FJELLSRUD MASSEMOTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FET KOMMUNE, AKERSHUS Grindaker AS landskapsarkitekter 22.12.2016
Forord Grindaker AS Landskapsarkitekter legger, på vegne av AS Feiring Bruk, med dette frem forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning for Fjellsrud massemottak. Planprogrammet er utarbeidet i henhold til Plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger av 1. januar 2015. I henhold til Plan- og bygningslovens 4-1 skal planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes av planutvalget i Fet kommune. Planforslaget ble først satt i gang i 2012. Forslag til planprogram og varsel om oppstart av planarbeid ble sendt ut sommeren samme år. Det ble mottatt merknader til planarbeidet fra offentlige høringsinstanser og berørte parter og naboer. Tidligere merknader tas ikke med videre når planforslaget nå settes i gang på nytt. Kun nye merknader tas med videre i planarbeidet. Grindaker AS Landskapsarkitekter vil kommentere alle nye innkomne merknader til forslaget. Planprogrammet vil, sammen med høringsuttalelsene, bli oversendt Fet kommune som er ansvarlig myndighet for fastsettelse av det endelige programmet for planarbeidet. På grunnlag av vedtatt planprogram vil Grindaker AS Landskapsarkitekter, på vegne av AS Feiring Bruk, utarbeide forslag til reguleringsplan (detaljregulering) med konsekvensutredning for Fjellsrud massemottak. 2
Innhold Forord... 2 1. Innledning... 4 1.1. Utløsende årsak for utredningsplikten... 4 1.2. Bakgrunn og formål... 4 1.3. Beskrivelse av planområdet... 5 1.4. Beskrivelse av tiltaket... 5 2. Rammebetingelser... 9 2.1. Overordnede planer (fylkes/kommunale... 9 2.2. Gjeldende reguleringsplaner... 9 2.3. Tilgrensende planer... 9 2.4. Statlige planretningslinjer/rammer/føringer... 9 2.5. Regionale planretningslinjer/rammer/føringer... 11 3. Planprosess... 12 4. Medvirkning... 13 5. Alternativ... 13 6. Forhold som skal utredes/belyses... 13 6.2. Forhold til overordnede planer og mål... 14 6.3. Samfunnsmessige konsekvenser... 14 6.4. Natur- og ressursgrunnlaget... 14 6.5. Landskap... 14 6.6. Naturmangfold... 15 6.7. Kulturminner... 15 6.8. Barn og unges interesser... 15 6.9. Miljøfaglige forhold: grunnforhold, håndtering av overvann, støy- og luftforurensing... 15 6.9.1. Grunnforhold... 15 6.9.2. Håndtering av overvann... 16 6.9.3. Støy- og luftforurensing... 16 6.10. Massemottak for forurensede masser... 16 6.11. Massehåndtering og mottakskontroll... 16 6.12. Mengdeberegning... 16 6.13. Tidsplan for gjennomføring... 16 6.14. Trafikkforhold... 17 6.15. Risiko- og sårbarhetsanalyse... 17 3
1. Innledning 1.1. Utløsende årsak for utredningsplikten Tiltaket er vurdert etter forskrift om konsekvensutredninger av 1. januar 2015. Alle reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn omfattes av forskriften. Det skilles mellom planer som alltid skal konsekvensutredes, jf. 2, og planer som krever en nærmere vurdering om konsekvensutredning er nødvendig, jf. 3. Tiltaket faller ikke inn under 2, planer og tiltak som alltid skal utredes, og utløser derfor ikke krav om KU etter 2. Tiltaket er konsekvensutredningspliktig etter 3. Planen berøres av 3 pkt. c) reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II, fordi større deponier for masse på land er oppfangskriterium 11 k i vedlegg II. 4 sier at det tidligst mulig skal tas stilling til om en reguleringsplan som omfattes av 3, kan få vesentlige virkninger jf. Vedlegg III i forskriften. Tiltaket vurderes til å berøre bokstav d) en forekomst av en utvalgt eller truet naturtype, verdifull naturtype av verdi A eller B, truet eller prioritert art, eller mot økologisk funksjonsområde for en prioritert art, fordi det ligger