Klimatilpasning i naturforvaltningen. - oppgaver og utfordringer

Like dokumenter
Klimatilpasning i naturforvaltning (naturmangfold, landbruk, økosystemer) Linda Dalen, Miljødirektoratet. Vær-smart kurs, Vestfold

Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning

Forskrift om fremmede organismer. Anniken Gjertsen Skonhoft FAGUS, Oslo, 4. mai 2016

Forskrift om fremmede organismer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Siste nytt. Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Nasjonale og vesentlige interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens praksis rundskriv T-2/16

Hva er naturmangfold?

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Forvaltningens behov for kunnskap

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov

Stortingsmelding om naturmangfold

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderinger i forhold til. Naturmangfoldloven 8-12

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Presentasjon av nasjonale pilotprosjekter på klimatilpasning. Nasjonal klimatilpasningskonferanse 29. november 2018 Lillestrøm

Framande artar. Solveig Kalvø Roald Klima- og miljøvernavdelinga

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand mars 2015

Forskrift om fremmede organismer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Kapittel 15 Grøntarealer

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Velkommen til restaureringsseminar 2016

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Hva gjør vi med fremmede arter

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 180/13 m.fl. Saksnummer: 17/5267 Karel Grootjans, biolog og senior miljørådgiver i Sweco Norge AS

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Klimatilpassing og naturforvaltning

Godkjente regionale vannforvaltningsplaner - hva nå?

Forskrift om fremmede organismer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Detaljregulering for Planteskulesvingen bustadområde. Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli

Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål

Tysnes kommune Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vedlegg 6. Saksnr

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12

"2 # )(* " ' " ( " 2! 3 & ) & " ( &( ' #2 # ' & & (' " +' "" *" 7 " 6;86756:58 & * ' ' "&0/ ( $&( */ & ( ( &. (# 1 ' '( & *0/ " &' & (/

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Naturmangfoldloven i plan- og byggesaksbehandlingen

Naturmangfoldlovens grunnmur

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Naturmangfoldloven og vurderinger etter 7-12

Om økosystemer og økosystemtjenester

Naturmangfoldloven kapittel II

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016

Kunnskapsgrunnlaget for planlegging i kystsona

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017

Miljøhensyn i arealplanleggingen

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

Transkript:

Klimatilpasning i naturforvaltningen - oppgaver og utfordringer Vær-Smart kurs, Hell 9. mars 2017. Linda Dalen, Miljødirektoratet

Naturmangfold nasjonale mål Nasjonale mål Ha god tilstand i økosystemene Ta vare på truet natur Bevare et representativt utvalg Stortingsmelding «Natur for livet» «En klimatilpasset naturforvaltning»»

Lovverk Naturmangfoldloven 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for

Klimatilpasset naturforvaltning Sikre naturmangfold i lys av klimaendringer Hvordan forvalte naturen slik at den kan bidra til klimatilpasning (for andre sektorer) (naturbaserte løsninger) Snøugle Bubo scandiacus (EN/sterkt trua) er trua av bl.a klimaendringer. Foto: Wikipedia

Kommunenes oppgaver - naturmangfold (retningslinjer/veiledning/verktøy)

Kommunenes oppgaver Miljøkommune.no

Kommunenes oppgaver Miljøkommune.no

Kommunenes oppgaver Miljøkommune.no

Kommunenes oppgaver Miljøkommune.no

Kommunenes oppgaver Klimatilpasning.no

Kommunenes oppgaver Klimatilpasning.no

Klimatilpasset naturforvaltning -sikre naturmangfold

Konsekvenser av klimaendringene - for naturmangfold Arter og populasjoner trenger å kunne forflytte seg Mer press på fjellhabitat Arter trenger store populasjoner med stor genetisk variasjon for å kunne tilpasse seg gjennom naturlig seleksjon Stadig flere rødlistede arter og naturtyper truet av klimaendringer Fremmede arter overlever i større grad, sprer seg mer Gjengroing av viktige kulturlandskap går raskere Økt nedbør gir økt avrenning og erosjon, påvirker vannkvalitet, vannmiljø Klima er en ekstra trussel i tillegg til en rekke andre trusselfaktorer, samlet belastning avgjørende

