Møteinnkalling IVELAND KOMMUNE. Kommunestyret Kommunehuset DATO: TIDSPUNKT: 16:00 UTVALG: MØTESTED:

IVELAND KOMMUNE Møteinnkalling UTVALG: MØTESTED: Kommunestyret Kommunehuset DATO: 15.06.2017 TIDSPUNKT: 16:00 Forfall meldes til servicetorget på tlf 37 96 12 00. Varamedlemmer møter etter særskilt innkalling. Gro-Anita MykjålandGro-Anita Mykjåland Utvalgsleder Utvalgssekretær 1

Saksnr Innhold PS 16/17 PS 17/17 1. tertialrapport 2017 PS 18/17 PS 19/17 PS 20/17 PS 21/17 PS 22/17 Årsmelding 2016 og Årsregnskap 2016, samt Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk Forlenget avdragstid til 40 år og ekstraordinær nedbetaling av lån i Kommunalbanken Etablering av idrettspark og aktivitetsanlegg Kostnader ved utvidede åpningstider i barnehagen Retningslinjer for skolebytte i Iveland Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt PS 23/17 Søknad om fritak for eiendomsskatt - Ellel ministries Norge PS 24/17 Søknad om fritak for eiendomsskatt - Fredheim leirsted PS 25/17 Søknad om fritak for eiendomsskatt - Iveland frivilligsentral PS 26/17 Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester- kriterier og ventelister PS 27/17 Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann PS 28/17 Drift av treningssenter - intensjonsavtale PS 29/17 Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Iveland kommune PS 30/17 Delegeringsreglement for Iveland kommune PS 31/17 Godkjenning av Plan for helsemessig og sosial beredskap RS 2/17 Referatsaker 2

3

Saksmappe: 2017/409-5008/2017 Saksbehandler: SRE Dato: 10.05.2017 Saksframlegg Iveland kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato Årsmelding 2016 og Årsregnskap 2016, samt Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk Saksprotokoll i Formannskapet - 30.05.2017 Votering: Enstemmig Rådmannens innstilling: Årsmelding 2016 godkjennes. Årsregnskapet for 2016 godkjennes i samsvar med Kontrollutvalgets vedtak og revisjonsberetningen. Investeringsregnskapet godkjennes. Driftsregnskapet fikk et mindreforbruk på kr. 3 858 550,- og disponeres som følger: ogenerelt disposisjonsfond med kr. 3 818 550,- oskaiå barnehage med kr. 40 000,- (for tiltak mot støy etter vernerunden) Rådmannens innstilling: Årsmelding 2016 godkjennes. Årsregnskapet for 2016 godkjennes i samsvar med Kontrollutvalgets vedtak og revisjonsberetningen. Investeringsregnskapet godkjennes. Driftsregnskapet fikk et mindreforbruk på kr. 3 858 550,- og disponeres som følger: o Generelt disposisjonsfond med kr. 3 818 550,- o Skaiå barnehage med kr. 40 000,- (for tiltak mot støy etter vernerunden) SAKSUTREDNING Sammendrag/ konklusjon Årsregnskapet 2016 og Årsmelding 2016 følger vedlagt, og fremmes Kommunestyret for behandling i tråd med gjeldende lovgivning. Iveland kommune har et positivt netto driftsresultat på 5,8 mill. kr. Regnskapet viser totale driftsinntekter på 143,7 mill. kr, og driftsutgifter på 148,3 mill. kr. Bruttodriftsresultat ble negativt med 4,6 mill. kr. Netto finansresultat ble på 3,8 mill. kr og består av finansinntekter på 8,7 mill. kr og finansutgifter på 4,9 mill. kr. Netto driftsresultat tilsvarer 4,1 % av bruttodriftsinntektene og er bra. Driftsutgiftene i 2016 preges av høy aktivitet. Enheten hadde 4

et samlet merforbruk på 0,16 mill. kr. Årsregnskapet viser et regnskapsmessig mindreforbruk i drift på kr. 3 858 550,-. Det ble aktiverte anleggsmidler innenfor investeringsområdet på ca 79 mill. kr. Den samlede lånegjelden er nå på 79,4 mill. kr med gjenværende løpetid på ca 16 år. Gjennomsnittlig rente har vært på ca 1,6%. Gjeldsgraden er ca 52 % bruttoinntekter 2016. Dette gir et snitt lån per innbygger i Iveland på ca 59 000,- som er under lands- og fylkesgjennomsnittet. Kommunen har en samlet fondsbeholding på ca 52,9 mill. kr., og dette bidrar til at kommunens kapitalkonto er på ca 146 mill. kr. Bakgrunn for saken De totale resultatene for driften av Iveland kommune er med på å skape de gode resultatene. Bruttodriftsresultat er mindre negativet i 2016 enn det var i 2015. Enheten fikk følgende resultater. Enhet Regnskap 2016 Regulert budsjett Avvik (- er merforbruk) Politisk virksomhet 2 573 499 2 368 964-204 535 Rådmann 2 925 195 2 719 310-205 885 Økonomienheten 2 985 407 2 837 974-147 433 Servicetorget 6 706 647 7 239 025 532 378 Oppvekstkontoret 4 735 966 4 815 053 79 086 Iveland skole 17 598 897 15 680 602-1 918 294 Vatnestrøm ops 6 888 330 6 715 824-172 505 Skaiå barnehage 13 126 882 12 207 244-919 638 Pleie- og omsorg 21 427 776 22 208 821 781 045 NAV 5 248 683 7 007 786 1 759 102 Helse 5 585 741 5 263 271-322 469 Kultur 1 723 055 1 718 831-4 223 Drift og utvikling 18 650 035 17 478 572-1 171 463 Det regnskapsmessige minderforbruk på kr. 3 858 550,- overføres generelt disposisjonsfond med kr. 3 818 550,- og Skaiå barnehage med kr. 40 000,-. Rådmannen mener at det er nødvendig for å kunne drifte og investere i årene som kommer at kommunen bygger opp fondsreserven. Investeringsregnskapet 2016 Investeringsregnskap viser balanse. Formelt grunnlag Kommunelovens 48 samt forskrifter og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner. Vurderinger og konsekvenser Det er ingen negativer konsekvenser av årsregnskapsresultatet. Relasjon til kommuneplanen Hele kommuneplanen. Økonomiske konsekvenser 5

Deler av mindreforbruket overføres enhetene, resterende disponeres til generelt disposisjons fond. Vedlegg: Årsmelding 2016 Årsregnskap 2016 Revisjonsberetning Andre dokumenter i saken: 6

7

8

9

Årsmelding 2016 10 1

Innholdsfortegnelse DEL 1 Rådmannens kommentar... 3 DEL 2 Politisk og administrativ organisering... 4 Politisk organisering... 4 Administrativ organisering:... 5 DEL 3 Noen oppnådde resultater i forhold til kommuneplanen... 10 DEL 4 Økonomiske nøkkeltall og hovedtallsanalyse... 11 Finansresultatet, likviditet og lånegjeld... 16 Driftsresultat og regnskapsmessig mer-/mindreforbruk... 17 DEL 5 Samfunnsutvikling... 19 DEL 6 Rapport fra enhetene... 25 RESULTATENHET 10: POLITISK... 25 RESULTATENHET 11: RÅDMANNSKONTORET... 26 RESULTATENHET 12: ØKONOMIENHETEN... 27 RESULTATENHET 13: SERVICETORGET... 28 RESULTATENHET 20: OPPVEKSTKONTORET... 29 RESULTATENHET 21: IVELAND SKOLE... 30 RE SULTATENHET 22: VATNESTRØM OPPVEKSTSENTER... 31 RESULTATENHET 23: SKAIÅ BARNEHAGE... 32 RESULTATENHET 30: PLEIE- OG OMSORG... 34 RESULTATENHET 31: NAV-KOMMUNE (SOSIAL)... 40 RESULTATENHET 32: HELSEAVDELINGEN... 42 RESULTATENHET 40: KULTURENHETEN... 43 RESULTATENHET 60: DRIFT OG UTVIKLING... 44 Del 7 Investeringer... 46 11 2

DEL 1 Rådmannens kommentar Folketallsutvikling Iveland kommunes målsetting om økt antall innbyggere er et viktig mål for fortsatt positiv utvikling, og målet om en «Befolkningsøkning over landsgjennomsnittet» er nødvendig. Arbeidet med å øke antallet innbyggere gjennomføres ved å ha gode tjenestetilbud, utvikle gode boforhold, stimulere lokal næringsutvikling, samt utnytte synergien av godt samarbeid. Innbyggertallet har ligget stabilt på over 1 330 innbyggere det siste året, og Iveland hadde 1342 innbyggere ved utgangen av 2016. Det er fortsatt nødvendig med vekst samt begrense utflyttingen. Kommunen tok også i 2016 i mottatt flykninger, som også er et viktig samfunnsbidrag. Tilfredsstillende økonomisk resultat Iveland kommune har et positivt netto driftsresultat på 5,8 mill. kr. Regnskapet viser totale driftsinntekter på 143,7 mill. kr, og driftsutgifter på 148,3 mill. kr. Bruttodriftsresultat ble negativt med 4,6 mill. kr. Netto finansresultat ble på 3,8 mill. kr og består av finansinntekter på 8,7 mill. kr og finansutgifter på 4,9 mill. kr. Netto driftsresultat tilsvarer 4,1 % av bruttodriftsinntektene og er bra. Driftsutgiftene i 2016 preges av høy aktivitet. Enheten hadde et samlet merforbruk på 0,16 mill. kr, og Iveland skole hadde et merforbruk på ca 12 % som viser at tiltak må iverksettes i 2017. Det ble aktiverte anleggsmidler innenfor investeringsområdet på ca 79 mill. kr. God kvalitet og stor produksjon Kvaliteten i tjenestetilbudet vurderes som god. Enhetene har fokus på kvalitet og tilgjengelighet, samt på dimensjonering av personalressursene. Kommunen har hatt høy tjenesteproduksjon i 2016, og har effektuert de fleste politiske og sentralt initierte oppgavene. Det har vært fokus på ressurseffektiv drift samtidig har man vært bevist på at tjenesteproduksjonens kvalitet og kvantitet opprettholdes som forventet. Barnehagedekningen er god. PLO har på en meget tilfredsstillende måte gjennomført nødvendige endringer og tiltak for å møte nye utfordringer samtidig som Iveland bygdheim var under ombygging. Sosiale utfordringer blant innbyggerne har medført økt brukerkontakt, ressursbruk og tiltaksbruk. Kommunen bosatte flere nye flykninger. Utviklingen av Åkle er fortsatt et positiv tiltak, og er viktig for samfunnsutviklingen. Kommunen sluttførte to bygge- og investeringsprosjekter, Bygdeheimen og Iveland skole del 1. Skolen har også i 2016 vist fleksibilitet og drevet en god skole, samt at avgangsklassen gikk ut med et resultat på 41,9 i snitt. Det har vært høy tjenesteproduksjon ved alle enheter. Som medeierne i IKS`er har man hatt fokus på at IKS`ene skulle utvikle seg i eiernes interesse. Dyktige ansatte og politikere Tjenestekvaliteten og gjennomføringsevnen er viktig for veksten i Iveland kommune. Jeg vil berømme både ansatte og tillitsvalgte for godt samarbeid, god innsats, løsningsfokus og høy grad av budsjettlojalitet. Sykevære i 2016 hadde en positiv utvikling, og ble på 5,75%. Nærværsarbeidet er viktig i den tiden vi er inne i med tanker på å bygge en nye kommune og lav økonomiske vekst. Samarbeidet mellom kommunestyret og administrasjonen fungerer meget godt og er viktig for den helhetlige utviklingen. Videre utvikling Iveland står foran flere spennende år. Kommunens framtid ble bekreftet i 2016 under folkeavstemningen ifm kommunereformen. Befolkningsutviklingen de kommende årene avhenger i stor grad av hvordan Iveland blir oppfattet som egen kommune. Fortsatt gode tilbud på boligtomter og boligområder, Åkle videre utvikling, videreutviklingen av gode tjenester innenfor alle områder samt tilpasning av driftsutgiften til de samlede inntektene er viktig for kommunens videre utvikling. I 2017 vil man jobbe videre med å tilpasse driftsutgiftene til driftsinntektene ved å organisere kommune på en nye og mer ressurseffektiv måte, samt utnytte ny teknologi ift brukernes- og driftens behov. Kommunen vil i løpet av de neste årene fullføre flere store samfunnsnyttige prosjekter. Iveland 22. mai 2017 Sten Albert Reisænen Rådmann 12 3

DEL 2 Politisk og administrativ organisering Iveland kommune har fokus på å tilrettelegge for jevn kjønnsbalanse i de politiske utvalgene og innenfor de administrative stillingene. Det er også viktig for utviklingen i kommunen at politiske vedtak blir iverksatt og gjennomført i henhold til vedtakene. Politisk organisering Kommunestyret 17 representanter 6 kvinner 11 menn Formannskapet 7 representanter 3 kvinner 4 menn Tjenesteutvalg 7 representanter 3 kvinner 4 menn Politiske møter og saker i 2016 Utvalg Antall møter Antall saker 2015 2016 2015 2016 Kommunestyret 9 9 77 77 Formannskapet 8 8 21 37 Levekårsutvalget 6 19 Teknisk utvalg 5 22 Tjenesteutvalg 1 7 8 71 Administrasjonsutvalget 4 4 5 8 SUM 33 28 152 193 Levekårsutvalget og Teknisk utvalg ble slått sammen til Tjenesteutvalg etter kommunevalget høsten 2015. Administrasjonen gjennomfører jenvlig oppfølging og statussjekk i forhold til om vedtak er igangsatt og fullført. Den politikse ledelsen får statusrapporter slik at de kan følgde dette opp, og informere om status og framdrift i til de politiske partiene. 13 4

Administrativ organisering: Iveland kommune Rådmann Rådmannsstab Sten A Reisænen Politisk område Servicetorget Lasse Hornnes Økonomiavd Eva S Bjelland Helse & Velferd Tjenesteleder Gyro Heia Drift & Utvikling Tjenesteleder Egil Mølland Oppvekst Tjenesteleder Lars-Ivar Gjørv NAV Gyro Heia PLO Monica Verdal Teknisk Næring Miljø Beredskap Jordbruk Skogbruk Planarbeid Vatnestrøm ops Ole K Hægland Iveland skole Ole K Hægland Helse Kåre G. Dale Oppvekst ktr Lars Ivar Gjørv Skaiå bhg Beate S Frigstad Kultur Finn Terje Uberg Enhetsledere og Rådmann Ledere Kvinner Menn 12 4 8 Avdelingsledere, Pedagogiske ledere og Inspektør Andre ledere Kvinner Menn 14 12 2 11 av 12 enhetsledere har full stilling. Blant de andre ledere er det noen som har redusert stilling. 14 5

Tjenesteytingen i Iveland kommune organisert i fire tjenesteområder: Tjenesteområde: Tjenester og løpende oppgaver: Omfatter bl.a. enhet: Rådmannen Regnskap, lønn, skatteoppkrever, servicetorg, personal- Politisk område Rådmannens stab og arbeidsgiveroppgaver, rekruttering, innkjøp, politisk Økonomiavdelingen sekretariat, arkiv. Servicetorg Helse og velferd Drift og utvikling Oppvekst Nav sosial, pleie- og omsorg (inkludert bl.a. hjemmesykepleie og Bygdeheimen), kommunelege, legetjeneste, helsesøstertjeneste, jordmortjeneste, psykiatritjeneste, fysioterapi, Husbankens ordninger, støttekontaktordningen, flykningetjeneste, rus, mv Forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og anlegg for vann og avløp. Kommunale veger og grøntanlegg. Samfunns- og næringsutvikling. Kart og oppmåling. Landbruk. Geologi. Samfunnssikkerhet og beredskap. Planarbeid. Barnevern, skoler, barnehager, kultur, bibliotek, kulturskole, informasjon, ulike forebyggende tiltak blant barn og unge, PP-tjenesten, voksenopplæring, bevillingssaker, sekretariat for Kvalifisert for framtida, ulike prosjekt mv. Pleie og omsorg Nav sosial Helse Antall stillinger grunnbemanning: 1,00 1,10 3,80 2,80 28,48 4,70 5,04 Drift og utvikling 15,94 Oppvekst Skaiå barnehage Vatnestrøm Oppvekstsenter Iveland skole Kultur/informasjon 2,00 24,95 10,55 29,10 1,62 Ledere for de enkelte tjenesteområder og enheter er ved inngangen til 2016 følgende: Rådmann Tjenesteområde Tjenesteleder Enhet Enhetsleder Sten Albert Reisænen Nav sosial Gyro Heia Helse og Velferd Gyro Heia Pleie og omsorg Monica Verdal Helse Kåre Gjermund Dale Rådmannens stab Sten Albert Reisænen Servicetorg Lasse Hornnes Økonomienheten Eva Synnøve Bjelland Drift og utvikling Egil Mølland Drift og utvikling Egil Mølland Oppvekstkontoret Lars-Ivar Gjørv Skaiå barnehage Beate Stømne Frigstad Iveland skole Ole Kristen Hægeland Oppvekst Lars-Ivar Gjørv Vatnestrøm oppvekstsenter Ole Kristen Hægeland Kultur og informasjon Finn Terje Uberg Årsverk Per 31.12.16 var det ca. 131 årsverk i Iveland kommune inklusive lærlinger og prosjekter. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse endrer seg lite fra år til år selv om ledige stillinger lyses ut internt når det er kvalifiserte søkere i kommunen. 15 6

Rekruttering Det er i løpet av 2016 foretatt 19 faste og 18 midlertidige tilsettinger med en varighet på over 6 måneder. Midlertidige tilsettinger har sin bakgrunn i permisjoner, langtids sykefravær, engasjementsstillinger og lærlinger. En stor andel av tilsettingene er av ansatte som allerede jobber i kommunen, dette gjøres for at stillingsstørrelsen hos de fast ansatte øker. I hovedsak har kommunen god tilgang på kvalifiserte søkere til utlyste stillinger, men det er økende utfordringer knyttet til rekruttering av sykepleiere, barnehagelærere og lærere. Alderssammensetning 30 25 20 15 10 5 0 60+ 50-59 40-49 30-39 under 30 Figuren viser alderssammensetningen i prosent for fast ansatte i Iveland kommune. Det er viktig å rekruttere og beholde yngre arbeidstakere fremover, samtidig som det er viktig å ivareta kompetansen og erfaringen seniorene i organisasjonen innehar. Gjennomsnittsalderen pr 31.12. 2016 var blant kvinnene som jobber i Iveland kommune på 43 år og blant mennene på 49,91 år. Kompetanse Formell kompetanse kvinner assistent fagarbeider høyskole Assistent 16 %, fagarbeider 37 %, høyskoleutdannet 47 %. 16 7

Formell kompetanse menn assistent fagarbeider høyskole Assistent 11%, fagarbeider 26%, høyskoleutdannet 63%. Kommunen hadde ved utgangen av 2016 fire lærlinger. Likestilling og mangfold Aktivitetsplikt Likestillingsloven 1 a andre ledd første punktum: Arbeidsgiver skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene innenfor sin virksomhet. Diskrimineringsloven 3a og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 3: Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig sektor skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Redegjørelsesplikt Alle virksomheter som er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i denne redegjøre for likestillingstilstanden i virksomheten, og hvilke tiltak som er iverksatt eller planlegges gjennomført. Likestillingsredegjørelsen skal blant annet vise om virksomheten har oppfylt aktivitetsplikten. Det er ikke og skal ikke utarbeides egne likestillingsplaner i kommunen men likestillingsperspektivet skal inn i alle planer, det ble i 2014 opprettet likestillingsutvalg i kommunen. Det er formannskapet som er kommunens likestillingsutvalg. Kjønnsbalanse Blant de fast ansatte i kommunen er 83 % kvinner og 17 % menn. I Rådmannens ledergruppe er det 66 % menn og 33 % kvinner. I kommunens personalpolitiske retningslinjer er det nedfelt at man skal arbeide for en jevnere kjønnsfordeling innenfor alle yrkesgrupper og arbeidssteder. 17 8

Likelønn Gjennomsnittslønn (i full stilling) for fast ansatte kvinner og menn er henholdsvis 427 718 og 541 981, gapet mellom gjennomsnittslønn for kvinner og menn er økt i 2016. kvinner Menn Totalt i virksomheten 427 718 541 981 Ledernivå 653 750 697 671 Stillingstype/utdanning: Assistent *1 363 895 385 700 Fagarbeider 398 963 393 717 Høyskole/universitet, ikke ledere*2 461 594 578 870 *1: alle mannlige assistenter har minst 20 års ansiennitet, flere kvinnelige assistenter har under 10 års ansiennitet *2: alle mannlige ansatte har maks ansiennitet, ingeniørene i kapittel 5 har høyere lønn enn kvinnene i kapittel 4. Stillingsstørrelse Stillingsstørrelsen hos fast ansatte har økt lite de siste årene men gikk ned noe i 2016.. Dette på tross av at alle stillinger lyses ut internt hvis det er ledig kompetanse i kommunen. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse hos fast ansatte var pr 31.12.16 76,4 %, stillingsstørrelsen for kvinner var 73,9 % og for menn 88,4 %. Av de kvinnelige ansatte var det rett under 30 % som hadde hel stilling. Av de mannlige ansatte var det 77,8 % som var ansatt i hel stilling. Det er en del ansatte som jobber redusert for å gi omsorg for egne barn, dette genererer en del uønsket bruk av midlertidig tilsetting. Iveland kommune ønsker å redusere bruk midlertidige stillinger og øke stillingsstørrelsen hos de ansatte. Likestilling og mangfold søkes ivaretatt gjennom like muligheter for faglig og personlig utvikling. Sykefravær Sykefraværet i Iveland kommune var i 2016 på 5,75 % mot 6,9 % i 2015. Målet for sykefraværet for 2016 var 6 % eller en nærværsprosent på over 94 %. Målet for 2016 ble nådd. Det var slik at i 2015 sto 10 % av de ansatte for ca. 60 % av sykefraværet i kommunen, det ble derfor satt inn tiltak både generelt og mot enkeltpersoner med høyt sykefravær for å få redusert det totale sykefraværet, disse tiltakene kan ha bidratt til reduksjonen i sykefraværet. Målet for 2017 er at minst 94 % av de ansatte skal være på jobb til enhver tid. Det skal fortsatt satses på forebyggende arbeid. Det er etablert rutiner for tidlig og tett oppfølging av ansatte ved fravær. Kommunen driver et aktivt oppfølgings- og tilretteleggingsarbeid overfor langtidssykemeldte i samarbeid med NAV og bedriftshelsetjenesten. 18 9

HMS (Helse, miljø og sikkerhet) Etter endringer i Arbeidsmiljøloven må kommunen ha avtale med en godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT). Fra 1. januar 2016 har Falck Helse overtatt som leverandør av BHT til Iveland kommune. Både ledere, tillitsvalgte og verneombud har et kontinuerlig fokus på oppfølging og videreutvikling av arbeidsmiljøet i kommunen. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) hadde 5 møter i 2016. Kommunen jobber med tiltak som fremmer miljøet og reduserer produksjonen av avfall ved at man har miljøsertifisert kommunehuset, skolene, barnehagene og Bygdeheimen. Kommunen er av den oppfatning at man ikke har aktiviteter eller utslipp som skader innbyggerne, eget personell og det ytre miljø. Tillitsvalgte Grunnlaget for samarbeidet med de tillitsvalgte er beskrevet i hovedavtalen, der det blant annet heter at tjenester av god kvalitet og tilpasset brukernes behov forutsetter gode lokale prosesser og medvirkning fra de ansatte. Oppfølging av hovedavtalens intensjoner er et felles ansvar for de lokale partene. I Iveland kommune er det tillitsvalgte i 9 arbeidstakerorganisasjoner. Arbeidsgiver har både informasjons- og drøftingsplikt med de tillitsvalgte, og det er etablert gode rutiner for å ivareta dette. Det er en god og åpen dialog samt en positiv vilje fra begge parter til å lykkes med samarbeidet. Rådmannen har møte med de tillitsvalgte en gang i måneden Internkontroll/HMS/Avvik Det ble i 2016 registrert 51 avvik gjennom Compilo, av disse har melder definert at 22 var av alvorlighetsgrad lav, 18 av alvorlighetsgrad middels og 11 av alvorlighetsgrad alvorlig. Det er økt fokus på forbedringsarbeid, ved alle avvik skal det vurderes hva som kan gjøres for at liknende avvik ikke skal oppstå igjen. DEL 3 Noen oppnådde resultater i forhold til kommuneplanen Kommunen har i 2016 målbevisst jobbet mot målene i Kommuneplan 2020/2026 og Regionplan Agder 2020, samt i forhold til de føringene som kommer fra regionale og sentrale myndigheter. Man har hatt fokus på tiltak og tjenester som fremmer innbyggervekst, gode levekår, ivaretar miljøet, skaper verdier, kunnskap, kultur og kompetanse. Det ble gjennomført en folkeavstemming ift om Iveland skulle fortsette som egen kommune. Det ble jobbet mye med å redusere sykefraværet. Det var felles ledelse ved skolene i kommunen. Det ble vedtatt at det skulle bli felles ledelse av barnehagene i Iveland. Den siste ombyggingen av Skaiå barnehage ble fullført med nytt kjøkken. Iveland kommune gjennomførte opplæring via RVTS for ansatte i barnehagene og skolene. Byggetrinn 1 for Iveland skole ferdigstilt. Byggetrinn 2 for Iveland skole ble behandlet og arbeidet igangsatt. Iveland omsorgssenter ble ferdigstilt. 19 10

Kommune anskaffet og implementerte nytt økonomisystem for kommunen. Ny overflatevannkilde for Vatnestrømområdet tilfredsstiller aller krev iflg Mattilsynet. Arbeidet med jernbanesporet startet til Vatnestrøm industriområde. Erverv at tomteområder for å kunne etablere jernbanesporet på Vatnestrøm industriområde. Sluttførte Gang- og sykkelstien på Skaiå. Flere veistrekning ble oppdatert og asfaltert. Uteområdet på Åkle ble videreutviklet. Oppdaterte vedtekter for SFO ble vedtatt med nytt punkt relatert til det psykososiale miljøet. Vedtekter for kommunale boliger ble vedtatt. Man bosatte flere flykninger en vedtatt. Ny flyktningebolig ble anskaffet. Den årlige rapporten Kvalifisert for framtida ble behandlet. Regulering Birketveit sentrum ble behandlet. Kommunen støttet fiberutbygging på Vatnestrøm og Skaiå. Prosjektet "Ressurseffektiv drift" startet på høsten. «Strategiplan idrett- og friluftsliv vedtatt». Planlegging og søknad om spillemidler til Iveland idrettspark og aktivitetsanlegg sendt januar 2017. DEL 4 Økonomiske nøkkeltall og hovedtallsanalyse Denne delen av årsmeldingen gir en kortfattet presentasjon av kommunens økonomiske nøkkeltall for 2016. Det fullstendige årsregnskapet er i et eget dokument med alle tabeller og noter. Iveland kommune leverer et tilfredsstillende resultat for 2016, spesielt gledelig er det at netto driftsresultat er vesentlig bedre enn budsjett og resultatet for 2015. Status viser et netto driftsresultatet på 5,870 mill. kr, tilsvarende 4,1 % av kommunens driftsinntekter. Netto finansresultatet utgjør 3,792 mill. kr. Ved årets slutt har Iveland et bokført regnskapsmessig mindreforbruk på 3,859 mill. kr, som tilsvarer 2,6 % av brutto driftsinntekter. Dessverre er brutto driftsresultat negativt med drøye 4,6 mill. kr. Det betyr at Iveland kommune er avhengig av et tilsvarende godt finansresultat for å unngå å tære på sine reserver. Det har i flere år vært fokus på å kutte kostnader for å bedre brutto driftsresultat slik at kommunen blir mindre avhengig av finansinntektene. Kommunens regnskap skal belastes med en pensjonspremie som er beregnet ut fra gjennomsnittlig lønns- og grunnbeløp vekst de siste 10 årene. Differansen mellom det en faktisk har innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik. Dette avviket fordeles i regnskapet over de kommende 7 år. Samlet premieavvik for begge ordningene (KLP og SPK) ble negativt med 0,676 mill. kr i 2016 og gir en inntekt i årets regnskap, men kostnadsføres altså igjen over de neste 7 årene. Den totale pensjonskostnaden (inkl. adm.) utgjør 9,5 mill. kr for 2016. De ansatte trekkes 2% ved lønnsutbetaling, mens resten dekkes av kommunen. Grunnet økt levealder og lav renteavkastning på pensjonsmidlene forventes pensjonskostnaden å belaste kommuneregnskapet stadig mer i de kommende årene. 20 11

Inntektene gjennom året har ført til endring fra regulert budsjett. Endringen er på om lag 14 mill. kr der 10 mill. kr kommer fra såkalte overføringer med krav om motytelser, dvs. momskompensasjon, sykelønnsrefusjon, refusjon ressurskrevende brukere m.m. De øvrige 4 mill. kr gjelder høyere skatteinngang fra private og næringsdrivende og større tilskudd fra staten vedr. flyktninger enn budsjettert. Budsjettregulering i enhetsrammene er foretatt i tertial`ene for varslede mer- og mindreforbruk. Budsjettert pensjonsreserve ble i løpet av året fordelt ut på enhetene ut fra et forventet påslag på 15% av lønnskostnaden. Dette gir et mer reelt bilde av hvor mye pensjonen belaster den enkelte driftsenhet. Rammeområdene samlet har et merforbruk i forhold til regulert budsjett med 0,16 mill. kr. Enhetene har i noe varierende grad greid å holde seg innenfor sin driftsramme. Det er utfordringer med store personalkostnader i skole(ca 12%) og barnehage, mens NAV og PLO har et betydelig mindreforbruk. Også her er avviket i hovedsak relatert til lønn i form av redusert bemanning. Det vises til kapitel 6 der hver enhet gjør opp status for sin drift gjennom året. Tabellen nedenfor(neset side) viser enhetsrammenes fordelingsandel av netto driftsutgifter. Politisk: 2 573 Rådmann: 2 925 Økonomi: 2 985 Servicetorget: 6 707 Oppvekst: 4 736 Iveland skole: 17 599 Vops: 6 888 Skaiå bhg: 13 127 PLO: 21 428 NAV: 5 249 Helsa: 5 586 Kultur: 1 723 D&U: 18 650 21 12

Tabeller Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet viser kommunens inntekter, hva som er til fordeling og differansen. REGNSKAPSSKJEMA 1A - DRIFTSREGNSKAPET Note Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2016 budsjett budsjett 2015 1 Skatt på inntekt og formue 23 188 295 26 920 000 26 920 000 22 302 323 2 Ordinært rammetilskudd 60 642 389 60 052 000 60 052 000 58 523 000 3 Skatt på eiendom 7 231 202 7 232 000 7 232 000 7 464 583 4 Andre direkte eller indirekte skatter 4 549 116 0 0 4 579 531 5 Andre generelle statstilskudd 8 858 943 6 640 000 4 300 000 5 754 634 6 Sum frie disponible inntekter Sum (L1:L5) 104 469 945 100 844 000 98 504 000 98 624 071 7 Renteinntekter og utbytte 8 615 897 8 257 000 8 000 000 9 313 702 8 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 9 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 1 060 547 1 200 000 1 678 000 710 043 10 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 11 Avdrag på lån 6 3 762 700 3 763 000 3 763 000 2 736 300 12 Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L7:L11) 3 792 650 3 294 000 2 559 000 5 867 360 13 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 9 0 0 0 0 14 Til ubundne avsetninger 9 6 915 398 6 915 398 1 367 000 2 321 000 15 Til bundne avsetninger 9 211 297 0 0 236 744 16 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 9 3 273 398 3 273 398 0 3 565 217 17 Bruk av ubundne avsetninger 9 612 600 612 600 0 142 000 18 Bruk av bundne avsetninger 9 0 0 0 0 19 Netto avsetninger Sum (L13:L18) 3 240 697 3 029 400 1 367 000-1 149 473 20 Overført til investeringsregnskapet 9 0 0 0 0 21 Til fordeling drift L6 + L12 - L19 - L20 105 021 898 101 108 600 99 696 000 105 640 903 22 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 101 163 349 101 108 600 99 696 000 102 367 505 23 Regnskapsmessig merforbruk/ mindreforbruk (L22 - L21) 9-3 858 550 0 0-3 273 398 22 13

Skjema 1B - Driftsregnskapet viser hva de enkelte enhetene har oppnådd som regnskapsresultat, men sier ikke noe om hvorfor resultatet ble som det framkommer her. Se videre under del 6 hvor den enkelte enhet kommenterer sitt resultat. Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2 016 budsjett budsjett 2 015 TIL FORDELING FRA LINJE 21, SKJEMA 1A 105 021 898 101 108 600 99 696 000 105 640 903 FORDELT SLIK: Politisk virksomhet 2 573 499 2 368 964 2 152 000 2 635 085 Rådmannen 2 925 195 2 719 310 2 665 000 2 406 054 Økonomienheten 2 985 407 2 837 974 2 725 000 2 571 061 Servicetorget 6 706 647 7 239 025 6 543 000 6 514 556 Oppvekstkontoret 4 735 966 4 815 053 4 650 000 5 468 775 Iveland skole og SFO 17 598 897 15 680 602 15 700 000 17 395 054 Vatnestrøm oppvekstsenter 6 888 330 6 715 824 6 500 000 7 291 454 Skaiå barnehage 13 126 882 12 207 244 11 343 000 11 549 768 Pleie og omsorgsavdelingen 21 427 776 22 208 821 20 985 000 20 780 078 NAV kommune (sosial) 5 248 683 7 007 786 6 796 000 4 966 555 Helseavdelingen 5 585 741 5 263 271 5 000 000 4 878 209 Kulturavdelingen 1 723 055 1 718 831 1 630 000 1 737 667 Drift og utvikling 18 650 035 17 478 572 16 993 000 17 982 431 Skatter, tilskudd m.v. -7 891 885-7 486 000-7 986 000-7 993 616 Renter, avdrag m.v. 43 955 0 0 49 159 Sentrale reserver lønn, pensjon m.v. -1 164 835 333 323 4 000 000 4 135 217 SUM FORDELT 101 163 349 101 108 600 99 696 000 102 367 505 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 3 858 550 0 0 3 273 398 23 14

Tabellen Økonomisk oversikt-drift viser driften i netto- og bruttoregnskap, avsetninger og finans. Note Regnskap Regnskap Avvik mot fjoråret 2016 2015 Beløp Forbr. % Driftsinntekter Brukerbetalinger 4 558 953 4 696 857-137 903,56 97,06 % Andre salgs- og leieinntekter 10 087 844 10 780 470-692 625,57 93,58 % Overføringer med krav til motytelse 19 807 051 19 596 705 210 345,94 101,07 % Rammetilskudd 60 642 389 58 523 000 2 119 389,00 103,62 % Andre statlige overføringer 11 506 254 7 920 589 3 585 665,00 145,27 % Andre overføringer 2 214 901 2 491 941-277 040,00 88,88 % Inntekts- og formuesskatt 23 188 295 22 302 323 885 972,88 103,97 % Eiendomsskatt 7 231 202 7 464 583-233 381,20 96,87 % Andre direkte og indirekte skatter 4 549 116 4 579 531-30 415,00 99,34 % Sum driftsinntekter 143 786 005 138 355 997 5 430 007,49 103,92 % Driftsutgifter Lønnsutgifter 2 74 646 671 75 252 352-605 681,31 99,20 % Sosiale utgifter 3 18 959 700 19 780 065-820 365,00 95,85 % Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 22 049 706 21 020 593 1 029 113,73 104,90 % Kjøp av tjenester som erstatter 18 076 531 17 515 134 561 397,15 103,21 % kommunal tjenesteproduksjon Overføringer 8 543 042 8 370 434 172 607,76 102,06 % Avskrivinger 4 6 694 010 5 865 178 828 832,31 114,13 % Fordelte utgifter -583 973-193 006-390 967,26 302,57 % Sum driftsutgifter 148 385 688 147 610 750 774 937,38 100,52 % Brutto driftsresultat -4 599 683-9 254 753 4 655 070,11 49,70 % Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 8 632 652 9 360 109-727 456,91 92,23 % Gevinst finansielle instrumenter 0 0 0,00 (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån 23 623 8 652 14 971,30 273,04 % Sum eksterne finansinntekter 8 656 275 9 368 761-712 485,61 92,40 % Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 1 062 506 741 646 320 860,58 143,26 % Tap finansielle instrumenter 0 0 0,00 (omløpsmidler) Avdrag på lån 6 3 762 700 2 736 300 1 026 400,00 137,51 % Utlån 55 000 800 54 200,00 6875,00 % Sum eksterne finansutgifter 4 880 206 3 478 746 1 401 460,58 140,29 % Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 3 776 069 5 890 015-2 113 946,19 64,11 % Motpost avskrivninger 6 694 010 5 865 178 828 832,31 114,13 % Netto driftsresultat 5 870 397 2 500 440 3 369 956,23 234,77 % 24 15

Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 9 3 273 398 3 565 217-291 819,15 91,81 % Bruk av disposisjonsfond 9 612 600 142 000 470 600,00 431,41 % Bruk av bundne fond 9 2 904 913 2 472 708 432 204,10 117,48 % Sum bruk av avsetninger 6 790 910 6 179 925 610 984,95 109,89 % Avsetninger Overført til investeringsregnskapet 9 0 0 0,00 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 9 0 0 0,00 Avsatt til disposisjonsfond 9 6 915 398 2 321 000 4 594 397,79 297,95 % Avsatt til bundne driftsfond 9 1 887 359 3 085 968-1 198 608,69 61,16 % Sum avsetninger 8 802 757 5 406 968 3 395 789,10 162,80 % Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 9 3 858 550 3 273 398 585 152,08 117,88 % Finansresultatet, likviditet og lånegjeld Årets netto finansresultat er på 3,8 mill. kr og består av finansinntektene på 8,7 mill. kr og finansutgiftene 4,9 mill. kr. Finansinntektene stammer fra utbytte Agder Energi med drøye 7 mill. kr og renter av bankinnskudd på 1,3 mill. kr. I tillegg kommer renteinntekter på startlån med 0,3 mill. kr, men her vil det være en tilsvarende renteutgift som kommunen betaler til Husbanken. Finansutgiftene består av renteutgifter på lån, avdrag på lån til investeringer og sosiale utlån. Avdrag på lån til investeringer utgjør hovedparten med nesten 3,8 mill. kr. Renteutgifter og sosiale utlån ble til sammen på 1,1 mill. kr. Det ble gitt ett sosialt utlån i 2016. Iveland kommune har hatt en rekordhøy byggeaktivitet i 2016 med store prosjekter på omsorgssenter og skole. Byggingen har gått etter planen og har ikke gitt budsjettmessige overskridelser, men fører naturlig nok til en økt belastning på likviditet og høyere lånegjeld. I august ble det opptatt lån i Kommunalbanken med 31 mill. kr til flytende rente. Basert på signaler fra Norges Bank om antatt fortsatt lavt rentenivå valgte man å ikke binde renta på dette låneopptaket. Ved utgangen av 2016 var det derfor bare rentebinding på ett lån til 1,51% rente. Det har vært en planlagt strategi fra administrasjon og politisk ledelse å finansiere de store investeringene i 2016 og 2017 ved bruk av oppsparte midler i fond så langt det er mulig. Vi ser derfor at likviditeten har sunket fra 74 mill. kr til drøye 48 mill. kr fra utgangen av 2015 til utgang av 2016. Dette er som forventet og likviditeten er fortsatt tilfredsstillende. Det er innvilget formidlingslån/startlån med 0,8 mill. kr av en ramme på 2 mill. Noen søknader har blitt avslått da de ikke oppfylte kriteriene. Iveland kommune har betalt avdrag på startlån til Husbanken med 0,7 mill. kr og ekstraordinære avdrag med 1,7 mill. kr. Avdrag på formidlingslån/startlån føres i investeringsregnskapet. 25 16

Både nye Iveland omsorgssenter og Iveland skole vil bli ferdigstilt i løpet av 2017. Da har kommunen moderne og renovert lokalene innenfor de fleste områder, og kostnadene til egne investeringer påregnes derfor å bli lave de kommende årene. Den samlede lånegjelden til finansinstitusjoner er nå på 79,4 mill. kr, fordelt på 6,7 mill. kr til Husbanken og 71,7 mill. kr. til Kommunalbanken. I tillegg kommer gjeld vedr. justeringsavtaler med 1 mill. kr. Gjeldsgraden er på 55 % av brutto driftsinntekter og er økt med 16,2 prosentpoeng fra i fjor. Landsgjennomsnittet for 2016 ligger på 81 % av driftsinntektene ifølge statistikk fra SSB. Det planlegges at en del av tilskudd fra Husbanken som kommer til utbetaling i 2017 skal gå til å nedbetale gjeld. Dermed vil gjeldsgraden synke igjen. Kommunen har en samlet fondsbeholding på om lag 53 mill. kr, hvorav 43,2 mill. kr er midler som kan disponeres fritt. Finansiering av årets store investeringer har tappet fondsreserven kraftig og disposisjonsfondet er nå nede på rundt 12% av brutto driftsinntekter. Gjeldende kommuneplan har vedtatt et måltall på minimum 15%. De kommende årene vil det ikke være den samme anledning til å dekke overskridelser ved bruk av fond som det har vært. Dette setter krav til nøktern drift og god økonomistyring både på drifts- og investeringssiden. Driftsresultat og regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Brutto driftsinntekter i 2016 ble på 143,8 mill. kr og ga en økning på 13,7 mill. kr i forhold til budsjett. Økningen gjelder i hovedsak refusjoner fra stat og andre kommuner samt sykelønnsrefusjon. Sum driftsutgifter ble på 148,4 mill. kr og Iveland kommune fikk dermed et negativt brutto driftsresultat med 4,6 mill. kr. Ved sammenligning mot budsjett ser man at lønn og sosiale utgifter ble 4,9 mill. kr høyere enn budsjettert. Sett opp mot fjorårets regnskap har utgifter til lønn og sosiale kostnader imidlertid blitt redusert med 1,4 mill. kr. Dette viser at utviklingen går riktig vei når det gjelder tilpasning til trangere økonomiske rammer. For å imøtekomme fylkesmannens krav til et bærekraftig brutto driftsresultat blir fortsatt fokus på effektivisering og kostnadskutt helt nødvendig også i årene framover. Iveland kommunes netto driftsresultat ble på 5,87 mill. kr i 2016. Forskjellen mellom brutto og netto driftsresultat utgjør finanstransaksjoner og motpost avskrivninger. Netto finansposter ga en inntekt på 3,8 mill. kr og kommer av gode renteinntekter på bankinnskudd samt utbytte på aksjer i Agder Energi. I prosent ble netto driftsresultat på 4,4 % av brutto driftsinntekter. Dette er bra, men er helt avhengig av inntekten fra Agder Energi. Iveland har i 2016 søkt og mottatt statlige overføringer med krav til motytelse, såkalt bundne midler. Den til enhver tid ubrukte delen av slike midler avsettes i regnskapet fra år til år. Dette er inntekter som normalt ikke budsjetteres på grunn av for stor usikkerhet i forhold til om man får dem. Derfor oppstår det budsjettavvik for både bevilgninger og avsetninger i bevilgningsåret. I 2016 ble bruk av bundne fond om lag 1,0 mill. kr høyere enn avsetning for ubrukte midler. Politiske vedtak i løpet av året har ført til en netto avsetning til disposisjonsfond med 2,6 mill. kr og reduserer det regnskapsmessige resultatet tilsvarende. Det regnskapsmessige resultatet for 2016 ble dermed et mindreforbruk på 3,858 mill. kr. Kommunen har slitt med et negativt brutto driftsresultat i mange år og er helt avhengig av finansinntektene. Gjeldende signaler om at rammetilskuddet fra staten vil gå ned de neste årene, setter krav til kommunen om å redusere driftskostnader og/eller skaffe seg inntekter selv. 26 17

Tabellen Balanse viser kommunes anleggsmidler, omløpsmidler, gjeld og egen kapital. Note Regnskap 2016 Regnskap 2015 EIENDELER A. Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg 4 224 779 487 160 180 384 Utstyr, maskiner og transportmidler 4 14 637 178 10 000 425 Utlån 9 417 101 10 921 758 Aksjer og andeler 5 4 350 476 4 058 744 Pensjonsmidler 3 124 414 021 124 725 493 Sum anleggsmidler 377 598 263 309 886 805 B. Omløpsmidler Kortsiktige fordringer 45 024 305 14 948 108 Premieavvik 3 4 895 862 4 816 652 Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Derivater 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd 48 310 514 74 586 265 Sum omløpsmidler 98 230 681 94 351 025 Sum eiendeler 475 828 945 404 237 829 GJELD OG EGENKAPITAL C. Egenkapital Disposisjonsfond 9 43 173 993 41 136 895 Bundne driftsfond 9 7 112 761 9 127 814 Ubundne investeringsfond 9 2 733 630 2 733 630 Bundne investeringsfond 9 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk (drift) 9, 10 3 858 550 3 273 398 Regnskapsmessig merforbruk (drift) 9, 10 0 0 Udisponert investeringsregnskapet 9, 10 0 0 Udekket investeringsregnskapet 9, 10 0 0 Kapitalkonto 11 146 455 000 102 813 017 Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 10 449 124 449 124 Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 10 0 0 Sum egenkapital 203 783 056 159 533 877 D. Gjeld Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Pensjonsforpliktelse 3 157 018 515 155 975 269 Sertifikatlån 0 0 Andre lån 6 79 366 924 53 715 897 Sum langsiktig gjeld 236 385 439 209 691 166 Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld 32 651 126 31 553 686 Derivater 0 0 Premieavvik 3 3 009 323 3 459 100 Sum kortsiktig gjeld 35 660 449 35 012 786 27 18

Sum gjeld 272 045 888 244 703 952 Sum egenkapital og gjeld 475 828 945 404 237 829 MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler 5 242 175 2 617 378 Andre memoriakonti 1 216 974 1 117 040 Motkonto for memoriakontiene -6 459 149-3 734 418 DEL 5 Samfunnsutvikling I denne delen presenteres hovedmål og utvikling for Iveland kommune. Visjon: Mål: Iveland et godt sted å bo Befolkningsøkning over landsgjennomsnittet Positiv trend i folketallsutviklingen de siste 50 år Kilde: Statistisk Sentralbyrå I 2016 økte folketallet i kommunen med 25 personer til 1 342, tilsvarende 1,86 pst. Den nasjonale veksten utgjør 0,93 pst. En stor del av den nasjonale befolkningsøkningen skyldes tilflytting fra andre land. I økonomiplanen og kommuneplanen er befolkningsøkning over landsgjennomsnittet definert som kommunens hovedmål. Ovennevnte figur viser hvordan folketallet i Iveland kommune har utviklet seg de siste drøye 50 år. Fra 1975 til 1985 økte folketallet fra 756 til 1159. Fra 2005 var det en markant økning i folketallet frem til 2010. De seneste årenes stagnerende folketallsutvikling har gitt direkte negative konsekvenser for kommunens samlede inntekter. 28 19

Ustabile fødselstall siste 30 år Kilde: Statistisk Sentralbyrå Siste halvdel av 1980-tallet var det positive fødselstall i kommunen, med over 20 nyfødte hvert år. Deretter var det en reduksjon i antallet fødsler, med et bunnivå i 2002 med kun to fødsler. I de påfølgende årene skjedde det en gradvis økning i fødselstallet. De seneste årene har fødselstallet holdt seg stabilt på ca 20 i gjennomsnitt. Prognosene viser jevn økning i folkemengde frem mot 2040 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Kilde: Statistisk Sentralbyrå Innbyggere SSB sitt mellomalternativ for prognose om folketall viser en jevn stigning i antall innbyggere i Iveland kommune fram mot 2040. 2017 med 1 342 innbyggere er utgangspunktet, før det antas at kommunen kan ha over 1 900 innbyggere i 2040. 29 20

