Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle

Transkript

1 Sunnaas sykehus HF Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle

2 Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle Sammendrag Sunnaas sykehus HF støtter hovedtanken om at kommunene skal få et større ansvar for habilitering og rehabilitering under noen forutsetninger: o At pasienter med langvarige, komplekse rehabiliteringsforløp med behov for spesiell kompetanse / intensitet /samtidighet fortsatt ivaretas sentralisert i spesialisthelsetjenesten o At det utvikles robuste fagmiljøer i kommunene: Det bør stilles krav til rehabiliteringsavdeling og profesjoner knyttet til rehabilitering. o At finansieringsordninger legges om slik at de direkte støtter samhandling og kompetanseutveksling og gjenspeiler ressursbruken spesielt innen ambulant virksomhet og telemedisin. o Økt tilgang til vurderingsopphold og behandlingsopphold i spesialisthelsetjenesten Sunnaas sykehus HF støtter fokuset på koordinatorrollen og individuell plan som et sentralt verktøy i rehabilitering. Ikke alle pasienter ønsker individuell plan, og det må vurderes hvordan deres behov for koordinerte tjenester best kan ivaretas. Sunnaas sykehus HF støtter fokuset på forskning i planen. Sunnaas sykehus HF anbefaler at det opprettes et kompetansesenter for rehabilitering knyttet til et klinisk miljø. Det ønskes et økt fokus på tranlasjonsforskning (overføring av forskning i klinisk virksomhet) Det bør vurderes om enkelte sjeldent forekommende diagnoser eller funksjonstilstander i rehabilitering bør være nasjonale tjenester. Sunnaas sykehus HF støtter økt styring og rammevilkår for legetjenestene i kommune, for å gi tettere tverrfaglig samhandling rundt pasienter med rehabiliteringsbehov / kronikere. Sunnaas sykehus HF støtter føringene om at spesialisthelsetjenesten skal arbeide mer utadrettet enn tidligere. Finansieringsordningene må understøtte dette.

3 Det er behov for økt samarbeid og kunnskap om pasienter innen rus og psykiatri som også har fysiske og kognitive funksjonsutfall. E-læring (nettbaserte kurs) bør prioriteres og settes i system som en nasjonal oppgave for effektiv kompetanseutveksling med kommuner og i pasient/pårørende- opplæring. Sunnaas sykehus HF mener det bør etableres testsentra for kontinuering utprøving av ny videokonferanseteknologi i pasientforløp. Alle kommuner og Lokalmedisinske sentra bør i framtiden ha videokonferanse. Videokonferanse bør kunne rekvireres som hjelpemiddel. Kommentarer til kapitlet: Fremtidens kommunehelsetjeneste - Rehabilitering og habilitering Gjennom samhandlingsreformen skal det vurderes om kommunene skal få et større ansvar for habilitering og rehabilitering. Sunnaas sykehus HF støtter hovedtanken om at rehabilitering skal skje nært pasientens hjemsted, og dermed at kommunen får en sterkere ansvars- og oppgavemessig rolle. Det er likevel viktig for Sunnaas sykehus HF å presisere behovet for sentralisert, spesialisert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten for pasienter med svært lange rehabiliteringsforløp som krever spesiell kompetanse og/eller intensitet og samtidighet i rehabiliteringstjenestene. I utviklingen av rehabilitering er det avgjørende å ivareta disse gruppenes særskilte behov. Tett samarbeid og kompetanseutveksling med kommunehelsetjeneste og andre aktører er sentralt, slik at pasientens rehabiliteringsprosess kan fortsette lokalt så snart forholdene ligger til rette for det. Videre blir det viktig at kommunen bygger opp robuste fagmiljøer og rehabiliteringstilbud for å ivareta pasientenes behov for rehabilitering. Her bør spesialisthelsetjenesten bidra til kompetanseoppbygging ved å tilby opplæring og veiledning gjennom: Hospitering, ambulante tjenester, videokonferanse/ telemedisin og e-læring. Det er avgjørende å etablere nye finansieringsordninger som bedre understøtter denne typen samhandling. (Se punkt finansiering av helsetjenesten.) Man ser også behov for tverrkommunale tiltak for sjeldne diagnosegrupper.