Oppgaver og utfordringer i naturforvaltningen a) Oppgaver knyttet mot: arter og populasjoner trenger å kunne forflytte seg mer press på fjellhabitat Tiltak sikre korridorer og gradienter (inkl blå og grønne strukturer), eller store nok leveområder (inkl. verneområder) helhetlig arealforvaltning, bruk av plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven og utredningsinstruksen følge opp verneområder Foto: Torbjørn Moen

Oppgaver og utfordringer i naturforvaltningen a) Oppgaver knyttet mot: arter og populasjoner trenger å kunne forflytte seg Veileder grønnstruktur:

Oppgaver og utfordringer i naturforvaltningen b) Oppgaver knyttet mot: arter trenger store populasjoner med stor genetisk variasjon for å kunne tilpasse seg gjennom naturlig seleksjon og stadig flere rødlistede arter og naturtyper truet av klimaendringer Tiltak Fokus på rødlistede arter/prioriterte arter sikre robuste økosystem, truede arter og habitater helhetlig arealforvaltning, Kubjelle. Foto: AgrusFoto. Ove Bergersen Verktøy: naturbase, artskart (Artsdatabanken)

Oppgaver og utfordringer i naturforvaltningen c) Oppgaver knyttet mot: fremmede arter overlever i større grad Kap IV i Naturmangfoldloven Forskrift om utsetting av utenlandske treslag 2012: Krav om tillatelse fra fylkesmannen ved planting av utenlandske treslag til skogbruksformål Forskrift om fremmede arter 2015: forbudsliste mot de mest skadelige fremmede artene søknadsplikt for en del arter aktsomhetskrav for de som innfører eller setter ut fremmede organismer i Norge Disse artene er forbudt : rynkerose kjempebjørnekjeks tromsøpalme hagelupin, sandlupin og jærlupin kjempespringfrø gullregn og alpegullregn parkslirekne, hybridslirekne og kjempeslirekne grønnpil og skjørpil berlinerpoppel og balsampoppel kanadagullris og kjempegullris (høstris) dielsmispel, sprikemispel og blomstermispel alaskakornell høstberberis prydstorklokke sølvarve og filtarve gravbergknapp og sibirbergknapp, med visse unntak. Foto: Heidi Hansen

Oppgaver og utfordringer i naturforvaltningen c) Oppgaver knyttet mot: fremmede arter overlever i større grad Tiltak følge opp regelverk informere om regler for og risiko ved innførsel og spredning av fremmede arter gjennomføre kartlegging og overvåking, bl.a. i verneområder utvikle handlingsplaner og iverksette systematisk fjerning eller kontroll av prioriterte arter i bl.a verneområder (eks rynkerose, mink, sitkagran, platanlønn) sektorsamarbeid Foto: Heidi Hansen

Oppgaver og utfordringer i naturforvaltningen d) Oppgaver knyttet mot: gjengroing av viktige kulturlandskap og gamle kulturmarker der skjøtsel har opphørt går raskere Tiltak Bidra til at verdiene i de høyest prioriterte kulturlandskapene ivaretas, gjennom: forvaltnings- og skjøtselsplaner, tilskudd og tiltak SMIL midlene og RMP de regionale miljøprogrammene slåttemark og slåttemyr: utvalgt naturtype - egen tilskuddsordning i Miljødirektoratet Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (Skei, seterdalene i Budalen, Tarva) Foto: Ragnar Ødegaard

Oppgaver og utfordringer i naturforvaltningen e) Oppgaver knyttet mot: økt nedbør gir økt flom, avrenning og erosjon, påvirker vannkvalitet, vannmiljø Tiltak tilbakeføre/sikre naturlig kantvegetasjon, flommark m.m. gjenåpne bekker inkludere i vannforskriftsarbeid arbeide mot andre sektorer, bl.a landbruket: redusere høstpløying, bevare vegetasjonssoner, fangdammer, redusert gjødsling, forsvarlig lagring av driftsmidler, avfallshåndtering, unngå kjøreskader i skog m.m. Foto: Ragnar Ødegaard Foto: Torgrim Asphjell

