Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Partienes partiprogram 2017-2021 Høyere utdanning, forskning og studenter «De partiene som ønsker å vinne studentene sine stemmer neste år må bevise at de vil sette høyere utdanning og studentene som en av sine viktigste prioriteringer.» 2017002095 1
Arbeiderpartiet Hele programmet finner du her https://res.cloudinary.com/arbeiderpartiet/image/upload/v1/ievv_filestore/679a9a51bf8e4 8d3919e34ac2238ec6840dc00497f7b4e05b248d4704f1a8c6e Høyere utdanning Kvaliteten i forskning og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge vil lykkes i fremtiden med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, sikre et omstillingsdyktig nærings- og arbeidsliv og bidra til fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Raske endringer i arbeidslivet øker behovet for å styrke kontakten mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Samtidig gjør det at de fleste av oss har behov for påfyll av kompetanse gjennom livet, som en del av arbeidslivet. Universitetene og høyskolene skal ha en sentral rolle i dette. Alle skal ha lik rett til utdanning. Høyere utdanning skal være uten studieavgifter, og utdanningene skal være universelt utformet. Vi vil sikre den akademiske friheten og bidra til at publiserte forskningsresultater er tilgjengelig for alle. Flere nybygg og tilrettelagt infrastruktur er sentralt for å sikre en solid utdanningssektor og tiltrekke oss dyktige studenter og forskere i årene framover. Norge trenger både de verdensledende forskningsmiljøene, de sterke profesjonsutdanningene og læresteder som leder an i regional utvikling. Arbeiderpartiet vil at finansieringen skal speile dette. I framtidas arbeidsliv vil langt flere trenge å omskolere og videreutdanne seg. For å gjøre det lettere å gjennomføre studier ved siden av ordinært arbeid, vil Arbeiderpartiet at flere læresteder oppretter studietilbud på kveldstid og i helger. Arbeiderpartiet vil: Etablere flere studieplasser, spesielt innen realfag, IKT og andre strategiske fagområder for norsk arbeids- og samfunnsliv Stimulere til mer praksis og kontakt med arbeidslivet underveis i studiene Legge frem en prioriteringsliste for bygg og infrastruktur og gjøre dette til en del av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Innføre et nasjonalt meritteringssystem for god undervisning som stimulerer og fremdyrker god utdanningskvalitet 2
Gjennomgå finansieringsordningen slik at den i større grad er knyttet til oppgavene de ulike virksomhetene reelt sett har, respektere egenarten ved lærestedene og belønne mangfold i sektoren Sikre et godt psykisk og fysisk helsetilbud for alle studenter, organisert gjennom samskipnadene og vertskommunene Stille større krav til undervisningskvalitet og studieintensitet i høyere utdanning Fullføre opptrappingen til 11 måneders studiestøtte Gjøre universiteter og høgskoler til en mer attraktiv karrierevei ved å ha en aktiv likestillingspolitikk og redusere bruk av midlertidige ansettelser Endre Tjenestemannsloven for å forhindre midlertidighet, i tråd med forslaget som partene i arbeidslivet har utarbeidet Bygge 3000 studentboliger årlig Bidra til mer internasjonalisering i høyere utdanning, gjøre det lettere å få tilpasset utenlandske formalkompetanse til norske krav og jobbe for at alle studenter skal ha tilbud om utenlandsopphold som del av en grad Utvikle flere tilpassede studietilbud og legge bedre til rette for deltidsstudenter ved blant annet å vurdere kravet om 50 prosent studier for å få utdanningsstøtte i Lånekassen Legge bedre til rette for studenter med barn Legge til rette for digitalisering av flere undervisningstilbud ved universitetene Forsking Forskning er en forutsetning for utvikling og vekst og helt nødvendig for å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står ovenfor. Norge skal være en drivkraft i den internasjonale kunnskapsutviklingen og ha verdensledende kompetanse innenfor områder der vi har særlige fortrinn, og som er viktige for oss. Tilgang til førsteklasses og godt tilrettelagt vitenskapelig utstyr er av avgjørende betydning for at Norge også i fremtiden skal være en ledende kunnskapsnasjon. Forskning og utvikling er helt avgjørende for å sikre innovasjon, teknologiutvikling og konkurransekraft. De tekniskindustrielle forskningsinstituttene har en nøkkelrolle for nødvendig omstilling i både næringsliv og offentlige virksomheter. Arbeiderpartiet vil: Videreføre treprosentmålet i forskningspolitikken og ha som ambisjon at næringslivets utførte forskning og utvikling utgjør to prosent av BNP innen 2030 Jobbe systematisk for bedre samordning av forskningspolitikken på tvers av departementer, direktorater, organisasjoner og næringer Styrke forskning som en attraktiv karrierevei og hjelpe frem flere unge forskertalenter Videreføre satsingen på fremragende forsknings- og utdanningsmiljøer og etablere nye forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse knyttet til næringsklyngene på disse områdene Innføre utviklingsavtaler med universitetene og høyskolene for å oppnå mer strategiske utvikling, tettere samarbeid og en mer bevisst faglig arbeidsdeling i høyere utdanning Videreutvikle Skattefunnordningen for å øke næringslivets investeringer i FoU Sikre at alle høyere utdanningsinstitusjoner har gode ordninger for åpen tilgangpublisering Legge til rette for større bruk av «Nærings-phd» og «Offentlig phd», der dyktige fagfolk i arbeidslivet kan få tilrettelagte karriereløp i samarbeid med akademia Etablere en ordning med Nærings-Postdoc 3
Etablere et eget forskingsprogram for innovasjon og omstilling i offentlig sektor med spesielt fokus på hvordan vi organiserer og finansierer gode kommunale tjenester Utrede konkrete tiltak for å dempe søknadsbyråkrati og rapportering knyttet til de konkurranseutsatte arenaene i Norges forskningsråd Andre kapitler Eldre Legge til rette for nye boformer, med brukervennlige og fleksible løsninger, herunder gjennomføre et prøveprosjekt med studentboliger som etableres i tilknytning til sykehjem- og omsorgsboliger hvor studenter kan leie rimelig hybel mot å delta med f. eks sosiale aktiviteter med beboerne Bolig Trappe opp studentboligbyggingen med mål om 3000 bygde boliger i året Fullføre opptrappingen til 11 måneders studiestøtte Gjøre universiteter og høgskoler til en mer attraktiv karrierevei ved å ha en aktiv likestillingspolitikk og redusere bruk av midlertidige ansettelser 4