4 Vurderingsopphold ses som et viktig tilbud i spesialisthelsetjenesten i framtiden. Brukerutvalget ved Sunnaas sykehus HF framhever spesielt at det bør være et bærende prinspipp at man ikke bygger ned et rehabiliteringstilbud før et nytt tilbud er på plass. Videre at norske sykehus må synliggjøre kvalitet overfor brukerne, samt virkning av behandling og inngrep. Det må være målbar effekt av arbeidet med å sikre god kvalitet på tilgjengelighet, behandlingsresultat, pasientsikkerhet og pasient- og brukertilfredshet. I høringsutkastet tydeliggjøres funksjonen som personlig koordinator, samt presiseringer rundt plikter og ansvar knyttet til individuell plan. Sunnaas sykehus HF støtter fokuset på koordinatorrollen og individuell plan som et sentralt verktøy i rehabilitering. Sunnaas sykehus HF samhandler med rundt 230 kommuner i året. Erfaringen er at en tydelig koordinatorrolle i mange tilfeller er avgjørende for god samhandling og kvalitet i pasientforløpet. Det er behov for styrking av kunnskap om og forståelse for koordineringsarbeidet i rehabilitering. Det bør vurderes felles opplæring og erfarings-/kompetanseutveksling for koordinatorer i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Økt forståelse for hverandres arenaer og rammebetingelser, og et felles kunnskapsgrunnlag vil kunne gi gevinster som bedre dialog og flyt i samhandlingen. Sunnaas sykehus HF opplever at en viss andel av pasientene som oppfyller kravene til en slik plan, ikke ønsker en individuell plan. Dette til tross for fokus og informasjon om mulighetene en slik plan kan gi dem. Sunnaas sykehus HF mener derfor det er viktig at kravet om koordinering og helhetlige tjenester ivaretas også for pasienter som i utgangspunktet ikke ønsker en individuell plan. Retten til brukermedvirkning er sentralt også for denne gruppen. Her er det behov for grundigere opplysninger om hvordan det på sikt er tenkt å ivareta deres rettigheter. Videreføre strategisk satsning på forskning om rehabilitering Forskning er viktig for den videre utviklingen av fagfeltet rehabilitering, slik det framgår av planen. Sunnaas sykehus HF vil framheve at det også er viktig å ha et kompetansemiljø / kompetansesenter som har oversikt over og kan bidra til

5 koordinering av forskning og fagutvikling, og som kan bistå med metodikk for å få forskningsresultater i rehabilitering til å bli raskere implementert i klinisk virksomhet. Brukerutvalget på Sunnaas sykehus HF fremhever spesielt dette med behovet for kompetansesenter og overføring av forskning inn i klinisk virksomhet. Det er nødvendig at et slikt kompetansesenter er knyttet til et klinisk miljø innen rehabilitering med stor nok pasientgjennomstrømning, slik at man lettere kan gjøre kliniske studier og bidra til å sette nye metoder og teknologi fra forskning og fagutvikling ut i klinisk virksomhet. Sunnaas sykehus HF stiller seg åpen for å være et slikt miljø i den sammenheng. - Sunnaas anbefaler at det opprettes et kompetansesenter / nasjonalt nettverk for rehabiliteringsforskning. Tilsvarende også for habilitering. Eventuelt med ulike fagnettverk innen de ulike formene for rehabilitering. Translasjonsforskning (det vil si hvordan man overfører forskning i klinisk virksomhet) bør også prioriteres i forskningsarbeidet framover. - Kunnskapsbasert praksis bør inn i alle grunnutdanninger. Det bør også vurderes om enkelte sjeldent forekommende diagnoser eller funksjonstilstander i rehabilitering bør være nasjonale tjenester. Dette gjelder spesielt smågrupper innen nevrologi knyttet til livsfaseoverganger. Dette vil også kunne gjøre det enklere å utvikle mer forskning og kunnskap for disse gruppene, og dele erfaringer med samarbeidspartnere. Spørsmål i høring: Hva skal til for at kommunene skal bli i stand til å gi et tilstrekkelig rehabiliteringstilbud? Sunnaas sykehus HF samhandler hvert år med rundt 230 kommuner fra hele landet og har dermed et stort erfaringsgrunnlag med rehabiliteringstilbud i de ulike kommunene. Sunnaas sykehus HF har erfaring med at det er svært store forskjeller i hva slags rehabiliteringstilbud kommunene kan tilby og hvordan de definerer rehabilitering. Hva skal til for at kommunene skal bli i stand til å gi et tilstrekkelig rehabiliteringstilbud? 1. Økt kompetanseutveksling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten ved at: - Spesialisthelsetjenesten reiser ut ambulant og gir veiledning/oppfølging/undervisning til kommunalt ansatte. - Veiledning/oppfølging/konsultasjoner via videokonferanse (enten i pasientens hjem eller videokonferanse i møtelokale i kommunen / lokalmedisinsk senter)

