Statens arbeidsmiljøinstitutt

Statens arbeidsmiljøinstitutt Tittel: AREIDSMILJØ OG KILDE SORTERING Spørreundersøkelse om helse og arbeidsforhold Forfatter: Kari Kulvik Heldal, Helge Kjuus, Bo Veierested, Wijnand Eduard Prosj ektansvarlig: Kari KulvIk Heldal Dato: 23.09.98 Serie: HDI093/98 FOD ISSN: 0801-7794 Sammendrag: Denne spørreundersøkelsen blant renovatører er en del av prosjektet ((Arbeidsmiljø og kildesortering~~. Formålet med prosjektet var å undersøke om innføring av kilde sortering av husholdningsavfall medførte endrede eksponeringsforhold og dermed økt risiko for helseplager. Spørreskjemaet er tidligere brukt i en dansk renovasjonsundersøkelse ved det danske arbeidsmiljøinstitutt. Deltagere i undersøkelsen er renovatører som samlet inn organisk avfall og som benyttet ulike oppsamlingsutsty for denne fraksjonen. Resultatene er samenlignet med resultatene fra den danske undersøkelsen. Renovatører som samlet in blandet avfall er i tilegg benytet som intern samenligningsgrppe. Ialt 159 renovatører fra 12 renovasjonsselskaper deltok i spørreundersøkelsen. Resultatene viste at inføring av kildesortering av husholdningsavfall ikke synes å ha medført økt forekomst av helseplager blant renovatørene. Det var imidlertid en tendens til økt forekomst av hodepine i forbindelse med insamling av organisk avfall. Kvalme ble også oftere rapportert i forbindelse med arbeidet ved innsamling av organisk avfall enn blandet avfall. I forhold til danske renovatører rapporterte flere norske renovatører luftveisplager i form av astma, men færre rapporterte diaréplager. Renovatører som løfter sekker og skapbeholdere anga mer belastningsplager i nake/skulder og til dels øvre rygg og arer, enn renovatører som trekker avfallsbeholdere. Norske renovatører anga også mer nake/skulder plager enn danske renovatører. Stikkord:epidemiologi, spørreskjema, bioaerosoler, avfall, kilde sortering Key words: epidemiology, questionnaire, bioaerosols, waste, source separating

ARBEIDSMILJØ OG KILDE SORTERING SP0RRUNDERS0KELSE OM HELSE OG ARBEIDSFORHOLD Kari Kulvik Heldal. Helge Kjuus Bo Veiersted Wijnand Eduard Statens arbeidsmiljøinstitutt 1998

INNHOLD Samendrag 1. Bakgrnn 2. Målsetting 3. Materiale og metode 3.1 Undersøkelsesgrppen 3.2 Spørreskjemaet 3.3 Besvarelse av spørreskjemaet 3.4 Klassifiseringer og analysemetoder 4. Resultater 4.1 Deltagelse 4.2 Oppsamlingsutsty 4.3 Bakgrnnsvariable 4.4 Arbeidsforhold og hygiene 4.5 Psykososialt arbeidsmiljø 4.6 Arbeidsulykker 4.7 Ergonomiske plager 4.8 Andre helseplager 4.8.1 Mage-tarplager 4.8.2 Luftveisplager 4.8.3 Slimineirritasjoner 5. Diskusjon 5.1 Feilkilder 5.2 Arbeidsforhold og hygiene 5.3 Psykososialt arbeidsmiljø 5.4 Ergonomi 5.5 Lufteisplager 5.6 Mage-tarplager 5.7 Slimhineirritasjoner 5.8 Andre plager 6. Konklusjoner 7. Referanser 8. Vedlegg: tabeller 1-16 1 1 1 1 2 3 4 6 6 6 7 7 8 10 10 10 10 11 12 12 12 14 14 15 16 16 17 18 18 19 21

SAMMENDRAG. Denne spørreundersøkelsen blant renovatører er en del av prosjektet ((Arbeidsmiljø og kildesortering~~. Formålet med prosjektet var å undersøke om innførig av kilde sortering av husholdningsavfall medførte endrede eksponeringsforhold og dermed økt risiko for helseplager. Det er knyttet spesiell mistane til den organiske fraksjonen av kildesortert avfall som kan gi eksponering for mikoorganismer som er forskjellig fra blandet avfall. Undersøkelsen er basert på selvutfylte spørreskjemaer med i alt 354 forskjellige spørsmål arbeidsforhold og helseplager knyttet til eksponering for mikroorganismer og ergonomiske belastninger ved avfallsinnsamling. Spørreskjemaet er tidligere brut i en dansk renovasjonsundersøkelse ved det danske arbeidsmiljøinstitutt om Undersøkelsen ble avgrenset til renovatører fra renovasjonsselskaper og kommuner i landet som hadde innført kildesortering av husholdningsavfall og som benyttet ulike typer av oppsamlingsutstyr. Resultatene i denne rapporten er samenlignet med resultatene fra den danske undersøkelsen. Renovatører som samlet in blandet avfall ble i tilegg benytet som en intern samenligningsgrppe. Ialt 159 renovatører fra 12 renovasjonsselskaper deltok i spørreundersøkelsen. For å vurdere om ulik eksponering for mikroorganismer ga forskjell i utfall av plager, ble renovatørene delt in i grpper som arbeidet med henholdsvis organisk og blandet avfall. Vi vuderte også om mekanisk belastning ved bruk av bevegelsesapparatet ved forskjellge oppsamlingsutstyr var relatert til belastningsplager. Resultatene viste at innføring av kildesortering av husholdningsavfall ikke synes å ha medført økt forekomst av helseplager blant renovatørene. Det var imidlertid en tendens til økt forekomst av hodepine i forbindelse med innsamling av organisk avfall. Kvalme ble også oftere rapportert i forbindelse med arbeidet ved innsamling av organisk avfall enn blandet avfall. I forhold til danske renovatører rapporterte flere norske renovatører luftei sp lager i form av astma, men færre rapporterte diaréplager.

Renovatører som løfter sekker og skap beholdere anga mere belastningsplager i nake/skulder og tidels øvre rygg og arer, enn renovatører som trekker avfallsbeholdere. Norske renovatører anga også mer nake/skulder plager enn danske renovatører. Renovatørene rapporterte ofte at avfallssekker gik i stykker og at de ble tilsølt av avfallet. Det ble også rapportert om hyppigere arbeidsulykker samenlignet med lønnsmottakere generelt. Resultatene fra denne undersøkelsen kan anses som representative for grppen av renovatører som arbeider med kilde sortering av avfall. Da denne undersøkelsen er lagt opp som en tverrsnittsundersøkelse, er det vanskelig å vurdere i hvilken grad forekomst av helseplager blant renovatørene stamer fra arbeidet. Først når renovatørenes arbeid og helseforhold følges over tid, vil årsaken til eventuelle helseplager med større sikerhet kunne vurderes i forhold til eksponering i arbeidet.

