Likestillingskofferten for barnehager 1
2
Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan bruke Likestillingskofferten side 9 Barnehagepraksis for gutter side 11 Likestillingsarbeid med voksne side 29 Likestillingsarbeid i det pedagogiske arbeidet med barn side 45 3
4
Bakgrunn Denne verktøykassen er blitt til gjennom prosjektet Fritt Valg, 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet og et tett samarbeid mellom barnehager i Kristiansand, Lindesnes og Kvinesdal i Vest-Agder. Universitetet i Agder har hatt en rådgivende funksjon i forbindelse med noen av tiltakene. Det overordnede målet i Fritt Valg er bedre kjønnsbalanse i yrkeslivet på Agder. Effektmålene av prosjektet er modigere ungdom som tar kjønnsuavhengige utdanningsog yrkesvalg, bedre utdanning, bedre levekår og kunnskapsbasert tiltaksarbeid. Regionplan Agder 2020 1 forplikter til videre satsing på likestillingsarbeid, og å skape et Agder for alle. Regionen er fortsatt en av de minst likestilte i landet, der kvinner tjener mindre, deltar mindre i arbeidslivet, arbeider mer deltid og er underrepresentert på ledernivå og i det politiske liv. Fedre tar ut mindre foreldrepermisjon, og yrker på videregående utdanningsnivå er sterkt kjønnssegregerte. Menn utgjør for eksempel under ti prosent av andelen helsefagarbeidere, og det motsatte bildet ser vi i bygg- og anleggsfagene. Samtidig er frafallet i videregående utdanning stort, og enda større for de som tar et utradisjonelt valg. I tillegg til å sikre likestilling og valgfrihet for alle, er likestillingsarbeid også en viktig nøkkel for å sikre kvalifisert personell i arbeidslivet, og for å bidra til å løse regionens levekårsutfordringer som kjennetegnes av en høy andel unge uføretrygdede. Men Agder er mer likestilt nå enn for 10 år siden, og mange tiltak har vært vellykkede. Barnehagedekningen, en viktig forutsetning for kvinners og menns like deltakelse i yrkeslivet, har økt og målrettede tiltak rettet har gitt høyere kvinneandel i real- og teknologifag. En NIFU-rapport 2 om likestillingsarbeid i skolen i Norge slår fast at det fokuseres for lite på likestilling i både skole og barnehage på tross av tydelige føringer gjennom lovverket og handlingsplaner. Utdanningsdirektoratet har på grunnlag av dette delvis finansiert videreutviklingen av verktøykassen. Tiltakene i verktøykassen er basert på målsettingene i Fritt Valg, Regionplan Agder 2020, Lov om barnehager og Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Dannelse av kjønnsidentitet i barnehagen Kjønnsrollemønsteret dannes tidlig. Forskning tyder på at sosialisering til kjønn starter allerede ved fødselen. Nyfødte behandles annerledes, avhengig om de er gutter eller jenter. I barnehagen bidrar samspillet mellom barn og voksne til å forme barns oppfatning av hva det innebærer å være gutt eller jente. Som kjent utfordrer barn hele tiden roller og 1 Regionplan Agder 2020, Med overskudd til å skape. www.regionplanagder.no 2 «Likestilling er jo ikke lenger det helt store.», Likestillingsarbeid i skolen 2009-2010. Rapport 15/2010 NIFU STEP, Liv Anne Støren, Erica Waagene, Clara Åse Arnesen og Elisabeth Hovdhaug 5
ny atferd, og ut fra reaksjoner fra de voksne og andre barn rundt seg, lager barnet forestillinger om hva som passer seg for jenter og hva som passer seg for gutter 3 I dag har vi flere studier som viser at personalet i barnehagen behandler gutter og jenter forskjellig. Gutter får mer oppmerksomhet enn jenter fra personalet, både i form av fysisk kontakt, verbal kommunikasjon og større generell interesse fra de voksne. Samspillet i barnehagen styrker gutters selvoppfatning, samtidig som den muligens svekker jentenes. Gutter oppmuntres til å fremheve egne meninger og vilje på bekostning av andres sensitivitet, mens jenter utvikler en jeg-oppfatning som er mer sosial og selvkontrollerende. Ofte velger personalet leker til barna ut fra det de selv anser som passende for jenter og gutter. Gutter og jenter leker ofte hver for seg, og når jenter og gutter leker sammen, inntar de henholdsvis feminine og maskuline roller. Både jenter og gutter kjenner til sitt eget kjønns kulturelle koder allerede i førskolealderen. I barnehager der personalet bevisst jobber med kjønnsrollemønsteret, er forskjellsbehandling av gutter og jenter minst 4. Barnehagene som er tilknyttet Fritt Valg, Rafoss Barnehage i Kvinesdal og Hestehaven Barnehage i Lindesnes, har gjort seg samme erfaringer. Du kan lese mer om deres erfaringer under kapittelet «Likestillingsarbeid med voksne». «Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring 2008-2010» sier at kjønnstradisjonelle valg av utdanning og yrke er blant de viktigste grunnene til systematiske forskjeller mellom kvinner og menn i arbeidslivet og i samfunnslivet ellers. I et sosialt utjevningsperspektiv er dette en stor utdanningspolitisk utfordring. Det overordnede målet for handlingsplanen er blant annet at barnehagene skal bidra til et likestilt samfunn der alle får utnyttet sine evner og interesser uavhengig av kjønn. Likeverd og likestilling mellom kjønn skal ligge til grunn for all pedagogisk virksomhet i barnehagen. I følge Barnehageloven skal barnehagen ta hensyn til forskjeller basert på kjønn, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn, og funksjonsnivå. En barnehage som bidrar til at disse forskjellene utjevnes, er derfor en god barnehage. Tidligere kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell har sagt at målet ikke er å få like mange menn og kvinner inn i alle yrker, men å bryte de synlige og usynlige barrierene som hindrer jenter og gutter i å ta utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Det er nettopp dette Fritt Valg har jobbet med. Fritt Valg er 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet. De fire første årene har vært prosjektorganisert, og vi kan nå presentere tiltak og metoder for bruk i barnehage og skole, som gjør det enklere å arbeide med likestilling. 3 Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring 2008-2010, Kunnskapsdepartementet, s 16. 4 Handlingsplan, s 16. 6
Nasjonale og regionale styringsdokumenter Likestillingsloven Offentlige myndigheter skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for likestilling på alle samfunnsområder og innenfor sin virksomhet. Det er utarbeidet en forskrift om særbehandling av menn til utdanning og yrker med omsorg for barn (rundskriv Q-07/98). Barnehager har på denne måten anledning til å oppfordre menn til å søke stillinger. Om en mann vurderes å være like godt eller tilnærmet like godt kvalifisert som en kvinnelig søker, kan mannen etter forskriften velges til jobben. Ordningen kalles positiv særbehandling, og er etter forskriften begrenset til stillinger der arbeidsoppgavene i hovedsak er rettet inn mot undervisning eller omsorg for barn. Barnehageloven Loven sier at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet og bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver. På denne måten skal barnehagen bidra til å skape et godt grunnlag for barns utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplanen sier at barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og tolerense er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen. Rammeplanen sier at likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn, og bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Regionplan Agder 2020 Regionplanen har som mål at Agder skal bli et likestilt samfunn med gode levekår som inkluderer alle sørlendinger i det gode liv. Dette skjer gjennom systematisk og langsiktig arbeid, som sammenfaller med måten 10-årssatsingen Fritt Valg jobber på. Likestilling 2014 Høsten 2011 kom ny handlingsplan for likestilling som skal styrke likestilling mellom kvinner og menn. Flere nye tiltak presenteres i denne handlingsplanen, og tiltakene er med på å utvikle likestillingen i takt med nye utfordringer og bidra til økt rettferdighet, demokrati og maktfordeling. I den nye handlingsplanen for likestilling, er Fritt Valg nevnt som et godt eksempel på tiltak som setter fokus likestilling gjennom hele utdanningsløpet. Handlingsplanen gir en samlet fremstilling av politiske mål, strategier og tiltak for likestilling mellom kjønnene. Mål to handler om likestilling for fremtiden, og presiserer 7