ravinedaler innenfor planområdet. Ravinedaler er en naturtype som er vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste for naturtyper 2011. Tiltaket berører også bokstav i) vesentlig økt belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller vesentlig forurensning til vann, grunn eller sedimenter eller vesentlig stråling, fordi tiltaket kan medføre økt støy og støv i anleggstiden. I tillegg vurderes tiltaket til å berøre bokstav k) risiko for alvorlige ulykker, ras, skred eller flom, fordi det kan medføre risiko for skred dersom det ikke gjennomføres på tilfredsstillende måte og det tas hensyn til stedlige forhold. 1.2. Bakgrunn og formål I forbindelse med utviklingsprosjekter i Østlandsområdet er det behov for mottak/deponering av overskuddsmasser. På vegne av AS Feiring Bruk, fremmer Grindaker AS Landskapsarkitekter forslag om regulering av Fjellsrud massemottak i Fet kommune, Akershus. Området er planlagt istandsatt og benyttet som jordbruksareal etter ferdig oppfylling og driftstid. Massemottaket planlegges på et område som berører gnr/bnr 54/2, 54/3, 54/4, 54/6, 54/22, 54/23, 55/1, 55/3 og 55/43. I tillegger er deler av gnr/bnr 54/5, 204/8 og 55/46 tatt med innenfor planområdet. Formålet med planarbeidet er å omregulere planområdet til midlertidig massemottak kombinert med LNF-formål og til boligformål. Planarbeidet skal avklare fysisk avgrensing og volum på massemottaket, og krav/hensyn til drift som skal fastsettes i plan. Arbeidet skal frembringe et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag ved å belyse og gjøre rede for relevante tema og konsekvenser av tiltaket. Nord i planområdet ligger riksvei 22, som stedvis ligger på ustabil grunn. Der mottaket grenser inntil veien vil grunnen stabiliseres som del av tiltaket. Rett sør for planområdet er det foreslått en ny trasé for omlegging av rv. 22 på strekningen Svindalsveien-Fjellsrud. Planarbeidet står for tiden stille da Vegdirektoratet har meldt behov for 4
KVU (konseptvalgutredning) for rv.22 på strekningen fra rv. 111 Fetsund øst (Kringen) til Østfold grense. Oppstart for KVU en er ikke bestemt så planforslaget forholder seg til foreliggende planer for rv. 22 frem til annet blir vedtatt. Såfremt eksisterende planer for rv. 22 blir vedtatt, blir veien liggende på en egen fylling som vil avskjære nedre del av ravinedalene som skal fylles igjen, og danne avgrensning av mottaket i syd. Oppbygging og konstruksjon av massemottaket må tilpasses veifyllingen. Det er planlagt ny trasé for fv. 169 østover på strekningen Fjellsrud-Stenerud. Planen er vedtatt og byggestart er beregnet å bli i løpet av 2017-2018. Prosjektet kobler seg på rv. 22 på Kinn ca. 350 m sør for dagens kryss med fv. 169 og vil ikke påvirke planområdet for massemottaket. 1.3. Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger i Fet kommune i Akershus, ca. 35 km øst for Oslo, og ca. 6 km sørover langs rv. 22 Fetveien fra Fetsund sentrum. Planområdet utgjør et areal på ca. 75 daa. I nord omfatter og avgrenses planområdet av gjeldende reguleringsplan for rv. 22 Fetveien. I øst avgrenses området av Kinnveien, i sør av planlagt ny rv. 22 og i vest av småbruket Løkkeberg, gnr/bnr 51/3. Nordre del av området er i dag regulert til offentlig trafikkområde: kjøreveg, gang- og sykkelveg, fortau og annet trafikkareal, og til byggeområder: boliger og kombinasjon bolig/verksted. Resten av området er i kommuneplanen avsatt til LNF-formål og boligformål. Planen ligger inne i kommuneplanen som fremtidig båndleggingssone. To kuperte og skogkledde ravinedaler, med hver sin bekk rennende i dalbunnen, utgjør det meste av planområdet. Ravinene er ca.15-20 m dype. Sideterrenget av ravinene ligger på kote 175-180, og ravinebunnen ca. på kote 160. Vest i området finnes et noe flatere areal på ca. 5 daa som benyttes til jordbruk, og sentralt i området et areal på ca.12 daa som benyttes til beitemark. Nord for beitemarken ligger et bebygd areal på ca. 5 daa som benyttes til bolig / gårdsdrift / verksted. I sørøst ligger et område på ca. 4 daa som benyttes til bolig. 