1. BAKGRUNN. Denne spørreundersøkelsen om helse og arbeidsforhold hos renovatører er en del av prosjektet ((Arbeidsmiljø og kildesortering~~. Prosjektet staret våren 1995 som en del av SFT's demonstrasjonsundersøkelse ((Kilde sortering i byområder og spredt bebyggelse~~. Formålet med prosjektet var å undersøke om inføring av kildesortering av husholdningsavfall medførte endrede eksponeringsforhold og dermed økt risiko for helseplager. Resultatene fra eksponeringsundersøkelsen og samenhenger mellom eksponering og akutte helseplager ble rapportert våren 1997 (SFT 97:12). Det henvises til denne rapporten (SFT 97:12) for fyldigere informasjon om deltagende renovasjonsselskaper, renovasjonsordninger, oppsamlingsutstyr som benytes osv., likeledes mikroorganismenes betydning for utvikling av helseplager. Foreliggende rapport omhandler resultater fra spørreundersøkelsen vedrørende mer generelle helseplager tilknytet eksponering for mikroorganismer og ergonomiske belastninger ved avfallsinnsamling. 2. MÅLSETTING Målsettingen med spørreundersøkelsen var å 1. Registrer~ arbeidsforhold og forekomst av helseplager hos renovatører som samler in organisk avfall (bioavfall) og samenligne forekomst av helseplager med renovatører som samler in blandet avfall 2. Dane grlag for en oppfølgende undersøkelse av helseplager hos renovatører som samler in organisk avfall. 3. MATERIALE OG METODE 3.1 Undersøkelsesgruppen Omfanget av undersøkelsen ble avgrenset til renovatører fra renovasjonsselskaper og kommuner i landet som på det tidspunkt hadde inført kilde sortering av husholdningsavfall og som benytet de typer av oppsamlingsutstyr for bioavfall som ble brut under eksponeringsundersøkelsen (SFT 97:12). Oppsamlingsutsty som ble benytet var tett avfallsbeholder, luftet avfallsbeholder (kompostainer) og kildesorteringsskap (tabell 1). Det var ike kjent om andre typer oppsamlingsutstyr for bioavfall var i bruk ved prosjektstar. Renovasjonsselskaper med mindre enn to ansatte ble ike inkludert i undersøkelsen.

2 Samenligningsgrppen besto av renovatører fra Trondheim Renholdsverk som samler inn blandet husholdningsavfall og renovatører som arbeidet med kun blandet avfall fra renovasjonsselskaper som hadde inført kilde sortering av husholdningsavfall. Det ble på denne måten etablert en undersøkelsesgrppe på til samen 159 renovatører fra 12 renovasjonsselskaper/kommuner, hvorav 85 renovatører samlet inn bioavfall, 56 renovatører samlet in blandet avfall og 18 renovatører samlet inn anet avfall som papp/papir og restavfall. 3.2 Spørreskjemaet Spørreskjemaet som er benyttet i undersøkelsen, er tidligere brukt av Arbeidsmiljøinsituttet i Danark og oversatt til norsk med tilatelse (Ivens, 1998). Så godt som alle renovatørene i Danark (2400 renovatører) fikk invitasjon om deltagelse i spørreundersøkelsen i forbindelse med prosjektet "Affald og genvinning", og 76% besvare spørreskjemaet. Spørreskjemaet inneholder hovedsakelig spørsmål fra standardiserte spørreskjemaer eller spørsmål som er utprøvd i andre undersøkelser. I tilegg ble spesifikke renovasjonsspørsmål benytet. Den eneste endringen som ble gjort i oversettelsen fra det danske spørreskjemaet var å fjerne spørsmål om arbeiderens alkoholvaner, da vi anså spørsmålene for sensitive. Spørreskjemaet var delt i fem kapitler som hvert omhandlet følgende hovedemner: Kapittel 1: "Nåværende arbeidsbetingelser" med spørsmål om arbeidstid, arbeidsorganisering antall arbeidsår, fysisk eksponering som tunge løft og sky, og generelle eksponeringsspørsmål om tye avfall som samles inn, oppsamlingsutsty, renovasjonsbil og hygiene. Kapittel 2: "Det psykiske arbeidsmiljø" med spørsmål om stress og trivselsfaktorer ved arbeidet. Spørsmålene er tatt fra Whitehall undersøkelsen som benyttet en kravkontroll modell (Kristensen, 1995). Ut fra disse spørsmålene kan de tre psykososiale eksponeringsmål krav, kontroll og støtte i arbeidet beregnes. Ifølge denne modellen har personer med høye krav, lav kontroll og lav støtte en høyere risiko for dårlig psykologisk trivsel, og dermed en større risiko for diverse helseplager. Arbeid klassifiseres i 4 kategorier, de aktive jobbene (høye krav, høy kontroll, arbeiderens

3 ferdigheter og kontroll passer til jobben), de passive jobbene (lave krav, lav kontroll, arbeideren vil oppleve nedgang over tid i evnen til problemløsning), de lavt belastede jobbene (lave krav og høy kontroll) samt de høyt belastede jobbene (høye krav og lav kontroll, arbeideren har en dårlig evne til å klare de høye kravene). Kontrol Indlærgsmulgheder Lav belag Pasive Akve Høj belag Belag Krv Figu 1. Skjematisk fremstiling av krav-kontroll modellen. Kapittel 3 og 4: "Helsetilstand" med spørsmål om helseplager. Det er fokusert på plager fra bevegelsesapparatet (Kapittel 3) og fra luftveiene, hud- og sliminneiritasjoner, mage-tarplager og arbeidsulykker (Kapittel 4). Kapitel 5: "Spørsmål om bakgrnn" omfatter spørsmål som høyde, vekt, alder kjønn, røykevaner og fritidsaktiviteter. 3.3 Besvarelse av spørreskjemaet. For å tilstrebe en høy svarrosent, valgte vi å samle renovatørene i hvert renovasjonsselskap til informasjonsmøte vedrørende arbeidsmiljøundersøkelsen. Skjemaet ble samtidig besvar av renovatørene med mulighet for veiledning. For de renovasjonsselskap som var med i prosjektets eksponeringsundersøkelse, ble spørreskjemaene besvar i forbindelse med en befaringsrunde som ble gjort i staren av prosjektet i 1995. Det gjaldt Renovasjonsselskapet for Krstiansandregionen, Innerred Renovasjon og Senja Avfallsselskap.

4 De andre renovasjonsselskapene fikk invitasjon om deltagelse i spørreskjemaundersøkelsen årsskiftet 95-96. Skriftlig informasjon om hensikten med undersøkelsen ble på forhånd tilsendt hver renovatør. Spørreskjemaet ble besvar på et eget informasjonsmøte om undersøkelsen. 3.4 Klassifiseringer og analysemetoder Renovasjonsarbeiderne ble klassifisert i grpper. For å vurdere om ulik eksponering for mikoorganismer gir forskjell i utfall av plager, ble renovatørene klassifisert i kategorier etter hva slags avfall de samlet inn, "organisk" avfallsgrppe og "blandet" avfallsgrppe. Organisk grppe inkluderer renovatører som samler in kun organisk avfall, de som samler in både organisk og blandet avfall og de som samler inn både rest og organisk avfall. Blandet grppe inkluderer renovatører som samler inn kun blandet avfall. Renovatører som arbeider kun med restavfall, kompost eller papp/papir er ike inludert i resultatene fordi grppen var for liten (tabell 1). For å vudere om fysisk eksponering ved bruk av ulike oppsamlingsutsty gir forskjell i belastningsplager, ble renovatørene delt inn i en "trekk" og en "løft" grppe. Trekkgrppen besto av renovatører som benytter avfallsbeholdere, mens løftegrppen inkluderer renovatører som løfter sekk eller beholdere fra skap. Ved samenligninger av resultater med den danske undersøkelsen, benytes ike grppeinndeling. Fra den danske undersøkelsen er alle renovatører inludert, også renovatører som samler inn restavfalvpair/papp fraksjoner, likeledes kontrollgrppen av danske veiarbeidere. For helseplager utenom bevegelsesapparatet, angir svarkategorien en indikasjon på forekomst av plagen det spørres om. Svarkategorien "Ja, noen ganger om året" og "Nei" ble definert som ((neì)~, mens "Ja, noen ganger i måneden" eller oftere ble definert som ((ja~~. For plager fra bevegelsesapparatet er svarkategoriene ja/nei. Ubesvare spørsmål (missing) ble omkodet til nei som også gjort i den danske undersøkelsen. Hovedresultatene presenteres i egne. tabeller (tabell 2-16). I disse tabellene er også resultater fra den danske undersøkelsen angitt.