6 - Kompetansespredning via e-læring til kommuner, pasienter, pårørende kombinert med tradisjonelle kurs / veiledning/ videokonferanse. 2. Ny finansieringsordning. Alle tiltakene som er beskrevet over krever en finansieringsordning for spesialisthelsetjenesten slik at den gjenspeiler de reelle ressursene som benyttes. (Se Finansiering av helsetjenesten og kunnskap i helsetjenesten/ IKT). At kommunene får en sterk medbestemmelse over hvordan de ambulante / telemedisinske tjenestene skal brukes. Det forutsetter også at alle kommuner får tilgang til videokonferanseutstyr og muligheter for e-læring. 3. Økt tilgang til vurderingsopphold og behandlingsopphold i spesialisthelsetjenesten som omhandler spesialisert tilrettelegging og kunnskap, samt intensitet og samtidighet som kommuner ikke kan dekke. 4. Økt utbygging av rehabiliteringsavdelinger i kommuner, f. eks i tilknytning til Lokalmedisinske sentra. Sunnaas sykehus HF ser det som en fordel at dette vil gi større fagmiljø og samle ressurser lokalt, samt gjøre det lettere å ha faste samarbeidspartnere for spesialisthelsetjenesten i kompetanseutveksling og felles fagutvikling. Det vil også gjøre det lettere å drive rehabiliteringsforskning i kommunehelsetjenesten. Store nok enheter lokalt gjør at fagmiljøene vil kunne øke sin samlede kompetanse, og det vil kunne bidra til en raskere overføring lokalt. 5. For å ivareta pasientenes behov for likeverdige helsetjenester / rehabiliteringstjenester mener Sunnaas sykehus HF det må kunne stilles krav til kommunene om: a) Rehabiliteringsavdeling (dag - og døgnavdeling), eventuelt som interkommunalt samarbeid eller i Lokalmedisinske sentra. Tidlig oppfølging mot og rehabilitering i hjemmet. b) Profesjoner i rehabilitering som ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, samt tilgang til lege, psykolog og logoped. Disse faggruppene bør være et minstekrav i rehabilitering. Brukerutvalget framhever dette spesielt. Sunnaas sykehus HF er bekymret for profesjonsnøytralitet i lovforslaget vil medføre ytterligere ulikheter i rehabilitering i kommunene. Det ønskes en dialog med kommunene om hva kommunal rehabilitering skal innebære i framtiden. Sunnaas sykehus HF ønsker at det utvikles kvalitetsregistre, kvalitetsmål og - krav til rehabilitering som et ledd i ansvarsfordeling spesialisthelsetjeneste kommunehelsetjeneste.