hvor viktig det er å øke bevisstheten om likestilling i barnehage og utdanning. Flere av barnehagene som har vært med i Fritt Valgs prosjektperiode, har gitt uttrykk for at deltakelsen i prosjektet har økt bevisstheten hos både ansatte og foreldre når det gjelder likestilling. 8
Hvordan bruke «Likestillingskofferten»? «Verktøykassa» du nå holder i hånden kaller vi «Likestillingskofferten», og er en samling tiltak og metoder utviklet av Fritt Valgs delprosjekter i Kvinesdal, Lindesnes og Kristiansand kommune. Målet med «Likestillingskofferten» er å gjøre det enklere for barnehager å trekke fram likestilling som tema i sin virksomhet, både blant de voksne og blant barna. Kofferten er delt inn etter følgende tiltak: Barnehagepraksis for gutter rekruttering av menn til barnehageyrket Likestillingsarbeid med voksne Likestillingsarbeid i det pedagogiske arbeidet med barna Likestillingskofferten er en start og en inspirasjon. Den beste likestillingen utvikles i praksis av pedagogene i barnehagene. Oppleggene og metodene i kofferten fra Fritt Valg kan benyttes som de er, eller enda bedre: Du kan videreutvikle dem og tilpasse dem din egen barnehage og barnas egen hverdag. Et barn som blir sett og får anerkjennelse for å være seg selv, blir tryggere og bedre i stand til å ta gode valg i utdanning og yrke. Barn som lærer om likeverd og like muligheter blir i stand til å ta ansvar for egen og andres framtid. Det er vel verdt å gjøre en innsats for! 9
10
Barnehagepraksis for gutter 11
12
Gutter i praksis i barnehagen Tiltak for rekruttering av menn til barnehageyrket Beskrivelse av tiltaket Hospiteringsordningen har vært Kristiansand kommunes delprosjekt i Fritt Valg, og går ut på at ungdomsskolegutter på 8. og 9. trinn får mulighet til å hospitere i barnehager, for å se hvordan barnehagen fremstår som arbeidsplass. Forprosjektet til Fritt Valg viste at gutter er mer tradisjonsbundne enn jenter med henhold til yrkesvalg, og derfor ønsket Kristiansand kommune å fokusere sitt delprosjekt nettopp på guttene. Ordningen har fungert slik at mannlige ansatte fra barnehagene har besøkt skolene, og gjennomført et rekrutteringsarrangement for guttene. De guttene som har funnet opplegget spennende, har skrevet søknad for å komme med i hospiteringsordningen. Det har vært rådgiver og kontaktlærer ved skolen som har vurdert og valgt ut guttene ut i fra søknadene. De aktuelle guttene har så blitt innkalt til intervju. De som har fått tilbud om å delta, har skrevet kontrakt med skolen, sammen med en foresatt. Både barnehagen og skolen har forberedt seg til hospiteringen. Barnehagen mottar i forkant bilde og informasjon om eleven som skal hospitere, og eleven mottar brosjyre fra barnehagen med en forventningsavklaring (gjensidig) og informasjon om barnehagen. Det er en forutsetning at ansattkontakten for hver av ungdommene i barnehagen er en mann, og at det er gjort et forarbeid slik at guttene opplever at de er velkomne. De ansatte er rollemodeller, og har også ansvar for at guttene får meningsfulle og lærerike oppgaver i barnehagene. Hospiteringen går over tre perioder, en dag i fire uker, tre påfølgende semester. De ungdommene som er inne i 3. hospiteringsperiode deltar i rekrutteringsarbeidet for nye gutter på 8. trinn som skal hospitere. Når hospiteringen er over, har de mannlige ansatte i barnehagen en pizzakveld med ungdommene. Denne kvelden brukes til oppsummering av erfaringene, og elevenes refleksjoner blir senere presentert i klassen. Det er laget en film om hospiteringsordningen, denne kan du finne som nettressurs på http://www.frittvalg.no/video.aspx?m=119. Vi har også en rollemodellfilm om en mannlig pedagogisk leder, den kan du finne på http://www.frittvalg.no/videoarchive.aspx?m=22&amid=523. Den nye handlingsplanen for likestilling («Likestilling 2014») mener at en økning av andelen menn som arbeider i barnehage og skole vil fremme kontakten mellom barn og menn, gi et større mangfold blant de ansatte, motvirke et kjønnsdelt arbeidsmarked og bidra til å endre kjønnsstereotype forventninger om at kvinner er best egnet som 13
omsorgspersoner for barn. Regjeringens mål er at det skal være 20 % mannlige ansatte i barnehager, men dette målet er det fortsatt langt igjen til vi når. Med dette tiltaket håper vi å kunne vise gutter på ungdomsskolen at barnehagen kan være en aktuell arbeidsplass. Mål for tiltak: o Å øke mot og selvfølelse hos ungdomsskolegutter gjennom tilrettelegging av en praktisk og positiv arbeidslivserfaring innen barn og omsorg, og å stimulere til et utdannings- og yrkesvalg som utfordrer tradisjoner og fordommer. o Å la elever få oppleve at både kvinner og menn kan ta del i omsorg og være med i alle aktiviteter i barnehagen. o Å rekruttere flere menn til jobb i barnehage. Vi vet vi er på rett vei når: (konkretiser med deres egne tidsangivelser og størrelser; når, hvor mange/mye?) o Mannlige barnehageansatte deltar i ordningen. o Minst 5 gutter søker praksis i barnehagen. o Antallet som ønsker å delta øker hvert år. o Barnehagen er en attraktiv praksisplass også i forbindelse med arbeidsuker utenfor tiltaket. o Tiltaket er innarbeidet i både skolens og barnehagens planer samt ordinær drift og årshjul. o Antall mannlige barnehageansatte øker. o Mannlige barnehageansatte deltar i andre rekrutteringsarrangement rettet mot menn/gutter. o Temaet Fritt Valg/likestilling er behandlet på foreldremøter i barnehager og skoler. o Personalgruppa i barnehage og skole representerer et mangfold med hensyn til kjønn, etnisitet osv. Forventet ressursbruk Skolene som har deltatt i ordningen estimerer at en rådgiver må ha en årstime til rådighet for å administrere og følge opp arbeidet. Barnehagene må sette av tid blant de ansatte til avklaringsmøter, rekrutteringsarrangement, løpende veiledning av guttene og en avslutnings- og oppsummeringskveld. Å sikre ressurser til gjennomføring henger derfor nøye sammen med implementering i skolenes og barnehagenes planer og årshjul. Tiltaket må derfor ikke ses på som et tilleggsprosjekt, men i sin helhet implementeres i virksomhetenes ordinære drift, og brukes som en ressurs for kreativt å løse primæroppgavene. 14
Ungdomskolegutter har praksis i barnehager Eksempel på samarbeid mellom to barnehager og en ungdomsskole Oppstartsmøte 15