5 For et utvalg av helsespørsmålene er odds ratio (OR) beregnet som er et mål for sammenhengen mellom eksponering og utfall. En OR kan angi omtrent hvor mange ganger oftere et utfall forekommer hos den ene grppen i forhold til en samenligningsgrppe. Dette forutsetter imidlertid en lav plagefrekvens. Når forekomst av plager av plager er høy som i de fleste tilfellene i denne rapporten, vil OR være et mindre korrekt risikomål, som likevel angir styrken på en samenheng. Et eksempel på dette er en OR for nakeplager i tabell 12 på 5,7, mens det korrekte målet er forholdet mellom forekomstene av plagene som er 3,1. Til vurdering av den statistiske usikkerheten i OR, er konfidensintervall beregnet. I denne undersøkelsen er 90% konfidensintervall benytet (Rothman 1998). Er nedre grense på konfidensintervallet større enn 1, er utfallet statistisk signifikant forhøyet, det vil si at utfallet anses å forekomme hyppigere i en aktuell grppe i forhold til samenligningsgrppen. Eller hvis øvre grense av konfidensintervallet er mindre enn 1, er også utfallet signifikant, men utfallet anses å forekomme oftere i samenligningsgrppen. For noen av spørsmålene er det ved multivariat logistisk regresjon korrigert for årsaksfaktorer utenfor arbeidsmiljøet f.eks. røyking, som kan være forskjellg fordelt mellom grppene (justert OR). Det er også justert for alder, hvor aldersklasser på 10 år er benyttet. Det er i denne undersøkelsen ike gjort statistiske tester på samenhenger mellom helseplager og mulige forklarende årsaker. Til det er datamaterialet for begrenset. Derimot samenlignes de norske besvarelser med resultater fra den danske undersøkelsen. Hypoteser om mulige årsaksforhold hentes fra den danske undersøkelsen som inluderer omfattende statistiske analyser om mulige årsaker til de ulike helseplagene. 4. RESULTATER Tabeller med resultater fra utdrag av spørsmålene i spørreskjemaet foreligger som bilag til denne rapporten. Resultatene er gruppert etter renovatører som arbeider med henholdsvis organisk og blandet avfall, og renovatører som henholdsvis løfter og trekker oppsamlingsutstyr for ergonomiske spørsmål.

6 4.1 Deltagelse. Til samen 159 renovatører besvare spørreskjemaet. 18 renovatører som arbeidet med avfallsfraksjoner som papir, glass og restavfall, ble ike inludert, da hensikten med undersøkelsen var å samenligne helseplager ved innsamling av organisk og blandet avfallsfraksjoner. Antall besvarelser fordelt på renovatører med ulik eksponering for mikroorganismer var 85 renovatører (60%) i organisk grppe og 56 renovatører (40%) i blandet grppe (tabell 2). Antall besvarelser fordelt på renovatører eksponert for ulike belastninger, var 92 renovatører (65%) i trekk grppe og 49 renovatører (35%) i løfte grppen. Svarrosenten for renovatører i organisk grppe var 84%. Renovasjonsarbeidere som arbeidet med blandet avfall fra JR, SA og Trondheim renholdsverk ble invitert til å besvare spørreskjema. Svarrosenten blant disse var 55%. I tilegg møtte 10 renovatører som også arbeidet med blandet avfall i andre kommuner og renovasjonsselskaper. Disse ble inkludert i undèrsøkelsen for å øke grppens størrelse (tabell 1 ). I den danske undersøkelsen besvare 1748 renovatører spørreskjemaet (svarrosenten 76%) og 1170 veiarbeidere som kontrollgrppe (svarrosent 82%). Av de danske renovatørene arbeidet 63% med blandet avfall, mens 31 % arbeidet med organisk avfall. 6% av danske renovatører arbeidet med andre avfallsfraksjoner (restavfall, papir/ papp, hageavfall, glassavfall), og er inkludert i de danske resultatene. 63% av de danske renovatørene løftet avfallssekker, mens 10% trak avfallsbeholdere. 4.2 Oppsamlgsutstyr I denne undersøkelsen ble det anvendt tre typer oppsamlingsutsty for bioavfall, tett avfallsbeholder, kompostainer og kildesorteringssskap og to typer oppsamlingsutstyr for blandet avfall, tett avfallsbeholder og plastiksekk (tabell 3) (se nærmere beskrivelse i rapport SFT 97:12). Andel renovatører som henter in bioavfall var henholdsvis 23% med tett avfallsbeholder, 16% med kompostainer og 21 % med kildesorteringsskap. Andelen renovatører som henter inn blandet avfall var henholdsvis 26% med tett avfalls beholder og i 14% med plastik sekk. I det danske materiale er det langt flere (63%) som samler in avfall med sekk, 27% brute beholdere med 2-4 hjul, mens resten (10%) brukte beholdere uten

7 hjul. Kompostainer og kildesorteringsskap blir ikke benyttet som oppsamlingutstyr av organisk avfall i Danark. 4.3 Bakgrunnsvariable Gjennomsnittlg alder var høyere for renovatører i blandet grppe (42,3 år) enn organisk grppe (38,3 år) med et gjennomsnitt på 41,6 år (tabell 4), likeledes for renovatører som løfter sekker (41,5 år) i forhold til renovatører som trekker avfallsbeholdere (36,9 år). Danske renovatører var omtrent like gamle (40 år) som de norske renovasjonsarbeiderne, men yngre enn samenligningsgrppen (44,6 år). Det var ikke signifikant forskjell mellom grppene når det gjaldt ansiennitet, selv om renovatører i blandet grppe hadde arbeidet noe lenger med avfall enn organisk grppe, med gjennomsnitt på henholdsvis 12,7 år og 8,1 år. Alle arbeidet med avfall gjennomsnittlig 5 dager i uka. Det var flere røykere blant renovatører som arbeider med organisk avfall (64%) enn blandet avfall (tabell 5). Samlet røyker norske renovatører (59%) omtrent like mye som danske renovatører (52%), og noe mer enn kontrollgrppen (51 %). 4.4 Arbeidsforhold og hygiene. Den fysiske aktivitet som kreves i jobben ble vurdert som høyere hos flere norske renovatører (43%) enn veiarbeidere (32%) (tabell 6). Renovatørene skiler seg sterkt ut fra veiarbeidere når det gjelder tunge løft og sky. 32% av norske renovatører svarer at de må løfte med egen kraft mellom 8-30 kg oftere enn 30 ganger i timen, mot 5% blant veiarbeidere, og nesten 60% skyver tygre enn 45kg mer enn 30 ganger i timen, mot 6% blant veiarbeidere. Renovatørenes arbeidsorganisering er karakterisert ved at nesten halvparen har j obbrotasj on i løpet av dagen. 20 % jobber alene på bilen. Av type renovasjonsbil har de fleste komprimatorbiler med åpen, lavt inast for blandet avfall (67%), mens for organisk avfall benytes også komprimatorbiler med åpent høyt inast (33%) og luket, høyt innast (22%) i tilegg til åpen, lavt innast (28%). Danske renovatører går oftere i trapper (42%) i forhold til norske (7%), likeledes svarer 57% at de mer en halve arbeidsdagen må gå lengere enn 10 meter for å hente avfallet, mot norske

