LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan: historie påbygging

Like dokumenter
LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan i historie VG3. Kapittel 12 Fornuftens lys

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan i historie VG2. Kapittel 1 Se verden i 4D! Kapittel 2 Verdens første demokrati

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

Privatistinformasjon for historie. Onsdag

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet

Eksamenshefte. 1. Eksamensinfo Hvordan foregår eksamen? Hvordan løse en eksamensoppgave? Hvordan skal du drøfte? 2. Læreplan for historiefaget

Arbeidshefte. Eldre Norsk Historie og Nyere Historie

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen:

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn

Samfunnsfag

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Læreplan i historie og filosofi programfag

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Årsplan Samfunnsfag

Vg2 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid Vg3 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan i samfunnsfag, 5. klasse

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn 2018/2019

Årsplan: Samfunnsfag

Årsplan i samfunnsfag 2017/2018

Samfunnsfag 9. trinn

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 6. TRINN

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

Årsplan samfunnsfag 10.trinn 2019/2020

Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis.

Årsplan. «Hva vil folk si» - Likesæla er vår verste fiende. «Demokrati» - Styre folket eller folkestyre?

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG, 9. KLASSE 2015/2016

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

Årsplan samfunnsfag 8. trinn

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

Kosmos 9 Geografikapittel 1: Landskapa våre, s Kosmos 9 Dei livsviktige naturressursane s

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE

i Årsplan Samfunnsfag

Grip teksten Lærerressurs

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Uteskole: partistands

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm)

ÅRSPLAN Trinn: 8. klasse Lærer: Rune Johansen Læreverk: Underveis (ny utgave 2007), Gyldendal Undervisning

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan, 9.trinn FAG: Samfunnsfag

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.

Årsplan Engelsk Årstrinn: 8. årstrinn Annette R. Kjøllesdal

i Årsplan Samfunnsfag

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Lokal læreplan 10. Trinn

Årsplan samfunnsfag 6.trinn 2016/2017

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen

Overordna *Å kunne uttrykkje seg skriftleg og munnleg *Å kunne lese *Å kunne rekne *Å kunne bruke digitale verkty

Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd

Årsplan i samfunnsfag 2016/2017

Kommentar. Delmål/læringsmål Lærestoff Grunnl. ferdigheter Kosmos 9 Samf.k. kap 5

Kunne beskrive avkoloniseringen sin gang Kunne forklare og drøfte årskaker og konsekvenser av avkoloniseringen

ÅRSPLAN Engelsk 9. klassetrinn Sommerlyst skole

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Årsplan samfunnsfag 6.trinn

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2016/2017 Læreverk: MIDGARD MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden:

Årsplan i samfunnsfag 10. trinn

Årsplan 10. klasse Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide

Du vet hva som former landskapet. Du vet hva allemannsretten er. Geografi kap Du kjenner til fornybare og

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Forelesning. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tverrfaglig arbeid med norsk, KRLE, naturfag.

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10 Klasse

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

Årsplan i samfunnsfag 2018/2019

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

Transkript:

I ettertid Forslag til årsplan: historie påbygging Til slutt i årsplanen for Vg2 og Vg3 er det gitt eksempler og råd knyttet til fagartikkel, presentasjon av historisk person og miniprøver. I disse planene er det også noen mer omfattende undervisningsopplegg. Dette er stoff som også kan brukes sammen med denne årsplanen. Antall Kompetansemål Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurderingsform uker 2 Elevene skal kunne finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger Hva er historie? Antikken Kapittel 1 Se verden i 4D! Kapittel 2 Verdens Klassediskusjon med utgangspunkt i spørsmålene underveis i kapittel 1 elevene reflekterer over sitt eget forhold til historie. Se lærerveiledning for tips til svar på spørsmålene. første demokrati sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst Arbeid med kart og tidslinje til kapittel 2 Lærerforedrag om antikkens Athen. Arbeid med kildeoppgaver ( kapittel 2) Elevene jobber i små grupper med å sammenligne Athen med andre stater (arbeidsoppgave e side 25 i læreboken) to og to grupper presenterer resultatene for hverandre. Se side 18 i for tips. Fagartikkel: Hvor demokratisk var Athen på Perikles tid? Dette er arbeidsoppgave c side 25 i læreboka. Side 263 i er det en kopieringsoriginal til å skrive fagartikkel og vurderingsskjema side 266. H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1