Hvem Kontaktpersoner og ansvarlige for prosjektsamarbeidet. Det er viktig at leder i barnehage og rektor er involvert i tillegg til de som gjennomfører prosjektet. Hva Avklare rammebetingelser: tidsbruk, økonomi og ansvar Møteplan med hvem som har ansvar for innkalling og referater. To møter i halvåret i oppstartåret, deretter ett i halvåret. 1. Aktivitetsplan som involverer arbeidsplassene og elevene utarbeides om høsten. Praksisperioder á 4 uker, eleven kommer i barnehagen en dag per uke. En elev per barnegruppe/avdeling. Det tas bilder som etter godkjenning av barnehagen kan brukes i elevenes presentasjon om høsten slik at de er med og rekrutterer nye elever som da går på 8. trinn. Mannlig kontaktpersoner der det er mulig 2. Februar/mars: presentasjon av barnehagen (9. trinn elevene deltar i 2. runde av prosjektet) 3. April/mai: praksis 8. trinn 4. November/desember: Andre praksis, elevene som nå er 9. trinn 5. Januar/februar: Tredje praksis, samme elever 9. trinn. Presentasjon og søknadsprosedyre Mannlige pedagoger kommer i en time på skolen med gutter på 8. trinn og presenterer seg og barnehagen som arbeidsplass. Elevene informeres om mulighet for å søke praksis i de to barnehagene (bruk vedlegg «Presentasjons-erfaringer»). Elevene søker om praksis i barnehage innen oppsatt frist (bruk vedlegg «Søknadsskjema»). Skolen gjennomfører søknadsprosess med intervjuer og ansetter elevene. Utvalgte elever må være motiverte og egnet for å være i barnehage. Skolen informerer og har dialog med foreldrene. Arbeidskontrakt (bruk vedlegg «Arbeidskontrakt») undertegnes av lærer, elev og foreldre. Kopi leveres barnehagen. Barnehagen informerer barnehagens foreldre gjennom samarbeidsutvalg, foreldremøter, nettsiden www.frittvalg.no og skriftlig Foreldreinformasjon (bruk vedlegg «Foreldreinformasjon»). Utvalgte elever lager en kort presentasjon av seg selv med bilde som henges opp i barnehagen til informasjon. Elevpresentasjon. Praksis Barnehagene utarbeidet en informasjonsfolder som gjennomgås første dag i barnehagen, og gir informasjon til elevene (se vedlegg «Velkommen til praksis»). 16
Barnehagen informerer alle ansatte om elevpraksisen. Poengterer målsettingen om at elevene får gode opplevelser og ser barnehagen som en mulig framtidig arbeidsplass. Beskrivelse av første praksisuke Elevene blir tatt i mot av kontaktperson i barnehagen Det avholdes et informasjonsmøte der elevfolderen gjennomgås Eleven følger barnegruppa og sin kontaktperson/fadder. (En elev per gruppe) Kontaktlærer besøker elevene en gang i løpet av praksis På slutten av praksisperioden gjennomføres et oppsummeringsmøte med elevene. Skolen elevene presenterer sine praksiserfaringer for klassen etter andre praksisperiode. alle elevene skal ha besøk fra skolen i løpet av 2. periode i barnehagen. Avslutningsmøte Etter siste praksisperiode har elevene på 9. trinn et møte sammen med barnehagepedagogene som hadde presentasjonen og var kontaktperson i barne-hagene. Møtet er en veldig hyggelig avslutning med pizza og brus og innspill fra elevene til den neste presentasjonen for å rekruttere nye elever fra 8. trinn. Annet Hokus Pokus barnehage har ansatt flere av guttene som «Lekeressurs» etter at praksisen var avsluttet. De ansettes da etter kontakt med foreldrene som midlertidig ekstraressurs 1-2 timer per uke, med tarifflønn (under 16 år) og både egen og foreldres underskrifter på kontrakten. Dette har vi svært gode erfaringer med populært for ungdommen, og for både voksne og barn i barnehagen. 17
Presentasjonserfaringer fra rekruttering av ungdomsskolegutter til inspirasjon Vi begynte i høst med brainstorming om hvordan vi kunne lage en presentasjon som kunne holde på nysgjerrigheten og vekke interessen hos guttene på 9 trinn. Vi valgte å lage et opplegg som skulle hemmeligholde at vi kom fra barnehage. Vi tok på oss Liverpooldrakter og presenterte oss som to medlemmer av «Klubben». Vi hadde funnet fram bilder av 2 kjendiser og velkjente fotballspillere som også er student/førskolelærere, og fortalte at vi kom fra samme klubb som dem. Vi fortalte en del om hva vi kunne gjøre i denne klubben (interesser, innflytelse på egen hverdag, et stort forbilde og på mange måter en kjendis for mange). Deretter fortalte vi om forpliktelser som fulgte med, fremdeles uten å avsløre hvor vi kom fra. Mot slutten inviterte vi elevene til å komme med sine interesser, som de kunne ta med seg inn i denne «klubben». Helt til sist skulle de gjette hvilken klubb vi kom fra. Da kom det fram alt fra «kirke» til «fotballspeidere». En gutt sa barnehage uten helt å tro på det, så det forslaget rant ut i ingenting. Etter at vi avslørte hvor vi kom fra, var det noen som ristet på hodet, men ikke så mange. Vi hadde vekket nysgjerrigheten hos dem. De hadde mange spørsmål, hvorav mange gikk på lønn. De så for seg at 5 millioner var en helt standard årslønn. Vi fikk 10 søknader og 10 spente gutter dukket opp. Underveis og etterpå i deres praksis har vi fått utelukkende positive tilbakemeldinger. De har vært storfornøyd med at de har fått denne muligheten. Læreren deres forteller til oss at guttene har fortalt og skrytt masse av barnehage til sine klassekamerater. Og da er vi på god vei. Ny klasse og ny runde med elevpraksis Vi måtte lage ny presentasjon (Klubben var jo avslørt og ryktene om barnehagepraksis gikk på skolen). Vi valgte en annen inngang og fokuserte på humor og antall timer man tilbringer ulike deler av livet sitt på: - så mange timer på å bytte sokker, - så og så mange timer på å sove osv. Etter hvert dreide vi det inn mot jobb og hvor mange timer vi tilbringer der i løpet av livet. De fikk mulighet til å komme med sine tanker om det å jobbe og hva de kunne tenke seg å jobbe med. Disse guttene var ett år yngre, altså 13 år, men svært reflektert. De var ikke fokusert på dette med lønn, men mye mer på trivsel. Vi hadde planlagt at 9. klasse som hadde hatt barnehagepraksis skulle spille en rolle i den nye presentasjonen og tok derfor disse med på en planleggingsrunde i forkant av den nye presentasjonen. 18
Vi hadde også laget to photostorysnutter som vi spilte for guttene. Her viste vi bilder fra de forrige guttenes praksis i tillegg til bilder fra barnehagehverdagen. Dette var virkelig noe som slo an. Helt til sist fortalte hver av guttene fra 9. klasse en historie fra første praksis, som de hadde opplevd som positiv. Det vi la mest merke til på begge presentasjonene, er hvor lite guttene aner på forhånd. Vi fikk spørsmål om det ikke var kjedelig å løpe etter unger som griner og bæsjer i bleia. Vi svarte ved å vise en bildeserie hvor vi fjellklatrer. Da ble de veldig imponert. Denne gangen fikk vi inn 23 søknader hvor alle var gjennomtenkt og reflekterte. Det var tydelig at mange gutter nå virkelig ønsket å komme ut i barnehage. Tilbakemeldingene etter praksis de første gangene er utelukkende positive. De har vært her tre ganger og skal tilbake til høsten. De gleder seg visst allerede. Vi har fått tilbakemelding fra de guttene som har vært ute i praksis at presenta-sjonene har vært spennende og interessante så det tar vi med oss og jobber videre med. Mayshar Golshani, Anders Geelmuyden Mai 2010. Oversikt over vedlegg knyttet til tiltaket 1. Søknadsskjema 2. Informasjon til foreldre 3. Arbeidskontrakt elevpraksis 4. Elevpresentasjon til oppslag i barnehagen 5. Velkommen til praksis 6. Bekreftelse elevpraksis 19
. skole i samarbeid med... barnehage og.. barnehage tilbyr gutter å ha arbeidspraksis en dag i uka, fire uker. og.. 20 SØKNADSFRIST:.. SØKNADSSKJEMA Dette er noe jeg er svært interessert i, og søker herved på stillingen. Navn: Klasse: Hvilke interesser har du (spiller gitar, liker å fotografere, glad i å lese, glad i naturen ) Hvorfor søker du: Hva er din styrke? (tålmodig, liker å opptre, liker å ha ansvar ) Hvorfor skal vi ansette nettopp deg? (skryt litt av deg selv) Dato: Underskrift fra foresatte Underskrift elev 20
Eksempel på informasjon til foreldre Fritt Valg Prosjektsamarbeid med ungdomsskole barnehage deltar i regionens satsing for bedre likestilling på Sørlandet og er med i et prosjekt i kommune der satsingen går ut på å presentere barnehagen som en aktuell arbeidsplass for menn. Se også www.frittvalg.no I samarbeid med ungdomsskole og barnehage tilbyr vi gutter å ha arbeidspraksis en dag i uka, fire uker november/ desember og noen uker våren 20. Hospiteringen vil foregå dagene i (mnd). Dette tror vi blir flott både for guttene som har «søkt jobb» hos oss og for barnehagebarna våre som erfaringsvis syns det er veldig spennende å ha kontakt med ungdom! Elev/klasse Barnehagegruppe Ansatt kontaktperson 21
Eksempel på elevpresentasjon til oppslag i barnehagen Hei jeg heter Mats, er 14 år gammel. Jeg liker å leke med barn fordi jeg er oppvokst med barn. Jeg liker å fiske og spille litt fotball og håndball. Og så liker jeg å tulle litt Jeg har selv en lillebror på barneskolen. Jeg gleder meg til å bli kjent med alle barna. Bilde 22