Barn i alderen 1 til 5 år siden 1986 Kilde: Statistisk Sentralbyrå Antall barn i barnehagealder har endret seg ganske betydelig i årene fra 1986. Fra 50 i bunnåret 2006, til toppåret i perioden i 1986 med 126 barn. I perioden har barnehagedrift og andel kvinner i arbeidslivet endret seg mye. Flere familier velger også å benytte seg av barnehagetilbudet i kommunen. Med et stigende barnetall i alderen 1-5 og en høy andel barn i barnehage er det utfordringer knyttet til barnehagekapasiteten. Barn i alderen 6 til 15 år siden 1986 Kilde: Statistisk Sentralbyrå Antall barn i skolepliktig alder er i perioden redusert ganske betydelig. I toppåret 1990 var det 234 elever i aldersgruppen. Det har vært en reduksjon i aldersgruppen frem til 2013, mens antallet har holdt seg stabilt på 150-160 de siste tre årene. Det forventes en økning av barn som innskrives på skolen i årene fremover ut fra økningen i antall barn i barnehagealder. 30 21

Eldre i alderen 80 år og over siden 1986 Kilde: Statistisk Sentralbyrå Innbyggerne lever lenger, og antallet eldre over 80 år er økende i nyere tid. Bunnåret i perioden var 1996, med 27 i aldersgruppen, mens toppåret var 56 i 2011. De eldre holder seg gjerne friske lenger, men kan med årene pådra seg flere kompliserte diagnoser som krever økt ressursbruk. Nedenfor understrekes trenden med økende antall eldre i en prognose frem til 2040. Prognosene viser betydelig økning i antallet eldre over 80 år 140 Prognose for antall eldre over 80 år 120 100 80 60 40 20 0 Kilde: Statistisk Sentralbyrå Ifølge prognosene til SSBs mellomalternativ vil kommunen i 2040 ha 118 i denne aldersgruppen, altså mer enn dobbelt så mange som i dag. Det blir viktig å satse på en styrket helhetlig eldreomsorg, og utnytte trinnene i «omsorgstrappen» i større grad enn i dag. Det vil bli økt fokus på hjemmebaserte tjenester og demensomsorg i årene framover. 31 22

Aldersfordeling Iveland har en relativt ung befolkning, men figuren viser også at en kan forvente en økt andel eldre i årene som kommer. Forventet levealder øker betydelig i årene fremover mot 2040 86 Forventet levealder 85 84 83 82 81 80 79 Kilde: Statistisk Sentralbyrå SSB forventer at gjennomsnittlig levealder vil øke med fire år fra i dag og frem til 2040, eller med ca 1 år pr tiår. Dette er hyggelig lesning, samtidig som det vil gi kommunene utfordringer å håndtere en økende mengde eldre med sammensatte hjelpebehov. Neste generasjons eldre ventes også å ha høyere krav til standard og tjenestekvalitet. 32 23

Utdanning Figuren viser at 51 prosent av befolkningen over 16 år har utdanning på videregående skole nivå. Andelen av befolkningen med universitets- og høgskole nivå (kort 1-4 år) er på 13,5 prosent, mens landsgjennomsnittet ligger på 17 prosent. Andelen av befolkningen som har mer enn fire år høyere utdanning er 1,2 prosent, mot landsgjennomsnittet som er 6 prosent. Prosjektet «Kvalifisert for fremtiden» tar blant annet for seg denne tematikken. Arbeid Figuren viser at innbyggerne i kommunen i stor grad arbeider innenfor sekundærnæringer, innen varehandel mv. og innen helse- og sosialtjenester. 33 24

DEL 6 Rapport fra enhetene RESULTATENHET 10: POLITISK Beskrivelse av virksomheten Området omfatter all politisk virksomhet i kommunen, herunder politiske råd og utvalg samt gjennomføring av valg. Området omfatter også kommunens utgifter til Revisjon og Kontrollutvalg. Tilskudd til politiske partier og tilleggsbevilgninger til politiske utvalg er plassert under dette området. Årets driftsregnskap avviksanalyse (Tall i hele 1 000 kr) 2016 Regulert Budsjett Regnskap Merforbruk Netto utgift 2 369 2 573 205 Kommentarer Politisk område hadde et merforbruk i 2016 på 205. Bemanning Bemanning ant. Årsverk: Antall ansatt Antall årsverk Samlet bemanning 3 1,1 Oppnådde resultater i 2016 Tabellen nedenfor illustrerer aktiviteten i politiske utvalg i året som er gått, sammenlignet med 2015. Utvalg Antall møter Antall saker 2015 2016 2015 2016 Kommunestyret 9 9 77 77 Formannskapet 8 8 21 37 Levekårsutvalget 6 19 Teknisk utvalg 5 22 Tjenesteutvalg 1 7 8 71 Administrasjonsutvalget 4 4 5 8 SUM 33 28 152 193 Levekårsutvalget og Teknisk utvalg ble slått sammen til Tjenesteutvalg etter kommunevalget høsten 2015. Utviklingen fremover målsettinger Det vil være fokus på endringer innenfor de økonomiske rammene 2017. Aktivt imøtekomme kommunale utfordringer ifm demografiske endring og samfunnsutvikling. 34 25

RESULTATENHET 11: RÅDMANNSKONTORET Beskrivelse av virksomheten Rammeområdet inneholder i hovedsak følgende oppgaver: Det formelle kontaktpunktet mellom det politiske- og administrative nivået, rådmanns forvaltings- og ledelsesoppgaver, overordnet strategisk arbeid sammen med Oppvekst og Kultur, Helse og Velfredomsorg, Drift og Utvikling, leder- og organisasjonsutvikling. Videre er rådmannen engasjert i næringsutvikling, beredskap, partnerskapet med NAV, samarbeid i Knutepunkt Sørlandet og Setesdal. Videre ligger tilskuddene til Den Norske Kirke, andre trossamfunn, egenandel i regionalt næringsfond, diverse medlemskap, samt dekning av diverse fellesutgifter innenfor konsulent- og juridiske tjenester og kommunen. Årets driftsregnskap avviksanalyse (Tall i hele 1 000 kr) 2016 Regulert Budsjett Regnskap Merforbruk Netto utgift 2 719 2 925 206 Kommentarer Merforbruket kommer av at man valgte å dekke kostnader i forbindelse med eiendomsskatt, noe ved innføringen av nytt økonomisystem samt noe innenfor konsulenttjenester. Kompetansemidlene ble ikke benyttet fullt ut. Disse valgene tok man da man så at resultatet for kommunen totalt sett ville gi et mindreforbruk. Bemanning Bemanning ant. Årsverk: Antall ansatt Antall årsverk Samlet bemanning 1 1 Kommunelovens krav om administrasjonssjef (rådmann) ivaretas av rammeområdet. Oppnådde resultater i 2016 Sammen med enhetene jobbet med videreutvikling av tjenestetilbudene. Aktivt arbeid med investeringsprosjektene i kommune. Bidratt til leder- og ansatte opplæring. Støtte til tiltak for lokalt næringsliv gjennom regionalt næringsfond. Aktivt arbeid med nærings- og samfunnsutvikling. Arbeid i forbindelse med kommunereformen. Videreført arbeidet med å tilpasse driften til framtidige inntekter jfr politiske signaler. Startet arbeid med å tilpasse enhetene til framtidige teknologi og arbeidsoppgaver. Utviklingen fremover målsettinger Medvirke til nærings- og samfunnsutviklingen. Tilpasse Iveland som egen kommune etter nytt inntektssystem. Kommunikasjon og informasjon til innbyggerne. Medarbeiderfokus i forhold til resultatene fra MTU og Vernerunder. Videreutvikle organisasjonen og de ansatte gjennom gode ledere. Jobbe for at Iveland skal være en lærende- og tiltaksbedrift. Arbeide videre med realiseringen av målene i kommuneplanen. Videreutvikle og øke bruken av egenkontrollsystem for kommunen. Medvirke til at et nytt økonomireglement for Iveland kommune. Medvirke til videreutvikling av IKT samarbeid med Setesdal IKT eller ett nytt IKT samarbeid. Strategisk kompetanse for kommunen. Jobbe videre med nødvendige endringer innenfor økonomi, oppgaver og bemanning. Videreutvikle organisasjonen i forhold til å tilpasse driftskostnadene til framtidige inntekter. 35 26

RESULTATENHET 12: ØKONOMIENHETEN Beskrivelse av virksomheten Økonomistaben ivaretar oppgaver som ligger innenfor kommunens sentrale virksomhetsstyring som finansforvaltning, økonomi, lønn- og regnskapsfunksjon. I tillegg administreres eiendomsskatt og skatteoppkreverfunksjonen, samt systemansvaret for økonomisystemet. Årets driftsregnskap avviksanalyse (Tall i hele 1 000 kr) 2016 Regulert Budsjett Regnskap Merforbruk Netto utgift 2 838 2 985 147 Kommentarer Merforbruket er tilknyttet ekstra bemanning og kompensasjon for økt belastning på faste ansatte i forbindelse med innføring av nytt økonomisystem. Det har også vært nødvendig å kjøpe noe mer konsulentbistand enn budsjettert. Bemanning Bemanning antall årsverk: Antall ansatte Antall årsverk Samlet bemanning 4 3,8 I staben inngår økonomisjef, økonomirådgiver, lønningsansvarlig samt fagansvarlig regnskapsmedarbeider. Økonomisjefen har hatt ulønnet permisjon fra september, og enheten har i praksis vært bemannet med 3 personer. Oppnådde resultater i 2016 Agresso økonomisystem ble erstattet med Visma Enterprise høsten 2016 med tanke på en senere samlokalisering med økonomienheten i Vennesla kommune. Utover dette har hovedfokus vært på å opprettholde stabil drift og tilnærmet normal service overfor andre enheter og kommunens innbyggere. Overholdt frister til rapportering fastsatt av sentrale myndigheter (skatte- og avgiftsmyndighet, SSB, KOSTRA mv.) Utviklingen fremover målsettinger Drive opplæring ut til enhetene for å få en best mulig økonomisk rapportering og økonomistyring Ta i bruk digitale løsninger (e-faktura og digipost) til utsendelse av faktura og annen informasjon til ansatte og brukere Opprettholde en tilfredsstillende faglig kompetanse Arbeide med overlapping av kompetanse innenfor rådmannens stab for å begrense sårbarhet ved fravær/oppsigelse Delta i samarbeid/relasjonsbygging med andre kommuner når det er hensiktsmessig. Det er usikkert hva som skjer med økonominettverket i Knutepunkt Sørlandet. 36 27

RESULTATENHET 13: SERVICETORGET Beskrivelse av virksomheten Servicetorget er innbyggernes første møte Iveland kommune. Her blir henvendelser fra publikum videreformidlet til riktig saksbehandler. Det overordnede ansvaret for kommunens personal- og organisasjonsarbeid ligger i Servicetorget. Servicetorget skal veilede og bistå rådmannen og enhetsledere i personal- og arbeidsgiverspørsmål herunder rekruttering, lønn og andre arbeidsbetingelser, HMS, opplæring og utvikling. Servicetorget har ansvar for kommunens fellestjenester som IKT, telefoni, post, arkiv, resepsjon og sentralbord. Staben har fagansvar innen innkjøp, og ivaretar den politiske sekretariatsfunksjonen, herunder saksutsendelse og valgadministrasjon. Årets driftsregnskap avviksanalyse (Tall i hele 1 000 kr) 2016 Regulert Budsjett Regnskap Mindreforbruk Netto utgift 7 239 6 707 532 Kommentarer Servicetorget som også omfatter IKT området har et mindreforbruk i forhold til bevilget ramme på kr. 532 i 2016. Mindreforbruket for servicetorget kan blant annet knyttes til at kostnadene til IKT ble lavere enn budsjettert, og dekket av andre enheter. Bemanning Bemanning ant. Årsverk: Antall ansatte Antall årsverk Samlet bemanning 3 2,8 Oppnådde resultater i 2016 Sykefraværet i 2016 var på 5,75 % for kommunen som helhet. Målet for sykefravær er at det skal være på under 6 %. For øvrig henvises til rapportering i dokumentets del som omfatter organisasjon og ansatte. Utviklingen fremover målsettinger Servicetorget skal fortsette å levere tjenester internt og eksternt som før samtidig som Servicetorget skal bidra positivt ved endringer i organisasjonen. Se også organisasjon og ansatte. 37 28

RESULTATENHET 20: OPPVEKSTKONTORET Beskrivelse av virksomheten Oppvekstkontoret representerer til daglig rådmannen som bl.a. skole- og barnehageeier, og er også bindeleddet med PP-tjenesten, voksenopplæringen, Moonlight Vennesla og barnevern, og har dessuten ansvaret for alkoholbevillinger med tilhørende kunnskapsprøve samt serveringsbevillinger og etablererprøve. Pedagogisk rådgiver bistår kontinuerlig enhetene med tilrettelegging, søknader, rapporteringer, prosjektstyring og saksbehandling. Det er etablert samarbeidsrutiner med jevnlige oppvekstledermøter som kvalitetssikrer opplæringstilbudet, og som legger til rette for videreutvikling av tjenestene i skole og barnehage. Nettverkene i Knutepunkt Sørlandet styrker mulighetene for utviklingsarbeid innenfor oppvekst. Iveland kommune har stor glede av dette, spesielt innenfor skolenettverket. Oppvekstnettverket i KnPS samler både barnehage- og skolenettverket. Oppvekstkontoret har det faglige og administrative ansvaret for forprosjektet Kvalifisert for framtida, initiert av kommunestyret, samt implementeringsansvar for Inkluderende læringsmiljø, en felles satsing i Knutepunkt Sørlandet. Enheten jobber mye med forebygging og tidlig innsats. I 2016 ble en modell for tidlig innsats etablert med støtte fra Bufdir. Årets driftsregnskap avviksanalyse (Tall i hele 1 000 kr) 2016 Regulert Budsjett Regnskap Mindreforbruk Netto utgift 4 815 4 735 79 Oppvekstkontoret hadde i 2016 et mindreforbruk på kr. 79. 086,- Bemanning Bemanning ant. Årsverk: Antall ansatt Antall årsverk Samlet bemanning 2 2 Oppvekstkontoret ledes av kommunalsjef oppvekst. I tillegg har kontoret én fast stilling som skolefaglig rådgiver og SLT-koordinator. Eksterne inntekter refunderer en stor andel av lønnskostnadene. Oppnådde resultater i 2016 Plan for Barn og Unge ble videreført, og arbeidet med forarbeidet rundt Barn- og unges medvirkning (Barne- og ungdomsråd) igangsatt, men utsatt inntil videre. Ungdomsarbeid i samarbeid med Moonlight i Vennesla ble videreført. Arbeidet rundt SLT-koordinator ble videreført (samordning av lokale, kriminalitetsforebyggende tiltak). Tilstandsrapport for skolene ble videreført, og ble fom 2014 slått sammen med rapport «Kvalifisert for framtida». Årlig rapportering direkte til kommunestyret tidlig høst. Foreldreveiledningsprogram for barn i rusfamilier ble videreført. Veiledningsprogrammet «Trygg tidlig» ble videreført. Virkemidler ble ferdigstilt i 2015, og videre strategi er under utarbeidelse. Felles ledelse ved skolene ble iverksatt, ut året med to med rektorfunksjoner. Relasjonen til barnevernet i Vennesla ble videreutviklet og rapporteringsrutiner etablert. Fra 1.1.15. er også Evje og Hornnes kommune med i et treparts-samarbeid rundt barnevern og PPT med Vennesla kommune som vertskommune. Arbeidet med inkluderende læringsmiljø i skoler og barnehager ble videreført, og satsingen vurdering for læring etablert. Et samarbeid med RVTS ble videreført i skoler og barnehager. Utviklingen fremover målsettinger Videreutvikle kvalitetssikringssystem for skoler og barnehager, inkl. videreutvikling av indikatorer. Utrede kapasitetsbehov innen barnehage og skole i årene framover. Forsterket fokus på å få eksterne midler til drift og utvikling. Videreutvikle modell, tiltak og programmer for barn og familier relatert til rus/psykiatri og vold i nære relasjoner, samt implementere vedtatt modell. Fullfinansiert av Bufdir. 38 29

RESULTATENHET 21: IVELAND SKOLE Beskrivelse av virksomheten Enheten har ansvaret for grunnskoleopplæringen og skolefritidsordningen. Ansvar for ordinær undervisning, samt spesialundervisning og voksenopplæring etter opplæringsloven. Nøkkelinformasjon 2014/2015 2015/2016 2016/2017 Antall barn i skole 145 141 147 Antall barn i SFO 20 35 45 Venteliste SFO Ingen Ingen Ingen Årets driftsregnskap avviksanalyse (Tall i hele 1 000 kr) 2016 RBudsjett Regnskap Merforbruk Netto utgift 15 681 17 599 1 918 Enheten endte i 2016 opp med et merforbruk, hovedsakelig på grunnlag av følgende punkter: - Skyssutgifter ble rundt kr. 250.000,- dyrere enn budsjettert - Avsetning til fond utgjør kr. 125.000,- (den kulturelle skolesekken) - Utgifter i forbindelse med styrket opplæring av flyktninger, særskilte behov hos enkeltelever og andre kostnader forbundet med underbudsjettering av lønn og manglende kompensering av lønnsøkning utgjør en stor del av merforbruket. Pensjon og arb.giveravgift alene står for kr. 615.000,-. Bemanning Bemanning ant. Årsverk: Antall ansatte Antall årsverk Samlet bemanning 32 25,7 Oppnådde resultater i 2016 Mål for 2016 Måloppnåelse 2016 Felles skoleledelse Skolene har jobbet for å bedre samarbeid, rutiner, utviklingsarbeid og kompetanseheving som en, felles skole. Fra 01.01.17 ble det en rektor for begge skolene. Opprettholde høyt fagtrykk Nasjonale prøver: Positiv tendens siste 3 år Grunnskolepoeng: Svært bra i 2016. (41,9). Muntlig eksamensresultater betraktelig bedre enn fylket og landsgjennomsnittet våren 2015. Et godt læringsmiljø Skolene har jobbet med Inkluderende læringsmiljø, RVTS og Vurdering for læring. Utviklingen fremover målsettinger Iveland skole opprettholder dagens nivå på resultater på de nasjonale prøvene, grunnskolepoeng og eksamensresultater. En lærling består fagprøven i barne- og ungdomsarbeiderfaget på skolene. En eller flere lærere tar videreutdanning innen engelsk, språk eller matematikk Inkluderende læringsmiljø-satsingen videreføres 39 30

RE SULTATENHET 22: VATNESTRØM OPPVEKSTSENTER Beskrivelse av virksomheten Vatnestrøm oppvekstsenter er kombinert barnehage, skole og SFO, med ansvar for opplæring av barn fra 0 til 9 år etter Lov om barnehager og Opplæringslova. Oppvekstsenteret ønsker å gi et helhetlig oppvekstløp for barn og unge på Vatnestrøm. Oppvekstsenteret holder til i et nytt og utrolig flott bygg, med god plass til rundt 50 elever, SFO og 3 avdelinger i barnehagen. Barnehagen hadde ved årsskiftet 2016/2017 26 barn fordelt på 2 avdelinger; 9 under 3 år og 17 over 3 år. Ved årsskiftet var det 13 elever som boltret seg i SFO, dvs. nesten 2/3 av elevene på skolen. Elevtallet er forholdsvis stabilt, med rundt 20 elever fordelt på 1.-4. trinn. Elevtallsutvikling År 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Barn født 8 1 6 5 6 3 5 2 Skoleår 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 Elevtall 1.-4. tr 22 19 19 17 17 19 19 16 Antall barn i barnehagen År 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Antall barn 1-5 år 14 18 19 24 24 21 25 22 23 26 Årets driftsregnskap avviksanalyse 2016 RBudsjett Regnskap Merforbruk Netto utgift 6 716 6 888 173 Enheten endte i 2016 opp med et merforbruk, hovedsakelig på grunnlag av følgende punkt: - Barnehagen fikk et refusjonskrav for et barn som er bosatt i Iveland og har hatt barnehage plass i Vennesla. Dette var ikke budsjettert. Bemanning Bemanning ant. Årsverk: Antall ansatt (fast) Antall årsverk (fast) Samlet bemanning 14 (9) 9,98 (7,45) Fordelt bemanning for barnehage, sfo og skole: Adm. Ped.leder Pedagoger bhg Fagarbeider Assistent Pedagoger skole Fagarbeider Lærling 1,2 2 0,6 1,4 1,8 2,38 0,6 0 Oppnådde resultater i 2016 VOPS tilpasset seg politiske vedtak og økonomiske rammer Tidligere satsingsområder innen Kvalifisert for framtida, med et stort fokus på inkluderende læringsmiljø, læringsutbytte og foreldresamarbeid er videreført Fellessatsingen Inkluderende læringsmiljø har pågått gjennom året, med flere implementeringer i kollegiet Et flerårig samarbeid med RVTS startet opp høsten 2015 Felles skoleledelse for VOPS og Iveland skole er etablert fra 01.08.15. Utviklingen fremover målsettinger Barnehagene i kommunen tilpasset felles ledelse fra 01.08.17. En lærer tar videreutdanning innen engelsk, språk eller matematikk Skolene i Iveland har resultater på nasjonale kartlegginger, nasjonale prøver, eksamensresultater og grunnskolepoeng som viser at vi er i stadig positiv utvikling og har etablert et inkluderende læringsmiljø med fokus på høyt læringsutbytte, bl.a. gjennom Inkluderende læringsmiljø, RVTS og Vurdering for læring. Inkluderende læringsmiljø-satsingen videreføres. 40 31

RESULTATENHET 23: SKAIÅ BARNEHAGE Beskrivelse av virksomheten Skaiå barnehage er en 7 avdelings barnehage. Hovedoppgaven for Skaiå barnehage er å gi de minste innbyggerne i Iveland kommune et tilfredsstillende pedagogisk barnehagetilbud, samt å sikre at barna er trygge og har det godt. Barnehagen drives etter barnehageloven, rammeplanen og kommunale vedtekter. Skaiå barnehage har de siste årene opplevd kraftig vekst, og det har blitt utført bygningsmessige endringer for å kunne tilfredsstille behovet for barnehageplasser. Nøkkelinformasjon 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Antall barn i barnehagen 56 56 67 70 77 79 Herav barn under 3 år 34 22 30 37 34 32 Ventelister (lovens rett til plass) 0 0 0 0 0 0 NB! Tallene er beregnet fra 15.08. Siden vi har to barnehageopptak i året, er det ofte flere barn i barnehagen pr 01.01. I 2016 var det 86 barn pr 01.01. Årets driftsregnskap avviksanalyse RBudsjett Regnskap Merforbruk Netto utgift 2016 11 343 12 207 920 Skaiå barnehage hadde et merforbruk på 919 618. Forholdene ble varslet i tertialrapportene. Dette skyldes blant annet: Vi tok inn flere barn enn beregnet ved budsjett, både til hovedopptakene og løpende opptak. De fleste av disse var flyktninger. Vi måtte da øke bemanning, og fikk merutgifter på ca 0,300 mill. Vi fikk to enkeltvedtak som ikke var budsjettert, og som gav oss merkostnader på ca 0,345 mill. Vi har fått refusjonsregninger for gjestebarn i Vennesla på 0,250 mill. Vi har hatt et høyt sykefravær i 2016 som også gir oss merkostnader. Bemanning Bemanning ant. årsverk: Antall ansatte 2015 Antall årsverk 2015 Antall ansatte 2016 Antall årsverk 2016 Samlet bemanning 32 21,6 32 21,8 Spesialpedagogiske tiltak 5 1,9 7 2,7 Bemanning pr 15.08. bemanningen er høyere på vårhalvåret og må sees i sammenheng med antall barn. Bemanningen i 2016 er 3 pr avdeling. Vi har hatt en lærling i 2016. Flere har økt opp stillinger, derfor er ikke antall ansatte endret fra 2015. Spesialpedagogiske tiltak; fordelt over hele 2016, noen av enkeltvedtakene ble avsluttet i juni. Oppnådde resultater i 2016 Mål for 2016 Måloppnåelse 2016 Hadde godt resultat på brukerundersøkelsen våren 2016. God kvalitet Reduksjon av sykefravær: Pedagogisk arbeid og satsninger: Sykefraværet har vært høyt i 2016. Men det har blitt jobbet systematisk og aktivt med tiltak for å få redusert sykefraværet. Ingen av sykemeldingene er jobbrelatert. Det jobbes med trivselstiltak og god oppfølging av sykemeldte. Medarbeidersamtaler er gjennomført og det er høy trivsel hos ansatte i skaiå barnehage. Barnehagen jobber etter satsningsområdene i Kvalifisert for framtida og med hovedfokus på den interkommunale satsningen «Inkluderende læringsmiljø», og kompetansehevingsprogrammet gjennom RVTS. Dette 41 32

gir oss verktøy og forståelse for hvordan vi skal møte og forstå barna på best mulig måte Tidlig innsats: Vi jobber systematisk med tidlig innsats. Hele personalet er kurset i «trygghetssirkelen», som er vårt utgangspunkt for vår forståelse av relasjon/samspill med barna. Vi jobber også tett sammen med helsestasjonen og deres satsning «trygg tidlig». Barna i Iveland får på denne måten en helhetlig oppfølging gjennom helsestasjon og barnehage med fokus på å styrke psykisk helse. Kvello modellen er gjennomført høsten 2016.. Utviklingen fremover målsettinger Det er politisk vedtatt at barnehagene i Iveland skal ha felles ledelse fra 01.08.17. Det jobbes med å få en god overgang med fokus på å sveise sammen personalene og etablere rutiner og systemer for å få en solid og effektiv drift. Ny rammeplan er fastsatt og skal innføres fra 01.08.17. Barnehagene skal jobbe med å implementere og gjøre nødvendige endringer for å tilpasse seg rammeplanens krav. Vi jobber systematisk med de ulike satsningsområdene i Kvalifisert for framtida. Inkluderende læringsmiljø videreføres med hovedfokus på å forebygge mobbing i barnehagen. Personalet er i avslutningsfasen av kompetansehevingsprogram i regi av RVTS med fokus på å heve de voksnes forståelses- og handlingskompetanse i forhold til barn med sosio emosjonelle utfordringer. Iveland kommune ligger under de andre knutepunktkommunene i forhold til pedagogtetthet. Vi har et mål om flere pedagoger. Regjeringen har våren 2017 lagt frem et forslag om høyere pedagogtetthet fra og med neste barnehageår. Vi ønsker å tilpasse oss politiske vedtak og økonomiske rammer på best mulig måte, og legge til rette for vekst og nye behov i form av kompetanse, areal og ressurseffektiv drift. Vi jobber for et fortsatt redusert sykefravær og høy trivsel i Skaiå barnehage. Fortsatt fokus på kapasitetsutfordringer for barnehagene i årene fremover. Både i forhold til antall barnehageplasser og tilpassede avdelinger etter barnas alder. 42 33

RESULTATENHET 30: PLEIE- OG OMSORG Pleie- og omsorgstjenesten Kommunenes utgifter til pleie- og omsorgstjenesten føres på fire ulike funksjoner i KOSTRA: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Helse- og omsorgstjenester i institusjon og til hjemmeboende er en stor del av pleie- og omsorgstjenestene, og det er i stor grad eldre innbyggere som er brukere av disse tjenestene. De siste årene har man imidlertid også sett en stor vekst i antallet yngre brukere (under 67 år). Tabellen under viser brutto driftsutgifter på de fire ulike funksjoner i KOSTRA, Iveland 2013-2016. Økningen fra 2013 til 2014, er lønnsutgifter direkte tilknyttet ressurskrevende brukere. Det jobbes mot en venstreforskyvning av tjenestetilbudet, med økt fokus på hjemmebaserte tjenester År/ Kroner Funksjon 234 Funksjon 253 Funksjon 254 Funksjon 261 Sum 2016 384 538 11 151 574 9 457 345 434 319 21 427 776 2015 343 645 10 317 813 9 699 304 419 316 20 780 078 2014 390 500 10 086 438 9 071 766 765 183 20 313 888 2013 241 459 10 204 035 6 752 422 889 286 18 087 201 Bemanning/ årsverk Grunnbemanningen i Pleie- og omsorgstjenesten Iveland har vært uendret siste tiår, med unntak av en økning i hjemmesykepleien på 1,4 årsverk i 2012. Nasjonalt er veksten på kommunesiden er stor. Man behandler stadig flere, pasientene er sykere enn før, de utskrives tidligere fra sykehus, noe som krever et høyere faglig nivå enn for 10 år siden. Antall yngre brukere øker og kommune får et stadig større ansvar for tjenester innen rus og psykiatri. Nybygg og ombygging av Iveland bygdeheim Med nybygg og ombygging av Iveland bygdeheim er kommunen nå godt rustet bygningsmessig til å håndtere fremtidige behov. Før nybygg/ombygging Etter nybygg/ ombygging 15 langtidsplasser 5 langtidsplasser/sykehjemsrom somatikk 4 korttidsplasser 3 korttidsplasser 6 omsorgsboliger 8 stk omsorgsboliger med heldøgnsbemanning (tilrettelagt for personer med demens) 9 stk omsorgsboliger med heldøgnsbemanning (i underetasjen) 3 pleierom (tilknyttet dagsenter, disp.) SUM antall SUM antall sykehjemsrom/omsorgsboliger: 28 sykehjemsrom/omsorgsboliger: 25 Årets driftsregnskap avviksanalyse (Tall i hele 1 000 kr) 2016 RBudsjett Regnskap Mindreforbruk Netto utgift 22 209 21 428 781 Pleie- og omsorgsenheten hadde et mindreforbruk på kr 781 045 i 2016. Dette skyldes bl.a: en reduksjon i antall ressurskrevende brukere har gitt et mindreforbruk på ca kr 500 000, enhetsleder har vært i foreldrepermisjon frem til oktober 2016, noe som har gitt innsparing på lønnsutgifter, ubudsjetterte inntekter på gjestepasienter 43 34

Prioritering Tabellen under viser hvor stor andel av de frie inntektene som går til pleie og omsorg, netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern. År/ prosent 0935 Iveland Kostragruppe 05 Aust Agder Landet uten Landet Oslo 2016 20,1 33,6 28,6 31,2 30,1 2015 19,0 34,4 29,6 30,9 30,0 2014 19,9 35,7 29,5 31,5 30,5 2013 19,0 34,6 29,8 30,7 29,8 Tidsserie 2009 2016: Indikatoren viser hvor stor andel av de frie inntektene som går til pleie og omsorg (SSB/KOSTRA). Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester, konsern: År/ kroner 0935 Iveland Kostragruppe 05 Aust Agder Landet uten Landet Oslo 2016 214 850 380 361 355 791 406 400 404 451 2015 246 765 402 914 353 248 392 394 391 633 2014 251 116 414 084 346 891 394 612 393 289 2013 333 161.. 332 101 370 488 370 475 44 35

Tidsserie 2009-2016: Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester, konsern (SSB/KOSTRA). Hjemmetjenester Ved å måle antall pasienter pr. årsverk i hjemmesykepleien, kan man få et visst bilde av ressursutnyttelsen. Landet ligger gjerne på 7-8 pasienter pr. årsverk. I 2011 lå man i Iveland på 5. I 2016 har dette tallet steget til 8,5 som tydelig viser seg i økt trykk på tjenesten. I tillegg til dette har man i Iveland lange kjøreavstander som kan være tidkrevende. Kjøringen er ikke med i denne beregningen. Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern: År/ kroner 0935 Iveland Kostragruppe 05 Aust Agder Landet uten Landet Oslo 2016 105 300 202 375 210 316 246 456 245 496 2015 121 418 216 851 210 627 237 967 236 941 2014 123 347 223 967 202 974 239 192 237 732 2013 162 521 217 799 194 974 223 077 221 122 Tidsserie 2009-2016: 45 36

Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. pr hjemmetjenestebruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten (SSB/KOSTRA). Antall tjenestemottakere i Iveland kommune Tabellen under viser antall mottakere av omsorgstjenester i kommunen, inkludert psykososiale tjenester, Iveland kommune. Prosentvis endring fra 2010 viser en økning på 151 % i antall tjenestemottakere. År/ Tjeneste Bare helsetjenester i hjemmet Bare praktisk bistand Både helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand 2016 65 13 20.. 2015 46 14 17 131 2014 43 12 18 125 2013 25 9 13 89 Mottakere av omsorgstjenester i kommunen totalt Fremskrevet befolkning Andelen eldre øker i befolkningen. Fram til 2020 øker andelen 65-74-åringer. Deretter stiger andelen over 75 år. Størrelsen på de ulike aldersgruppene i befolkningen har betydning for planlegging av framtidige helsetilbud. Behovet for helsehjelp øker særlig fra 80 år. I 2014 er cirka 221 000 personer, 4,3 prosent, 80 år eller eldre. Totalt sett er 812 000 personer eller nær 16 prosent av befolkningen 65 år og eldre. Statistisk sentralbyrå har gjort framskrivninger på landsnivå fram til 2100. I 2100 vil antall personer over 65 år være om lag dobbelt så høyt som i dag. Andelen som er 80 år og eldre vil øke fra 4,5 til 11,7 prosent og fra 221 000 til 904 000 personer. Andel innbyggere i Iveland kommune over 80 år er noe lavere enn gjennomsnitt for landet (se tabell under). Tabellen og medhørende linjediagram under, viser dog en kraftig økning av antall eldre over 80 år i Iveland kommune frem mot 2040. Siden Iveland er en liten kommune, vil små endringer i levetid eller dødelighet gi store utslag i prognosene. Befolkningsframskrivingen vil likevel kunne gi et godt bilde av hva som er hovedtendensen i utviklingen. 46 37

TJENESTEKVALITET Sykefravær i kommunal helse- og omsorgstjenesten Sykefravær kan ha innvirkning på kvaliteten på tjenestene. Sykefraværet i Pleie- og omsorgstjenesten Iveland har holdt seg lavt gjennom flere år. År/ prosent 0935 Iveland Kostragruppe 05 Landet 2016 4,12.... 2015 7,5 11,1 11,8 2014 5,1 10,7 11,7 2013 5,1 10,9 11,5 2012 4,4 11,1 11,6 Fagutdanning i pleie- og omsorgstjenesten I pleie- og omsorgstjenesten er det økt behov for stadig mer avansert og tverrfaglig helsehjelp. Dette skyldes blant annet stadig nye brukergrupper med behov for mer omfattende og sammensatte tjenester. Den medisinske behandlingen har økt både i omfang og kompleksitet. Dermed øker også behovet for kompetanse i forskjellige profesjonsgrupper i pleie- og omsorgstjenesten. For eksempel er det behov for økt kompetanse innenfor områder som ernæring, psykisk helse, rus, habilitering/rehabilitering, hjelp til egenmestring, forebygging og helsefremmende arbeid. Tabellen under viser andelen årsverk i pleie- og omsorgstjenesten som har helse- og sosialfaglig utdanning. Andelen årsverk med helse- og sosialfaglig utdanning har i Iveland kommune økt fra 64 prosent i 2011 til 72 prosent i 2014. År/ prosent 0935 Iveland Kostragruppe 05 Landet 2016...... 2015...... 2014 72 74 75 2013 71 74 74 2012 74 75 74 2011 64 75 73 47 38

Utviklingen fremover målsettinger Fra 2017 vil det bli en endring i turnusene i enhet Pleie og omsorg med tanke på at beboerne/ leietakerne ved demensavdelingen er regnet som hjemmeboende. Ansatte vil derfor få endret arbeidssted fra å tilhøre institusjon til å bli flyttet over i hjemmesykepleien. Kommunen mangler nattilbud til hjemmeboende (som ikke bor i omsorgsboliger) og bemanningen i hjemmesykepleien er marginal. En kveldsvakt skal håndtere alle hjemmeboende tjenestemottakere. Det samme gjeler helgebemanningen. Det vil kreve forholdsvis mye ressurser å etablere en natt-tjeneste som er operativ hver natt hele året. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) i kommunen Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp, og plikten trådte i kraft 1. januar 2016 for pasienter med somatisk sykdom. Fra 1. januar 2017 skal denne plikten også gjelde for pasienter med psykiske helse- og rusmiddelproblemer. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 (lovdata.no). Tilbudet som etableres skal være bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Kommunenes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp skal bli til ved et samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste og dokumenteres i de lovpålagte samarbeidsavtalene (Helsedirektoratet). Iveland kommune samarbeider med Vennesla om ØHD Somatikk. Avtalene med SSHF skal reforhandles 2017, og avklaring med Vennesla kommune vedr. ØHD må foreligge. 48 39

RESULTATENHET 31: NAV-KOMMUNE (SOSIAL) Beskrivelse av virksomheten Den kommunale delen av NAV har ansvarsområde etter Lov om sosiale tjenester i NAV, herunder økonomisk veiledning, økonomisk støtte, gjeldsrådgivning og Kvalifiseringsprogrammet. Videre ligger arbeidet med flyktninger, rustjenesten, boligkontor og husbankordninger, herunder bostøtte, startlån og tilskudd. Personalansvaret for H&V`s boveileder tjeneste er også underlagt enhetsleder for NAV. Nøkkelinformasjon 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Antall sosialsaker med vedtak 112 81 130 166 118 124 Antall brukere med sosialhjelp 30 41 42 47 21 21 Tildelte Startlån 5 9 8 2 9 8 Antall med bostøtte 29 38 25 snitt 28 snitt 28 snitt 30 snitt Antall personer som har fått sosialhjelp holder seg stabilt. Økonomisk veiledning/gjeldsrådgivning er hovedområdet vårt. Prosjektet om å bedre barns levekår i Iveland kommune ble avsluttet og implementert i ordinær drift i 2016. Kommunale boliger har i 2016 vært utleid hele tiden. NAV har måtte leie private boliger og nødboliger for å dekke behovet. Flyktningarbeidet har hatt stabile og gode resultater for flyktningene på introduksjonsprogrammet, med overgang til VGS og arbeid for de som avsluttet. Kontinuerlig behov for språkpraksiser, noe man jobber aktivt med hele tiden, i 2016 økt samarbeid opp mot NAV`s rekrutteringskontakt internt. Bosettingsarbeidet i 2016 ga Iveland kommune en inntekt på 9,1 mill.kr, hvorav ca 2,9 mill ble bokført på prosjekt 450 «flyktningearbeid». Det har vært 9 søknader til Startlånsordningen, både startlån, tilskudd til etablering og tilpasning. Kommunen opplever å ha tilstrekkelig med midler til å gi lån til de personer som har blitt vurdert til å kunne betjene et slikt lån. Vi har fått inn 9 søknader som har ført til 6 innvilgelser, 2 forhåndsgodkjennelser, 3 avslag. Vi har innvilget totalt 819 150,- i startlån, 150 000,- i etableringstilskudd i 2015, og 32 000,- i tilskudd til tilpasning. Årets driftsregnskap avviksanalyse (Tall i hele 1 000 kr) 2016 RBudsjett Regnskap Merforbruk Netto utgift 7008 5249 1759 Reduserte kostnader til økonomisk sosialhjelp både ordinært og til flyktninger Lønnskostnader i forbindelse med avvikling av foreldrepermisjon på 601 820kr ble ikke brukt på grunn av 100 000kr i refusjoner fra NAV stat og 370 304kr i foreldrepengerefusjoner, samt vakant kommunal stilling i 1,5 mnd Det var budsjettert med fire nye personer på Introprogram i 2016, men kommunen mottok kun to personer som startet opp, dermed en redusert kostnad på 370 304kr pluss øvrige etablerings og helsekostnader på ca 131 000kr Bosettingsarbeidet i 2016 ga Iveland kommune en inntekt på 9,1 mill.kr, hvorav ca 2,9 mill ble bokført på prosjekt 450 «flyktningearbeid». Nb: disse pengene er ført på kommunens disposisjonsfond og ikke under budsjett for enhet 31. Men av disse inntektene fikk enhet 31 inn ekstra tilskudd på 391 800kr etter søknad til IMDI, noe som har bidratt til enhetens mindreforbruk. Økonomisk sosialhjelpsutgifter ble noe redusert grunnet lavere utbetaling påordinær sosialhjelp, men hovedsakelig var de fleste flyktninger enten på introduksjonsprogram eller på stipend for videregående skole. Dette bidrar til redusert belastning på sosialhjelp. 49 40

Iveland Kommune hadde også ekstra inntekter i forbindlese med alternativ mottaksplassering, men denne ble trappet betydelig ned i 3 kvartal 2016, med overgang til ordinær bosetting. Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud som kommunene er pliktig til å gi dersom det kommer søknader fra personer som fyller vilkårene. Da vi ikke hadde noen på dette i 2016 har ikke disse budsjettmidlene blitt brukt og har hjulpet til at budsjettet kom met i balanse. Bemanning Bemanning ant. Årsverk: Antall ansatte Antall årsverk Samlet bemanning 3 2,85 Statlige stillinger, bare som info 2 1,7 I tillegg har man i hele 2016 hatt en eksternt fullfinansiert prosjektstilling innenfor Boveiledning tilsvarende ca 45%. NAV bemannes av kommunalt og statlige ansatte men har en felles leder som rapporterer likt til stat og kommune. Leder er tilsatt i Iveland kommune men har det samme ansvaret for alle ansatte og er delegert fullmakter fra staten som er lik de man har for kommunen. Staten har samme styringsretten av lokal NAV leder som kommunen har. Oppnådde resultater i 2016 Bedre mitt barns levekår fattigdomsprosjektet er implementert i ordinær drift, og faglig sterke rådgivning og veiledning er videreført. Etablert arbeidsrettet samarbeid med NAV stat inn mot flyktningene som bidrar til økt arbeidsretting innenfor flyktningetjenesten. Økt tverrfaglig samarbeid på tvers av enheter, spesielt i samarbeid med boveileder. Bidratt til økte ekstraordinære inntekter på tilskudd til flyktninger for kommunen. Forankret nye strategier for anskaffelse av boliger i Plan for kommunal og boligsosial plan Holdt en stabil og høy produksjon til tross for ekstraordinære forhold med store personalutskiftninger,sykefravær og permisjoner. Nøkternt økonomiforbruk til tross for tilgjengelige midler i budsjettet. Mål i budsjett for 2016 ansees som nådd. 50 41

RESULTATENHET 32: HELSEAVDELINGEN Beskrivelse av virksomheten Helseavdelingen består av Legekontor Helsestasjon og skolehelsetjeneste Psykisk helsetjeneste Jordmortjeneste Fysioterapi og folkehelsekoordinator Legevaktsamarbeid med Vennesla og Kristiansand kommuner Årets driftsregnskap avviksanalyse (Tall i hele 1 000 kr) 2016 RBudsjett Regnskap Merforbruk Netto utgift 5 263 5 586 322 Det var for 2016 et merforbruk på Helseavdelingen. Nye legevaktsavtaler i 2016 medførte økte årlige kostnader. Dette får ikke fullårseffekt før i 2017. Tidligere tilskudd til Øyeblikkelig hjelp døgnplass gikk fra 2016 inn i rammetilskuddet for kommunen. Dette hadde for 2016 en kostnad på kr 291.000,-. Legekontoret hadde inntekter på kr 82.000,- lavere enn budsjettert. Driftstilskudd til fysioterapi ble kr 70.000,- høyere enn budsjettert. Bemanning ant. årsverk: Antall ansatte Antall årsverk Samlet bemanning 9 5,03 Oppnådde resultater i 2016 Mål for 2016 Måloppnåelse 2016 Kort ventetid på helsetjenester Oppnådd Kompetanseutvikling Tilfredsstillende Lavt sykefravær Delvis oppnådd Ressurseffektiv drift Forsvarlig drift men med merforbruk Utviklingen fremover målsettinger Videreutvikle kvalitativt gode helsetjenester i en organisasjon i endring. Levere forsvarlige tjenester innenfor de økonomiske rammene. 51 42

RESULTATENHET 40: KULTURENHETEN Beskrivelse av virksomheten Kulturavdelingen har ansvar for kommunens bibliotektjeneste, drift av kulturskolen, kulturvernarbeid, kunst- og kulturformidling, informasjonstjenesten gjennom kommunale hjemmesider, sosiale media og Bygdebrevet, i tillegg til utleie av Ivelandshallen. Barne- og ungdomsarbeid gjøres i samarbeid med oppvekstkontoret og Moonlight. Årets driftsregnskap avviksanalyse (Tall i hele 1 000 kr) 2016 Rev. budsjett Regnskap Merforbruk Netto utgift 1 719 1 723 4 Regnskapet kom nesten i balanse takket være en ekstraordinær inntekt ved salg av kinostoler på ca 30.000 kroner. Bemanning pr 31.12.16: Bemanning ant. Årsverk: Antall ansatte Antall årsverk Samlet bemanning 4 *) Ca 1,60 *) Stillingsressursen til dirigent i skolekorpset er ca 10%. Ingen ansatt pr. 31.12.16 Oppnådde resultater i 2016 «Ivelandsdagene» ble markert over en 11 dagers periode i september måned. «Strategiplan for idrett- og friluftsliv» ble revidert. Det er sendt inn 7 søknader om spillemidler. Til sammen 2205 navnetrekk i de ni bøkene ifm «Ut på tur i Iveland» Utlån av medier på folkebiblioteket var på 1700 enheter inkl. fornyelser. Dette er en nedgang fra 2015. Utlån av bøker til barn går merkbart ned. Tallene må sees i sammenheng med utlån fra skolebibliotek. Ved utgangen av 2016 var det 15 elever med tilbud innen piano, fiolin, trommer eller gitar. Noen av elevene har vært med på regionale samlinger / konkurranser. En lærer underviser delvis på skolen Kulturstipend ble tildelt Rebecca Mykland og Julianne Topland Hillestad. Kulturpris til Iveland skolekorps. Voss stipendet ble tildelt Iveland frivilligsentral. Ungdommens kulturmønstring ble avholdt i samarbeid med Vennesla kommune. Kommunale arrangement gjennomføres i større grad på Åkle kulturarena i regi av kulturkontoret / biblioteket men gjerne i samarbeid med andre aktører, næringsdrivende og kulturgruppa. I 2016 ble det gjennomført to arrangement med «Mat & Kultur» på Åkle. Bruken av Ivelandshallen har vært som tidligere år. Våre hjemmesider har vært i bruk i over 3 år. En ordinær nyhet har mellom 60-230 treff. Antall følgere på Facebook/Instagram er ca 1050/210. I tillegg benytter kommunen Flickr og YouTube Utviklingen fremover målsettinger Videreutvikle Åkle kulturarena til en møteplass der en oppdatert og motiverende biblioteksamling er sentral. Kulturarrangement avholdes jevnlig, gjerne i samarbeid med andre aktører. Mer fokus mot barn. Planlegge å gjennomføre «Ivelandsdagene 2017», muligens i noe mer begrenset form enn tidligere. Vurdere en oppgradering av nye facebook-sider og videreutvikle dagens gode hjemmesider. 52 43