8 26%. Flere norske renovatører står bakpå bilen under kjøring (53% mot 29%). Dette kan gjenspeile lavere befolkningstetthet og mer spredt bebyggelse i Norge i forhold til Danark. For de som samler in organisk avfall, svarer over 40% at sekker går i stykker oftere enn tre ganger i uken, og mer enn 60% svarer at avfallet oftere enn tre ganger i uken faller ut av sekken (tabell 7). Resultatene er omtrent på same nivå også når det gjelder arbeid med blandet avfall. Over 40% i begge grpper sier de blir tilsølt av avfall daglig mer enn tre ganger i uken. Resultater på tilsvarende nivå finner vi også blant danske renovatører, mens tilsøling med avfall synes høyere. Det kan ha samenheng med at nesten alle norske renovatører bruker arbeidshansker, mens det er tilfelle bare hos 60% av danske renovatører. Nesten alle i blandet grppe (91 %) vasket seg på hendene før de spiste eller tok en røyk, mens dette bare var tilfelle hos halvparen (48%) i organisk grppe. Likeledes var det flere i blandet grppe (77%) som skiftet arbeidsklær etter arbeidets slutt enn organisk grppe (18%). Nesten halvparen av blandet grppe tok en dusj etter arbeidsdagen (42%) mens det var tilfelle bare hos 12% i organisk grppe. Ca. en tredjedel av de danske renovatørene vasket seg på hender før røyking og spising, dusjet og skiftet klær etter arbeidstid. Spørsmål om oppfatning av luk fra avfallet var delt i tre i den norske undersøkelsen, etter hvilket avfall som ble samlet in, rest-bio- eller matavfall. 58,9%,63,1% og 33,3% av renovatørene mente at lukt fra henholdsvis bioavfall, matavfall og restavfall var fra sterk til meget sterk. Av danske renovatør svare 42,5% bekreftende på sterk eller meget sterk lukt fra avfall generelt. 4.5 Psykososialt arbeidsmijø. Når det gjelder spørsmål om egenskaper ved arbeidet, angir både norske og danske renovatører en høyere grad av repetitivt arbeid (over 90%) i forhold til veiarbeidere (54%), og likeledes at det er nødvendig å arbeide fort for å få tid til alt de skal gjøre (over 70% mot 43%) (tabell 8). Nesten seks ganger så mange renovatører som veiarbeidere, synes arbeidstempoet er høyt på en normal arbeidsdag.

9 Krav-kontroll modellen fra den danske undersøkelsen er benytet for å se på forskjeller mellom oppfattelse av psykisk arbeidsmiljø blant arbeidere som rapporterer en eller flere helseplager, jobbfunksjon og kjønn (Fig. 2). De norske renovatørene i organisk og blandet grppe vil ifølge denne krav-kontroll modellen komme i kategorien passive jobber, hvor arbeiderne angir at det stiles lite krav, og at de har lav kontroll over arbeidet. En følge av dette kan være at arbeiderne over tid kan oppleve nedgang i evnen til problemløsning. 70 65 Kontrol Low 5trin Samlet gn5. Akve 60 Å? Å1 -. n Samlet gn5. 55 50 2- JI-1 45. 40 Passive. High 5train 35 Krv 15 20 25 30 35 +Organisk grppe.blandet gruppe.. Veiarbeidere -Ðanske renovatører Fig. 2. Krav-kontroll modellen. Antall plager: O = ingen, 1 = få, 2 = mange. 4.6 Arbeidsulykker. Et høyt arbeidstempo kan også føre til flere arbeidsulykker. Spørsmål om arbeidsulykker var kategorisert etter hvilke følger ulykken hadde ført til. På minst et av spørsmålene svare 21,4% i blandet grppe og 20,0% i organisk grppe ja (tabell 9). En undersøkelse av

10 lønnsmottakere i 1994 viste at ca. 8% er utsatt for en arbeidsulykke i løpet av året (Arbeidstilsynet, personlig ref). Dette antyder at renovatørene har en markant overhyppighet av ulykker i forhold til lønnsmottagere generelt. Like mange danske veiarbeidere rames av minst en ulykke i året (19,8%), mens danske renovatører rames oftere av ulykker enn veiarbeidere (26,3%). 4.7 Ergonomiske plager. Resultatene fra rapporterte belastningsplager i ulike legemsdeler er oppgitt som prevalens og OR justert for alder. Grppene som samenlignes er renovatører som løfter enten sekk eller beholder fra skap, og renovatører som trekker beholdere (tabell 10). Norske renovatører er videre samenlignet med danske renovatører (tabell 11) og danske veiarbeidere (tabell 12). Renovatører som løfter viser for omtrent alle legemsdeler en noe høyere rapportering av belastningsplager samenlignet med renovatører som trekker beholdere (tabell 10). Flere renovatører som løfter enn som trekker beholder rapporterer plager i nake, høyre skulder, venstre albu og hånd og øvre del av ryggen. I forhold til danske renovatører rapporterer norske renovatører flere plager i venstre skulder og høyre skulder (tabell 11). Samenlignet med veiarbeidere har norske renovatører klar høyere plagefrekvens fra nake, men også fra skuldrene. Flere veiarbeidere har plager i korsryggen (tabell 12). Disse resultatene er ikke justert for alderforskjell mellom grppene. 4.8 Andre helseplager 4.8.1. Mage-tarplager. Renovatørene som samler inn organisk avfall rapporterer noe oftere mage-tarplager som kvalme (12,0% og 7,1 %) og diare (4,8% og 1,9%) i forhold til renovatører som samler in blandet avfall, men forskjellene er ike signifikante (tabell 13). Halvparen av renovatørene i organisk grppe svarer at kvalmen opptrer oftest om sommeren, mens to tredjedeler av blandet grppe opplever kvalme jevnt fordelt hele året. Over 30 % av organisk grppe forbinder kvalmen med arbeidet, mens det er tilfelle bare hos 7% av blandet grppe (tabell 16).