ARBEIDSKONTRAKT Navn: Klasse: er ansatt ved barnehage for fire uker høsten 09 og fire uker våren 2010. Arbeidstiden er hver.dag fra klokken 08.30 14.30 Hensikten med oppholdet er å gi deg erfaring i å arbeide med barn, øve deg i å ta ansvar og bruke deg selv. Arbeidet erstatter skoletiden, men ikke leksene. (Snakk med lærer om det blir for mye.) Det ytes ikke lønn i arbeidstiden. Ha med deg nistemat og godt med klær beregnet for mye uteaktivitet. Husk at du representerer din skole. Det er viktig at du yter ditt beste, opptrer respektfullt overfor både barn og kolleger og at du møter på tida og varsler dersom du er forhindret. Det er greit at eleven i praksis fotograferes for dokumentasjon av prosjektet JA NEI Dato: Underskrift fra foresatte Underskrift elev 23
. skole i samarbeid med.. barnehage og. barnehage tilbyr gutter arbeidspraksis. Til: (elevens navn) Velkommen til PRAKSIS i barnehage Foto av barnehagen Foto av barnehagen KONTAKTINFORMASJON. barnehage. barnehage Adresse Tlf: E-post: web-adresse: Din kontaktperson er: Adresse Tlf: E-post: web-adresse: Din kontaktperson er: 24
Informasjon til ungdomsskoleelever som skal ha praksis i barnehage Arbeidstiden er avtalte dager fra klokken 08.30 14.30. Husk: nistemat, innesko og godt med klær beregnet for mye uteaktivitet. Hensikten med oppholdet er å gi deg erfaring i å arbeide med barn, øve deg i å ta ansvar og bruke deg selv. Arbeidet erstatter skoletiden, men ikke leksene. (Snakk med lærer om det blir for mye.) Du må møte på tida og varsle til skolen og barnehagen dersom du er forhindret. Husk at du representerer skolen din. Det er viktig at du yter ditt beste, opptrer respektfullt overfor både barn og kolleger. Alle som jobber i barnehage har taushetsplikt. Det betyr at du ikke må si videre ting du får vite om barna, deres familier eller ansatte i barnehagen. Men du kan gjerne snakke med ansatte i barnehagen og kontaktpersonen din om alt det du opplever. Det er ikke tillatt å ta bilder av barna verken med kamera eller mobiltelefon til privat bruk eller publisering, barnehagen må godkjenne billedmateriell som skal brukes til dokumentasjon av praksisen i prosjektet. Vi håper du vil ha det både trivelig, gøy og interessant i praksistiden: bruk kontaktpersonen din i barnehagen, spør om «alt» du lurer på! 25
Hva kan du gjøre. Ungdom og voksne er forbilder for barna. Barna lærer hele tiden av deg når du er sammen med dem. De opplever hvordan du bryr deg om dem, hvordan du snakker til dem og om du viser at du har lyst til å være sammen med dem. Mange barn er nysgjerrige og vil ta kontakt med deg, ofte er det ennå mer stas med ungdommer enn med det voksne personalet! Det er nok også nødvendig at du selv tar initiativ til kontakt: spør hva barna heter, fortell hvem du er og vis interesse for det de holder på med. Bli gjerne med på leken sammen med barna! Kanskje du til og med greier å få «den stille og sjenerte» gutten eller jenta med i aktiviteter sammen med de andre? Barna kan også være greie «informanter» og forklare deg hvor rom eller utstyr befinner seg, eller hvordan vi pleier å gjøre det med forskjellige forhold. Kanskje har du lyst til å prøve noe spesielt, for eksempel spille instrument eller ha fotballgruppe? Det er mange muligheter til gøy opplevelser med barna; ta det opp med kontaktpersonen din! Hva kan du bli... Leder av en barnehage Stilling som krever utdannelse som førskolelærer i minimum 3 år for eksempel ved UIA, og gjerne erfaring eller tilleggsutdannelse i for eksempel "organisasjon og ledelse". Pedagogisk leder/gruppeleder Krever utdannelse som førskolelærer Pedagogisk leder/pedagog uten ansvar for barnegruppe krever utdannelse som førskolelærer Fagarbeider Krever utdannelse/fagbrev i Barne- og ungdomsarbeiderfaget Medarbeider/assistent Krever ikke formell utdannelse 26
FRITT VALG et prosjektsamarbeid mellom ungdomsskole og barnehage barnehage har i samarbeid med skole tilbudt arbeidspraksis for gutter. BEKREFTELSE (elevens navn) har gjennomført praksis (praksistider) i.. barnehage Dato/sted... Underskrift veileder. Underskrift kontaktlærer 27
28
Likestillings- arbeid med voksne 29
Likestillingsarbeid med voksne Å jobbe i barnehage, og å være med barn generelt, krever tilstedeværelse og bevissthet rundt rollen som voksen. Å ha fokus på likestilling er også viktig, fordi vi vil behandle gutter og jenter likt og gi alle barn de samme mulighetene. Men gjør vi det? Flere av barnehagene som er tilknyttet Fritt Valg trodde at de ikke forskjellsbehandlet gutter og jenter. Men de fikk seg en tankevekker etter å ha vært med på en spennende filmprosess i samarbeid med Senter for kunnskap og likestilling (KUN). I dette kapittelet finner du beskrivelser av tiltak som kan benyttes i bevisstgjøringsarbeid med tanke på likestilling. Mål med tiltak: Personalet i barnehagen har kunnskap om, og er bevisst; o på hvordan de møter gutter og jenter. o på hvordan genus (sosialt kjønn, eng "gender") skapes også i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. o på hvordan de kan være tydelige voksne som skaper selvtillit, selvstendighet og et åpent mulighetsrom. o på verktøy til bruk for refleksjon og dokumentasjon av likestillings- /Fritt Valg-arbeidet. o hvordan de legger til rette for allsidig leg og aktiviteter ut fra individet og ikke tradisjonelle kjønnsroller. Likestilling er implementert årsplaner og virksomhetsplaner. Pedagogiske ledere organiserer personalet og avdelingene i forhold til tid, rom og utstyr for å fremme likestilling og allsidig lek. Barnas lek bærer preg av allsidighet og frie valg, og ikke et tradisjonelt kjønnsrollemønster. Foresatte kjenner til Fritt Valg og er bevisstgjorte som oppdragere og veiledere for deres barns utvikling av selvbilde, selvtillit og selvstendighet slik ar barna kan ta frie valg i voksen alder. 30
Indikatorer/Vi vet vi er på rett vei når (konkretiser med deres egne tidsangivelser og størrelser; når, hvor mange/mye?): Barn får like lekemuligheter, blir likt utfordret til å prøve/leke nye leker, og likt sett/bekreftet i forhold til hvem de er og hva de gjør. Barn leker allsidig og utforsker ulike typer lek uavhengig av kjønn. Daglig kommunikasjon, refleksjonssamtaler og veiledningssamtaler mellom personale omhandler egen praksis og egne holdninger knyttet til likestilling og kjønn. Alle ansatte i barnehagen deltar i veiledning om likestilling knyttet til praksisfortellinger og/eller filmveiledning. Ansatte i barnehagen kjenner lokale og overordnede styringsdokumenter som gjelder i forhold til likestillingsarbeid i barnehagen. Likestilling/Fritt Valg omhandles ved foreldremøter, foreldresamlinger og utstillinger. 31
