Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2016 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT 1. Introduksjon til emnet 1.1 ordene «grunnlov», «statsforfatning» og «konstitusjon» 1.2 «jus»/«virkelighet» - normer (f.eks.: hvem har «kompetanse»?) - ikke beskrivelse av faktisk atferd (f.eks.: hvem har «makt»?) - fortsettelse: konstitusjonell rett/statsvitenskap 1.3 «jus»/«politikk» - «rettsliggjøring» o men både grunnlov og lov er jo politiske vedtak? o (rent) norske rettsregler og folkerettsregler - betydningen av bevissthet om behovet for å skille: Klarhet 1.4 konstitusjonen som binding og som redskap - Janus-ansiktet
2 - Odyssevs og sirenene - hvordan kan grunnloven binde den politiske handlefrihet? o strengere endringsprosedyre 1.5 «konstitusjon» og «demokrati»: - demokratibegrepet - «demokrati» = «flertallsstyre»? o finnes det andre viktige elementer i et godt demokrati? o finnes det andre viktige elementer i «det gode samfunn»? - veien fra «absolutt» til «innskrenket» monarki (jfr. grl. 1) - derfra videre til «konstitusjonelt demokrati» o er «konstitusjonelt demokrati» = «innskrenket» demokrati»? 1.6 emnets aktualitet: Norske og utenlandske eksempler. - Følg nyheter og debatt med blikk for konstitusjonelle aspekter - Grunnlovsendringene i 2014, 2015 og 2016 (?): Oversikt - Vær bevisst på den konstitusjonelle utviklingen i fremmede land o Fredsprisen til Tunisia o Frankrike, Egypt, Ukraina, Hellas, Spania/Katalonia, Tyrkia, Thailand, EU/EØS 1.7 komparasjon som middel til å sette vår egen virkelighet i perspektiv - nettadresser for samlinger av fremmede konstitusjoner finnes nederst på siden på http://www.jus.uio.no/forskning/omrader/konst/ 1.8 læremidlene - sammenhengen mellom litteratur og læringskrav o NB nye paragrafnumre i grunnloven - undervisningen og dens formål
3 o undervisningen skal ikke være heldekkende - sammenhengen mellom forelesninger, kurs, PBL-kurs og oppgaveskriving - studentene har selv hovedansvaret for egen læring - viktige råd o skkaff deg oversikt før du jobber med (alle) detaljene o også senere i studiet er helheten er viktigere enn detaljene 1.9 Norges grunnlov: en oversikt - grunnloven er også en «lov»: Start med å lese teksten (NB på begge språk) o grunnloven er ikke «full av paragrafer som ikke lenger har noe reelt innhold» - gammelt og nytt språk - Forutsetningen: språklig modernisering uten innholdsmessig endring o En rekke inadekvanser. Eks.: 17 (begge språk), 49 (bokmål) - Bokmål og nynorsk: Likestilte o men ikke alltid identiske o Eks.: 75 bokstav b (låneopptak), 109 («ivareta» vs «utvikle») - Også nye bestemmelser forutsettes å ha samme betydning på begge språk - Gjør den språklige moderniseringen grunnloven lettere å forstå? o De to versjoner kan være verdifulle kilder til gjensidig belysning o Eks.: 26 («forbund» vs «folkerettsllege avtaler») - litt om «hvilende» forslag og hvilke endringer som kan tenkes å forestå o unntaksklausul i rettighetskapitlet o kommuner/lokalt selvstyre o Norges Bank - hovedtyper av bestemmelser
4 o institusjonelle bestemmelser (konstitueringen av staten) o materielle grenser for hva som kan bestemmes (særlig om rettigheter) o symbolsk pregede bestemmelser (historie, verdier, mål ) - systematikk o NB nytt kapittel (2014), sammenheng og inkonsekvenser o behovet for å arbeide på tvers av kapittelinndelingen Eks.: «Kongen» i nesten alle kapitler, «menneskerettigheter» i alle kapitler (direkte eller indirekte) 2. Hva er «konstitusjonell rett» (eller «statsforfatningsrett»)? 2.1 et materielt begrep? - rettsreglenes innhold avgjør, f.eks. slik at faget antas å handle om o a) «rettsregler om de høyeste statsorganer» (med hovedvekt på et institusjonelt/horisontalt perspektiv), og dessuten o b) «rettsregler om de høyeste statsorganenes forhold til borgerne» (med hovedvekt på et rettighetsperspektiv/et vertikalt perspektiv), jfr. bl.a. rettighetserklæringen (1789) art. 2 og 16, Finlands grundlag 1) - hvor tydelig er en slik materiell definisjon (hvilke regler om )? - hvor brukbar er en slik materiell definisjon? 