7 - Legetjenester i kommunene Sunnaas sykehus HF støtter økt styring og rammevilkår som gir tettere samhandling med andre aktører rundt pasienter med rehabiliteringsbehov / kronikere. Fastlegen er sentral i pasientens rehabiliteringsprosess. Sunnaas sykehus HF erfarer pr i dag at det er svært lite deltagelse fra fastleger i samarbeidsmøter rundt pasientene, og ønsker en kartlegging av hvorfor og hvordan fastleger lettere kan delta på slike møter. Med videokonferansemøter og/eller telefonmøter lokalt, bør det være større muligheter for trekke fastlegene med. Kommentarer til kapitlet: Helhet og sammenheng - Desentraliserte spesialisthelsetjenester Sunnaas sykehus HF støtter føringene om at spesialisthelsetjenesten skal arbeide mer utadrettet enn tidligere. Innen kompleks rehabilitering henger fem ulike virkemidler tett sammen og må tilpasses hver pasient individuelt: - Ambulante tjenester - Hospitering - Videokonferanse / telemedisin (møter / veiledning / konsultasjoner) - E-læring - Opplæring, veiledning og kompetanseoverføring til lokale instanser. Det er avgjørende å etablere nye finansieringsordninger som bedre understøtter denne typen samhandling. Se punkt finansiering av helsetjenesten, samt rehabilitering. - Finansiering av helsetjenesten Sunnaas sykehus HF mener at framtidens finansieringsordninger må gå direkte inn og understøtte samhandlingstiltak der de skjer. Dette gjelder spesielt ambulant virksomhet og samarbeid / konsultasjoner på videokonferanse. Dagens finansieringsordning gjenspeiler ikke de ressursene som brukes i tverrfaglig, kompleks rehabilitering, der mange aktører må samarbeide tett og koordinert rundt pasienten. Det er stort behov for kompetanseutveksling mellom sykehus og kommune. Ved å stimulere denne formen for samhandling økonomisk, slik at det gjenspeiler ressursbruken, vil man få en direkte gevinst for pasienten. Grunnen til at slik samhandling ikke er utbredt i større skala i dag kan skyldes dagens finansieringsordning som gjør at helsearbeidere på sykehus får et dilemma når de må prioritere mellom inneliggende pasienter og pasienter som befinner seg utenfor sykehuset. Finansiering er en vesentlig faktor for å lykkes med å få til ambulant virksomhet og videokonferansesamarbeid i praksis innen rehabilitering.

8 - Psykisk helse og rus - Det er behov for økt samarbeid og kunnskap om pasienter innen rus og psykiatri som også har fysiske og kognitive funksjonsutfall. Denne gruppen med stor grad av komorbiditet og flersidige utfall ses i økende grad på Sunnaas sykehus HF. Sunnaas sykehus HF ser en fare ved den sterkt oppdelte helse- og omsorgstjenesten i dag gjør at noen pasienter ikke i tilstrekkelig grad ivaretas, og ønsker å være med på samarbeidstiltak på tvers av tradisjonelle skillelinjer/sektorer. Å utarbeide pasientforløp kan være en start. Å unngå brudd i behandlingskjeden er viktig. Delte stillinger innen ulike sektorer og nivåer i helsetjenesten kan også være et virkemiddel. Kunnskap om kognitive utfall må styrkes. Kommentarer til kapitlet ny pasientrolle - Pasientforløp og brukermedvirkning Sunnaas sykehus HF støtter fokuset på brukermedvirkning. Brukerutvalget støtter foreslaget om bedre brukermedvirkning på systemnivå i kommunal helse- og omsorgstjeneste, men ønsker en sterkere formulering rundt brukermedvirkning. Ønsker at brukere/pasienter ses på som gode medspillere som settes i stand til å ta informerte valg. Videreutvikle lærings- og mestringstilbud, spesielt i kommunene. Sunnaas sykehus HF støtter fokuset på videreutviklingen av lærings- og mestringstilbud (LMS), men vil understreke at det i rehabilitering vil være behov for fortløpende pasientog pårørendeopplæring gjennom hele behandlingsforløpet, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Lærings- og mestringssenter i spesialisert rehabilitering må være kunnskapsleverandører innen det spesialisthelsetjenesten skal bidra med. Og sørge for å utvikle LMS tilbud som ivaretar personer med kronisk sykdom/funksjonsnedsettelse i et livsløpsperspektiv. Kommunale lærings- og mestringstilbud kan ivareta andre behov for lærings- og mestringstiltak: For eksempel: Mange pasienter melder tilbake at de har behov for å møte andre som lever med tilsvarende utfordringer, gjerne på tvers av diagnoser. Gode LMS kurs/samtale grupper med tema Å leve med følgevirkninger etter skade/kronisk sykdom vil bli verdsatt av mange brukere. Sunnaas sykehus HF mener at det vil det være en fordel at denne type tilbud foregikk på kommunalt nivå. Det er behov for å satse på utvikling av gode e-læringskurs som et supplement i pasientens/pårørendes tilbud i behandlingskjeden. Oppholdslengde er kortere enn før. Derfor vil e-læringstilbud være med på å sikre pasientopplæringen, og det vil også gi pasienter/brukere mulighet selv å velge selv når og hvor læringstilbudet skal