Veiledning av personalet i barnehagen Med støtte fra Fritt Valg gjennomførte Kvinesdal kommune et prosjekt sammen med KUN. Prosjektet fokuserte på hvordan personalet i barnehagene møter gutter og jenter i barnehagen, og hvordan hver enkelt er med på å skape genus og bygge opp under kjønnsroller. Prosjektet ble kalt «Likestilling i det pedagogiske arbeidet i kommunen». Målet med prosjektet var å bidra til at alle barn skal kunne oppdage, prøve ut og utvikle sitt potensial uavhengig av kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Det har ikke vært noe mål at jenter og gutter skal gjøres like, men behandles likeverdig. Prosjektet varte fra 2007 til 2009 og gikk i hovedtrekk ut på at personalet ble filmet i 2 omganger i hver barnehage. Filmene viste at personalet ubevisst gjorde forskjell på barn ut fra deres kjønn. Dette førte til at barnehagepersonalet gjorde store endringer i sine egne holdninger, og praksisen har blitt endret. Barnehagene i Lindesnes har lignende erfaringer som barnehagene i Kvinesdal, og filmveiledning har vært med på å bevisstgjøre personalet. Likestilling er stadig i fokus, og alle ansatte blir veiledet ut fra filmer og refleksjonsnotater. Rapport fra arbeidet med filming i Kvinesdal: http://files.techjunkie.no/admin/tinymce/jscripts/tiny_mce/plugins/filemanag er/files/client_11/rapporter/kvinesdal.pdf Bakgrunn for veiledning av personalet Praksisfortelling er en nedskrevet kort episode fra barnehagens hverdag. Den kan beskrive samspillet mellom barna, samspillet mellom voksne og samspillet mellom barn og voksne. Formålet er å etablere god praksis gjennom å reflektere over erfaringer. "Praksisfortellinger er fortellinger om sentrale og utvalgte episoder eller utsnitt av virkeligheter fra det pedagogiske arbeidets hverdagspraksis, opplevd og fortalt av mennesker som arbeider i denne praksis med henblikk på å forstå, utvikle, formidle eller dokumentere denne praksis." (Susanne Idun Mørch i pedagogiske praksisfortellinger 2008) Refleksjonsnotat er et skriftlig notat rundt et tema eller rundt en praksiserfaring. Hensikten er at en selv eller arbeidsteamet skal reflektere for å finne læringsutbyttet av erfaringene som er gjort med henblikk på å videreutvikle arbeidet. Vi tar da utgangspunkt i en praksisfortelling, en observasjon eller en film og svarer på følgende spørsmål: Hva ble gjort? Hva har vi lært av dette? Hva er lurt å gjøre neste gang? 32
Filming/bilder er en god dokumentasjon og et godt utgangspunkt for egenevaluering og refleksjon. Her er det nøye med etiske retningslinjer rundt personvern og respekt for menneskets integritet. Film må ikke bli et kontrollverktøy hvor makt utøves mellom ansatte. Film og bilder i veiledning må derfor være frivillig, og det må brukes informasjon og tid for de ansatte til å sette seg inn i hvordan dette gjøres. Refleksjonssituasjonen og veiledning ut fra film fra arbeidet må bære preg av en gjensidig og maktfri samtale. Film som verktøy er et supplement til observasjoner og praksisfortellinger. Filmveiledningsregler: Ved bruk av filmeveiledning skal de ansatte som fra før har et veiledningsansvar overfor andre i personalgruppa, sørge for forsvarlighet og at integritet og personvern blir ivaretatt. Alt arbeid med bilder og film må skje etter reglene i åndsverkloven 45c og personopplysningsloven. Den med veilederansvar må sørge for en dialog med, og godkjenning fra de som skal filme og filmes slik at det oppnås en felles forståelse av hva, hvorfor og hvordan dette skal arbeides med. Alle yrkesgruppene kan få oppdraget å filme situasjoner man på forhånd er blitt enige om. Alles deltakelse markerer at det ikke bare er lederne som skal evaluere andres arbeid. Makuler / slett filmene etter bruk. Det er refleksjonen med ny læring og ny praksis som er målet. Eksempel på gjennomføring: Veileder gjør observasjoner i barnehagen, og skriver ned tanker om hvilke situasjoner som hun/han ønsker å sette på dagsorden. Dette utgjør så praksisfortellinger og bilder som kan tas med inn i drøftinger i personalgruppen. Barnehagene kan være ulike. Noen trenger forberedelse før de er klar for filming, mens andre er vant til å bruke film som metode. Veileder må derfor bli litt kjent med barnehagen, og også danne seg et innblikk i personalets forhold til likestilling. Prosesstrinn: Observasjoner gjennom praksisfortellinger, bilder og tilstedeværelse. Filming av en situasjon hvor det er en voksen og barn tilstede. Veiledning rett i etterkant. Veileder og den ansatte ser filmen sammen. Bruker refleksjonsnotat «Gjort - Lært Lurt» som grunnlag for veiledningen. Veiledningen er basert på hvor den voksne er, og selvutvikling av den enkelte for å nå målet om bevisste og tydelige voksne (selvbilde selvtillit selvstendighet mot frie og modige valg). Still disse spørsmålene om hver situasjon: 33
o Spiller kjønn noen rolle i situasjonen? o Utgjør kjønn noen begrensning for barnas utfoldelsesmuligheter i situasjonen? o Hva lærer barna i denne situasjonen? o Kunne noen handlet på annen måte? I veiledningen settes også opp en fremdriftsplan. Den voksne blir fulgt opp i form av ny veiledning og film. Fremdriften må tilpasses hver enkelt, da personalet har ulike behov og ulike ståsteder. I barnehager hvor personalet ikke er vant med å bli filmet, kan det være lurt å filme ulike situasjoner hvor det er flere voksne tilstede. Opplegget er det samme, men med gruppeveiledning. Det må alltid gjøres en vurdering etter hver veiledning, og en avtale om hva som skal skje videre. 34
Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestillingsarbeid må presenteres på en måte som legger opp til refleksjon og bygger ned eventuell motstand. Ulike mennesker har ulikt kunnskapsnivå, og lærer på ulike måter. Det er derfor nødvendig å nærme seg temaet med variasjon i metodikk. Slike metodikker kan for eksempel spenne fra foredrag om likestilling, fortellinger som innbyr til gjenkjennelse og refleksjon, og barns egne utrykk og fortellinger. Teoretisk bakgrunn for foredrag om likestilling Det er nødvendig å sette likestilling inn i et perspektiv hvor det er rom for en positiv forandring. Mange knytter likestilling til en tanke om at alle må være like, og at deres eget liv ikke er politisk korrekt eller godt nok. I forbindelse med motivasjonsarbeid for likestilling kan det være nødvendig å møte dette med å si eksplisitt at målet ikke er at gutter og jenter skal være helt like, men å spørre om hva vi er født til og hva vi blir. Hvis det finnes rom for å være/prøve noe mer som kan være positivt, trenger det heller ikke å være truende. Fritt Valg handler om å legge til rette for reelt frie valg, også i forhold til sosiale normer. For å sette dette inn i perspektiv kan det være fornuftig å si noe om biologi. Vi vet at biologi betyr noe, vi kan se biologi. Men biologi er ikke ensbetydende med genetikk. Gener forandrer seg over tid, men våre egne gener kan vi gjøre lite med. Biologi er derimot foranderlig. Hva vi spiser, hvor mye vi beveger oss, og hvordan vi lever endrer seg. I tillegg eldes vi. Biologi er foranderlig. Og det sosiale påvirker og samspiller med biologi. Et konkret eksempel som mange kan kjenne igjen seg i er hvordan tenåringsgutter som vokser fort blir krumme i ryggen, og på en måte «prøver» å være lavere enn de er. Vi vet også noe om stress, som i sin tur kan skape mageproblemer, søvnvansker og også smerter. Det sosiale setter seg i kroppen. De ubevisste og bevisste måtene vi håndterer hverdagen på og lever, blir til selvfølgelige normer og styrer våre tanker, handlinger og vaner. Derfor reproduseres forskjeller mellom ulike grupper, fordi vi tar det for gitt. Ting vi tar for gitt kan ofte oppfattes som sosiale lover, og det gjør oss ufrie. Men sosiale normer er ikke alltid synlige, og derfor trenger vi å arbeide med å se, og reflektere over dem. Vi kan endre det sosiale. På lik linje med at vi setter i gang tiltak og ekstra ressurser til elever og barn som er f. eks synshemmet kan vi også sette i gang tiltak hvis det finnes sosiale begrensninger knyttet til om vi er jente eller gutt. Hvorfor skal vi la være om det er til det positive? Er det for normativt? Ja, likestilling er ikke verdinøytralt. Men det er ikke helse, forretninger, politikk eller forskning heller. Å prøve å bidra til et bedre liv og samfunn er verdiladet. 35