2.2 et formelt begrep? - vedtaksformen avgjør fagets omfang o den avgjør dermed også reglenes plass i rettsregelhierarkiet - jfr. skillet mellom den konstituerende, den grunnlovsendrende og de (andre) konstituerte makter (se også i pkt. 5 o.a.st.) - hvordan kan eventuelt «uskrevne» konstitusjonelle normer innpasses? (se også i pkt. 5) o skillet mellom vedtaks- og endringsform normen som ikke er vedtatt etter reglene i 121, kan likevel bare endres eller oppheves i samsvar med disse reglene
5 - sammenheng med lex superior-prinsippet (jf. rettsregelhierarkiet) o forts.: «offensiv» vs. «defensiv» grunnlovskraft o eksempel: Rt. 2010.535 (Opplysningsvesenets fond, jfr. grl. 116) loven var allerede endret, men dette var ikke nok 2.3 forholdet mellom et materielt og et formelt konstitusjonsbegrep - en viss, men slett ikke fullstendig overlapp - hvorfor er det formelle begrepet best egnet som utgangspunkt? o Kriteriet er entydig o Kriteriet er det eneste som griper det vesentlige poenget 2.4 formell konstitusjon og «vanlig» rettskildelære (se bl.a. pkt. 4) - de formelle rettsreglene må alltid tolkes 2.5 at konstitusjonen teller som positiv rett, innebærer rett og slett at - grunnloven kan/skal anvendes ved domstolene o jfr. rettsregelsystemets hierarkiske organisering - Hva er alternativet til å betrakte grunnloven som del av den positive rett? o grunnloven konstituerer lovgivningsapparatet o når loven er fastsatt, er det den som uttrykker allmennviljen (la volonté générale). Jfr. utviklingen i Frankrike o dermed blir det loven, ikke grunnloven, som teller som positiv rett i den forstand at den (også) skal anvendes i rettsapparatet - historisk, komparativt og aktuelt perspektiv på grunnloven som positiv rett (jfr. nærmere i pkt. 12) o Historisk utgangspunkt: Grunnloven teller ikke som positiv rett o Tilsvarende eksempler i dag: Nederland, Israel, Kina, (UK) Norden? o Kort om den avvikende utvikling i USA og Norge (se også i pkt. 11.3)
6 o Dagens normaltilstand i verden: Grunnloven teller som positiv rett - kan det tenkes at bare deler av grunnlovsteksten teller som positiv rett? o Typer av bestemmelser (institusjonelle regler, rettighetsbestemmelser, symbolske bestemmelser/programerklæringer) o Ulike typer av rettighetsbestemmelser? Rt. 1976.1 (Kløfta) må nå forstås i lys av nyere praksis (ikke minst Rt. 2010.143, rederiskatt) og av grl. kap. E 3. Grunnlovstolkning 3.1 Viktig perspektiv i de følgende punkter: - Tolkning utgjør én mulig form for (materiell) endring (se også i pkt. 4-5) 3.2 sammenhengen med synet på grunnloven som «rigid» eller «elastisk» (etter formelle kriterier, se i pkt. 5 om formell endring) - Jf. også forestillingen om «grunnlovskonservatisme» (se i pkt. 5.3) 3.4 betydningen av ideologisk betingede holdninger til - «demokrati» (se også i pkt. 1) - flertallsstyre og konstitusjonell binding (se i pkt. 1) - forholdet mellom domstoler og «politikk» o hvem avgjør hva som er riktig tolkning av grunnloven? Stortinget som lovgiver (jfr. elementer av «Kløfta-læren»)? Justisdepartementets lovavdeling (i seg selv, som rådgiver for Stortinget)? Domstolene? se pkt. 12 samt 2.5 (grunnloven som positiv rett) - den «konstitusjonelle kultur» - endret syn i vår egen tid? o Jfr. bl.a. Rt. 2010.143 (rederiskatt), Rt. 2010.535 (OVF), Rt. 2010.1445 (krigsforbrytelser) o Jfr. også rettsavgjørelser etter mai 2014, derunder Rt. 2014 s. 1105 (Acta) og Rt. 2015 s. 93 (Maria) Spor av fraksjonsstrid internt i Høyesterett