Fremskrittspartiet Hele programmet finner du her https://files.acrobat.com/a/preview/233674dd-5151-4a9f-9393-2e89beac3edf Høyere utdanning Norge må videreutvikles som kunnskapsnasjon. For å nå dette må vi ha et tilbud innenfor høyere utdanning som er konkurransedyktig internasjonalt. Det offentliges finansiering av private- og offentlige studiesteder, bør i større grad likestilles. Fagskolene må styrkes ved å gi mer fleksible rammevilkår, og tilbakeføre ansvaret og finansieringen av fagskolene til staten. For å få flere fagskoler som gir tilbud om markedsstyrt utdanning av høy kvalitet, vil vi legge bedre til rette for bransjestyrte fagskoler. Ulike former for samarbeid mellom skole og næringsliv, også rent private, bransjedrevne fagskoler, vil gi oppdatert kunnskap til elever som ønsker fagutdanning. Dette sikrer også at utdanningen er i samsvar med næringslivets behov. Det er viktig å sikre et poengsystem som gir effektive og sømløse overganger mellom relevante fagskole- og universitets-/høyskoleutdanninger. Universiteter og høyskoler må kombinere undervisning med forskning og ha nær kontakt med internasjonale institusjoner med høyt nivå på undervisning og forskning. Studentene bør aktivt ta del i forskningen ved utdanningsinstitusjonene. Høyere læreinstitusjoner skal selv kunne bestemme sitt studietilbud og sin måte å organisere opplæringen på innenfor nasjonale krav og rammer. Fagskoler, universiteter og høyskoler bør også selv kunne fastsette opptakskrav til studentene innenfor de minimumskravene som er gitt sentralt. Finansieringsordningene bør i større grad brukes til å styre de høyere utdanningsinstitusjonenes kapasitet, for å styrke de utdanningene hvor arbeidslivet i størst grad etterspør kompetanse. Norge har en stor andel kunnskapsintensiv industri som er avhengig av arbeidskraft med store kunnskaper i realfag. Å få flere norske elever og studenter til å bli gode i realfag vil styrke norsk innovasjonsevne, og gi det verdiskapende arbeidslivet bedre tilgang på kompetent arbeidskraft. 5
Norge er avhengige av innovasjon, verdiskaping og effektiv utnyttelse av all kompetanse. Et tett samarbeid mellom næringsliv og akademia er viktig for økt innovasjon og verdiskaping. Målet er å skape flere arbeidsplasser innenfor fremvoksende næringer. Fremskrittspartiet vil: finansiere utenlandske studieplasser for Norges beste studenter styrke finansieringen av universiteter og høyskoler tilbakeføre eier- og finansieringsansvaret for fagskolene til staten sikre et poengsystem som gir sømløse overganger mellom relevante fagskole- og universitets-/høyskoleutdanninger at utenlandske studenter ikke skal ha særfordeler i norsk skole Studiefinansiering Alle studenter skal få en studiestøtte de kan leve av, og som samtidig gir mulighet til å fullføre studiet på normert tid og med gode resultater. Summen av lån og stipend bør gi studentene tilstrekkelig kjøpekraft slik at de kan studere på heltid. Lån og stipend bør knyttes opp mot grunnbeløpet for å sikre at summen av lån og stipend følger den vanlige lønns- og prisveksten. Studiefinansieringen bør endres ved å gi høyere stipendandel til de studentene som klarer å gjennomføre studiene på normert tid eller kortere. Studenter med særskilte behov for ekstra tid til å sluttføre en påbegynt utdanning, må ha muligheten til å kunne oppnå tilleggslån/tilleggsstipend når dette er dokumentert av utdanningsinstitusjonen/lege. Statens lånekasse for utdanning bør suppleres med en statlig garantiordning som den enkelte student kan benytte. Slik vil hver enkelt student være garantert studielån på like vilkår som i dag, men vil kunne velge den banken man selv ønsker. I en globalisert verden er det viktig å legge til rette for at norske studenter har gode muligheter til å ta utdanning i utlandet. Derfor vil vi at 70 % av skolepengestøtten blir gitt som stipend både for bachelor- og mastergradsstudenter. Norske studenter skal ha gode muligheter til å ta utdanning i utlandet dersom de selv ønsker det. Dette innebærer lik studiestøtte til både hel- og delgradsstudier. Norske studenter ved godkjente private utdanningsinstitusjoner i Norge bør få omgjort studielån som gjelder skolepenger eller studieavgift, til stipend etter samme modell som gjelder for norske studenter i utlandet. Norge må benytte den økonomiske situasjonen landet er i til å dyrke frem flere talenter som kan bidra til innovasjon og omstilling i kunnskapsintensive næringer. FrP ønsker derfor å innføre et prøveprosjekt hvor vi vil fullfinansiere studieplasser ved flere av verdens fremste universiteter. Å gi våre fremste talenter innen realfag en slik mulighet vil være en nyttig investering. Vi vil vurdere hvorvidt utlendinger som kommer til Norge for å studere skal måtte betale skolepenger på lik linje med det norske studenter må betale i studentens hjemland. Fremskrittspartiet vil fortsatt sikre 11 måneders studiestøtte 6
styrke finansieringen til universiteter og høyskoler at alle som er kvalifisert skal ha mulighet til å ta høyere utdanning uavhengig av økonomi heve grensen for hvor mye man kan tjene og ha i formue før ytelser fra Statens Lånekasse avkortes øke utbyggingstakten av studentboliger innføre prøveordning med kombinerte omsorgs-/studentboliger vurdere hvorvidt utlendinger som kommer til Norge for å studere skal måtte betale skolepenger på lik linje med det norske studenter må betale i studentens hjemland Forskning Norge, som et moderne kunnskapssamfunn, må legge forholdene til rette for at forskningen får best mulige vekstvilkår og blir til fordel for samfunnet som helhet. I en tid der verden blir stadig mindre og der grensene viskes ut, vil norsk forskning i større grad enn tidligere være internasjonalt rettet. Å opprettholde Norges posisjon som en kunnskapsbasert økonomi med et konkurransedyktig, dynamisk og produktivt næringsliv, krever et løft i forskningsinnsatsen. Konkurranse fremmer kvalitet, derfor er det positivt at konkurranse blir en integrert del av rammevilkårene for norske forskere, samtidig som forskerne også må gis bedre og mer langsiktige vilkår. Derfor bør norsk forskingspolitikk prioritere områder der vi har kompetansefortrinn, næringsstrukturelle fortrinn, naturgitte fortrinn eller en kombinasjon av disse. Grunnforskningen er et fellesgode av stor betydning for samfunnet og skal derfor sikres tilstrekkelige ressurser og være fri og uavhengig. De offentlige bevilgningene må være langsiktige og forutsigbare for å skape forskning som har høy kvalitet og er konkurransedyktig. Anvendt forskning skaper potensial for økt produktivitet, innovasjon og nyskapning i næringslivet så vel som i offentlig sektor. Det er sammenheng mellom satsing på forskning, utvikling og innovasjon, og vekst i økonomien. Vi vil stimulere til et tettere samarbeid mellom næringslivet og forskningsmiljøene for å oppnå enda mer innovasjon og nyskapning. Det er viktig å styrke forskningens positive påvirkning for bedre ressursbruk i offentlig sektor, og for innovasjon og produktivitetsutvikling i næringslivet. Særlig viktig er det å arbeide for å redusere tiden det tar fra kunnskap foreligger til den implementeres i næringsliv og offentlig sektor. Det er positivt at privatpersoner og bedrifter donerer penger til allmennyttige formål. SkatteFUNN er et godt tiltak som stimulerer til økt forskningsinnsats i næringslivet ved at det gis skattefradrag på privat kapital som benyttes til forskning. Ordningen bør utvides for å bidra til enda mer forskning. Et ledd i en slik stimulans vil være å fjerne skatteplikt på eiendom og på overskudd fra forskningsinstitusjoner og stiftelser som ikke tar utbytte fra sin virksomhet. Et slikt unntak bør også gjelde for overskudd fra eventuelle knoppskytinger, så lenge utbyttet går inn som egenkapital eller driftsmidler i stiftelsen. 7
