/samlokalisering av habilitering/rehabilitering. Det er nok av referanser å bygge på som kunne legges til grunn for at man ikke skal samlokalisere. Noen slike momenter er drøftet i vårt punkt 1. Utover det viser vi til Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering av hjerneslag (IS-1688) som det refereres til i Omstilling somatikk, dvs omstillingsdokument nr 1 og der SI refererer noen viktige føringer i retningslinjene - «Alvorlige utfall etter hjerneslag vil trenge rehabilitering i sykehus, i rehabiliteringsavdeling med spesiell kompetanse om hjerneslag og slagrehabilitering. Det kreves organisering i multidisiplinære team.» 3

Videre fra IS-1688/Nasjonal retningslinje: «Ulikheter i behov tilsier at rehabiliteringstilbudet må være bredt og fleksibelt. Tilbudet må bygge på tverrfaglighet og være tilgjengelig i alle faser av sykdomsforløpet, både i sykehus (slagenhet og rehabiliteringsavdeling), i ulike rehabiliteringsinstitusjoner og i kommunehelsetjenesten. Organiseringen av rehabiliteringskjeden blir derfor viktig. Mange profesjoner og instanser er involvert i rehabilitering generelt og slagrehabilitering spesielt. Det er lagt statlige føringer for innhold og organisering av tjenestene. Statens helsetilsyn utga i 1996 en veileder for rehabilitering av slagrammede (412). I 2001 kom Forskrift om habilitering og rehabilitering (413) og Forskrift om individuell plan (414). Disse forskriftene viser hvilke rettigheter brukerne har og hvilket ansvar som påhviler henholdsvis kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011 (415) er Helse- og omsorgsdepartementets strategi for å oppnå økt prestisje og fokus på feltet.» Disse retningslinjer og forskrifter innfris med nåværende struktur. I Tilleggsrapporten fra april 2015 henvises det til enighet på et fagseminar avholdt 20.januar 2015 og det oppsummeres støtte til behovet for samlokalisering. Det er ikke Gjøvik kommune sin oppfatning at dette er et gjennomgående syn innenfor fagmiljøet, og vi har merket oss kritikken fra de ansatte på Solås om hvordan dette fagseminaret ble gjennomført. At det kan oppfattes som faglig forsvarlig å samlokalisere er heller ikke det samme som at det er faglig ønskelig. Private institusjonsplasser omtales i Tilleggsrapporten (se svar fra avdelingsoverlege). Gjøvik kommune kan ikke se at det er hensiktsmessig å tilrettelegge for økt bruk av private rehabiliteringsplasser som konsekvens av å legge ned Solås. Videreføring av det sterke faglige miljøet på Solås må være rett vei å gå. Tilleggsrapporten omtaler mange vurderinger knyttet til samlokalisering som er foretatt av ei arbeidsgruppe. Konklusjonen er at dette er best skjer på Ottestad. Men hva ville konklusjonene vært hvis mandatet ikke var samlokalisering, men en tilpassing og styrking av de to enhetene innenfor ei ramme der Samhandlingsreformen står sentralt? Gjøvik kommune vil også her påpeke at arbeidsgruppa heller ikke forholder seg til utredningen av 4 alternativer for nye struktur, men feilaktig legger en utdatert utviklingsplan til grunn. 3. De kompetansemessige fortrinn ved Solås Gjøvik kommune mener at den faglige kompetansen på Solås er meget høy, det er et tett team som utfyller hverandre. Ved samlokalisering til Ottestad så er det helt åpenbart at dette faglige teamet går i oppløsning vi viser til tilleggsrapportens bekymring om erodering, en bekymring som synes å være meget forsiktig. Få, om noen overhodet, vil bli med på flyttelasset til Ottestad. De fleste ansatte er hjemmehørende i Gjøvik og nærområdet og er etablerte meg hjem og familie. En pendlertilværelse er lite fristende, det har vi klare uttalelser på fra de ansatte. Dermed svekkes SI betydelig og et viktig pasienttilbud forsvinner. Blant styrken til teamet på Solås finner vi: Spesialisering innen nevrologi med spesielt fokus på kognitiv fungering. Spesialisering som følge av bred tverrfaglig sammensetning og med organisering som sikrer tett samarbeid gjennom lik forståelse og tilnærming, tett kommunikasjon og felles dokumentasjon. Viktig kompetanse ligger i selve samarbeidet og en integrert rehabiliteringskultur, og tar lang tid å bygge opp. Spesialisering blant mange fagpersoner. Etter- og videreutdanninger, samt mye erfaringsbasert kompetanse. De ansatte har hatt en rekke samhandlingsprosjekter og deltatt i forskning. 4