Vi trenger derfor å samtale og reflektere over hva vi kan gjøre, og hvordan vi kan få til positive prosesser. Vi kjenner alle igjen beskrivelser av hvordan gutter er, eller hva som er typisk jenter. Ser vi på hvordan gutter og jenter tenker og agerer innenfor ulike settinger får vi dette bildet bekreftet. Men må det være slik, eller kan vi gjøre noe med det? I denne sammenheng er det viktig å presentere eksempel som foreldre og ansatte kan kjenne seg igjen i. Hvordan får gutter og jenter ulike oppgaver? Hvem blir bedt om å hjelpe til på kjøkkenet, og hvem blir bedt om å rydde de tunge tingene? Hvordan agerer vi når guttene krangler/slåss? Hvordan agerer vi når jenter krangler/slåss? Hvordan sier vi «så fin du er» eller «så tøff du er»? Hva kan menn si til kvinner, og hva kan kvinner si til menn? Hvilke utdanninger tenker vi egner seg for jenter, og hvilke egner seg for gutter. I hvilke situasjoner gir vi positiv tilbakemelding til gutter og jenter, og gjør vi forskjell? Mener vi at det skal være slik, eller ønsker vi å endre det? Utsagn fra deltakere om at gutter og jenter bare er sånn, kan være vanlig. Slike utsagn kan være nyttige å møte med motspørsmål. Vil du ikke at ditt barn skal være god på? eller Vil du ikke at ditt barn skal få utvikle sine? Når en reflekterer over eksempel om hva som er typisk gutter, og typisk jenter kan det være nyttig å snu om på hvem som sier og gjør hva. Lag tankeeksperiment hvor f. eks mennene sier til kvinnene at nå er det på tide å klippe seg? Aksepterer vi det? Hvorfor aksepterer vi ofte noe for et kjønn, men ikke for det andre? Må det være slik, eller vil det være positivt å utfordre og endre slike vaner? Likestilling kan være å få muligheten til å være åpen, fri og nysgjerrig, og ikke å være begrenset av fastlåste posisjoner og rammer. Om vi identifiserer hva vi oppfatter som typisk for det ene kjønnet, og reflekterer over hvordan vi bekrefter dette, kan vi også endre måten vi agerer. Og da er vi med på å gjøre det mulig for unge ikke å leve et liv innenfor en begrenset ramme av det som ubevisst knytter seg til den kulturelle rammen av hva som er mannlig og kvinnelig. Vi gir da rom for både gutter og jenter til å være mer en gutt, og mer en jente. Eller med andre ord, mer mangfoldige mennesker. Eksempler fra filmveiledningen kan være nyttige å fortelle om ved personalog/eller foreldremøter. Situasjonene bør anonymiseres slik at hverken barn eller voksne blir uthengt. I tillegg kan det være lurt å vise eksempler på samtaleplakater til bruk med barna, dukkene som brukes i samlingsstunder, og «Huskeliste for likestilling» som kan være slått opp flere steder i barnehagen. Fortellingene om Mona og Rochy er også effektfulle som et utgangspunkt for refleksjon rundt likestilling, og hvordan vi bekrefter barna. 36
Ved møtene er det også viktig at arbeidet knyttes til nasjonale handlingsplaner, lokale kommuneplaner, og barnehagens egen plan. Lag gjerne en «likt innhold ulik innpakning» oversikt over slike likestillingsrelaterte planer, mål og tiltak. Fortellinger til gjenkjenning og refleksjon Boka «Rochy veldig sterk og Mona veldig flink» er en barnebok for voksne som er laget av Oddbjørg Skuland, og illustrert av Anne Tone Byberg. Hensikten er å fortelle noen historier som kan skape gjenkjenning, inspirere til refleksjon om voksenrollen og barns selvbilde, og å skape faglig og personlig utvikling. Hvert kapittel i boken avsluttes med spørsmål som kan samtales om i plenum, eller i små grupper. Dette egner seg både for personal- og foreldremøter. Boka skal være til støtte for ansatte i barnehagen, og bidra til bevisstgjøringsarbeid. Personalet trenger ikke bruke lang tid på å lese en fortelling, men den kan likevel sette i gang viktig hverdagsrefleksjon. Den setter fokus på barns selvbilde og frie valg i møte med voksnes forventninger og utsagn, og består av fire fortellinger fra barnehagehverdagen. Rochy og Mona er to barn som opplever hverdagen litt turbulent i møtet med foreldrenes forventninger, og barnehagepersonalets tolkning av barnas atferd. Boka ligger som et separat hefte i kassen. Erfaringene fra prosjektet i barnehagene i Kvinesdal kan også være et godt utgangspunkt for å reflektere over likestilling. Personalet der mente selv de ikke gjorde forskjell på gutter og jenter, men filmene viste likevel følgende: Personalet hadde oftere og mer øyekontakt med guttene. Personalet brukte oftere navn på guttene når de snakket til dem. Personalet samtalte lengre med gutter enn med jenter, og stilte flere oppfølgingsspørsmål. Personalet ga guttene mer oppmerksomhet enn jentene. Guttene blir heiet på og oppmuntret for hva de klarer, og blir mer hjulpet i garderobe/ved bordet. Personalet roste jentene mer med «så fin du er» og «så flink du er». Jenter som hjelper til får ros. Personalet spøkte mer med fedrene enn mødrene. Personalet snakket mer med mødrene om barna, enn med fedrene. Med dette som bakgrunn kan personale og foreldre diskutere hva de tenker om disse resultatene, og hva de eventuelt ønsker å endre på. Erfaringene fra Kvinesdal peker på at bevisstgjøringen skaper en positiv forandring i retning av mer rettferdig og like behandling av gutter og jenter. 37
Barns egne uttrykk og fortellinger Ved Hestehaven barnehage i Lindesnes ble det gjennomført en konsert, og en utstilling om selvbilde, selvstendighet og Fritt Valg i kommunesentrum. Foreldre ble invitert til å komme, og barns kunst og sang gjenfortalte historier som omhandlet likestilling. På den måten fikk barna deltatt i kommunikasjonen til sine foresatte. Lignende temaforestillinger/utstillinger kan gjennomføres i forbindelse med foreldrekaffe, sommeravslutninger og temauker. Som eksempel kan barna få fremføre eventyret om tradisjonstrollet, fremføre sanger om selvbilde, lage kunst om hva de vil arbeide med når de blir store, vise bilder fra bedriftsbesøk eller andre aktiviteter (vis frem guttenes perleprosjekt og jentenes hyttebygging, eller begge/flere aktiviteter med jenter og gutter i samhandling). Gjennomføre tiltaket Sett opp egne temamøter om likestilling for foreldre, og for personale. Ha likestilling som et punkt på alle møter; Hva har skjedd siden sist? Har noen gjort nye refleksjoner? Hva kan vi forbedre? Tilpass metoder og opplegg etter deres barnehage, og de aktuelle behov. Å arbeide med likestilling er en stadig prosess som for dere begynner akkurat hvor deres barnehage er. Andre spørsmål og tema til refleksjon å arbeide med voksne Likestilling og genus (sosialt kjønn) Likestilling handler om relasjoner og om å se og legge forholdene til rette for pedagogisk virksomhet som ikke reproduserer tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Likestilling handler om verdier og motiver for handlinger. Hvordan vi møter barna med våre kropper, blikk og stemmer. Hva vi gir oppmerksomhet på og hvordan vi gir oppmerksomhet. Likestilling handler om likeverdighet i forhold til forskjeller. Vi må skille mellom likestilling i våre private liv og likestilling i det profesjonelle arbeidet. Likestilling handler om likeverdighet i forhold til store og små barn, barn og voksne, ulike etniske, religiøse og idealistiske bakgrunner, og om kjønn. Likestilling handler om våre tolkninger av ord, maskulin og feminin, snill og tydelig, "dill og dall", omsorg og stimulering, og våre forventninger av ulike mennesker eller rollene de innehar. 38