7 3.5 typer av bestemmelser (rettighetsbestemmelser, institusjonelle regler ) o eldre litteratur snakker mest om tolkning av noen få paragrafer - gjelder tolkningen o «firkantede» bestemmelser (eks.: valgreglene)? o «rettslige standarder» (eks.: aspekter av 97)? - hovedspørsmålet gjelder bestemmelser mellom disse ytterpunktene o De «nye» rettighetsbestemmelsene (2014) gir nye utfordringer 3.6 betydningen av andre gjengse argumentkilder (rettskilder) - i store deler av faget har rettspraksis begrenset betydning - tolkning i lys av «prinsipper» (likhet, legitim forventning, «privacy» )? o Har grunnloven 2 endret det tradisjonelle bildet? o Ny situasjon etter mai 2014? Igjen: Spor av fraksjonsstrid internt i Høyesterett - Tolkning i lys av komparativt materiale? o om tolkning i lys av EMK og andre traktater, se i pkt. 10 3.7 ellers: utgangspunkt i alminnelig rettskildelære - ordlyden er utgangspunktet også her: GRUNNLOVSTEKSTEN 3.8 Noen særlige momenter - grunnlovens alder: Skal vi la oss «styre av de døde»? o men (a): svært mange bestemmelser er nye o men (b): gamle bestemmelser gjelder fordi de ikke senere er endret - lite forarbeider til grunnlovsbestemmelser. o Men likevel mer forarbeider for enkelte bestemmelser. Eksempler: 100, 108
8 o Den nye «rettighetskatalogen» (2014) «Kodifisering» av eldre rett(soppfatning) Forutsetning om fravær av materiell endring - den rettskildemessige betydningen av forarbeider ved grunnlovstolkning o Samme som ved tolkning av ordinær lov? o Betydningen av særtrekk som vedtaksperiode og særlige flertallskrav? - uttalelser om tolkning av grunnloven i forarbeider til ordinær (formell) lov o hva betyr det at «Stortinget har vurdert lovens forhold til grunnloven»? Jfr. særlig Rt. 1976 s. 67 (Kløfta) Men: Nyere rettspraksis (ikke minst i 2010) o spiller det noen rolle at intet formelt vedtak er truffet? hvilken vekt skal vi legge på kravene etter 121 om form for vedtak om grunnlovsendring? - tolkning etter datidens terminologi (jfr. likevel moderniseringen i 2014) o (eks.: 17, 12, 50, 119, 26, 105) o men likevel: Grunnlovsvedtak som bevisst benytter et foreldet språk - To parallelle språk eks.: «bør» i 100 (vedtatt 2004, fornyet 2014) o Likestilte versjoner (utenlandske eksempler: Finland, Sveits ) o Forutsetning for begge: tolkes = grunnloven før moderniseringen o Den ene versjonen kan være til hjelp ved forståelsen av den andre o Men ulikheter forekommer (og kan også oppstå gjennom nye vedtak) - formålsbetraktninger (eks.: 97 tilbakevirkning til gunst/til skade) - analogislutninger (eks.: 76 og 121 («lov»), 25 («land- og sjømakt»)) - systemtolkning (eks.: 12, 17, 21, 22, 25 osv. («Kongen») jfr. 27-31)
9 - endrede «omgivelser» o jfr. bl.a. Rt. 1976.1 (Kløfta) ad institusjonelle regler - politiske «behov» o eks.: nasjonale regler om immunitet (jfr. 5, 37, 66 og 86) i forhold til traktat («Roma-vedtektene») om den internasjonale straffedomstolen 3.10 «pragmatisk» eller «frirettslig» tradisjon i Norge? - tradisjonen etter 1945 - nytt klima? o Jfr. de tre høyesterettsdommene fra 2010 o Men: Mer uavklart situasjon etter mai 2014? - Hva bør tillegges størst vekt ved bedømmelsen av en rettslig avgjørelse? o Begrunnelsen (den juridiske argumentasjon) eller o tolkerens syn på hva som er et «godt» resultat Hvilken rolle spiller det om vi selv liker resultatet? Eksempler: US Supreme Court Roe v Wade (1973) om abort Overgefell v Hodges (2015) om likekjønnede ekteskap 4. Grunnlovstolkning, grunnlovsendring eller grunnlovsbrudd? 4.1 noen eksempler fra rettspraksis - Rt. 1976.1 (Kløfta) ad «kjernen» (jfr. art. 19 i den tyske grunnloven?) i kravet om «full erstatning» etter 105 når ordinær lov blir vedtatt på et område som tidligere måtte avgjøres direkte etter grunnloven o Jfr. foreslått klausul om rett til å begrense grunnlovfestede rettigheter - Rt. 1959.306 (politistreik), jfr. grunnloven 17 - Rt. 1997.1821 (Kjuus), jfr. grl. 100 (gammel og ny) samt EMK art. 10 - Rt. 2007.1281 (tomtefeste I), særlig ad anvendelsen av grl. 97 eller 105 4.2 Veier noen rettighetsbestemmelser særlig tungt («relativisert rettighetsvern»)?