9 gjennomføres. E-læring for kommuner og pasienter/pårørende bør prioriteres og settes i system som en nasjonal oppgave. Det er viktig å sikre god kvalitet på pasient og pårørende opplæringen. Pedagogiske metoder ved formidling av helserelatert kunnskap, helsepedagogikk, er sentralt i utviklingen av gode lærings- og mestringstilbud. LMS på kommunalt nivå må få dra nytte av den helse- pedagogiske kompetansen spesialisthelsetjenesten har opparbeidet seg. Dette ville være en flott samhandlings- utviklingsarena for fagfolk i spesialist helsetjenesten og fagfolk på kommunalt nivå, samt de ulike brukerorganisasjonene. Kommentarer til kapitlet kvalitet og faglighet: - Forskning og innovasjon: Se Sunnaas sykehus HFs kommentar under rehabilitering. - Kunnskap i helsetjenesten / IKT, e-helse og personvern Det er stort behov for mer kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner. Videre er det et stort behov for mer opplæring av pasienter og pårørende. E-læring (nettbaserte kurs) bør prioriteres og settes i system som en nasjonal oppgave for å oppnå en effektiv utveksling av kompetanse. Med framtidens utfordringer knyttet til knapphet på personell og økt behov for kunnskap, må vi finne fram til verktøy som kan gjøre tilgang til kunnskap lett for alle parter. Korte kurs med innføring i ulike emner som kan tas hjemmefra eller fra arbeidsplass må inn i framtidens helsevesen, gjerne i kombinasjon med praktiske kurs og refleksjon rundt praksis. (Midt-Telemark, Bærum og foretak fra Helse Sør- Øst har nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med å utvikle en pilot på området). Grunnleggende opplæring i dataferdigheter/teknologiferdigheter som involverer alle ansatte på ulike nivå bør prioriteres høyt for å unngå utstøting fra arbeidslivet og oppnå større gevinster i helsetjenesten. Sunnaas sykehus HF mener det bør etableres testsentere for kontinuering utprøving av ny videokonferanseteknologi i pasientforløp, og som kan spre erfaringene når det er utprøvd. Dette for å få mer stabilitet i utprøvingen og mer effektiv spredning av teknologien. Det anbefales at et slikt testsenter også kan drive brukerstyrt innovasjon, slik at teknologien i framtida i større grad er basert på og tilpasset brukernes behov. Sunnaas sykehus HF har bred erfaring med bruk av videokonferanse i rehabilitering. (Se prosjekt Telemedisin i rehabilitering Bach et al 2010)

10 Alle kommuner / lokalmedisinske sentra bør få tilgang til videokonferanse, for at kompetanseutveksling / veiledning / konsultasjoner i større grad kan foregå lokalt. Dette vil i større grad sikre lik tilgang til helsetjenester uavhengig av bosted. Sunnaas sykehus HF anbefaler at mobile videokonferanseenheter skal kunne rekvireres som hjelpemiddel. Ved langvarig behov for kontakt med f. eks spesialisthelsetjenesten i en rehabiliteringsprosess, kan videokonferanse være et hjelpemiddel som gjør at pasienten tidligere kan flytte hjem eller unngå innleggelser. Pasienten (og eventuelt kommunalt ansatte) kan da ha direkte konsultasjoner fra pasientens hjem. Teknologien kan også brukes innad i en kommune, mot et Lokalmedisinsk senter, mot NAV eller lignende.