Våre holdninger vises i våre handlinger og klisjeer; snill, flink, omsorgsfull, bråkete og rolig. Vi bruker ofte ulike merkelapper om gutter og jenter merkelappstempling. Vi skaper kjønn i barnehagen. Voksne som seksualiserer, voksengjør og «søtliggjør» vennskap mellom gutter og jenter «kjærester». Barn puttes inn i de voksnes bås. Hvordan gir voksne varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet? Hvordan unngår ansatte å reprodusere tradisjonelle kjønnsrolleforventninger? Barn har rett til å bli sett på og anerkjent som samfunnsmedlemmer på lik linje med voksne. Hvordan fortolker og møter voksne gutters og jenters kroppslige lek og væremåte, uavhengig av kjønn? Hvordan fremmer voksne vennskap på tvers av kjønn som en kvalitet for gutter og jenter? Selvbilde og selvtillit Står ros og belønning til barnets mestring / prestasjon? Får barnet ærlig og konstruktiv tilbakemelding fra voksne? Når jeg stopper en negativ adferd, åpner jeg da opp for et annet alternativ? Hvordan bekreftes de stille og aktive barna? Når jeg bekrefter barnet, bekrefter jeg da prestasjonene og ting / klær, eller personligheten? Snakker jeg til barnet i anklageform, bydeform, spørreform eller gir jeg et godt tilbud? Eksempel: hvorfor skal du alltid søle med vannet! Ikke søl med vannet! Kan du vaske hendene nå? Nå skal du få lov til å vaske hendene. Bruker jeg mange superlativer / klisjeord til barnet? Eksempel: snill, flink, søt, bråkete, rampen, lathansen, kjekkasen, dumrian Møter jeg barnets problemer med medlidenhet (stakkars deg du har det ikke lett) eller empati / bekreftelse eller oppmuntring? Får gutter og jenter like mye bekreftelse når de viser omsorg og følelser? Selvstendighet Gjør jeg ting for barnet, eller gjør jeg ting sammen med barnet? Løser jeg barnas problemer / konflikter eller veileder jeg dem slik at de kan løse dem selv? Trøster jeg barnet før det setter egne ord på behovet sitt? Får barnet veiledning til å kjenne sine behov og sette ord på dem selv: tørst, sulten, mett, fryser, kald, varm.. Pasifiserer jeg med et fang og ei hånd å holde i eller aktiviserer jeg? 39
Tilrettelegging Turer og bedriftsbesøk se begge kjønn i arbeid eller snakke om dette. Samtalebilder om yrker for begge kjønn. Barnehagens fysiske miljø med romløsning og innredning. Er dukkekroken for begge kjønn, og for store og små som går på avdelingen? Vil barn med ulik bakgrunn ved hjelp av utstyr lett finne roller som står til deres hverdagsopplevelse? Er det metodiske opplegget tilrettelagt for læring, opplevelse og erfaringer for alle barn? (Hva gjør vi med gutter som faller ut i skolen og deres skoleforberedelse)? Får barna allsidige erfaringer i lek på tvers av tradisjonelle kjønnsrollemønstre? Frie valg Hva påvirker barnas valg? Når er barns aktivitet et resultat av barnas egne valg? Når velger de det samme som sidemannen? Hvem gjør slavisk det den voksne sier, eller det den tror de voksne forventer av dem, og hvem gjør ikke dette? Hvem er leder i leken og hvem er medspiller? Er rollene i leken et utgangspunkt for barnets eget valg og ønske? Hva med henne / ham som alltid vil være hunden? Er dette et eget valg som er godt for barnet? 40
HUSKELISTE FOR LIKESTILLING til oppslag BIOLOGISK OG SOSIAL KJØNN Biologisk kjønn er knyttet til om man er født jente eller gutt. Sosialt kjønn er knyttet til de forventningene vi har til gutter og jenter fordi de biologisk sett er forskjellige. Hvilken betydning disse biologiske forskjellene får er kulturelt betinget. IKKE LA BIOLOGISK KJØNN BESTEMME SOSIALT KJØNN! Husk stemmeleiet. La det være likt for begge kjønn! Jenter får flere kommentarer som «så fin du er!» så flink du er!» enn guttene. Pass på å gi like mye kommentarer til begge. Husk å snakke like mye til jentene som til guttene, og pass på at jentene får like mange oppfølgingsspørsmål. Tiltal jenter med navn like ofte som gutter, og husk øyenkontakt! Tenk over hvordan vi reagerer. Er det likt om det er jente eller gutt vi kommuniserer med? Pass på å gi like mye oppmerksomhet til jenter og gutter! Husk å oppmuntre jenter og gutter likt. 41
Eksempler på definisjoner til inspirasjon HESTEHAVENS DEFINISJONER AV NOEN SENTRALE BEGREPER: SELVBILDE: Selvbilde / selvfølelse er vår opplevelse av hvem vi er. Selvbilde handler om hvor godt vi kjenner oss selv. SELVTILLIT: Selvtillit handler om å tørre å være seg selv på godt og vondt. SELVSTENDIGHET: Få mulighet til å ta egne valg ut fra sine forutsetninger. Få følelsen av å kunne mestre selv. DEMOKRATI: Likeverd, medbestemmelse, medvirkning og fritt valg for barn innenfor satte grenser. Et godt samarbeid mellom ansatte gjennom klar arbeidsfordeling og god struktur som sier noe om hva som forventes av de ansatte. Gjensidig fleksibilitet og hjelpsomhet i de daglige gjøremål. FRITT VALG: Barna kan velge hva, hvor og hvem de skal leke med. Tilrettelegge for utradisjonelle valg. MEDBESTEMMELSE: Gi valgmuligheter og være med å påvirke avgjørelser innenfor gitte rammer og grenser. MEDVIRKNING: Barna kan delta i dagligdagse gjøremål. LIKESTILLING: Hvert enkelt barn skal ha like muligheter, rettigheter og få mulighet til å forme sin egen framtid. Likestilling handler om likeverd mellom mennesker med ulik alder, kjønn, nasjonalitet, funksjonsnivå og sosial bakgrunn. KJØNN: Biologisk sett er gutter og jenter forskjellige. Å bli et kjønn handler om å gi barnet anerkjennelse for deres eget valg, og tilrettelegge for kjønnsnøytrale utfordringer. Arv og miljø er med på å utvikle personligheten. 42
Litteraturliste fagbøker for personalet Sverd og bamser genusarbeid i barnehage og skole. Eva Helén og Magdalena T Granholm, GAN Aschehoug, Oslo 2009 Rochy veldig sterk og Mona veldig flink en barnebok for voksne. Oddbjørg Skuland, illustrasjoner Anne Tone Byberg, Fritt Valg, Kristiansand 2012 Nyttige lenker og dokumenter: Handlingsplan for likestilling: http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/likestilling/kd_handlingsplan%20f or%20likestilling_web_09.08.pdf Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/barnehager/rammeplan_2011/kd _bokmal_rammeplan_2011_web.pdf Likestilling 2014: http://www.regjeringen.no/upload/bld/likestilling/likestilling_2014.pdf Likestillingsplan fra Studentsamskipnaden i Agders barnehage; Hokus Pokus barnehage: http://www.sia.no/barnehage/pedagogisk_innhold/likestilling/~/media/sia/barneh age/dokumenter/likestillingsplan_sia_barnehager_2008-2010_webutg.ashx 43
44
Likestillings- arbeid i det pedagogiske arbeidet med barna 45
46
Likestillingsarbeid i det pedagogiske arbeidet med barna Barnehagene i Kvinesdal og Lindesnes har vært en stor ressurs når det gjelder utvikling av verktøy som kan brukes i likestillingsarbeid mot barna, i for eksempel samlingsstund. De har utviklet samtalekort, veiledning til bruk av dukker, eventyret om de tre søsknene som skulle ut å søke jobb og en litteraturliste med tips om barnelitteratur som kan tematisere likestilling. Det er viktig å kjenne ulike redskap og tiltak, og planlegge for dette arbeidet. Men det pedagogiske arbeidet foregår også i ustrukturerte spontane situasjoner. Det arbeidet avhenger av den voksnes mulighet og evne til å være tilstede, og å respondere på undring fra barn. Arbeidet med personalet, og veiledning og refleksjon om dette er derfor en nødvendig bakgrunn for tiltakene i denne delen av kofferten. Mål med tiltak: Å gjøre barna trygge på å snakke om det de tenker Lære barna å ta vare på hverandre og gi omsorg til hverandre Vise barna at gutter og jenter har like muligheter Lage handlingsrommet for begge kjønn større At barnas lek bærer preg av allsidighet og frie valg, og ikke et tradisjonelt kjønnsrollemønster Tegn på at vi er på rett vei: Gutter og jenter leker med samme leker Gutter og jenter leker sammen Barn prøver ut nye ting Om samtaleplakater Separat i denne kassen ligger to typer samtaleplakater. En type for å presentere og reflektere over ulike yrker, og en type for å reflektere over selvstendighet og daglige rutiner. Disse kan brukes i samlingsstund, eller med mindre barnegrupper. Yrkes-plakatene er også nyttige som forberedelse eller etter-refleksjon til bedriftsbesøk. 47