RESULTATENHET 60: DRIFT OG UTVIKLING Beskrivelse av virksomheten Enhetens ansvarsområder består av følgende tjenester: Vannforsyning, avløpsrensing, vedlikehold av kommunale bygg, renovasjon, sommer og vintervedlikehold av veier og anlegg, park og kirkegårdsvedlikehold, næringsarbeid, geologi, miljøarbeid, jord og skogbruk samt beredskapsarbeid. Videre arbeides det med forvaltnings- og planleggingsoppgaver i henhold til plan- og bygningsloven, samt matrikkelloven og forurensingsloven. De fleste av arbeidsoppgavene berører våre innbyggere direkte, og det tilstrebes å kunne gi så godt tjenestetilbud som mulig innenfor de økonomiske rammer som tildeles. Brøyting og strøing av kommunale og private veier er kostnadskrevende, men gir en viktig trygghet for våre innbyggere. Drift og utvikling drives med motiverte og faglig dyktige ansatte. Reduserte rammer de siste årene krever mer bruk av egne ansatte i forbindelse med gjennomføring av investerings- og vedlikeholdsprosjekter. Årets driftsregnskap avviksanalyse (Tall i hele 1 000 kr) 2016 Justert budsjett Regnskap Merforbruk Netto utgift 17 479 18 650 1 171 Renteutgifter på lån, avskrivninger og tap på fordringer utgjør 1,501 mill. kr og er tatt inn i regnskapet for Drift og utvikling. Reelt merforbruk er på 1,17 1 mill. kr. Årets regnskap viser et merforbruk på 1,171 mill. kr. Blant annet har følgende poster hatt innvirkning på resultatet: - Merforbruk på sommervedlikehold av kommunale veier er på 1,3 mill. og skyldes kostnader i forbindelse med knusing av masse på Moltekjær til en utgift på 1,75 mill. kr. - Brøyting og strøing av private veier kostet 1,198 mill kr. Noe som gav en kostnadsdekning på 65%. - Utgifter til strøm har gitt en økning på 0,382 mill kr i forhold til budsjett. - Tømming av private slamavskillere har gitt en overskridelse på 0,084 mill. kr. - Det er brukt 0,213 mill. kr av bundne fond til inndekning av overskridelse på renovasjon. - Vannlekkasje på Birketveit medførte ekstra kostnader på ca 0,25 mill. kr. Bemanning Bemanning ant. Årsverk: Antall ansatte Antall årsverk Administrasjon 8 6,2 Driftspersonalet 13 10 Samlet bemanning: 21 17,2 Oppnådde resultater i 2016 Mål for 2016 Måloppnåelse 2016 Gjennomføre de vedlikeholdsoppgaver som prioriteres i Forvaltning, Drift og Vedlikehold (FDV- planene) Arbeidsoppgavene er planlagt og gjennomført på best mulig måte ved å tilpasse innleid hjelp opp mot egne ressurser. Reduserte rammer de siste årene gjør det vanskelig å holde budsjettet og prioritere oppgaver som kommer på i løpet av året. Det foretatt en gjennomgang av enhetens oppgaver. Dette har ledet til en endring i arbeidsoppgaver for flere ansatte. Enheten har arbeidet systematisk for å oppnå et godt arbeidsmiljø og optimal effektivitet i utførelsen av nye og gamle oppgaver til beste for kommunens innbyggere. Gammel del på sjukeheimen og 8- kanten er sanert, og erstattet med nye moderne lokaliteter. Brukerne får tidsriktige lokaler, og enheten får en bedre FDV styring. 53 44

Legge til rette for god samfunnsutvikling. Investeringer Videreutvikle enheten Det er gjennomført 2,1 km med ny asfaltering. Videre er det satt opp 20 stk nye gatelys. På Moltekjær er det knust opp tunnelmasse fra utbyggingen av kraftstasjonen. Nærmere 30.000 tonn knust masse skal brukes til anleggsaktiviteter de neste årene. V/A ledning er lagt om ved Limyr i forbindelse med utbedring av veien. Reguleringsplan for Birketveit sentrum er under utarbeidelse og ventes ferdigbehandlet i løpet av 2017. Planen legger til rette for fortetting og utvikling av sentrumsnære tomter. Opparbeidelse av uteområdet ved Åkle er gjort i takt med utbygging av leilighetene. Det har også i 2016 vært lite aktivitet i boligfeltene Heimreneskilen, Skislandsåsen og Bjørnehatten. Enheten har prosjektledelsen på utvidelse og ombygging av sjukeheimen, samt Iveland skole. Iveland omsorgssenter ble i hovedsak ferdigstilt i løpet av året. Byggetrinn 1 på Iveland skole er tatt i bruk, og trinn 2 ventes ferdig sommeren 2017. Det er også gjennomført flere mindre prosjekter i regi av enheten. Ansatte brukes aktivt i planlegging og oppfølging av investeringsprosjekter. På den måten utvikles den tverrfaglige fagkompetansen, og bidrar til et bedre samhold og et godt arbeidsmiljø. Utviklingen fremover målsettinger Enheten planlegger å utføre arbeidsoppgavene på en effektiv og hensiktsmessig måte ved å tilpasse innleid hjelp opp mot bruk av egne ressurser, slik at kommunen får mest mulig igjen for de midler som avsettes til nybygg og vedlikehold. Tilstrebe best mulig standard på veier, bygg og anlegg ut fra tildelte økonomiske ramme. Sluttføre detaljregulering av Birketveit sentrum. Legge til rette for salg av ledige kommunale tomter i Natelandsholtet, Bjørnehatten og Skislandsåsen. Videreføre opparbeidelse av uteareal på Åkle i takt med bygging av leiligheter. Prosjektledelse og oppfølging av investeringsprosjektene jernbanespor på Vatnestrøm industriområde, byggetrinn 2 og idrettspark ved Iveland skole, aktivitets park på Skaiå, sannere gamle vann og avløpsinnretninger i trå med FDV plan og andre mindre prosjekter i økonomiplanperioden. Arbeide for å videreutvikle et godt arbeidsmiljø (tilstedeværelse på 98,4% i 2016) og effektiv oppgaveløsning innenfor tildelt økonomisk ramme. 54 45

Del 7 Investeringer Regnskapsskjema 2B - Investeringsregnskapet viser investering i anleggsmidler for 2016. Året 2015 er med for å få sammenligningen i regnskapet. Regnskap 2016 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2015 TIL INVESTERINGER I ANLEGGS- MIDLER FRA LINJE 1, SKJEMA 2A 78 877 651 81 673 200 85 000 000 36 656 061 FORDELT SLIK: P-161 Kjøp kommunal næringstomt 1 948 025 1 947 500 0 0 P-165 Skislandsåsen boligområde 0 0 0 272 377 P-166 Bjørnehatten, opparbeidelse 0 500 000 0 14 770 P-167 Skislandsåsen, just.avtale V/A 63 663 100 000 0 5 042 305 P-168 Skislandsåsen, just.avtale vei/lys 26 460 0 0 1 770 854 P-170 Heimreneskilen, just.avtale V/A 0 0 0 1 998 972 P-171 Heimreneskilen, just.avtale vei/lys/lek 0 0 0 2 588 824 P-215 Nødstrømaggregat kommunehus -40 750 0 0 541 368 P-217 Investeringstiltak kirken 1 000 000 0 P-220 Visma Enterprise, økonomisystem 1 112 399 612 700 0 0 P-358 Ultralydutstyr 158 750 159 000 P-546 Avløp Skisland 0 1 000 000 110 534 P-547 Toalettanlegg Birketveit 0 0 0 261 919 P-563 ENØK kommunale bygg 0 0 0 522 192 P-565 Bil hjemmesykepleien 0 0 0 346 897 P-667 Etablering mineralsamling Åkle 0 0 0 464 368 P-749 Opprustning, asfalt kommunale veier 1 805 930 1 000 000 1 000 000 891 170 P-810 Flyktningbolig/kommunal bolig 1 704 075 1 704 000 3 000 000 2 614 275 P-825 Fiberutbygging Skaiå, Vatnestrøm 276 102 200 000 1 000 000 133 382 P-860 Utvidelse Skaiå barnehage KS-70/14 24 994 0 0 2 424 412 P-861 Iveland skole, utvidelse 27 314 203 26 500 000 25 500 000 4 907 732 P-921 Utbedring Ranestadveien 0 0 0 246 750 P-984 FDV vann/avløp 537 300 500 000 500 000 432 169 P-988 Utbygging Skaiå, grunnerverv 512 896 500 000 0 153 994 P-995 Demensavdeling bygdeheimen 41 475 864 45 500 000 51 000 000 9 519 463 P-996 Uteområde Åkle 891 591 950 000 500 000 816 798 P-1000 Jernbanespor Vatnestrøm 1 066 148 1 500 000 500 000 580 535 SUM FORDELT 78 877 651 81 673 200 85 000 000 36 656 061 55 46

Investeringer - Prosjektkommentarer for 2016 Prosjekter som er sluttført i 2015 blir ikke kommentert noe mer i dette avsnittet. Prosjekt 161, Kjøp kommunal næringstomt Det ble nødvendig å kjøpe mer næringsareal for å realisere sidespor fra Sørlandsbanen til Vatnestrøm industriområde. Prosjekt 166 Bjørnehatten, opparbeidelse På grunn av lite fremdrift fra utbygger har ikke kommunen prioritert opparbeidelse av kommunale tomter i feltet. Prosjekt 167 Skislandsåsen, just.avtale V/A Må føres i investeringsregnskapet for å synligjøre kommunens eierskap i forbindelse med overtakelsen. Prosjekt 168 Skislandsåsen, just.avtale vei/lys Må føres i investeringsregnskapet for å synligjøre kommunens eierskap i forbindelse med overtakelsen. Prosjekt 217 Investeringstiltak kirken Maling av kirken overført til driftsregnskapet. Prosjekt 220 Visma Enterprise, nytt økonomisystem Økonomisystemet ble utvidet noe, samt at det ble behov for å kjøpe støtte fra Vennesla kommune ved økonomienheten i forbindelse med implementeringen av systemet. Prosjekt 358 Ultralydutstyr Nytt ultralydutstyr for legekontoret. Prosjekt 546 Avløp Skisland Kommunestyret vedtok å utsette prosjektet. Prosjekt 749, Opprustning, asfalt veier Det ble asfaltert 2,1 km fordelt på Øynaveien, Omestadveien og Ljoslandsveien. Prosjekt 810, Flyktningebolig/ kommunal bolig Det ble kjøpt en enebolig for 2,85 mill. kr. Kommunen fikk et tilskudd på 1,046 mill. kr og brukte resterende 1,704 mil kr. av opprinnelig budsjett på 3 mill kr. Prosjekt 825, Fiberutbygging Skaiå/Vatnestrøm Det er brukt 0,276 mill. kr til fiberprosjekt på Vatnestrøm. Prosjekt 861, Iveland skole, utvidelse Ny ungdomsskole og ombygging av administrasjonsbygget ble tatt i bruk ved skolestart høsten 2016. Nytt bygg for klasse 1-4 samt SFO ferdigstilles og tas i bruk til skolestart i 2017. Prosjektet ventes gjennomført innenfor kostnadsrammen på 41 mill. kr. Prosjekt 984, FDV Vann/avløp Det ble gjennomført flere FDV tiltak på vann og avløpsanlegg i kommunen. Det er gjort oppgradering på pumpestasjoner og omlegging V/A på Limyr v/tingtjønn. Prosjekt 988, Utbygging Skaiå, grunnerverv, omlegging Nordlig del av G/S vegen på Skaiå ble ferdigstilt i 2016. Disponerte midler er benyttet til ferdigstillelse av prosjektet. 56 47

Prosjekt 995, Demensavdeling bygdeheimen Prosjektet ble i hovedsak ferdigstilt i 2016, med om lag 51,5 mill. kr. Resterende 2,5 mill. kr bokføres i 2017. Refusjon vil komme i 2017 på ca 26 mill kr. Total ramme for prosjektet blir 54 mill. kr. Prosjekt 996, Uteområde Åkle I forbindelse med utvikling av Åkle, har kommunen inngått avtale om opparbeidelse av uteområde. Dette har vært nødvendig for å kunne ta større deler av parkområdet i bruk. Prosjekt 1000 Jernbanespor Vatnestrøm Planlegging, grunnerverv og nødvendige forberedelser ble utført i 2016. Prosjektet ferdigstilles i 2017. Prosjektets ramme er på 20 mill. kr og finansieres med midler fra Bane NOR (10 mill.kr), Aust-Agder fylkeskommune (5 mill. kr.) og ATP/Vest-Agder fylkeskommune (5 mill.kr). 57 48

Årsregnskap 2016 Foto: Åkle, Bildet produsert av Arkitekt Ole Roald 1 58

INNHOLD FORORD... 3 HOVEDOVERSIKTER DRIFTSREGNSKAPET... 4 Regnskapsskjema 1A driftsregnskapet... Regnskapsskjema 1B driftsregnskapet... Økonomisk oversikt drift... HOVEDOVERSIKTER INVESTERINGSREGNSKAPET... 8 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet... Regnskapsskjema 2B investeringsregnskapet... Økonomisk oversikt investering... HOVEDOVERSIKT BALANSEREGNSKAPET... 11 NOTER... 13 Regnskapsprinsipper... Organisering av kommunens virksomhet... Note 1 Spesifikasjon av endring i arbeidskapital... Note 2 Bemanning og ytelser til ledende personer... Note 3 Pensjonsforpliktelser... Note 4 Varige driftsmidler... Note 5 Aksjer og andeler som er ført opp som anleggsmidler... Note 6 Salg av finansielle anleggsmidler... Note 7 Langsiktig gjeld... Note 8 Garantiansvar... Note 9 Langsiktige forpliktelser utover langsiktig gjeld. Note 10 Verdipapirer...... Note 11 Spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger... Note 12 Spesifikasjon av kapitalkontoen... Note 13 Investeringsoversikt... Note 14 - Vesentlige overføringer mottatt til finansiering av investeringer.. Note 15 Beregning av gebyrfinansierte selvkosttjenester.. Note 16 Spesifikasjon av gjennomførte strykninger... Note 17 - Kommunal forretningsdrift 27 og kapittel 11 i kommuneloven. Note 18 - Interkomm. samarbeid etter 27 som ikke avlegger særregnskap samt vertskomm. etter KL kap 5.. Note 19 - Interne overføringer og fordelinger... Note 20 - Andre forhold REVISJONSBERETNING... 46 2 59

FORORD Iveland kommune har et positivt netto driftsresultat på 5,8 mill. kr. Regnskapet viser totale driftsinntekter på 143,7 mill. kr, og driftsutgifter på 148,3 mill. kr. Bruttodriftsresultat blir da negativt med 4,6 mill. kr. det er et mindre negativet resultat enn for 2015. D, det vil si ca 3,3% av de samlede driftsutgiftene. Netto finansresultat er på ca 3,8 mill. kr og består av finansinntekter på 8,7 mill. kr og finansutgifter på ca 4,9 mill. kr. Netto driftsresultat for 2016 var på ca 5,9 mill. kr og tilsvarer 4,1 % av bruttodriftsinntektene og er bra. Iveland kommune må for framtiden utnytte inntektspotensialet som ligger til kommunene, samt organiseres og driftes slik at dette samlet gir kommunen et positivet bruttodriftsresultat. Driftsutgiftene i 2016 preges av høy aktivitet og tilfredsstillende fremdrift på vedtatte investeringer. Netto avsetninger overført til fond er på 8,8 mill. kr og kommer til fratrekk for netto driftsresultat, dette gir et regnskapsmessig resultat på 3,8 mill. kr. (mindreforbruk) for 2016, dette tilsvarer 2,6 % av bruttodriftsinntektene, og 3,6 % av de frie disponible inntektene. Det regnskapsmessige resultatet for 2016 påvirkes i all hovedsak av sentrale inntekter og finansinntekter. Årets investeringsregnskap viser aktiverte anleggsmidler på ca 78,8 mill. kr. Det er innvilget formidlingslån/startlån på 0,9 mill. kr, og mottatt avdrag på utlånene var på 2,5 mill. kr. Avdrag på formidlingslån/startlån føres i investeringsregnskapet. Samlet finansieringsbehov for 2016 ble på 37 mill. kr. 2017 blir et år med noe lavere aktivitet innenfor investeringer, men vil fortsatt preges av stor tjenesteproduksjon, omstilling og økonomitilpasning. Den samlede lånegjelden er nå på 79,4 mill. kr med gjenværende løpetid på ca 16 år. Gjennomsnittlig rente har vært på ca 1,6%. Gjeldsgraden er ca 52 % bruttoinntekter 2016. Dette gir et snitt lån per innbygger i Iveland på ca 59 000,- som er under lands- og fylkesgjennomsnittet. Kommunen har en samlet fondsbeholding på ca 52,9 mill. kr., og dette bidrar til at kommunens kapitalkonto er på ca 146 mill. kr. Med bakgrunn i årsregnskapet oppfyller Iveland kommune forutsetningene lagt til grunn av Teknisk beregningsutvalg underlagt Kommunal- og regionaldepartementet som anbefaler en resultatgrad på 1,75 % i tråd med formuesbevaringsprinsippet. Iveland 22. mai 2017 Sten A. Reisænen Rådmann 3 60

HOVEDOVERSIKTER DRIFTSREGNSKAPET REGNSKAPSSKJEMA 1A - DRIFTSREGNSKAPET Side 1 av 1 Note Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2016 budsjett budsjett 2015 1 Skatt på inntekt og formue 23 188 295 26 920 000 26 920 000 22 302 323 2 Ordinært rammetilskudd 60 642 389 60 052 000 60 052 000 58 523 000 3 Skatt på eiendom 7 231 202 7 232 000 7 232 000 7 464 583 4 Andre direkte eller indirekte skatter 4 549 116 0 0 4 579 531 5 Andre generelle statstilskudd 8 858 943 6 640 000 4 300 000 5 754 634 6 Sum frie disponible inntekter Sum (L1:L5) 104 469 945 100 844 000 98 504 000 98 624 071 7 Renteinntekter og utbytte 8 615 897 8 257 000 8 000 000 9 313 702 8 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 9 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 1 060 547 1 200 000 1 678 000 710 043 10 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 11 Avdrag på lån 6 3 762 700 3 763 000 3 763 000 2 736 300 12 Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L7:L11) 3 792 650 3 294 000 2 559 000 5 867 360 13 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 9 0 0 0 0 14 Til ubundne avsetninger 9 6 915 398 6 915 398 1 367 000 2 321 000 15 Til bundne avsetninger 9 211 297 0 0 236 744 16 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 9 3 273 398 3 273 398 0 3 565 217 17 Bruk av ubundne avsetninger 9 612 600 612 600 0 142 000 18 Bruk av bundne avsetninger 9 0 0 0 0 19 Netto avsetninger Sum (L13:L18) 3 240 697 3 029 400 1 367 000-1 149 473 20 Overført til investeringsregnskapet 9 0 0 0 0 21 Til fordeling drift L6 + L12 - L19 - L20 105 021 898 101 108 600 99 696 000 105 640 903 22 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 101 163 349 101 108 600 99 696 000 102 367 505 23 Regnskapsmessig merforbruk/ mindreforbruk (L22 - L21) 9-3 858 550 0 0-3 273 398 4 61

REGNSKAPSSKJEMA 1B DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2 016 budsjett budsjett 2 015 TIL FORDELING FRA LINJE 21, SKJEMA 1A 105 021 898 101 108 600 99 696 000 105 640 903 Side 1 av 1 FORDELT SLIK: Politisk virksomhet 2 573 499 2 368 964 2 152 000 2 635 085 Rådmannen 2 925 195 2 719 310 2 665 000 2 406 054 Økonomienheten 2 985 407 2 837 974 2 725 000 2 571 061 Servicetorget 6 706 647 7 239 025 6 543 000 6 514 556 Oppvekstkontoret 4 735 966 4 815 053 4 650 000 5 468 775 Iveland skole og SFO 17 598 897 15 680 602 15 700 000 17 395 054 Vatnestrøm oppvekstsenter 6 888 330 6 715 824 6 500 000 7 291 454 Skaiå barnehage 13 126 882 12 207 244 11 343 000 11 549 768 Pleie og omsorgsavdelingen 21 427 776 22 208 821 20 985 000 20 780 078 NAV kommune (sosial) 5 248 683 7 007 786 6 796 000 4 966 555 Helseavdelingen 5 585 741 5 263 271 5 000 000 4 878 209 Kulturavdelingen 1 723 055 1 718 831 1 630 000 1 737 667 Drift og utvikling 18 650 035 17 478 572 16 993 000 17 982 431 Skatter, tilskudd m.v. -7 891 885-7 486 000-7 986 000-7 993 616 Renter, avdrag m.v. 43 955 0 0 49 159 Sentrale reserver lønn, pensjon m.v. -1 164 835 333 323 4 000 000 4 135 217 SUM FORDELT 101 163 349 101 108 600 99 696 000 102 367 505 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 3 858 550 0 0 3 273 398 5 62

Side 1 av 2 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Note Regnskap Regnskap Avvik mot fjoråret 2016 2015 Beløp Forbr. % Driftsinntekter Brukerbetalinger 4 558 953 4 696 857-137 903,56 97,06 % Andre salgs- og leieinntekter 10 087 844 10 780 470-692 625,57 93,58 % Overføringer med krav til motytelse 19 807 051 19 596 705 210 345,94 101,07 % Rammetilskudd 60 642 389 58 523 000 2 119 389,00 103,62 % Andre statlige overføringer 11 506 254 7 920 589 3 585 665,00 145,27 % Andre overføringer 2 214 901 2 491 941-277 040,00 88,88 % Inntekts- og formuesskatt 23 188 295 22 302 323 885 972,88 103,97 % Eiendomsskatt 7 231 202 7 464 583-233 381,20 96,87 % Andre direkte og indirekte skatter 4 549 116 4 579 531-30 415,00 99,34 % Sum driftsinntekter 143 786 005 138 355 997 5 430 007,49 103,92 % Driftsutgifter Lønnsutgifter 2 74 646 671 75 252 352-605 681,31 99,20 % Sosiale utgifter 3 18 959 700 19 780 065-820 365,00 95,85 % Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 22 049 706 21 020 593 1 029 113,73 104,90 % Kjøp av tjenester som erstatter 18 076 531 17 515 134 561 397,15 103,21 % kommunal tjenesteproduksjon Overføringer 8 543 042 8 370 434 172 607,76 102,06 % Avskrivinger 4 6 694 010 5 865 178 828 832,31 114,13 % Fordelte utgifter -583 973-193 006-390 967,26 302,57 % Sum driftsutgifter 148 385 688 147 610 750 774 937,38 100,52 % Brutto driftsresultat -4 599 683-9 254 753 4 655 070,11 49,70 % Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 8 632 652 9 360 109-727 456,91 92,23 % Gevinst finansielle instrumenter 0 0 0,00 (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån 23 623 8 652 14 971,30 273,04 % Sum eksterne finansinntekter 8 656 275 9 368 761-712 485,61 92,40 % Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 1 062 506 741 646 320 860,58 143,26 % Tap finansielle instrumenter 0 0 0,00 (omløpsmidler) Avdrag på lån 6 3 762 700 2 736 300 1 026 400,00 137,51 % Utlån 55 000 800 54 200,00 6875,00 % Sum eksterne finansutgifter 4 880 206 3 478 746 1 401 460,58 140,29 % Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 3 776 069 5 890 015-2 113 946,19 64,11 % Motpost avskrivninger 6 694 010 5 865 178 828 832,31 114,13 % Netto driftsresultat 5 870 397 2 500 440 3 369 956,23 234,77 % 6 63

Side 2 av 2 Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 9 3 273 398 3 565 217-291 819,15 91,81 % Bruk av disposisjonsfond 9 612 600 142 000 470 600,00 431,41 % Bruk av bundne fond 9 2 904 913 2 472 708 432 204,10 117,48 % Sum bruk av avsetninger 6 790 910 6 179 925 610 984,95 109,89 % Avsetninger Overført til investeringsregnskapet 9 0 0 0,00 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 9 0 0 0,00 Avsatt til disposisjonsfond 9 6 915 398 2 321 000 4 594 397,79 297,95 % Avsatt til bundne driftsfond 9 1 887 359 3 085 968-1 198 608,69 61,16 % Sum avsetninger 8 802 757 5 406 968 3 395 789,10 162,80 % Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 9 3 858 550 3 273 398 585 152,08 117,88 % 7 64

HOVEDOVERSIKTER INVESTERINGSREGNSKAPET Side 1 av 1 Note Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2016 budsjett budsjett 2015 1 Investeringer i anleggsmidler 12 78 877 651 81 673 200 85 000 000 36 656 061 2 Utlån og forskutteringer 958 720 2 000 000 2 000 000 1 991 000 3 Kjøp av aksjer og andeler 291 732 292 000 0 241 428 4 Avdrag på lån 6 2 586 273 963 000 963 000 1 486 601 5 Dekning av tidligere års udekket 9 0 0 0 4 302 683 6 Avsetninger 9 0 0 0 0 7 Årets finansieringsbehov SUM (L1:L6) 82 714 376 84 928 200 87 963 000 44 677 773 8 Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler 29 375 203 33 781 000 38 072 000 22 511 973 10 Inntekter fra salg av anleggsmidler 3 781 275 2 831 000 3 675 000 3 312 000 11 Tilskudd til investeringer 13 0 0 0 11 159 033 12 Kompensasjon for merverdiavgift 14 361 321 14 640 000 16 100 000 4 058 609 13 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 29 933 377 2 913 000 963 000 1 333 475 14 Andre inntekter 0 0 0 0 15 Sum ekstern finansiering SUM (L9:L14) 77 451 176 54 165 000 58 810 000 42 375 089 16 Overført fra driftsregnskapet 9 0 0 0 0 17 Bruk av tidligere års udisponert 9 0 0 0 0 18 Bruk av avsetninger 9 5 263 200 30 763 200 29 153 000 2 302 684 19 Sum finansiering SUM (L15:L18) 82 714 376 84 928 200 87 963 000 44 677 773 20 Udekket/udisponert L7 - L19 9 0 0 0 0 8 65

REGNSKAPSSKJEMA 2B INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap 2016 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Side 1 av 1 Regnskap 2015 TIL INVESTERINGER I ANLEGGS- MIDLER FRA LINJE 1, SKJEMA 2A 78 877 651 81 673 200 85 000 000 36 656 061 FORDELT SLIK: P-161 Kjøp kommunal næringstomt 1 948 025 1 947 500 0 0 P-165 Skislandsåsen boligområde 0 0 0 272 377 P-166 Bjørnehatten, opparbeidelse 0 500 000 0 14 770 P-167 Skislandsåsen, just.avtale V/A 63 663 100 000 0 5 042 305 P-168 Skislandsåsen, just.avtale vei/lys 26 460 0 0 1 770 854 P-170 Heimreneskilen, just.avtale V/A 0 0 0 1 998 972 P-171 Heimreneskilen, just.avtale vei/lys/lek 0 0 0 2 588 824 P-215 Nødstrømaggregat kommunehus -40 750 0 0 541 368 P-217 Investeringstiltak kirken 1 000 000 0 P-220 Visma Enterprise, økonomisystem 1 112 399 612 700 0 0 P-358 Ultralydutstyr 158 750 159 000 P-546 Avløp Skisland 0 1 000 000 110 534 P-547 Toalettanlegg Birketveit 0 0 0 261 919 P-563 ENØK kommunale bygg 0 0 0 522 192 P-565 Bil hjemmesykepleien 0 0 0 346 897 P-667 Etablering mineralsamling Åkle 0 0 0 464 368 P-749 Opprustning, asfalt kommunale veier 1 805 930 1 000 000 1 000 000 891 170 P-810 Flyktningbolig/kommunal bolig 1 704 075 1 704 000 3 000 000 2 614 275 P-825 Fiberutbygging Skaiå, Vatnestrøm 276 102 200 000 1 000 000 133 382 P-860 Utvidelse Skaiå barnehage KS-70/14 24 994 0 0 2 424 412 P-861 Iveland skole, utvidelse 27 314 203 26 500 000 25 500 000 4 907 732 P-921 Utbedring Ranestadveien 0 0 0 246 750 P-984 FDV vann/avløp 537 300 500 000 500 000 432 169 P-988 Utbygging Skaiå, grunnerverv 512 896 500 000 0 153 994 P-995 Demensavdeling bygdeheimen 41 475 864 45 500 000 51 000 000 9 519 463 P-996 Uteområde Åkle 891 591 950 000 500 000 816 798 P-1000 Jernbanespor Vatnestrøm 1 066 148 1 500 000 500 000 580 535 SUM FORDELT 78 877 651 81 673 200 85 000 000 36 656 061 9 66

Side 1 av 1 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Note Regnskap Regnskap Avvik mot fjoråret 2016 2015 Beløp Forbr. % Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 3 781 275 3 312 000 469 275,00 114,17 % Andre salgsinntekter 0 0 0,00 Overføringer med krav til motytelse 27 454 397 179 832 27 274 565,09 15266,70 % Kompensasjon for merverdiavgift 14 361 321 4 058 609 10 302 712,16 353,85 % Statlige overføringer 13 0 1 046 000-1 046 000,00 0,00 % Andre overføringer 13 0 10 113 033-10 113 032,50 0,00 % Renteinntekter og utbytte 0 0 0,00 Sum inntekter 45 596 993 18 709 474 26 887 519,75 243,71 % Utgifter Lønnsutgifter 1 016 300 627 637 388 662,98 161,92 % Sosiale utgifter 316 700 152 269 164 430,84 207,99 % Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 63 239 543 31 873 759 31 365 784,12 198,41 % Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 0 0 0,00 Overføringer 14 305 108 4 002 396 10 302 712,16 357,41 % Renteutgifter og omkostninger 0 0 0,00 Fordelte utgifter 0 0 0,00 Sum utgifter 12 78 877 651 36 656 061 42 221 590,10 215,18 % Finansieringstransaksjoner Avdrag på lån 6 2 586 273 1 486 601 1 099 671,85 173,97 % Utlån 958 720 1 991 000-1 032 280,00 48,15 % Kjøp av aksjer og andeler 291 732 241 428 50 304,00 120,84 % Dekning av tidligere års udekket 9 0 4 302 683-4 302 683,09 0,00 % Avsatt til ubundne investeringsfond 9 0 0 0,00 Avsatt til bundne investeringsfond 9 0 0 0,00 Sum finansieringstransaksjoner 3 836 725 8 021 712-4 184 987,24 47,83 % 0,00 Finansieringsbehov 37 117 383 25 968 299 11 149 083,11 142,93 % Finansiert med: Bruk av lån 29 375 203 22 511 973 6 863 229,93 130,49 % Salg av aksjer og andeler 0 0 0,00 Mottatte avdrag på utlån 2 478 980 1 153 643 1 325 336,72 214,88 % Overført fra driftsregnskapet 0 0 0,00 Bruk av tidligere års udisponert 9 0 0 0,00 Bruk av disposisjonsfond 9 4 265 700 1 062 217 3 203 483,00 401,58 % Bruk av bundne driftsfond 9 997 500 253 000 744 500,00 394,27 % Bruk av ubundne investeringsfond 9 0 987 467-987 466,54 0,00 % Bruk av bundne investeringsfond 9 0 0 0,00 Sum finansiering 37 117 383 25 968 299 11 149 083,11 142,93 % Udekket/udisponert 9 0 0 10 67

HOVEDOVERSIKTER BALANSEREGNSKAPET Side 1 av 1 Note Regnskap 2016 Regnskap 2015 EIENDELER A. Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg 4 224 779 487 160 180 384 Utstyr, maskiner og transportmidler 4 14 637 178 10 000 425 Utlån 9 417 101 10 921 758 Aksjer og andeler 5 4 350 476 4 058 744 Pensjonsmidler 3 124 414 021 124 725 493 Sum anleggsmidler 377 598 263 309 886 805 B. Omløpsmidler Kortsiktige fordringer 45 024 305 14 948 108 Premieavvik 3 4 895 862 4 816 652 Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Derivater 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd 48 310 514 74 586 265 Sum omløpsmidler 98 230 681 94 351 025 Sum eiendeler 475 828 945 404 237 829 GJELD OG EGENKAPITAL C. Egenkapital Disposisjonsfond 9 43 173 993 41 136 895 Bundne driftsfond 9 7 112 761 9 127 814 Ubundne investeringsfond 9 2 733 630 2 733 630 Bundne investeringsfond 9 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk (drift) 9, 10 3 858 550 3 273 398 Regnskapsmessig merforbruk (drift) 9, 10 0 0 Udisponert investeringsregnskapet 9, 10 0 0 Udekket investeringsregnskapet 9, 10 0 0 Kapitalkonto 11 146 455 000 102 813 017 Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 10 449 124 449 124 Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 10 0 0 Sum egenkapital 203 783 056 159 533 877 11 68

Side 2 av 2 D. Gjeld Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Pensjonsforpliktelse 3 157 018 515 155 975 269 Sertifikatlån 0 0 Andre lån 6 79 366 924 53 715 897 Sum langsiktig gjeld 236 385 439 209 691 166 Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld 32 651 126 31 553 686 Derivater 0 0 Premieavvik 3 3 009 323 3 459 100 Sum kortsiktig gjeld 35 660 449 35 012 786 Sum gjeld 272 045 888 244 703 952 Sum egenkapital og gjeld 475 828 945 404 237 829 MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler 5 242 175 2 617 378 Andre memoriakonti 1 216 974 1 117 040 Motkonto for memoriakontiene -6 459 149-3 734 418 12 69

NOTATER TIL REGNSKAPET, NOTE 1 TIL 20 Regnskapsprinsipper og vurderingsregler Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jf. kl 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. 13 70

Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-3/14, februar 2014. For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. 14 71

72 15

Note 1 - Endring i arbeidskapital Balanseregnskapet 2016 2015 Endring 2.1 Omløpsmidler 98 230 681 94 351 025 3 879 656 2.3 Kortsiktig gjeld 35 660 449 35 012 786 647 663 Arbeidskapital 62 570 232 59 338 238 3 231 994 Drifts- og investeringsregnskapet: Beløp Sum Anskaffelse av midler Inntekter driftsregnskap 143 786 005 Inntekter investeringsregnskap 45 596 993 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 40 510 458 Sum anskaffelse av midler 229 893 456 229 893 456 Anvendelse av midler Utgifter driftsregnskap 141 691 677 Utgifter investeringsregnskap 78 877 651 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 8 716 931 Sum anvendelse av midler 229 286 260 229 286 260 Anskaffelse - anvendelse av midler 607 197 Endring i ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon -) 2 624 797 Endring i arbeidskapital i drifts- og investeringsregnskap 3 231 994 Endring i arbeidskapital i balansen 3 231 994 Differanse (forklares nedenfor) 0 Forklaring til differanse i arbeidskapital: Beløp Sum 0 0 16 73

Note 2 - Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Tekst 2016 2015 Bemanning i årsverk Lønn administrasjonssjef: - samlet lønn og annen fast godtgjørelse samt eventuelle bonusutbetalinger 919 626 895 187 - godtgjørelse fra andre verv i kommunen - vesentlig tilleggsgodtgjørelse for tjenester utenfor normal funksjon - betalt eller skyldig vederlag i forbindelse med avslutning av ansettelsesforhold eller verv. - beregnet verdi av totale fordeler i annet enn kontanter som anses som godtgjørelse (naturalytelser) 8 646 8 627 Sum lønn administrasjonssjef 928 272 903 814 Godtgjørelse ordfører: - samlet lønn og annen fast godtgjørelse samt eventuelle bonusutbetalinger 732 862 769 933 - godtgjørelse fra andre verv i kommunen - vesentlig tilleggsgodtgjørelse for tjenester utenfor normal funksjon - betalt eller skyldig vederlag i forbindelse med avslutning av ansettelsesforhold eller verv. - beregnet verdi av totale fordeler i annet enn kontanter som anses som godtgjørelse (naturalytelser) 5 118 5 116 Sum godtgjørelse til ordfører 737 980 775 049 Godtgjøring revisor: - regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og diverse attestasjonsoppdrag 515 196 433 288 - rådgivning og andre tjenester 80 000 141 475 Sum godtgjørelse til revisor 595 196 574 763 17 74

Side 1 av 4 Note 3 - Pensjonsforpliktelser Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Premiefond Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier. 2016 2015 Innestående på premiefond 01.01 86 112 33 694 Tilført premiefondet i løpet av året 1 346 276 1 848 166 Bruk av premiefondet i løpet av året 1 415 560 1 795 748 Innestående på premiefond 31.12 16 828 86 112 Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år/med 1/7 per år for premieavvik oppstått i 2014 eller senere, med 1/10 per år for premieavvik oppstått fra 2011 til 2013 og med 1/15 per år for premieavvik oppstått fra 2002 til 2010. Regnskapsføringen av pensjon innebærer et unntak fra de grunnleggende prinsippene for kommuneregnskapet om at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år (kl 48 nr. 2). Regnskapsføringen av premieavvik og amortisering av premieavvik har hatt innvirkning på netto driftsresultat i 2016 ved at regnskapsførte pensjonsutgifter er kr 528 987 lavere enn faktisk betalte pensjonspremier. Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. 18 75

Side 2 av 4 Økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonskostnaden KLP SPK Forventet avkastning pensjonsmidler 4,60 % 4,30 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst 2,97 % 2,97 % Forventet årlig G-regulering 2,97 % 2,97 % Forventet regulering av pensjoner under utbetaling Total - Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Spesifikasjon av pensjonskostnad og årets premieavvik 2016 2015 Årets pensjonsopptjening, nåverdi 8 416 520 9 020 684 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 5 901 442 5 863 127 - Forventet avkastning på pensjonsmidlene -5 295 043-5 384 775 Administrasjonskostnader 535 764 548 416 Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) 9 558 683 10 047 452 Betalt premie i året 10 234 590 8 694 096 Årets premieavvik -675 907 1 353 356 Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og 2016 2015 akkumulert premieavvik Arb.g.avg. Arb.g.avg. Arbeidsgiveravgiftssats 14,10 % 14,10 % Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr. 31.12 152 989 388 152 113 553 Pensjonsmidler pr. 31.12 124 414 021 124 725 493 Netto pensjonsforpliktelser pr. 31.12 28 575 367 4 029 127 27 388 060 3 861 716 Årets premieavvik 675 907 95 303-1 353 356-190 823 Sum gjenstående premieavvik tidligere år ( 01.01) 1 187 876 169 676 2 946 860 417 692 Sum amortisert premieavvik dette året -212 296-29 932-405 628-57 193 Akkumulert premieavvik pr. 31.12 1 651 487 235 047 1 187 876 169 676 2016 2015 Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjons- Estimatavvik og planendringer midler forpliktelser midler forpliktelser Estimatavvik 31.12 dette år 11 405 930-9 542 716 2 559 499-5 180 242 Virkningen av planendringer etter 13-3 bokstav C 0 0 0 0 19 76

Side 3 av 4 KLP - Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Spesifikasjon av pensjonskostnad og årets premieavvik 2016 2015 Årets pensjonsopptjening, nåverdi 6 914 930 7 487 860 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 4 955 697 4 894 465 - Forventet avkastning på pensjonsmidlene -4 563 421-4 490 159 Administrasjonskostnader 490 542 503 320 Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) 7 797 748 8 395 486 Betalt premie i året 8 535 223 6 948 246 Årets premieavvik -737 475 1 447 240 Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og 2016 2015 akkumulert premieavvik Arb.g.avg. Arb.g.avg. Arbeidsgiveravgiftssats 14,10 % 14,10 % Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr. 31.12 126 898 418 125 395 511 Pensjonsmidler pr. 31.12 105 840 867 102 414 603 Netto pensjonsforpliktelser pr. 31.12 21 057 551 2 969 115 22 980 908 3 240 308 Årets premieavvik 737 475 103 984-1 447 240-204 061 Sum gjenstående premieavvik tidligere år ( 01.01) 1 922 560 272 416 3 889 683 549 780 Sum amortisert premieavvik dette året -313 137-44 151-519 883-73 303 Akkumulert premieavvik pr. 31.12 2 346 898 332 249 1 922 560 272 416 2016 2015 Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjons- Estimatavvik og planendringer midler forpliktelser midler forpliktelser Estimatavvik 31.12 dette år 5 282 427-6 468 309 1 006 141 106 577 Virkningen av planendringer etter 13-3 bokstav C 20 77

Side 4 av 4 SPK - Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Spesifikasjon av pensjonskostnad og årets premieavvik 2016 2015 Årets pensjonsopptjening, nåverdi 1 501 590 1 532 824 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 945 745 968 662 - Forventet avkastning på pensjonsmidlene -731 622-894 616 Administrasjonskostnader 45 222 45 096 Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) 1 760 935 1 651 966 Betalt premie i året 1 699 367 1 745 850 Årets premieavvik 61 568-93 884 Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og 2016 2015 akkumulert premieavvik Arb.g.avg. Arb.g.avg. Arbeidsgiveravgiftssats 14,10 % 14,10 % Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr. 31.12 26 090 970 26 718 042 Pensjonsmidler pr. 31.12 18 573 154 22 310 890 Netto pensjonsforpliktelser pr. 31.12 7 517 816 1 060 012 4 407 152 621 408 Årets premieavvik -61 568-8 681 93 884 13 238 Sum gjenstående premieavvik tidligere år ( 01.01) -734 684-102 740-942 823-132 088 Sum amortisert premieavvik dette året 100 841 14 219 114 255 16 110 Akkumulert premieavvik pr. 31.12-695 411-97 202-734 684-102 740 2016 2015 Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjons- Estimatavvik og planendringer midler forpliktelser midler forpliktelser Estimatavvik 01.01 dette år 6 123 503-3 074 407 1 553 358-5 286 819 Virkningen av planendringer etter 13-3 bokstav C 21 78

Side 1 av 2 Note 4 - Varige driftsmidler Utstyr, maskiner og transportmidler TEKST Kunst etc.. EDB-utstyr, kontormaskiner Anleggsmaskiner mv. Brannbiler, tekniske anlegg SUM Anskaffelseskost 01.01 550 000 12 409 624 20 667 537 33 627 161 Årets tilgang 4 490 215 1 150 693 5 640 908 Årets avgang 0 Anskaffelseskost 31.12 550 000 0 16 899 839 21 818 230 39 268 069 Akk. avskrivninger 01.01 2 959 199 4 405 406 7 364 605 Årets avskriving 1 240 962 1 033 377 2 274 339 Årets avgang avskrivinger 0 Akk. avskrivninger 31.12 0 0 4 200 161 5 438 783 9 638 944 Akk. nedskrivinger 01.01 0 Årets nedskriving 0 Årets reverserte nedskrivninger 0 Akk. nedskriving 31.12 0 0 0 0 0 Bokført verdi pr. 31.12 550 000 0 12 699 678 16 379 447 29 629 125 Tap ved salg av anleggsmidler 0 Gevinst ved salg av anleggsmidler 0 Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år Avskrivningsplan Ingen avskr. Lineær Lineær Lineær 22 79

Side 2 av 2 Faste eiendommer og anlegg TEKST Tomter Tekn.anl. VAR Boliger, skoler, veier Adm.bygg, sykehjem mv. SUM Anskaffelseskost 01.01 5 466 838 24 586 084 114 691 410 43 636 322 188 380 653 Årets tilgang 1 948 025 600 963 31 395 674 39 292 081 73 236 743 Årets avgang 1 000 2 831 275 2 832 275 Anskaffelseskost 31.12 7 413 863 25 187 047 146 087 083 80 097 128 258 785 121 Akk. avskrivninger 01.01 13 926 772 25 096 121 8 270 783 47 293 677 Årets avskriving 941 104 2 729 709 748 857 4 419 671 Årets avgang avskrivinger 0 Akk. avskrivninger 31.12 0 14 867 877 27 825 830 9 019 641 51 713 348 Akk. nedskrivinger 01.01 0 Årets nedskriving 115 510 115 510 Årets reverserte nedskrivninger 0 Akk. nedskriving 31.12 115 510 0 0 0 115 510 Bokført verdi pr. 31.12 7 298 353 10 319 171 118 261 253 71 077 487 206 956 264 Tap ved salg av anleggsmidler 0 Gevinst ved salg av anleggsmidler 0 Økonomisk levetid 20 år 40 år 50 år Avskrivningsplan Ingen avskr. Lineær Lineær Lineær 23 80

Note 5 - Aksjer og andeler (anleggsmidler) Selskapets navn Eierandel i selskapet Eventuell markeds-verdi Balanseført verdi Balanseført verdi 2016 2015 Egenkapitalinnskudd KLP < 1% 2 729 889 2 438 157 Setesdal Miljø & Gjennvinning IKS 20,00 % 1 1 Setesdal Brannvesen IKS 25,40 % 1 267 190 1 267 190 Konsesjonskraftfondet IKS 1,69 % 1 1 Setesdal Revisjonsdistrikt IKS 20,00 % 1 1 Agder Kommunerevisjon IKS 4,00 % 0 0 Setesdalmuseet IKS 16,67 % 1 1 Aust-Agder Kulturhistoriske Senter IKS 2,00 % 1 1 Setesdal IKT 20,00 % 0 0 Aust-Agder utviklings- og kompetansefond < 1% 1 000 1 000 Aust-Agder Næringsselskap AS 0,33 % 10 000 10 000 Setpro AS 20,00 % 270 000 270 000 Kommunekraft AS 0,31 % 1 000 1 000 Agder Energi AS 1,06 % 48 623 000 1 1 USUS AS 0,21 % 10 000 10 000 Radio Loland S/A < 1% 1 000 1 000 Setesdal Informasjons- og Kompetansesenter AS 2,40 % 50 000 50 000 Setesdal Bilruter L/L 0,67 % 10 390 10 390 AT Skog BA < 1% 1 1 Agder Sekretariat 6,25 % 0 0 Knutepunkt Sør 0 0 Aksjer og andeler Note 5 - året 4 350 476,00 Balanseført 4 350 476,00 Differanse 0,00 Note 5 - fjoråret 4 058 744,00 Balanseført 4 058 744,00 Differanse 0,00 24 81

Side 1 av 2 Note 6 - Langsiktig gjeld Fordeling av langsiktig gjeld: 2016 2015 Neste års avdrag Gj.snittlig gjenstående løpetid Husbanken 6 698 596 8 156 077 2 457 000 13,03 Kommunalbanken 71 637 990 44 400 690 5 312 700 17,43 Justeringsavtaler 1 030 338 1 159 130 128 792 8 Sum bokført langsiktig gjeld 79 366 924 53 715 897 7 898 492 Herav selvfinansierende gjeld 1 030 338 1 159 130 Langsiktig gjeld i særregnskap 0 0 0 0 Sum bokført gjeld i særregnskap 0 0 Sum ekstern lånegjeld 79 366 924 53 715 897 Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser 2016 Gj.snittlig rente Langsiktig gjeld med fast rente 18 450 000 1,51 % Langsiktig gjeld med flytende rente 59 886 586 1,77 % 78 336 586 25 82

Side 2 av 2 Forholdet mellom betalt avdrag og minimumsavdrag 2016 2015 Utgiftsført avdrag i driftsregnskapet 3 762 700 2 736 300 Beregnet minimumsavdrag 1 846 073 1 121 952 Avvik 1 916 627 1 614 348 Avdrag på lån til videre utlån og forskotteringer 2016 2015 Mottatte avdrag 2 306 034 1 114 065 Årets betalte avdrag 2 457 481 1 357 809 Forskjell -151 447-243 744 Saldo avdragsfond 1.1 0 Avsetning til (+)/bruk av avdragsfond (-) Saldo avdragsfond 31.12 0 0 26 83

Note 7 - Garantiansvar Garanti- Beløp pr. 31.12 Utløper Gitt overfor - navn ramme 2016 2015 dato Sum garantiansvar 0 0 0 27 84

Note 8 - Langsiktige forpliktelser utover langsiktig gjeld Type avtale Årlig driftsutgift Avtalen utløper Leasingavtale kopimaskiner 60 000 2018 Leiekontrakt Åkle 1 149 500 2029 Faste beredskapsavtaler vintervedlikehold 613 000 2018 28 85