Fremskrittspartiet vil: øke bevilgninger til FoU innføre skattefradrag for gaver til universiteter og forskningsinstitusjoner at grunnforskning skal finansieres av det offentlige utvide SkatteFUNN, Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og Nærings PhD forenkle byråkratiet rundt søknad om forskningsmidler føre en aktiv og målrettet forskningspolitikk slik at Norge kan vokse inn i fremtiden at den næringsrettede forskningen rettes mot områder der Norge har spesiell kompetanse eller sterke næringsklynger arbeide for gode rammebetingelser for næringsrettet forskning, da det er næringslivet som skal produsere det vi skal leve av i fremtiden. at tildeling av forskningsmidler også skal baseres på resultatmåling og prosjektevaluering tilby konkurransedyktige vilkår for rekruttering til forskning Andre kapitler Boligpolitikk Hvert år står flere tusen studenter uten et sted å bo. Vi vil legge til rette for at flere private aktører kan bygge studentboliger på samme vilkår som studentsamskipnadene. Dersom dagens monopolordninger avskaffes, er det mulig å bygge flere boliger til en lavere pris og raskere. Vi vil ta i bruk kreative løsninger brukt i andre land for raskt å kunne sette opp flere studentboliger, slik som for eksempel brakke- eller containerstudentbyer av høy kvalitet. Vi vil i tillegg å heve grensen for hva unge mennesker årlig og totalt sett kan spare gjennom BSU-ordningen (Boligsparing for Ungdom). Fremskrittspartiet er positiv til forsøk med kombinerte omsorgs-/studentboliger. Dette kan være en måte for flere studenter til å skaffe seg et rimelig sted å bo, samtidig som det kan bidra til økt trivsel og mindre ensomhet for de eldre beboerne. Fremskrittspartiet vil: la private bygge studentboliger på lik linje med studentsamskipnadene innføre prøveordning med kombinerte omsorgs-/studentboliger øke utbyggingstakten av studentboliger etablere finansieringsordning for bygging av elevhybler etter samme modell som studentboliger Eldreomsorg Fremskrittspartiet vil: gjøre det mulig med sykehjem eller omsorgsboligsenter hvor studenter også kan bo mot at de bidrar på ulike måter i bomiljøet Primærhelsetjenesten Legetjenestene skal organiseres slik at pasientene selv skal kunne velge hvilken lege de mottar tjenester fra. I et slikt system vil legen få betalt for det arbeidet som utføres, og ikke ut fra hvor mange personer legen har på sin liste. Systemet vil også ivareta studenter eller andre som får behov for å konsultere lege under midlertidig opphold på andre steder enn der de under dagens ordning har sin fastlege. 8
Høyre Hele programmet finner du her https://hoyre.no/-/media/dokumenter/programmer/program_2017-2021.pdf?la=nb-no Høyere utdannelse og forskning Høyre vil ha høyere kvalitet i norsk høyere utdannelse, flere miljøer i verdenstoppen og sikre en fortsatt offensiv satsing på forskning. Studentene skal lykkes gjennom å møte studietilbud preget av høy kvalitet og relevans, høye ambisjoner og tydelige forventninger til studentene. Kvaliteten på undervisningen må opp. Gode prioriteringer er nødvendig. Et lite land som Norge må satse på å utvikle noen fagmiljøer til å bli verdensledende, samtidig som vi satser tungt på forskning og utvikling innen områder hvor vi har særlige fortrinn og behov. Høyre vil styrke forskningen for å løse store samfunnsutfordringer, bidra til innovasjon og konkurransekraft og til ny erkjennelse og en opplyst samfunnsdebatt. Høyre legger særlig vekt på at offentlig finansiert forskning skal ha høy kvalitet og være uavhengig av politiske føringer eller særinteresser som kan rokke ved forskningens troverdighet. Norske fagmiljøer må samarbeide mer og bedre internasjonalt. Det er viktig for å øke kvaliteten i forskning og utdannelse, for å delta i den internasjonale dugnaden for ny kunnskap og for å hente hjem kunnskap utviklet utenfor Norges grenser. Høyre vil legge til rette for at ny kunnskap tas i bruk gjennom økt samarbeid mellom universiteter, forskningsinstitutter og arbeidslivet, og gjennom økt kommersialisering og nyetableringer basert på forskningsbasert kunnskap. Høyre vil: Gjennomføre Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Videreutvikle ordninger som støtter opp under fremragende miljøer innen utdannelse (SFU), forskning (SFF), innovasjon (SFI) og fornybar energi og miljøteknologi (FME). Sikre at vitenskapelig kvalitet veier tyngre for offentlige investeringer i forskning, og sikre at forskning som ikke leverer kvalitet eller mangler relevant formål, blir lagt ned. Videreføre arbeidet med å etablere sterkere universiteter og høyskoler, blant annet gjennom bedre arbeidsdeling mellom lærestedene, slik at utdannelsestilbudene forankres i sterke og forskningsaktive fagmiljøer. Fordele mer av statstilskuddet til høyere utdannelse gjennom konkurransearenaer basert på oppnådde resultater. Gjennomføre tiltakene i kvalitetsmeldingen for høyere utdannelse, blant annet for å styrke undervisningskvaliteten. 9
Videreutvikle ordningen med utviklingsavtaler mellom staten og utdannelsesinstitusjonene og knytte økonomiske virkemidler til avtalene. Styrke den offentlige forskningsinnsatsen ytterligere for å nå målet om at de totale forskningsinvesteringene skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, hvorav 2 prosent bør utgjøres av privatfinansiert forskning. Stimulere til mer forskning i næringslivet og tettere samarbeid mellom forskning og næringsliv, blant annet gjennom SkatteFunn-ordningen, Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og andre næringsrettede programmer i Forskningsrådet. Etablere et vitenskapelig rådgivende organ for regjeringen for å fremme utdannelse og forskning av høy kvalitet og relevans på tvers av alle samfunnssektorer. Styrke virkemidlene som fremmer innovasjon i offentlig sektor og tjenesteytende næringer. Utvikle sterkere forskningsinstitutter. De anvendte forskningsinstituttene har en nøkkelrolle for omstilling og innovasjon. Videreutvikle nærings-phd og offentlig-phd og innføre tilsvarende ordninger for post.doc. Gi forskningsinstitusjonene ressurser til å opprette flere vitenskapelige stillinger. Sikre felles nasjonale standarder for helseprofesjoner i utdannelsen. Innføre moderate skolepenger for studenter fra land utenfor EØS-området. Styrke prinsippet om åpen forskningspublisering for å gjøre kunnskapen tilgjengelig for flere. Satse på EUs forskningsprogrammer