1.4. Beskrivelse av tiltaket Området ønskes brukt som massemottak for rene, mineralske masser, ev. inerte masser kategori 2 og 3. Det skal ikke legges ut bløt leire i fyllingen, da dette vil kunne gi glidesjikt i fyllingen og dermed stabilitetsproblemer. Det totale fyllingsvolumet er foreløpig beregnet til ca. 350 000 m 3. Endelig dybde på fyllingen vil gjennomsnittlig være 15-20 meter, og generelt fall vil være 1:15-1:20. I sør vil fyllingen avsluttes med en skråning som tilpasses veifyllingen til planlagt ny rv. 22 og ha et fall på inntil 1:2. Ytterkant av fyllingen får en naturlig overgang til eksisterende terreng. Avskoging og oppfylling vil skje puljevis. Fyllingen bygges opp og avsluttes slik at den er velegnet for jordbruk etter endt driftstid. Øvre del skal bestå av dyrkbare masser, og fyllingen planeres med en helning som er lett å drifte. Etter at tiltaket er gjennomført vil det innenfor planområdet være ca. 35 daa nytt jordbruksareal. Eksisterende bekkeløp i planområdet må i anleggets driftstid legges i rør og / eller pukkpølse for å unngå oppbygging av skadelig poretrykk i fyllingen. Etter endt driftstid opparbeides to nye bekkeløp og eventuelle tilhørende fordrøynings- og sedimentasjonsdammer som erstatning for 5
bekkeløpene som fylles igjen. Rundt bekkene etableres det vegetasjonsbelter med stedegne plantearter. I skråningen mot ny planlagt rv. 22 opparbeides det et tilsvarende vegetasjonsbelte som vil fungere som en buffersone mellom vei og bebyggelse. Atkomst i anleggsperioden er planlagt fra rv. 22 sør for Løkkeberg vis dagens beiteområde på gnr/bnr 54/3. Figur 1: Oversiktskart (ikke i målestokk) med planområdet avmerket med rødt. 6
Figur 2: Oversikt med planavgrensning (sort stiplet linje), eiendommer(røde linjer), gnr/bnr og atkomst (blå pil) 7
Figur 3. Gjeldende reguleringsplankart med tegnforklaring for nordlig del av planområdet. Resterende del av planområdet er regulert gjennom Kommuneplanen. 8
Figur 4: Illustrasjon av ferdigstilt planområde. Lys grønt område viser nye jordbruksarealer. Mørk grønt område viser randvegetasjon rundt nytt bekkeløp. 2. Rammebetingelser 2.1. Overordnede planer (fylkes/kommunale Planområdet er delvis regulert. Storparten av planområdet ligger inne i kommuneplanen som LNFområde. Planområdet ligger inne i kommuneplanen som båndleggingssone. 2.2. Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplan for rv. 22 mellom Løkkeberg og Fjellsrud, 05.02.1993. 2.3. Tilgrensende planer Foreslått ny trasé for rv. 22 avgrenser massemottaket langs planavgrensningen i sør. Rv. 22 ligger til konseptvalgutredning og planen er ikke vedtatt. 2.4. Statlige planretningslinjer/rammer/føringer RPR for samordnet areal og transportplanlegging (T 5/93) Retningslinjene skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet etter plan og bygningsloven i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. Hensikten med 9
retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Målet med retningslinjene er at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T -1442/2012) Denne retningslinjen skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St.meld. nr. 26 (2006-2007) Kapittel 5, bærekraftig areal- og transportpolitikk: Regjeringen vil utvikle en mer aktiv nasjonal arealpolitikk for å oppnå en bærekraftig forvaltning av landets samlete arealressurser og skape gode fysiske omgivelser. Arealpolitikken skal også bidra til reduserte utslipp av klimagasser. Utbyggingsmønster og transportsystem skal samordnes med sikte på redusert motorisert transportbehov og økt bruk av kollektivtransport og sykkel framfor bil, og en trygg og effektiv trafikkavvikling. Gjennom mer langsiktig og helhetlig arealpolitikk skal nasjonale mål for lokal og regional utvikling forenes med mål for bevaring av landskaps-, natur- og kulturverdier. Forurensningsforskriften kapittel 30: Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven er et verktøy for å ivareta samfunnsinteresser og forvalte våre arealer. Planlegging etter loven skal sikre en bærekraftig utvikling for hele landet og at hver og en av oss kan være med i beslutninger som angår oss og våre omgivelser, og den gir grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser og om utbygging. Loven legger opp til et system for helhetlig planlegging for statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet, der bruken av arealer og andre naturressurser vurderes sammen med sektorenes planlegging og økonomiske forutsetninger. Loven omfatter mange former for planlegging, fra teknisk orientert og detaljert reguleringsplanlegging i skjæringspunktet mot byggesak, til overordnet samfunnsplanlegging av prinsipiell og strategisk natur. Arealbruken blir gjort bindende for den enkelte grunneier gjennom planer som bestemmer hvilke bygge- og anleggstiltak og hvilken virksomhet som er tillatt. Planleggingen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale interesser og må derfor skje i nært samråd med statlige fagetater, organisasjoner, næringsliv og innbyggere. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) med forskrifter Denne lov har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. 10
Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Lov om vegar (Veglova) Formålet med vegloven er å trygge planlegging, bygging, vedlikehold og drift av offentlige og private veger, slik at trafikken på disse kan gå på et vis som trafikantene og samfunnet til enhver tid kan være tjent med. Statens Vegvesen vil bli kontaktet og forespurt som del av planarbeidet. Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Naturmangfoldloven gjelder i alle saker som berører økosystemer, naturtyper og arter og stiller særskilte krav til saksforberedelse, dokumentasjon, vurderinger og vektlegginger i alle planer og tiltak som berører naturmangfold. Omtalen av naturmangfoldloven må avpasses forholdene i den enkelte sak. Som del av planarbeidet vil det bli foretatt en fysisk inventering av biologisk mangfold og naturtyper i området. Lov om jord (Jordlova) Loven har til formål å legge forholdene til rette slik at jordarealene i landet med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Loven har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Vannforskriften (vannrammedirektivet i EU) Formålet med vannforskriften er å sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene. Vannforskriften gjelder for alt overflatevann- elver, bekker, innsjøer, kystvann og grunnvann. 2.5. Regionale planretningslinjer/rammer/føringer Regional planstrategi for Akershus (2013-2016) Regional planstrategi skal være et styringsdokument der en foretar prioriteringer og veivalg for regionens ønskede utvikling i et langsiktig perspektiv. De valgte temaer er: Utdanning og næringsutvikling Bomiljø, inkludering og mangfold Klima og miljø Areal og transport 11