Selvstendighetsplakatene Selvstendighetsplakatene har på forsiden bilder av flere situasjoner som barn kan kjenne seg igjen i. Disse er «innelek», «utelek», «toalettsituasjon», «måltid», og «påkledning». På den andre siden av plakaten, er det en voksenveiledning som skal hjelpe voksne med å samtale med barn omkring selvstendighet. Til hver plakat/situasjon er det også en sang/regle som kan benyttes. Lek gjerne med sangene og bytt ut mann med dame eller mor med far for å skape refleksjon/ reaksjon. Samtaleplakatene for selvstendighet brukes for at barna skal lære seg å ta valg ut fra sine forutsetninger, og for å få følelsen av å kunne mestre selv. De legger også opp til at gutter og jenter får utvikle sin selvstendighet på lik linje. Yrkesplakatene Samtaleplakatene for yrker er laget for å sette fokus på utradisjonelle yrkesvalg og hjelpe barn å reflektere rundt dette. Plakatene er laget med bilde på den ene siden, hvor det aktuelle yrket illustreres ved hjelp av begge kjønn. På baksiden av plakatene, er det en veiledning til de voksne. Denne inneholder punkter med spørs-mål den voksne kan benytte seg av. Til hvert yrke, er det også en sang eller en regle som handler om det aktuelle yrket. Lek gjerne med sangene og bytt ut mann med dame eller mor med far for å skape refleksjon/reaksjon. Nederst på plakatene, er det også noen huskeregler som kan være nyttige å ta med seg i samtale med barn. Om dukker til bruk i samtale med barn Noen av barnehagene som er tilknyttet Fritt Valg har hatt god erfaring med å bruke store dukker i samling med barna, for å ta opp aktuelle tema, som vennskap / uvennskap, og mobbing / erting. Ulike leverandører av pedagogisk materiell tilbyr ulike dukker, men Fritt Valg-barnehagene har benyttet seg av en modell fra www.klubben.no som heter «dukkevenner». Dukkene er store, ca. 100 cm, og styres ved hjelp av en voksen. De kan gjerne brukes sammen med samtaleplakatene. For den som har ideer og ressurser, er det også en mulighet å lage tilpassede klær som knyttes til ulike yrker. Kjeledress, sykepleieruniform eller andre uniformer. Det er fantasien som setter grenser. Med klær som kan byttes ut vil dukkene også kunne brukes til direkte samtaler om gutter, jenter og yrker. Veiledning til bruk av dukkene er laget etter erfaringer fra Rafoss Barnehage i Kvinesdal, og barnehagene i Lindesnes kommune. Først presenteres noen tips om temasamtaler med hjelp av dukker, så en praktisk veiledning. 48
Temasamtaler med dukker Ta utgangspunkt i ei praksisfortelling hvor barna viser tradisjonelt kjønnsrollemønster i lek, eller har fordommer i forhold til hva som er for jenter og hva som er for gutter (farger, klær, aktiviteter). Bruk dukkene og spill situasjonen i praksisfortellingen. Samtal om temaet etterpå. o Jeg tør å vise følelser o Jeg tør å si ifra o Jeg har frie valg (når / hvor) Selvstendighet gjøre selv, få hjelp osv. Samtalebilder om rutiner kan knyttes til dette. o Jeg liker liker ikke o Jeg kan jeg kan ikke o Jeg har fantasi, ønsker og drømmer Bearbeide eller forberede et bedriftsbesøk. Samtalebilder om yrker kan også knyttes til dette. 49
Praktisk veiledning til bruk av dukker i samlingsstund På forhånd er det lurt at personalet bestemmer seg for om dukkene skal ha faste navn eller ikke. Dukkene er ganske store og derfor kan litt trening i å håndtere dem være bra. Man bruker en dukke om gangen. Skal begge brukes er det lurt å være 2 voksne. (NB. Skal ikke hendene styres på dukka, kan den voksne bruke begge dukkene samtidig.) Når dukkene snakker, må den voksne se på dukken- ikke på barna! (Da gjør barna det samme.) tillatelse fra Rafoss barnehage, Kvinesdal Bilde gjengitt med 50
Eventyret om de tre søsknene som skulle ut å søke jobb en fortelling om kjønn og yrker for barn Det var en gang tre søsken som skulle til byen for å søke jobb. De hadde en svært lang vei å gå for å komme til byen. Først måtte de gå forbi den store skogen. Her var det ganske mørkt og vinden ulte i tretoppene. Etter skogen var det en bekk som hadde en stor foss, som bråkte så sterkt at det var nesten ikke råd å høre noe annet enn bruset fra fossen. Bekken rant under ei bro, og under den broa bodde et stort og vrient tradisjonstroll, som brummet surt og grettent hele dagen lang. Det likte ikke forandringer, og slettes ikke at søsknene ville til byen for å søke jobb. Først gikk den største jenta til byen for å søke jobb. Hun ville bli snekker og hadde derfor tatt med seg hammeren og saga. Hun gikk gjennom den store mørke skogen (SUS), forbi bekken og fossen (BRUS), og over, broa: tramp tramp tramp tramp. Da hørte hun plutselig noe som brummet under broa: «Brum brum brum hvem er det som tramper på mi bro?» sa tradisjonstrollet. «Å, det er den største av søsknene som skal til byen for å søke jobb!» sa jenta. «Hva skal du bli da?» brummet trollet. «Jo, jeg skal bli snekker, for jeg har både sag og hammer» sa hun. «Nei, fysj og fy, det kan da ikke du bli, for du kan jo ikke bruke sag og hammer» brummet tradisjonstrollet. Trollet var på vei opp fra bekken for å stoppe jenta, men brått tok hun hammeren og banket trollets nese så den ble både gul og blå. Trollet ynket seg fælt og gjemte seg fort under broa igjen. Den eldste av søsknene kunne gå trygt videre til byen. Så kom den mellomste av søsknene som var en gutt. Han ville søke jobb som frisør i byen. Han hadde tatt med seg spenner, saks og hårspray, for slike ting må jo en frisør håndtere. Han gikk gjennom den store mørke skogen (SUS), forbi bekken og fossen (BRUS), og over broa: tramp tramp tramp tramp. Da hørte han plutselig noe som brummet under brua: «Brum brum brum hvem er der som tramper på mi bro?» sa tradisjonstrollet. «Å, det er den mellomste av søsknene som skal til byen å søke jobb!» sa gutten. «Hva skal du bli da?» brummet trollet. «Jo, jeg skal bli frisør, for jeg har både spenner, saks og hårspray» sa gutten. «Nei fysj og fy, det kan da ikke du bli for du kan jo ikke bruke spenner, saks og hårspray» brummet tradisjonstrollet. Trollet var på vei opp av bekken for å stoppe gutten, men brått tok han hårsprayen og sprayet det han orket på trollet så det sved i øynene hans. Trollet 51
ynket seg fælt og gjemte seg fort under broa igjen. Den mellomste av søsknene kunne gå trygt videre til byen. Så til slutt kom den yngste av søsknene som var ei jente. Hun ville søke jobb som baker i byen. Hun hadde tatt med seg en diger deig, for en deig er jo noe som en baker må håndtere. Hun gikk gjennom den store mørke skogen (SUS), forbi bekken og fossen (BRUS), og over broa: Tramp tramp tramp tramp. Da hørte hun plutselig noe som brummet under broa: «Brum brum brum hvem er det som tramper på mi bro? sa tradisjonstrollet. «Å det er den minste av søsknene som skal til byen å søke jobb!» sa jenta. «Hva skal du bli da?» brummet trollet. «Jo, jeg skal bli baker for jeg har en diger deig!» sa jenta. «Nei fysj og fy, du kan da ikke bli baker, for du kan da ikke håndtere en diger deig!» sa tradisjonstrollet. Trollet var på vei opp av bekken for å stoppe jenta, men brått tok den minste jenta hele deigen og stappet den inn i trollets munn så det sprakk PANG og ikke en lyd kom fra trollet mer. Den yngste av søsknene kunne gå trygt videre til byen. I byen fikk de tre søsknene den jobben de ønsket, og på hjemveien kunne de gå trygt over broa, forbi fossen og bekken og gjennom den store mørke skogen uten at trollet viste seg. Etter den første harde kampen med tradisjonstrollet, var der ingen flere trusler og farer på veien til jobben i byen. Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute. Av Oddbjørg Skuland 52
Litteraturliste barnebøker til lesing, samtale og filosofering Venner Uvenner Trond Brenne/ Per Dybvik Aschehoug 2005 Fremmed Kaja, Bendik, Trond Brænne/ Per Dybvig Aschehoug 2010 Malvin i den ville naturen + Malvin og Piassava Kari Grossmann Gyldendal 2010 En ekte jente + En ekte gutt Guido van Genechten Capp.Damm 2010 Mine to oldemødre Lisa Aisato N`jie Solberg To kulturer Gyldendal 2008 53
Det store spørsmålet Wolf Erlbruch Mangschou 2007 Kenneth og dokkene Pija Lindenbaum Capp.Damm 2008 Johannes Jensen føler seg annerledes Johannes Jensen og kjærligheten Johannes Jensen opplever et mirakel Henrik Hovland/ Torill Kove Capp.Damm 2003, 2005, 2009 Prins Bisk Bjørn Ousland Capp.Damm 2009 Kaikun går på tur Hirotaka Nakagawa/ Ryoji Arai Gyldendal 2009 54