10 - typer av rettighetshierarki o behov for å «balansere» motstridende rettigheter? - lærens bakgrunn og begrunnelse (USA, «preferred position» ) - lærens utbredelse o Rt. 1976 s. 67 (Kløfta), senere domspremisser o Litteratur «tradisjonell» litteratur nyere tendenser (Skoghøy, Solheim, Smith) - er læren fulgt i praksis? o jfr. bl.a. sakene om Kløfta, Borthen, Kjuus, tomtefeste og rederiskatt o «ratio decidendi» eller «obiter dictum»? o Kløfta-saken er 40 år gammel o Endringene i 2014-15 fjerner uansett mye av grunnlaget for læren 5. Konstitusjonell endring i annen form enn grunnlovstolkning 5.1 skillet mellom konstituerende og konstituerte makter (jfr. i pkt. 2): - folkesuvereniteten som utgangspunkt: o «folket gir seg selv en konstitusjon» o «samfunnskontrakten» 5.2 endringer i grunnlovens tekst vs. andre typer «formell konstitusjon» - Grunnlovsbestemmelser og «uskrevne» konstitusjonelle normer 5.3 endringer i grunnlovens tekst: Generelt - formell «rigiditet» eller «fleksibilitet»? - endringer innenfor de etablerte rammer, ny grunnlov eller nytt politisk regime? - hovedtyper av mekanismer for å vanskeliggjøre grunnlovsendringer:
11 o forsinkelsesmekanismer o krav om andre/flere organer o særlige flertallskrav 5.4 fortsettelse: grunnlovsendringer i Norge - «grunnlovskonservatisme» o sammenhengen med synet på grunnlovstolkning (se i pkt. 3) o forestillingen om at grunnloven (nesten) aldri blir endret: tvilsom før 2014 avleggs etter 2014 (grunnlovsspråk, struktur, innhold) den norske grunnloven er ikke særskilt vanskelig å endre - endringsreglene i Norge o 121 jfr. 73 tredje pkt. og 76 første ledd o ett vedtak er tilstrekkelig tendensen til å fremsette mange alternative forslag o er kongelig veto (sanksjon) nødvendig? Jfr. 121 annet ledd (1913) o samlet: Grunnloven er ikke særlig vanskelig å endre - Hvor godt blir hensynet til folkesuvereniteten ivaretatt? o erfaringene fra 2004 ( 100) og 2014-15 5.5 ivaretakelse av endringsbehov innenfor grunnlovens regler - grunnloven som ramme for løpende praksis: Den etterlater stort rom for - utfylling gjennom regler på lavere nivå (lov, forretningsorden osv., se i pkt. 8) - utfylling gjennom statspraksis: o rettspraksis (jfr. 88) o annen statspraksis? - statspraksis som argument ved grunnlovstolkning (se i pkt. 3-4). o eksempel: Mange stortingsvedtak gjelder uten kongelig sanksjon
12 - dagens forståelse av bestemmelsen følger av ordinær grunnlovstolkning o eksempel: «legalitetsprinsippet» (jfr. 49 og 75, lest i sammenheng med bestemmelser som legger kompetanse til andre statsorganer) 5.6 «Konstitusjonell sedvanerett»? se nå også 113 (men: til dels inadekvat ordlyd) - Er det fortsatt nødvendig å snakke om dette emnet? - Uttrykket er tradisjonelt forstått som betegnelse på o a) uskrevne rettsregler o b) med konstitusjonell rang o c) som ikke bygger på grunnlovstolkning e.l. = «frittstående» regler - Gjengse kriterier: (iii) konstitusjonell (i) sedvane (ii) rett: o i) «sedvane» = faktisk regelmessighet hos hvem? Rettspraksis (jfr. 88) Men: skillet obiter dicta/ratio decidendi Annen statspraksis (særlig parlamentarisk praksis)? o ii) «rett» gjengse kriterier: Varighet, konsistens, opinio iuris, «godhet» o iii) «konstitusjonell» betydning for reglenes plass i rettsregelhierarkiet men: hvordan begrunne at den lovgivende makt er bundet? i) hvis den påståtte regelen «gjelder» selv om den står i strid med en grunnlovsbestemmelse, må den selv ha konstitusjonell rang (lex superior-prinsippet) ii) hvis regelen ikke står i strid med grunnloven:
13 o hvem har da kompetanse til å konstatere «sedvanerett»? o hvem bør bestemme (demokratiargumentet)? Stortingets ansvar? Jf. «Keiserens nye klær» (J. A. Seip) - lærens praktiske betydning o Den har aldri vært satt på spissen/testet o Den har aldri vært avgjørende for statsorganenes adferd o Den har altså neppe hatt mer enn retorisk betydning navn på «ønskede» resultater snarere enn begrunnelse for dem o En serie grunnlovsvedtak svekker dens praktiske betydning ytterligere Derunder 15 (negativ parlamentarisme) 82 (regjeringens opplysningsplikt) 101 (politiske partier, jfr. også 59) 113 («legalitetsprinsippet») 89 (domstolskontroll) o antagelig enighet om at læren er på hell uavhengig av hva man ellers måtte mene om den - Norges komparative særstilling o «constitutional conventions» i Det forente kongerike er noe annet - A lawyer s disease? o Ofte interessant å kartlegge regelmessigheter o Men hvorfor skal Stortinget være bundet fordi «sånn er det gjort før»? 5.7 samtykke til traktater om «overnasjonalt» samarbeid - «overnasjonalt» samarbeid er som utgangspunkt grunnlovsstridig - utgangspunktet må dermed være krav om grunnlovsendring etter 121 - forutgående samtykke av Stortinget etter 115 gir en sikkerhetsventil o Detter vil innebære materiell endring uten endring i grunnlovens tekst