11 Det er ikke vesentlig forskjell i rapporterte kvalmeplager mellom norske og danske renovatører (11,4% og 9,9%) (tabell 14). Dette er noe oftere enn veiarbeidere (6,9%). (tabell 15). I den danske undersøkelsen ses det en klar samenheng mellom kvalmeplager og type avfall som samles inn, renovatørens jobbfusjon og det psykiske arbeidsmiljøet. Det er rapportert hyppigere kvalmeplager hos renovatører som samler inn bioavfall og blandet avfall samenlignet med anet avfall, likeledes hos renovatører som tømmer avfallet i forhold til frontløpere og sjåfører. I den danske undersøkelsen er det observert samenheng mellom kvalmeplager og eksponering for endotoksiner. For diaréplagene ses en klar overhyppighet blant danske renovatører (17,9%) i forhold til de norske (3,6%). Det er i den danske undersøkelsen funnet samenheng med målt eksponering for viable soppsporer og endotoksin og diaréplager. Både for kvalme og diaréplager svarer danske renovatører oftere enn veiarbeidere at de forbinder plagene med arbeidet (tabell 16). 4.8.2 Luftveisplager. Når det gjelder lufteisplager rapporteres det noe oftere hoste blant renovatører i organisk grppe enn i blandet grppe (44,6% og 35,7%). Bronkitt rapporteres sjeldnere i organisk grppe enn i blandet grppe (8,1 % og 25,0%) (tabell 13). Renovatører i blandet grppe rapporterer oftere enn organisk grppe arbeidsrelatert hoste med opp gjelder også for hosteplager blant danske renovatører i forhold til veiarbeidere. spyt (tabell 16). Dette Også i forhold til danske renovatører og kontrollgrppen er norske renovatører mer plaget av hoste. Forekomst av astma rapporteres hyppigere hos norske renovatører enn både danske renovatører og kontrollgrppe (tabell 14 og 15). For danske renovatører ble det funnet en sammenheng mellom rapportering av kroniske bronkitt og høy mikrobiologisk eksponering (viable soppsporer), men eksponering-respons samenhengen var ike lineær. 4.8.3. Sliminneirritasjoner.

12 Det er en tendens til høyere andel rapporterte hud- og iritasjonsplager blant renovatører i organisk grppe i forhold til blandet grppe, men det er ingen forskjell i forhold til danske renovatører. Kløe og svie i nesen rapporteres derimot oftere i forhold til kontrollgrppen (13,5% og 8,3%) (tabell 15). Danske renovatører relaterer oftere enn veiarbeidere iritasjonsplagene til arbeidet (tabell 16). Videre analyser av det danske materiale viser en samenheng mellom iritasjoner i nesen og mikrobiologisk eksponering. 5. DISKUSJON 5.1 Feilder. Ialt 159 renovatører deltok i denne undersøkelsen. Målsetningen var å registrere helse og arbeidsforhold for renovatører som samler inn organisk avfall og å samenligne forekomst av helseplager med renovatører som samler in blandet avfall. Antall besvarelser i undersøkelsen for å kunne avdekke eventuelle generelle helseplager i renovasjonsbransjen er noe begrenset, selv om en søkte å få med alle renovatørene som arbeidet med organisk avfall i Norge på det tidspuntet undersøkelsen ble gjennomført. Resultatene fra undersøkelsen vil derfor gi et godt utgangspunk for senere å kunne følge utviklingen av helseplager for det antatt økende antall av renovatører som arbeider med kilde sortert avfall. Det begrensede materialet var også gren til at spørreskjema fra den omfattende danske renovasjonsundersøkelsen ble benytet for å kunne samenligne data, i tilegg til at det er interessant å samenligne med lignende grpper i andre land. Kommunalt ansatte veiarbeidere ble valgt som samenligningsgrppe i den danske undersøkelsen. Denne grppen forventes å ligne renovatørene på de fleste forhold utenom de som er knytet til renovasjonsarbeidet (kjønn, alder og sosial status). Denne undersøkelsen er lagt opp som en tverrsnittsundersøkelse. Resultatene kan derfor bare gi grnnlag for hypoteser, og en kan ike konkludere hvorvidt forekomst av helseplager blant renovatørene stamer fra arbeidet. Det skyldes at en tverrsnittsundersøkelse er karakterisert ved at man på same tid spør både om eksponeringsforhold og helseopplysninger, uten å inkludere relevante tidsmessige forhold mellom eksponering og helseforhold. Et alvorlig problem i en tverrsnittsundersøkelse aven grppe arbeidere med et relativt tungt fysisk arbeide, er at personer som iar helseproblemer slutter i arbeidet. Dette vil spesielt gjelde for

13 arbeidere med belastningsplager og lunge og hjerte-karsykdommer. Dette kan tendere til at en reell økt risiko blant renovatørene undervrderes. For å ungå dette problemet, må helseforholdet til de same arbeiderne følges over tid med de same spørsmålene, både de som fortsatt er renovatører og de som har sluttet i jobben. Årsaken til eventuelle helseplager vil da først med langt større sikkerhet kune analyseres i forhold til eksponering. Andre forhold som er viktige når resultatene tolkes, er at tilsynelatende økt risiko for noen symptomer, kan henge samen med en skjev fordeling mellom grppene av årsaksfakorer som ikke har noe med arbeidet å gjøre. Det er f.eks. skjevhet i aldersfordeling og røykemønster mellom grppene. Dette er det justert for når det gjelder noen av de vesentligste helseplagene når grpper av norske renovatører samenlignes. Det vil si at hvis det også er samenhenger etter at det er korrigert for alder og røyking, må dette skyldes andre faktorer. Samenligninger med danske renovatører og veiarbeidere er ikke justert. Alderen mellom norske og danske renovatører er omtrent lik og noe høyere for veiarbeidere, og norske renovatører røyker mer enn veiarbeidere. En anen vurdering som må ilegges betydning for tolking av resultatene, er at renovatører som i undersøkelsen arbeidet med organisk avfall, høyst sansynlig har arbeidet med innsamling av blandet husholdningsavfall tidligere. Det er derfor ikke mulig i denne undersøkelsen å vurdere om årsaken til utvikling av kroniske helseplager skyldes ulike tye avfall. Svarrosenten for renovatører som samler in organisk avfall var 84% og for blandet avfall på 55%. Deltagerandelen for renovatører som arbeider med organisk avfall var tilfredsstilende, mens en svarrosent på 55% betegnes som noe lavt. Årsaken til dette er at det i utgangspuntet var renovasjonsselskaper som hadde inført kildesortering av husholdningsavfallet som ble invitert til deltagelse i undersøkelsen, og at spørreskjemaene ble fylt ut i forbindelse med en orientering om prosjektet. Et så omfattende spørreskjema er tidkevende å fylle ut og kan gi lave svarrosenter. At så mange som 63% av renovatører som samler inn blandet avfall i undersøkelsen kom fra ett renovasjonsselskap (Trondheim Renholdsverk), vil også kune gi en uheldig fordelingen av renovatører i blandet grppe i forhold til organisk grppe. For vudering av