Oppgaver og utfordringer i naturforvaltningen f) Oppgaver knyttet mot: klima er en ekstra trussel i tillegg til en rekke andre trusselfaktorer I mange tilfeller kan det være umulig å gjøre noe med effektene av klimaendringer, men man kan regulere andre påvirkningsfaktorer for å nå de miljømålene man har satt. Tiltak generelt bidra til at tiltak som berører natur ikke kolliderer med andre miljømål innen forurensning, biologisk mangfold, friluftsliv og landskap økosystembasert forvaltning, vurdering av samlet belastning konsekvensutredninger Foto: Sissel Rübberdt

Klimatilpasset naturforvaltning - naturbaserte løsninger

Naturbaserte løsninger Hvordan naturen kan bidra i en klimatilpasningssammenheng Klimautfordringer der naturbaserte løsninger kan bidra: Ekstremnedbør Overvann Flom Stormflo Havnivåstigning Skred Erosjon Høye temperaturer Tørke Vind Ilabekken gjenåpnet bekk. Foto: Tore Wuttudal/NN/Samfoto

Naturbaserte løsninger - eksempler Grønne tak (vannhåndtering) Åpen overvannshåndtering: (gjen)åpne bekker, bassenger, regnbed Grønnstruktur Vegetasjon mot skred, erosjon (kantvegetasjon, skog) Sikre/restaurere våtmarker (flomdemping) Sikre/restaurere kystområder (beskyttelse mot stormflo, havnivåstigning) Vegetasjon på bygninger/grønne vegger (dempe «urban heat) Forsøksfelt grønne tak. Foto: Anne Sofie Gjestrum

Kost-nytte Kilde: Resilience to extreme weather. The Royal Society Science Policy Centre report 02/14

Vinn-vinn løsninger Andre fordeler ved naturbaserte løsninger rekreasjon, friluftsliv, lek fysisk aktivitet luftkvalitet temperaturregulering helse, livskvalitet naturmangfold Slottsparken. Foto: Reidar Hindrum

Naturbaserte løsninger - veiledning

Naturbaserte løsninger - veiledning Klimatilpasning.no Grønne tak (og vegger) Blågrønne strukturer inkl. blågrønn faktor Gjenåpning av bekker og elver Viktige naturtyper

Viktige naturtyper i klimatilpasning

Pågående prosjekter FM pilot om klimatilpasning og naturmiljø i plan (FM Troms, FM Sør-Trøndelag, FM Sogn- og Fjordane) Forprosjekt Grønn infrastruktur (Miljødirektoratet)

Kommunenes oppgaver - miljøhensyn og klimatilpasning

Kommunenes oppgaver - Rundskriv (T-2/16) Rundskriv (T-2/16) Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis Ift klimatilpasning: rundskrivet trekker særlig fram behovet for kunnskap og informasjon mangler i kunnskapsgrunnlaget for arealplaner vil kunne gi grunnlag for innsigelse. Dette gjelder både for kunnskap om forventede klimaendringer, og kunnskap om konsekvenser for berørte interesser.

Kommunenes oppgaver - Rundskriv (T-2/16) Rundskriv (T-2/16) Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis Innsigelse skal vurderes når foreslått ny arealbruk i planforslaget vil komme i konflikt med: 1. intakte sammenhenger mellom eller i tilknytning til større naturområder som har en viktig funksjon som forflytnings- og spredningskorridor for arter 2. naturområder som i kraft av sin størrelse, urørthet, beliggenhet og sammenheng er viktige for arealkrevende arter, som regional økologisk infrastruktur, for klimatilpasning og friluftsliv

Oppsummering Integrere klimavurderinger i alle miljøhensyn Vurdere naturbaserte løsninger for å løse klimatilpasning i andre sektorer Foto: Kartverket, NIBIO og Statens vegvesen (2016) Norge i Bilder

www.miljødirektoratet.no