14 - sammenhengen mellom 26, 115 og 121 - nærmere om kriteriene i 115 (særlig om «saklig begrenset») - forbehold for «mindre vesentlig myndighetsoverføring»? o begrunnelsen («konstitusjonell praksis») er lite overbevisende o eventuelt heller: nytolkning av 26 annet ledd jfr. 115? o i 2014: spor av ny utvikling (Finanstilsynet) men hvor langt? - kort om EØS (og EU) 5.8 konstitusjonell nødrett - «avvik» fra mer enn varig «endring» i konstitusjonen o NB Viktig å huske at vanlig lov inneholder mange «nødsfullmakter» - Norge i komparativt lys («unntakstilstand», «beleiringstilstand») o grunnlovens taushet o historiske eksempler (se også i 6 om gammel/ny konstitusjon) o utviklingen i Frankrike (etter Bataclan 2015) - typer av avvik (prosess, organ, substans) - hovedkriterier - særlig om «beredskapsloven» av 1950 (lov av 15. desember nr. 7) - konstitusjonelt grunnlag? o grunnlovens taushet o forholdet til grunnloven 17 (provisoriske anordninger) o innebygget «forutsetning»? o «seierherrens justis»? 6. Materielle grenser for konstitusjonell endring? 6.1 «supra-konstitusjonelle» normer («evighetsklausuler») - Kan formelt korrekte grunnlovsendringer være grunnlovsstridige?
15 - Hva med en helt ny konstitusjon (se nedenfor, 6.3)? - Norge i komparativt lys (USA, Frankrike, Tyskland, India ) - 121: Hva teller som grunnlovens «prinsipper» (og «ånd») o i 1814? o i dag? - hvem avgjør om grensene er overskredet? o Domstolene eller Stortinget som grunnlovsendrende makt? - nærmere om domstolskontroll med grunnlovsendringer o kontroll med formen er det i det hele tatt tale om et «grunnlovsvedtak»? - kontroll med innholdet o er suprakonstitusjonelle normer positiv rett? o komparative erfaringer o jfr. også Rt. 1991.173 (der et spørsmål av denne karakter ble avvist) - hvem bør ha siste ord om konstitusjonens innhold: Korreksjonsmuligheten? o Jf. også 6.2 6.2 positivisme vs. motstandsrett - 1789-erklæringen art. 2, den tyske grunnloven art. 20 (4) - «jus» eller «moral»? - uansett: jurister er også mennesker! 6.3 gammel og ny konstitusjonell orden: revolusjon/kupp - gammel og ny konstitusjon (se også i 5.3 og 5.8) - norske eksempler: 1814, 1940-45. Hva med 1905?
16 7. Folkeavstemningers plass i konstitusjonen 7.1 direkte og indirekte (representativt) demokrati - litt om argumentasjonen 7.2 rådgivende/konsultativ og bestemmende folkeavstemning (referendum) 7.3 hva bestemmer den norske grunnloven om dette? - hvem avgjør (ifølge grunnloven)? 7.4 praksis av konstitusjonell relevans: 1905 x 2, 1972, 1994 - konstitusjonelle regler og politisk argumentasjon - forslaget om endring i 115 8. «Infra-konstitusjonelle kilder» 8.1 konstitusjonen som oppskrift på lovgivning (Kelsen) - grunnloven som konstitusjon (jfr. konstituerende og konstituerte statsmakter) 8.2 kravet om hjemmel i vedtak av folkerepresentasjonen - utslag av folkesuverenitetsprinsippet (jfr. 49, 75 ) o når noe annet ikke følger av grunnloven selv ( 17, 75 ) - se nå også 113 8.3 et særnorsk tillegg: skillet mellom «formell lov» og (andre) «plenarvedtak» - et komparativt blikk («finanslov») - et formelt kriterium (vedtak etter 76 flg.) o Vedtaksformen avgjør (uansett vedtakets innhold) - når kan «formell lov» brukes? o Jfr. rettsregelhierarkiet: Alt som ikke står i strid med overordnet rett - når må «formell lov» brukes? o sammenhengen med lex superior-prinsippet
17 o sammenhengen med «legalitetsprinsippet» (forstått som kravet om hjemmel i formell lov) o kravet følger av «kasuistiske» enkeltbestemmelser betraktet som utslag av en mer generell regel (se bl.a. 96, 75 og 100) o kravet følger nå også den nye bestemmelsen i 113 som generelt uttrykk for det etablerte «legalitetsprinsippet» er 113 misvisende som rent MR-orientert bestemmelse er 113 ufullstendig meningen er imidlertid at «legalitetsprinsippet» skal ha samme innhold som før - kravet om hjemmel i norsk lov o jfr. Rt. 2010.1445 (krigsforbrytelser): I strafferetten er kravet absolutt o men gjelder antagelig generelt (med nyanser) uansett rettsområde - hjemmelskjeden o «fullmaktslovgivning» (jfr. også uttrykket «materiell lov») 8.4 særlig om ordinære plenarvedtak - bevilgnings- og skattevedtak ( 75): «lov» i annen form. o Særlig om tidsbegrensningen (direkte/indirekte) - «anmodningsvedtak» o oppfyller sitt formål i kraft av sin politiske egentyngde o også rettslig bindende «instrukser» fra Stortinget? Lovbestemmelser binder også den utøvende makt (men den har jo selv vært med på å vedta dem, se 76 flg.) Spørsmålet om (andre) plenarvedtak enn de som grunnloven selv hjemler, er rettslig bindende, er uten praktisk betydning 8.5 særlig om Stortingets forretningsorden - hjemmelen: Grl. 66 - er Stortinget bundet av sin egen forretningsorden?