Vi siterer fra «Behandling og rehabilitering ved hjerneslag», side 93: «Pasienter med alvorlige utfall eller funksjonssvikt etter hjerneslag vil ofte trenge videre rehabilitering i sykehus. Effekten av spesialisert tverrfaglig rehabilitering i sykehus er godt dokumentert hvis pasientene samles i en egen enhet i rehabiliteringsavdelingen, slik at organiseringen blir tilsvarende det som internasjonalt er betegnet som rehabiliteringsslagenhet (12;417) (nivå1a). Det er viktig at personalet har kompetanse om slag og slagrehabilitering da spesialopplært personale ser ut til å være viktig for å oppnå de beste resultatene (12;417) (1,3). En slik rehabiliteringsavdeling bør være organisert med multidisiplinære team med generell rehabiliteringskompetanse og spesiell kompetanse i slagrehabilitering og kognitiv rehabilitering. Avdelingen bør ha spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, nevrolog eller geriater, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, nevropsykolog og sosionom. Avdelingen bør ha kontakt med ernæringsfysiolog, synspedagog, hjelpemiddelsentral, øyelege og andre relevante tjenester ved behov.» Avdelingen på Gjøvik svarer opp til dette. Den har gjennom et par tiår utviklet en riktig arbeidsform i tråd med sentrale føringer for rehabilitering og tilpasset nye krav til sykehusdrift. Det gjenspeiler i dag en veldrevet og kunnskapsbasert driftsform som svarer godt til eiers krav med ulike kvalitetsindikatorer og brukeres forventninger (ref pasientundersøkelser). I tillegg ser vi et aktivt og engasjert fagmiljø, og et meget godt arbeidsmiljø. Å legge ned seksjonen for å flytte kompetansen til Ottestad, vil høyst sannsynlig medføre drastiske konsekvenser for den etablerte kompetansen på Gjøvik. Det forventes at spesialisttjenesten i fremtiden skal ivareta pasientene med mer komplekse problemstillinger, det vil derfor kreves at fagfolkene som skal jobbe i feltet har enda mer spisset kompetanse. 4. Økonomiske betraktinger Spesielt i Tilleggsrapporten så er spørsmålet om samlokalisering drøftet ut i fra noen økonomiske perspektiver. I hovedsak er det tegnet et bilde av rimelige investeringskostnader på Ottestad for å få etablert den nye samlokaliserte avdelingen med bad på hvert rom til en kostnad av 25 millioner. Andre kostnader er ikke nevnt. Men andre kostnader finnes og må utredes i sammenheng med de bygningsmessige tilpasninger en samlokalisering krever utover investeringen med bad. Så vidt vi kan se, vektes de to eiendommene (Solås, Ottestad) rimelig likt i Multiconsult sin statusrapport om bygningsmassen til Sykehuset Innlandet. Ottestad er imidlertid i en mer krevende status enn på Solås. Vi siterer tabelltekst på side 41 i Multiconsult sin rapport: Tabellen viser at blant annet 240101- Hovedbygning på Ottestad utpeker seg med et stort behov for midler til oppgradering. Her må klimaskallet (vinduer/ytterdører, utvendig kledning, yttertak) og heiser oppgraderes ila. 0-5 år, mens blant annet vann og sanitær, varmeanlegg, elkraftanlegg og drenering må tas innen 6-10 år. Poenget her er at dersom rehabilitering samlokaliseres på Ottestad, så må både tilpasningskostnadene og det nødvendige vedlikeholds- og oppgraderingsarbeidene gjennomføres. Dersom samlokalisering ikke gjennomføres kan man ta kostnadene på Ottestad over tid og dermed ha bedre styring på investeringskostnadene. 5

En del av disse kostnadene er forutsatt skal dekkes ved salg av Solås. Side 40 i Tilleggsrapporten sier: «Etter hva divisjon Eiendom og internservice erfarer er det ikke knyttet noen heftelser til bygget på Solås.» Dette faktum er problematisert noe i etterkant av fremleggelse av rapporten. Solås ble opprinnelig etablert av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS). Den er overdratt Sykehuset Innlandet med klare heftelser, så det er ikke gitt at SI kan selge Solås. Gjøvik kommune mener å erfare at det likeså godt kan være billigere å legge til rette for en framtidig samlet enhet på Solås. Vi skulle gjerne sett at denne vurderingen var gjort noe grundigere i de rapportene som SI legger til grunn for sitt samlokaliseringsvedtak. Et forhold på kostnadssida er ikke beregnet. Det gjelder pasientreiser. Reisekostnadene vil øke. I tillegg har økte pasientreiser en helsemessig negativ konsekvens for pasientene som kan forlenge rehabiliteringsperioden med konsekvens økte kostnader. 