14 belastningsplager, er renovatører fordelt i grppene basert på trekk- eller løftebevegelser. Her er besvarelsene jevnt fordelt på de ulike renovasjonsselskap. 5.2 Arbeidsforhold og hygiene Renovatørene skiler seg sterkt ut fra veiarbeidere når det gjelder tunge løft og skyv. Nesten fem ganger så mange renovatører enn veiarbeidere synes arbeidstempoet er høyt. Opp mot 60% av renovatørene står bakpå bilen under kjøring. Samen med høyt arbeidstempo kan dette være en av årsakene til den forholdsvis høye rapportering av arbeidsulykker blant renovatørene i forhold ti lønnsmottagere generelt. En mulig eksponeringsvei foruten å puste in forurensninger, er hudkontakt med avfallet. Når såpass mange renovatørene rapporterer at avfallssekker går i stykker og at de blir tilsølt av avfall, kreves dette gode hygieniske tiltak. Dette gjelder bru av arbeidshansker, muligheter for vask av hender før spising og røyking og skifting av klær etter arbeidstid. Disse forhold ser ut til å være bedre for renovatører som arbeider med blandet avfall enn organisk avfall. Dette kan skyldes at flesteparen av renovatørene i blandet grppe arbeidet i Trondheims Renholdsverk, hvor slike rutiner var godt innarbeidet. 5.3 Psykososialt arbeidsmijø Mange sykdommer og plager menes å kunne oppstå som følge av et belastende psykisk arbeidsmiljø, som høye prestasjonskrav, manglende medbestemmelse og sosial støtte m.m. Ifølge krav-kontrollmodellen som ble benyttet for å vurdere det psyko sosiale arbeidsmiljøet, oppfatter de norske renovatørene arbeidet sitt som noe mer passivt enn de danske renovatørene. Kommunalt ansatte veiarbeidere oppfatter å være mer aktive i arbeidet, med mer kontroll og høyere belastning. Dataaalyser i den danske undersøkelsen viser at personer som angir et dårlig psykisk arbeidsmiljø, målt som høe krav og lav støtte er de som også rapporterer flest helseplager. Dette gjelder spesielt plager som diare og belastningsplager. Det norske materiale er for begrenset til å vurdere samenheng mellom antall helseplager og angivelse av det psykososiale miljøet i denne modellen. 5.4 Ergonomi.

15 Renovatører som løfter avfallssekker eller skapbeholdere angir en overhyppighet av plager i alle legemsdeler i forhold til renovatører som trekker avfallsbeholdere, og spesielt gjelder dette plager i naken, høyre skulder, venstre hånd og øvre del av ryggen. At renovatører som løfter er mer plaget av belastninger enn renovatører som trekker, er også i samsvar med resultatene fra eksponeringsundersøkelsen (SFT 97:12), som viste at renovatørene anga sekkerenovasjon som mer belastende enn avfallsbeholdere. Ved justering for aldersforskjeller mellom grppene, forsterkes forskjellene, det vil si at aldersgjennomsnittet er lavere i løftegrppen. Det betyr generelt at det er flere yngre som rapporterer belastningsplager enn eldre renovatører i undersøkelsen. Årsaken til dette kan være at eldre arbeidstakere må slutte i arbeidet på grnn av belastningsplager. Plager i nake og skuldre var mest uttalt hos renovatører som løftet avfallssekker. Flere norske renovatører enn både danske renovatører og veiarbeidere rapporterte om disse plagene til tross for at kun en tredjedel av renovatørene i det norske materialet og to tredjedeler av de danske renovatørene løftet avfallssekker. Resultater fra den danske undersøkelsen viser en samenheng mellom belastningsplager og tunge løft og trekk. Dette er også vist i undersøkelser om skuldersmerter hos andre arbeidere som har et ensidig og tugt arbeide (Stock, 1991; Hagberg et al., 1987). Spesielt arbeidsstilinger hvor hender løftes i og over skulderhøyde og for høyt arbeidstempo gir plager (Theorell et al., 1991; Marcus et al., 1996; Nisell et al., 1992; Skovet al., 1996). De norske resultatene understøtter resultater fra den danske undersøkelsen med at det er færre korsryggplager blant renovatører i forhold til samenligningsgrppen. Dette ble i den danske undersøkelsen forklar med at samenligningsgrppen er en forholdsvis helsemessig svak grppe, noe som bekreftes av at flere kommunalarbeidere i forhold til danske lønnsmottakere rapporterer problemer. Dataaalyser fra den danske undersøkelsen viser at smerter eller ubehag i andre deler av kroppen ike ser ut til å henge samen med jobbfunksjon. Et dårlig psykisk arbeidsmiljø ser ut til å øke belastningsplagene.

16 5.5 Luftveisplager Type avfall ser ikke ut til å ha sterk samenheng med rapporterte hosteplager, selv om renovatører som arbeider med organisk avfall rapporterer dette noe oftere. Det var imidlertid tre ganger så mange renovatører som arbeidet med blandet avfall som rapporterte kronisk bronkitt. De har i gjennomsnitt arbeidet flere år med avfall enn renovatører med organisk avfall. Justering for aldersforskjeller mellom grppene viste at samenhengen ike lenger var signifikante. Det har før vært rapportert om samenhenger mellom kronisk bronkitt og mikrobiologisk eksponering (Lacey et al., 1994; Douwes et al., 1997; Rylander, 1997; Hansen et al.,1997). I den danske undersøkelsen ble det funnet en ikke-lineær samenheng mellom eksponering for levende sopp sporer og rapportering av kronisk bronkitt, mens eksponering for endotoksin ser ikke ut til å ha samenheng med hverken bronkitt eller andre luftveislidelser. Dette kan skyldes at eksponering for endotoksin er relativt lavt. I den norske eksponeringsundersøkelsen ble det ikke fuet vesentlige forskjeller i eksponering for mikroorganismer mellom renovatører som håndterer kildesortert og blandet avfall. Hoste rapporteres oftere blant norske renovatører enn danske renovatører og veiarbeidere. Disse dataene er imidlertid ike justert for faktorer som røyking og alder. En tendens til økte lufteislidelser som hoste og astma blant norske renovatører kan derfor skyldes røyking. Norske renovatører røkte mer enn både danske renovatører og samenligningsgrppen, mens det ike var aldersforskjell mellom grppene. Forskjellene kan derfor ike forklares med alder. 5.6 Mage-tarmplager Renovatører som arbeider med organisk avfall angir noe oftere mage-tarplager enn de som arbeider med blandet avfall, men forskjellen er liten og ike signifikant. Selv om norske renovatører oppgir noe oftere kvalmeplager enn danske, er ikke forskjellen signifikant i forhold til samenligningsgrppen, noe som er tilfelle for danske renovatører. Mangel på statistisk samenheng kan imidlertid skyldes det forholdsvis lave antall deltagere i den norske undersøkelsen. Resultatene fra den danske undersøkelsen er interessante da det er den første undersøkelsen som angir en samenheng mellom rapportering av diaréplager og eksponering for levende

17 sopp sporer (Ivens, 1998). Tidligere er det kun rapportert luftveisplager ved denne type eksponering (Hansen et al., 1997, Poulsen et al., 1995). 5.7 Sliinneirritasjoner Liksom de danske renovatørene rapporterer norske renovatører oftere iritasjoner og kløe i nesen enn samenligningsgrppen. Detter er også i overensstemmelse med resultater fra eksponeringsundersøkelsen (SFT 97:12) hvor det ble funnet en samenheng mellom eksponering for total antall mikroorganismer, bakterier og endotoksin og kløe og svie i øynene, rapportert den dagen eksponeringen ble målt. Det er i litteraturen ike tidligere angitt mulige årsaker til kløe og svie i nesen. Den danske undersøkelsen finner en samenheng med lukt fra avfallet. Dette er ikke funnet i denne undersøkelsen, selv om prosentvis flere norske renovatører angir luktplager og like mange som angir irritasjoner i nesen. Det er imidlertid vanskelig å samenligne angitte luktplager mellom danske og norske renovatører, da spørsmålene i den norske undersøkelsen ble endret til spørsmål om luktplager fra ulike avfallsfraksjoner og ike fra avfall generelt. Det går fram av besvarelsene at renovatører som kun arbeider med blandet avfall også har svar på luktplager fra bio- og matavfall, noe som kan være en feilkilde. Ubehagelig lukt representerer antagelig ikke et helseproblem, med mindre lukten reelt sett er såpass sterk at den gir irrjtasjonsplager i nesa. Luktplager vil også være psykisk bestemt. Hvis en person er utsatt for ubehagelig lukt som eventuelt oppfattes som farlig, vil denne person bli mer oppmerksom på sine helseplager. Når ubehagelig lukt rapporteres så ofte, må det likevel oppfattes som en arbeidsmiljøbelastning. Den danske undersøkelsen viser også en samenheng mellom luktlager og flere mikobiologiske parametere (totalantall mikoorganismer, levende bakterier og soppsporer). 5.8 Andre plager Renovatører som arbeider med organisk avfall angir hodepine langt oftere enn renovatører som arbeider med blandet avfall. Det er tidligere rapportert samenheng mellom hodepine og tretthet under arbeid og eksponerig for bakterier, likeledes en indikasjon på at endotoksin