Note 9 - Spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger Side 1 av 3 a) Samlede avsetninger og bruk av avsetninger Regnskap Regnskap 2016 2015 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger til: Disposisjonsfond 6 915 398 2 321 000 Bundne driftsfond 1 887 359 3 085 968 Ubundne investeringsfond 0 0 Bundne investeringsfond 0 0 Sum fondsavsetninger 8 802 757 5 406 968 Bruk av avsetninger: Disposisjonsfond i driftsregnskapet 612 600 142 000 Bundne driftsfond i driftsregnskapet 2 904 913 2 472 708 Disposisjonsfond i investeringsregnskapet 4 265 700 1 062 217 Bundne driftsfond i investeringsregnskapet 997 500 253 000 Ubundne investeringsfond 0 987 467 Bundne investeringsfond 0 0 Sum bruk av fondsavsetninger 8 780 713 4 917 392 Netto fondsavsetninger 22 045 489 576 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 Bruk av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 3 273 398 3 565 217 Dekning av tidligere års udekket 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 Netto mer- og mindreforbruk og udekket/udisponert -3 273 398-3 565 217 Overført til investeringsregnskapet 0 0 Overført fra driftsregnskapet 0 0 Netto overføringer 0 0 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 3 858 550 3 273 398 Udekket/udisponert 0 0 Sum netto avsetninger 607 197 197 757 Anskaffelse - anvendelse av midler fra Note 1 607 197 29 86

b) Avsetning til og bruk av disposisjonsfond Side 2 av 3 Disposisjonsfond pr. 1.1 41 136 895 Avsatt til disposisjonsfond i regnskapsskjema 1A 6 915 398 Avsatt til disposisjonsfond i regnskapsskjema 1B 0 Bruk av disposisjonsfond i regnskapsskjema 1A 612 600 Bruk av disposisjonsfond i regnskapsskjema 1B 0 Bruk av disposisjonsfond i regnskapsskjema 2A 4 265 700 Disposisjonsfond pr. 31.12 43 173 993 c) Avsetning til og bruk av bundne driftsfond Bundne driftsfond pr. 1.1 9 127 814 Avsatt til bundne driftsfond i regnskapsskjema 1A 211 297 Avsatt til bundne driftsfond i regnskapsskjema 1B 1 676 062 Bruk av bundne driftsfond i regnskapsskjema 1A 0 Bruk av bundne driftsfond i regnskapsskjema 1B 2 904 913 Bruk av bundne driftsfond i regnskapsskjema 2A 997 500 Bundne driftsfond pr. 31.12 7 112 761 d) Avsetning til og bruk av ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond pr. 1.1 2 733 630 Avsatt til ubundne investeringsfond i regnskapsskjema 2A 0 Bruk av ubundne investeringsfond i regnskapsskjema 2A 0 Ubundne investeringsfond pr. 31.12 2 733 630 e) Avsetning til og bruk av bundne investeringsfond Bundne investeringsfond pr. 1.1 0 Avsatt til bundne investeringsfond i investeringsregnskapet 0 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet 0 Bundne investeringsfond pr. 31.12 0 f) Årets og bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk i driftsregnskapet Regnskapsmessig mindreforbruk 1.1 3 273 398 Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet 3 858 550 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk i driftsregnskapet 3 273 398 Regnskapsmessig mindreforbruk 31.12 3 858 550 g) Årets og dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk i driftsregnskapet Regnskapsmessig merforbruk 1.1 0 Regnskapsmessig merforbruk i driftsregnskapet 0 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk i driftsregnskapet 0 Regnskapsmessig merforbruk 31.12 0 30 87

Side 3 av 3 h) Årets og bruk av tidligere års udisponert i investeringsregnskapet Udisponert i investeringsregnskapet 1.1 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 Disponering av tidligere års udisponert i investeringsregnskapet 0 Udisponert i investeringsregnskapet 31.12 0 i) Årets og dekning av tidligere års udekket i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet 1.1 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 Avsatt til dekning av tidligere års udekket i investeringsregnskapet 0 Udekket i investeringsregnskapet 31.12 0 31 88

Note 9 - Spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger j) Spesifikasjon av bundne fond Kontonummer Tekst 2016 2015 25199100 Viltfond 60 306 43 725 25199110 Nærings- og tiltaksfond 972 765 1 797 739 25199111 Skogsavgiftskonto 67 464 67 670 25199115 Fisk/friluft reg. Otra 147 810 128 909 25199123 Interkommunalt næringsfond 2 804 030 3 231 556 25199124 Stedsutviklingsmidler 550 000 550 000 25199125 Partnerskap folkehelse 368 252 327 085 25199200 Skolesekken 125 677 131 985 25199201 Kompetanseutvikling 190 020 162 155 25199204 VOSS-stipend VOPS 7 594 8 564 25199210 Videreutdanning rådgivning P325 10 500 10 500 25199211 NAV forebygging barnefattigdom 93 634 44 459 25199221 Elevrådspenger 5 001 5 000 25199231 Kompetanseløftet - barnehage 371 522 279 792 25199250 Oppvekst rusmidler 130 616 669 887 25199311 Utbedringstilskudd husbanken 228 613 260 613 25199312 Etableringstilskudd husbanken 441 500 56 500 25199313 Tapsavsetning etableringslån 200 000 200 000 25199315 Kvalifiseringsstønad NAV kom 218 693 218 693 25199341 Flink med folk 38 314 38 314 25199662 Selvkostfond - renovasjon 50 482 261 071 25199663 Selvkostfond - vann 0 633 598 25199664 Selvkostfond - feiing 29 968 0 Sum 7 112 761 9 127 813 32 89

Side 1 av 2 Note 9 - Spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger k) Bruk av og avsetning til fond i driftsregnskapet Beholdning Beholdning 01.01 Avsetninger Bruk av fond 31.12 Disposisjonfond - Regnskapsskjema 1A Regnskap 6 915 398 612 600 6 302 798 Regulert budsjett 6 915 398 612 600 Opprinnelig budsjett 1 367 000 0 Disposisjonfond - Regnskapsskjema 1B 0 0 0 Sum disposisjonsfond regnskapsskjema 1B 0 0 0 33 90

Side 2 av 2 Bundne driftsfond - Regnskapsskjema 1A Regnskap 211 297 612 600-401 303 Regulert budsjett 0 612 600 Opprinnelig budsjett 0 0 Bundne driftsfond - Regnskapsskjema 1B Stimuleringsmidler Borgestad-klinikken (oppvekst) 130 616 169 887-39 271 Kvalifisert for framtida (oppvekst) 368 701 200 357 168 344 Lokal forebygging av radikalisering (oppvekst) 2 821 79 435-76 614 Kompetansemidler barnehageområdet (oppvekst) 130 020 82 155 47 865 Modellkommune oppvekst) 500 000-500 000 Den kulturelle skolesekken (Iveland skole) 125 677 131 985-6 308 VOSS-stipend (VOPS) 7 594 8 564-970 Folkehelse (Helseavd) 31 167 31 167 Etableringstilskudd (NAV) 441 500 56 500 385 000 Tilskudd til tilpasning (NAV) 218 881 250 881-32 000 Forebygging av barnefattigdom (NAV) 2 050 4 619-2 569 Boveiledning, rus (NAV) 91 584 39 840 51 745 Aktivitetsmidler folkehelse (Helseavd) 10 000 10 000 Kompetansemidler brukerstyrt personlig assistanse (PLO) 50 000 70 000-20 000 Interkommunalt næringsfond 463 524-463 524 Viltnemnda 16 581 16 581 Landbruk 18 901 206 18 695 Renovasjon 213 362-213 362 Selvkostfond - vann 633 598-633 598 Selvkostfond - feiing 29 968 0 29 968 Sum bundne driftsfond regnskapsskjema 1B 1 676 062 2 904 913-1 258 818 Overføring til investeringsregnskapet - Regnskapsskjema 1A Overføring Regnskap 0 Regulert budsjett 0 Opprinnelig budsjett 0 Overføring til investeringsregnskapet - Regnskapsskjema 1B Sum overføringer på rammeområder 0 34 91

Note 10 - Spesifikasjon av regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk spesifisert per år samt egenkapitalkonti for endring av regnskapsprinsipp Spesifikasjon av egenkapitalkontoer for regnskapsmessig mer/mindreforbruk Saldo iht. balansekonto 2016 2015 Regnskapsmessig mindreforbruk -3 858 550-3 273 398 Oppstått år: 2016 2015 2014 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Oppstått år: 2016 2015 2014 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Oppstått år: 2016 2015 2014 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Oppstått år: 2016 2015 2014 Spesifikasjon av egenkapitalkonti for endring i regnskapsprinsipp Virkning av endringer i regnskapsprinsipp føres mot egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Positiv saldo på disse kontoene kan ikke disponeres og negativ saldo skal ikke dekkes inn. Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Type Bokført år Beløp Prinsippendringer feriepenger 2008-1 324 654 Mva komp 1999 2008 115 778 Ressurskrevende tjenester 07 2008 1 658 000 Sum 449 124 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Type Bokført år Beløp Sum 0 35 92

Note 11 - Spesifikasjon av kapitalkontoen Saldo 01.01 102 813 017 Økning av kapitalkonto (kreditposteringer) Aktivering av fast eiendom om anlegg 70 168 661 Reversert nedskriving av fast eiendom og anlegg 0 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler 5 877 715 Reversert nedskriving utstyr, maskiner og transportmidler 0 Kjøp av aksjer og andeler 0 Reversert nedskriving av aksjer og andeler 0 Utlån 1 013 720 Aktivert egenkapitalinnskudd pensjonskasse 291 732 Avdrag på eksterne lån 6 348 973 Økning pensjonsmidler 3 426 264 Reduksjon pensjonsforpliktelser 898 265 Reduksjon av kapitalkonto (debetposteringer) Avgang fast eiendom og anlegg 1 000 Av- og nedskriving av fast eiendom og anlegg 5 568 558 Avgang utstyr, maskiner og transportmidler 0 Av- og nedskriving av utstyr, maskiner og transportmidler 1 240 962 Avgang aksjer og andeler 0 Nedskriving av aksjer og andeler 0 Avdrag på utlån 2 502 603 Avskrivning utlån 15 774 Reduksjon egenkapitalinnskudd pensjonskasse 0 Bruk av midler fra eksterne lån 29 375 203 Reduksjon pensjonsmidler 3 737 736 Økning pensjonsforpliktelser 1 941 511 Urealisert kurstap utenlandslån 0 Saldo 31.12 146 455 000 36 93

Note 12 - Investeringsoversikt Prosjekt nr. Sum regnskapsført Gjenstår av utgiftsramme Vedtatt utgiftsramme Regnskapsført tidligere år Regnskapsført Årets Prosjekt navn i år budsjett 161 Kjøp kommunal næringstomt 1 948 025 1 947 500 1 948 025 0 220 Visma Enterprise øk.system 1 112 399 612 700 1 112 399 0 358 Ultralydutstyr 158 750 159 000 158 750 0 749 Opprustning kommunale veie 3 891 000 891 170 1 805 930 1 000 000 2 697 100 1 193 900 810 Flyktningbolig/komm.bolig 4 704 000 2 614 275 1 704 075 1 704 000 4 318 350 0 825 Tilrettelegging for fiberutb. 933 000 133 382 276 102 200 000 409 484 523 516 861 Iveland skole, utvidelse 40 000 000 4 907 732 27 314 203 26 500 000 32 221 935 7 778 065 984 FDV vann/avløp 4 932 000 633 078 537 300 500 000 1 170 378 3 761 622 988 Utbygging Skaiå, grunnerv. 512 896 500 000 512 896 0 995 Demensavdeling Bygdeheime 60 000 000 9 763 126 41 475 864 45 500 000 51 238 990 8 761 010 996 Uteområde Åkle 2 317 000 1 467 204 891 591 950 000 2 358 795-41 795 1000 Jernbanespor Vatnestrøm 580 535 1 066 148 1 500 000 1 646 683 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM 116 777 000 20 990 502 78 803 283 81 073 200 99 793 785 21 976 318 37 94

Note 13 - Vesentlige overføringer mottatt til finansiering av investeringer Prosjekt nr. Prosjekt navn Inntektsført tidligere år Inntektsført i år Sum inntektsført Klausuler om tilbakebetaling 995 Demensavdeling bygdeheimen 25 000 000 25 000 000 Retten til tilskuddet bortfaller dersom omsorgsboligene/sykehjemsplassene overdras, disponeres av annen person/ husstand eller tas i bruk til annet formål enn forutsatt før det er gått 30 år fra utbetaling av tilskuddet. 1000 Jernbanespor Vatnestrøm 1 181 000 1 181 000 861 Iveland skole, utvidelse 257 000 257 000 749 Opprustning, asfalt komm.veier 900 000 900 000 SUM 0 27 338 000 27 338 000 38 95

Note 14 - Selvkostområder Note 14 - Selvkostområder Utvikling i selvkostresultat Utvikling i selvkostresultat Over- (+) / underskudd (-) Over- (+) / underskudd (-) Over- (+) / underskudd (-) Over- (+) / underskudd (-) Over- (+) / underskudd (-) Over- (+) / underskudd (-) Over- (+) / underskudd (-) Over- (+) / underskudd (-) Over- (+) / underskudd (-) Utviklingen i selvkostresultat 2016 2015 2014 2013 2012 Utviklingen i selvkostresultat 2016 2015 2014 2013 Vann -797 763 362 508 39 165 146 972 70 140 Reg-ulerings-planer 0 Avløp -867 492-1 264 443-1 385 298-1 246 102-1 176 024 Bygge- og eierseksj.- saker 0 Renovasjon -213 362-200 378-221 972 62 015 10 731 Kart og oppmåling 0 Slamtømming -84 620-127 892-73 453-56 467-13 218 SFO 0 Feiing 66 002 18 320-11 875 23 402-13 310 Barnehage 0 Utviklingen i fond (+) og underskudd til fremføring (-) Utgående balanse i fond (+) og underskudd til fremføring (-) Positiv (+) / negativ (-) Positiv (+) / negativ (-) Positiv (+) / negativ (-) Positiv (+) / negativ (-) Positiv (+) / negativ (-) Positiv (+) / negativ (-) Positiv (+) / negativ (-) Positiv (+) / negativ (-) Positiv (+) / negativ (-) Utgående balanse i fond (+) og 2016 2015 2014 2013 2012 underskudd til fremføring (-) 2016 2015 2014 2013 Vann -164 165 633 598 0 0 0 Reg-ulerings-planer 0 0 Avløp -867 492 0 0 0 0 Bygge- og eierseksj.- saker 0 0 Renovasjon 50 482 261 071 454 593 666 347 588 931 Kart og oppmåling 0 0 Slamtømming -589 535-495 852-359 723-280 435-217 877 SFO 0 0 Feiing 29 968-36 034-54 354-42 479-65 881 Barnehage 0 0 39 96

Note 15 - Fordringer og gjeld til kommunale foretak og samarbeid, jf. kommuneloven 27 og kapittel 11 Regnskap Regnskap Kommunal virksomhet - navn: 2016 2015 Kortsiktige fordringer Sum kortsiktige fordringer 0 0 Langsiktige fordringer Sum langsiktige fordringer 0 0 Kortsiktig gjeld Setesdal IKT 22 500 Setesdal Miljø og Gjenvinning 470 133 Agder Kommunerevisjon IKS 80 000 Sum kortsiktig gjeld 550 133 22 500 Langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld 0 0 40 97

Note 16 - Interkommunalt samarbeid etter 27 (som ikke avlegger særregnskap) samt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven kapittel 5A Interkommunalt Interkommunalt næringsfond næringsfond 2016 2015 Overføring fra Aust-Agder fylkeskommune 800 000 800 000 Sum overføringer fra deltakerkommunene 800 000 800 000 Samarbeidets driftsutgifter Driftsutgifter 67 524 63 415 Næringstilskudd til private 1 196 000 1 505 056 Sum samarbeidets driftsutgifter 1 263 524 1 568 471 Resultat av virksomheten -463 524-768 471 Bruk av bundet driftsfond 463 524 768 471 Saldo driftsfond pr 31.12. 2 804 030 3 231 556 Note 17 - Spesifikasjon av gjennomførte strykninger Strykninger i driftsregnskapet Beløp Regnskapsmessig merforbruk før strykninger Redusert overføringer til investeringsregnskapet Redusert avsetning til disposisjonsfond Redusert dekning av tidligere års merforbruk Regnskapsmessig merforbruk etter strykninger 0 Korrigeringer i investeringsregnskapet Beløp Udekket beløp før korrigeringer Redusert budsjetterte avsetninger Økt budsjettert, ikke disponert bruk av ubundne avsetninger Udekket beløp etter korrigeringer 0 41 98

Note 18 - Salg av finansielle anleggsmidler Ved salg av kommunens aksjer klassifisert som anleggsmidler er en del av salgsinntekten regnet som avkastning på innskutt kapital og inntektsført som løpende inntekt i driftsregnskapet. Avkastningen er beregnet som det kommune iht. aksjeloven 8-1 kunne fått i utbytte i salgsåret basert på selskapets avlagte regnskap for foregående år. ABC AS DEF AS Antall solgte aksjer Utbyttegrunnlag pr. aksje Salgssum pr. aksje Inntektsført i driftsregnskapet Inntektsført i investeringsregnskapet Sum inntektsført salgssum 0 0 42 99

Note 19 - Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Aktiva-klasse Finansforvaltningsreglement Anskaffelseskost Markedsverdi Balanseført verdi Resultatført verdiendring Durasjon Rentepapirer Aksjefond Aksjer Serifikater Obligasjoner Sum 0 0 0 0 0 Andre finansielle omløpsmidler bokført til virkelig verdi Aktiva-klasse Verdsettelsesmetode Anskaffelseskost Virkelig verdi Balanseført verdi Resultatført verdiendring Aksjefond Aksjer Obligasjoner Fordringer Notert kurs Børkurs Ligningsverdi Tapsanslag Sum 0 0 0 0 Finansielle forpliktelser bokført til virkelig verdi Passivaklasse Verdsettelsesmetode Opptakskost Virkelig verdi Balanseført verdi Resultatført verdiendring Korts. gjeld Usikre forpl. Sum 0 0 0 0 Derivater som ikke inngår i sikring Derivat Verdsettelsesmetode Virkelig verdi Balanseført verdi Resultatført verdiendring Sum 0 0 0 43 100

Note 20 - Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Usikre forpliktelser Følgende usikre forpliktelser er regnskapsført: Forpliktelsens art Antatt oppgjørstidspunkt Balanseført forpliktelse Endring i året 0 0 Iveland kommune har ingen kjente, usikre forpliktelser 0 0 Sum usikre forpliktelser 0 0 Følgende usikre forpliktelser er ikke regnskapsført: Betingede eiendeler Hendelser etter balansedagen Note 21 - Spesifikasjon av vesentlige poster og transaksjoner Note 22 - Virkning av endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil 44 101

Note 23 - Etablering/avvikling av KF I 20x1 er det etablert to nye KF, ABC KF og CED KF. Ved etablering er følgende eiendeler, gjeld og egenkapital overført fra kommunens balansregnskap til balanseregnskapet i KF-enes særregnskap. Bokførte verdier i kommunens regnskap er videreført i særregnskapene. ABC KF DEF KF Anleggsmidler 0 0 Omløpsmidler 0 0 Sum eiendeler 0 0 Disposisjonsfond 0 0 Bundne driftsfond 0 0 Ubundne investeringsfond 0 0 Bundne investeringsfond 0 0 Kapitalkonto 0 0 Sum egenkapital 0 0 Langsiktig gjeld 0 0 Kortsiktig gjeld 0 0 Sum gjeld og egenkapital 0 0 Andel av negativt selvkostfond i Returkraft Beregningen er gjort ut fra hvor mye restavfall Iveland kommune har levert til Setesdal Miljø og Gjenvinning som så sender dette videre til forbrenning hos Returkraft. Iveland kommune leverte 186 tonn i 2016 som utgjør 6,63% av totalt levert returavfall til SMG. Negativt selvkostfond hos Returkraft utgjorde i 2016 9,4 mill. kr og i 2015 3,2 mill. kr 2016 2015 Negativt selvkostfond i Returkraft 9 400 000 3 200 000 Iveland kommunes andel (6,63%) 623 220 212 160 Note Kommunal vannkilde på Storsandrip Iveland kommune har inngått en avtale med VOSS Water AS om at de kan benytte kommunens vannkilde på Storesandrip vederlagsfritt til sin produksjon. Vannkilden går tilbake til kommunen om produksjonen opphører. Kopi av revisjonsberetning 2016 følger på neste side. 45 102

103 46

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 Iveland kontrollutvalg Tirsdag 23. mai 2017 UTSKRIFT AV MØTEBOK SAK 07/17 KOMMUNEREGNSKAPET FOR 2016, IVELAND KOMMUNE Enstemmig vedtak: Uttalelse fra kontrollutvalget til kommunestyret: Kontrollutvalget har behandlet Iveland kommunes regnskap for 2016. Sammen med årsregnskapet forelå årsmelding fra rådmannen og revisjonsberetning fra Agder Kommunerevisjon IKS. Kontrollutvalget mener at presentasjonen av regnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter, samt rådmannens årsmelding, tilfredsstiller de formelle krav i regnskapsforskriften og regnskapsbrukernes informasjonsbehov. Kontrollutvalget vil også peke på at regnskapet, årsmeldingen og revisjonsberetningen ble fremlagt lang tid etter fastsatte frister. Dette gjør det vanskelig for utvalget å gjøre sine pliktige oppgaver på en fullgod måte. Ut over dette og det som fremgår av revisjonsberetningen til årsregnskapet datert 22.05.2017, har kontrollutvalget ingen merknader til Iveland kommunes årsregnskap for 2016. Saksfremstilling: Saksbehandler: Kjell Ivar Hommen Sak 07/17 Kommuneregnskapet for 2016, Iveland kommune Lover, forskrifter: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 Forskrift om årsregnskap og årsberetning av 15. desember 2000, med endringer i 2004 Eierkommuner: Audnedal, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Iveland, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Valle, Åseral Ansatte: Daglig leder Kjell Ivar Hommen Telefon: 38 35 14 09 Mobiltelefon: 97 51 02 98 E-post: kjell.ivar@asekretariat.no Saksbehandler Willy Gill Telefon 38 35 52 77 Mobiltelefon 90 95 62 46 E-post: willy.gill@asekretariat.no 104

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Saksdokumenter vedlagt saken: Årsregnskapet for 2016 Årsberetningen for 2016 Negativ revisjonsberetning, datert 27.02.2017 Revisjonsberetning, datert 22.05.2017 Saksopplysninger: Driftsregnskapet viser kr 105 021 898 til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 3 858 550. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2016, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlig anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Årsregnskapet er utarbeidet etter de formelle krav som stilles i kommuneloven med tilhørende regnskapsbestemmelser i forskrift for årsregnskap og årsberetning og god regnskapsskikk i Norge. For øvrig vises det til revisjonsberetningen. Behandling av årsregnskapet Behandling av årsregnskap og årsberetning vil være som følger, jf forskrift om årsregnskap og årsberetning: - Rådmann og fagansvarlig for regnskap avlegger årsregnskapet - Rådmann utarbeider årsmelding - Revisor avgir revisjonsberetning til kommunestyret - Kontrollutvalget avgir uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret - Formannskapet innstiller overfor kommunestyret om godkjenning og disponering (Kontrollutvalgets uttalelse skal foreligge når formannskapet behandler regnskapet) - Kommunestyret godkjenner regnskapet Revisor vil være til stede i kontrollutvalgets møte og kan svare på eventuelle spørsmål i forbindelse med regnskapet. Forslag til vedtak: Uttalelse fra kontrollutvalget til kommunestyret: Kontrollutvalget har behandlet Iveland kommunes regnskap for 2016. Sammen med årsregnskapet forelå årsmelding fra rådmannen og revisjonsberetning fra Agder Kommunerevisjon IKS. Kontrollutvalget mener at presentasjonen av regnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter, samt rådmannens årsmelding, tilfredsstiller de formelle krav i regnskapsforskriften og regnskapsbrukernes informasjonsbehov. Kontrollutvalget vil også peke på at regnskapet, årsmeldingen og revisjonsberetningen ble fremlagt lang tid etter fastsatte frister. Dette gjør det vanskelig for utvalget å gjøre sine pliktige oppgaver på en fullgod måte. 2 105

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Ut over dette og det som fremgår av revisjonsberetningen til årsregnskapet datert 22.05.2017, har kontrollutvalget ingen merknader til Iveland kommunes årsregnskap for 2016. Rett utskrift: Utskrift sendt elektronisk til: Kopi sendt elektronisk til: Kjell Ivar Hommen Iveland kommune Ordfører Utvalgssekretær Rådmann 3 106

Saksmappe: 2017/423-5031/2017 Saksbehandler: TGU Dato: 15.05.2017 Saksframlegg Iveland kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1. tertialrapport 2017 Saksprotokoll i Formannskapet - 30.05.2017 Votering: Enstemmig 1. 1. tertial rapport 2017 tas til orientering. 2. Servicetorget tilføres 0,5 mill. kr. Finansiering dekkes ved at økonomienhetens ramme reduseres tilsvarende. 3. Investeringsregnskapet forslås endret, jf. justert tabell per 1. tertial. Investeringer per 30. april 2017 (tall i 1000 kr) Budsjett 2017 Justert bud. 2017 Avvik 2017 Drift og utvikling Iveland skole, utvidelse 10500 9 000 1 500 Lekeplass Skislandsåsen 0 100-100 Demensavdeling bygdeheimen 1 500 2 500-1 000 Jernbanespor Vatnestrøm 0 20 000-20 000 Skaiå aktivitetsanlegg, ballbinge 500 50 450 Skaiiå aktivitetsanlegg, bevegelsesanlegg 0 325-325 Skaiå aktivitetsanlegg, sandvolleybane 0 125 107

-125 Iveland idrettspark, ballbinge 500 250 250 Iveland idrettspark, bevegelsesanlegg 0 250-250 Belysning i Ivelandshallen 250 0 250 Økonomiavdelingen 0 Visma Enterprise økonomisystem 0 141-141 Sum utgifter 13 250 32 741-19 491 a) Jernbanespor Vatnestrøm dekkes med tilskudd fra henholdsvis Bane Nor på 10 mill. kr, Vest-Agder fylkeskommune med 5 mill. kr og Aust-Agder fylkeskommune med 5 mill. kr. b) Lekeplass Skislandsåsen dekkes fra bundet driftsfond, stedsutviklingsmidler med 0,1 mill. kr. c) For Skaiå Aktivitetsanlegg og Iveland idrettspark justeres rammene ned på prosjektnivå: - Skaiå aktivitetsanlegg, ballbinge reduksjon 0,45 mill. kr. - Skaiå aktivitetsanlegg, bevegelsesanlegg tilføres 0,325 mill. kr. - Skaiå aktivitetsanlegg, sandvolleybane tilføres 0,125 mill. kr. - Iveland idrettspark, ballbinge reduksjon 0,25 mill. kr. - Iveland idrettspark, bevegelsesanlegg tilføres 0,25 mill. kr d) Rådmann foreslår reduksjon i investeringsrammen med totalt 1,75 mill. kr: - Iveland skole, utvidelse - reduksjon 1,5 mill. kr. - Belysning i Ivelandshallen reduksjon 0,25 mill. kr. Redusert ramme dekker tilførsel til investeringsrammen med totalt 1,141 mill. kr: - Demenavdeling bygdeheimen tilføres 1,0 mill. kr. - Visma Enterprise økonomisystem tilføres 0,141 mill. kr Samlet medfører disse endringene (1,5+0,25-1,0-0,141) = 0,609 mill. kr i redusert behov for finansiering. Reduksjonen nedjusterer bruk av disposisjonsfond tilsvarende. Rådmannens innstilling: 1. 1. tertial rapport 2017 tas til orientering. 2. Servicetorget tilføres 0,5 mill. kr. Finansiering dekkes ved at økonomienhetens ramme reduseres tilsvarende. 3. Investeringsregnskapet forslås endret, jf. justert tabell per 1. tertial. Investeringer per 30. april 2017 108

(tall i 1000 kr) Budsjett 2017 Justert bud. 2017 Avvik 2017 Drift og utvikling Iveland skole, utvidelse 10500 9 000 1 500 Lekeplass Skislandsåsen 0 100-100 Demensavdeling bygdeheimen 1 500 2 500-1 000 Jernbanespor Vatnestrøm 0 20 000-20 000 Skaiå aktivitetsanlegg, ballbinge 500 50 450 Skaiiå aktivitetsanlegg, bevegelsesanlegg 0 325-325 Skaiå aktivitetsanlegg, sandvolleybane 0 125-125 Iveland idrettspark, ballbinge 500 250 250 Iveland idrettspark, bevegelsesanlegg 0 250-250 Belysning i Ivelandshallen 250 0 250 Økonomiavdelingen 0 Visma Enterprise økonomisystem 0 141-141 Sum utgifter 13 250 32 741-19 491 a) Jernbanespor Vatnestrøm dekkes med tilskudd fra henholdsvis Bane Nor på 10 mill. kr, Vest-Agder fylkeskommune med 5 mill. kr og Aust-Agder fylkeskommune med 5 mill. kr. b) Lekeplass Skislandsåsen dekkes fra bundet driftsfond, stedsutviklingsmidler med 0,1 mill. kr. c) For Skaiå Aktivitetsanlegg og Iveland idrettspark justeres rammene ned på prosjektnivå: - Skaiå aktivitetsanlegg, ballbinge reduksjon 0,45 mill. kr. - Skaiå aktivitetsanlegg, bevegelsesanlegg tilføres 0,325 mill. kr. - Skaiå aktivitetsanlegg, sandvolleybane tilføres 0,125 mill. kr. - Iveland idrettspark, ballbinge reduksjon 0,25 mill. kr. - Iveland idrettspark, bevegelsesanlegg tilføres 0,25 mill. kr d) Rådmann foreslår reduksjon i investeringsrammen med totalt 1,75 mill. kr: - Iveland skole, utvidelse - reduksjon 1,5 mill. kr. - Belysning i Ivelandshallen reduksjon 0,25 mill. kr. Redusert ramme dekker tilførsel til investeringsrammen med totalt 1,141 mill. kr: - Demenavdeling bygdeheimen tilføres 1,0 mill. kr. - Visma Enterprise økonomisystem tilføres 0,141 mill. kr Samlet medfører disse endringene (1,5+0,25-1,0-0,141) = 0,609 mill. kr i redusert behov for finansiering. Reduksjonen nedjusterer bruk av disposisjonsfond tilsvarende. SAKSUTREDNING 109

Sammendrag/ konklusjon Årsprognosen per 1. tertial viser et forventet positivt netto driftsresultat på 0,704 mill. kr. Det er økte inntekter vedrørende mottak og bosetting av flyktninger som alene er grunnen til dette. Alle enheter har prognostisert balanse ved årets slutt. Rådmannen foreslår budsjettregulering mellom økonomienheten og servicetorget med 0,5 mill. kr for å samle budsjettposter til lisens og drift av IKT. Sentrale inntekter samlet viser økning på 0,704 mill. kr i forhold til vedtatt budsjett. Forventet skatteinntekt reduseres med 0,857 mill. kr, mens rammetilskudd og inntektsutjevning gir en netto inntektsøkning på 0,318 mill. kr. Prognosen er justert for endelig befolkningstall per 01.01.2017 med virkning for inntektsutjevningen. Momskompensasjon drift er per 1. tertial i henhold til budsjett, mens det for investering er regnskapsført en merinntekt på snaue 0,2 mill. kr ved utgangen av april. Det er naturlig, siden det har pågått stor byggeaktivitet i perioden. Både jernbanesporet på Vatnestrøm og Iveland skole trinn II skal være ferdigstilt innen henholdsvis juni og august. På høsten vil det bare gjenstå mindre prosjektarbeider. Prognosen vurderes på nytt i 2. tertial. Det ventes økt statstilskudd til flyktninger med 1,243 mill. kr i forhold til vedtatt budsjett. I 2016 aksepterte kommunen å bosette fem ekstra personer utover den opprinnelige avtalen. Dette gjør at Iveland kommune mottar et større flyktningetilskudd i år enn det som ble lagt til grunn for budsjettet. Når det gjelder ressurskrevende brukere foreligger ikke nye opplysninger. For rammeområdene foreligger kun ett forslag til justering, der 0,5 mill. kr til dekning av IKT-kostnader flyttes fra økonomienheten til servicetorget. På inntektssiden er varslede endringer innarbeidet som prognoseavvik. Foruten de tiltak som er eksplisitt nevnt i tertialrapporten foreslås ikke øvrige justeringer av budsjettrammer og bevilgninger. Vil videre informere om at rådmannen har fordelt fra Sentral pensjon og lønnsreserven ca 3,2 mill. kr til enhetene for 2017 i henhold til budsjettvedtaket. Formelt grunnlag Kommunelovens 47, 2. ledd, og forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner 10. Vedlegg: 1. tertialrapport 2017 Andre dokumenter i saken: Ingen 110

1. Tertial rapport 2017 1. Tertial rapport 2017 Årsprognose per 30.04.16 Opprinnelig Budsjett- Revidert Prognose Prognose budsjett endring *) budsjett avvik R/B 1. tertial Inntekter Rammetilskudd -60 821 0-60 821-318 -61 139 Skatt -29 273 0-29 273 857-28 416 Eiendomsskatt -5 500 0-5 500 0-5 500 Konsesjonskraft -2 000 0-2 000 0-2 000 Momskomp. drift -3 000 0-3 000 0-3 000 S.tilskudd skole og PLO 0 0 0 0 0 S.tilskudd flyktn. -6 000 0-6 000-1 243-7 243 Tilskudd ress.krev.brukere -1 500 0-1 500 0-1 500 Sum inntekter -108 094 0-108 094-704 -108 798 Utgifter Politisk 2 400 44 2 444 0 2 444 Rådmann 2 953 0 2 953 0 2 953 Økonomi 3 325 0 3 325-500 2 825 Servicetorg/IKT 6 554 61 6 615 500 7 115 Oppvekstenheten 5 200 105 5 305 0 5 305 Iveland skole 16 500 623 17 123 0 17 123 Vatnestrøm oppvekstsenter 6 862 383 7 245 0 7 245 Skaiå barnehage 12 911 0 12 911 0 12 911 Pleie- og omsorg 18 985 1 050 20 035 0 20 035 NAV-kommune (sosial) 7 100 0 7 100 0 7 100 Helse 5 490 124 5 614 0 5 614 Kultur 1 680 36 1 716 0 1 716 Drift og utvikling 15 396 80 15 476 0 15 476 Sentral pensjons- og lønnsres. mv 4 000 0 1 494 0 1 494 Sum utgifter 109 356 2 506 109 356 0 109 356 Brutto driftsresultat 1 262 2 506 1 262-704 558 Utbytte -6 600 0-6 600 0-6 600 Netto renter 1 520 0 1 520 0 1 520 Avdrag 4 793 0 4 793 0 4 793 Netto driftsresultat 975 2 506 975-704 271 Disp. tidl. års mindreforbruk 0 0 0 0 0 Overføring til investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 Overføring av moms til inv.regnskapet 0 0 0 0 0 Bruk (-)/avsetning disp.fond(+) -975 0-975 0-975 Avsetning bundne driftsfond 0 0 0 0 0 Netto disponeringer -975 0-975 0-975 Regnskapsmessig oversk(-)/undersk(+) 0 2 506 0-704 -704 Vedtatte budsjettreguleringer pr 30. april Fordeling pensjonsreserve iht rådmannens fullmakt, jfr KS-sak 72/16 pkt 7 Iveland kommune 1 111

1. Tertial rapport 2017 Sammendrag Årsprognosen per 1. tertial viser et forventet positivt netto driftsresultat på 0,704 mill. kr. Det er økte inntekter vedrørende mottak og bosetting av flyktninger som alene er grunnen til dette. Alle enheter har prognostisert balanse ved årets slutt, trolig vil avvikene være større i 2. tertial. Rådmannen foreslår budsjettregulering mellom økonomienheten og servicetorget med 0,5 mill. kr for å samle budsjettposter til lisens og drift av IKT. Sentrale inntekter samlet viser økning på 0,704 mill. kr i forhold til vedtatt budsjett. Forventet skatteinntekt reduseres med 0,857 mill. kr, mens rammetilskudd og inntektsutjevning gir en netto inntektsøkning på 0,318 mill. kr. Prognosen er justert for endelig befolkningstall per 01.01.2017 med virkning for inntektsutjevningen. Momskompensasjon drift er per 1. tertial i henhold til budsjett, mens det for investering er regnskapsført en merinntekt på snaue 0,2 mill. kr ved utgangen av april. Det er naturlig, siden det har pågått stor byggeaktivitet i perioden. Både jernbanesporet på Vatnestrøm og Iveland skole trinn II skal være ferdigstilt innen henholdsvis juni og august. På høsten vil det bare gjenstå mindre prosjektarbeider. Prognosen vurderes på nytt i 2. tertial, da vil man ha en god indikasjon på om en justering er nødvendig. Det ventes økt statstilskudd til flyktninger med 1,243 mill. kr i forhold til vedtatt budsjett. I 2016 aksepterte kommunen å bosette fem ekstra personer utover den opprinnelige avtalen. Dette gjør at Iveland kommune mottar et større flyktningetilskudd i år enn det som ble lagt til grunn for budsjettet. Når det gjelder ressurskrevende brukere foreligger ikke nye opplysninger, eventuell justering avventes til 2. tertial. For rammeområdene foreligger kun ett forslag til justering, der 0,5 mill. kr til dekning av IKTkostnader flyttes fra økonomienheten til servicetorget. Investeringsregnskapet foreslås justert per 1. tertial. Justeringene gjelder ekstern finansiering og mindre omdisponeringer mellom prosjekter. Prognosejustering tilknyttet finansresultat avventes til rapportering per 2. tertial. Det vises for øvrig til saksfremstillingen for rådmannens forslag til rammejusteringer. Inntekter Rammetilskudd og skatt Endringer som framkommer i inntektsprognose per 1. tertial 2016 inneholder forhold som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2017, samt forhold fra revidert nasjonalbudsjett (RNB) som ble framlagt 11. mai 2017. I beregningen av frie inntekter er prognosemodell utarbeidet av Kommunenes Sentralforbund (KS) benyttet. I vedtak om statsbudsjett for budsjettåret 2017 ble det inngått budsjettavtale mellom H, FrP, V og KrF som for Ivelands del innebar et trekk i rammetilskudd på 0,121 mill. kr. Avtalen innebar en omfordeling til bl.a. økt kontantstøtte og øremerkede midler til delfinansiering av styrket lærertetthet på 1. til 4. trinn. Etter framlegging av RNB ble rammetilskuddet justert opp igjen med 0,09 mill. kr som gjelder økt innbyggertilskudd og økt ramme grunnet krav til pedagognorm i barnehage. KS har i sine prognoser nedjustert skatteinngangen med 0,857 mill. kr fra budsjettet ble lagt. Tallet bygger på nasjonale tall og er usikkert. Det framgår imidlertid av RNB at det forventes en lavere skatteinngang på landsbasis i 2017 enn de to foregående år. Det er dette prognosen tar høyde for. Iveland kommune 2 112

1. Tertial rapport 2017 Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning. Inntektsutjevningen rapporteres som en del av rammetilskuddet selv om hensikten er å utjevne forskjell i skatteinntekter kommunene imellom. Iveland har en svakere skatteinngang enn landsgjennomsnittet og får derfor tilført midler på inntektsutjevning. Siste prognose fra KS tilsier økt inntektsutjevning med 0,349 mill. kr, slik at beregnet netto reduksjon i skatt og rammetilskudd utgjør 0,539 mill. kr. Øvrige sentrale inntekter Prognosen for øvrige sentrale inntekter holdes uendret, bortsett fra tilskudd til flykninger som vil bli høyere enn budsjettert. Iveland kommune mottar i 2017 tilskudd for 41 personer som ble bosatt fra 2013 til 2016. Av de 7 personene som kommunestyret har vedtatt å ta imot i 2017, ble 5 bosatt i 2016 etter en ekstraordinær forespørsel fra IMDI. Det gjenstår derfor kun 2 personer å bosette i år. Nye tall fra IMDI viser at Iveland kommune vil motta 7,243 mill. kr i integreringstilskudd i 2017. Når de to siste av årets kvote er bosatt vil man få ytterligere 0,46 mill. kr i første års tilskudd. Ressurskrevende brukere er en utgift i vekst for kommunesektoren og staten øker hvert år kommunenes egenandel. For 2016 var innslagspunktet på 1,157 mill. kr per bruker og pleieutgifter utover dette refunderes med 80%. Beregning gjøres etterskuddsvis, avregning for 2017 skjer først våren 2018 og først da er kommunens egenandel kjent. Årets anslag er en prognose basert på forventet oppgjør for 2016 og videreføring av samme kriterier som i fjor. Anslaget er lavere enn for 2016 da behovet er endret grunnet til- og fraflytting av brukere. Årsprognosen for momskompensasjon i 2016 er på 3 mill. kr og omfatter kun driftsrammene. Prognosen ser ut til å balansere. Utgifter I prognosen er det lagt inn budsjettreguleringer innmeldt fra enhetene per 30.04.17, jf. henvisning i tabell innledende. Det var per 1. tertial ingen enheter som varslet merforbruk. Sentral disposisjonsramme - Lønnsoppgjøret, pensjonskostnader mv. Lønnsoppgjøret for 2017 var et mellomoppgjør, ble avgjort på rekordtid og fikk en ramme på 2,4 %. Ved hovedtariffoppgjøret i 2016 ble partene enige om sentrale lønnstillegg og midler til lokale forhandlinger for 2017. Partene er nå enige om at de sentrale lønnstilleggene skal utbetales fra 1. juli. Det er én måned tidligere enn det som ble avtalt i fjor. Det er i tillegg avsatt 0,9 % til lokale forhandlinger. De lokale lønnstilleggene har virkningsdato 1. august 2017. Forhandlingsresultatet skal behandles i partenes styrende organer innen 1. juni. Avsetning til pensjon i KLP har i mange år vært beregnet med 9% av brutto lønn i lønnskjøringene. Oppgjøret har vist at dette er for lavt og man valgte i 2016 å endre avsetningen til 15% av brutto lønn på enhetene med regulering fra pensjonsreserven. Denne praksisen videreføres i 2017 for å få en mer korrekt løpende kostnadsberegning og et riktigere bilde av hva hver enhet koster i lønnsmidler. Følgende regulering er foretatt med bakgrunn i rådmannens fullmakt, jfr. KS-sak 72/16, punkt 7: Fordeling pensjonsreserven 2017 Pensjon 14,1% arb.g.avgift Sum totalt Enhet Politisk styring 38 950 5 492 44 442 Rådmannen 0 0 0 Økonomistaben 0 0 0 Iveland kommune 3 113

1. Tertial rapport 2017 Servicetorg 53 800 7 586 61 386 Oppvekstkontor 91 750 12 937 104 687 Iveland skole 546 050 76 993 623 043 Vatnestrøm oppvekstsenter 335 900 47 362 383 262 Skaiå barnehage 620 040 87 426 707 466 Pleie og omsorgsavdelingen 920 450 129 783 1 050 233 Sosialavdelingen 0 0 0 Helsavdelingen 108 250 15 263 123 513 Kulturavdelingen 31 450 4 434 35 884 Drift og utvikling 70 050 9 877 79 927 Sum utgifter 2 816 690 397 153 3 213 843 Hensikten med pensjonsreserven er å dekke årets reguleringspremie og egenkapitalinnskudd sammen med tilbakeført overskudd fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP). I tillegg er den ment å utgjøre en reserve for lønnsveksten til enhetsrammene i årets lønnsoppgjør. I årets vedtatte budsjett utgjorde pensjonsreserven 4 mill. kr. Etter fordeling gjenstår 0,786 mill. kr som påregnes å være tilstrekkelig. Nedenfor følger en kort statusrapport for hver enhet Politisk område Forbruket er i henhold til budsjett per 1. tertial, og dersom det ikke inntreffer uforutsette hendelser ser det ut til at rammen vil holde. Det er imidlertid stortingsvalg i år og budsjettposten til dekning av dette virker noe lav. Rådmannskontoret Det forventes balanse ved utgangen av året og løpende drift er som forventet. Kirken har etter avtale fått utbetalt hele det årlige tilskuddet fra kommunen på vårparten i år og det er utbetalt tilskudd fra interkommunalt næringsfond med 0,086 mill. kr ved utgangen av april. Refusjon fra Aust-Agder fylkeskommune forventes mottatt ved årets slutt. Økonomi Regnskapet viser et mindreforbruk på 0,15 mill. kr ved utgangen av april. Mindreforbruket gjelder lønn og ikke budsjettert sykelønnsrefusjon. Enheten drifter med bemanning på et absolutt minimum og er svært sårbar for driftsstans. Avsatte midler til faglig oppdatering for de ansatte søkes benyttet i høsthalvåret da det ikke har vært mulig på våren. Visma Enterprise økonomisystem er nå i normal drift og fungerer stort sett bra. Årets ramme for økonomienheten ble økt med 0,6 mill. kr fra 2016 for å dekke inn drift av økonomisystemet. Det foreslås at 0,5 mill. kr overføres Servicetorget, ansvar 1330 der andre IKT kostnader bokføres. Økonomiavdelingen har dekket de kostnader som har påløpt til nå i år vedrørende innføring av eiendomsskatt for hele kommunen. Servicetorg (administrasjonsstab) Status per 1. tertial er at regnskapet viser et merforbruk på 0,7 mill. kr som i sin helhet er knyttet til IKT-kostnader. Setesdal IKT har forskuddsfakturert drift 2. halvår med 0,875 mill. kr og dette gir et periodiseringsavvik. I tillegg er driftskostnader vedrørende drift av Visma for 1. halvår bokført her, mens budsjettposten ligger under økonomiavdelingen. Rådmannen foreslår å øke rammen til servicetorget med 0,5 mill. kr som tas fra økonomi. Dersom uforutsette kostnader ikke påløper, vil rammen kunne holde. Det er imidlertid viktig å understreke at Iveland kommune drifter dyrt på IKTsiden da det betales for drift både til Vennesla kommune og Setesdal IKT. Begge har uttalt at det ville bli billigere dersom all drift ble samlet hos dem. Oppvekst Det rapporteres balanse ved årets slutt og enheten melder ikke om spesielle budsjettmessige utfordringer. Iveland kommune 4 114