18 o Forretningsordenen vedtas med alminnelig flertall. o Likevel: Flere krav om kvalifisert flertall mv. for endring (bl.a. 79) 8.6 vedtak av den utøvende makt - hvem er «Kongen»? (Formell) kompetanse og (reell) makt - Kongen som statssjef o Statsrådsbehandling og «kongelig resolusjon» er nødvendig vedtaksform (uansett innhold), se 27 flg. o Delegasjon til departementene eller andre o Formelt finnes det intet nivå mellom statsrådet og den enkelte statsråd - Kompetanser for den utøvende makt o grunnlovsumiddelbare kompetanser den tradisjonelle betegnelsen «prerogativ» gir et bilde av «kamp» mellom storting og kongemakt (og av at Stortinget er utestengt fra å øve innflytelse) hovedpoenget er snarere arbeidsdeling (som i alle sammenlignbare land) o kompetanse bygd på lovgivning mv. er i praksis det viktigste - hvem er «regjeringen»? o I grunnloven benyttes ordet dels som betegnelse på «statsstyret» (eks.: 9 og 13) dels som betegnelse på institusjonen (eks.: 32 og 53 b) o konstitusjonelt sett er «regjeringen» som institusjon identisk med «Kongen i statsråd» - «parlamentarisme» o hovedvarianter: «negativ», «positiv», «konstruktiv» o i Norge: «negativ» parlamentarisme, se grl. 15 jfr. 82 - «regjeringens» konstitusjonelle stilling utenfor statsrådet
19 o regjeringskonferansene, andre samarbeidsfora o avskåret innsyn og kontroll, jfr. Rt. 1994.1036 - «statsrådet» vs. «statsråden» o den enkelte statsråd som beslutningsorgan (departementssjef) o det endelige ansvaret påhviler den samlede regjering ( 5, 12, 27 flg.) 9. Folkerett og nasjonal rett ordet «ministeransvaret» blir ofte misforstått som uttrykk for at ansvaret bare påhviler den «ansvarlige» fagstatsråden men da svekkes utgangspunktet om kollektivt ansvar noe som i sin tur kan bidra til å vanskeliggjøre samordning 9.1 Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid ( 26, 75 ) 9.2 Folkerettens stilling i nasjonal rett - «monisme» og «dualisme» som konstitusjonelle utgangspunkter - i Norge følger dualismen av grunnloven o se 3, 49, 88, jfr. 26 og 115 andre ledd - og av rettspraksis, se bl.a. o Rt. 1997.580 (oljestreik) o Rt. 2000.1811 (Finanger I) o Rt. 2010.1445 (krigsforbryter) - gjelder dommer av Den europeiske menneskerettsdomstolen direkte i Norge? o er de «overnasjonale»? 9.3 diverse NB praktiske modifikasjoner i utgangspunktet om dualisme - inkorporasjon/transformasjon - presumpsjonsprinsippet - overnasjonalt samarbeid (jfr. 115 og 121)
20 9.4 avgjør norsk rett eller folkeretten hva som er juridisk «riktig»? - skillet mellom «kompetanse» og «legitimasjon» o 26, 2. ledd («blir først bindende») o 115 («dog ikke forandre denne grunnlov») 10. Særlig om grunnlovfestede og «internasjonale» menneskerettigheter 10.1 «Menneskerettigheter» som honnørord 10.2 Menneskerettigheter i grunnloven, i fremmede konstitusjoner og i EMK - grunnlovens «rettighetskatalog» etter vedtakelsen av grunnloven del E - (andre) rettighetsbestemmelser med internasjonalt opphav 10.2 Betydningen av grl. 92 - nasjonale og «internasjonale» menneskerettigheter - hvorfor (i 2014) vedta at grunnloven skal «respekteres og sikres»? - bare rettigheter ifølge «for Norge bindende traktater» o traktater ratifisert per mai 2014? - paragrafens rettslige betydning: Deklarasjon eller inkorporasjon? o forsterket presumpsjonsprinsipp o plikt til ikke å gi bestemmelser som o men: Hvem håndhever denne plikten? - debatten (2015-16) om 92 som bestemmelse om inkorporasjon 10.3 menneskerettsloven av 1999 - sektorlovgivning og generell inkorporering (MR-loven 2) - MR-loven 3 (jfr. EØS-loven 2): «forrang» = «semikonstitusjonelt nivå»? o sammenhengen med lex posterior-prinsippet o kan Stortinget endre/oppheve/gjøre unntak fra eldre lov?