18 nivået kunne virke inn på både tretthet og hodepine hos kloakarbeidere (Melbostad et al., 1995). 6. KONKLUSJONER. Inføring av kilde sortering av husholdningsavfall synes ikke å ha medført store endringer av rapporterte helseplager blant renovatørene. Det er imidlertid en tendens til at plager med hodepine henger samen med innsamling av organisk avfall. Kvalmeplager rapporteres oftere i. forbindelse med arbeidet ved innsamling av organisk avfall enn blandet avfall. Lav svarrosent i blandet grppe gjør at resultatene fra denne grppen må tolkes med forbehold om at de som svarer er representative for hele grppen.. Renovatører som løfter sekker og skapbeholdere synes oftere å være plaget av belastningsplager i nake, øvre del av rygg i forhold til renovatører som trekker avfallsbeholdere.. Norske renovatører rapporterer mer belastningsplager i nake og skuldre og lufteisplager i foim av astma enn danske renovatører, men mindre diaréplager. Dataene er ikke justert for alder og røyking.

19 7. REFERANSER Douwes J, Heederik D: Epidemiologic investigations of endotoxins: Int J Occup Environ Helath 3:26-31, 1997. Hagberg M, Wegman DH: Prevalens rates and odds ratios of shoulder-neck diseases in different occupational groups. Br J Ind Med 44:602-610, 1987. Hansen J, Ivens Ul, Breum NO, Nielsen M, Würtz H, Skov T, Poulsen OM, Ebbehøj N: Respiratory symptoms among Danish waste collectors. An Agric Environ Med 4: 69-74, 1997. Heldal K, Nilsen H, Eduard W, Vejersted B: Arbeidsmiljø og kildesortering, SFT-Rapport 97:12, 1997. Ivens UL, 1998:Epidemiologisk undersøkelse afhelbredseffekter ved indsamling og genanvendelse afhusholdningsaffald, PhD avhandling, Rapport Nr. 18, Arbejdsmiljøinstituttet i København. Kristensen TS: The demand-control-support model: Methodological challenges for future research. Stress Med 11: 17-26, 1995. Lacey J, Dutkiewicz: Bioaerosols and occupational lung diseases. J Aeosol Sci 25:1371-1404, 1994. Marcus M, Gerr G: Upper extremity musculoskeletal symptoms among female offce workers: association with video display terminal use and occupational psychosocial stressors. AmJ Ind Med 29:161-170, 1996. Melbostad E, Eduard W, Skogstad A, Sandven P, Lassen J, Søstrand P, Heldal K: Exposure to bacterial aerosols and work-related symptoms in sewage workers. AmJ Ind Med 25:59-63, 1994. Nisell R, Vingård E: Arbetsrelaterade sjukdomstilstånd i rörelsesorganen, Arbete och Hälsa 40:1-46, 1992. Poulsen OM, Breum NO, Ebbehøj N, Hansen ÁM, Ivens Ul, van Lelieveld D, Malmros P, Mattiasen L, Nielsen BH, Nielsen EM, Shibye B, Skov T, Stenbæk EI, Wilkins KC: Collection of domestic waste. Review of occupational health and their possible causes. Sci Tot Environ 170:1-19, 1995. Rothan K, Greenland S: Modern Epidemiology, ISBN 0-316-75780-2, Philadelphia, USA. Rylander R: Organic dust and lung reactions_exposure characterisics and mechanisms for disease. Scand J Work Environ Health 11:199-206, 1985. Skov T, Borg V, 0rhede E: Psychosocial and physical risk factors for musculoskeletal disorders of the neck, shoulders, and lower back in salesmen; Occup Environ Med 53: 351-356, 1996.

20 Stock SR: Workplace ergonomic factors and the development ofmusculoskeletal disorders of the neck and upper limbs:a meta-analysis. AmJ Ind Med 19:87-107, 1991. Theorell T, Hars-Ringdahl K, Ahlberg-Hultén GK, Westin: Psychosocialjob factors and symptoms from the locomotor system-a multicausal analysis. Scand J Rehab Med 23: 165-173, 1991.

8. VEDLEGG TABELLER 21

Tabell 1. Svarprosent, avfallstyper og oppsamlgsutstyr fra 12 deltakende renovasjonsselskaper/kommuner Antall besvarelser (svarprosent) og ulike avfallstyper Oppsamlngsutstyr Renovasjonsselskap/kommune Antall besvarelser totalt organisk avfall (svar %) blandet avfall (svar %) annee organisk avfall blandet avfall Innerred (I) 14 4 (100) 10 (83) - kompostainer plastsekk Senja (SA) Kristiansand (R) 6 4 (100) 1 (100) 1 skap plastsekk 16 13 (93) 2b 1 tett avfallsbeholder tett avfallsbeholder Hadeland og Ringerike (HRA) 19 19 (79) - - tett avfallsbeholder Moss og Rygge 4 1 (100) 1 2 skap papirsekk Farand Renovasjon 16 13 (100) - 3 skap Gausdal, Lilehamer, øyer (GLØR) 10 8 (100) - 2 kompostainer Bergen 3 3 (100) - - kompostainer Stavanger 9 3 (75) 3 b 3 kompostainer plastsekk Sandnes 12 5 (36) 4b 3 kompostainer plastsekk Indre Østfold (IØR) 15 12 (100) - 3 skap Trondheim 35-35 (50) - - tett avfallsbeholder Totalt 159 85 (84) 56 (55) 18 a. avfallsfraksjon som papp/papir eller restavfall b. renovatører som møtte og besvare spørreskjema, men ike var invitert

Tabell 2. Besvarelser blant norske og danske renovatører fordelt etter type avfall som samles inn Besvarelse, % (~ntall) Type avfall Norske renovatører Danske renovatører Organisk avfall i Blandet avfall Anet avfall 3 Totalt 2 60 (85) 40 (56) (18) (159) 31 (546) 63 (1097) 6 (105) 100 (1748) l. Renovatører som enten hele arbeidsdagen eller deler av arbeidsdagen samler inn organisk avfall = eksponert gruppe 2 Renovatører som kun samler inn blandet husholdningsavfall = mindre eksponert gruppe 3 Renovatører som samler inn papir/glass/restavfall, ike inkludert i de norske resultatene. Tabell 3. Besvarelser blant norske og danske renovatører etter brnk av oppsamlingsutstyr Besvarelse, % (antall) Oppsamlingsutstyr Blandet grppe! Norske renovatører Organisk grppe! Trekk grppe2 Løfte grppe2 Danske renovatører Sekk Avfallsbeholder u/hjul Avfallsbeholder 2-4/hjul Kompostainer Kildesorteringsskap 14 (19) 26 (37) 23 (32) 16 (23) 21 (30) 49 (69) 16 (23) 14 (19) 63 (1101) 10 (174) 21 (30) 27 (472) Total 40 (56) 60 (85) 65 (92) 35 (49) 100(1748) 1. Klassifisering av renovatører ved alle besvarelser untatt belastningsplager: Blandet grppe = mindre eksponert for mikroorganismer/organisk grppe=eksponert for mikroorganismer 2. Klassifisering av renovatører ved belastningsplager: Trekkgrppe=trekker avfallsbeholdere/løftegrppe=løfter sekk eller skapbeholdere