1. Tertial rapport 2017 Iveland skole Skolen har et bokført merforbruk på 0,41 mill. kr pr 1. tertial, som stort sett skyldes merutgifter til ekstrahjelp og sykevikarer. I tillegg gjenstår oppgjør for leirskoleopphold i Polen, som er dobbeltfakturert med 0,2 mill. kr. Her forventes kreditnota og utbetaling fra leverandøren etter at turen er gjennomført. På inntektssiden forventes refusjoner for gjesteelever med om lag 0,9 mill. kr for 1. halvår, og per 1. tertial utgjør dette 0,6 mill. kr. Dette kompenserer i stor grad for bokført merkostnad på lønnsområdet. Skolen rapporterer balanse ved årets slutt, men tar forbehold om nye sakkyndig vurderinger i høsthalvåret på barn med krav til spesiell oppfølging. Skolen har fått en ekstra, ikke budsjettert utgift til dekning av konsentrert grunnskoleopplæring i Vennesla for en fremmedspråklig elev, dette søkes dekket innenfor rammen. Vatnestrøm oppvekstsenter (VOPS) Ved utgangen av 1. tertial hadde VOPS et regnskapsmessig mindreforbruk på 0,1 mill. kr til tross for utfordringer med høyt sykefravær. Det rapporteres om antatt økte kostnader til lønn for oppfølging av barn med spesielle behov i kommende høsthalvår. Hvor mye dette utgjør vites ikke pr dato, og årsprognosen settes derfor til balanse. Skaiå barnehage Ved utgangen av 1. tertial gikk driften av barnehagen omtrent i balanse. Det jobbes mot balanse også ved årets slutt, men det er en del usikre faktorer. Barnehagen har fått en 20% stilling som flyktningekoordinator fra 01.01.17, dette var ikke med i budsjettet. Antall barn med enkeltvedtak varierer hvert semester og er ikke enkelt å budsjettere. Det er sendt tre nye henvisninger til PPT for høsthalvåret, men bare budsjettert for ett. HMS-analyse er gjennomført der hastetiltak på støydemping og sikkerhetsgjerde rundt utelekeplassen er beregnet å koste 0,06 mill. kr og skal utbedres i år. En ny steamer er kjøpt inn etter avvik fra mattilsynet og dermed er årets budsjett på inventar/utstyr oppbrukt. På inntektssiden er det etterslep på sykelønnsrefusjon, stipulert til om lag 0,1 mill. kr. Grunnet høyt antall barn ligger foreldrebetalingene rundt 0,2 mill. over budsjett ved utgangen av april. Også i høsthalvåret ser de fleste avdelinger ut til å bli fulle. Pleie- og omsorg På grunn av nybygg og tilhørende omorganisering av tjenesten Pleie og omsorg, med flytting av ansatte fra institusjon til hjemmebaserte tjenester, endrede brukerbetalinger mm, vil de ulike ansvarsområdene ikke vise helt reelle mer-/mindreforbruk i år. Totalt sett ser det imidlertid ut til at enheten går i balanse ved årets slutt. Det er ikke gjennomgående fullt belegg på sykehjemsplasser/omsorgsboliger, men dette er det tatt høyde for i budsjetteringen. Så langt ser belegget ut til å være tilstrekkelig til å unngå merforbruk. For korttidsplasser har man opplevd økt trykk, med tilhørende behov for tett oppfølging og høye krav til kompetanse fra de ansatte. Også for hjemmebaserte tjenester har det vært en økning, og dette har medført noe overtid og innleie av vikar for å yte nødvendig helsehjelp. Kjøp av korttidsplasser fra andre kommuner har gitt gode merinntekter, men er for usikre til å kunne budsjetteres. NAV kommune Ved utgangen av april viste regnskapet et merforbruk på 0,177 mill. kr, men korrigert for netto tilførte midler fra Husbanken vedrørende boligtilskudd øker merforbruket med ytterligere 0,1 mill. kr. Det påregnes likevel balanse ved årets slutt da kommunen forskutterer lønn for vikar som er ansatt i NAV stat, refusjon vil først skje tidlig høst. Utbetalinger til sosialhjelp ligger omtrent på samme nivå som i 2016, mens tilskudd til Setpro uventet økte med om lag 0,1 mill. kr. Dette forsøkes dekket innenfor eksisterende ramme. Helseavdelingen Det ligger an til balanse ved årets slutt. Regnskapet per 30.04. viste et lite merforbruk på 0,038 mill. kr, dette gjelder periodiseringsavvik på legevakttjeneste og budsjetterte, ikke mottatte refusjoner vedr. fysioterapitilbud. Iveland kommune 5 115

1. Tertial rapport 2017 Kulturavdelingen Kulturavdelingen har et merforbruk ved utgang av april på 0,049 mill. kr, men styrer mot balanse ved årets slutt. Det meste av merforbruket er knyttet til kjøp av konsulenttjenester og utstyr til biblioteket. Det kjøres en prosess mot Birkenes kommune for å få redusert årets bidrag til Aust-Agder kulturhistoriske senter til budsjettert nivå og det jobbes parallelt med å skaffe nye inntekter til kulturavdelingen. Drift og utvikling Status per april er at enheten ser ut til å gå i balanse ved årets slutt dersom vi får en høst og vinter uten store utgifter til vintervedlikehold. Det jobbes bevisst for å holde budsjettet, og tiltak som enheten blir utfordret på og som man ser vil gi overskridelse, må dessverre avslås. Investeringer per 30. april Veileder om budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet ble utgitt av KRD i 2011. Her legges det opp til en felles finansiering av alle investeringsprosjekter og årlig regulering av rammen per prosjekt i takt med faktisk framdrift. Tabellen nedenfor viser regnskapsmessig status per 1. tertial, opprinnelig budsjett og forslag til revidert budsjett. Avvikskolonnen viser differansen mellom antatt behov og vedtatt finansiering. Det vises til vedtakspunkt i innstillingen til saken. Bygging av omsorgsboliger ved bygdeheimen er ferdig og nye Iveland Omsorgssenter ble formelt åpnet 7. februar i år. Kostnadsrammen ble på 53,7 mill. kr inkl. mva. Utvidelsen av Iveland skole følger framdriftsplanen og ser ut til å holde budsjettrammen. Det jobbes for fullt med jernbanesporet for transport av vann fra Voss-fabrikken. Her skal det være formell åpning 15. juni 2017. I tillegg arbeider man med kostnadskalkyler og finansieringsbehov for aktivitetsanlegg/idrettspark på Birketveit og Skaiå. De mindre prosjektene går som planlagt med gjennomføring på forsommer og utover høsten. Tabell investeringsramme per 30. april (tall i 1000 kr) Prosjekter Regnskap 2017 Budsjett 2017 Justert bud. Avvik 2017 Drift og utvikling Opprusting, asfalt 26 500 500 0 Fiberutbygging Skaiå, Vatnestrøm 0 500 500 0 Iveland skole, utvidelse 5 735 10 500 9 000 1 500 Lekeplass Skislandsåsen 30 0 100-100 FDV vann/avløp 56 1 000 1 000 0 Demensavdeling bygdeheimen 1 566 1 500 2 500-1 000 Uteområde Åkle 0 500 500 0 Jernbanespor Vatnestrøm 7 051 0 20 000-20 000 Skaiå aktivitetsanlegg, ballbinge 500 50 450 Skaiå aktivitetsanlegg, bevegelsesanlegg 325-325 Skaiå aktivitetsanlegg, sandvolleybane 125-125 Iveland idrettspark, ballbinge 500 250 250 Iveland idrettspark, bevegelsesanlegg 250-250 Iveland idrettspark, kunstgressbane 2 000 4 000-2 000 Belysning i Ivelandshallen - ENØK 250 0 250 Treningsutstyr Ivelandshallen 700 700 0 Økonomiavdelingen Visma Enterprise økonomisystem 141 0 141-141 Sum utgifter 14 605 18 450 39 941-21 491 Iveland kommune 6 116

1. Tertial rapport 2017 Startlån Husbanken 290 1 000 1 000 0 Avdrag startlån 221 795 795 0 Sum formidlingslån 511 1 795 1 795 0 Sum finansieringsbehov 15 116 20 245 41 736-21 491 Status per investeringstiltak: Opprustning, asfalt Opprusting av broer, grøftesprenging og noe asfaltering prioriteres innenfor den avsatte rammen på 0,5 mill. kr Fiberutbygging Skaiå, Vatnestrøm Det er beregnet utgifter til mindre prosjekter på Skaiå og Birketveit. På Vatnestrøm er det planlagt bygging av et noderom tilknyttet ny pumpestasjon. Framdriften i dette er foreløpig ikke avklart, og en eventuell reduksjon i rammen vil bli vurdert i 2. tertial. Iveland skole, utvidelse Ny ungdomsskole og ombygging av administrasjonsbygget ble tatt i bruk ved skolestart høsten 2016 Nytt bygg for klasse 1-4 samt SFO ferdigstilles og tas i bruk til skolestart kommende høst. Avsatte midler reduseres med 1,5 mill. kr til 9 mill. kr. Prosjektet totalt ventes gjennomført innenfor kostnadsrammen på 41 mill. kr. Lekeplass Skislandsåsen Velforeningen er i gang med dugnad og opparbeidelse av lekeparken. Kommunens bidrag er på 0,1 mill. kr som tidligere er avsatt på fond i påvente av oppstart. FDV vann/avløp Kostnadsrammen på 0,5 mill kr går i hovedsak til etablering av ny pumpestasjon ved innkjørsel til Bakkane boligfelt. Demensavdeling bygdeheimen Utvidelse og ombygging er i hovedsak ferdig, men noe mindre byggearbeid gjenstår. Årets ramme på 1,5 mill kr må utvides til 2,5 mill. kr. Sluttsummen viser da en forventet kostnad på i underkant av 54 mill. kr. Det er sendt utbetalingsanmodning til Husbanken om refusjon på 26,3 mill. kr. Uteområde Åkle Avsatte midler på 0,5 mill. kr går i hovedsak til etablering av lekeplass, samt noe planering på uteområdet. Jernbanespor Vatnestrøm Byggearbeidet pågår for fullt med åpning av sidesporet den 15 juni. Kostnadsrammen er på 20 mill. kr. Finansieringen er i sin helhet ekstern, fordelt på 10 mill. kr fra Bane Nor og 10 mill. kr fra Aust- og Vest-Agder fylkeskommune.. Skaiå aktivitetsanlegg (ballbinge, bevegelsesanlegg, sandvolleybane) Anbudsprosess er gjennomført, og det er planlagt ferdigstillelse i løpet av høsten. Kostnadsrammen er satt til 0,5 mill. kr. Det er søkt om 0,645 mill. kr i spillemidler som må forskutteres av kommunen gjennom egen sak til politisk behandling. Resterende dekkes gjennom midler fra nærmiljømillionen til AE og avsatt i budsjettet for 2017. Iveland idrettspark (ballbinge, bevegelsesanlegg) Det er gjennomført anbudsprosess basert på en kostnadsramme på 0,5 mill kr. Det er søkt om spillemidler på 0,5 mill. kr som må forskutteres av kommunen gjennom egen sak til politisk behandling. I budsjettet er det avsatt 0,5 mill. kr. til anlegg på idrettsparken. Iveland kommune 7 117

1. Tertial rapport 2017 Iveland idrettspark (kunstgressbane) I budsjettet er det avsatt 2,0 mill. kr til kunstgressbane, og det er søkt om 1,0 mill. kr. i spillemidler som må forskutteres av kommunen gjennom egen sak til politisk behandling. Etter gjennomført anbudsprosess er det behov for å øke den økonomiske rammen med ytterligere 2,0 mill. kr, hvis kunstgressbanen skal bygges og området rundt bli opparbeidet i henhold til planen. Prosjektet fremmes i egen politisk sak. Belysning i Ivelandshallen ENØK Tiltaket foreslås utsatt til plan for opprusting av hele idrettshallen foreligger. Det er også anledning til å søke tippemidler for tiltaket, og dette må i tilfelle legges inn i strategiplan for idrett- og friluftsliv. Treningsutstyr Ivelandshallen Skolens bruk av lokalene opphører ved skolestart til høsten, og "spillemidlene" på 0,7 mill kr. brukes til å tilpasse lokalene for fremtidig treningssenter. Det er planer om et samarbeid med idrettslaget for drift av lokalene. Startlån (formidlingslån) Utlånsrammen i 2017 utgjør 1 mill. kr. I perioden januar til april er det kommet inn tre søknader om startlån, hvorav en søknad ble innvilget og to ble avslått. Det er utbetalt ett startlån med 0,29 mill. kr og tilskudd til etablering med 0,1 mill. kr.. Rådmannens forslag til budsjettregulering for investeringer per 1. tertial Jernbanespor på Vatnestrøm er fullfinansiert og dekkes med tilskudd fra staten på 10 mill. kr og Vestog Aust-Agder fylkeskommune med 5 mill. kr hver. Midler til dekning av lekeplass i Skislandsåsen boligfelt med 0,1 mill. kr tas fra bundet driftsfond stedsutviklingsmidler, hvor de ble avsatt ved overtakelsen av boligfeltet. Gjenværende prosjekter med behov for justering har følgende rammeendringer: - Iveland skole, utvidelse - reduksjon 1,5 mill. kr. - Belysning i Ivelandshallen reduksjon 0,25 mill. kr - Demensavdeling bygdeheimen underdekning 1 mill. kr - Visma Enterprise økonomisystem underdekning 0,141 mill. kr Disse endringene medfører (1,5+0,25-1,0-0,141) = 0,609 mill. kr i redusert behov for finansiering. Rådmannen foreslår å nedregulere bruk av disposisjonsfond. For Skaiå aktivitetsanlegg og Iveland idrettspark er det i investeringsbudsjettet avsatt en samlet ramme på 3 mill. kr. I anbudsprosessen er disse splittet opp i mindre prosjekter, jfr. tabell ovenfor. Behov for rammeøkning vedrørende Iveland idrettspark kunstgressbane behandles politisk i egen sak og tas dermed ikke med her. Reglement for finansforvaltning Rapportering jf. lov/forskrift Bankinnskudd og bankavtale Bankplasseringer utgjør drifts- og fondsmidler som kommunene til enhver tid har disponibelt. Sum innskudd i bank var ved årets inngang på 48,3 mill. kr og hadde ved utgangen av april falt til 38,1 mill. kr. Det er store utbetalinger i forbindelse med byggeprosjektene som fører til synkende likviditet. Selv om jernbanesporet på Vatnestrøm har ekstern finansiering må kommunene likevel forskuttere utbetalinger til entreprenørene. Bankavtalen som Iveland framforhandlet i 2013 har gitt kommunen gode rentebetingelser. Renteavtalen består av en fast komponent og en variabel del målt mot 3 mnd. NIBOR. Det er ikke Iveland kommune 8 118

1. Tertial rapport 2017 budsjettert med renteinntekter av bankinnskudd i år, trolig vil dette gi en ekstra inntekt på om lag 0,5 mill. kr i 2017. Langsiktig finansielle aktiva Iveland kommune har ingen langsiktig finansielle aktiva. Kommunens gjeldsportefølje Husbanken Generert: 09.05.2017 Saksnummer Lånebeløp Restgjeld Utbetalt Låneordning Formål Utløpsdato Rentesats 11498147 1 000 000,00 199 998,00 2005 Flytende rente Startlån videreutlån 01.03.2020 1,62 11500932 1 000 000,00 0,00 2006 Flytende rente Startlån videreutlån 11503204 1 000 000,00 333 330,00 2006 Flytende rente Startlån videreutlån 01.01.2022 1,62 11505180 1 000 000,00 399 996,00 2007 Flytende rente Startlån videreutlån 01.01.2023 1,62 11512883 500 000,00 291 655,00 2011 Flytende rente Startlån videreutlån 01.02.2026 1,62 11516786 1 500 000,00 975 000,00 2012 Flytende rente Startlån videreutlån 01.02.2027 1,62 11520550 1 500 000,00 1 000 000,00 2012 Flytende rente Startlån videreutlån 01.05.2027 1,62 11520550 700 000,00 511 443,00 2012 Flytende rente Startlån videreutlån 01.01.2028 1,62 11525062 3 000 000,00 1 539 884,00 2013 Flytende rente Startlån videreutlån 01.06.2028 1,62 11528942 2 000 000,00 149 241,00 2014 Flytende rente Startlån videreutlån 01.05.2044 1,62 11534713 1 000 000,00 973 513,00 2016 Flytende rente Startlån videreutlån 01.04.2046 1,62 11537709 1 000 000,00 1 000 000,00 2017 Flytende rente Startlån videreutlån 01.04.2037 1,62 7 374 060,00 Kommunalbanken Generert 09.05.2017 Saksnummer Lånebeløp Restgjeld Utbetalt Låneordning Formål Utløpsdato Rentesats 20070194 15 868 740,00 755 740,00 2007 6 mnd Nibor Finansiere investeringer 15.11.2017 1,96 % 20070429 4 000 000,00 2 100 000,00 2007 P.t.rente Finansiere investeringer 15.11.2027 1,80 % 20130726 20 500 000,00 17 425 000,00 2013 Fastrentelån Finansiere investeringer 13.12.2033 1,51 % 20150694 20 528 000,00 19 501 600,00 2015 P.t.rente Finansiere investeringer 17.12.2035 1,80 % 20160373 31 000 000,00 30 225 000,00 2016 P.t.rente Finansiere investeringer 03.11.2036 1,80 % 70 007 340,00 Iveland kommune hadde ved utgangen av 1. tertial en startlånsportefølje på nesten 7,3 mill. kr. Disse har alle flytende rente med 1,62%. Årets vedtatte låneopptak på 1 mill. kr ble gjort den 20.03.17. Vi har to lån som er tatt opp som en annuitet med forfall svært langt fram i tid. Istedenfor å betale gebyr for å konvertere disse til serielån tenkes disse nedbetalt med ekstraordinære avdrag fra kunder. Lovverket påbyr kommunen å foreta ekstraordinær nedbetaling av lån når vi mottar ekstraordinære innfrielser fra startlånskunder. Det er ikke vedtatt låneopptak til investeringer i år. Alle tidligere låneopptak er gjort i Kommunalbanken og samlet portefølje er på drøye 70 mill. kr. Av disse er det foretatt 3 års binding til 1,51% rente på 17,4 mill. kr av porteføljen. Rentebindingen utløper i desember 2018. Gjennomsnittlig løpetid for hele kommunens gjeld er på 15,7 år. Forslag om å forlenge nedbetalingstiden på lån i Kommunalbanken fremmes i egen sak, og omtales ikke her. Kommunen har ingen låneavtaler under ett års løpetid, slik at kommunaldepartementets økende fokus på vesentlig finansiell risiko ikke er relevant for Iveland kommune. Låneopptak i 2017 Det er tatt opp 1 mill. kr i lån i Husbanken for videre utlån. Lånet er et serielån med 20 års nedbetalingstid. Dette er samme nedbetalingstid som Iveland kommune tilbyr ut til lånesøkerne. Det foreligger ikke vedtak om lån til investeringer i 2017. Iveland kommune 9 119

Saksmappe: 2017/482-5125/2017 Saksbehandler: SRE Dato: 19.05.2017 Saksframlegg Iveland kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato Forlenget avdragstid til 40 år og ekstraordinær nedbetaling av lån i Kommunalbanken Saksprotokoll i Formannskapet - 30.05.2017 Votering: Forslagene ble satt opp mot hverandre, og det ble votert på hvert av punkte. Pkt 1: Enstemmig Pkt 2. For Aagesens forslag: Brynjulf Aagesen (Krf), Tor Håkon Thomassen (Krf), May Britt Topland (H), Odd Hovard Dahle (V), Sig Tove Aasen (A) For rådmannens forslag: Gro-Anita Mykjåland (SP) og Øyvind Skaia (SP) Pkt 3. For Aagesens forslag: Brynjulf Aagesen (Krf), Tor Håkon Thomassen (Krf), May Britt Topland (H), Odd Hovard Dahle (V), Sig Tove Aasen (A) For rådmannens forslag: Gro-Anita Mykjåland (SP) og Øyvind Skaia (SP) 1.Lånenummer 20070194 og 20070429 med restgjeld på til sammen 2.855.740 kr nedbetales i 2017. Dekning innenfor eksisterende driftsramme. 2. Lån i Kommunalbanken refinansieres med 40 års avdragstid. Rådmannens innstilling: 1. Lånenummer 20070194 og 20070429 med restgjeld på til sammen 2.855.740 kr nedbetales i 2017. Dekning innenfor eksisterende driftsramme. 2. Det betales ekstraordinært avdrag på lån i Kommunalbanken med 10 mill. kr. Finansiering dekkes fra disposisjonsfond. 3. Gjenværende lån i Kommunalbanken refinansieres med 40 års avdragstid. 120

SAKSUTREDNING Sammendrag/ konklusjon Den 05.05 2017 ble det sendt søknad til Husbanken om utbetaling av omsøkt tilskudd vedrørende omsorgsboliger/sykehjemsplasser. Det er anmodet om en utbetaling på 26,3 mill. kr som utgjør 49% av byggekostnaden. I regnskapet for 2016 er 25 mill. kr av dette tatt inn som finansiering av prosjektet istedenfor å bruke midler fra disposisjonsfond slik det var vedtatt i budsjettet. Når man ser på inntektsprognoser framover i tid, vil Iveland kommune gå trange tider i møte. For å unngå merforbruk blir det helt avgjørende å få ned driftskostnadene der det lar seg gjøre. For å få ned kostnadene til renter og avdrag på lån foreslår rådmannen å bruke 10 mill. kr av tilskuddet fra Husbanken til nedbetaling av lån i Kommunalbanken, samt refinansiere resterende gjeld i Kommunalbanken med 40 års avdragstid. Bakgrunn for saken Fordele gjeldsbyrden over flere år. Formelt grunnlag Kommuneplanens mål om god økonomistyring. Vurderinger og konsekvenser Iveland kommune har i mange år hatt god likviditet og liten gjeldsbelastning og har derfor tatt opp lån til investeringer med 20 års avdragstid. Prognoser fra Kommunenes Sentralforbund viser nedgang i inntekter de neste årene, og lønnsoppgjøret vil gi en kostnadsvekst på 2-3% hvert år. Dette gjør det vanskelig å få budsjettet i balanse framover. Husbanken utbetaler tilskuddet til bygging av omsorgsboliger når prosjektet er sluttført. Anmodning om utbetaling ble sendt i begynnelsen av mai. Disse midlene gir kommunen overskuddslikviditet og rådmannen anbefaler at 10 mill. kr brukes til nedbetaling av gjeld for å redusere finanskostnadene i årene framover. Samtidig tilrås refinansiering av resterende gjeld i Kommunalbanken til 40 års avdragstid. Vedlagte tabell viser at man sparer i underkant av 0,5 mill. kr hvert år ved å redusere gjelden fra 66 mill. kr til 55 mill. kr. Lånebeløp 55.000.000 kr, 2% nominell rente, 40 års avdragstid År Avdrag Renter Sum renter/avdrag 2018 1 375 000 1 079 882 2 454 882 2019 1 375 000 1 055 321 2 430 321 2020 1 375 000 1 030 648 2 405 648 Lånebeløp 66.000.000 kr, 2% nominell rente, 40 års avdragstid År Avdrag Renter Sum renter/avdrag 2018 1 650 000 1 295 860 2 945 860 121

2019 1 650 000 1 266 386 2 916 386 2020 1 650 000 1 236 777 2 886 777 Dagens portefølje i Kommunalbanken, ingen endring i betingelser År Avdrag Renter Sum renter/avdrag 2018 3 801 400 1 052 049 4 853 449 2019 3 801 400 991 570 4 792 970 2020 3 801 400 934 207 4 735 607 I tabellen over er det tatt utgangspunkt i lånerente på 2% pr. år. I et 40 år langt perspektiv er det helt sikkert at renta vil stige, kommunen bør derfor innrette sin drift for å tåle en renteoppgang i framtida. Utklipp nedenfor er hentet fra www.norgesbank.no/pengepolitikk/styringsrenten og viser at renteutviklingen framover er usikker, det antydes en svak rentenedgang også i 2018 og deretter en økning fram mot 2020. Relasjon til kommuneplanen 122

7. Strategisk eierskap: God forvaltning av fellesskapets verdier gjennom helhetlig styring Økonomiske konsekvenser Prognosemodellen fra KS viser at inntektene fra skatt og rammetilskudd forventes å gå ned med om lag 0,4 mill. kr i 2018 og 2019 i forhold til årets tall. En lønnsvekst på 2,5% vil gi kommunen en økt årlig kostnad på 2,3 mill. kr regnet ut fra regnskapstall for 2016. Ifølge tabellen ovenfor vil kommunen spare (4 853 449 2 454 882) = 2 398 567 kr i renter og avdrag i 2018 ved å nedbetale gjelden til 55 mill. kr. Ved å opprettholde dagens 66 mill. kr i gjeld sparer man (4 853 449 2 945 860) = 1 907 589 i renter/avdrag i 2017. Dette utgjør altså mindre enn beregnet lønnsvekst basert på 2016- tall. Om kommunen skal unngå årlig merforbruk og innlemming i Robek må rådmannen kutte i tjenestetilbudet inntil regnskapet går i balanse. Vedlegg: Lån 55 mill, Lån 66 mill og Kommunalbanken - terminforfall Andre dokumenter i saken: 123

124

125

126

127

Saksmappe: 2017/481-5124/2017 Saksbehandler: FUB Dato: 19.05.2017 Saksframlegg Iveland kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato Etablering av idrettspark og aktivitetsanlegg Saksprotokoll i Formannskapet - 30.05.2017 Det ble votert punktvis. Votering: Pkt 1. En stemmig Pkt 2. Forslaget til Sig Tove Aasen: Sig Tove Aasen (A) Forslaget til rådmannen: Gro-Anita Mykjåland (SP), Odd Hovard Dahle (V), Tor Håkon Thomassen (Krf), Brynjulf Aagesen (Krf), May Britt Topland (H), Øyvind Skaiå (SP) Pkt 3. Enstemmig 1.Formannskapet gir sin tilslutning til å forskuttere 2,145 millioner kroner for etablering av idrettsparken på Birketveit og aktivitetsanlegget på Skaiå snarest mulig. 2.Formannskapet gir sin tilslutning til å tilleggs bevilge 2 millioner kroner til full finansiering av prosjektene. 3.Inndekning gjennom disposisjonsfond. Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet gir sin tilslutning til å forskuttere 2,145 millioner kroner for etablering av idrettsparken på Birketveit og aktivitetsanlegget på Skaiå snarest mulig. 2. Formannskapet gir sin tilslutning til å tilleggs bevilge 2 millioner kroner til full finansiering av prosjektene. 3. Inndekning gjennom disposisjonsfond. SAKSUTREDNING Sammendrag/ konklusjon Iveland kommune har søkt om ca 2,3 mill kroner til sju spillemiddelsøknader i 2017, hvorav seks søknader gjelder idrettsparken på Birketveit og energiparken ved Skaiå barnehage. De seks søknadene som denne saken gjelder er godkjent av Aust-Agder fylkeskommune og vil i løpet av noen år bli tildelt 2,145 mill kroner i spillemidler. 128

For å komme i gang med prosjektene må spillemidlene forskutteres slik at vi har økonomi til å bygge og gjennomføre tiltakene. Videre har anbudsprosessen vist at prosjektene er noe mer kostnadskrevende enn tidligere budsjettert. Formelt grunnlag Strategiplan idrett og friluftsliv, vedtatt 15.12.2016 Budsjett 2017 / økonomiplan 2017-2020, vedtatt 15.12.2016 Gjeldende delegasjonsreglementet Vurderinger og konsekvenser De seks spillemiddelsøknadene som rådmannen ønsker å komme i gang med er følgende: Iveland idrettspark: - Kunstgressbane - Ballbinge - Bevegelsesanlegg Aktivitetspark på Skaiå: - Ballbinge - Bevegelsesanlegg - Sandvolleyballbane Prosjektene har ligget ute på Doffin og anbudsåpningen var 7. april. To firma leverte inn anbud. Innkomne tilbud samt detaljplanlegging viser at det er behov for ytterligere 2 millioner kroner for å fullføre prosjektene. Dette innebærer bl.a. etablering av to identiske ballbinger og bevegelsesanlegg ved begge lokasjoner. Rådmannen ser av den grunn store fordeler med å igangsette prosjektene samtidig. Det har fra politisk hold vært et ønske om å komme i gang med utearealene ved nye Iveland skole så fort det er praktisk mulig. Oversikten viser følgende: Iveland idrettspark Budsjett: Kostnader Anbud totalentreprise 5 400 000 Planlegging og prosjektledelse 300 000 Oppgradere til LED på eksisterende flom lysanlegg 100 000 Uforutsett utgifter 200 000 Sum 6 000 000 Finansiering: Kommunen bevilget budsjett 2017 2 500 000 Spillemiddelsøknader 1 500 000 Manglende bevilgning 2 000 000 Skaiå aktivitetsanlegg Budsjett: Anbud totalentreprise 1 955 000 Planlegging og prosjektledelse 100 000 Uforutsett utgifter 90 000 Sum 2 145 000 Finansiering: Kommunen bevilget budsjett 2017 500 000 129

Nærmiljøavtale Agder Energi 1 000 000 Spillemiddel søknad 645 000 I anbudet er det lagt inn opsjonspriser for samlet: 1 000 000 * Trampolineanlegg på Iveland * Lagerbygg 30 m2 med sommervann Iveland * Lagerbygg 18 m2 med sommervann Skaiå * SBR fylling (bildekk) på kunstgress i stedet for kork Alternativ løsning: Ved å tilleggs bevilge 1.000.000,- kroner vil de seks anleggene kunne etableres slik de er beskrevet i spillemiddelsøknadene, men man vil da ikke få bygget trampolineanlegget, to lagerbygg og benyttet SBR fylling på kunstgresset. Det vises for øvrig til oppdaterte skisse tegninger som følger saken. Relasjon til kommuneplanen: Visjonen «Et godt sted å bo». Kjerneverdier «Modig, raus, troverdig». Kommuneplanens kap 2 «Det gode livet» og kap 5 «Opplevelser for livet». Økonomiske konsekvenser Forskuttering av midler har minimale økonomiske konsekvenser ettersom pengene vil komme i løpet av en fire års periode. En tillggsbevilgning på kr. 2.000.000,- vil redusere våre 17 ulike disposisjonsfond fra dagens 17,3 mill kr til 15,3 mill kr. Vedlegg: Andre dokumenter i saken: a) Spillemiddelsøknader b) Svarbrev fra Aust-Agder fylkeskommune datert xx.05-2017 om tildeling av spillemidler for 2017 130

Tegningsnr. Revisjon nr. A21-001 Type tegning IDRETTSPARK NATURSTEIN SOM AVGRENSING OG HOPPESTEIN EKSIST. BELYSNING KUM SLUSE MULIGHET FOR PLASSERING AV FLYTTBART MÅL EKSISTERENDE LEKEPLASS UTVIDES, DEKKE AV SUBBUS. FALLUNDERLAG TIL APPARATER OPPDATERES 3 000 15 722 3 000 NY BELYSNING, LYSMAST 5M NY BELYSNING, LYSMAST 5M 2 000 KUM MULIGHET FOR PLASSERING AV FLYTTBART MÅL 2 000 fall 584,9 m2 OPPDATERING AV EKSIST. FALLUNDERLAG EKSIST. BELYSNING KUM 60 000 24 153 14 710 3 770 KUM FLETTVERKSGJERDE, H=1M, RUNDT HELE IDRETTSPARKEN. RAMME TIL GJERDE MÅ VÆRE EGNET KUM TIL Å HENGE REKLAMESKILT PÅ 2 000 2 638 EKSISTERENDE KLATRENETT BEHOLDES EKSIST. BELYSNING 150 PORT 150 EKSIST. BELYSNING KUM KOMPLETTERING AV ASFALT MOT EKSIST. VEI EKSIST. BELYSNING fall AMFI AV KAMPESTEIN, 6 HØYDER, GANGBANE I MIDTEN, SATT I BETONG, OMKRANSET AV GRUS fall BALLFANGERNETT EKSIST. HINDERLØYPE BEHOLDES fall BALLFANGERNETT KANTSTEIN I BETONG LIMT OG BOLTET TIL ASFALT EKSIST. BELYSNING STEINSIRKEL FOR HOPP OG MØTE MAKS H=0,5M 3M NY LYSMAST NY LYSMAST SLUSE PORT NYTT FORTAU, ASFALTERES, KANTES MED GRANITTSTEIN SATT I BETONG. HØYDE PÅ KANTSTEIN SKAL TILFREDSSTILLE TILGJENGELIGHETSKRAV TIL BUSSER NY LYSMAST FLETTVERKSGJERDE, H=1M, RUNDT HELE IDRETTSANLEGGET, INKLUDERT FUNDAMENTER I BETONG. RAMME TIL GJERDE MÅ VÆRE EGNET TIL Å HENGE REKLAMESKILT PÅ LYSMAST 5M SYKKELPARKERING 25 SYKLER SLUSE 148 7M FLETTVERKSGJERDE, H=1M EKSIST. BELYSNING EKSIST. BELYSNING LAGER 30,2 m2 434,8 m2 EKSIST. BELYSNING 148 5 700 Snitt UTELAGER 12 000 192,0 m2 LØPEBANE FOR 60M, ASFALT OPPMERKET 2 BANER 1 999,1 m2 TOTALT NY ASFALT HELE IDRETTSPARK SAMT FORTAU OG VEI KUM KUM 1 298 24,0 m2 LENGDEGROP, SANDBASSENG KUM EKSIST. BELYSNING 3 200 KANTSTEIN I BETONG LIMT OG BOLTET TIL ASFALT KUM 3 695 MULIGHET FOR PLASSERING AV FLYTTBART MÅL 2 000 MULIGHET FOR PLASSERING AV FLYTTBART MÅL KUM KUM fall Snitt UTELAGER fall 3,7m BRED ASFALTBANE 2 000 137,0 m GUMMIASFALT, FARGE RØD Snitt, dekke og skråning fall 281,6 m2areal BEVEGELSESANLEGG 2 2 000 18 400 NEDSENKETE TRAMPOLINER OMKRANSET AV GUMMIHELLER 2 000 2 000 BEVEGELSESANLEGG BESTÅENDE AV TRESØYLER MED TAU OG NETT IMELLOM, OMKRANSET AV KANTSTEIN SATT I BETONG. BEVEGELSESANLEGG SKAL HA ELEMENTER AV BILDEKK I FORSKJELLIGE HØYDER. FALLUNDERLAG AV GODKJENT SAND. SE BILDER FOR REFERANSE Snitt, dekke og skråning fall 148 15 310 KUM 5 300 KUM 2 580 AREAL 7-ER BANE, inkludert sikkerhetssone 2 816,0 m2 4 STK FLYTTBARE MÅL FOR 7-ER FOTBALL, PÅ HJUL, SIKRES MOT VELT 40 000 BANE FOR 7-ER FOTBALL, DEKKE AV KUNSTGRESS MED SAND 148 SKRÅNING TILSÅES Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Lokalisering: Prosjekteringsgruppen ARK : Arkitektkontoret Arkitektveien 18 0000 Arkitektbyen Tlf.: 000 000 00 arkitekt@arkitektfirma.no RIB : Rådg. ing. Bygg RIBveien18 0000 RIBbyen Tlf: 000 00 000 rib@ribfirma.no RIE : Rådg. ing. Elektro RIEveien18 0000 RIEbyen Tlf: 000 00 000 rie@riefirma.no RIV : Rådg. ing. VVS RIVveien18 0000 RIVbyen Tlf: 000 00 000 riv@rivfirma.no Fase SØKNADSTEGNINGER Tiltakshaver Godkjent HC IVELAND KOMMUNE Kontroll prosjekt. Sign. Kontroll Filnavn Prosjekt IVELAND IDRETTSPARK BIRKETVEIT 4724 IVELAND Iveland idrettspark korrigert 20.02.17.pln Dato 21.02.17 Målestokk 1:100 Kontroll utførende Gnr./Bnr./Festenr.: Sign. Kontroll 33/24,46 HC BIM-verktøy ArchiCAD 19 NOR Prosjektnr.: Tegningsnr.: # A21-001 Type tegning: IDRETTSPARK Filplassering: C:\Users\geir\Dropbox (BGM Arkitekter AS)\BGM Aktive prosjekter\16-43 Iveland skole\iveland idrettspark korrigert 20.02.17.pln 131 Prosjektnr. for prosjekterende/lev.

5 700 148 SLUSE INNGANG 148 148 3 149 148 LAGER 18,0 m 2 FLETTVERKSGJERDE, H=1M LYSMAST LYSMAST 600 279,6 m 2 AREAL BEVEGELSESANLEGG LYSMAST AMFI AV KAMPESTEIN 600 23 000 600 SANDVOLLEYBALLBANE FLETTVERKSGJERDE, H=1M 45,9 m 2 gummiheller 24 153 14 045 600 730,1 m 2 ASFALT LYSMAST Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Lokalisering: LYSMAST LYSMAST TOTALT AREAL AKTIVITETSPARK 1 984,2 m 2 218,6 m 2 BOCCIABANE AV SAND Fase: SØKNADSTEGNINGER LYSMAST Pb 98, 4662 KRS. Mob: 92291411 geir@a-sor.no www.a-sor.no LYSMAST Tiltakshaver IVELAND KOMMUNE Prosjekt SKAIÅ AKTIVITETSPARK SKAIÅ 4724 IVELAND Gnr./Bnr.: 12/34 Godkjent Kontroll prosjekt. Sign. Filnavn Skaiå aktivitetspark.pln Dato 04.01.17 Målestokk 1:200 Kontroll utførende Sign. Kontroll Kontroll Prosjektnr.: # Tegningsnr.: A21-001 Prosjektnr. for prosjekterende/lev. BIM-verktøy ArchiCAD 18 NOR Filplassering: C:\Users\geir\Dropbox (BGM Arkitekter AS)\BGM Aktive prosjekter\16-43 Iveland skole\byggetrinn 3\Skaiå aktivitetspark.pln 132 Type tegning: AKTIVITETSPARK

Saksmappe: 2017/411-5010/2017 Saksbehandler: BVO Dato: 11.05.2017 Saksframlegg Iveland kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato Kostnader ved utvidede åpningstider i barnehagen Saksprotokoll i Formannskapet - 30.05.2017 Saksprotokoll i Tjenesteutvalg - 24.05.2017 Våren 2018 holder barnehagene stengt onsdag før skjærtorsdag. Forslaget ble satt opp mot første kulepunkt i rådmannens innstilling. Audhild Bærheim (Krf) sitt forslag ble enstemmig vedtatt. Sommeren 2018 kan barnehagene ha åpent to uker i juli. Felles sommerbarnehage for begge barnehagene. Forslaget ble satt opp mot andre kulepunkt i rådmannens innstilling. Audhild Bærheim (Krf) sitt forslag ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. For: Brynjulf Aagesen (Krf), Berit Hauan Ståhl (Sp), Audhild Bærheim (Krf), Svein Hillestad (Krf), Øyvind Røinås (Frp) og Kari Bergskås (Ap). Mot: Hans Ivar Eieland (Sp). Våren 2018 holder barnehagene stengt onsdag før skjærtorsdag. Sommeren 2018 kan barnehagene ha åpent to uker i juli. Felles sommerbarnehage for begge barnehagene. Det foretas en behovskartlegging i forkant av ferieavviklingen for å avdekke reelt behov. Før sommeren kartlegges også hvilken uke i juli det er mest behov. Dette gjennomføres som en forsøksordning. Kommunestyret evaluerer tiltakene i løpet av høsten 2018, og vedtar etter dette om tiltakene skal medføre permanente vedtektsendringer. Barnehagene får utvidet sitt budsjett for 2018 ut fra stipulerte merkostnader. Rådmannens innstilling: Våren 2018 holder barnehagene åpent til kl.17.00 onsdag før skjærtorsdag. 133

Sommeren 2018 kan barnehagene ha åpent 1 uke i juli. Det foretas en behovskartlegging i forkant av ferieavviklingen for å avdekke reelt behov. Før sommeren kartlegges også hvilken uke i juli det er mest behov. Dette gjennomføres som en forsøksordning. Kommunestyret evaluerer tiltakene i løpet av høsten 2018, og vedtar etter dette om tiltakene skal medføre permanente vedtektsendringer. Barnehagene får utvidet sitt budsjett for 2018 ut fra stipulerte merkostnader. SAKSUTREDNING Sammendrag/ konklusjon Rådmannens overslag over kostnader knyttet til utvidelse av barnehagens åpningstider; onsdag før skjærtorsdag og 1-2 uker i juli, legges fram for politisk behandling. Bakgrunn for saken PS 4/17: Vedtekter for Iveland barnehage Kommunestyret ber rådmannen legge fram en kostnadsvurdering knyttet til hva det vil koste å stenge barnehagen 2 eller 3 uker fremfor 4 uker i juli og hva det vil koste å utvide åpningstiden i barnehagen onsdag før skjærtorsdag til ordinær åpningstid. Formelt grunnlag Ferieloven Hovedtariffavtalen, KS: Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn, kl. 12.00 onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften. Vurderinger og konsekvenser Antatt kostnad ved å ha ordinær åpningstid også onsdag før skjærtorsdag: Erfaring tilsier at det er få som benytter seg av barnehageplass denne dagen. Inneværende år var det ingen barn i Skaiå barnehage onsdag før skjærtorsdag. Dette kan imidlertid endre seg hvis barnehagen har åpent hele dagen. Kostnad ved å ha 2 avdelinger åpne: 6 ansatte må gå 5 timer ekstra, med 133% overtid: Merkostnad: 17 000 kr Om det blir nødvendig å ha flere avdelinger åpne, vil det komme et tillegg på ca. 8500 pr. avdeling. På avdelinger med barn under 2 år vil dette tilsi 7-9 barn pr. avdeling. På avdelinger med barn over 2 år vil det tilsi 14-18 barn pr. avdeling. Antatt kostnad ved å ha barnehagen åpen en-to uker i juli Her må en, i tillegg til kostnader, også vurdere organisering av ansatte- og barns ferie: Ansatte har krav på tre ukers sammenhengende ferie, og fem uker ferie til sammen. Det anbefales at barnehagebarn har tre ukers sammenhengende ferie, og til sammen fire uker ferie fra barnehagen. Om en opphever bestemmelsen om stenging i juli måned, må dette inn som et punkt i barnehagenes vedtekter. Det bør også stå tydelig i vedtektene hvordan det organiseres. Den eventuelle endringen påvirker ansattes arbeidsforhold i stor grad og må diskuteres med tillitsvalgte. Det har vært en fordel for ansatte å ha en måned fri. Det har også vært enklere og organisere ferieuttak for ansatte. Vi ser at det har vært en fordel for barna at både barn og ansatte gjør unna ferien samtidig. Det blir da mer stabile avdelinger både i juni og august, og blir en tryggere hverdag for barna og muligheten til å gi et godt pedagogisk tilbud i tråd med mer og mer omfattende 134

mål og krav til barnehagene. Det må bli en ferieturnus for hele personalet fra ca. 20. juni 15. august, for å få gjennomført ferie for alle. Vi må påse at det i denne perioden er noen i grunnbemanningen igjen på hver avdeling. Driften må være god og forsvarlig drift i henhold til lov og rammeplan. Å drive med redusert kvalitet i nesten to måneder er ikke forsvarlig. Barnehagen er opptatt av å sikre barnas trygghet og gi dem et så godt barnehagetilbud som mulig. I og med at barnehagene får felles ledelse fra 01.08.17 er det naturlig at det også sees på en sommeråpen barnehage på tvers av barnehagene. Dette kan effektivisere drift og kostnad, men samtidig gå ut over tilbud til barn og foreldre. En kostnadsoversikt vil være usikker, siden organisering må skje ut fra etterspørsel. Det kan være mulig å organisere uten vikarbruk, men det er sannsynlig at en må ta inn en del vikarer. En samkjørt turnus for barnas ferie og ansattes ferie vil kunne redusere utgiftene. Det viktigste vil være å ha nok bemanning i forhold til antall barn i de ca. 8 ukene ferieuttak vil foregå. Det må i tilfelle sendes ut påmelding til barnehagetilbud i ferien med frist senest 1. april, slik at vi kan planlegge å gi personalet svar på ferieønsker innen 1. mai. Anslagsvis kan en regne en avdeling for store barn og en avdeling for små barn åpen i sommerferien. Sannsynligvis vil en da måtte ta inn tre vikarer, i tillegg til grunnbemanning. Dette vil gi følgende regnestykke: 1 uke: ca. 30 000 kr.(inkludert sosiale kostnader) 2 uker: ca. 60 000 kr.(inkludert sosiale kostnader) Relasjon til kommuneplanen Alle bestemmelser som fattes når det gjelder oppvekst, skal ha sammenheng med satsingsområde 1: Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap I tillegg skal bestemmelsene ikke være i motsetning til satsingsområde 2: Det gode livet Et helsefremmende og inkluderende samfunn for alle. Økonomiske konsekvenser Antatte ekstrakostnader knyttet til ordinær åpningstid onsdag før skjærtorsdag: 17 000,- Antatte ekstrakostnader knyttet til sommeråpen barnehage: 1 uke: 30 000,- 2 uker:, 60 000,- 135

Saksmappe: 2017/410-5009/2017 Saksbehandler: BVO Dato: 11.05.2017 Saksframlegg Iveland kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato Retningslinjer for skolebytte i Iveland Saksprotokoll i Tjenesteutvalg - 24.05.2017 Svein Hillestad ble valgt som saksordfører. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Retningslinjer for skolebytte i Iveland kommune vedtas ifølge vedlegg. Rådmannens innstilling: Retningslinjer for skolebytte i Iveland kommune vedtas ifølge vedlegg. SAKSUTREDNING Sammendrag/ konklusjon Det legges fram nye retningslinjer for skolebytte i kommunen, tilpasset lov og aktualitet i 2017. Bakgrunn for saken I tjenesteutvalget 15.03.17 ble retningslinjer for skolebytte tatt opp som drøftingssak. Utvalget ønsket saken politisk behandlet. Formelt grunnlag Opplæringsloven 13,1-8,1 og 9a,1 og 3 Generelle bestemmelser i forvaltningsloven Vurderinger og konsekvenser I opplæringslova 8-1 står det at barn i grunnskulen har rett til å gå «( ) på den skulen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til». Kommunen skal legge vekt på flere forhold når de vurderer hvilken skole som er eleven sin nærskole. For det første er det flere objektive kriterium, for eksempel geografiske forhold, 136

topografi og farlig skoleveg. Kommunen skal også legge vekt på subjektive forhold, for eksempel hvilken skole søsken går på og særlige behov hos eleven, for eksempel om eleven har vært utsett for mobbing. Det er også en del kriterium kommunen ikke kan legge vekt på i vurderinga av hvilken skole som er nærskolen til en elev, for eksempel det å opprettholde skolestrukturen til kommunen, holde liv i små skoler, fordele belastning på ulike skoler, spre eller samle sterke eller svake elevgrupper, spre eller samle elever med minoritetsbakgrunn, eller samle elever med behov for spesialundervisning. (Sitat fra barneombudet.no, og tolkningsuttalelse fra utdanningsdirektoratet) Retningslinjer for skolebytte i Iveland ble vedtatt i 2008, og angir at kommunen ikke har fritt skolevalg, videre at det er opptil kommunens frie skjønn å avgjøre om en elev skal få plass på en annen skole enn nærskolen ( 8,1 i opplæringsloven) Det skal tungveiende grunner til at man innvilger slike søknader og det skal være hjemlet i at skolen ikke kan legge til rette for å oppfylle kravene i oppl 9a-1. Dette kan handle om mobbing, diskriminering, vold og rasisme. Kommunen mottar årlig henvendelser om skolebytte. Til nå er disse behandlet etter retningslinjene fra 2008. En ser nå behov for en revisjon. I søknader om skolebytte vil skolestruktur kunne spille sterkt inn. Så langt som mulig bør en likevel vurdere søknad om skolebytte og spørsmål om skolestruktur separat jfr. innledning, der utdanningsdirektoratet og barneombudet refereres. De reviderte retningslinjene har tatt inn flere kriterier under vurdering av skolebytte, og kan slik sees som en oppmykning av gjeldende retningslinjer. Det presiseres likevel at kommunen ikke har fritt skolevalg, og at søknader skal behandles likt ut fra forvaltningsloven. Bytte av skole kan medføre ekstra kostnader til skyss. Dette kan, med noen unntak, belastes foreldrene ifølge opplæringsloven. Retningslinjene tar nå høyde for dette forholdet. Tidligere retningslinjer hadde som egen bestemmelse at skolebytte ut av kommunen skulle behandles i levekårsutvalget. Denne bestemmelsen er nå tatt bort, av personvernhensyn. Relasjon til kommuneplanen Alle saker som omhandler oppvekst vil ha en sammenheng med satsingsområde 1: Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap, og mål: I Iveland kommune får alle barn og unge muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv. De mestrer grunnleggende ferdigheter og er kompetente for videre utdanning og arbeidsliv. I behandling i saker om skolebytte må samme mål være gjeldende, sammen med en vurdering av hva som er barns beste barnekonvensjonen. Økonomiske konsekvenser Slik retningslinjene nå foreligger, vil de ikke ha direkte innvirkning på kommunens økonomi. 137