Regional plan for masseforvaltning Akershus fylkeskommune har utarbeidet en regional plan for masseforvaltning på bakgrunn av stor interesse fra kommuner og næringsliv i regionen. Planen, som ble vedtatt 24. oktober 2016, har til hensikt å få en mer langsiktig og helhetlig masseforvaltning i Akershus fylke. Fylkesmannens forventningsbrev Med det årlige forventningsbrevet til kommunene ønsker Fylkesmannen å presisere hva som er viktige prioriteringer i Oslo og Akershus i det gjeldende året, med grunnlag i regjeringens arealpolitikk og nasjonale føringer for kommunal planlegging. 3. Planprosess Oppstartsmøtet for regulering av Fjellsrud massemottak ble holdt 01.12.2016. I dette møtet ble det konkludert at planen skal konsekvensutredes i tråd med Plan- og bygningsloven og Forskrift om konsekvensutredninger. Forskriften innebærer at det som ledd i varsel og kunngjøring om planoppstart av planleggingen skal utarbeides et forslag til planprogram. Dette forslaget legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling og kunngjøring om oppstart av planarbeidet. Etter høringsperioden skal planprogrammet vedtas av ansvarlig myndighet. Fet kommune er ansvarlig myndighet og fastsetter planprogrammet, mens Grindaker AS Landskapsarkitekter, på vegne av AS Feiring Bruk, legger planprogrammet på høring og varsler oppstart av planlegging. Det vedtatte planprogrammet skal ligge til grunn for planforslag med konsekvensutredning. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet eller tiltaket og hvilke problemstillinger som anses viktige i forhold til miljø og samfunn. Forslaget til planprogram skal redegjøre for hvilke forhold som vil bli belyst i planforslag eller i konsekvensutredningen. Etter at forslag til planprogram har blitt lagt ut til offentlig ettersyn, samt etter varsling og kunngjøring om oppstart av planarbeid, skal planforslaget vedtas av Fet kommune. Neste fase i planprosessen er utarbeidelse av forslag til reguleringsplan (detaljregulering) med reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse og konsekvensutredning. Alle vesentlige virkninger av planarbeidet vil bli redegjort for her. Planforslaget vil bli utarbeidet av Grindaker AS Landskapsarkitekter, på vegne av AS Feiring Bruk, og bli forelagt Fet kommune for utlegging til offentlig ettersyn. Forslag til fremdriftsplan for videre planprosess frem til vedtatt plan. Arbeidsoppgave Ansvar Varighet Når PLANPROGRAM Førstegangs behandling og vedtak om offentlig ettersyn av planprogrammet Fet kommune Januar 2017 Februar 2017 12
Høringsperiode 8 uker Januar 2017 Februar 2017 Oppsummering av Februar 2017- høringsuttalelser og Tiltakshaver 2 uker evt. justering av Mars 2017 planprogrammet Andregangs behandling av planprogrammet Endelig fastsetting av planprogrammet Fet kommune Fet kommune 6 uker Innen 10 uker etter frist for uttalelser Mars 2017 April 2017 April 2017 Juli 2017 PLANFORSLAG MED KONSEKVENSUTREDNING Utarbeidelse og innsendelse av planforslag med konsekvensutredning Førstegangs behandling og vedtak om offentlig ettersyn av planforslaget Tiltakshaver Fet kommune 6 uker 6 uker August 2017 September 2017 Høringsperiode Minst 6 uker September 2017- Oktober 2017 Oppsummering av uttalelser og eventuell bearbeiding av planforslaget Andregangs behandling av planforslaget Tiltakshaver Fet kommune 2 uker 6 uker November 2017 November 2017 Desember 2017 Vedtak/sluttbehandling Fet kommune Desember 2017 4. Medvirkning Lovens krav om medvirkning vil bli ivaretatt ved at planprogrammet sendes på høring til berørte myndigheter, naboer og intresseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. 5. Alternativ «0-alternativet»: dagens situasjon og arealbruk. Dagens arealbruk samsvarer med gjeldende regulering og kommuneplan, og dersom ny regulering ikke vedtas vil dette mest sannsynlig forbli uforandret i overskuelig fremtid. Dagens situasjon og arealbruk legges derfor til grunn som referansealternativ i de utredningstemaer der dette er relevant. 6. Forhold som skal utredes/belyses Grindaker AS Landskapsarkitekter har i samarbeid med Fet kommune forsøkt å finne fram til de problemstillinger og temaer som er mest relevante i forhold til beslutningsgrunnlaget for planforslaget. 13
