Norovirus i helseinstitusjoner

Like dokumenter
Hvordan forebygge utbrudd med Norovirus i institusjoner og ved overføring av pasienter mellom institusjoner

Varsling og håndtering av utbrudd

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus anbefalinger ved utbrudd av magetarminfeksjoner i helseinstitusjoner utenfor sykehus

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Norovirus, en utfordring året rundt. Fagdag i smittevern 13.september 2018

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Norovirus mage- tarminfeksjoner utenfor helseinstitusjoner

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?»

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

EbolaVirusDisease EVD

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Smittevern og Renhold

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem , sykehjemslege GF

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

RASK VESTFOLD 12. februar

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Norovirus utbrot Førde sjukehus våren Hygienesjukepleiar Åse Skare

Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner

Renhold, desinfeksjon, sterilisering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen. Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Norovirusutbrudd Leif Edvard Muruvik Vonen kommuneoverlege

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Smittemåter og smittespredning

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Fagdag 16.april Marit Skrudland. Mattilsynet

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014

Sesonginfluensa vaksinasjon i norske sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Undervisning på Dialysen 27/2

Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD)

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

MÅNEDALEN DESEMBER. I desember skal vi:

Til ansatte i Overhalla kommune

Smittevernseminar 3. mars 2010

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: /

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier

Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Transkript:

Norovirus i helseinstitusjoner Nordland 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet

NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer Kontaktsmitte Nærdråpesmitte ved oppkast SYMPTOMER OG FORLØP Inkubasjonstid 12-48 timer Kvalme, brekninger, magesmerter, muskelverk, diaré og feber. Varer vanligvis kun 1-2 døgn. DIAGNOSTIKK Agenspåvisning i avføring Avførings- eller oppkast prøve bør tas innen tre døgn etter symptomdebut Behandling Symptomatisk for å forebygge komplikasjoner

Epidemi med Roskildesyge på et dansk sygehus i 1998 Ekstra forbrug i kr: Medicinstuderende- og sygeplejevagter (svarende til 8 fuldtidsstillinger) kr 2.000.000 Rengøring og patientservice (svarende til 1,4 fuldtidsstilling) 327.000 Engangsbestik 90.000 Desinfektionsmidler 65.000 Afføringsprøver 100.000 Vandopløselige plastposer 34.200 Vasketøj (35.000 kg) 87.500 I alt kr 2.613.700 *www.ssi.dk

NOROVIRUSINFEKSJON Epidemiologi i Europa Utbrudd ved sykehjem The Lancet 2004

Utbrudd av norovirus i helseinstitusjoner i Norge, 2011 2015 Norovirus 2011 2012 2013 2014 2015 Utbrudd 66 49 72 43 75 40 utbrudd i helseinstitusjoner siden 1.1.2017

Forberedelse til norovirussesong Norovirusutbrudd forekommer oftest i vinterhalvåret Håndtering av norovirusutbrudd bør være beskrevet i helseinstitusjonens infeksjonskontrollprogram: At de ansatte vet hva de skal gjøre hvis en beboer får diaré og/eller oppkast. At varslingsrutiner er på plass. Anbefale pårørende/besøkende å unngå besøk hvis de selv har/har hatt symptomer på norovirusinfeksjon de siste 48 timer.

Utbrudd av norovirus - kan omfanget begrenses?

JA, HVIS Rask identifikasjon av smittetilfeller Pasienter, Personale

HVIS Korrekt håndtering av smittetilfellet Korrekt diagnose prøvetaking Korrekt håndtering av utbrudd

OG HVIS man er forberedt!

Varsling av norovirusutbrudd To eller flere beboere/ansatte med norovirusinfeksjon defineres som utbrudd Alle mistenkte utbrudd i helseinstitusjoner skal varsles til; kommunelege fylkesmannen FHI, gjennom Vesuv Informer sykehuset ved nødvendig sykehusinnleggelse!!!

Tiltak ved mistenkt eller bekreftet norovirusinfeksjon Legge spesielt vekt på at basale smittevernrutiner brukes av alt helsepersonell så vell som renholdspersonell hos alle beboere

Beboere Alle beboere og alt personell regnes som potensielt smittet/smittebærere Isolere alle beboere med symptomer - kohortisolering (bør ha eget toalett) Isolere alle beboere som lå i samme rom - kohortisolering (bør ha eget toalett) Isoleres inntil 48 timer etter opphør av symptomer

Tiltak Beboerne som er syke flyttes ikke til andre avdelinger Når det er nødvendig å innlegge beboerne på sykehus må sykehuset og AMK informeres Bruk alltid hansker og frakk i alt stell og pleie av beboere og håndtering av pasientrelatert utstyr

Personlig beskyttelsesutstyr Bruk egnet beskyttelsesutstyr engangshansker smittefrakk, ev. med engangs plastforkle utenpå munnbind og øyebeskyttelse ved oppkast (og/eller sprutende diaré) Håndvask etter beskyttelsesutstyr har blitt tatt av og lagt i en gul pose

Renhold av rom og utstyr og andre rutiner Alt rengjøringspersonale bruker hansker, engangsforkle og eventuelt munnbind Daglig rengjøring av rommet. (Obs! Bad og alle berøringspunkter) Fellestoaletter - og vasker bør rengjøres regelmessig med faste tidsintervaller (for eksempel annenhver time) og etter tilsøling Brukt flergangsutstyr bør desinfiseres ved hjelp av varme eller kjemikalier. Frakt av utstyr inn og ut av rommet bør begrenses til et minimum.