og sikre rammebetingelser for norske aktører som deltar i EU-prosjekter. Legge til rette for at utdanningsinstitusjonene kan ta i bruk supplerende inntaksformer som motivasjonsbrev, opptaksprøver og intervju. Bedre kvalitet på studiene og en enklere studenthverdag Høyres mål er høyere utdannelse som holder høy kvalitet, og som er tilgjengelig basert på kvalifikasjoner, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. Studentene skal lykkes gjennom å møte studietilbud preget av høy kvalitet og relevans, høye ambisjoner og tydelige forventninger til studentene, og gode rammebetingelser som stimulerer til fullføring av studier på normert tid. Studiefinansiering og velferdsordninger må ta bedre hensyn til at studenter kan velge å få barn i studietiden. Gratisprinsippet skal videreføres. Vi må prioritere studietilbud som gir kompetanse Norge har særlig behov for i tiårene fremover. Høyre vil: Innfase 11 måneders studiestøtte frem mot 2020. Forbedre støtteordningene til studenter med barn. Gi studenter mulighet til å oppta ytterligere lån i Lånekassen. Heve inntektstaket for omgjøring av studielån til stipend. Forbedre støtten til norske studenter i utlandet for å motivere flere studenter til å ta studier utenlands, blant annet ved å øke støtten til studenter som tar utdannelse ved velrenommerte universiteter i utlandet. Øke antall studentboliger og prioritere områder med særlig press. Gjøre studentboliger om til et eget arealformål i plan- og bygningsloven. Styrke arbeidet med oppfølging av studentenes psykiske helse. Sikre bedre oppfølging av studentene for å bedre deres psykiske helse og faglige progresjon. Satse på forebyggende helsetiltak blant studenter. Ha flere studieplasser innenfor digitalisering, informasjonsteknologi og andre IKT-fag. 10
Gi norske utenlandsstudenter muligheten til å jobbe ved siden av studiet uten å miste medlemskapet i folketrygden. Utrede endringer i studiefinansieringen slik at den i større grad belønner studenter for å fullføre på normert tid. Stimulere den høyere utdannelsessektor til å innføre digital vurdering og eksamen i de fagene hvor det er naturlig. Arbeide for at universiteter og høyskoler samarbeider mer med det lokale arbeidslivet, blandt annet ved å tilby mer arbeidspraksis under utdanningen. 11
Høyre Hele programmet finner du her https://hoyre.no/-/media/dokumenter/programmer/program_2017-2021.pdf?la=nb-no Høyere utdannelse og forskning Høyre vil ha høyere kvalitet i norsk høyere utdannelse, flere miljøer i verdenstoppen og sikre en fortsatt offensiv satsing på forskning. Studentene skal lykkes gjennom å møte studietilbud preget av høy kvalitet og relevans, høye ambisjoner og tydelige forventninger til studentene. Kvaliteten på undervisningen må opp. Gode prioriteringer er nødvendig. Et lite land som Norge må satse på å utvikle noen fagmiljøer til å bli verdensledende, samtidig som vi satser tungt på forskning og utvikling innen områder hvor vi har særlige fortrinn og behov. Høyre vil styrke forskningen for å løse store samfunnsutfordringer, bidra til innovasjon og konkurransekraft og til ny erkjennelse og en opplyst samfunnsdebatt. Høyre legger særlig vekt på at offentlig finansiert forskning skal ha høy kvalitet og være uavhengig av politiske føringer eller særinteresser som kan rokke ved forskningens troverdighet. Norske fagmiljøer må samarbeide mer og bedre internasjonalt. Det er viktig for å øke kvaliteten i forskning og utdannelse, for å delta i den internasjonale dugnaden for ny kunnskap og for å hente hjem kunnskap utviklet utenfor Norges grenser. Høyre vil legge til rette for at ny kunnskap tas i bruk gjennom økt samarbeid mellom universiteter, forskningsinstitutter og arbeidslivet, og gjennom økt kommersialisering og nyetableringer basert på forskningsbasert kunnskap. Høyre vil: Gjennomføre Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Videreutvikle ordninger som støtter opp under fremragende miljøer innen utdannelse (SFU), forskning (SFF), innovasjon (SFI) og fornybar energi og miljøteknologi (FME). Sikre at vitenskapelig kvalitet veier tyngre for offentlige investeringer i forskning, og sikre at forskning som ikke leverer kvalitet eller mangler relevant formål, blir lagt ned. Videreføre arbeidet med å etablere sterkere universiteter og høyskoler, blant annet gjennom bedre arbeidsdeling mellom lærestedene, slik at utdannelsestilbudene forankres i sterke og forskningsaktive fagmiljøer. Fordele mer av statstilskuddet til høyere utdannelse gjennom konkurransearenaer basert på oppnådde resultater. Gjennomføre tiltakene i kvalitetsmeldingen for høyere utdannelse, blant annet for å styrke undervisningskvaliteten. 12
Videreutvikle ordningen med utviklingsavtaler mellom staten og utdannelsesinstitusjonene og knytte økonomiske virkemidler til avtalene. Styrke den offentlige forskningsinnsatsen ytterligere for å nå målet om at de totale forskningsinvesteringene skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, hvorav 2 prosent bør utgjøres av privatfinansiert forskning. Stimulere til mer forskning i næringslivet og tettere samarbeid mellom forskning og næringsliv, blant annet gjennom SkatteFunn-ordningen, Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og andre næringsrettede programmer i Forskningsrådet. Etablere et vitenskapelig rådgivende organ for regjeringen for å fremme utdannelse og forskning av høy kvalitet og relevans på tvers av alle samfunnssektorer. Styrke virkemidlene som fremmer innovasjon i offentlig sektor og tjenesteytende næringer. Utvikle sterkere forskningsinstitutter. De anvendte forskningsinstituttene har en nøkkelrolle for omstilling og innovasjon. Videreutvikle nærings-phd og offentlig-phd og innføre tilsvarende ordninger for post.doc. Gi forskningsinstitusjonene ressurser til å opprette flere vitenskapelige stillinger. Sikre felles nasjonale standarder for helseprofesjoner i utdannelsen. Innføre moderate skolepenger for studenter fra land utenfor EØS-området. Styrke prinsippet om åpen forskningspublisering for å gjøre kunnskapen tilgjengelig for flere. Satse på EUs forskningsprogrammer og sikre rammebetingelser for norske aktører som deltar i EU-prosjekter. Legge til rette for at utdanningsinstitusjonene kan ta i bruk supplerende inntaksformer som motivasjonsbrev, opptaksprøver og intervju. Bedre kvalitet på studiene og en enklere studenthverdag Høyres mål er høyere utdannelse som holder høy kvalitet, og som er tilgjengelig basert på kvalifikasjoner, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. Studentene skal lykkes gjennom å møte studietilbud preget av høy kvalitet og relevans, høye ambisjoner og tydelige forventninger til studentene, og gode rammebetingelser som stimulerer til fullføring av studier på normert tid. Studiefinansiering og velferdsordninger må ta bedre hensyn til at studenter kan velge å få barn i studietiden. Gratisprinsippet skal videreføres. Vi må prioritere studietilbud som gir kompetanse Norge har særlig behov for i tiårene fremover. Høyre vil: Innfase 11 måneders studiestøtte frem mot 2020. Forbedre støtteordningene til studenter med barn. Gi studenter mulighet til å oppta ytterligere lån i Lånekassen. Heve inntektstaket for omgjøring av studielån til stipend. Forbedre støtten til norske studenter i utlandet for å motivere flere studenter til å ta studier utenlands, blant annet ved å øke støtten til studenter som tar utdannelse ved velrenommerte universiteter i utlandet. Øke antall studentboliger og prioritere områder med særlig press. Gjøre studentboliger om til et eget arealformål i plan- og bygningsloven. Styrke arbeidet med oppfølging av studentenes psykiske helse. Sikre bedre oppfølging av studentene for å bedre deres psykiske helse og faglige progresjon. Satse på forebyggende helsetiltak blant studenter. Ha flere studieplasser innenfor digitalisering, informasjonsteknologi og andre IKT-fag. 13