21 o gir MR-loven 3 noe mer som tolkningsargument enn grl. 92? 10.4 skal grunnloven tolkes «i samsvar med» Europakonvensjonen mv.? - (forutsatt at traktatene ikke er inkorporert på grunnlovs nivå gjennom 92) - utgangspunktet: Grunnloven tolkes autonomt - rettighetsbestemmelser står som regel ikke i strid med hverandre - gir EMK bedre vern, dårlige vern eller omtrent samme vern som grunnloven? - en rekke av 2014-bestemmelsene parafraserer bestemmelser i (særlig) EMK o Meningen var å «take the rights home» uten å endre deres innhold o Slike bestemmelser må som utgangspunkt tolkes i samsvar med EMK på vedtakstidspunktet inkludert begrensningsadgangen etter EMK (selv om forslaget om tilsvarende hjemmel i grunnloven ikke er vedtatt) hva med senere utvikling i praksis? o Hvem har det siste ord om den norske grunnlovens innhold? o Jfr. Rt. 2014 s. 1105 (Acta) og Rt. 2015 s. 93 (Maria) - generelt: ulike tolkningsmetoder o diskusjonen om dommerkreativitet («living instrument») o EMK som uttrykk for europeisk minstestandard o statenes eget ansvar («subsidiaritet») 10.5 eksempel: Forbudet mot retroaktiv lovgivning ( 97) - forutsetning: tolkning i den etablerte tradisjonen (uten ny unntakshjemmel) - generelt forbud eller forbud begrenset til visse sektorer? o et komparativt blikk - forholdet mellom grunnloven og EMK: o i strafferetten (særlig ad forbrytelser som er straffbare etter folkeretten)
22 jfr. grl. 97 og EMK art. 7 Rt. 2010.1445 (krigsforbrytelser) forslag om å endre 97 ble ikke vedtatt (2015) o utenfor strafferetten 97 går trolig lenger enn EMK jf. Rt. 2010.143 (rederiskatt) men jf. EMK Protokoll art. 1 - sammenhengen mellom 97 og kravet om hjemmel i lov o i strafferetten, jfr. Rt. 2010.1445 (krigsforbrytelser) om forholdet til 96-97 i strafferetten o Absolutt forbud for retroaktiv lovgivning (jfr. krigsforbryter-dommen) - 97 utenfor strafferetten o Hovedskillet går mellom ex post facto-lovgivning: som hovedregel grunnlovsstridig inngrep i bestående tilstander («samfunnsregulering») med virkning fremover: som hovedregel tillatt jfr. ikke minst Rt. 2010.143 (rederiskatt) avsnitt 153 (med ref. til Rt. 2006.293, Arves trafikkskole). se også Rt. 2013.1345 (Volstad) som riktignok ikke gjelder en lov, men et forvaltningsvedtak o nærmere om inngrep i bestående tilstander «standardteorien» Bør Stortinget eller domstolene avgjøre hva som er «rimelig»? - sammenhengen med EMK første tilleggsprotokoll art. 1 (se 10.6) 10.6 eksempel: eiendomsrett, se grl. 105, EMK første tilleggsprotokoll art. 1 - jfr. Rt. 2007.1281 og.1306 (tomtefeste I og II) og EMD 12.06.2012 (Lindheim)
23 11. Fortsettelse: Domstolskontroll med de andre statsmaktene 11.1 emnet: kompetanse (og plikt) for domstolene - privates rett til å gå til domstol («prøvingsrett») er et annet spørsmål - relasjonen til «prinsippet» om maktfordeling - rettsgrunnlag før 2015: utelukkende spørsmål om betegnelse, ikke om realitet o grunnloven var tidligere taus «konstitusjonell sedvanerett»? (se i pkt. 5) 88 tolket i lys av snart 200 års praksis? - primært rettsgrunnlag etter juni 2015: Grl. 89 o Inadekvat tekst Har vi fått et system for abstrakt kontroll med lover? Hvor ble det av kontrollen med forvaltningsvedtaks legalitet? o Men: Vedtatt under forutsetning om at ren kodifisering av tidligere rett - NB domstolskontroll springer alltid ut av initiativ fra andre enn domstolen selv 11.2 domstolskontrollen med forvaltningsvedtak (den utøvende makt) - typer av domstoler: alminnelige domstoler/forvaltningsdomstoler - typer av prosess (muntlig/skriftlig) - kontrollens omfang: maktfordelingen (lovgivere/domstoler) som utgangspunkt o Dermed: kontroll med vedtakenes «legalitet», ikke (også) deres «hensiktsmessighet» (innenfor lovens grenser) o Med dette utgangspunkt er grensedragningen sjelden vanskelig - legitimitetsspørsmålet (forsvarbart i et demokratisk samfunn?) o Rt. 1992.182, Polar: De spørsmål som oppstår ved domstolskontroll med lover gjør seg ikke «på tilsvarende måte» gjeldende her
