NOTAT Til: Divisjonene, sentrale fagråd, FTV, HVO og Brukerutvalget. Fra: Prosjektdirektør Dato: 20. januar 2016 Referanse: Sak: INNSPILLSDOKUMENT VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET KVALITETSSIKRING AV UTREDNINGSMODELLER SOMATIKK BAKGRUNN Styret i Sykehuset Innlandet vedtok i sak 066-2015 å utrede fire ulike hovedmodeller for det nye Mjøssykehuset: Fremtidig modell med nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua Fremtidig modell med 2 Fremtidig modell med 3 Fremtidig modell med 4 (videreføring av dagens modell) Alle disse fire strukturelle modellene skal utredes med hensyn til: Fremtidig innhold og struktur for somatiske spesialisthelsetjenester utenfor, herunder innhold ved SI Kongsvinger, SI Tynset og lokalmedisinske sentre Fremtidig innhold ved sykehus i som ikke tillegges akuttfunksjoner Fremtidig struktur og organisering av habilitering og rehabilitering Fremtidig struktur og organisering av psykisk helsevern og rus Kapasitet, lokalisering og organisering av prehospitale tjenester Det skal utredes alternativ med og uten aktivitet i dagens sykehus, og det finnes en rekke mulige kombinasjoner innenfor hver av de fire modellene. Modellene er ikke nødvendigvis å forstå som ulike veivalg som settes opp mot hverandre, men kan gjennom utredningen bli forent i ulike alternativer. Eksempelvis vil det bli utredet om det i en modell med hovedsykehus og/eller områdesykehus er hensiktsmessig å benytte eksisterende sykehus til andre og/eller mer generelle funksjoner. Somatiske tjenester utenfor, herunder desentralisering av spesialisthelsetjenester i lokalmedisinske sentre (LMS), tjenester innen habilitering og rehabilitering og prehospitale tjenester vil bli vurdert i hver modell når den initiale grovsorteringen foreligger (se modellene avslutningsvis i dette notatet). Det samme gjelder psykisk helsevern og rus. BESØKSADRESSE POSTADRESSE Org.nr. 983 971 709
Når det gjelder sykehusene på Tynset og Kongsvinger, kommer det viktige avklaringer i løpet av 2016. Funksjonene ved SI Tynset vil bli planlagt i tråd med de føringene som blir gitt når Nasjonal helse- og sykehusplan vedtas. For opptaksområdet til SI Kongsvinger vurderes endring av foretakstilknytning. Helse og omsorgsministeren ga i foretaksmøtet 17. august 2015 Helse Sør-Øst RHF i oppdrag om å utrede om spesialisthelsetjenestene i Kongsvingerområdet fortsatt skal være en del av Sykehuset Innlandet eller overføres Akershus universitetssykehus. Foretaksmøtet besluttet: «Foretaksmøtet ber om at det i Helse Sør-Øst sitt arbeid med analyse og kapasitetsbehov 2030 også vurderes om det kan være hensiktsmessig å overføre Kongsvinger sykehus med tilhørende befolkningsområde til Akershus universitetssykehus.» Sykehuset Innlandets tjenester i Kongsvingerområdet vil bli vurdert hvis opptaksområdet forblir en del av Sykehuset Innlandet. Føringer i Nasjonal helse- og sykehusplan Forslag til Nasjonal helse- og sykehusplan legger opp til at sykehusene skal fungere i forpliktende nettverk. Ulike typer sykehus er definert i planen, disse definisjonene er benyttet i modellene. Regionssykehus (i HSØ er dette Oslo universitetssykehus) Stort akuttsykehus Bredt akuttilbud med akutt kirurgi og flere indremedisinske spesialiteter Opptaksområde på minimum 60-80 000 innbyggere. Det presiseres i planen at det bør stilles høyere krav til opptaksområde for et sykehus med kort avstand til nærmeste større akuttsykehus enn til et sykehus der avstanden er stor. (Nasjonal helse- og sykehusplan, s. 42) Akuttsykehus Minst akuttfunksjon i indremedisin og anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi Sykehus uten akuttfunksjon (elektive sykehus) Samlokalisering somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling Regjeringen legger til grunn at somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling må integreres bedre i framtidens spesialisthelsetjeneste, slik at pasientenes behov for sammensatte tjenester imøtekommes. Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer skal ha like rask og god utredning og behandling av sine somatiske helseproblemer som andre pasienter. Brukerne skal oppleve helsetjenesten som én tjeneste på tvers av fagområdene. «Regjeringen legger derfor til grunn at framtidens sykehus i størst mulig grad bør samlokalisere somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling, slik at pasientene kan få et helhetlig tilbud på samme sted» (Nasjonal helse- og sykehusplan, s. 31) «Regjeringen legger også til grunn at store deler av tilbudet ved de tradisjonelle psykiatriske sykehusene fases ut i takt med at nye og bedre tjenester samlokaliseres i alminnelige sykehus og distriktspsykiatriske sentre.» (Nasjonal helse- og sykehusplan, s. 31) Dette skal sikre at alle pasienter kan få et helhetlig tilbud på samme sted. Sykehus i nettverk. 2
Oppgavedeling og krav til helhetlige pasientforløp forutsetter tett samarbeid mellom sykehus. I dag preges dette samarbeidet til en viss grad av konkurranse og rivalisering. Det stilles krav om at den faglige og organisatoriske nettverksfunksjonen mellom sykehus skal styrkes og bli mer forpliktende. Nettverkene skal sikre hensiktsmessig oppgavefordeling. Videre skal de sikre samarbeid om pasientforløp, bemanning, utdanning av helsepersonell og hospiterings- /ambuleringsordninger slik at resultatet blir kvalitet i alle ledd og gode og sømløse pasientforløp. Kvalitetssikring av modellene Innenfor hver av de fire modellene finnes ulike løsningsalternativ. Disse skal utredes og vurderes i henhold til mål og vurderingskriterier for Sykehuset Innlandet, vedtatt av styret i sak 057-2015. Innenfor hvert område skal det vurderes i hvor stor grad de ulike alternativene oppfyller kriteriene. Hensikten er å sikre en mest mulig systematisk, nøytral og balansert pro- et contra vurdering. Dette vil bli gjort av eksterne utredere og langt frem i møte med styringsgruppen for idéfasearbeidet. Innenfor hver modell finnes mange mulige løsningsalternativ. Det er imidlertid svært ressurskrevende å gjennomføre en svært bred utredning, og Sykehuset Innlandet vil tilstrebe å redusere antall alternativ. For å sikre at de modeller en utreder er de mest realistiske både faglig, økonomisk og politisk, ber vi om innspill fra divisjonene, sentrale fagråd, FTV, HVO og brukere. Fagområdene psykisk helsevern og rus skal vurderes i hver enkelt modell. Det er i utvalget nedenfor lagt til rette for samlokalisering av somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling ved at en i modeller med større nybygg (dvs. nybygg på øst eller vestsiden av Mjøsbrua eller på Sanderud) har tillagt den somatiske enheten akutte områdefunksjoner (inkluderer eksempelvis nevrologi og kvinne barn). Dette legger til rette for samarbeid om pasientforløp, for eksempel ved spiseforstyrrelser hos barn, forgiftningstilstander hos barn og voksne og ved nevrologi og psykiatri for eldre, og sikrer at en kan behandle flere tilstander hos pasienten på samme sted og samtidig. DETALJERING AV MODELLENE FOR SOMATIKK I MJØSREGIONEN Det er i hver av de ulike modellene foreslått hvilke enhet(er) som skal være: stort akuttsykehus, dvs. ha bredt akuttilbud med akutt kirurgi og flere indremedisinske spesialiteter stort akuttsykehus med områdefunksjoner / områdesykehus, dvs. ha bredt akuttilbud med akutt kirurgi, karkirurgi, ortopedi, flere indremedisinske spesialiteter, nevrologi og kvinne/barn akuttsykehus med indremedisin, anestesi og elektiv heldøgnskirurgi (eks. Lovisenberg) akuttsykehus med indremedisin, anestesi og dagkirurgi, (eks. Nordfjordeid) sykehus uten akuttfunksjoner, men med poliklinikk og dagbehandling Detaljering av innhold i hver sykehusenhet vil komme i konseptfasen. Styret legger opp til en trinnvis utvikling av ny sykehusstruktur med tilhørende trinnvise investeringer. Dette innebærer en planlagt utbygging eller videreutvikling av dagens struktur inntil ny struktur er på plass. De alternative løsningsmodellene vil i ulik grad legge til rette for en slik trinnvis utvikling. Dette vil bli nærmere beskrevet i utredningen. 3