Gi norske utenlandsstudenter muligheten til å jobbe ved siden av studiet uten å miste medlemskapet i folketrygden. Utrede endringer i studiefinansieringen slik at den i større grad belønner studenter for å fullføre på normert tid. Stimulere den høyere utdannelsessektor til å innføre digital vurdering og eksamen i de fagene hvor det er naturlig. Arbeide for at universiteter og høyskoler samarbeider mer med det lokale arbeidslivet, blandt annet ved å tilby mer arbeidspraksis under utdanningen. 14
Miljøpartiet De Grønne Hele programmet finner du her https://www.mdg.no/content/uploads/2014/11/arbeidsprogram_2018_v1.pdf Forskning og høyere utdanning De Grønne vil satse på forskning som bidrar til det grønne skiftet og gjør samfunnet vårt varmere, klokere og bærekraftig. Forskning og kunnskap skaper et viktig grunnlag for kvaliteten på velferd, offentlige tjenester og omstilling i næringslivet. En aktiv forskningspolitikk sikrer også god forvaltning av kulturarven, opprettholdelse av det sosiale fellesskapet og samfunnssolidariteten. De Grønne vil sikre gode, langsiktige rammer for forskningen slik at kunnskapen forvaltes effektivt og godt, og kan formidles videre fra forskerne. Kunnskap er et mål i seg selv. Forskningen kan derfor ikke styres av samfunnsnytte og produktivitet alene. De Grønne vil ha grunnforskning og annen forskerstyrt kunnskapsutvikling. I tillegg er det behov for tematisk styring for å sikre samfunnet den kunnskapen vi trenger. Forskning og innovasjon må integreres godt og være et aktivt virkemiddel for næringsliv og offentlige institusjoner. Kunnskap er en viktig drivkraft for samfunnsutviklingen og en forutsetning for deltakelse, likestilling og demokrati. De Grønne vil verne om gratisprinsippet og at alle skal ha tilgang til utdanning. Vi vil sikre profesjonsutdanningenes egenart gjennom å legge til rette for tett kontakt med praksisfeltet og aktuelle forskningsmiljøer. Norsk tertiærutdanning omfatter fagskoler, høyskoler og universitet. Det er viktig for norsk arbeidsliv og samfunn å ha tydelige roller for de ulike utdanningsinstitusjonene, og hvilken kompetanse kandidater fra hvert slag innehar. Fagskoler er en viktig del av utdanningssystemet, og har utdanninger tett knyttet til behov i arbeidslivet og etterspørsel etter oppdatert kompetanse. De Grønne vil: Bevare gratisprinsippet i høyere utdanning. Øke nivået på studiestøtten. Bygge minst 3000 studentboliger per år inntil behovet er dekket. Øke støtten til forskning som skal bidra til mer bærekraftig utvikling i næringslivet og offentlig sektor. Styrke friheten til universiteter og høyskoler ved å øke grunnbevilgningen og utjevne forskjeller i finansieringsordningen. 15
Øke grunnbevilgningen for instituttsektoren. Endre finansieringsmodellen for universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter for å stimulere til økt samarbeid. Sikre langsiktig og forutsigbar finansiering av forskningsmiljøer. Fremme økt bruk av rammeavtaler til forskning for offentlig sektor. Sikre at anonymiserte data og publikasjoner fra offentlig finansierte institusjoner er allment tilgjengelige. Sikre at alle kliniske studier registreres og at metodene og resultatene tilgjengeliggjøres. Gjøre det enklere for ansatte i profesjonsutdanninger å kombinere stillingen med arbeid i relevant bransje. Satse særlig på forskning som fremmer det grønne skiftet og som bidrar til innovasjon i næringer der Norge har særlige konkurransefortrinn. Stimulere til et mer målrettet samarbeid mellom det offentlige og forskningsmiljøer for å bidra til kunnskapsbaserte beslutningsprosesser. Belønne formidlingsaktiviteter utover publisering som tilgjengeliggjør forskning til befolkningen, ved å revidere tellekantsystemet (publiseringsindikatoren). Støtte nasjonalt og internasjonalt arbeid for å gjøre krypteringsteknologi sikrere. Gjøre det lettere å beholde dagpenger og NAV-stønad under videreutdanning og tillate all deltakelse på kurs. Satse mer på forskning og utvikling innen kunst- og kulturfeltet. Les mer om De Grønnes satsinger på forskning i Forskning, innovasjon og teknologi 16
Rødt Hele programmet finner du her https://cdn.sanity.io/files/cvvjxa4t/production/hw0qto2yt6odyfiifntqg75f.pdf Høyere utdanning og forskning Lik rett til utdanning, fri forskning og autonome utdannings- og forskningsinstitusjoner bidrar til mer demokratiske samfunn og utjevner forskjeller mellom folk. I dag er det en skeiv rekruttering til høyere utdanning, både når det gjelder kjønn, etnisk bakgrunn, klasse og geografi. For Rødt er det ikke et mål at flest mulig skal ta høyere utdanning, men at alle skal ha retten og muligheten til det gjennom gratis utdanningstilbud, og at det skal finnes tiltak for å sikre mangfold i rekrutteringen. Forskning og høyere utdanning skal ikke være butikk. Markedsliberalisme er uforenlig med universitetenes og høgskolenes samfunnsoppdrag. Dagens finansieringssystem fører til hard konkurranse om ressurser til undervisning og forskning, og konkurranse om de antatt beste studentene og forskerne. Kvalitet i forskning og utdanning må sikres gjennom samarbeid, åpenhet og tillit, ikke konkurranse. For å styrke arbeidsplasser i framtida vil Rødt jobbe for i) forbedring av dagens utdanningssystem, ii) kontinuerlig kompetansehevning, og iii) langsiktig satsning på både fundamental og næringsrettet forskning. Sentralt i dette bildet er utnytting av Norges naturgitte fortrinn som fisk, reint hav, reint ferskvann, lang kystlinje, mye uberørt natur og mye billig og grønn elektrisk energi fra vannkraft. Olje og kull vil fortsatt være viktige ressurser som kan få nye anvendelser i framtida enn det vi nå kan tenke oss. Det er derfor viktig at vi utvikler nødvendig kompetanse for å få til en styrt omlegging fra dagens olje og gass og til en klimavennlig, bærekraftig og framtidsretta industri. 17