Tabell 4. Bakgrunnsvariable Aritmetisk middelverdi Varabel Blandet grppe Norske renovatører Organisk grppe Trekk grppe Løfte grppe Danske renovatører Danske veiarbeidere Alder, år 42,3 38,3 41,5 36,9 40 44,6 Antall år med avfallshåndtering 12,7 8,1 10,1 9,0 10,1 Arbeid med avfall, 5 5 5 5 4,8 dager pr. uke Tabell 5. Røykedata Gruppe Prosent (%) Norske renovatører Organisk gruppe 64,3 Blandet gruppe 50,0 Danske renovatører 52,2 Danske veiarbeidere 50,9

Tabell 6. Arbeidsforhold Spørsmål Norske renovatører Danske renovatører Danske veiarbeidere (%) (%) (%) Jobben krever tung fysisk aktivitet Tunge løft (8-30 kg) mer enn 30 ganger i timen Tunge skyv (-:45 kg) mer enn 30 ganger i timen Jobbrotasjon i løpet av dagen Jobber alene på bilen Må ofte hoppe ned fra førerhus Står ofte bakpå bilen under kjørng Går i trapper mer enn Y- av arbeidstiden Går mer enn L O m for å hente avfall mer enn Yi arbeidsdagen 43,3 31,9 59,6 48,2 19,9 39,6 53,2 7,1 26,2 37,6 45,1 22,3 35,0 19,9. 41,1 29,1 42,1 57,0 32,0 5,0 5,8 Tabell7. Eksponering og hygiene Spørsmål Rift i avfall sekk oftere enn 3 ganger i uken Avfall faller ut av sekk/eholder oftere enn 3 ganger i uken Bliver tilsølt av avfall oftere enn 3 ganger i uken Bruk av hansker Vask av hender før spising/røyking Skifte av klær etter arbeid Dusj etter arbeid Lukt A: fra bioavfall fra matavfall fra restavfall fra avfall A Antall som svarer ((sterb) og ((meget sterk)) aven skala: meget sterk, sterk, svak, ingen

Tabell 8. Psykososialt arbeidsmiljø Norske renovatører (%) Spørsmål Danske Danske Blandet Organisk renovatører veiarbeidere grppe grppe (%) (%) Nødvendig å arbeide fort 23,2 40,0 34,3 23,1 Nødvendig å arbeide konsentrert 25,5 53,0 39,2 39,1 Tid til å rekke arbeidet 96,3 79,8 73,9 43,0 Muligheter for å lære nye ting 3,7 7,2 9,5 26,8 Krav ti initiativ i arbeidet 13,0 40,2 34,3 51,0 Repetitivt arbeid, samme ting om igjen 90,7 94,0 81.0 54,1 Andre tar beslutninger 27,8 35,4 27,4 38,3 Har en del å si ved beslutninger 22,2 18,3 37,5 36,3 Selvbestemte pauser 40,0 73,2 77,0 32,1 Selvbestemt ferie 9,3 45,6 50,0 74,7 Innflytelse arbeidstempo 63,6 69,1 77,8 66,7 Innflytelse på arbeidsmiljø 11,3 20,0 25,4 24,9 Kollegial støtte 21,8 35,4 26,7 29,3 Støtte av overordnet 18,5 46,3 17,7 21,5 Støtte fra tilitsmann 17,0 39,7 41,2 47,8 Høyt arbeidstempo stort sett hele arbeidsdagen 25,0 45,2 30,8 6,5 Tabell 9. Arbeidsulykker siste 12 måneder Norske renovatører (%) Konsekvenser Blandet Organisk Danske Danske grppe grppe renovatører (%) vei arbeidere (%) Fravær fra arbeidet ut over skadedagen Oppgi å gjøre noe planlagt Behandling Utgifter i forb. med ulykken Minst en av ovenstående 17,9 12,3 19,1 14,0 14,8 13,8 18,3 14,0 11,1 14,8 21,4 17,0 3,7 5,1 6,7 5,7 21,4 20,0 26,3 19,8

Tabell 10. Belastningsplager blant renovatører som løfter eller trekker avfallsbeholdere Prosent (%) Legemsdel Løftegrppe Trekkgruppe (sekkskapbeholder) (beholdere) OR (CI 90%)A OR justert (CI 90%)B Nakke 70,9 49,5 2,5 (1,4-4,5) 3,1 (1,6-6,0) Venstre skulder 88,9 80,6 1,9 (0,5-6,7) 2,1 (0,5-8,1) Høyre skulder 50,0 35,8 1,8 (1,0-3,2) 2,6 (1,3-5,0) Venstre albu 19,2 12,5 1,6 (0,8-3,5) 2,6 (1,1-6,4) Høyre albu 24,1 20,2 1,3 (0,6-2,5) 1,6 (0,8-3,7) Venstre hånd 34,5 20,2 2,1 (1,1-3,9) 2,2 (1,1-4,4) Høyre hånd 34,5 23,4 1,7 (0,9-3,2) 1,5 (0,8-2,9) Øvre rygg 38,2 25,0 1,9 (1,0-3,4) 2,1 (1,1-4,0) Korsrygg 66,0 66,3 1,0 (0,5-1,8) 0,8 (0,4-1,5) Hofter 24,1 16,8 1,5 (0,8-3,1) 2,0 (0,9-4,3) Knær 38,9 38,5 1,0 (0,6-1,8) 0,9 (0,5-1,7) Føtter 28,3 25,5 1,2 (0,6-2,2) 0,9 (0,4.1,7) A. Ujustert Odds Ratio blant løftegrupppen i forhold til trekkgruppen med 90% konfidensintervall (CI90%) B. Justert Odds Ratio etter alder (10-årsgrupper) med 90% konfidensintervall (CI90%) Tabell 11. Belastningsplager blant norske og danske renovatører Prosent (%) Legemsdel OR (CI 90%)A Norske renovatører Danske renovatører Nake Venstre skulder Høyre skulder Venstre albu Høyre albu Venstre hånd Høyre hånd Øvre rygg Korsrygg Hofter Knær Føtter 54,6 37,6 39,7 14,2 21,3 23,2 23,8 30,5 63,8 17,7 37,6 25,5 44,5 26,4 31,2 15,7 20,7 22,7 30,1 34,7 63,4 16,9 42,4 29,3 1,5 (1,2-2,0) 1,7 (1,3-2,3) 1,5 (1,1-2,0) 0,9 (0,6-1,3).1,0 (0,7-1,5) 1,0 (0,7-1,4) 0,7 (0,5-1,0) 0,8 (0,6-1,1) 1,0 (0,8-1,4) 1,1 (0,7-1,6) 0,8 (0,6-1,1) 0,8 (0,6-1,2) A. Ujustert Odds Ratio blant norske renovatører i forhold til danske renovatører med 90% konfidensintervall (CI90%)