5. Framtidig behov Samlokaliseringen medfører en nedbygging av antall døgnplasser fra 47 til 25. Dette skal kompenseres med kommunale tilbud, ambulant virksomhet og poliklinisk behandling. Samtidig så beregnes det at denne pasientgruppen vil øke som en følge av den demografiske utviklingen med stadig flere eldre eldre (levealderøkning). I tillegg skisseres det en målsetting om selv åta hånd om (den økende?) pasientmassen fra SI som får behandling på Sunnaas. Det beskrives en årlig kostnad på dette i størrelsesorden 25 millioner og det beløpet søkes redusert gjennom selv å tilby behandling i den samlokaliserte enheten. Går dette i hop? Det er Gjøvik kommunes bestemte mening at her har SI vært for overflatiske med å vurdere det helhetlige framtidige behovet opp mot egne målsettinger. I Nasjonal helse- og sykehusplan blir det lagt opp til at regjeringen skal utrede en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering samt utrede hvordan deler av disse tjenestene kan overføres til kommunene. Det blir slått fast at «i mellomtiden skal ikke tilbudet trappes ned» (vår utheving). Dette må SI forholde seg til. Det naturlige å gjøre er derfor å trekke samlokaliseringsplanen. 6. Kommunens vurderinger av og svar spørsmålene fra SI Innledning Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen ga kommunene en ny rolle med utvidet ansvar for forebygging, diagnostikk, behandling og habilitering/rehabilitering. Det ble lagt opp til et forpliktende avtalesystem mellom kommuner og helseforetak. Områdeplanen for Habilitering og Rehabilitering (des 2011), beskriver en stor oppgave- og ansvars-overføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Denne oppgave- og ansvars-overføringen foreslås nå videreført ved enda større grad av spesialisering i spesialisthelsetjenesten og større ansvarsoverføringer til kommunene. Det er her forsøkt å gi innspill og kommentarer knyttet til temaene i den rekkefølgen de ble nevnt i høringsnotatet: 6

Hvordan bør Sykehuset Innlandet prioritere for å kunne gi et godt tilbud som er tilpasset pasientgruppens behov og spesialisthelsetjenestens ansvar i dag og i årene framover? Helse Sør-Øst ønsker å styrke rehabiliteringstjenestene i sykehusområdene gjennom bedre integrering mellom behandling og rehabilitering. Dette skal imøtekommes ved i større grad å ta i mot pasientene som har behov for spesialisert rehabilitering direkte fra sykehusenes akuttavdelinger. En slik prioritering fordrer, som Sykehuset Innlandet (SI) skriver, høyere bemanning pr pasient enn i dag. Det gis ingen insentiver om økte ressurser til bemanning, så det antas derfor at færre pasienter vil få tilbud i spesialisthelsetjenesten. En samlokalisering medfører en reduksjon i antall døgnplasser fra 45 til 27, og en økning på 300 polikliniske konsultasjoner, fra 7 700 til 8 000. En hensiktsmessig andel av de polikliniske konsultasjonene skal skje desentralt ved somatiske sykehus og/eller lokalmedisinske sentra. Hva en hensiktsmessig andel er bør vel diskuteres med kommunene. I høringsbrevet nevnes det at avdelingen forventer økning av yngre pasienter med større funksjonsnedsettelser, samt pasienter som tas inn i tidlig fase rett fra akuttavdelingene. Det presiseres at pasientforløpet blir sømløst og i tråd med nasjonale og regionale føringer. Samlokaliseringen slik den beskrives vil medføre at færre pasienter får sitt tilbud i spesialisthelsetjenesten, og flere pasienter må få hele sitt rehabiliteringstilbud i kommunene. Hovedutfordringen for kommunene blir å yte tilstrekkelige tjenester, og tjenester med den fagkompetansen som behøves. Veiledning og kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten blir svært viktig. Kommunene får et økt behov for flere fagpersoner med spesialkompetanse. Det er positivt at mange pasienter kan være hjemmeboende og få systematisk oppfølging og veiledning hjemme, dersom kommunehelsetjenesten innehar riktig og nok kompetanse. De pasientgrupper og diagnosegrupper som nevnes framstår som riktige å prioritere, Det er disse gruppene som også i dag får tilbud i avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Færre av dagens pasienter vil få sin rehabilitering/habilitering i spesialisthelsetjenesten, og hvordan prioritere blant disse pasientene i forhold til hvor de skal få tilbud? Hvordan ønsker kommunene veiledning og kompetanseoverføring i forbindelse med overføring av ansvaret for rehabiliteringspasienter til kommunene? Hvordan er rehabiliteringstilbudet bygget opp i kommunene som følge av Samhandlingsreformen, og hva gjenstår? Spesialisthelsetjenesten skal i sterkere grad fokusere på utredning og kartlegging, samt igangsetting av svært intensive og komplekse tilbud. Kommunene skal følge opp dette tilbudet, og i tillegg ha ansvaret for flere pasienters