Søl og sprut Fjernes med oppsugingspapir og legges i plastposer før det kastes i posene til smitteavfall Deretter gjennomføres flekkdesinfeksjon før vanlig rengjøring utføres til slutt Bruk desinfeksjonsmiddel som inneholder kombinasjonen av virkestoffene kaliumpersulfat og sulfaminsyre (f. eks. Virkon eller PeraSafe). Viktig å overholde brukskonsentrasjon, virketid og holdbarhet for desinfeksjonsmidlet!

Tekstiler Tilsølte tekstiler legges i gule sekker til smittevask Privattøy bør vaskes med så høy temperatur som mulig med forvask, eventuelt legge det i desinfeksjonsmiddel, hvis tøyet tåler det, før det vaskes

Håndtering av mat Ingen pasienter eller pårørende skal inn på kjøkkenet. Personell som pleier syke beboere, bør ikke tilberede mat. Beboerne oppfordres til å vaske hendene godt før alle måltider. Buffetservering bør innstilles og brettservering innføres mens utbruddet foregår. Fruktfat og kjeks på bordet bør fjernes Selvbetjening på kaffe eller vanndispensere bør innstilles mens utbruddet foregår.

Personale Personell med symptomer sendes hjem raskest mulig Holdes borte fra arbeid i 48 timer etter opphør av diaré God personlig hygiene og spesielt håndhygiene er meget viktig også etter de har vært borte i 48 timer etter symptomer

Etter sykdom Gjennomfør helkroppsvask av beboer/pasient Rene klær Rommet rengjøres / smittevaskes inkludert alle berøringspunkter og vask av seng (eller ny seng) Nytt sengetøy Gardiner og møbler m.m. desinfiseres hvis de er synlig tilsølt

Opphør av isolering Isolering opprettholdes i 48 timer, etter opphør av symptomer hos siste pasient med diaré/oppkast Sengetøy, dyne og puter sendes til vask som smittetøy.

Opphør av isolering Flater og berøringspunkter desinfiseres med PeraSafe/Virkon. Virketid 10 minutter hvis synlig rent. Etter endt virketid rengjøres rommet etter vanlige renholdsrutiner (smittevask)

Robot Når det brukes robot skal man fjerne alt som ikke hører til rommet og så kjører robotprogrammet Deretter vanlig vask av rommet (ikke smittevask)

Husk! Viktigstes virkemiddel mot Norovirus er tidlig informasjon til ansatte, pasientene og pårørende!!! NB!!! God håndhygiene!

Håndhygiene? Hvilken metode?

Problem håndhygiene Hånddesinfeksjon når man har hatt hansker på ved kontakt med pasienten Pga. at Norovirus er et nakent virus responderer det dårlig til alkohol Vask hendene med såpe og vann i tilfelle du ikke har hatt på hanskene

Håndhygiene Følg de fem anledningene for håndhygiene og vask hendene: 1. Før kontakt med beboer. 2. Før en ren eller aseptisk oppgave. 3. Etter eksponering med kroppsvæske eller fekalier. 4. Etter kontakt med beboer. 5. Etter å ha hatt kontakt med beboerens omgivelser. (hvis du har brukt hansker kan du enten vaske hendene eller bruke hånddesinfeksjon)

Kontroversielle spørsmål! Isolering Hvis vi anbefaler: Kontaktsmitte isolering Er det nok å anbefale kontaktsmitte, men i tilfelle oppkast bør det brukes munnbind og vernebriller? Hvis vi anbefaler : Dråpesmitteisolering Er det gjennomførbart, spesielt på sykehjem? Er kohortisolering gjennomførbart på sykehjem?

Kontroversielle spørsmål! Hvor lenge skal man være hjemme? 24 timer 48 timer Alle europeiske anbefalinger og CDC 72 timer

Kontroversielle spørsmål! Håndvask eller hånddesinfeksjon? Ingen evidens pro/kontra hånddesinfeksjon med alkohol Alkohol virker, men dårligere enn ved mekanisk rengjøring av hender (såpe og vann) Virker i mot vår anbefalinger som «førstevalg er hånddesinfeksjon» i helseinstitusjoner Men bruker man hansker er hånddesinfeksjon god nok!