Planforslaget med konsekvensutredning vil i samsvar med 7 i forskrift om konsekvensutredninger utgjøre et samlet dokument. På bakgrunn av dette er det i opplistingen under også tatt med temaer det er relevant å belyse i den generelle planbeskrivelsen. Det er i tillegg vektlagt å belyse temaer som er knyttet opp til utløsende årsak for utredningsplikten. I dette tilfellet gjelder dette pkt. d), pkt. k) og pkt. i) under vedlegg III i forskrift om konsekvensutredning. I henhold til forskriften vil det bli lagt vekt på at konsekvensutredningen tar utgangspunkt i foreliggende kunnskap. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. I videre saksgang vil temaene under utredes / belyses. Behovet for nødvendige undersøkelser / tiltak for å overvåke konsekvenser av planen vil vurderes. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes og beskrives. Det tidligere definerte «0-alternativet» benyttes som referansealternativ i de utredningstemaer der dette er relevant. 6.2. Forhold til overordnede planer og mål - Beskrivelse av hvordan tiltaket forholder seg til relevante nasjonale, regionale og kommunale planer og mål. - Beskrivelse av eventuelle konsekvenser dersom tiltaket avviker fra overordnede planer og mål. 6.3. Samfunnsmessige konsekvenser Områdets egnethet til boligformål før og etter gjennomført tiltak vurderes. 6.4. Natur- og ressursgrunnlaget Deler av planområdet benyttes til jordbruk / beitemark i dag. Store deler av området planlegges istandsatt og tilbakeført til jordbruksareal etter endt driftstid ved massemottaket. Landbruksjorda i Fet kommune er kartlagt, og kommer frem av kommunens tematiske kartdata. - Det lages et enkelt arealregnskap som viser jordbruksareal i planområdet før og etter gjennomført tiltak. - Bruken av området knyttet til friluftsinteresser undersøkes og konsekvenser av tiltaket vurderes. 6.5. Landskap Planområdet for massemottaket på Fjellsrud ligger i en ravinedal. Ravinedaler er en naturtype som er vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste for naturtyper 2011. At en naturtype er sårbar innebærer at risikoen for at naturtypen forsvinner i Norge i løpet av de kommende 50 år er høy. Ravinedaler har opplevd en betydelig nedgang i forekomstareal, 30-50 % reduksjon, i de siste 50 årene, særlig knyttet til nye driftsmetoder og bakkeplanering i landbruket. Forhold som skal utredes: - Det utarbeides beskrivelse av dagens landskap inkludert topografi, vegetasjon/grønnstruktur, naturtype og eventuelle andre naturelementer på bakgrunn av kommunens naturdata og biologisk registrering og ved hjelp av tekst, foto, situasjonsplan, situasjonssnitt og 3D-volumstudier. - Det utarbeides beskrivelse og illustrasjon av landskapet etter gjennomført tiltak med tekst, situasjonsplan, situasjonssnitt og 3D-volumstudier. - Konsekvensene av landskapsendringene på bakgrunn av ovennevnte kartlegging vurderes. 14
6.6. Naturmangfold Planering av det aktuelle området medfører nødvendigvis påvirkninger for eksisterende dyre- og planteliv. Det er ikke utført konkrete undersøkelser av biologisk mangfold, og kunnskapsgrunnlaget vurderes derfor som mangelfullt. - Det gjennomføres registreringer som skal kartlegge stedets naturmiljø herunder biologisk mangfold, eventuelle truede arter eller leveområder og prioriterte arter eller deres funksjonsområder. - Konsekvenser for naturmangfold vurderes på bakgrunn av ovennevnte registrering. - Naturmangfoldlovens 4 til 12 legges til grunn for arbeidet. Vurdering i forhold til disse prinsippene synliggjøres i planbeskrivelsen. 