Finn argumenter for/mot at Athen var demokratisk. Se side 15 i for tips. 3 Elvene skal kunne forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette. identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege historiske framstillinger. gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca. 700 til ca. 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder Vikingtid og middelalder Kapittel 3 En middelalderkonge i vikingtiden Kapittel 5 Svartedauden Arbeid med kart og tidslinjer Rollespill om Håkon den gode og bøndene på tinget. Se side 34ff i Arbeid med kildeoppgaver side 30 i Tren tanken-oppgave om brudd og kontinuitet side 61 i Gruppearbeid der elevene fordyper seg i et emne med tanke på muntlig presentasjon. For eksempel kristningen av Norge, korstogene, svartedauden Fagartikkel: Enten «Hvorfor skille mellom vikingtid og middelalder?» eller «Hva var de viktigste konsekvensene av svartedauden?» Side 263 i er det en kopieringsoriginal til å skrive fagartikkel og vurderingsskjema side 266. for muntlig presentasjon side 267 i H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 2

3 Elvene skal kunne presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket denne personens handlinger. bruke digitale verktøy til å hente informasjon fra ulike medier og vurdere den kildekritisk i egne framstillinger. forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn Norge og Europa ca 1400-1600 Kapittel 6 Paradisets ytterste krets Kapittel 8 Europa blir født på nytt Arbeid med kart og tidslinjer Lærerforedrag som knytter de ulike temaene i denne perioden (ca. 1400-1600) sammen. Kildeoppgaver fra side 69 i Oppgave d side 87 i læreboka: Lag en presentasjon av en av personene som er nevnt i kapitlet. Drøft i hvilken grad denne personen er et typisk renessansemenneske. Se side 88 for flere tips knyttet til oppgaven. Skjema for kildekritikk på nett ligger på kopieringsoriginal side 260 i Muntlig framføring av presentasjonen av en historisk presentasjon. Se vurderingsskjema side 267. gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder 3 Elevene skal kunne gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet Stat og samfunn i Norge ca. 1600-1800 Kapittel 9 Samene og det grenseløse nord Kapittel 10 Trelasteventyret i Arendal Klassediskusjoner med utgangspunkt i kapittel 9: forskjellen på stat og nasjon, betydningen av landegrenser, forholdet mellom minoritet og storsamfunn Kildeoppgave om hekseprosessene. Se kopieringsoriginal side 97 i Se tips til arbeidet side 95 i Klassediskusjon og arbeidet med kildeoppgaven munner ut i en H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 3

gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca. 1500 til ca. 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden. 3 Elvene skal kunne forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer til en historisk hendelse drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet Opplysning og demokrati Kapittel 12 Fornuftens lys Kapittel 14 Folkestyre og likestilling i Norge Kildevurderingsskjema på kopieringsoriginal side 259 i Arbeid med kart og tidslinjer gjerne på tvers av alle tre kapitlene Tren-tanken-oppgave fra side 103 i : hvorfor ble Arendal en stor sjøfartsby? Lærerforedrag om 1814: grunnloven og bakgrunnen for den. Arbeid med tidslinje for 1814. Tips side 114 i Arbeidsoppgaver a, b, c og d side 131. Tips til arbeidet side 115 i Kildeoppgave om grunnloven side 117 i Klassediskusjoner med utgangspunkt i spørsmålene underveis i kapittel 14. Se også kommentarene til disse spørsmålene i side 114 og 115. fagartikkel som svarer på dette spørsmålet: I hvilken grad ble samene undertrykt i Norge på 1600- og 1700- tallet? Arbeidet munner ut i en fagartikkel knyttet til spørsmålet: Hva var de viktigste årsakene til at kvinner fikk stemmerett i Norge i 1913? H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 4

gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3 Arbeidsoppgave a side 151 knyttet til tidslinjen. Se også kommentar side 127 i Tren tanken-oppgave side 130 131 i : Hvorfor fikk kvinnene stemmerett i Norge? 3 Elevene skal kunne presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samtidsrammer påvirket denne personens handlinger. presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område på 1800- tallet, sett fra ulike perspektiver 2 Elevene skal kunne identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger Imperialisme Kapittel 15 Kampen mot imperiet Industrialisering Kapittel 16 Arbeiderne gjør opprør Kildeoppgave side 129 i Analyse av politiske taler fra debatten om stemmerett. Klassediskusjon med utgangspunkt i underveisspørsmålene i kapittel 15. Se også kommentarer til disse spørsmålene side 135 og 136 i Arbeid med kart. Se arbeidsoppgave a side 161 i læreboka. Se også side 137. Kildeoppgave side 139 i : Ulike syn på det britiske styret av India Gruppearbeid om kolonitiden side 138 i Lærerforedrag om den industrielle revolusjonen. Klassediskusjon med utgangspunkt i underveisspørsmålene i kapittel 16. Se også kommentarer til disse spørsmålene side 145 og 156. Miniprøve (se Presentasjon av gruppearbeid om kolonitiden. for muntlig presentasjon side 267 i Fagartikkel, kronikk eller fortelling. H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 5

gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3 Arbeid med kildeoppgavene «Menstadslaget i samtiden» og «Kittelsen og industrien» fra side 147-15. Skjema for kildegransking og bildeanalyse i side 259 og 261. Arbeider munner ut i en fagartikkel, kronikk eller fortelling. Elevene kan bygge artikkelen eller kronikken på svarene de har gitt på kildeoppgavene. Tips til fagartikkel side 263 i 5 Elevene skal kunne gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden. gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte Nasjonalisme, nazisme og verdenskrigene Kapittel 17 To verdenskriger? Kapittel 18 Drømmen om det perfekte samfunn Kapittel 19 Å dø for fedrelandet Arbeid med kart og tidslinjer. Klassediskusjoner om ideologier, spesielt nazisme, kommunisme og nasjonalisme. Se undervisningsopplegg side 172 i for tips og skjema til elevene. Diskusjonen kan danne utgangspunkt for gruppearbeid om ideologier. Se undervisningsopplegg side 173 i Rollespill om Versaillestraktaten. Se side 157 158 for instruksjoner og side 161 166 for oppgaver til elevene. Digital presentasjon av en ideologi. Se side 173 i og vurderingsskjema side 267. Oppgavene elevene gjør kan danne grunnlag for en fagartikkel: Var første og andre verdenskrig egentlig H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 6

virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse 4 Elevene skal kunne utforske ulike historiske framstillinger av en og samme hendelse og diskutere forfatterens valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling. undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted Den kalde krigen Kapittel 20 Muren som delte Europa Kapittel 21 Cuba i verdens søkelys Tren tanken-oppgave side 159 160 i : En eller to kriger. Kildeoppgaver om nasjonalisme og nasjonsbygging. Se kopieringsoriginaler side side185 188 i Arbeid med kart og tidslinjer Tren tanken-oppgave side 203 204 i : Kommer Jürgen til å flykte fra DDR? Arbeid med kildeoppgavene «Marshallplanen» og «Russians» side 199 201 Se også kommentarer side 196. Arbeid med kildeoppgavene «Duck and cover» og «Cubakrisen hvem vant?» side 213-217. Se også kommentarer side 213. Arbeid med oppgave knyttet til ulike forklaringer på den kalde krigen. Se side 197 i Arbeidet kan munne ut i en fagartikkel. bare én krig? Se også arbeidsoppgave c side 183 i læreboka. Arbeidet oppgaven om ulike forklaringer på den kalde krigen kan munne ut i en fagartikkel. Se arbeidsoppgave f side 215 i læreboka. H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 7

5 Elevene skal kunne drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger. tolke og bruke tallmateriale i faglig arbeid gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945 gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900- tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken Norge etter 1945 Kapittel 22 Den nordiske velferdsmodellen Kapittel 23 La elva leve! Kapittel 24 Oppgjøret med husmortiden Gruppearbeid om ulike land side 213 i Dette kan lede fram til en muntlig framføring. Arbeid med tidslinjer Lærerforedrag om framvekst av den norske velferdsstaten Undervisningsopplegg side 224 228 i : Drøfting av politisk historiebruk. Arbeidet legger grunnlag for fagartikkel. Film og diskusjon om Alta-aksjonen: Fra fornorskning til samisk bevegelse https://www.youtube.com/watch?v=fd2ckdiwyty &t=8s (Fra Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, galdu.org) Undervisningsopplegg side 235 237 i : Muntlig presentasjon av gruppearbeid om ulike land utenfor Europa under den kalde krigen. Se vurderingsskjema side 267 i Fagartikkel med utgangspunkt i oppgaven «Drøfting av politisk historiebruk side 224 228 i : Hvordan bruker de politiske partiene i Norge historien om den norske velferden? H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 8

gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder 2 Elevene skal kunne undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet Konflikt i verden i dag Kapittel 25 Ekstrem islamisme Arbeid med historisk statistikk Undervisningsopplegg side 231: Hvem kjemper for urfolk. Arbeidet ender i muntlig presentasjon. Oppsummering av perioden: Hvem skal ut? (Se undervisningsopplegg i årsplan for Vg3) Arbeid med tidslinje og kart ved hjelp av informasjon på www.globalis.no Lærerforedrag om bakgrunnen for borgerkrigen i Syria Muntlig presentasjon av person som har kjempet for urfolks rettigheter eller kvinners rettigheter i Norge. Se side 231-232 og arbeidsoppgave b side 257 i elevboka. Skjem for vurdering av muntlig presentasjon side 267 i Miniprøve (se Klassediskusjoner om IS og terrorisme med utgangspunkt i underveisspørsmål til kapittel 25 H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 9

samt aktuelle begreper og faguttrykk. Se side 239 og 241 i 3 Oppsummering og lange linjer Egne notater fra historieundervisnin gen gjennom året. Arbeid med tidslinje på tvers av alle temaene i historieundervisningen. Muntlig eksamen Arbeid med SPØKT-modellen på tvers av ulike perioder. Se side 6 7. H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 10