24 o men i Rt. 2013.1345 (Volstad) er spørsmålet ikke nevnt, selv om saken gjaldt grunnlovsmessigheten av en forskrift (ikke av en lov)! - nærmere behandling i forvaltningsrett og sivilprosess 11.3 domstolskontrollen med lover mv. (den lovgivende makt) - jfr. også i pkt. 2 om grunnloven som positiv rett - utviklingen av domstolskontroll med lover utenfor Norge (jfr. i 2.5) - fremveksten i Norge (fra ca. 1820) o Wedel Jarlsberg-saken (1866, jfr. i 11.6), 1909-1918, 1976 osv. - typer av bestemmelser: institusjonelle forhold, rettigheter 11.4 forts.: typer av kontroll - konstitusjonsdomstoler eller alminnelige domstoler (som i Norge) o er Høyesterett en «konstitusjonsdomstol»? - sentralisert eller «diffus» kontroll (som i Norge) - abstrakt eller konkret kontroll (som i Norge, men visse avvik i praksis) o jf. den relevante delen av kritikken mot den nye 89 - kontroll ex ante eller ex post (som i Norge, men visse avvik i praksis) - formelle rettsvirkninger erga omnes eller inter partes (som i Norge, men visse avvik i praksis) - sammenhengen mellom kategoriene 11.5 forts.: resultatene - «tilsidesettelse» betyr ikke at lovbestemmelsen blir ugyldig, men - innebærer bare ikke-anvendelse av loven i den enkelte sak o f.eks. i form av frifinnelse fordi lovhjemmelen (straff mv.) står i strid med grunnloven (Rt. 2001.1618 (Boot boys) som eksempel) o likevel mulig å anvende loven mot erstatning (eks.: Rt. 1976.1) - domsbegrunnelsen:
25 o åpen «tilsidesettelse», se f.eks. Rt. 2010.535 (OVF) om «klar» grunnlovsstrid o grunnlovskonform lovtolkning, se f.eks. Rt. 1976.1 (Kløfta) - kan grunnlovsstrid leses ut av domskonklusjonen alene? 11.6 forts.: domstolskontrollens normative legitimitet - «Høyesterett en trussel mot demokratiet»? o «udemokratiske domstoler»? (jfr. debatten om «rettsliggjøring») o hovedspørsmålet: hva betyr «demokrati»? (se i pkt. 1) - noen hovedargumenter: o den lovgivende makt er konstituert av grunnloven o rettsregelsystemet er hierarkisk organisert med grunnloven på toppen o men: jfr. Chief Justice Marshall (1803) / justitiarius Lasson (1866) er grunnloven overhodet «positiv rett»? (se bl.a. i pkt. 2.5) er hierarki-argumentet tilstrekkelig når grunnloven er uklar? hvem bør avgjøre slike tvilsspørsmål? - Noen momenter for å komme videre: o prosessens betydning: Muligheten til å bli hørt (refleksivitet) o kravet om begrunnelse o i tilknytning til politisk fastsatte referansenormer (grunnlov, lov ) o hvem har siste ord om konstitusjonens innhold i fremtiden? korreksjonsmuligheten ikke like stor i alle land som i Norge (se i pkt. 5.3) 11.7 domstolskontroll med grunnlovsvedtak? - se i pkt. 6.1 ovenfor
26 11.8 Riksretten o ved reformen i 2007 ble både institusjonen og av de tilhørende straffebestemmelsene «rettsliggjort» - betegnelsen o i 1814: «State Court» (komparativt f.eks. «High Court of Justice») o ikke «Court of impeachment» (som i Stortingets versjon på engelsk) - en domstol for sanksjoner (straff, erstatning) - ikke en domstol for normkontroll (tilsvarende en konstitusjonsdomstol) o men også en slik domstol må bygge på (ratio decidendi) oppfatninger om hva som er «gjeldende statsrett» viktig historisk eksempel i Norge: 1884-dommene om kongelig veto mot grunnlovsendringer o dermed kan også Riksretten i praksis bli en «konstitusjonsdomstol» - har vi behov for en domstol som kan avgjøre konstitusjonelle tvister uten å måtte gå veien om (sak om) straff eller andre personlige sanksjoner?