6.7. Kulturminner Tiltaket vurderes ikke å ha konsekvenser for bevaringsverdig bebyggelse eller kulturminner/-miljø av nyere tid. Det har vært foretatt arkeologiske undersøkelser på en del av planområdet i forbindelse med planleggingen av ny rv. 22. Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner eller andre kulturminner i disse undersøkelsene. Det forutsettes at det undersøkte området ikke må undersøkes på nytt. - Det gjennomføres arkeologiske undersøkelser i henhold til kulturminneloven 9 på arealet som ikke allerede er undersøkt. - Vurdering av konsekvensene for eventuelle kulturminner gjøres på bakgrunn av de arkeologiske undersøkelsene. 6.8. Barn og unges interesser Barn og unges bruk av området som leke- og oppholdsareal undersøkes og beskrives. Eventuelle konsekvenser av tiltaket og behov for erstatningsareal vurderes. 6.9. Miljøfaglige forhold: grunnforhold, håndtering av overvann, støy- og luftforurensing 6.9.1. Grunnforhold I forbindelse med at Statens vegvesen planlegger ny trasé for rv. 22 ble det i 2001 foretatt grunnundersøkelser i området. Det er hovedsakelig utført dreietrykksonderinger til relativt store dybder uten å nå berg, og i tillegg prøveserier og vingeboringer. Undersøkelsene indikerer at grunnen består av bløt til middels fast siltig leire, og at det ikke er kvikkleire i området. På bakgrunn av disse undersøkelsene og befaring i området har Sweco Norge AS gjort en foreløpig geoteknisk vurdering i forhold til mulig oppfylling av ravinen. Sett i sammenheng med Statens vegvesens planer i området mener Sweco Norge AS at forholdene ligger til rette for oppfylling av ravinen mellom planlagt veifylling og eksisterende rv. 22. Det forutsettes at massemottaket bygges opp som kvalitetsfylling der den møter veifyllingen, og at avrenningen fra området ivaretas på forsvarlig måte. Det er foreløpig ikke gjort detaljerte stabilitetsberegninger av ulike fyllingsvarianter. - Nødvendige grunnundersøkelser gjennomføres og beskrives, herunder prøver for å undersøke eventuell forurensing i grunnen. - Områdets egnethet som massemottak vurders endelig på bakgrunn av undersøkelsene. - Om det avdekkes kvikkleire i området vil geoteknisk ekspertise vurdere hele kvikkleiresonen, utløpsområde for skred, stabiliteten og nødvendige sikringstiltak i 15
henhold til NVE 2/2011 Retningslinjer for Flaum- og skredfare i arealplanar. Det skal fremgå av reguleringsplanen hvilke vurderinger og undersøkelser som er gjort. - Stabilitetberegning av fyllingsvarianter foretas og beskrives. - Tiltak mot erosjon beskrives. - Faseplan for gjennomføring av tiltaket utarbeides og beskrives. 6.9.2. Håndtering av overvann Overvann skal håndteres på forsvarlig måte for å hindre erosjon og utvasking av masse. - Tiltak for håndtering av overvannet i driftsperioden beskrives og illustreres. Det gjøres vurderinger av hydrauliske forhold med hensyn til oppstuving, erosjon/stabilitet, vannføring og flomforhold. - Tiltak for håndtering av overvannet etter endt driftstid beskrives og illustreres. Tiltak knyttet til de to bekkene som renner i planområdet beskrives med hensyn til teknisk utforming, dimensjonering, eventuelle konsekvenser i vassdraget knyttet til biologisk mangfold, friluftsliv, flomforhold og eventuelt avbøtende tiltak. - Tiltak for eventuell overvåking av overvannet beskrives. 6.9.3. Støy- og luftforurensing Økt trafikk ved inntransport av masser samt selve massehåndteringen er faktorer knyttet til tiltaket som vurderes å kunne ha betydning i støy- og luftforurensningssammenheng. - Konsekvenser for støy- og luftforurensing knyttet til økt trafikk og massehåndtering beskrives og vurderes. - Eventuelle avbøtende tiltak beskrives. 