Vedlegg: 138

Kommunale retningslinjer for behandling av søknad om skolebytte Vedtatt i kommunestyret 15.06.17 Iveland kommune har to skoler, Vatnestrøm oppvekstsenter og Iveland skole. Kommunen har ikke fritt skolevalg. Formål Retningslinjer for skolebytte skal ivareta opplæringslovens bestemmelser om rett til å gå på den nærmeste skolen, og fravike dette ved søknad (opplæringsloven 8,1) på en best mulig måte og sikre likebehandling i grunnskolene i kommunen. Virkeområde Retningslinjene omfatter begge grunnskolene i kommunen, og gjelder både innad i kommunen, og ved søknad om skolebytte ut av kommunen. Hjemmel: Det går frem av opplæringsloven 13-1 første ledd, at kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring for alle som er bosatt i kommunen. Grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest, eller den skolen i nærmiljøet som de sokner til, jf. opplæringsloven 8-1 første ledd. Etter opplæringsloven 8-1 tredje ledd kan en elev etter søknad tas inn på annen skole enn nærmiljøskolen. Denne bestemmelsen innebærer ingen rettighet for den enkelte elev, kun en adgang for kommunen til å innvilge søknader. Det er opptil kommunens frie skjønn å avgjøre om en elev skal få plass på en annen skole enn nærskolen. 8-1, fjerde ledd: Ein elev kan i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første ledd, dersom omsynet til dei andre elevane tilseier det. 9a-1omhandler elevens rett til et godt fysisk og psykososialt miljø. Søknad om skolebytte som kommer inn under denne paragrafen, vil kunne gi rett til skolebytte. Om skolebytte i mobbesaker Retningslinjer for skolebytte mellom grunnskoler i Iveland Den enkelte elev kan etter søknad gis plass ved en annen skole enn nærmiljøskolen dersom det er kapasitet ved den omsøkte skolen. Rektor må påse at elever med rett til plass ved nærmiljøskolen går foran søknader om skolebytte. Dersom eleven flytter ut av skolens veiledende inntaksområde, kan eleven søke om å få beholde plassen etter regler for skolebytte. Forhold knyttet til skyss og skolevei kan være grunnlag for skolebytte Særskilte forhold ved elevens læringsmiljø som hindrer at opplæringsloven 9a-1 oppfylles kan gi grunn for skolebytte. Retningslinjer for skolebytte til skoler i andre kommuner Iveland kommune samarbeider med andre kommuner i saker, hvor særskilte forhold gjør seg gjeldende for eleven, og der kommunen ikke kan tilby eleven tilsvarende opplæring. Slike forhold kan være: Nedsatt funksjonsevne og/eller særskilte opplæringsbehov hos eleven 139

Særskilte forhold ved elevens læringsmiljø som hindrer at opplæringsloven 9a-1 oppfylles. Forhold knyttet til skyss og skolevei Dersom søknad om skolebytte innvilges, gjelder vedtaket for resten av skolegangen ved skolen. Skyss Ved skolebytte til annen skole enn nærmiljøskolen kan det stilles som vilkår at foreldrene selv må dekke eventuelle utgifter, eller del av utgiften til skyss. Dette må gå frem av vedtak om skolebytte. Dersom skolebytte er et tiltak for å sikre retten til opplæring, som for eksempel å hindre mobbing eller sikre bedre tilpasset opplæring ved nedsatt funksjonsevne og/eller særskilte opplæringsbehov hos eleven, skal eventuelle kostnader til skyss ikke dekkes av foreldrene. Alminnelige forvaltningsrettslige regler Alle søknader om skolebytte skal behandles etter de alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper, som for eksempel: - like tilfeller skal behandles likt - det er ikke anledning til å legge vekt på utenforliggende hensyn - alle momenter i begrunnelsen skal være saklige og relevante - resultatet av avgjørelsen skal ikke være sterkt urimelig - ingen avgjørelse skal være vilkårlig eller diskriminerende Kommunal saksgang ved søknad om skolebytte 1. Søknad for foreldre med begrunnelse på hvorfor de søker. 2. Søknad sendes rektor ved skolen eleven går på. 3. Rektor kommenterer søknad i eget vedlegg og videresender søknad til kommunen for behandling. 4. Søknad fra foreldre behandles av rådmannen som et administrativt vedtak. Ved skolebytte ut av kommunen, tar kommunen kontakt med gjeldende kommune for å avklare at de har mulighet for å ta imot eleven. Eventuell refusjonsavtale inngås. 5. Søknaden behandles med bakgrunn i opplæringsloven 8.1, 9a-1, 9a-3 og 13.1 6. Vedtaket sendes foreldre med kopi til skolen. Vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningsloven. 7. Ved klage: Kommunen gjør en vurdering i henhold til forvaltningsloven dvs. at dersom det er kommet inn nye momenter i saken, kan kommunen vurdere å behandle søknaden på nytt. Eventuelt opprettholdes kommunens vedtak og saken sendes videre til ny behandling hos fylkesmannen. 140

Saksmappe: 2017/458-5103/2017 Saksbehandler: EMØ Dato: 19.05.2017 Saksframlegg Iveland kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt Saksprotokoll i Formannskapet - 30.05.2017 Votering: Enstemmig 1.Kommunestyret godkjenner framlagte «Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt» 2.Kommunestyret delegerer behandlingen av denne typen saker til formannskapet med grunnlag i de vedtatte retningslinjer.--slutt på innstilling-- Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner framlagte «Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt» 2. Kommunestyret delegerer behandlingen av denne typen saker til formannskapet med grunnlag i de vedtatte retningslinjer. SAKSUTREDNING Bakgrunn for saken Enkelte eiere av eiendommer i Iveland vil kunne være i en situasjon som tilsier at det kan søkes om betalingsutsettelse etter eiendomsskattelovens 25 eller at det vil være «særdeles urimelig» å innkreve skatten etter eiendomsskattelovens 28. Rådmannen foreslår en ordning hvor enkeltpersoner som det vil være «særdeles urimelig» å innkreve eiendomsskatt fra kan fylle ut klageskjema og få sin klage behandlet av formannskapet. Sivilombudsmannen sier i et brev av 27. mars 2017 at kommunene har ulik praksis knyttet til klageadgang og klageordninger. Ombudsmannen mener det er alvorlig at det er mange kommuner som ikke praktiserer klageadgang på enkeltvedtak om eiendomsskatt til tross for at dette har vært gjeldende rett siden 2013. Rådmannen mener det bør innføres et reglement for utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt som gir formannskapet signaler om hvordan framtidige saker skal håndteres. Formelt grunnlag Eiendomsskattelovens 25 og 28. 141

Vurderinger og konsekvenser Eiendomsskatt er en skatt som baseres på verdien til en fast eiendom. Den økonomiske situasjon til grunneier har ingen betydning for beregningen av skatten. Det er en taksering med sikte på å avdekke eiendommens omsetningsverdi som er grunnlag for utregning av eiendomsskatten. Grunneiere har ikke krav på betalingsutsettelse, men når det foreligger særlige grunner kan en etter avtale med skatteoppkreveren i kommunen få utsatt betalingsfrist. Ingen grunneiere har krav på nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt, men kan få det dersom det har oppstått forhold som gjør det særlig urimelig å fastholde skatten helt eller delvis. Eksempler på forhold som kan gjøre det særlig urimelig er sykdom, brann eller naturkatastrofer. Det er ingen lovbestemt rett til å klage, men man kan klage på feil saksbehandling til Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen kan ikke omgjøre vedtaket, men kan gi klager medhold dersom saksbehandlingen har vært feil. I så fall skal saken tilbake til kommunen for behandling i sakkyndig nemnd og eventuelt klagenemnd. Framlagte retningslinjer bygger på tilsvarende bestemmelser i andre kommuner, bl.a. Mandal kommune. Det er et viktig punkt at ikke hele befolkningsgrupper kan slippe eiendomsskatt, men at hver sak skal håndteres individuelt. Relasjon til kommuneplanen Utdrag: 7. Strategisk eierskap: God forvaltning av fellesskapets verdier gjennom helhetlig styring. Økonomistyring Mål Iveland kommune preges av god økonomistyring. Strategier Legge opp til et netto driftsresultat på minimum 3 % Ha et fritt disposisjonsfond på minimum 15 % av omsetningen Økonomiske konsekvenser Nedsettelse eller fritak for eiendomsskatt bidrar til å redusere kommunens samlede inntekter. Vedlegg: Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt 142

Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt Vedtatt av kommunestyret i Iveland 15. juni 2017 143

Generelt Utlignet eiendomsskatt skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinndrivelse. Etter eiendomsskatteloven 25 kan skatteinnkreveren i særlige tilfeller gi en kortere utsettelse for innbetaling. Lengre utsettelse må behandles av formannskapet etter bestemmelsene i 28. Etter eiendomsskatteloven 28 første ledd kan den utlignede eiendomsskatten settes ned dersom følgende vilkår er til stede: det må foreligge særlige grunner disse særlige grunnene må gjøre det særs urimelig om hele eiendomsskatten ble innkrevd. Dette skal praktiseres som strenge vilkår etter samme praksis som innbetaling av øvrig skatt etter skattebetalingsloven. Anstrengt økonomi som følge av høy gjeldsbelastning gir i seg selv ikke grunnlag for nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Personer med høy gjeldsbelastning skal henvises til å søke gjeldsordning. Det er ikke anledning å foreta en generell nedsetting eller frafallelse av eiendomsskatt for bestemte grupper, for eksempel pensjonister/minstepensjonister. Alle vurderinger om utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt skal gjennomføres som en helhetsvurdering i den enkelte konkrete sak. Utsettelse av betaling Når det foreligger særlige grunner, som for eksempel midlertidige betalingsproblemer som følge av sykdom eller ulykke, kan skatteinnkreveren innvilge betalingsutsettelse etter 25 i eiendomsskatteloven. Slik betalingsutsettelse er ikke omfattet av disse retningslinjene. Formannskapet kan innvilge utsettelse etter 28, noe som forutsetter søknad og behandling i henhold til denne retningslinjen. Ved dødsfall kan det innvilges betalingsutsettelse til boet er overtatt til privat skifte eller det er åpnet offentlig skifte. Brann eller annen skade på eiendommen Ved brann eller annen skade på eiendommen kan det innvilges nedsettelse eller ettergivelse helt eller delvis av eiendomsskatten inntil omtaksering av eiendommen er gjennomført. Lav inntekt og økonomiske vanskeligheter Ved midlertidige økonomiske vanskeligheter, for eksempel lavere inntekt på grunn av sykdom eller ulykke, kan det innvilges nedsettelse eller ettergivelse dersom 144

skatteyter ikke har formue som til å betale eiendomsskatten med. I første omgang skal det vurderes utsettelse av innbetaling. Ved permanent lav inntekt skal det gjøres en helhetsvurdering av det konkrete tilfellet der det skal vurderes om betaling av eiendomsskatt vil gi sterkt urimelige utslag. Øvrige momenter Retningslinjene bygger på bestemmelsene i eiendomsskatteloven 25 og 28 samt og skattebetalingsloven 15 1, 15 2, 41 og 42 samt veileder om utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt utarbeidet av KS eiendomsskatteforum. Veilederen vil være aktuell som referanse ved behandling av søknader. Søknad Søknader om utsettelse, nedsettelse etter ettergivelse av eiendomsskatt etter 28 eiendomsskatteloven skal primært skje på eget søknadsskjema. Dette finnes på kommunens nettside eller kan hentes på servicetorget. Søknader kan sendes hele året og det settes ingen tidsfrist. Saksbehandling Formannskapet behandler alle søknader etter 28. Kommunens ordinære klageutvalg er klageorgan. Vedtak om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt fattes for ett år om gangen. Søknader sendes til Post Iveland kommune Frikstadveien 20 4724 IVELAND E-post postmottak@iveland.kommune.no Klageadgang Det foreligger ingen klageadgang for skatteytere som ikke har fått satt ned eller ettergitt eiendomsskatten i henhold til eiendomsskattelovens 28. 145

Saksmappe: 2017/458-5101/2017 Saksbehandler: LHO Dato: 19.05.2017 Saksframlegg Iveland kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato Søknad om fritak for eiendomsskatt - Ellel ministries Norge Saksprotokoll i Formannskapet - 30.05.2017 Votering: Forslaget fra Brynjulf Aagesen (Krf) falt med: For: Brynjulf Aagesen (Krf) og Tor Håkon Thomassen (Krf) Mot:Gro-Anita Mykjåland (SP), Øyvind Skaiå (SP), Odd Hovard Dahle (V), May Britt Topland (H) og Sig Tove Asen (A) Kommunestyret avslår søknaden fra Ellel Ministries Norge om fritak for eiendomsskatt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret avslår søknaden fra Ellel Ministries Norge om fritak for eiendomsskatt. SAKSUTREDNING Bakgrunn for saken Iveland kommune innfører i 2017 eiendomsskatt på alle eiendommer. Ellel Ministries har søkt om fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7. Kommunestyret kan gi fritak for eiendomsskatt. Formelt grunnlag Eiendomsskatteleoven: 7. Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. e) Fritidsbustader Vurderinger og konsekvenser Ellel Ministries Norge driver kursvirksomhet og serveringsvirksomhet (se nettsted: http://www.virkeligfri.no/). Virksomheten har slektskap til næringsrettet kurs- og 146

serveringsvirksomhet, og en bør være varsom med å gi fritak som kan gi presedens for lignende virksomheter eller konkurransevridende effekt. Rådmannen mener videre at Ellel Ministries Norge i stor grad retter seg mot publikum utenfor kommunen, og således ikke kommer inn under bestemmelsen i 7 bokstav a) «( ) tek sikte på å gagna ein kommune ( )». De øvrige bestemmelsene i eiendomsskattelovens 7 vurderes ikke som aktuelle i denne saken. Relasjon til kommuneplanen Utdrag: 7. Strategisk eierskap: God forvaltning av fellesskapets verdier gjennom helhetlig styring. Økonomistyring Mål Iveland kommune preges av god økonomistyring. Strategier Legge opp til et netto driftsresultat på minimum 3 % Ha et fritt disposisjonsfond på minimum 15 % av omsetningen Økonomiske konsekvenser Fritak for eiendomsskatt bidrar til å redusere kommunens samlede inntekter. Vedlegg: Beskrivelse av Ellel Ministries Norge sin virksomhet Brev og e-post fra Ellel Ministries Norge 147

148

149

Iveland kommune med kopi til kommunalsjef Egil Mølland. Vi viser til vårt brev datert 31. mars 2017 «Vedr. iberegnet eiendomsskatt 2017». Kommunalsjef Egil Mølland ber oss i epost av 6.4.17 om argumenter for at vi skal få fritak for eiendomsavgift. Etter avtale med ham, sender vi dette tillegget til vårt brev, som epost til kommunenes epostmottak. I brevet viser vi til at vi ikke er en næringsdrivende stiftelse (ref. våre vedtekter) og således ikke skal iberegnes eiendomsskatt som næringsdrivende. Vi ber også om at vi skal fritas for eiendomsskatt, og det er til dette punktet vi kommer med flere argumenter. Vi argumenter for fritak for eiendomsskatt ut fra eiendomsskatteloven 7 og Kommunenes Sentralforbunds hefte på internett «Kommunestyrets mulighet for å frita eiendommer helt eller delvis for eiendomsskatt med hjemmel i eiendomsskatteloven 7». I punkt 3 i heftet, nevnes flere forhold som kan gi fritak for eiendomsskatt og vi nevner dem her: Pkt 3.1 i heftet «Krav om direkte eierskap» Eiendommen må eies direkte av stiftelsen. Eiendommen på Grosås eies direkte av Stiftelsen Ellel Ministries Norge. Pkt. 3.3 i heftet «Krav til virksomheten» Det er en forutsetning av hovedformålet ikke er å gi forretningsmessig overskudd. Stiftelsen Ellel Ministries har ikke som målsetting å gå med forretningsmessig overskudd. Stiftelsens formål er av ideell karakter. (Ref 3 i våre vedtekter.) Pkt. 3.3 i heftet tar også opp dette med utbytte og finansiering av stiftelsen/institusjonen. Stiftelsen Ellel Ministries Norge deler ikke ut utbytte til medlemmer eller noen andre. Stiftelsens drift finansieres i hovedsak av frivillige gaver fra enkeltpersoner, og inntekter fra egen kursvirksomhet. Vi kan nevne at i 2016 var gaveinntektene på ca. kr. 920 000, av en omsetning på ca. kr. 2.3 mill. kr. Pkt. 3.4 i heftet angir eksempel på eiendommer som kan fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav a. Det angis her at lokaler for religiøse samfunn kan fritas. Stiftelsen Ellel Ministries Norge er en ideell kristen (religiøs) stiftelse, og eiendommen brukes til dette formål. (Ref 3 i våre vedtekter.) Vi vil også nevne at arbeidet i stiftelsen for en stor grad drives på frivillig basis. I stiftelsen er det 2 ansatte med lønn og 6 ansatte uten lønn. I tillegg har vi en stab på ca. 20 frivillige som deltar i gjennomføringen av kursene. På Grosås er det 1 lønnet ansatt og 5 ansatte uten lønn som bidrar aktivt til driften av senteret. Med dette ber vi om fritak for eiendomsskatt for Stiftelsen Ellel Ministries Norge. Vennlig hilsen Gunvor Pernille Rekstad Tor Jørgen Aabel Jan Helge Vigsnes Styreleder Leder på Grosås Senter Styremedlem 150

Saksmappe: 2017/458-5100/2017 Saksbehandler: LHO Dato: 19.05.2017 Saksframlegg Iveland kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato Søknad om fritak for eiendomsskatt - Fredheim leirsted Saksprotokoll i Formannskapet - 30.05.2017 Votering: Forslaget til Brynjulf Aagesen (Krf): Enstemming. Fritak for eiendomsskatt innvilges. Rådmannens innstilling: Kommunestyret avslår søknaden fra Fredheim leirsted om fritak for eiendomsskatt. SAKSUTREDNING Bakgrunn for saken Iveland kommune innfører i 2017 eiendomsskatt på alle eiendommer. Pinsemeninghetene i Aust- og Vest-Agder v/vidar Myhre, styreleder ved Fredheim leirsted, søker om fritak etter eiendomsskatteloven 7. Kommunestyret behandler søknader om fritak. Formelt grunnlag Eiendomsskatteleoven: 7.Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. e) Fritidsbustader Vurderinger og konsekvenser Ifølge nettsidene til Fredheim leirsted (http://www.fredheimleirsted.org/) er tilbudet rettet mot følgende aktiviteter: Søndagsskoleutflukter Dagsbesøk Manns- og kvinne weekender 151

Eldresamlinger Menighetssamlinger Ungdomsturer Konfirmant-weekender Speiderleirer Skoleklasser og idrettslagsturer m.m. Rådmannen vurderer at aktiviteten ved Fredheim leirsted ikke direkte gagner kommunens innbyggere, men registrerer at aktiviteten gagner barn og unge i et regionalt perspektiv. Rådmannen framholder likevel at deler av utleievirksomheten er næringsrettet, hvor stedet nylig har vært både akuttmottak for flyktninger og er utleid som overnattingssted for næringsdrivende. Rådmannen mener at eiendomsskattelovens 7 bokstav a) «( ) tek sikte på å gagna ein kommune ( )» bør tolkes ut fra den direkte rollen stedet spiller for kommunens innbyggere, en rolle som vurderes å være begrenset. De andre bestemmelsene i paragrafen anses ikke å komme til anvendelse her. Saken er drøftet med sakkyndig nemnd og klagenemnd. Relasjon til kommuneplanen Utdrag: 7. Strategisk eierskap: God forvaltning av fellesskapets verdier gjennom helhetlig styring. Økonomistyring Mål Iveland kommune preges av god økonomistyring. Strategier Legge opp til et netto driftsresultat på minimum 3 % Ha et fritt disposisjonsfond på minimum 15 % av omsetningen Økonomiske konsekvenser Fritak for eiendomsskatt bidrar til å redusere kommunens samlede inntekter. Vedlegg: E-post fra styreleder Vidar Myhre Utklipp fra hjemmesiden til Fredheim leirsted ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Fra: Vidar Myhre [mailto:vidarmyhre@hotmail.com] Sendt: 13. mars 2017 20:20 Til: Eiendomsskatt Iveland <eskatt@iveland.kommune.no> Emne: SV: Eiendomsskatt Fredheim leirsted, 4730 Vatnestrøm Har mottatt 2 brev fra dere om eiendomsskatt. I første brev ser det ut til at vi er fritatt denne skatten. Av brev av 02.03.17 står det kr 30681,-. Hva er riktig? Vi regnet med fritak da vi er en ideell organisajon som ikke driver kommersielt, men ideelt. Se under. mvh Vidar Myhre, styreleder fredheim leirsted Fra: Eiendomsskatt Iveland <eskatt@iveland.kommune.no> Sendt: 23. januar 2017 15:36:02 Til: Vidar Myhre Emne: SV: Eiendomsskatt Fredheim leirsted, 4730 Vatnestrøm 152

Hei Epost er mottatt og søknad vil bli lagt frem for kommunestyret. Med hilsen Anita Kartveit Eiendomsskattekontoret Fra: Vidar Myhre [mailto:vidarmyhre@hotmail.com] Sendt: 21. januar 2017 18:06 Til: Eiendomsskatt Iveland <eskatt@iveland.kommune.no> Emne: Eiendomsskatt Fredheim leirsted, 4730 Vatnestrøm Fredheim leirsted, org.nr 975 644 073, er i Brønnøysundregisteret definert som Forening/lag/innretning. Stedet er et fellestiltak og eies av pinsemenighetene i Aust- og Vest-Agder. Det ble gitt som en gave til bevegelsen på 1970 tallet. Leirstedet leies i hovedsak ut til Foreninger av forskjellige slag, menigheter og organisasjoner. Hensikten er av ideell karakter og ikke ment å drives med stor profitt hensikt. Det er allerede store utfordringer for oss å holde dette gående og vi betaler ikke få titalls tusen til Iveland kommune i kommunale avgifter. Vi ber derfor om fritak for kommende eiendomsskatt, slik som regel kirkebygg slipper. mvh Vidar Myhre, styreleder, tlf 95961957 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 153

154

Saksmappe: 2017/458-5102/2017 Saksbehandler: EMØ Dato: 19.05.2017 Saksframlegg Iveland kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato Søknad om fritak for eiendomsskatt - Iveland frivilligsentral Saksprotokoll i Formannskapet - 30.05.2017 Votering: Enstemmig Kommunestyret innvilger fritak for eiendomsskatt for Iveland frivilligsentral Rådmannens innstilling: Kommunestyret innvilger fritak for eiendomsskatt for Iveland frivilligsentral. SAKSUTREDNING Bakgrunn for saken Iveland kommune innfører i 2017 eiendomsskatt på alle eiendommer. Iveland frivilligsentral har søkt om fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7. Kommunestyret behandler søknader om fritak. Formelt grunnlag Eiendomsskatteleoven: 7.Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. e) Fritidsbustader Vurderinger og konsekvenser Ifølge deres nettsider fokuserer Iveland frivilligsentral (http://www.iveland-friv.no/) på følgende oppgaver for publikum: Stikke innom noen som trenger eller har lyst på besøk. Gå turer med noen som er utrygge på å gå alene. Følge til doktor, tannlege og sykehus. Hjelp til innkjøp, leksehjelp & telefonkontakt. 155

Rådmannen vurderer at Iveland frivilligsentral driver en virksomhet som «( ) tek sikte på å gagna ein kommune ( )» og mener det er riktig å anvende eiendomsskattelovens 7 bokstav a) i denne saken. Relasjon til kommuneplanen Utdrag: 7. Strategisk eierskap: God forvaltning av fellesskapets verdier gjennom helhetlig styring. Økonomistyring Mål Iveland kommune preges av god økonomistyring. Strategier Legge opp til et netto driftsresultat på minimum 3 % Ha et fritt disposisjonsfond på minimum 15 % av omsetningen Økonomiske konsekvenser Fritak for eiendomsskatt bidrar til å redusere kommunens samlede inntekter. Vedlegg: Brev fra Iveland frivilligsentral 156

157

Saksmappe: 2017/413-5012/2017 Saksbehandler: GHE Dato: 11.05.2017 Saksframlegg Iveland kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester- kriterier og ventelister Saksprotokoll i Tjenesteutvalg - 24.05.2017 Rådmannens innstilling: Iveland kommune vedtar «Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister» SAKSUTREDNING Sammendrag/ konklusjon Stortinget vedtok i juni 2016 lovendringer om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Lovendringene tydeliggjør retten til slikt opphold og skal bidra til bedre forutsigbarhet og åpenhet rundt tildelingsprosessen ved å pålegge kommunene å gi forskrifter med kommunale kriterier for tildeling og å føre ventelister. Bakgrunn for saken For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er rettigheten presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Det fremgår klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a første ledd. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. 158

Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommunene å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. I pasient- og brukerrettighetsloven ny 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient og bruker som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste. Ny 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene og evaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det er gitt forskriftshjemmel for å gi slike nasjonale kriterier i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a tredje ledd. Med tilsvarende bolig særskilt tilpasset for heldøgns tjenester, menes boliger som er tilpasset for å kunne yte tjenester som dekker beboerens behandlings-, omsorgs- og assistansebehov døgnet rundt. Sykehjem og «tilsvarende bolig», dvs. omsorgsbolig med heldøgns tjenester tilsvarende som på sykehjem, er her likestilt. Det sentrale vil være: tilkallingsmuligheter i form av sykesignalanlegg, alarm el. bistand fra egnet personell og tilsyn med pasienten eller brukeren må tilsvare det som ville blitt gitt dersom vedkommende hadde vært innlagt på sykehjem, noe som antagelig vil tilsi døgnkontinuerlig tilstedeværelse av helsepersonell responstid skal være tilsvarende som på sykehjem Opphold i sykehjem er oftest et tjenestetilbud beregnet på eldre pasienter. Regelforslaget vil derfor i hovedsak være innrettet mot eldre pasienter og brukere. Relasjon til kommuneplanen 2. Det gode livet Et helsefremmende og inkluderende samfunn for alle, Mål 3, Eldre i Iveland opplever en verdig alderdom. Økonomiske konsekvenser Kan medføre noe økte kostander. Vedlegg: 1. Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister 2. Lovendinger: Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1e Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2a 159

Andre dokumenter i saken: Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister, Iveland kommune Hjemmel: Vedtatt i Iveland kommunestyre (xx.xx.2017) med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2-a, andre ledd, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighets-loven) 2-1 e. 1. Formål Forskriftens formål er å sikre at pasienten eller brukeren får nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, i samsvar med rettighetsbestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e. Forskriften skal bidra til å klargjøre kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, samt beskrive hvordan pasienten og brukeren kan ivaretas i ventetiden. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle som bor eller oppholder seg i Iveland kommune, og som har et varig, omfattende, døgnkontinuerlig pleie- og omsorgsbehov som ikke kan oppfylles tilstrekkelig i eget hjem eller annen tilpasset bolig. Langtidsopphold gis ved et av kommunens sykehjem eller botilbud med tilsvarende tjenester. 3. Grunnlag for vurdering og tildeling Iveland kommune bruker lavest effektive omsorgsnivå (LEON)/ beste effektive omsorgsnivå (BEON) som prinsipp ved tildeling av tjenester og tiltak i omsorgstrappa. Omsorgstrappa har tjenester på ulike nivå der økende hjelpebehov møtes med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Tjenester på lavere nivå skal som hovedregel være forsøkt før tildeling av langtidsplass i sykehjem. Vurdering av behovet for helsehjelp skjer via kartleggingsverktøyet IPLOS. IPLOS er et lovpålagt helseregister med data som beskriver bistandsbehov og ressurser til de som søker eller mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Ved vurdering tas det hensyn til søkers: A. Helsetilstand B. Mentale tilstand C. Kognitiv svikt D. Evne til egenomsorg E. Boforhold F. Nettverk og dets omsorgsevne Pasienten og brukerens skal medvirke ved utformingen av tjenestetilbud, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 3-1 4. Kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem Hovedkriteriet er at langtidsopphold i sykehjem tildeles personer med behov for døgnkontinuerlig oppfølging av medisinsk behandling, pleie og tilsyn som ikke krever sykehusinnleggelse, men hvor hjelpebehovet er uforutsigbart og ikke kan tidfestes. Andre kriterier som skal vektlegges ved vurdering for tildeling er: A. Personer som har behov for langvarige helse- og omsorgstjenester gjennom hele døgnet, der andre aktuelle tjenester har vært forsøkt uten å dekke nødvendig og forsvarlig behov for helse- og omsorgstjeneste. B. Langtidsplass skal i hovedsak benyttes for personer over 67 år. 160

C. Personer med hjelpebehov der nødvendig kompetanse og utstyr for å sikre helseoppfølging og behandlinger kun kan gis i sykehjem. D. Personer i livets sluttfase med behov for tilsyn og omsorg gjennom hele døgnet. E. Personer med langtkommen demenslidelse som har behov for kontinuerlig oppfølgning, skjerming og omsorg gjennom hele døgnet. Langtidsopphold skal fortrinnsvis være et tilbud til personer over 67 år. 5. Søknad og vedtak Tildeling av langtidsopphold skjer på bakgrunn av helseopplysninger, søknad og vurdering av individuelle behov. På bakgrunn av dette fattes det enkeltvedtak. Søknadsskjema finnes på kommunens egen hjemmeside. Søknad sendes til Inntaksteamet i Pleie og omsorg som behandler og vurderer søknad og søkerens behov for tjenester. 6. Venteliste Dersom søker fyller kriteriene for langtidsopphold, men kan få forsvarlige helse- og omsorgstjenester i hjemmet i påvente av langtidsoppholdet, skal kommunen sette søker på venteliste dersom det ikke er ledig plass. Ved ledig plass skal alle på ventelista vurderes av Inntaksteamet. Ved ledige plasser skal den med størst hjelpebehov ut fra kriteriene i 4 prioriteres. Inntaksteamet har ansvar for å holde oversikt over personer som venter, og å vurdere situasjonen jevnlig. 7. Tiltak i påvente av langtidsopphold i sykehjem Personer med vedtak og som venter på langtidsopphold i sykehjem skal få andre nødvendige tjenester for å sikre nødvendig og forsvarlig helsehjelp i ventetiden. Dette kan for eksempel være økt hjemmesykepleie, hjemmehjelp, dagsenter, støttekontakt, korttidsopphold og/eller andre tjenester i omsorgstrappa. Personer som mottar hovedomsorgen fra sine pårørende, skal få tilbud om avlastende tiltak for særlig tyngende omsorgsoppgaver. Plass ved dag- og aktivitetssenter skal også vurderes. Ved endring av helsetilstand i påvente av plass må det gjøres en ny vurdering. 8. Saksbehandlingstid Kommunen (Inntaksteamet) skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det snarest mulig gis et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og såvidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig. Det gis foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. 9. Egenandel Kommunens beregning av egenandel følger av forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester. 10. Klageadgang Vedtak kan påklages til Fylkesmannen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. En klage skal være skriftlig, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-3. En eventuell klage fremsettes for Inntaksteamet i Iveland kommune, som tar saken til vurdering i første instans. Dersom det ikke gis medhold skal Inntaksteamet sende klagen uten ugrunnet opphold til Fylkesmannen for endelig vurdering og avgjørelse. Klagefrist er 4 uker, og skal fremgå av vedtaket jf pasient- og brukerrettighetsloven 7-5. For nærmere opplysninger, eller ved behov for hjelp til å fremsette en eventuell klage kan Inntaksteamet bistå. 11. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 01.07.2017. 161

162

Saksmappe: 2017/405-5004/2017 Saksbehandler: BEN Dato: 10.05.2017 Saksframlegg Iveland kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann Saksprotokoll i Tjenesteutvalg - 24.05.2017 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 1. I medhold av forurensningsforskriften 12-6 godkjennes forskriften bestående av en lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann, tekniske bestemmelser og søknadskjema om tillatelse til utslipp. 2. I medhold av forurensningsforskriften 12-6 vedtas forskriften. Rådmannens innstilling: 1. I medhold av forurensningsforskriften 12-6 godkjennes forskriften bestående av en lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann, tekniske bestemmelser og søknadskjema om tillatelse til utslipp. 2. I medhold av forurensningsforskriften 12-6 vedtas forskriften. SAKSUTREDNING Utvalget har tidligere blitt invitert til å ta et utkast til lokal forskrift til foreløpig orientering, og å komme med innspill. Henviser til sak 2016/219 hvor vedtaket ble: «tjenesteutvalget tar utkast til lokal forskrift til foreløpig orientering». Felles forskrift for Knutepunkt Sørlandet består av en lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann, tekniske bestemmelser og et søknadskjema om tillatelse til utslipp. Forskriften erstatter 12-7 til 12-13 i forurensningsforskriften, resterende i kap. 12 gjelder derfor sammen med den lokale forskriften. Med hjemmel i 12-6. Lokal forskrift; kan kommunen fastsette lokal forskrift dersom det er nødvendig ut i fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser. Videre i paragrafen står det at kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i 12-7 til 12-13. Forskriften skal sikre mer forutsigbarhet og likebehandling i kommunen og det blir et viktig verktøy for saksbehandling av utslippssaker. Med den nye forskriften vil kommunen oppnå bedre kontroll med drift og vedlikehold av nye anlegg. Det er et mål å innføre foreslåtte forskrift som felles forskrift for alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Kommunene i knutepunktet har mange av de samme miljøutfordringene og tillegg arbeider entreprenører og konsulenter på tvers av kommunegrensene. 163

Bakgrunn for saken EUs vanndirektiv har fastsatt at alle vannforekomster skal ha god økologisk kvalitet innen utgangen av 2021. Spredt avløp sammen med avrenning fra landbruket og kommunale overløp er viktige forurensningskilder og vi ønsker med dette å legge til rette for en opprydding i eksisterende avløpsanlegg som ikke lenger fungerer, og en bedre kontroll med drift og vedlikehold av nye anlegg. I Knutepunkt Sørlandet er det kun tre kommuner som har lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann, Lillesand, Kristiansand og Søgne. Og i forbindelse med at Kristiansand og Lillesand så et behov for revisjon ble saken tatt opp i Knutepunktet. Høsten 2012 ble kommunene i Knutepunkt Sørlandet gjennom prosjektgruppen enige om å starte et samarbeid om innføring av felles lokal forskrift. Forskriften omfatter utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende som har utslipp mindre enn 50 personekvivalenter [pe]. Gode erfaringer i forbindelse med innføring av felles abonnementsvilkår i de samme kommunene dannet bakgrunnen for dette. Mange foretak innenfor VA-sektoren jobber på tvers i kommunene, og vi ser at felles regelverk i kommunene i Knutepunkt Sørlandet forenkler søknadsprosessen og saksbehandlingen. Saksbehandlingen blir mer forutsigbar og vi oppnår et større nettverk/fagmiljø for de kommunalt ansatte ettersom de forvalter samme regelverk. Det ble satt ned en arbeidsgruppe bestående av en representant fra Lillesand-, Kristiansandog Vennesla kommuner. Lillesand kommune og Kristiansand kommune har tilnærmet likelydende lokale forskrift for utslipp av avløpsvann, som ble innført henholdsvis i 2007 og 2008. Kristiansand kommunes forskrift ble valgt som utgangspunkt og danner bakgrunnen for en felles lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann i Knutepunkt Sørlandet. Formelt grunnlag Forurensningsforskriften Kapittel 12. Vurderinger og konsekvenser I henhold til delegasjonsreglementet for Iveland kommune, vedtatt 14. november 2012, er det kommunestyret som skal vedta den lokale forskriften. Rådmannen tar sikte på at dette skjer i juni 2017, med ikrafttreden 1. september 2017, slik Knutepunktet Sørlandet har tatt sikte på. Utkast til lokal forskrift har vært ute på offentlig høring, med høringsfrist den 13. februar 2017. Alle høringsuttalelsene som kom inn, er innarbeidet i forskriften. Tjenesteutvalget får saken til godkjenning, nå som høringsfristen har utløpt. Fastsettelse av en lokal forskrift er ikke et vedtak som kan påklages. Vedlegg: 1. Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende. 2. Tekniske bestemmelser 3. Søknadsskjema om tillatelse til utslipp 164

165

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 1 av 5 166

Hjemmel: Fastsatt av kommunestyre (dato) med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12-6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). 1 Formål Denne forskriften setter krav til tekniske løsninger og utslipp ved etablering av nye utslipp, vesentlig økning av eksisterende utslipp og rehabilitering/endring av mindre avløpsanlegg i Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommune. Den skal sikre rettferdig og forutsigbar saksbehandling i forbindelse med utslipp fra mindre avløpsanlegg. Krav til tekniske løsninger og utslippskonsentrasjoner er satt for å ivareta resipient og brukerinteresser. 2 Virkeområde Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 pe, jfr. forurensningsforskriftens 12-1. Virkeområdet er avgrenset til bygg som enten har innlagt vann eller på annen måte har utslipp av sanitært avløpsvann som medfører fare for forurensning. Kravene i lokal forskrift erstatter kravene i forurensningsforskriften 12-7 til 12-13, for øvrig gjelder forurensningsforskriften. Unntatt fra forskriftens virkeområde er bebyggelse der avløpet er tilkoplet offentlig avløpsanlegg. For anlegg som bare slipper ut gråvann, gjelder forskriften bare dersom det er innlagt vann. 3 Definisjoner a) Avløpsvann: både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann. b) Sanitært avløpsvann: avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. c) Svartvann: avløpsvann fra vannklosett. d) Gråvann: avløpsvann fra husholdningsaktiviteter som ikke inneholder klosettavløp. Gråvann inkluderer vann fra kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. e) Overvann: Overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater osv. som avledes på overflaten. f) Innlagt vann: vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg, eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs. Med innlagt vann menes også innvendig røropplegg som forsynes av vann fra tank eller lignende (innvendig eller utvendig), og som ledes ut av bygningen til grunn eller oppsamlingstank. g) Avløpsanlegg: ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann som består av en eller flere av følgende hovedkomponenter: avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning. h) Avløpsnett: et transportsystem som samler opp og fører avløpsvann fra bolighus eller andre bygninger med innlagt vann. i) Personekvivalent (pe): den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF 5, på 60g oksygen per døgn. j) BOF 5: biokjemisk oksygenforbruk, dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann. k) Tot-P: total fosfor. l) TKB: termotolerante koliforme bakterier. m) Resipient: vannforekomst som mottar utløpsvann fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, sjø, innsjø, tjern). n) ADK- sertifisert. En besitter av ADK-sertifikat har gjennomført opplæring og eksamen i praktisk rørlegging i grøfter, koplinger til eksisterende ledninger, sikkerhets- og miljøkrav for arbeid i grøfter og kummer, og prosjektering og ledelse av mindre jordrenseanlegg. o) Utslipp: som utslipp regnes også avløp ført til tett tank. p) Nøytral fagkyndig: Her menes person med relevant hydrogeologisk og avløpsteknisk kompetanse som kan foreta vurderinger av stedlige forhold og gi nøytral anbefaling om valg av avløpsløsning uavhengig av bindinger til teknologi og utstyr. q) Soneinndeling: Delområder med særskilte krav til utslippskonsentrasjoner/renseeffekt. Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 2 av 5 167

4 Søknad og tillatelse Etablering av nye utslipp, vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann og vesentlig endring av avløpsanlegg er søknadspliktig. Ved søknad om tillatelse til utslipp kan felles søknadsskjema for Knutepunkt Sørlandet brukes (se vedlegg 3). Krav til søknad og behandling av søknad er gitt i 12-3 til 12-5 i forurensningsforskriften. 5 Krav til planlegging, prosjektering og utførelse Foretak som planlegger, prosjekterer eller utfører avløpsanlegg omfattes av denne forskriften. De skal være kvalifisert innenfor fagområdet og oppfylle forskrift om byggesak kap. 11 krav til utdanning og praksis. Dette gjelder både for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll. Krav til kompetanse for ansvarlig prosjekterende og utførende er nærmere beskrevet i tekniske bestemmelser. Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der det ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. Brukerinteresser som antas å bli berørt av utslippet herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon og næringsvirksomhet osv. skal beskrives. Der hvor det er risiko for at drikkevannsinteresser kan blir berørt, skal det sannsynliggjøres at den anbefalte avløpsbehandlingen ivaretar hensynet til drikkevannet på betryggende måte. Ved søknad om utslippstillatelse i forbindelse med nyanlegg eller utvidelse på annenmanns grunn skal det foreligge erklæring fra grunneier om tillatelse til dette. Dette gjelder både for ledningsanlegg og avløpsanlegg. Ved ferdigmelding av arbeid på vann- og avløpsanlegg skal kopi av tinglyst erklæring vedlegges. Dersom valg av rensemetode avviker fra anerkjent dimensjonering og godkjente rensemetoder som er beskrevet i teknisk veileder, kan utslippssøknaden avslås. Alternativt kan det gis en midlertidig utslippstillatelse på særskilte vilkår som regulerer krav til oppfølging og dokumentasjon. Avløpsanlegget gis da status som forsøksanlegg for en periode på inntil 5 år. Kommunen har anledning til å kreve felles avløpsløsning for områder der kommunen mener dette er naturlig. 6 Krav til dokumentasjon Alle typer avløpsanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Minirenseanlegg skal være godkjent i henhold til NS-EN 12566-3 samt nasjonale krav hvor anerkjent testmetode kan dokumentere at anlegget kan benyttes ved det aktuelle avløpsanlegget. For de anleggstyper der VA-miljøblad er tilgjengelige, skal avløpsanlegget prosjekteres, bygges og driftes etter siste versjon av disse og i henhold til tekniske bestemmelser i denne forskriften. Nytt/endret røranlegg og utslippspunkt skal koordinatfestes (EUREF 89 og NN2000) og tegnes inn på situasjonsplanen i målestokk. Det henvises til norm for ledningskart (Statens kartverk) for valg av målemetode og krav til måleusikkerhet. Dokumentasjonen vedlegges ferdigmelding av arbeid på vann- og avløpsanlegg. 7 Rensetekniske løsninger og utslippskrav I de tilfeller hvor tilknytningsplikt følger av plan- og bygningsloven 27-2 og 27-3 gis det ikke utslippstillatelse for private avløpsanlegg. Der offentlig tilknytning ikke er mulig tillates følgende løsninger (se vedlegg 2 - tekniske bestemmelser for nærmere beskrivelse av anleggene). Renseløsninger er angitt i prioritert rekkefølge og skal vurderes i den rekkefølge de er oppført. Infiltrasjonsanlegg skal benyttes der forholdene ligger til rette for det. Minirenseanlegg tilknyttet fritidsboliger med direkteutslipp til vannforekomst tillates ikke, inntil tilfredsstillende dokumentasjon tilsvarende NS-EN 12566-3 for fritidsboliger med varierende belastning foreligger (se tekniske bestemmelser kap. 2). Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 3 av 5 168

Det skilles mellom eksisterende utslipp og nye utslipp i valg av renseløsning. Kommunene er delt i soner med ulik krav til rensing av avløpsvannet (se vedlegg 1 soneinndeling i de ulike kommunene). I nedslagsfelt for drikkevannskilde se klausuleringsbestemmelser til det enkelte nedbørfelt for tillatte renseløsninger. Renseløsninger nytt utslipp i prioritert rekkefølge Sone 4: 1. Infiltrasjon i stedlige masser. 2. Minirenseanlegg med etterpolering i stedlige masser eller gjennom våtmarksfilter/filterbed. 3. Våtmarksfilter. Sone 2 og 3: 1. Infiltrasjon i stedlige masser. 2. Minirenseanlegg i kombinasjon med etterpolering i stedlige masser eller gjennom våtmarksfilter/filterbed. 3. Minirenseanlegg med utslipp til vannforekomst. 4. Våtmarksfilter. Renseløsninger eksisterende utslipp i prioritert rekkefølge Sone 2-4: 1. Infiltrasjon i stedlige masser. 2. Minirenseanlegg i kombinasjon med etterpolering i stedlige masser eller gjennom våtmarksfilter/filterbed. 3. Minirenseanlegg med utslipp til vannforekomst. 4. Våtmarksfilter/filterbed. Overløp tillates ikke fra private avløpsrenseanlegg og overvann skal ikke ledes til anlegget. Det er ikke tillatt å montere matavfallskvern på rørarrangement som tilknyttes mindre avløpsanlegg. Ved bruksendring og ved vesentlig økning av eksisterende utslipp kreves det ny søknad om utslippstillatelse. Avløpsrenseanlegget skal da tilfredsstille krav i henhold til denne forskriften. Gråvannutslipp For gråvannutslipp kan infiltrasjon i stedlige masser eller biofilter benyttes i kombinasjon med avløpsfritt toalett. Dette gjelder ny og eksisterende bebyggelse i sone 2-4. Tette oppsamlingstanker Tett tank kan i noen tilfeller tillates etter særskilt vurdering (se tekniske bestemmelser kap.5). 8. Utslippskrav Anleggene skal oppfylle følgende krav til utslippskonsentrasjoner, regnet som årlig middelverdi: Parameter: Utslippskonsentrasjon Tot P < 1.0 mg/l (tilsvarer en renseeffekt på >90%) BOF 5 < 25 mg/l (tilsvarer en renseeffekt på >90%) Der hvor brukerinteresser som drikkevannskilde kan bli berørt skal det settes utslippskrav også for bakterier (TKB). 9. Utslippssted Utslippssted for avløpsvann fra avløpsanlegg skal lokaliseres slik: Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 4 av 5 169

a) Utslipp til sjø: minst 10 meter under laveste vannstand og minst 200 meter fra allment benyttet badeplass. b) Utslipp til ferskvann (innsjø og elv) med helårsvannføring: dykket utløp og minst 200 meter fra allment benyttet badeplass. c) Utslipp til grunnen: til stedlige løsmasser Utslippssted for avløpsvann fra avløpsanlegg skal lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås. Utslippet skal ikke medføre fare for forurensning av drikkevann. 10. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. 11. Drift og vedlikehold av avløpsanlegg Eier av anlegget er ansvarlig for at anlegget drives, vedlikeholdes og tømmes i henhold til tekniske bestemmelser. For de anleggstyper der VA-miljøblad er tilgjengelige, skal avløpsanlegget drives og vedlikeholdes etter siste versjon av disse. Det skal foreligge særskilt serviceavtale for alle anleggstyper, jf. tekniske bestemmelser. Kommunen kan ved behov stille krav til dokumentasjon av rensegrad. 12. Dispensasjon Kommunen kan i egen tillatelse fravike kravene i denne forskriften. Dispensasjon krever grunngitt søknad. 13. Forholdet til eksisterende utslipp Alle utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er ulovlige fra 1.september 2018, så fremt det ikke dokumenteres at de tilfredsstiller kravene i denne forskriften. Utslippene kan likevel bestå inntil det fremmes enkeltvedtak om ny søknad og/eller utbedring av anlegg, eller tilkobling til kommunalt avløpsnett. 14. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 01.09.17 og opphever gjeldende forskrift. VEDLEGG: Vedlegg 1: Soneinndeling Vedlegg 2: Tekniske bestemmelser Vedlegg 3: Søknadskjema Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 5 av 5 170

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner TEKNISKE BESTEMMELSER Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 1 av 14 171

TEKNISKE BESTEMMELSER Tekniske bestemmelser er en del av lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner og utdyper hvilke konkrete krav kommunen stiller for hver enkelt renseløsning. I henhold til 7 i lokal forskrift er følgende renseløsninger godkjente for bebyggelse som ikke skal kobles til offentlig avløpsnett. Det skilles mellom eksisterende utslipp og nye utslipp i valg av renseløsning, se lokal forskrift 7 og vedlegg 1 soneinndeling for tillatt løsning. Innhold Anleggseiers ansvar... 3 1 Infiltrasjonsanlegg... 4 1.2 Slamavskiller... 6 2 Minirenseanlegg... 6 2.1 Etterpolering av avløpsvann fra minirenseanlegg... 9 2.2 Utslipp av avløpsvann fra minirenseanlegg til stedlige masser/utslippsgrøft... 9 3 Filterbedanlegg (konstruert våtmarksanlegg)... 9 4 Renseløsninger for gråvann... 11 4.1 Infiltrasjon i stedlige masser... 11 4.2 Biologisk filter for gråvann... 11 5 Tett tank... 13 Avløp fra svømmebasseng og badestamper... 14 Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 2 av 14 172