Godt utbygd studentvelferd er en forutsetning for at alle, uansett bakgrunn, kan ta høyere utdanning. Dette innebærer at studentene selv skal styre sitt lokale velferdstilbud gjennom studentsamskipnadene, men at det offentlige må ta langt større ansvar for studentvelferden enn det som gjøres i dag. Høyere utdanning skal være en mulighet for alle og vi har behov for institusjoner og forskere som sprer og søker kunnskap uten hensyn til stat eller marked. Derfor jobber Rødt for: 4.1 Høyere utdanning tilgjengelig for alle a) Fullstipendiering til alle studenter. På veien dit støtter vi kravet om at studiestøtten økes til 2,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden og at låneandelen reduseres til 40 prosent av stipendandelen, uavhengig av studiepoengproduksjon. b) Opprettholde et desentralisert undervisnings- og utdanningstilbud. 4.2 Økt offentlig støtte til utdanning og forskning. a) Økte grunnbevilgninger til høgskoler, universiteter og offentlige forskningsinstitusjoner. Grunnbevilgningene skal være på et nivå som lar institusjonene drive egne forskningsprosjekter i tilegg til daglig drift. b) Endring av finansieringssystemet slik at universiteter og høyskoler ikke konkurrerer økonomisk. c) At offentlig finansiert forskning er tilgjengelig for alle, og ikke avhengig abonnementer på tidsskrifter eller kjøp av artikler. 4.3 En høyere utdanning som er demokratisk styrt og til det beste for samfunnet a) At høyskolenes samfunnsoppdrag som regionale og praksisrettede utdanningsinstitusjoner skal verdsettes og prioriteres høyere. b) At antall universiteter og høgskoler skal være en faglig og politisk avgjørelse. c) Breddeuniversitetene må få ansvar for å opprettholde små fag d) Demokratisk styring av universiteter og høyskoler gjennom valgte kollegiale organer og valgte ledere. e) At den individuelle forskningsretten avtalefestes. f) At forskningsbasert undervisning skal garanteres gjennom styrking av ansattes rett og mulighet til forskning. g) At motivasjonen som skaper kvalitet og samarbeid sikres gjennom trygge og forutsigbare lønns- og arbeidsvillkår, og ikke gjennom byråkratiske belønningssystemer hvor ansatte konkurrerer om midler på bakgrunn av dokumentert forsknings- og utdanningsaktivitet. h) Offentlig finansiert forskning skal i størst mulig grad publiseres med åpen tilgang (Open Access). Forskere skal motiveres til å publisere sine arbeider/resultater i publiseringskanaler med åpen tilgang. Det må legges økonomisk til rette for åpent tilgjengelig publisering av offentlig finansiert forskning. i) Alle kliniske studier utført i Norge skal registreres, og metoder og resultater skal rapporteres uavhengig av utfall. 4.4 Gode studentvelferdsordninger a) Bedre bolig- og barnehagetilbud, og styrking av studenters sosiale rettigheter. b) Bedre vilkår for studenter etter fødsel og minimum 12 mnd. studiefinansiering for studenter med barn. c) Arbeide for egen arbeidsmiljølov for studenter. d) At fylkeskommunene tilbyr studentrabatt uavhengig av alder, studiested og bosted. 18
e) At studentbarnehagene sikres gode og forutsigbare rammevilkår f) Statstilskudd til minst 5000 nye studentboliger årlig, med økt kostnadsramme og tilskuddsandel. (Se også; boligpolitikk) g) Eget tilbud om psykisk helsehjelp for studenter uavhengig av studiested. h) At kommunene fører en aktiv tomtepolitikk og legger til rette for studentsamskipnadenes studentboligbygging. 4.5 En solidarisk høyere utdanning a) Økt offentlig støtte til gjensidig student- og lærerutveksling, samt forskningssamarbeid med utviklingsland. b) At Norge avviser forslag i internasjonale avtaler som gjør utdanning til en internasjonal handelsvare. c) At U-landsparagrafene i Statens Lånekasse gjeninnføres og utvides til Øst- Europa. d) Gratis norskkurs ved alle høyere utdanningsinstitusjoner. e) Rødt støtter akademisk boikott av Israel. f) Mot innføring av studieavgift for utenlandske studenter. 4.6 En høyere utdanning som bygger ned kjønnsforskjeller a) Radikal kjønnskvotering og øremerking av stillinger og utdanningsplasser for kvinner og menn. b) Jobbe for kvinneperspektiv inn på pensum i alle relevante fag. c) At kvinner og menns ulike posisjon i samfunnet synliggjøres i forskning og undervisning. Andre kapitler Boligpolitikk Legge til rette for studentene og studentsamskipnadene. a) Kommunene skal stille tomter tilgjengelig, helst gratis eller til en rimelig pris for studentsamskipnadene. b) Kommunene må bidra til at regulering til studentboligbygging kan skje raskt og effektivt, og sikre at kostnadene for utbygging av infrastrukturen ved bygging av boligene ikke overføres på studentskipnadene (som veier, gang- og sykkelveier og velferdstjenester). c) Statstilskudd til minst 5000 nye studentboliger årlig, med økt kostnadsramme og tilskuddsandel. d) Studentboliger må være rimelige å leie slik at de presser prisene i det private markedet ned og ikke opp. e) Legge om BSU-ordninga (Boligsparing for Ungdom) ved å redusere maksbeløpet og knytte ordninga utelukkende til førstegangskjøp. Samferdsel og kollektivtransport e) Billige månedskort til ungdom og studenter, minstepensjonister og uføre, som gir rett til ubegrensa antall reiser med all kollektivtransport 19
Senterpartiet Hele programmet finner du her https://www.senterpartiet.no/politikk/vedtatt-politikk/program-budsjett/senterpartiets-program- 2017--2021/senterpartiets-program-2017--2021 Høyere utdanning Samfunnet er avhengig av kunnskap, forskning og innovasjon. Universiteter og høyskoler er nøkkelinstitusjoner i arbeidet med å utvikle det norske samfunnet og skal styres etter ambisiøse målsetninger. De skal både sikre at Norge har den kompetansen vi trenger og at vi hevder oss internasjonalt. Etter strukturendringene i høyere utdanning, hvor tidligere høyskoler gjennom fusjonsprosesser er blitt universitet, er det kun igjen en håndfull offentlige høyskoler. Senterpartiet ønsker at særlig profesjonsfagene får gode utviklingsmuligheter framover uavhengig av om utdanningsinstitusjonen er universitet eller høyskole. Profesjonsfagene skal holde høy kvalitet. Det vil si: være forskningsbasert, praksisnær og ha fokus på arbeidslivets behov i regionen institusjonen er. Basisfinansieringen av UH-sektoren må revideres og økes og resultatfinansieringen begrenses til temaer/områder som er av særlig interesse for landet. Det må også utarbeides basisfinansiering til desentralisert høyskoleutdanning. I både høyskole- og universitetsutdanningene bør praksis og studentinvolvering integreres sterkere i studieløpet. Studentene må i større grad få ta del i forsknings- og utviklingsarbeid underveis. Innovasjon og entreprenørskap må inngå som en naturlig del av studentenes hverdag. Undervisning må være like viktig som forskning for vitenskapelig ansatte. Ved ansettelse bør evne til god undervisning veie svært tungt. Internasjonal studentutveksling som eksempelvis Erasmus+ og Nordplus fremmer folk-tilfolksamarbeid. Alle studier, uavhengig om det er profesjonsrettet eller ei, bør derfor ha tilbud om utveksling og forskningssamarbeid med utenlandske institusjoner integrert i studiet. 20