totale rehabiliteringsløp. Dette vil gi kommunene et varig ansvar i alle rehabiliteringssaker, noe som blir en stor utfordring. Det vil ha avgjørende betydning at poliklinisk behandling og ambulant virksomhet kan ytes i kommunene, nær pasientens bosted og i samarbeid de som skal følge opp pasienten i kommunen. Kommunene får et større ansvar for pasientbehandling og rehabilitering enn det som hittil har vært gjeldende praksis. Kommunene har i dag ikke nok kompetanse til å ta på seg dette ansvaret. Dette vil kreve at spesialisthelsetjenestens ambulante team klarer å imøtekomme kommunenes behov for kompetanseheving i forhold til utvidet oppgaveansvar. Det må være et forpliktende langvarig veiledningsansvar fra spesialisthelsetjenesten og kommunene må få ressurser for å kunne ivareta disse oppgavene. Rehabiliteringstilbudet er ulikt oppbygd i kommunene. Noen kommuner har enheter for rehabilitering for døgnbehandling, mens flest pasienter får sin rehabilitering i hjemmet ved ambulerende tjenester, og/eller ved private fysikalske institutter. De fleste kommunene har aktuelle fagpersoner, men en omlegging av pasientbelegget i spesialisthelsetjenesten med et behov for oftere intensiv rehabilitering i kommunene, vil kreve flere fagpersoner i kommunene, og kompetanseheving av disse. På spørsmålet om hva som gjenstår må det presiseres ressurser til stillinger og kompetanseheving. 7

Hvordan kan avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering møte utviklingstrekk og framtidige utfordringer som er beskrevet i høringsbrevets vedlegg? Samlokaliseringen som beskrevet vil gi bedre integrering mellom behandling og rehabilitering ved å kunne overføre pasientene direkte. En høynet bemanningsfaktor gir intensive forløp for pasientene som tilbys dette. Færre pasienter vil få rehabilitering i spesialisthelsetjenesten enn med dagens organisering. Det vises til kommunereformen (St.meld 14-2014) som sier at nye og større kommuner vil få et ansvar for rehabiliteringstjenester som i dag ivaretas av spesialisthelsetjenesten. Dette er noe fram i tid og vil kreve, som tidligere nevnt, ressurser og kompetanseheving. Det vil være nødvendig at små kommuner samarbeider. I st.meld nr 26-2014, står det at «behov for spesialisert og samtidig flerfaglig kompetanse av høy intensitet og komplekse problemstillinger, skal behandles i spesialisthelsetjenesten». Dette er det ingen innsigelser til, men utfordringen blir igjen tilbudet til de andre pasientene og faglige/flerfaglige - og økonomiske ressurser i kommunene. Hvordan ser kommuner og brukerorganisasjoner for seg at tilbudet til de svakt fungerende pasientene skal organiseres i framtiden? Brukerkompetansen er viktig for kvaliteten i behandling og re/habilitering og har en egenverdi for brukeren. Brukerens erfaringskompetanse er likeverdig med helsefaglig og administrativ kompetanse. Brukerkunnskap formidler erfaringer, opplevelser, samt det å leve med sykdom over tid. Det viser at re/habilitering er en sammensatt prosess. Re/habilitering av kronikere har et helhetlig perspektiv, og behandlingen retter seg mot størst mulig grad av deltakelse i samfunnet for brukeren. For kronikere er det derfor positivt å få sin re/habilitering i hjemkommunen. Hvilke utfordringer ser våre samarbeidspartnere med forslaget om endringer i organiseringen av tilbudet innenfor fysikalsk medisin og rehabilitering? Den største utfordringen i forslaget om endringer i organisering innenfor fysikalsk medisin og rehabilitering er den antatte reduksjon i antallet pasienter som får tilbud, og det økte ressursbehovet i kommunene. Det er helt nødvendig at kompetanseoverføringen lykkes. Alle kommunene i Hedmark og Oppland har pasienter som vil kreve høy kompetanse fra fagpersonene. Planlegging og gjennomføring av forpliktende veiledning i forhold til enkeltpasienter og fagpersoner i pasientenes hjemkommuner blir avgjørende, i tillegg til stillingsressurser, for at sammenslåingen skal bli vellykket. Erfaringer fra Sykehuset Innlandets Lærings- og mestringssenter (LMS) må også i sterkere grad overføres kommunene. Samhandlingsarenaer som eksisterer må videreutvikles, slik at spesialisthelsetjenesten og kommunene i større grad planlegger sammen, ikke minst er dette viktig når det gjelder å utvikle pasientforløp og behandlingslinjer. For å oppnå en vellykket sammenslåing må fokuset settes på kommunehelsetjenesten som styrkes for å kunne møte denne omleggingen. Gjøvik kommune, 6.april 2016 Bjørn Iddberg ordfører 8