Dette er viktig å huske når du skal søke: - Utslipp av sanitært avløpsvann er søknadspliktig jfr. forurensningsforskriften 12-4 og lokal forskrift 4. Søknadsplikten gjelder både når det skal etableres et nytt utslipp eller ved vesentlig økning av et eksisterende utslipp. Kommunen bør kontaktes for å avklare hva som anses som vesentlig økning i det enkelte tilfellet. En vesentlig økning av utslippet kan bero både på økning i mengde, endring i type utslipp og endring av utslippssted. Bytting av f.eks. slamavskiller/minirenseanlegg (med tilsvarende rensegrad) regnes som vedlikehold og er derfor ikke søknadspliktig iht. forurensningsforskriften. Det kan likevel være søknadspliktig iht. plan- og bygningsloven. - Felles søknadsskjema for Knutepunkt Sørlandet kan brukes. Kvittering for at nabovarsel er sendt og eventuelle uttalelser skal vedlegges søknad etter uttalelsesfristen på 4 uker er utløpt. - Tiltak er søknadspliktige i henhold til plan- og bygningsloven og igangsettingstillatelse må foreligge før tiltaket kan igangsettes. - Legging av ledning i sjø krever tillatelse i henhold til havne- og farvannsloven. - Når tiltaket er ferdigstilt skal det sendes inn ferdigmelding av arbeid på vann- og avløpsanlegg med koordinatinnmåling og kopi av eventuelle tinglyste erklæringer. Anleggseiers ansvar - Anleggseier er ansvarlig for å overholde krav og vilkår som stilles i utslippstillatelsen, herunder kjenne til hvordan anlegget skal driftes og vedlikeholdes for at det skal fungere forskriftsmessig. - Anleggseier skal kjenne til og overholde punktene i utslippstillatelsen vedrørende overvåkning, oppfølging og dokumentasjon av renseanlegget. - Anleggseier er selv ansvarlig for at renseanlegget ikke tilføres avløpsvann som i mengde eller sammensetning er i strid med dimensjoneringskriteriene for anlegget. - Anleggseier skal gi servicefirma adgang til anlegget for nødvendig service og sørge for at det alltid er god adkomst i forbindelse med slamtømming. - Dersom anleggseier selger eiendommen som anlegget ligger på, eller overfører eierrettighetene for anlegget til andre, skal alle plikter og rettigheter, samt serviceavtale overføres til ny eier. - Anleggseier skal sørge for å oppbevare relevant dokumentasjon om anlegget. Kommunen kan be om dokumentasjon i forbindelse med tilsyn på anlegget. Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 3 av 14 173

1 Infiltrasjonsanlegg I et infiltrasjonsanlegg renses vannet når det trenger ned i grunnen og ned til grunnvannet. Vannet filtreres gjennom jordmasser der avløpsvannet renses via mekaniske, kjemiske og biologiske prosesser. Etablering av infiltrasjonsanlegg forutsetter selvdrenerende jordmasser med høy nok evne til å holde tilbake aktuelle forurensningsstoffer. Infiltrasjonsanlegg er en driftssikker løsning med god renseevne som anbefales i følsomme og normale områder. I mange tilfeller vil infiltrasjon være den rimeligste løsningen for å tilfredsstille krav til rensing av avløpsvann. Fig. 1: Prinsippskisse av infiltrasjonsanlegg. Infiltrasjonsanlegg skal jfr. 7 i lokal forskrift benyttes der forholdene ligger til rette for det. Dersom det ikke kan bygges infiltrasjonsanlegg må dette begrunnes i søknad om tillatelse til utslipp av sanitært avløpsvann. Dokumentasjonskrav I henhold til lokal forskrift 5 skal renseanlegg med naturlig infiltrasjon ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. I tillegg skal det gis dokumentasjon på at anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet. Dokumentasjonen skal omfatte grunnundersøkelse og inneholde informasjon om jordmassenes egnethet for infiltrasjon og risiko for forurensning fra anlegget. Det stilles samme krav til grunnundersøkelser og prosjektering for utslippsgrøft, etterpolering og gråvannsrensing i stedlige masser, som for infiltrasjonsanlegg. Ved etablering av utslippsgrøft kan vurdering av løsmassenes egenskaper som rensemedium utelates. Følgende dokumentasjon skal legges ved søknad om utslippstillatelse: 1. Infiltrasjonsanlegg skal prosjekteres i henhold til VA/Miljø-Blad nr. 59 - Lukkede infiltrasjonsanlegg, eventuelle avvik skal oppgis. 2. Slamavskiller skal dimensjoneres i henhold til VA/Miljø-Blad nr. 48 Slamavskiller (se også pkt. 1.2 Slamavskiller) Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 4 av 14 174

3. Beregning av dimensjonerende vannmengde og beskrivelse av bebyggelsens art (hytte, bolig, turistbedrift mm). Dimensjonerende vannmengde for anlegget beregnes ut i fra VA-miljøblad nr. 115 og antall sengeplasser/pe. 4. Resultater fra grunnundersøkelse og tre infiltrasjonstester/kornfordelingsanalyser (en i hver ende av anlegget og en nedstrøms). Herunder beskrivelse av jordmasser/jordprofil, informasjon om beregnet hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium, avstand til grunnvann, grunnvannsgradient og strømningsretning, samt vurdering av risiko for forurensning (brønner, badeplass, rekreasjon etc.). 5. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter og lokalisering av disse på kart. Infiltrasjonsarealet for anlegget bør være målsatt på kart i målestokk 1:1000. 6. Beskrivelse av hvordan anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet, eks. infiltrasjonsdybde og infiltrasjonsareal. 7. Beskrivelse av hvordan anlegget skal støtbelastes. Alle infiltrasjonsanlegg, inkludert etterpoleringsanlegg skal støtbelastes. 8. Beskrivelse av utforming og plassering av peilerør som benyttes for å kontrollere om det står vann i fordelingslaget. 9. Beskrivelse av hvordan anlegget skal frostisoleres. 10. Dokumentasjon på at firmaet som er ansvarlig for prosjekteringen er nøytral fagkyndig og har den nødvendige (hydrogeologiske) kompetansen. Krav til prosjektering og utførelse Prosjekterende skal på forespørsel kunne fremlegge dokumentasjon på at firma/person har nødvendig kompetanse. For å kunne prosjektere infiltrasjonsanlegg kreves kunnskap om avløpsteknikk og rensing av avløp i jordmasser, samt noe praktisk erfaring. Tilfredsstillende kompetanse kan eksempelvis være gjennomført kurs med varighet på minimum noen dager, samt at det er gjennomført praktisk øving i felt, med veiledning av kvalifisert personell. Personer med utdannelse innen hydrogeologi og avløpsrensing i jordmasser forventes å ha nødvendig kompetanse. Prosjekterende bør kunne gi kommunen referanser på anlegg som foretaket har prosjektert tidligere. I lokal forskrift 5 er det satt krav til at den som utfører arbeidene skal være kvalifisert innenfor fagområdet og godkjent innenfor det aktuelle godkjenningsområdet i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører arbeidene på stedet skal kunne dokumentere relevant kompetanse, for eksempel utdannelse som maskinentreprenør eller rørlegger, og tilleggsutdannelse i form av ADK1-kurs og kurs i bygging/installasjon og prosjektering av mindre avløpsanlegg. Krav til drift og vedlikehold Slamtømming skal foregå i henhold til kommunens slamtømmeordning. Hver enkelt kommune kan kreve eget gebyr for tilsyn. Eier av et privat avløpsanlegg er selv ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes i henhold til krav i utslippstillatelsen. Det settes krav til serviceavtale for infiltrasjonsanlegg jf. 11 i lokal forskrift, denne skal vedlegges søknad om ferdigattest. Firma som skal stå ansvarlig for service skal forplikte seg til å gjennomføre service på infiltrasjonsanlegg minimum hvert 4 år, føre driftsjournal og sende inn servicerapport til kommunen. Ved hvert servicebesøk skal minimum følgende punkter sjekkes: Alle bevegelige deler sjekkes og funksjonskontrolleres (om nødvendig tvangskjøres). Ødelagte deler repareres eller skiftes ut. Kontrollere slamnivå i slamavskiller/slamlager. Innløps- og utløpsdykker kontrolleres. Tilstopninger av rør, mekaniske deler etc. skal fjernes. Synlige oppslag/utsig av urenset avløpsvann registreres. Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 5 av 14 175

Vannivå i peilerør kontrolleres. Pumpesump, vipperkar eller fordelingskum (dersom dette benyttes) rengjøres. Elektriske komponenter skal kontrolleres. Anleggseier skal ha kopi av servicerapport ved utført service og plikter å fremlegge kopi av servicerapport på anmodning fra kommunen. Anleggseier skal kjenne til og overholde punktene i driftsinstruksen for anlegget og krav i utslippstillatelsen i forbindelse med drift og vedlikehold. 1.2 Slamavskiller Fig. 2: Prinsipptegning av en liggende slamavskiller med tre kammer. Krav til plassering av slamavskillere Slamavskiller skal være tilrettelagt for tømming. Slamavskiller skal plasseres ved helårsveg for tunge kjøretøyer, ha låsbart lokk og være synlig i terrenget. Maksimalavstand til kjørbar veg er i utgangspunktet 50 meter. Største mulige løftehøyde mellom vei og tank er 9 meter. Dersom avstand eller løftehøyde blir større enn dette må det sendes inn bekreftelse fra slamtømmefirma om at tømming er mulig, sammen med søknaden om utslippstillatelse. Ved tømming av slamavskiller fra båt er det ingen begrensninger på avstand eller løftehøyde. Dokumentasjonskrav Slamavskillere for svartvann skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566-1 og være dimensjonert i henhold til VA/Miljø-Blad nr. 48. Standarden fastsetter krav til prefabrikkerte slamavskillere og tilbehør for anlegg mindre enn 50 pe. Slamavskillere som kun mottar gråvann er utelatt fra standarden NS-EN 12566-1, men skal dimensjoneres i henhold til VA-Miljø-Blad nr. 48 - Slamavskiller. Tømming og kontroll av slamavskillere Alle slamavskillere kontrolleres og skal tømmes av slamtømmefirma ved behov i henhold til kommunens slamtømmeordning og minimum hvert 2. år for helårsbolig og hvert 4. år for fritidsbolig. Avvik eller unormale hendelser/omstendigheter registreres i kontrollskjema. 2 Minirenseanlegg Minirenseanlegg er i prinsippet en nedskalert utgave av store konvensjonelle renseanlegg, slik som de fleste kommunale renseanlegg. Minirenseanlegg er stort sett prefabrikkerte anlegg som graves ned i bakken eller kan plasseres i kjeller eller garasje. Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 6 av 14 176

Fig. 3: Prinsippskisse av minirenseanlegg Dokumentasjonskrav I henhold til lokal forskrift 5 skal minirenseanleggene ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566-3 med følgende oppnådde resultater iht. 6 i lokal forskrift: Fosfor (Tot- P) <1,0 mg/liter (tilsvarer renseeffekt på >90 %) Organisk stoff (BOF5) < 25 mg/liter (tilsvarer renseeffekt på >90 %) I tillegg skal følgende krav til dokumentasjon følge med søknad om utslipp: 1. Redegjørelse for at valgt anleggsstørrelse er tilpasset utslippets størrelse. Dimensjonerende vannmengde for anlegget beregnes ut i fra VA-miljøblad nr. 115 og antall sengeplasser/pe. 2. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter og lokalisering av disse på kart. 3. Beskrivelse og lokalisering av utslippspunkt for renset avløpsvann. Krav til prosjektering og utførelse Ansvarlig prosjekterende av avløpsløsning skal være kvalifisert innenfor fagområdet og oppfylle forskrift om byggesak kap. 11 krav til utdanning og praksis. Praktisk utførende personell skal ha ADK-1 godkjenning og kunne dokumentere nødvendig kompetanse for utførelse av arbeidet. For minirenseanlegg skal det være en prøvetakingskum på utløp hvor vannkvalitet ut fra anlegget kan dokumenteres før vannet ledes til resipient eller etterpoleringsløsning/utslippsgrøft. Krav til drift og vedlikehold Anleggseier må inngå service/vedlikeholdsavtale med leverandør av anlegget. Firma som skal stå ansvarlig for service skal forplikte seg til å gjennomføre service på minirenseanlegget minimum 2 ganger pr år. Dersom et godkjent foretak er konkurs, eller bringes til opphør av annen årsak, plikter anleggseierne å inngå avtale med annet godkjent foretak. Dersom det oppstår alvorlige feil ved anlegget, skal firma varsle kommunen så raskt som mulig. Ved hvert servicebesøk skal minimum følgende punkter sjekkes og kontroll/tiltak skal dokumenteres på egne servicerapporter: Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 7 av 14 177

Alle bevegelige deler sjekkes og funksjonskontrolleres (om nødvendig tvangskjøres). Kjemikaliebeholder kontrolleres, og evt. etterfylles. Ødelagte deler repareres eller skiftes ut. Kontrollere slamnivå i slamavskiller/slamlager. Innløps- og utløpsdykker kontrolleres. Tilstopninger av rør, mekaniske deler, biomedie, etc. skal fjernes. Kontroll/kalibrering av kjemikaliedosering. Kontroll/kalibrering av sensorer/instrumenter for styringsparametere. Utløpsvannet skal visuelt klassifiseres i forhold til innhold av partikler. For anlegg med mekanisk lufting i bioreaktor skal lufttilførsel kontrolleres. Kontroll og nødvendig vedlikehold av etterpoleringsløsning dersom anlegget har slikt utstyr. Minirenseanlegg skal tømmes i henhold til kommunal tømmeordning og minimum 1 gang per år. Anleggseier plikter å fremlegge kopi av servicerapport på anmodning fra kommunen. Årsrapport for anlegg med service- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år. Minirenseanlegg for fritidsbolig Minirenseanlegg tilknyttet fritidsboliger med direkteutslipp til vannforekomst tillates ikke, inntil tilfredsstillende dokumentasjon tilsvarende NS-EN 12566-3 for fritidsboliger med varierende belastning foreligger. Viser til uttalelse fra Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) 01.11.2016 på: http://www.bioforsk.no/ikbviewer/page/prosjekt/tema/artikkel?p_document_id=123001&p_dim2=195 48&p_sub_id=19542&p_dimension_id=19541&p_menu_id=19555: "Forurensningsforskriften 12-10 setter krav til at minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller den europeiske standarden NS-EN 12566-3, eller tilsvarende standard. I henhold til uttestingsprosedyre for renseeffekt i standarden skal anleggene testes ut i 38 uker med varierende belastning. Uttestingsprosedyren er tiltenkt boligbelastning med nominell, høy og lav belastning, og er ikke tilpasset for hytter, fritidsboliger eller turistbedrifter med svært varierende belastning. Minirenseanleggene i seg selv er primært utviklet og utformet for jevn tilførsel av avløpsvann. Per i dag foreligger det lite dokumentasjon på hvordan minirenseanlegg fungerer ved varierende tilførsel av avløpsvann. NIBIO mener at dokumentasjonen som i dag foreligger ikke er tilfredsstillende med tanke på funksjon og renseeffekt av minirenseanlegg for hytter, fritids-boliger og turistbedrifter med varierende belastning. NIBIO mener at det må dokumenteres hvordan det biologiske rensetrinnet fungerer etter lengre hvileperioder, som er relevant for hyttebruk i Norge. Avløp Norge opplyser i mai 2016 at de, i samarbeid med NMBU, har startet opp et prosjekt for å teste ut minirenseanlegg for bruk på hytte-/fritidsbebyggelse. Dette for å kunne fremlegge dokumentasjon som viser anleggenes funksjon for reell hyttebruk i Norge. Det forventes at det vil foreligge resultater av dette arbeidet i løpet av 2017. SINTEF har siden 2015 arbeidet med oppdatering/revisjon av godkjenningsdokumentene for minirenseanlegg med SINTEF Teknisk Godkjenning (TG). Bruk av minirenseanlegg ved varierende belastning tydeliggjøres i tekst i godkjenningsdokumentene: Anlegget er testet over 38 uker i henhold til prosedyre som simulerer typisk belastningsregime for en helårsbolig. Prosedyren inkluderer to perioder på to uker med underbelastning, samt én periode med overbelastning tilsvarende en hydraulisk tilførsel på henholdsvis 50 % og 150 % av normal (nominell) belastning. Prosedyren inkluderer i tillegg to uker uten belastning, noe som simulerer Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 8 av 14 178

sommerferie. Testprosedyren er ikke egnet til å dokumentere renseeffekt ved betydelige sesongvariasjoner i belastningen av anlegget." 2.1 Etterpolering av avløpsvann fra minirenseanlegg På steder hvor det kan være fare for forurensing av badeplasser eller drikkevannsvannkilder som følge av utslippet settes det krav til utslippskonsentrasjon av bakterier (TKB) og eventuelt suspendert stoff. I slike tilfeller er det behov for etterpolering av avløpsvannet fra et minirenseanlegg. Hovedfunksjonen for slike anlegg er å forhindre høyt innhold av bakterier og suspendert stoff i utslippet fra minirenseanlegget. Etterpolering gjennom infiltrasjon i stedegne masser Det stilles samme krav til grunnundersøkelser for etterpolering i stedlige masser som for infiltrasjonsanlegg. Behov for slamavskiller må vurderes utfra valg av minirenseanlegg i forhold til risiko for slamflukt. Slamflukt kan føre til at infiltrasjonsanlegget tettes, og vil dermed redusere levetiden på anlegget. Eventuell slamavskiller skal dimensjoneres i henhold til VA miljøblad nr 48 - Slamavskiller. Behov for slamtømming av slamavskiller bør vurderes i forbindelse med service på minirenseanlegg 2.2 Utslipp av avløpsvann fra minirenseanlegg til stedlige masser/utslippsgrøft På steder hvor det ikke er fare for forurensning av badeplasser eller drikkevannskilder kan utslippet fra minirenseanlegg ledes til en utslippsgrøft for infiltrasjon i stedlige masser. Det stilles samme krav til grunnundersøkelser for utslippsgrøft som for infiltrasjonsanlegg. Vurdering av løsmassenes egenskap som rensemedium kan likevel utelates. Utslippsgrøft dimensjoneres i henhold til VA-miljøblad nr 59. 3 Filterbedanlegg (konstruert våtmarksanlegg) Et filterbedanlegg (konstruert våtmarksfilter) er et prefabrikert eller et plassbygd renseanlegg. Anlegget består av slamavskiller, pumpekum, vertikalstrømmende biofilter med filtermasse, tett filterbasseng med tilkjørt filtermasse og utløpskum med muligheter for prøvetaking av renset avløpsvann. Fig. 4: Prinsippskisse av et filterbedanlegg. Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 9 av 14 179

Filterbedanlegg som er bygd etter VA-miljøblad nr. 49 - Våtmarksfiltre krever et stort tilgjengelig areal for etablering av filterbassenget. Anleggstypen har imidlertid svært god renseevne både med hensyn til fosfor, organisk stoff og sykdomsfremkallende organismer. Dokumentasjonskrav I henhold til lokal forskrift 7 skal renseløsninger med filterbedanlegg ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet (VA-miljøblad nr. 49). Følgende dokumentasjon skal legges ved søknad om utslippstillatelse 1. Filterbedanlegg skal prosjekteres etter VA-Miljø-Blad nr. 49 - Våtmarksfiltre. Eventuelle avvik fra denne normen skal oppgis. 2. Beregning av dimensjonerende vannmengde og beskrivelse av bebyggelsens art (hytte, bolig, turistbedrift mm). Dimensjonerende vannmengde for anlegget beregnes ut i fra VA-miljøblad nr. 115 og antall sengeplasser/pe. 3. Prosjekteringsgrunnlag for anlegg som viser at slamavskiller, forfilter og fosforfilter er riktig dimensjonert, samt beskrivelse av hvordan biofilteret (forfilteret) skal støtbelastes. 4. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter og lokalisering av disse på kart, herunder slamavskiller, pumpekum (støtbelaster), biofilter, fosforfilter, utløpskum og utløpsledning til vann/vassdrag. 5. Beskrivelse av nødvendig drifts- og serviceoppfølging. 6. Dokumentasjon på at firma som er ansvarlig for prosjekteringen har nødvendig kompetanse mht. dimensjonering og prosjektering av denne typen anlegg. 7. Beskrivelse av hvordan anlegget skal frostisoleres. 8. Dokumentasjon av fosforbindingskapasitet i fosforfilteret, og beregnet levetid for fosforfiltet. Krav til prosjektering og utførelse For å kunne prosjektere plassbygde filterbedanlegg kreves god kunnskap om renseløsningen, samt noe praktisk erfaring. Tilfredsstillende kompetanse bør eksempelvis være gjennomført kurs med varighet på minimum noen dager, samt gjennomført praktisk øving i felt med veiledning av kvalifisert personell. Prosjekterende bør kunne gi referanser på anlegg som er prosjektert tidligere. I lokal forskrift 5 er det satt krav til at den som utfører arbeidene skal være kvalifisert innenfor fagområdet og godkjent innenfor det aktuelle godkjenningsområdet i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører arbeidene på stedet skal kunne dokumentere relevant kompetanse, for eksempel utdannelse som maskinentreprenør eller rørlegger, og tilleggsutdannelse i form av ADK1-kurs eller 2- dagers kurs i bygging/installasjon og prosjektering av mindre avløpsanlegg fra Norsk Rørsenter, eller tilsvarende. Krav til drift og vedlikehold Kommunen setter krav til serviceavtale for filterbedanlegg jfr. 11 i lokal forskrift. Firma som skal stå ansvarlig for service skal forplikte seg til å gjennomføre service på filterbedanlegg minimum 2 gang pr år. Ved hvert servicebesøk skal minimum følgende punkter sjekkes og kontroll/tiltak skal dokumenteres på egne servicerapporter: Alle bevegelige deler sjekkes og funksjonskontrolleres (om nødvendig tvangskjøres). Ødelagte deler repareres eller skiftes ut. Kontrollere slamnivå i slamavskiller/slamlager. Innløps- og utløpsdykker kontrolleres i slamavskiller. Tilstopninger av rør, mekaniske deler, biomedie, etc. skal fjernes. Utløpsvannet skal visuelt klassifiseres i forhold til innhold av partikler. Kontroll av biofilter/forfilter, herunder rengjøring av dyser og raking av overflate på filteret. Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 10 av 14 180

Kontroll av pumpekum og nivåalarmer, herunder å gjennomføre rengjøring/spyling ved behov. Kontroll av vannivå i filterbedet. I særskilte tilfeller kan kommunen sette krav om analyser av avløpsvannet. Slamavskiller skal tømmes i henhold til kommunens slamtømmeordning. Anleggseier plikter å fremlegge kopi av servicerapport på anmodning fra kommunen. Årsrapport for anlegg med service- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år. 4 Renseløsninger for gråvann Renseløsninger for gråvann skal kombineres med egne separate løsninger for toalett. Separat toalett kan være vannsparende vakuum toalett til tett tank, eller avløpsfritt toalett som f.eks. biologisk toalett og forbrenningstoalett. 4.1 Infiltrasjon i stedlige masser Infiltrasjon av gråvann i stedlige jordmasser (kombinert med avløpsfritt toalett) er en aktuell løsning i områder med noe begrenset tilgang på jordmasser som er egnet til infiltrasjon, samt i områder med kort avstand til drikkevannsbrønner. Jordmassenes mektighet og utstrekning er avgjørende for hvordan infiltrasjonsfilteret etableres i jordprofilet. Dokumentasjonskrav Infiltrasjonsanlegg for gråvann skal dimensjoneres på samme måte som infiltrasjonsanlegg for både gråvann og svartvann. 4.2 Biologisk filter for gråvann I områder hvor det ikke finnes tilstrekkelige jordmasser som er egnet for infiltrasjon av urenset avløpsvann, velges gråvannsrenseanlegg med biofilter før vannet ledes til en etterpoleringsgrøft i stedlige masser. Fig. 5: Prinsipptegning av gråvannsrenseanlegg med biofilter. Dokumentasjonskrav Anlegg skal prosjekteres og bygges etter VA-Miljø-blad nr. 60 Biologiske filtre for gråvann, eller anlegget skal være testet etter norm for prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg for fritidshus som er utarbeidet av Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Bioforsk Jord og miljø. Sertifikat for uttesting etter denne normen vil være tilstrekkelig dokumentasjon. I tillegg til ovennevnte krav setter kommunen følgende dokumentasjonskrav: 1. Beregning av dimensjonerende vannmengde og beskrivelse av bebyggelsens art (hytte, bolig, turistbedrift mm). Dimensjonerende vannmengde for anlegget beregnes ut i fra VA-miljøblad nr. 115 og antall sengeplasser/pe. Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 11 av 14 181

2. Prosjekteringsgrunnlag for anlegg som viser at slamavskiller/slamfilter og biofilter er riktig dimensjonert, samt beskrivelse av hvordan biofilteret skal støtbelastes. 3. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter, herunder slamavskiller/slamfilter, pumpekum og biofilter, og lokalisering av disse på kart. 4. Beskrivelse av etterpoleringsgrøft/utslippsfilter og lokalisering av dette, alternativt beskrivelse av utslippspunkt. 5. Beskrivelse av hvordan anlegget skal frostisoleres. 6. Beskrivelse av hva som kreves av tilsyn og kontroll for å sikre stabil og sikker drift av det prosjekterte anlegget. 7. Dokumentasjon på at firmaet som er ansvarlig for prosjekteringen har den nødvendige kompetanse mht. prosjektering av denne typen anlegg. 8. Dersom utslipp fra prefabrikkert anlegg skal føres til etterpoleringsgrøft/ utslippsfilter: Resultat fra grunnundersøkelse med beskrivelse av løsmasser som skal ta i mot renset avløpsvann fra gråvannsrenseanlegget, informasjon om beregnet hydraulisk kapasitet og vurdering av risiko for forurensning. Krav til prosjektering og utførelse Ansvarlig prosjekterende av gråvannsrenseanlegg skal være godkjent innenfor det aktuelle godkjenningsområdet i henhold til plan- og bygningsloven. Etter rensing i prefabrikkert gråvannsrenseanlegg kan vannet ledes til utslipp i overflatevann eller til grunnen. Ved utslipp til innsjø må utslippet være minimum 2 meter under laveste vannstand. Ved utslipp til elv bør utslippet føres elv/bekk med årssikker vannføring. I enkelte tilfeller (ved fare for forurensing av drikkevann) vil det være nødvendig å hygienisere vannet før utslipp. Krav til drift og vedlikehold Firma som skal stå for service skal forplikte seg til å gjennomføre service på gråvannsrenseanlegg minimum en gang hvert år for hytteanlegg. For boliganlegg kan det vurderes behov for service to ganger pr år. Ved hvert servicebesøk skal minimum følgende punkter sjekkes og kontroll/tiltak skal dokumenteres på egne servicerapporter: Alle bevegelige deler sjekkes og funksjonskontrolleres (om nødvendig tvangskjøres). Ødelagte deler repareres eller skiftes ut. Kontrollere slamnivå i slamavskiller/slamlager. Tilstopninger av rør, mekaniske deler, biomedie, etc. skal fjernes. Utløpsvannet skal visuelt klassifiseres i forhold til innhold av partikler. Innløps- og utløpsdykker kontrolleres. Kontroll av biofilter, herunder rengjøring av dyser og raking av overflate på filteret Anlegg med slamfilter (filterposekum): Kontroll av slammengder og skifte av filterposer etter behov og minst en gang pr. år. Kontroll og evt. rengjøring av pumpe, samt kontroll av nivåalarm i pumpekum/-sump. Kontroll av spredefunksjon og sprededyser. Kontroll av hygeniseringstrinn dersom dette er etablert. Sjekk av eventuelt UV-lampe, pumpe eller kjemikalier avhengig av type hygenisering. I særskilte tilfeller kan kommunen sette krav om analyser av avløpsvannet. Anleggseier plikter å fremlegge kopi av servicerapport på anmodning fra kommunen. Anleggseier skal ha kopi av servicerapport ved utført service. For krav til slamavskiller se pkt. 1.2. Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 12 av 14 182

5 Tett tank Tett tank kan i spesielle tilfeller tillattes for utslipp av svartvann i kombinasjon med en egen renseløsning for gråvann. Det tillates kun vannsparende vakuum toalett i forbindelse med tett tank. Det skal dokumenteres gjennom grunnundersøkelser at massene er uegnet for infiltrering og at tett tank er eneste løsning for svartvann. Fig. 6: Prinsippskisse WC til tett oppsamlingstank Krav til tett tank Det skal sendes inn søknad som for andre separate avløpsanlegg. Riktig installasjon av tett tank er meget viktig, installasjons- og forankringsanvisning som skal følge tank bør følges nøye. Tank skal være laget av termoplast eller glassfiberarmert polyester (GUP) godkjent etter NS 1545 og den må legges utenfor trafikkarealer. Tank skal ha låsbart lokk og være synlig i terrenget. Det skal installeres nivåvarsler i tanken som varsler når tanken er 80 % full (lyd- og lysalarm). Tett tank skal være tilrettelagt for tømming. Den skal plasseres ved helårsveg for tunge kjøretøyer. Maksimalavstand til kjørbar veg er i utgangspunktet 50 meter. Største mulige løftehøyde mellom vei og tank er 9 meter. Dersom avstand eller løftehøyde blir større enn dette må det sendes inn bekreftelse fra slamtømmefirma om at tømming er mulig, sammen med søknaden om utslippstillatelse. Ved tømming av tett tank fra båt er det ingen begrensninger på avstand eller løftehøyde. Tett tank skal kontrolleres og tømmes i henhold til kommunens slamtømmeordning. Avvik eller unormale hendelser/omstendigheter registreres i kontrollskjema. Kommunen kan kreve trykktesting av tette tanker. Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 13 av 14 183

Avløp fra svømmebasseng og badestamper Avløp fra svømmebasseng og badestamper er ikke direkte regulert i lokal forskrift. Utslipp kan likevel gi skadevirkninger både ved påslipp til mindre renseanlegg, til kommunalt nett og ved utslipp til naturen. Skadevirkninger kan oppstå både på grunn av hydraulisk overbelastning av lednings- og renseanlegg, og som følge av avløpets innhold av kjemikalier. Kommunen har myndighet til å regulere denne type utslipp for å unngå skadevirkninger. Kommunen forutsetter at anlegg drives i samsvar med etterfølgende: a) Svømmebasseng Avløpsvann fra svømmebasseng kan slippes urenset til sjø, forutsatt at dette går til minst 2 meters dyp under laveste vannstand. Det skal legges vekt på å finne utslippssted hvor det ikke kan oppstå konflikt med andre brukerinteresser. Hvis avløpsvannet ikke kan slippes til sjø ved egen løsning, må avløp av klorholdig vann fra svømmebasseng nøytraliseres før utslipp. Dette gjelder både ved utslipp til private renseanlegg (minirenseanlegg eller anlegg som benytter bakteriefilm, herunder infiltrasjon) og ved utslipp til vassdrag. Ved tilknytning til privat renseanlegg må det påses at renseanleggets hydraulisk kapasitet ikke overbelastes. Utslipp fra svømmebasseng til kommunalt avløpsnett skal søkes unngått. Hvis det ikke er mulig å etablere lokal løsning, skal dette dokumenteres, og det kan søkes tilknytning til offentlig avløpsnett. Dette krever egen tillatelse. b) Badestamper o.l. Utslipp fra badestamper med volum < 5 m3 skal om mulig gå til offentlig overvannsnett. Utslipp til terreng kan tillates dersom det ikke er brukerinteresser som blir berørt. Behov for desinfeksjon av avløpsvannet ved utslipp til terreng skal vurderes i forhold til andre brukerinteresser og hygieniske forhold. Dersom avløp går til mindre vassdrag skal behov for nøytralisering før utslipp vurderes. Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 14 av 14 184

Søknad om tillatelse til utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg Informasjon: 1. Utslippet av sanitært avløpsvann er søknadspliktig jf. forurensningsforskriften kapittel 12. Søknad i samsvar med standardkravene i kapittel 12 behandles innen seks uker. Søknad om unntak fra standardkravene i kapittel 12 behandles uten ubegrunnet opphold, men behandlingen kan ta mer enn seks uker. 2. For prosjektering og utførelse av avløpsanlegget, gjelder bestemmelsene i plan- og bygningslovens 20-1 vedr. søknad om tillatelse til tiltak, godkjenning av foretak og ansvarsrett. Bygging av anlegget kan først starte når det foreligger en igangsettingstillatelse fra kommunen. Eiendom/ byggested Navn Adresse Gnr/Bnr Fnr Snr Epost og tlf. Tiltakshaver Adresse Post nr./-sted Navn/kontaktperson Søker Adresse Post nr./-sted Org.nr. Epost Tlf. Navn/kontaktperson Fagkyndig/ prosjekterende Adresse Org.nr. Epost Tlf Post nr./sted Type bygning Ny helårsbolig Eksisterende helårsbolig Antall boenheter: Ny fritidsbolig Eksisterende fritidsbolig Annen bygning, beskriv: Bruksendring, beskriv: Tiltakets art Nytt utslipp Vesentlig økning av utslipp Rehabilitering av utslipp Antall pe: Vannforsyning/ toalettløsning Opplysninger om utslippssted Kommunal vannforsyning Privat vannforsyning (borehull/brønn), angi avstand til renseanlegg/utslipp: Innstalleres/er det vannklosett Ja Nei, beskriv toalettløsning: Innsjø Bekk/elv Sjøvann Stedegne løsmasser Annet,beskriv: Ved utslipp til bekk/elv, har bekken/elva helårs vannføring? Ja Nei Utslippets dybde under laveste vannstand: Navn og koordinater på lokalitet: 185

Renseanlegg for spillvann Renseanlegg for gråvann Planstatus (gjelder ny bebyggelse) Infiltrasjon i stedlige masser Minirenseanlegg med infiltrasjon i stedlige masser, type: Minirenseanlegg med utslipp til sjø/vassdrag, type: Konstruert våtmarskfilter Annen løsning, beskriv: Infiltrasjon i stedlige masser Biofilter Annen løsning, beskriv: Samsvar med endelige planer etter plan- og bygningsloven? -Hvis nei, foreligger samtykke fra planmyndigheten? Ja Nei Ja Nei Andre opplysninger Fylles ut av tiltakshaver (Byggherre/eier av anlegget) Som tiltakshaver/eier av avløpsanlegget forplikter jeg meg til å rette meg etter de krav som forurensningsmyndighetene stiller i tillatelsen. Likeledes forplikter jeg meg til å følge bestemmelsene i forurensningsforskriften, lokal forskrift for utslipp av sanitært avløpsvann og enkeltvedtak i henhold til forskriftene. Som ansvarlig eier er jeg ansvarlig for forskriftsmessig drift og vedlikehold. Tiltakshavers underskrift og dato: Obligatoriske vedlegg til søknaden A. Navn på nøytral fagkyndig (person/firma) som har bistått med valg av rensemetode og/eller dokumentasjon av rensegrad B. Begrunnelse for ønske om unntak fra lokal forskrift og relevant dokumentasjon C. Dokumentasjon av rensegrad jf. 5 lokal forskrift og beskrivelse av anlegg, inklusive eventuell etterpolering Ikke relevant D. Plassering av avløpsanlegg, utslippssted, eiendomsgrenser og veiadkomst på kart i målestokk 1:5000 eller større E. Liste over eiendommer tilknyttet avløpsanlegget med gnr., bnr. og adresse (hvis det er flere enn én eiendom) Ikke relevant F. Oversikt over interesser som blir berørt (drikkevannsforsyning, brønner, jordvanning, næringsvirksomhet, bading, rekreasjon etc.). Beskrivelse av tiltak for å motvirke interessekonflikter og tiltak for å ivareta helse og miljø G. Oversikt over hvem som er varslet (blant annet naboer, aktuelle lokallag og foreninger, eiere av brønner/andre drikkevannskilder og vanningsanlegg i området) og kopi av nabovarselet Ikke relevant H. Eventuelle mottatte klager/protester Ikke relevant 186

Saksmappe: 2017/519-5199/2017 Saksbehandler: FUB Dato: 24.05.2017 Saksframlegg Iveland kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato Drift av treningssenter - intensjonsavtale Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner utkast til intensjonsavtale mellom Iveland idrettslag og Iveland kommune vedr drift av treningssenter i Ivelandshallen. 2. Rådmannen får fullmakt til å fremforhandle endelig avtale. SAKSUTREDNING Sammendrag/ konklusjon Iveland skole byggetrinn 2 ferdigstilles sommeren 2017 og de to klassene som i dag er lokalisert i Ivelandshallen flytter over til nytt fra skolestart august 2017. De to rommene omgjøres til treningssenter. Gjennom en dialog med Iveland idrettslag har man kommet frem til en intensjonsavtale vedr etablering og drift av det nye treningssenteret. Rådmannen får fullmakt til å undertegne den endelige avtalen. Bakgrunn for saken Budsjett 2017. Tidligere planer og innvilgede spillemidler til treningsrom. Formelt grunnlag Vurderinger og konsekvenser Iveland kommune sin søknad om spillemidler til et treningssenter i deler av Ivelandshallen ble i 2014 innvilget med kr. 0,7 mill kr. Kommunestyret har gjennom budsjett og økonomiplan lagt inn samme identisk for etablering av treningssenteret inneværende år. Vedlagte intensjonsavtale regulerer ansvarsforholdet mellom kommune og idrettslag. I korte trekk kan man si at kommunen bygger infrastrukturen og idrettslaget står for den daglige driften. Avtalen slik den nå foreligger bør kunne gjennomføres innenfor bevilgede rammer. Målsettingen er at anlegget kan være i drift mot slutten av året. Relasjon til kommuneplanen 187

Økonomiske konsekvenser Vedlegg: Andre dokumenter i saken: 188

Treningssenter i Ivelandshallen: Intensjonsavtale mellom Iveland kommune og Iveland idrettslag vedr drift av treningssenter: Etter planen vil det innen 1. desember 2017 være et treningssenter i vestre del av Ivelandshallen. Senteret vil etter planen inneholde et tradisjonelt treningsrom med tilhørende utstyr samt spinning med speilsal. Det vises til tegninger som følger denne saken. Iveland kommune sitt ansvar: 1. Legge til rette for all infrastruktur som rominndeling, vegger, brannsikkerhet, alarmsystem, innkjøp av brikker til brukerne, dvs bygge treningssenteret og gjøre det klart for bruk. 2. Kommunen dekker utgiftene til renhold, strøm, vedlikehold av alarmsystem og vaktmestertjenester 3. Kommunen vil yte et engangstilskudd på 40.000,- ved innkjøp av utstyr til treningssenteret. Pengene overføres til Iveland idrettslag innen utgangen av 2017. 4. Iveland kommune ønsker å benytte anlegget til fysioterapi, i skolesammenheng og evt andre anledninger, og betaler en årlig leiesum på kr. 10.000,- for dette. Iveland idrettslag sitt ansvar: 1. Kjøpe inn og betale for alt utstyr i treningssenteret inkl. hyller, matter etc. Utstyret vil være en del av idrettslaget sine eiendeler. 2. Alle inntekter ved salg av medlemskort tilfaller Iveland idrettslag. 3. All registrering skjer via egne program som Iveland IL har tilgang til gjennom sin virksomhet. Iveland IL er ansvarlig for at det finnes personer i laget som innehar denne kompetansen. 4. Vedlikehold av utstyret gjøres av Iveland IL inkl. evt utgifter til reparasjon. Det forutsettes at samtlige brukere som benytter treningssenteret er medlemmer av Iveland idrettslag, med unntak av de enkeltpersoner/grupper som kommer inn under kommunens ansvarsområde punkt 4. Kommunen må i disse tilfellene stille med en voksen ansvarlig over 18 år. Nedre aldersgrense for bruk av anlegget vil være ungdom fra 10. klasse. Avtalen kan sies opp med ett års varsel. Iveland idrettslag sin kontaktperson i Iveland kommune er kulturleder Finn Terje Uberg. 189

Saksmappe: 2017/414-5013/2017 Saksbehandler: LGJ Dato: 12.05.2017 Saksframlegg Iveland kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Iveland kommune Saksprotokoll i Formannskapet - 30.05.2017 Votering: Enstemmig Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Iveland kommune vedtas. Rådmannens innstilling: Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Iveland kommune vedtas. SAKSUTREDNING Sammendrag/ konklusjon Målet med etiske retningslinjer er å skape en felles plattform for kommunen. Etiske retningslinjer sier noe om hvilken etisk standard organisasjonen vil ha og hvilke handlinger som ikke aksepteres. Etiske retningslinjer er tilgjengelige, gjøres kjent og benyttes jevnlig til refleksjon over egen praksis. Formålet er å videreutvikle gode holdninger og god praksis. Etter KS anbefaling foreslår Rådmannen felles etiske retningslinjer for både folkevalgte og administrativt ansatte, med enkelte punkter ulikt ut fra ulike roller. Reglene om gaver er de samme for politikere og administrasjonen. Gjeldende etiske retningslinjer gjelder kun for ansatte i kommunen. Bakgrunn for saken Hvorfor etiske retningslinjer? Arbeid med etiske retningslinjer åpner for diskusjoner og erfaringsutveksling før uregelmessigheter eller feilvurderinger oppstår. Forståelsen av hva som er god etisk praksis er en vesentlig del av selve kulturbyggingen i alle deler av kommunens virksomhet og blant folkevalgte. Er det åpenhet rundt situasjoner der ansatte og ledelse kommer opp i ulike etiske dilemmaer, er det lettere å unngå individuelle tolkninger av dilemmaene, det gir mindre sannsynlighet for feiltrinn. KS sine anbefalinger er fulgt i utarbeidelse av retningslinjene: Utarbeidet lokalt 190

Etiske regler får bedre forankring og større oppmerksomhet hos de som skal anvende dem når reglene utarbeides lokalt. En velfungerende kommune synliggjør etiske dilemmaer og inkluderer folkevalgte, medarbeidere og ledere i arbeidet med å håndtere disse utfordringene. Den setter av tid til verdiarbeid og etisk refleksjon. Felles forståelse I et fellesskap med sammenfallende moral og der de ansatte har en felles forståelse av grunnleggende prinsipper for handling, kan det gå lang tid mellom hver gang vi tenker på etiske dilemmaer. Kommunens ansatte og folkevalgte er enige om det meste og forstår hvorfor de andre prioriterer og velger som de gjør. Det er først når det oppstår uenighet, eller når vi utfordres ved at noen for eksempel stiller spørsmål ved det som gjøres, at vi blir klar over de etiske utfordringene igjen. Da må vi begynne å tenke igjennom prinsippene vi bygger på, og hvilke holdninger som ligger til grunn. De tillitsvalgte er involvert For å få til en konstruktiv prosess i kommunens arbeid med etikk må vi rette fokus mot egen praksis, hva vi skal stå for, og hvordan vi sammen kan forebygge holdninger og handlinger som vi ikke ønsker. Ikke minst må medarbeiderne/ansatte/folkevalgte stimuleres til - og være villige til - å ta ny erkjennelse inn over seg. En vellykket prosess forutsetter at alle i virksomheten deltar og får komme med egne bidrag. Alles mening må telle like mye. Prosessen må legges opp på en slik måte at den preges av åpenhet og trygghet, og at den stimulerer til ærlighet og respekt. Vedlegg: Retningslinjer. 191

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Iveland kommune Rådmannens innstilling. 192

2 1. Innledning Iveland kommunes virksomhet skal være tillitsskapende og preges av høy etisk standard. Som forvalter av samfunnets fellesmidler, samt utøvelse av makt og myndighet, stilles det høye krav til den enkeltes etiske holdninger både som folkevalgt og som ansatt. Etisk kvalitet i både myndighetsutøvelse og tjenesteyting er en forutsetning for innbyggernes tillit til kommunens folkevalgte og ansatte. Målet med retningslinjene er å fremme bevisstheten omkring etikk, styrke kommunens omdømme, og bidra til å klargjøre hva som er akseptabel praksis. Etikk innebærer en systematisk analyse av hva som er rett og galt. De etiske retningslinjene beskriver verdier, prinsipper og retningslinjer for god etisk praksis.til grunn for Iveland kommunes etiske handlingsnorm ligger kommunens vedtatte verdier: Modig, raus og troverdig. Modig: Raus: Troverdig: Vi er åpne for nye tanker og våger å gå nye veier Vi er ambisiøse og en pådriver for utvikling Vi viser framsyn, ser muligheter og møter utfordringer på en konstruktiv måte Vi stiller tydelige krav til hverandre og viser hverandre tillit Vi er imøtekommende og viser toleranse Vi tar vare på hverandre og vil hverandre vel Vi lærer av hverandre og er åpne for tilbakemeldinger Vi engasjerer oss og byr på oss selv Vi opptrer ansvarlig Vi leverer tjenester av god kvalitet og utfører arbeidet på en redelig og forsvarlig måte Vi tilstreber likebehandling og viser samtidig respekt for ulikhet Vi er lojale mot avtaler og beslutninger, og overfor hverandre 2. Ansvar Både folkevalgte og ansatte i Iveland kommune har et ansvar for å tydeliggjøre og skape aksept for etisk forsvarlig atferd og legge til rette for en god praktisering av dette. Folkevalgte har et selvstendig ansvar for å søke råd og veiledning i egen partigruppe eller hos ordfører, mens ansatte søker råd hos nærmeste leder, dersom man er usikker på hva som er en forsvarlig praktisering av kommunens etiske retningslinjer. Alle har et selvstendig ansvar for å ta opp forhold som ikke er i samsvar med kommunens regler. Selv om kravene til høy etisk bevissthet gjelder alle folkevalgte, har folkevalgte som innehar lederverv et spesielt ansvar. Alle som er ledere og nestledere i folkevalgte organer, gruppeledere og de som innehar ordfører- og varaordførervervet, må være bevisst sine handlinger som kan svekke sin egen og folkevalgtes omdømme og tillit. 193

3 3. Likebehandling, respekt og mangfold I Iveland kommune behandler vi tjenestebrukere, ansatte, kollegaer og andre vi kommer i kontakt med, med åpenhet og respekt. Vi skal være lyttende og tydelige samt bidra til gode løsninger. Vi skal opptre på en måte som ikke krenker menneskeverdet og ta avstand fra enhver uetisk praksis. Folkevalgte og ansatte plikter å overholde de lover, forskrifter og retningslinjer som gjelder for kommunens virksomhet. Vi skal legge vekt på likebehandling uavhengig av kjønn, legning, etnisitet, religion, livssyn, politisk standpunkt, alder og funksjonsnivå. 4. Habilitet og interessekonflikter Kommuneloven og Forvaltningsloven gir bestemmelser om habilitet som gjelder for alle folkevalgte og ansatte. Habilitetsreglene skal sikre at de som tar beslutninger og de som tilrettelegger for beslutninger er upartiske og at de ikke kommer i konflikt med kommunens interesser eller innlater seg i forhold som kan virke uheldig på deres handlefrihet og dømmekraft. Dette kan også gjelde der det strengt tatt ikke foreligger inhabilitet etter forvaltningsloven, men der andre oppfatter at det foreligger en interessekonflikt. Situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser skal unngås, likeså situasjoner som kan svekkes tilliten til ens upartiskhet. Det forutsettes at en gjør seg kjent med regelverket. For å sikre allmennhetens innsyn og øke innbyggernes trygghet for uhildete beslutninger, skal folkevalgte, rådmann og kommunalsjefer i Iveland kommune registrere sine verv og økonomiske interesser i KS Styrevervs register. 5. Gaver eller mottak av gjenytelser Folkevalgte eller ansatte skal ikke ta imot gaver eller personlige fordeler som er egnet til å svekke tilliten til deres upartiskhet. Ved tilbud om slike gaver skal ordfører, eller nærmeste leder, hva gjelder ansatte, kontaktes. Gaver skal som hovedregel returneres sammen med et brev som redegjør for kommunens regler om dette. Gaver omfatter ikke bare materielle gjenstander, men også andre fordeler, for eksempel i form av personlige rabatter ved kjøp av varer og tjenester. Gaver av helt ubetydelig verdi omfattes ikke av regelverket. Reiser, opphold og representasjon i faglig sammenheng skal kun dekkes av kommunen eller annen relevant instans. Unntak fra dette kan bare skje etter godkjenning av ordfører, eller av rådmann når det gjelder ansatte. 194