Ikke alle utfordringer i framtidas arbeidsmarked løses gjennom universitets- og høyskolesystemet. Senterpartiet mener at yrkesrettet fagskoleopplæring må få en viktigere rolle i utdanningssystemet. Høyere yrkesfaglig kompetanse må verdsettes på samme måte som høyere akademisk kompetanse. Strukturendringene i høyere utdanning tilsier at fagskolene vil styrke sin rolle i å være tilbydere av relevant utdanning for regionalt arbeidsliv. Fagskoleutdanningen skal være en integrert, men selvstendig, del av høyere utdanning. Fagskolene må beholde sin egenart som relevant og praksisnær utdanning. Senterpartiet vil styrke studentenes økonomiske situasjon slik at lik rett til utdanning blir reell for alle. Det er derfor nødvendig å reversere de distriktsfiendtlige endringene i stipendordningene som er gjennomført de siste årene. Vi vil gjenopprette studentenes kjøpekraft og bygge flere studentboliger. Senterpartiet vil: Øke basisfinansiering av universitetene og høyskolene, inklusiv desentralisert høyskoleutdanning. At evne til å undervise vektlegges ved ansettelser. At studier blir mer praksisnære og at deltakelse i forskning blir en naturlig del av studiene. Ha mer internasjonal utveksling, både integrert, men også at flere tar hele eller deler av graden utenlands. Styrke arbeidet mot frafall i høyere utdanning. Sikre god studiefinansiering. Øke lånekassens inntekts- og formuesgrense. Bygge 3000 nye studentboliger årlig til målet om 20 % dekningsgrad er nådd. At fagskoleutdanning gir studiepoeng. At det legges til rette for å utvikle enkelte kombinerte program for fagskole og universitets- og høgskole der det ligger til rette for det. Sikre bedre og fleksible overganger mellom fagskole og universitet/høgskole. At de offentlige fagskolene fortsatt skal være fylkeskommunalt eide institusjoner. Styrke studenthelsetilbudet ved samskipnadene og gi vertskommuner støtte til å opprette allmennlegestillinger for studenter. Beholde gratisprinsippet for utenlandsstudenter i høyere utdanning. Styrke norsk som fagspråk. Ansatte ved norske universiteter og høyskoler har et særlig ansvar for å utvikle, vedlikeholde og formidle et godt norsk fagspråk. Forskning Grunnleggende og langsiktig oppbygging av kunnskap må basere seg på en fri, kritisk og uavhengig forskning. Kontakt mellom forskningsmiljøene og samfunnet ellers er avgjørende for å sikre praktisk bruk av forskningsresultat i næringsutvikling, forvaltning og samfunnsutvikling. Omfanget av og kvaliteten på vår nasjonale forskningsinnsats vil ha avgjørende betydning for å sikre vår konkurranseevne internasjonalt. Det offentlige har et særlig ansvar for å ivareta vilkårene til grunnforskningen. Senterpartiet vil arbeide for at forskning og forskere får gode rammevilkår og at det blir iverksatt tiltak for å rekruttere til forskerstillinger. 21
Et kunnskapsbasert næringsliv forutsetter tett samarbeid mellom universitet, høgskoler, forskningsinstitusjoner og næringslivet selv. Veien fram til kommersialisering av forskningsresultater må understøttes bedre slik at forskningen kan danne grunnlaget for innovasjon og gründervirksomhet. Det vide spekteret i forskningsmiljøer på universiteter, høyskoler og forskningsinstituttene må opprettholdes og videreutvikles. Senterpartiet vil styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 pst av BNP innen 2030. Vi må utvikle ordningene som bidrar til å utløse mer forskningsfinansering fra næringslivet. 22
SV Hele programmet finner du her https://www.sv.no/wp-content/uploads/2017/03/170503_arbeidsprogram-2017-2021.pdf Oppvekst og kunnskap Høyere utdanning Norge etter oljealderen må satse på kunnskap innenfor et bredt spekter av fagområder. Utdanning etter videregående, fra fagskole til forskerutdanning, skal spesialisere voksne i vidt forskjellige fagfelter med varierende tilnærminger og metoder. Universitetenes og høyskolenes rolle som dannelsesinstitusjoner er en viktig forutsetning for demokratiet og gir den enkelte innsikt, modning og refleksjon. Institusjonene og studentene må sikres rammebetingelser som gjør det mulig å oppnå høy utdanningskvalitet. Alle skal ha lik rett til utdanning. SV vil øke studiestøtten, bygge flere studentboliger og opprette flere studieplasser. SV vil: Gi likeverdige og fleksible utdanningsløp. Det skal legges til rette for at de ulike utdanningsløpene ivaretar sin særegenhet og styrkes på egne premisser. SV vil styrke fagskole- og mesterbrevutdanningen, og legge til rette for fleksible og smidige overganger mellom akademiske og yrkesfaglige utdanninger. Satse på desentraliserte utdanningsløp slik at alle er sikret utdanning og videreutdanning uavhengig av hvor man bor i landet. Gjøre det attraktivt å satse på undervisning. God undervisning skal være meritterende, både for den enkelte og for institusjonen. Styrke forskningsbasert undervisning. God undervisning må være forskningsbasert. Sikre gratis, offentlig eide og drevne universiteter, høgskoler og fagskoler, men med muligheter for private tilbydere innenfor rammen av et lovverk som sikrer kvalitet og umuliggjør utbyttemisbruk. Legge større vekt på realkompetansevurderinger og muligheter til Y-veien. Det vil si opptak basert på relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole. 23
Støtte opprettelse av yrkesfaglig høyere utdanning, som et parallelt tilbud til det eksisterende universitets- og høgskoletilbudet. Sikre kompetansekartlegging. Innvandrere må raskt få vurdert sin real- og formalkompetanse for å kunne påbegynne/fullføre en høyere utdanning. SV vil øke bevilgningene til NOKUT og utvide og videreutvikle arbeidet med kompetansepass for flyktninger. Innføre et nytt opptakssystem. SV vil i samarbeid med sektoren og de ulike fagområdene utarbeide forslag til fornuftige og alternative opptakskriterier, som fremmer kvalitet og ivaretar arbeidslivets behov for nok kompetent arbeidskraft. Sikre kvaliteten i barnehagelærerutdanningen, ingeniørutdanningen og sosionomutdanningen ved å heve disse utdanningene en finansieringskategori. Sikre demokratisk styring av universitet og høyskoler. Rektor skal som hovedregel velges, ikke ansettes. Valg av ledere på lavere nivå og partssammensatte organer skal gjeninnføres. Eksterne styremedlemmer skal velges fra et langt bredere sjikt av samfunnet enn i dag og de ansatte skal ha styreflertall. Styrke folkehøgskolene. SV vil øke mangfoldet og støtten til folkehøgskolene, støtte folkehøyskoler som tar imot 15-åringer, og skape alternativer for de som trenger et modningsår før de starter på videregående. Styrke den nasjonale veiledningsordningen, og sikre gode nasjonale rammer som sikrer et likeverdig og godt tilbud for alle