6.10. Massemottak for forurensede masser Evaluering av eventuell mulighet for deponering av inerte masser i anlegget, kategori 2 og 3. 6.11. Massehåndtering og mottakskontroll Massehåndteringen må utføres på en slik måte at det er kontroll på massene som kommer inn til anlegget, og som utsetter området for minst mulig støy. - Driftsopplegg for mottak og kontroll av massene beskrives og krav til dette settes. 6.12. Mengdeberegning Anlegget / tiltaket mengdeberegnes slik at en har et godt grunnlag for vurdering av fremdrift og forventet driftstid for anlegget. Total massemengde påvirker, i likhet med total driftstid(år), arbeidsdager pr. år og anleggets driftstid pr. døgn, trafikkbelastningen. - Mengdeberegning gjennomføres. 6.13. Tidsplan for gjennomføring Oppfyllingshastighet og driftstid for anlegget vil avhenge av faktorer som total mengde masse, geotekniske forhold, markedssituasjon (tilgang på masser i markedet), arbeidsdager pr. år, anleggets driftstid pr. døgn og hensyn til trafikkbelastning. - Tenkt driftsform beskrives. - Vurdering av ulike utviklinger i markedet foretas. - Alternative driftstider for anlegget beregnes. 16
Mengde masse i fyllingen er beregnet til 350 000 m3. Inntransporten er avhengig av markedet og er derfor usikker. Slik markedet er nå er det svært sannsynlig at all deponering vil være ferdig innen 5 år. Avsluttende arbeider som finplanering, tilsåing, osv. kommer utover dette. Massetransporten foregår innenfor tidsrommet mandag torsdag 07:00 19:00 fredag 07:00 15:00. En deponeringstid på 5 år kontinuerlig drift gir beregnet trafikk på omtrent 25 lass per dag, som blir gjennomsnittlig ca. 2,5 lastebiler per time. Tabell for oppfyllingshastighet og biltetthet pr. dag/time Deponeringstid Lass per dag Lass per time Tid mellom lassene (ved kontinuerlig drift) 36 mnd (3 år) 42 4,2 Ca. 14 min 48 mnd (4 år) 31 3,1 Ca. 20 min 60 mnd (5 år) 25 2,5 Ca. 25 min Forutsetninger: Det regnes 200 arbeidsdager per år à 10 timer. Total mengde: 350 000 fm3 Mengde per lass: 14 fm3 Antall lass: 25 000 6.14. Trafikkforhold Tiltaket fører i perioder til økt trafikk på grunn av inntransport av masser. Antall lass pr. dag og time avhenger av total mengde masse, total driftstid (antall år), antall arbeidsdager pr. år og anleggets driftstid pr. døgn (antall timer). - Dagens trafikkavvikling beskrives. - Data for dagens ulykkessituasjon innhentes. - Trafikkavvikling og totale trafikkbelastning som følge av tiltaket stipuleres. - Konsekvenser for trafikksikkerheten knyttet til økt trafikkmengde vurderes. Transporten av masser vil hovedsakelig komme fra nordvest (Fetsund) på rv. 22. Planen legger opp til samtransport hvor bilene som leverer fyllmasser tar med lass i retur fra Fet Pukkverk. Dette vil gjelde omlag 50% av bilene som skal til mottaket. Tiltaket medfører derfor ikke økt trafikkmengde til/fra Fet Pukkverk, da dette er transport som allerede kjører i dag. 6.15. Risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal det i henhold til plan- og bygningslovens 4-3 gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Risiko- og sårbarhetsanalyser(rosanalyser) innebærer å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe ved gjennomføring av 17
planforslag. Med uønskede hendelser forstår vi hendelser som kan representere en fare for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Det skal utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse tilpasset plannivået, basert på hovedprinsippene i veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (DSB). - Det redegjøres for konklusjonene fra ROS-analysen. - Konsekvensene fra ROS-analysen vurderes, og eventuelle forslag til sikringstiltak og hvordan disse er fulgt opp i plankart og reguleringsbestemmelser beskrives. 18