4 Moderat form for gjestfrihet og representasjon kan høre med i et samarbeidsforhold og ved informasjonsutveksling. Graden av slik oppmerksomhet fra eksterne forbindelser må ikke utvikles slik at det kan svekke tilliten til den folkevalgtes eller den ansattes upartiskhet. I alle typer kontakt eller nettverksbygging må en være bevisst på grensen til «kameraderi», «smøring» og korrupsjon. Ansatte skal ikke gjøre privat bruk av kommunens innkjøpsavtaler eller rabattordninger hos leverandører. Det skal ikke foretas privat bestilling fra leverandører de ansatte har kontakt med som representant for kommunen dersom dette kan skape tvil om sammenblanding av offentlige og private midler. Det må ikke gis løfter om mulige fremtidige forretningsforhold til noen leverandører forut for en anskaffelsesprosess. Folkevalgte og ansatte skal være spesielt oppmerksomme på situasjoner hvor rollen som folkevalgt og ansatt kan bli blant med den private rollen. 6. Åpenhet Offentlighet og åpenhet er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Politiske beslutningsprosesser i Iveland kommune skal være preget av åpenhet, meroffentlighet og innsyn så langt personvernet gjør det mulig. Kommunens hjemmeside skal bidra til å gi innbyggerne og andre interesserte innsyn i politiske og administrative prosesser og i regelverket som regulerer disse. Personer med partsinteresser og allmennheten skal gis gode muligheter for å gjøre seg kjent med kommunens virksomhet. Ansatte i Iveland kommune har full rett til å kunne kontakte og uttale seg til media, også i omstridte spørsmål innad i kommunen, innenfor grenser gitt gjennom lovbestemt taushetsplikt. Den enkelte ansatte skal da gjøre oppmerksom på at det dreier seg om en personlig ytring og ikke ytringer eller uttalelser på vegne av kommunen. Kommunale stillingstitler, brev eller e-post skal derfor ikke benyttes. Enhver ansatt i Iveland kommune skal lojalt gjennomføre kommunale vedtak, men må også når vedtak er fattet, kunne påtale kritikkverdige forhold eller utilsiktede virkninger. Det vil ikke bli igangsatt undersøkelse eller anmeldelse av ansattes kontakt med media gitt de samme grenser. Det er et mål for Iveland kommune at kritikkverdige forhold skal avdekkes og følges opp. Folkevalgte som opplever eller oppdager kritikkverdige eller uetiske forhold som feil og mangler som kan medføre fare for liv eller helse, trakassering, diskriminering, skader eller sykdom, plikter å rapportere dette. 195

5 7. Mellommenneskelige forhold og omgangsform Gode mellommenneskelige forhold preges av ryddig kommunikasjon, åpenhet, respekt og toleranse. Folkevalgte må være seg bevisst sin rolle og sitt kollektive ansvar som arbeidsgiver. Det forutsettes derfor at de folkevalgte kommuniserer med respekt overfor ansatte, overfor hverandre og på tvers av partigrensene. Det samme gjelder for ansatte i forhold til de folkevalgte. I omtale av andre personer skal man unngå nedsettende personkarakteristikker. Enhver form for mobbing og trakassering er uakseptabel. Når folkevalgte i møter finner det nødvendig å ta opp forhold som gjelder kommunens administrasjon, skal dette skje med rådmannen. De folkevalgte har et selvstendig ansvar for å omtale kommunen på en redelig måte. Dette innebærer at det er vesentlig at saker som tas opp i offentlige organer, baserer seg på faktiske forhold. 8. Taushetsplikt Forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder både for folkevalgte og ansatte. Folkevalgte og ansatte som deltar i behandlingen av taushetsbelagte saker etter forvaltningslovens 13, er bundet av taushetsplikten slik den er definert i samme lov eller andre lover, samt i forskrifter hjemlet i lov. Fortrolige opplysninger som mottas i forbindelse med behandling av saker i kommunen, må ikke utleveres til andre og ikke brukes til personlig vinning. De kan heller ikke formidles via media. Taushetsplikten gjelder også når man ikke lenger er folkevalgt eller ansatt. 9. Kommunikasjon i sosiale medier Kommunens etiske retningslinjer gjelder også i forhold til kommunikasjon i sosiale medier. De sosiale mediene utfordrer den enkelte ekstra på å være seg bevist egen kommunikasjon. Det er viktig å ivareta profesjonalitet i kommunikasjon. Dette innebærer at den enkelte: Bare deler informasjon som er troverdig og kan etterprøves Ivaretar taushetsplikten Benytter sikre medier ved håndtering av fortrolig informasjon Spesielt stilles det ekstra krav til bevissthet i situasjoner som involverer mer sårbare grupper og eller enkeltpersoner som mottar tjenester fra kommunen, kollegaer, eller personer som har saker under behandling. 10. Bruk av dokumenter og symboler Kommunens brevhode og logo skal ikke brukes i privat korrespondanse. 196

6 11. Informasjonssikkerhet og databruk IKT-utstyr tildelt av Iveland kommune skal benyttes på en måte som ikke utsetter kommunen for unødvendig risiko. 12. Varsling Ansatte og folkevalgte forholder seg til rutinen for varsling av kritikkverdige forhold i Iveland kommune iht. arbeidsmiljøloven 3-6. I tråd med arbeidsmiljøloven ( 2-4) har alle ansatte i Iveland kommune rett til å varsle om kritikkverdige forhold, samtidig som bestemmelsene gir arbeidstakeren vern mot gjengjeldelse ( 2-5). 13. Evaluering Retningslinjene evalueres hvert fjerde år tidlig i valgperioden. 197

Saksmappe: 2017/408-5007/2017 Saksbehandler: SRE Dato: 10.05.2017 Saksframlegg Iveland kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato Delegeringsreglement for Iveland kommune Saksprotokoll i Formannskapet - 30.05.2017 Votering: Enstemmig Iveland kommunestyret vedtar vedlagte Delegeringsreglement for Iveland kommune. Rådmannens innstilling: Iveland kommunestyret vedtar vedlagte Delegeringsreglement for Iveland kommune. SAKSUTREDNING Sammendrag/ konklusjon Ved at Iveland kommune har valg å ha to utvalg og at formannskapet skal innstille til kommunestyret, samt at Tjenesteutvalget også skal innstille til kommunestyret i saker som ikke skal innom formannskapet så måtte delegeringsreglementet endres. De største endringene er som følger: Iveland kommune har delegert som følger: Kommunestyret har delegert til formannskapet og tjenesteutvalget å avgjøre alle saker av prinsipiell betydning som ikke kommunestyret selv skal behandle. Formannskapet og tjenesteutvalget innstiller i saker av prinsipiell betydning som kommunestyret selv skal behandle. Kontrollutvalget innstiller direkte til kommunestyret. Formannskapet innstiller i saker som kommunestyret skal behandle. Rådmannen innstiller til utvalgene i saker som utvalgene selv skal behandle. Delegasjon til administrasjonen skal skje til rådmannen. o Rådmannen har adgang til å videredelegere myndighet. Enkeltsaker og saker av ikke-prinsipiell betydning er i utgangspunktet delegert. Bakgrunn for saken Iveland kommune endret utvalgsstrukturen ved konstitueringen av nytt kommunestyre høsten 2015, samt at man ønsket å endre på hvem som innstille i poliske saker. 198

Formelt grunnlag Kommuneloven. Vurderinger og konsekvenser Ingen negative konsekvenser. Relasjon til kommuneplanen 7. Strategisk eierskap: God forvaltning av fellesskapets verdier gjennom helhetlig styring Økonomiske konsekvenser Ingen negative konsekvenser. Vedlegg: Delegeringsreglementet for Iveland kommune Andre dokumenter i saken: 199

Generelt delegeringsreglement for Iveland kommune Innhold INNLEDNING...3 Politisk utvalgsstruktur...3 Saker av prinsipiell betydning...4 Framgangsmåten ved avgjørelse av om en sak er prinsipiell:...4 Delegasjonsreglementets gyldighet ved lovendringer:...4 Rådmannens rapporteringsplikt:...5 DELEGASJON FRA KOMMUNESTYRET...5 Kommuneloven 25.09.92 nr. 107...5 Valgloven 28.06.2002 nr 57...6 Plan- og bygningsloven 27.06.2008 nr. 71...6 Eigedomsskattelova 06.06.75 nr. 29...7 Smittevernloven 05.08.94 nr. 55...7 Matrikkelloven 17.06.05 nr. 101...8 Vann- og kloakkavgiftsloven 31.05.74 nr. 17...8 Alkoholloven 02.06.89 nr. 27...8 Barnevernloven 17.07.92 nr. 100...8 Eldrerådsloven 08.11.91 nr. 76...9 Forurensningsloven 13.03.81 nr. 6...9 Brann- og eksplosjonsvernloven 14.06.02...9 Vegloven 21.06.63 nr. 23...9 Forvaltningsloven 10.02.67...9 Friluftsloven 28.06.57 nr. 16...9 Konsesjonsloven 28.11.03 nr. 98...10 Viltloven 29.05.81 nr.38, Lakse- og innlandsfiskeloven 15.05.92 nr. 47 og Naturmangfoldsloven19.06.2009 nr 100 kapittel III....10 Jordloven 12.05.95 nr. 23...10 Stadnamnlova 18.05.90 nr. 11 5....10 Opplæringslova 17.07.98 nr. 61...10 200

Barnehageloven 17.06.05 nr. 64...11 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret 25.06.10 nr. 45...11 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 10.06.77 nr. 82...11 Eierseksjonsloven 23.05.97 nr. 31...11 Lov om forvaltning av naturmangfold (naturmangfoldsloven) 19.06.09...11 Odelsloven 28.06.74 nr 58...12 Forpaktingsloven 25.06.65...12 Skogbruksloven 27.05.05 nr. 31...12 Lov om film og videogram 15.05.87 nr. 21...12 Lov om helligdager og helligdagsfreden...12 Voksenopplæringsloven 19.06.09 nr. 95...12 Helse- og omsorgstjenesteloven 24.06.11 nr. 30...12 Sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 18.12.09 nr. 131...12 Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) [pasientrettighetsloven] 02.07.1999 nr. 63...12 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 24.06.2011 nr. 29...12 Tobakkskadeloven 09.03.73 nr. 14...12 Folkebibliotekloven 20.12.85 nr. 108...12 Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) 24.11.00 nr. 82...13 Arkivlova 04.12.92 nr. 126...13 Introduksjonsloven 04.07.03 nr. 80...13 DIVERSE SAKER...13 Fast eiendom...13 Erstatningskrav...13 Lønnsforhandlinger...13 Annet...14 MYNDIGHET I RETTSLIGE TVISTER...14 Oppdatert og vedtatt i kommunestyret 15. juni 2017 201

Oversikt over hvilke lover s om hører inn under kommunestyret, formannskapet, tjenesteutvalget og kontrollutvalget INNLEDNING Kommunestyret er det øverste besluttende organ med overordnet ansvar for den samlede virksomheten i kommunen jfr. Kommuneloven. Kommunelovens gir vide rammer for kommunestyret til å delegere beslutningsmyndighet til andre politiske organ og administrasjon. Kommunestyret kan - med enkelte unntak - delegere all sin myndighet til utvalgene eller til administrasjonen: Iveland kommune har delegert som følger: Kommunestyret har delegert til formannskapet og tjenesteutvalget å avgjøre alle saker av prinsipiell betydning som ikke kommunestyret selv skal behandle. Formannskapet og tjenesteutvalget innstiller i saker av prinsipiell betydning som kommunestyret selv skal behandle. Kontrollutvalget innstiller direkte til kommunestyret. Formannskapet innstiller i saker som kommunestyret skal behandle. Rådmannen innstiller til utvalgene i saker som utvalgene selv skal behandle. Delegasjon til administrasjonen skal skje til rådmannen. o Rådmannen har adgang til å videredelegere myndighet. Enkeltsaker og saker av ikke-prinsipiell betydning er i utgangspunktet delegert. Kommunestyret har imidlertid fortsatt det overordnede ansvaret. Politisk utvalgsstruktur I tillegg til kommunestyret består den overordna politiske utvalgsstrukturen av formannskapet, tjenesteutvalget og kontrollutvalget. Administrasjonsutvalget består av formannskapet og to tillitsvalgte og behandler saker som berører de ansatte. Disse utvalg er delegert avgjørelsesmyndighet direkte fra kommunestyret. Både Tjenesteutvalget og administrasjonsutvalget innstiller direkte til kommunestyret innenfor sine saksområder når sakene kan gå direkte (utenom formannskap). Oversikt over den politiske organiseringen: Kommunestyret Kontrollutvalget Formannskapet Administrasjonsutvalget Tjenesteutvalget 202

Saker av prinsipiell betydning: Saker av prinsipiell betydning kan ikke delegeres til rådmannen, jf. kommuneloven 23 nr.4. Slike saker anses dermed ikke delegert selv om ordlyden i reglementet kan forstås slik. Delegasjonsreglementet må anvendes som om det sto at «all myndighet som ikke er av prinsipiell betydning, delegeres til rådmannen». Når delegasjon her er lovstridig, innebærer dette at rådmannen ikke har kompetanse til å treffe vedtak i saken og at han plikter å føre saken videre til politisk behandling. Et vedtak truffet av rådmannen i en sak av prinsipiell betydning vil som den klare hovedregel være ugyldig. Framgangsmåten ved avgjørelse av om en sak er prinsipiell: Administrasjonen har et selvstendig ansvar for å vurdere om saken er prinsipiell. Er saksbehandler i tvil skal han/hun legge saken fram for overordnet og evt. rådmannen, som avgjør om saken er prinsipiell. Finner rådmannen saken tvilsom, skal spørsmålet legges fram for formannskapet eller tjenesteutvalget. Formannskapet eller tjenesteutvalget kan om det ikke selv treffer avgjørelse, legge saken fram for kommunestyret. Vedtak her vil være retningsgivende for tilsvarende saker i ettertid. Nye forhold som har et visst omfang bør bringes videre til politisk behandling slik at man får trukket de nødvendige linjene. Den første tiden kan det nok herske en del usikkerhet, men dette vil gradvis bedre seg. Selv om rådmannen har rett til å treffe avgjørelse i spørsmålet om en sak er prinsipiell, kan både formannskapet og kommunestyret bestemme at saken eller liknende saker skal anses prinsipielle. Direktiv om dette plikter rådmannen å følge. Kommunestyret vil ha stor myndighet i spørsmålet om en sak er av prinsipiell betydning, men dette er et rettslig kriterium som domstolene kan etterprøve. Rettspraksis viser likevel at domstolene er meget tilbakeholdne med å tilsidesette vedtak fordi man har overskredet delegasjonsadgangen. Domstolene ser helst på om delegasjonen anses forsvarlig og om det er upraktisk å ikke delegere myndigheten. Rådmannen kan sammen med formannskapet utarbeide retningslinjer for spørsmålet om saker er prinsipielle. Der det er uenighet mellom rådmannen og formannskapet, kan også rådmannen forlange saken brakt inn for kommunestyret til avgjørelse. Delegasjonsreglementets gyldighet ved lovendringer: Endringer i lover og forskrifter vil automatisk falle inn under den delegerte myndighet dersom dette ikke strider mot lov eller kommunestyret bestemmer noe annet. Oppheves lover og erstattes med nye, vil tilsvarende gjelde. Ved vesentlige endringer i lover og/eller forskrifter skal administrasjonen legge spørsmålet om delegasjon fram for kommunestyret til avgjørelse. 203

Rådmannens rapporteringsplikt: Rådmannen skal gi jevnlig rapportering om saker truffet i medhold av delegert myndighet. Rapporteringen skal gis til vedkommende politiske utvalg som saken hører under eller til kommunestyret. Rapportering kan skje i form av referatsaker og/eller i forbindelse med den tertialvise budsjettgjennomgangen. DELEGASJON FRA KOMMUNESTYRET Kommuneloven 25.09.92 nr. 107 Kommunestyret avgjør selv følgende saker: - Ansettelse av rådmann 22 - Opprettelse av ledende administrative stillinger på åremål 24 nr 2 - Ansettelse av revisor 78 - Fastsette retningslinjer for de ansattes møterett i kommunale nemnder 26 - Gi myndighet i hastesaker 13 - Endring av kommunestyrets medlemstall 7 - Godtgjørelser, - fastsette nærmere regler for skyss-, kost-, overnattingsog møtegodtgjørelse 41 og 42 - Interkommunalt samarbeid, flere kommuner oppretter eget styre for løsning av felles oppgaver ( 27) og fullmakt til sammenslutning om å inngå og si opp tariffavtale og gi eller motta kollektiv oppsigelse ( 28) - Lukket møte, bestemmelser om å behandle saker i andre organer i lukket møte 31 - Fastsette nærmere regler om føring av møtebok 30 - Opprettelse av eget styre for kommunal bedrift 11 - Opprettelse av faste utvalg og komiteer 10 - Vedta å opprette eller slutte seg til pensjonsordning for folkevalgte 43 - Fastsette reglement med nærmere regler om saksbehandling i folkevalgte organer 39 - Fastsette reglement for folkevalgtes innsyns- og informasjonsrett 40 - Valg av formannskap, ordfører og varaordfører, kontrollutvalg, samt kommunens representanter, leder og nestleder i administrasjonsutvalget 8, 9, 25 og 77 - Vedta og endre økonomiplan 44 - Vedta årsbudsjett og vesentlige endringer i rammene for dette 45 - Vedta årsregnskap 48 - Gi regler for finansforvaltning 52 - Vedta betalingsinnstilling 56 Myndighet i hastesaker etter lovens 13 legges til formannskapet. Formannskapet innstiller i saker om økonomiplan og årsbudsjett (kap. 8) 204

Sommerfullmakt: I henhold til kommunelovens 13 gis ordføreren fullmakt til å treffe vedtak i sommerferien, det vil si i perioden uten politiske møter. Ordføreren skal orientere om sakene i første formannskapsmøte etter ferien. Øvrig myndighet i kommuneloven delegeres til rådmannen, herunder: - daglig drift og organisering av kommunen - ansettelser, oppsigelser, opprettelse og nedleggelse av stillinger Valgloven 28.06.2002 nr 57 Kommunestyret velger selv valgstyre 4-1. Kommunestyret delegerer til valgstyret å velge medlemmer til stemmestyrene, samt leder og nestleder til disse 4-2, og avgjøre hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i - 9-3 (1). Myndighet i enkeltsaker delegeres til rådmannen. Plan- og bygningsloven 27.06.2008 nr. 71 Kommunestyret avgjør selv følgende saker: 3-2: fastslår ansvar og bistandsplikt i planarbeidet. Det delegeres ikke. 3-3: ledelsen av den kommunale planlegging, vedta planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kan ikke delegeres 11-15: vedta kommuneplan. Kan ikke delegeres. 12-12 1. ledd: vedta reguleringsplan. Kan ikke delegeres. 16-2 1. ledd: foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan. Delegeres ikke. 16-3: ekspropriasjon uavhengig av reguleringsplan. Kan ikke delegeres. 16-4: ekspropriasjon til VA-anlegg. Kan ikke delegeres. 17-2: vedtak om i hvilke tilfelle utbyggingsavtale er ei forutsetning for utbygging. Kan ikke delegeres. 28-7: fastsette satser for innbetaling til bygging av parkeringsanlegg. Delegeres ikke. Denne bestemmelse forutsetter en bestemmelse i kommuneplanen, og kommer ikke til anvendelse før så er tilfelle. 33-1: forskrift om behandlingsgebyrer. Kan ikke delegeres. Kommunestyret delegerer til tjenesteutvalget følgende myndighet: 12-9: fastsette planprogram for planer med vesentlig virkning 12-12 2. ledd: vedta mindre reguleringsplaner i samsvar med kommuneplan mindre enn 4 år gammel 12-14 2. ledd: vedta mindre endringer eller utfyllinger innenfor hovedtrekk i reguleringsplan. 13-1: vedta midlertidig forbud mot tiltak 19-2: gi midlertidig eller varig dispensasjon fra bestemmelser i eller i medhold av loven 31-5: pålegg om og forbud mot rivning 205

Kommunestyret delegerer til rådmannen følgende myndighet: 2-1: 2. ledd: kreve utarbeiding av kart for å ta stilling til planforslag 5-4: fremme innsigelse til planforslag i andre kommuner 12-14: vedta små endringer eller utfyllinger innenfor hovedtrekk i reguleringsplan 18-9: fastsette foreløpig og endelig refusjon til veg, vann og avløp mv. 21-3: frita søker fra å varsle naboer 21-4: gi tillatelse i kurante saker 21-10: utstede ferdigattest og midlertidig brukstillatelse 22-3: gi lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett. 22-4: trekke tilbake lokal godkjenning for ansvarsrett. 25-1: gjennomføre tilsyn i byggesaker 27-2: kreve tilknytning til avløpsledning 27-3: tillate tilknytning til private anlegg 27-4: godta ordning for adkomst 28-2: tillate bruk av nabogrunn for utføring av bygge- og vedlikeholdsarbeid 28-4: gi fritak fra gjerdeplikt 28-5: forby lagring eller annen bruk av ubebygd areal i bebygde områder 28-7: godta fellesareal for flere eiendommer 29-4: godkjenne plassering nærmere nabogrense 30-4: fastsette høgde og form på terreng 31-2: sette vilkår om istandsetting av andre deler byggverk i forbindelse med tiltak etter 20-1, gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging av eksisterende byggverk når det ikke er mulig å tilpasse dagens krav uten uforholdsmessige kostnader 32-1: forfølge ulovligheter Eigedomsskattelova 06.06.75 nr. 29 Kommunestyret avgjør selv om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen, jf. lovens 2. Kommunestyret avgjør selv hvor høy sats og hvilke regler som skal gjelde ved utskriving av eiendomsskatt, jf. kap. 4. Kommunestyret fastsetter selv terminer for innbetaling av eiendomsskatt, jf. 25 Kommunestyret velger selv sakkyndignemnd og klagenemnd. Kommunestyret delegerer til formannskapet å behandle saker om ettergivelse eller nedsettelse av eiendomsskatten i medhold av 28. Smittevernloven 05.08.94 nr. 55 Kommunestyret har det overordnede ansvaret for oppgaver innen smittevernet. Kommunelegen er pålagt ansvaret for å utføre oppgaver etter loven direkte i medhold av 7-2. 206

Matrikkelloven 17.06.05 nr. 101 Kommunestyret selv fastsetter gebyrregulativ i henhold til gjeldende bestemmelse 32 All øvrig myndighet etter loven delegeres til rådmannen. Vann- og kloakkavgiftsloven 31.05.74 nr. 17 Kommunestyret fastsetter forskrift om vann- og avløpsgebyrer Alkoholloven 02.06.89 nr. 27 Ansvaret i forhold til alkoholloven er fordelt slik: Kommunestyret: Vedtar alkoholpolitisk handlingsplan. Tildeler salgs- og skjenkebevillinger for perioder på fire år og bevillinger bestemte tider av året. Formannskapet: Ansvar for inndraing av salgs- og skjenkebevillinger i forbindelse med brudd på alkoholloven. Rådmannen: Skifte av styrer og stedfortreder for styrer Tildeling av salgs- og skjenkebevilling for en enkelt, bestemt anledning Tildeling av ambulerende skjenkebevilling, jfr. ALK 4-5 Utvidelse av skjenketiden for en enkelt anledning, lfr. 4-2 Utvidelse og evt. flytting av skjenkelokalet for en enkelt, bestemt anledning, jfr. 4-2. Fastsette bevillingsgebyr i henhold til Lovens satser Barnevernloven 17.07.92 nr. 100 Iveland kommune samarbeider med Vennesla kommune om barneverntjenesten. Kommunestyret har det overordnede ansvaret for å følge med i og trygge barn og unges oppvekstsvilkår og for at lovens oppgaver blir utført. Kommunestyret kan selv opprette et klientutvalg og fastsette ansvars- og myndighetsområde for dette. Kommunestyret fastsetter selv generelle retningslinjer for barneverntjenesten. Lederen for kommunens barneverntjeneste har det faglige ansvaret for tjenestene etter 2-1 a-d, herunder treffe vedtak i medhold av loven. All øvrig myndighet delegeres rådmannen. 207

Eldrerådsloven 08.11.91 nr. 76 Kommunen oppretter felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Jf. lovens 4a. Kommunestyret vedtar mandatet for og sammensettingen av rådet. Ved valg av representanter for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne skal organisasjonene deres ha rett til å komme med forslag. Leder og nestleder for rådet blir oppnevnt av kommunestyret. Forurensningsloven 13.03.81 nr. 6 Avfallsgebyret til innbyggerne i kommunen vedtas av kommunestyre. Kommunestyret har gjennom forurensningslovens 30 1. ledd og vedtekter, delegert innsamling av husholdningsavfall til Setesdal Miljø og Gjenvinning IKS. Øvrig myndighet til å treffe vedtak etter forurensningsloven delegeres til rådmannen. Brann- og eksplosjonsvernloven 14.06.02 Kommunestyret delegerer sin myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter til Setesdal brannvesen IKS sitt styre, jf kommunelovens 6 Formannskapet Vegloven 21.06.63 nr. 23 Formannskapet delegerer sin myndighet som vegstyremakt for kommunale veger etter lovens 9, 3. ledd til rådmannen. All øvrig myndighet etter loven delegeres til rådmannen. Forvaltningsloven 10.02.67 Formannskapet er klagenemnd etter forvaltningslovens 28. Tjenesteutvalget Friluftsloven 28.06.57 nr. 16 Det delegeres til tjenesteutvalget å bestemme hvorvidt det er nødvendig med løyve fra kommunen for å kreve avgift for adgang til friluftsområder, 14, 2.ledd. All øvrig myndighet - herunder tildeling av slike løyver - delegeres til rådmannen. 208

Konsesjonsloven 28.11.03 nr. 98 Delegeres til tjenesteutvalget. Kontroll med overholdelse av vilkår etter 17 delegeres til rådmannen. Viltloven 29.05.81 nr.38, Lakse- og innlandsfiskeloven 15.05.92 nr. 47 og Naturmangfoldsloven19.06.2009 nr 100 kapittel III. Delegeres til tjenesteutvalget. 16 gjelder minsteareal og skal fastsettes via forskrift av kommunestyret. Følgende er delegert til rådmannen: Naturmangfoldloven 17 Viltloven 14, 34, 39 Forskrift om jakt, felling og fangst 10, 27, 28, 29, 36, 37, 39. Jordloven 12.05.95 nr. 23 Myndighet etter loven er delegert til kommunen i forskrift gitt av Landbruksdepartementet. Jordloven 12 deling delegeres til tjenesteutvalget. Øvrige saker etter jordloven delegeres til rådmannen. Stadnamnlova 18.05.90 nr. 11 5. Veinavn og eventuelle andre kommunale navn delegeres til tjenesteutvalget. Hundeloven 04.07.2003 nr. 74 All myndighet etter loven delegeres tjenesteutvalget. Vedtak om ekstraordinær båndtvang påkrevd for å beskytte viltet delegeres til rådmannen. Opplæringslova 17.07.98 nr. 61 Kommunestyret fastsetter selv forskrifter om hvilken skole de ulike områdene i kommunen sokner til etter 8-1. En av kommunens representanter i samarbeidsutvalgene ved den enkelte skole velges av kommunestyret selv, jfr. 11.1. All øvrig myndighet delegeres til rådmannen. 209

Barnehageloven 17.06.05 nr. 64 Barnehagens eier kan delta etter eget ønske i samarbeidsutvalget, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene, (foreldre og ansatte) jfr. 4. All øvrig myndighet delegeres til rådmannen. Rådmannen Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret 25.06.10 nr. 45 Plikt til å opprettholde tilfluktsrom, behandles av kommunestyret selv. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen forankres i kommunestyret i løpet av 4- årsperioden. All øvrig myndighet etter loven delegeres til rådmannen. Kommunestyret utnevner rådmannen til kriseleder i fredstid. Rådmannen har følgende fullmakter i en krisesituasjon: - om nødvendig stanse all offentlig tjenesteyting og unødvendig bruk av kommunalt telenett - om nødvendig beordre kommunalt ansatte til tjeneste der det er påkrevd - å benytte kommunal eiendom og materiell til bekjempelse av katastrofen - å rekvirere nødvendig materiell og benytte de midler som trengs til øyeblikkelig katastrofehjelp - utnevne og lære opp nødvendig personell til ulike funksjoner i stab og linje under krise i fredstid - ha den nødvendige internkontroll Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 10.06.77 nr. 82 Kommunestyret fastsetter selv forskrifter om generelle tillatelser vedrørende luftfartøy og motorfartøy på innsjø 5. All øvrig myndighet etter loven delegeres til rådmannen. Eierseksjonsloven 23.05.97 nr. 31 Kommunestyret selv fastsetter regulativ for gebyr i medhold av lovens 7, siste ledd. All øvrig myndighet etter loven delegeres til rådmannen. Lov om forvaltning av naturmangfold (naturmangfoldsloven) 19.06.09 Kommunestyret fastsetter selv forskrift etter 53 All øvrig myndighet etter loven delegeres til rådmannen. 210

Odelsloven 28.06.74 nr 58 Myndighet etter loven er delegert til kommunen i forskrift gitt av Landbruksdepartementet. All myndighet etter loven og forskriften delegeres til rådmannen. Forpaktingsloven 25.06.65 All myndighet etter loven delegeres til rådmannen. Skogbruksloven 27.05.05 nr. 31 All myndighet etter loven delegeres til rådmannen. Lov om film og videogram 15.05.87 nr. 21 All myndighet etter loven delegeres til rådmannen Lov om helligdager og helligdagsfreden All myndighet delegeres til rådmannen. Voksenopplæringsloven 19.06.09 nr. 95 All myndighet etter loven delegeres til rådmannen. Helse- og omsorgstjenesteloven 24.06.11 nr. 30 All myndighet delegeres til rådmannen. Sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 18.12.09 nr. 131 All øvrig myndighet delegeres til rådmannen. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) [pasientrettighetsloven] 02.07.1999 nr. 63 All myndighet etter loven delegeres til rådmannen. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 24.06.2011 nr. 29 All myndighet etter loven delegeres til rådmannen. Tobakkskadeloven 09.03.73 nr. 14 All myndighet etter loven delegeres til rådmannen. Folkebibliotekloven 20.12.85 nr. 108 All myndighet delegeres til rådmannen. 211

Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) 24.11.00 nr. 82 All myndighet etter loven delegeres til rådmannen. Arkivlova 04.12.92 nr. 126 All myndighet etter loven delegeres til rådmannen. Introduksjonsloven 04.07.03 nr. 80 All myndighet etter loven delegeres til rådmannen. DIVERSE SAKER Fast eiendom Kommunestyret skal selv avgjøre saker vedrørende ervervelse, avhendelse, innløsning, makeskifte, pantsettelse eller stiftelse av andre rettigheter og plikter i fast eiendom, med unntak av at; Kommunestyret delegerer til rådmannen myndighet til å avhende eller erverve mindre arealer. Kommunestyret delegerer til rådmannen myndighet til å ivareta kommunens grunneierinteresser når det gjelder nabovarsler etter plan- og bygningsloven. Kommunestyret delegerer til rådmannen myndighet til å ivareta kommunens interesser når det gjelder tekniske infrastrukturtiltak. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å anskaffe boliger til sosiale formål når bevilgning til slikt er gitt i gjeldende eller tidligere års budsjett. Kommunestyret gir formannskapet fullmakt til å avgjøre større endringer i kvalitet innenfor vedtatte økonomiske rammer, i investeringsprosjekter som er delegert til rådmannen å gjennomføre. Erstatningskrav Kommunestyret selv skal godkjenne erstatningskrav over kr.100.000,- pr. sak for tap påført ved handling, vedtak eller unnlatelse som kommunen hefter for. Rådmannen delegeres myndighet til å godkjenne erstatningskrav under kr.100.000,- pr. sak. 212

Lønnsforhandlinger Rådmannens lønn fastsettes av formannskapet. For øvrig delegerer kommunestyret all myndigheten som etter tariffavtalen kan delegeres etter gjeldende HTA /HA, herunder lokale lønnsforhandlinger og godkjenning av sentrale særavtaler, til rådmannen. Kommunens arbeidsgivernemd deltar på drøftingsmøtet i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger. For øvrig delegeres myndigheten etter HTA og godkjenning av sentrale særavtaler til rådmannen. Annet - Kommunestyret vedtar hovedtrekkene i den administrative organisering. - Kommunestyret vedtar retningslinjer for de folkevalgtes rettigheter, plikter og generelle arbeidsvilkår som ikke følger av lov. For øvrig vises til økonomireglementet og reglement for finansforvaltning med tilhørende delegasjonsbestemmelser. Rådmannen underskriver på vegne av kommunen der det ikke i eller i medhold av lov eller avtale er lagt til ordfører, jfr. Kl. 9 nr. 3. MYNDIGHET I RETTSLIGE TVISTER I sivile saker har rådmannen prosessfullmakt. Han/hun kan som prosessfullmektig ta imot forkynnelser og meddelelser, avgi tilsvar og andre prosesskriv, erklære motsøksmål, intervensjonssøksmål, anke og begjære kjæremål. Det gis også rett til å kreve og utføre fullbyrdelse av dommens innhold så langt loven tillater. Der det er fare for at et krav kan gå tapt, har rådmannen rett til å reise søksmål på kommunens vegne. Rådmannen har rett til å engasjere ekstern advokat for å ivareta kommunens interesser i sivile tvister. Ved brudd på straffebestemmelser har rådmannen rett til å anmelde forholdet til politiet. Videre har han/hun rett til å begjære påtale der kommunen er å anse som fornærmet og påtalebegjæring er nødvendig for tiltale. Rådmannen har rett til å påklage henleggelser av straffesaker der kommunen er fornærmet og har begjært påtale. Rådmannen må ha tillatelse fra kommunestyret for å reise privat straffesak. Dersom frister for å anlegge sak står i fare for å utløpe, kan likevel rådmannen reise sak etter samråd med ordfører. 213

Saksmappe: 2017/416-5015/2017 Saksbehandler: GHE Dato: 12.05.2017 Saksframlegg Iveland kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato Godkjenning av Plan for helsemessig og sosial beredskap Rådmannens innstilling: Plan for helsemessig og sosial beredskap godkjennes. SAKSUTREDNING Det er tredje gang Iveland kommune har Plan for helsemessig og sosial beredskap oppe til politisk forankring og godkjenning, første gang var i juni 2014. Etter forrige godkjenning har Fylkesmannen ført tilsyn med beredskapsarbeidet i kommune, hvor Plan for helsemessig og sosial beredskap ble gjennomgått. Man har gjennom dette tilsynet gjort noen endringer i planen slik at den harmoniserer bedre med revidert overordnet risiko og sårbarhetsanalyse for Setesdalen. Denne revideringen kom i etterkant av forrige godkjenning av planen og fylkesmannen som ønsket en tydeligere «rød tråd» gjennom planverket. Dette er nå oppdatert og fylkesmannen har godkjent planen, slik den ligger vedlagt. Denne planen gjelder for hele den kommunale organisasjonen i Iveland. Planen er spesielt aktuell for enhet for Helse og enhet for Pleie og omsorg i Iveland kommune, men er også aktuell forandre enheter. Planen inngår som en delplan til «Plan for kriseledelse» i Iveland kommune. Dette arbeidet gjøres som følge av Lov om helsemessig og sosial beredskap nr 56 også kjent som Helseberedskapsloven. Det er et lovkrav at kommuner skal ha utarbeidet en plan som gjelder dette området, jfr 1-3. 2-2 sier videre som følger: Planlegging og krav til beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for. Hensikten med loven og beredskapsplanen er å verne om befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester ved behov blir gitt dersom kommunen blir truet under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, jfr 1. Det er viktig for ansatte i Iveland kommune å kjenne til og ha en plan og forholde seg til dersom en situasjon skulle oppstå som tilsier at man har en krise som faller inn under denne planen. Det er en forutsetning at ledere og ansatte gjøres kjent med planen slik at den kan fungere best mulig dersom en evt hendelse skulle oppstå.det er kommunelegen som er ansvarlig for oppdatering av planene. 214

Bakgrunn for saken Det ble ført tilsyn fra Fylkesmannen som omhandlet Plan for helsemessig og sosial beredskap. Tilsynet resulterte i to avvik på planverket slik det forelå, sett opp mot øvrig planverk i kommunen. Dette har ført til en ny gjennomgang, og fylkesmannens påpekninger for forbedringer er nå tatt inn i planen, slik at den er godkjent. Disse endringer medfører at man ønsker politisk gjennomgang og forankring på nytt. Formelt grunnlag 1-1.Lovens formål og virkemidler Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helseog omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. For å ivareta lovens formål, skal virksomheter loven omfatter kunne fortsette og om nødvendig legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, på basis av den daglige tjeneste, oppdaterte planverk og regelmessige øvelser, slik det er bestemt i eller i medhold av loven. 1-3.Virksomheter loven gjelder for Denne lov gjelder for: a) den offentlige helse- og omsorgstjeneste og kommunens folkehelsearbeid etter folkehelseloven kapittel 2 og 3, 2-2.Planlegging og krav til beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for. Relasjon til kommuneplanen 2. Det gode livet Et helsefremmende og inkluderende samfunn for alle * Mål 2 Innbyggerne opplever levevilkår og folkehelse minst på nivå med landsgjennomsnittet. Vedlegg: 1 Plan for helsemessig og sosial beredskap 2017 - Iveland 215

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP 1 216

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I IVELAND KOMMUNE Utarbeidet av: Kommunelege,5/8-15 Godkjent av: Kommunestyret 10/9-15 Revisjonsansvarlig: Kommunelege. Sist revidert 1/3-17. Innhold 1. Om planen...3 1.1 Virkeområde...3 1.2 Grunnlagsdokumenter...3 1.2.1 Lover og forskrifter...3 1.2.2 Beredskapsplaner i kommunen...3 1.2.3 Risikovurdering og sårbarhetsanalyser(ros)...3 1.3 Mål for helsemessig og sosial beredskap i kommunen...4 1.4 Utvikling og revisjon av planen...4 2. Ansvar og prinsipp...5 2.1 Prinsipper for beredskapsarbeidet...5 2.2 Beredskapsansvaret...5 3. Økonomiske fullmakter...5 4. Informasjon...5 5. Kompetanse, opplæring og øvelser...6 6. Varsling og iverksetting av planen...6 6.1 Varsling...6 6.2 Iverksetting av planen...7 6.3 Håndtering av en oppstått krisesituasjon...8 7. Vedlegg...11 7.1 Tiltakskort...11 7.2 Varsling....11 2 217

1. Om planen 1.1 Virkeområde Forrige plan for helsemessig og sosial beredskap i Iveland var fra januar 2014. I stedet for en revidering av den planen, er det utarbeidet en helt ny plan etter mal fra andre kommuner i Setesdal, med vesentlige tilpasninger til lokale forhold i Iveland kommune. Denne planen gjelder for hele den kommunale organisasjonen i Iveland. Planen er spesielt aktuell for enhet for Helse og enhet for Pleie og omsorg i Iveland kommune, men er også aktuell forandre enheter. Planen inngår som en delplan til «Plan for kriseledelse» i Iveland kommune. 1.2 Grunnlagsdokumenter 1.2.1 Lover og forskrifter Alle aktuelle lover og forskrifter finnes på www.lovdata.no. Relevante dokumenter: Lov om helsemessig og sosial beredskap med forskrifter til loven. Lov om vern mot smittsomme sykdommer med forskrifter til loven. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med forskrifter til loven. Lov om helsepersonell med forskrifter til loven. Lov om spesialisthelsetjeneste med forskrifter til loven Lov om pasientrettigheter med forskrifter til loven. Lov om barnevernstjenester med forskrifter til loven. Lov om helseforetak med forskrifter til loven. Lov om kommunal beredskapsplikt med forskrifter til loven. 1.2.2 Beredskapsplaner i Iveland kommune Alle enheter i kommunen har ansvar for å planlegge for en beredskapssituasjon. Beredskapsplanlegging er et kontinuerlig arbeid og foregår både enhetsvis og på tvers av enheter. Oppdaterte beredskapsplaner ligger digitalt i felleskatalogen på Rådmannens område under beredskap, samt digitalt i Compilo. Relevante dokumenter: Plan for kriseledelse Smittevernplan Pandemiplan Tuberkulosekontrollplan Plan for psykososialt kriseteam Øvrige planer på enhetsnivå, som Plan for vannforsyning 1.2.3 Risikovurdering og sårbarhetsanalyser (ROS): Felles risiko og-sårbarhetsanalyse ( ROS) for de 5 kommunene Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes og Iveland var utarbeidet i 2010 og revidert våren 2015. Det er der beskrevet 33 uønskede hendelser. En god del av disse hendelsene berører den helsemessige og sosiale beredskapen i Iveland. Vurderingene er i svært stor grad dekkende som ROS analyse også for utarbeidelse av Plan for helsemessig og sosial beredskap for Iveland kommune. Disse hendelsene danner også grunnlag for utarbeidelse av tiltakskort, og for iverksetting av forebyggende og skadereduserende tiltak lokalt. 3 218

En del sektorovergripende tiltakskort finnes i Plan for kriseledelse. ROS analyser skal revideres i forbindelse med revisjon av kommunedelplaner, men ROS analyser skal også oppdateres dersom det skjer endringer i risiko eller sårbarhetsbildet. Evaluering av beredskapsøvelser kan også føre til at ROS analyser må revideres. Enhetsledere i Iveland kommune har et selvstendig ansvar for gjennomføring av ROS analyse for egen enhet og virksomhet. Rådmannen har ansvar for at ansatte med særskilte oppgaver innen beredskap og planverk, har nødvendig kompetanse på ROS og beredskap. Relevante dokumenter: ROS-analyser for hele kommunens virksomhet (ROS Setesdal) ROS på enhetsnivå 1.3 Mål for helsemessig og sosial beredskap i kommunen Formålet med helse- og sosial beredskap er å verne liv og helse og å bidra til at alle som oppholder seg i kommunen får nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer. Hovedmålet med planen er å ha forberedt og planlagt tiltak for å kunne yte nødvendige helseog sosialtjenester ved kriser og i ekstraordinære situasjoner hvor normale ressurser ikke er tilstrekkelig. 1.4 Utvikling og revisjon av planen Kommunestyret i Iveland godkjenner og vedtar planen. Større revisjoner av planen med endringer i ansvar og myndighet skal også godkjennes av kommunestyret. Revisjon av Plan for helsemessig og sosial beredskap følger rutinene for revisjon av øvrige beredskapsplaner og gjennomføres av kommunelegen, som fremmer forslag til revidert plan. Kommunelegen har det medisinsk faglige ansvaret for innhold og prioriteringer i planen. Enhetsledere i Iveland kommune har ansvar for å lage og vedlikeholde lister med oversikt over arbeidstakere i egen enhet. Beredskapsansvarlig har ansvar for å lage og vedlikeholde kontaktlister til medlemmer av kriseledelsen, enhetsledere, samt annet nøkkelpersonell i kommunen. Tiltakskort som er utarbeidet kan gjelde for flere planer og revisjon av disse gjøres i alle planene samtidig. 4 219

2. Ansvar og prinsipper 2.1 Prinsipper for beredskapsarbeidet Det norske beredskapsarbeidet hviler på følgende prinsipper: 1. Ansvarsprinsippet: den som har ansvar i en normalsituasjon har også ansvaret ved ekstraordinære hendelser 2. Likhetsprinsippet: organiseringen i en krise skal være mest mulig lik den daglige organisering. 3. Nærhetsprinsippet: betyr at en krise skal håndteres på lavest mulig nivå. 4. Samvirkeprinsippet: Enhver myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. 2.2 Beredskapsansvaret Tjenesteleder i Helse og Velferd har det overordnede ansvar for beredskapsarbeidet i enhetene Helse, Pleie og omsorg og NAV. Alle som har et definert lederansvar i Iveland kommune, har ansvaret for beredskapsarbeidet i egen enhet både når det gjelder planlegging og i en beredskapssituasjon. 3. Økonomiske fullmakter Ansatte i tjenesteområdet Helse og Velferd har myndighet til å gjøre alle nødvendige strakstiltak for å hindre skade på liv og helse. Enhetsleder for den aktuelle enheten skalsom hovedregel godkjenne ressursbruken. Om ikke dette er mulig, skal enhetslederen ha beskjed så raskt som mulig om hvilke tiltak som er satt i verk. Dersom krisehåndteringen viser seg å kunne bli mer ressurskrevende enn det enhetene kan gjøre innenfor egne økonomiske rammer, skal tjenesteleder orientere rådmannen. Rådmannen i Iveland benytter de rammene som foreligger i medhold av «Plan for kriseledelse» og «Økonomiplanen» for å kunne håndtere kriser raskt og effektivt. Relevante dokumenter: Plan for kriseledelse Økonomiplanen Delegasjonsreglement 4. Informasjon I krisesituasjoner som er omfattet av denne planen har tjenesteleder for Helse og Velferd i samarbeid med kommunelegen i Iveland kommune ansvaret for faglig utarbeidelse av informasjon internt og eksternt. Informasjonen skal avklares med rådmannen, og det er kommunens kriseledelse som vil ivareta informasjonsansvaret. - Ansatte skal vite hvem som er informasjonsansvarlig, slik at de kan henvise media videre. - Ansatte må vite hvilken informasjon som er frigitt og hva som skal holdes internt. Relevante dokumenter: Tiltakskort for publikumstjeneste ( Plan for kriseledelse) Tiltakskort for Presse/media (Plan for kriseledelse) 5 220

5. Kompetanse, opplæring og øvelser For å sikre kompetent personell som kan utføre nødvendige oppgaver i en kritisk situasjon, er målrettet kompetanseheving viktig. Enhetsledere i Helse og Velferd har et spesielt ansvar for at Iveland kommune har kompetanse på krisehåndtering innenfor helse-, sosial og omsorgstjenesten. Dette gjelder bl.a. kompetanse på psykososial støttetjeneste til berørte, debriefing av personell og akuttmedisinsk opplæring for personell som trenger dette. Øvelser skal holdes i samsvar med «Plan for kriseledelse». Kommunen sin beredskapsplan skal øves hvert år. Relevante dokumenter: Plan for kriseledelse 6. Varsling og håndtering i henhold til tiltakskort 6.1 Varsling I alle krisesituasjoner som utfordrer helsemessig og sosial beredskap varsles følgende: Ansatte varsler sin enhetsleder, som igjen skal varsle kommunelegen i Iveland. Kommunelegen eller enhetsleder varsler rådmann og ordfører. Videre varsling i samsvar med «Plan for kriseledelse». Ved kriser som er av et omfang som kommunens kriseberedskap ikke kan håndtere uten ekstern bistand, skal varslings- og rapporteringslinjer i helsesektoren ved kriser følges (Figur 1) Relevante dokumenter: Varslingslister i Plan for Kriseledelse Oversikt over interne og eksterne ressurser i Plan for Kriseledelse 6 221

Figur 1 Varslings- og rapporteringslinjer i helsesektoren ved kriser 6.2 Iverksetting av planen Legevakt, kommunelege eller enhetsleder i Helse og velferd som får melding om en krisesituasjon har delegert myndighet til straks å kunne starte nødvendig innsats etter denne planen. Tjenesteleder for Helse og Velferd, Rådmann og Ordfører skal orienteres så snart dette er praktisk mulig. Tiltak i «Plan for helsemessig og sosial beredskap» kan også aktiveres: på spørsmål fra sykehus eller politi for å delta i redningsarbeid på spørsmål fra sykehus eller andre om psykososial førstehjelp der livreddende hjelp er ivaretatt ved behov for oppfølging/debriefing av involverte personer og ansatte. Relevante dokumenter: ROS analyse Plan for kriseledelse 7 222