nyutdannede lærere. Avvikle ordningen med krav om karakteren 4 i matematikk for opptak til lærerutdanningen, til fordel for smartere krav som for eksempel snittkarakter. Innføre elleve måneders studiefinansiering knyttet til grunnbeløpet i folketrygden på minimum 1,5 G, og gradvis hevet stipendandel. Denne skal også omfatte elever/studenter på folkehøgskolene. Ha flere faste stillinger på universitet og høyskoler. Bruken av midlertidige stillinger i akademia bør reduseres. Dette gjelder spesielt bruken av timelærerstillinger, midlertidige universitetslektorstillinger og andre midlertidige undervisningsstillinger for å dekke permanente undervisningsbehov. Styrke forskningsrekrutteringen. For å styrke yngre forskeres karrieremuligheter og bedre kjønnsbalansen, bør frigjorte stillinger vurderes å bli utlyst som førsteamanuensis i stedet for professor. Bygge flere og billigere studentboliger uten å fire på kvaliteten. Det skal bygges minimum 4000 nye studentboliger i året. Øke byggingen av studentboliger kraftig. SVs mål er at det prioriteres tilskudd til bygging av nye studentboliger i regi av studentsamskipnadene med mål om nasjonal dekningsgrad på minimum 20 %, og at minimum 50 % av byggekostnadene skal finansieres av staten. Sikre at lærerutdanningene gir tilstrekkelig kompetanse til de som skal undervise i nynorsk som hovedmål og sidemål. Stimulere til bedre kjønnsbalanse i utdanningene. SV vil vurdere virkemiddel som kvotering i utdanninger med særlig skeiv kjønnsfordeling. Sikre studenters rettssikkerhet. Alle studenter skal ha tilgang på studentombud, både ved offentlige og private institusjoner. Det skal lages en læringsmiljølov for studenter, tilsvarende arbeidsmiljøloven, som blant annet skal gi studenter vern mot gjengjeldelse. Sikre at mangfold og flerkulturell kompetanse inkluderes i utdanningstilbudene for velferdsyrkene. Forskning 24
Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter spiller en viktig rolle for utviklingen av næringsliv, offentlig sektor og sivilsamfunn. God forskning sikrer både næringsgrunnlag i framtiden og høy kvalitet på utdanningen. Klimautfordringene, næringslivet og velferden avhenger av ny vitenskapelig innsikt og løsninger. SV vil ha faglig sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner med gode rammebetingelser for både ansatte og studenter. Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter må gis gode basisbevilgninger og økt handlingsrom og tillit. Vi vil trappe opp forskningen i Norge gjennom økte bevilgninger, og sørge for at institusjonene har nødvendig handlingsrom til å satse på frie og forskerinitierte prosjekter. Vi vil legge til rette for økt samarbeid mellom institusjonene og samfunnet for øvrig. Norge som forskningsnasjon skal være sterke i bredden og verdensledende på noen felter. SV vil: Bidra til å øke den samlede norske forskningsinnsatsen som andel av brutto nasjonalprodukt til det samme som andre industriland på sikt. Ha forskerstyrt og mindre konkurransebasert forskning. Økt basis- /grunnbevilgning til universitet, høgskoler og forskningsinstitutt. At en større del av de statlige forskningsmidlene går direkte til institusjonene. Norges Forskningsråds midler må i større grad brukes til frie og forskerinitierte prosjekter enn til programmer. Øke samarbeidet mellom samfunnet, utdanningen og forskningen. Høyere utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitutter, arbeidslivet og de folkelige bevegelsene må i sterkere grad utveksle ønsker og melde inn behov. Legge til rette for mer forskningsbasert utviklingsarbeid i samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer på den ene sida, og offentlig sektor, næringsliv og det sivile samfunnet på den andre. Styrke arbeidsplassen som forsknings-, utviklings- og innovasjonsarena. Det gir økt relevans, økt nytte og trekker flere med. At forsknings- og utviklingsresultater i størst mulig grad skal publiseres i åpne og tilgjengelige tidsskrifter. Alle kliniske studier skal registreres og de fullstendige metodene og resultatene skal publiseres. Ha mer kompetanseoverføring mellom næringslivet og forskningssektoren gjennom virkemidler som nærings-phd-er (stipendiater delfinansiert av næringslivet) og utveksling av personell. Andre kapitler Arbeid og bolig til alle Kommunene og staten må ta en mer aktiv rolle i boligmarkedet. Vi vil styrke Husbanken gjennom en ordning hvor de som ikke har egenkapital til å komme seg inn på boligmarkedet, kan få lån av Husbanken til å gjøre dette. Det må bygges flere offentlige utleieboliger og studentboliger for å motvirke prispress i leiemarkedet. Internasjonalt demokrati SV vil: Fortsette å styrke innsatsen for akademisk frihet internasjonalt, primært ved å støtte en permanent Students at Risk-ordning, og forbedre overvåknings- og uttaksmetodene gjennom UD. SV vil også støtte opp under ikke-statlige organisasjoners arbeid med å spre ordningen til 25
Eldrepolitikk SV vil: Legge til rette for møteplasser der unge og eldre møtes. SV ønsker å prøve ut ulike modeller, blant annet den nederlandske modellen der studenter flytter inn på sykehjem og får bo billig mot at de stiller opp som aktivitetsvenn for beboerne. andre land, primært i Norden. 26
Venstre Hele programmet finner du her https://www.venstre.no/assets/stortingsvalgprogram-2017-web.pdf Forskning og høyere utdanning i verdensklasse. Vi trenger kunnskap for å løse klimakrisen, helbrede sykdom, utvikle skolesystemet og skape innovasjon i offentlig og privat sektor. Kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd. I tillegg er kunnskap verdifullt for den enkelte. Like muligheter til utdanning er en av de viktigste forutsetningene for personlig frihet. Venstre vil at Norge skal ha et utdanningssystem i verdensklasse. Et utdanningssystem som legger til rette for intensivt internasjonalt samarbeid, og som er utformet for å dekke kunnskapsbehovene i framtidas velferdssamfunn. Et utdanningssystem for framtida er avhengig av at det etableres fremragende forskningsmiljøer i dag. Opptrappingen av de økonomiske ressursene for forskning og høyere utdanning, må være langsiktige og forpliktende. Derfor vil vi sikre solide grunnbevilgninger til universiteter og høyskoler. I tillegg vil vi fortsette å jobbe for å nå det nasjonale målet om at 3 % av BNP skal brukes på forskning. Også forskningsinstituttene og næringslivet er en viktig del av norsk forskning, og bør være en selvsagt del av satsingen. Vi vil satse på hele spekteret av institusjoner, og legge til rette for økt samspill og samarbeid mellom de forskjellige offentlige og private forskningsaktørene. Venstres fire viktigste mål for forskning og høyere utdanning er å stimulere til forskning i verdensklasse å øke undervisningskvaliteten på utdanningsinstitusjonene å sikre studentene et godt studentliv å legge til rette for mer forskning og innovasjon i næringslivet 27