1. Fremtidig modell med hovedsykehus ved Mjøsbrua. Denne modellen forstås som ett nytt, felles for Hedmark og Oppland. Det er lagt til grunn bygging av et nytt sykehus nær fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua. Modellen skal vurderes med både avvikling av og fortsatt aktivitet ved de sykehusene rundt Mjøsa som ikke blir tillagt akuttfunksjon (Elverum, Gjøvik, Hamar, Lillehammer). Modellen legger til rette for trinnvis utbygging. Det beskrives i dette dokumentet ulike alternativ, med og uten aktivitet i de gjenværende sykehusene. I to modeller er sykehuset er plassert i Gjøvik kommune, det er da lagt opp til en flytting av dagens sykehus i Gjøvik til nye sykehuset. På samme måte har en lagt opp til at modellene med lokalisering i Ringsaker kommune innebærer en flytting av dagens sykehus i Hamar til ny tomt på østsiden av Mjøsbrua. 2. Denne modellen forstås som to, ett i hvert fylke. Dette innebærer et valg av Elverum eller Hamar i Hedmark og av Gjøvik eller Lillehammer i Oppland. Det er lagt til grunn at et eventuelt valg av Hamar som Hedmark innebærer bygging av et nytt sykehus på Sanderud. Modellen skal vurderes med både avvikling av og fortsatt aktivitet ved de sykehusene rundt Mjøsa som ikke blir tillagt akuttfunksjon (Elverum, Gjøvik, Hamar, Lillehammer). I varianter med områdesykehus er disse enhetene understreket. Detaljering av innhold vil komme i konseptfasen. Modellen legger til en viss grad til rette for trinnvis utbygging. 3. Denne modellen forstås som tre, med to Oppland og ett i Hedmark. Dette innebærer alternativer med Gjøvik og Lillehammer i Oppland, og et valg mellom Elverum og Hamar i Hedmark. Det er lagt til grunn at et eventuelt valg av Hamar som Hedmark innebærer bygging av et nytt sykehus på Sanderud. Modellen skal vurderes med både avvikling av og fortsatt aktivitet ved det sykehuset som ikke blir tillagt akuttfunksjon. I varianter med områdesykehus er disse enhetene understreket. Detaljering av innhold vil komme i konseptfasen. Modellen legger til en viss grad til rette for trinnvis utbygging. 4. Fremtidig modell med fire, utvikling av dagens nettverksmodell Denne modellen forstås som fire, med to Oppland og to i Hedmark. Det legges til grunn at dagens lokalisering av sykehusene videreføres, men med større grad av funksjonsfordeling. Det åpnes for å vurdere endret funksjonsfordeling med investeringsmessige konsekvenser. 4
Ett stort To store Tre store Sykehuset Innlandet ber om innspill på løsningsalternativene nedenfor. Stikkord til vurdering; Er dette det riktige utvalget? Kan noen av løsningsalternativene tas ut? Er det løsningsalternativ som åpenbart mangler? Frist for innspill 20. februar 2016. Se forklaring på sykehusbetegnelsene i notatet side 3. I modeller med understreket sykehus er dette områdesykehus. Innspillsdokument Utredningsmodeller somatikk Stort akuttsykehus Akuttsykehus med indremedisin, anestesi og elektiv heldøgnskirurgi, (eks. Lovisenberg) Akuttsykehus med indremedisin, anestesi og dagkirurgi, (eks. Nordfjordeid) Sykehus uten akuttfunksjoner med poliklinikk og dagbehandling Kommentarer - Eks. på avhending / salg - Områdesykehus er merket med understreking Alternativ 1 A Alternativ 1 B Alternativ 1 C Alternativ 2 A Alternativ 2 B Alternativ 2 C Alternativ 2 D Alternativ 2 E Alternativ 2 F Alternativ 3 A Alternativ 3 B Alternativ 3 C Alternativ 3 D Alternativ 3 E 1 x Mjøsbrua 1 x 2 x 1 x Mjøsbrua SI Hamar Gjøvik kommune 1 x 1 x 2 x Mjøsbrua SI Hamar Gjøvik kommune 1 x 2 x 1 x Mjøsbrua Ringsaker kommune Alternativ 1 D 1 x Mjøsbrua SI Hamar Ringsaker kommune Alternativ 1 E Dagens nettverksmodell fire Alternativ 4 A Avhending / salg av dagens sykehusenheter Gjøvik Gjøvik Hamar Avhending / salg av deler av dagens SI Hamar 2 x 2 x SI Hamar Ikke områdesykehus ansvar for SI Hamar ansvar for SI Hamar områdesykehus SI Sanderud SI Sanderud områdesykehus Avhending / salg av SI Hamar 2 x 2 x områdesykehus SI Hamar Avhending / salg av SI Hamar SI Gj ansvar for L, SI Sanderud for SI Sanderud SI Sanderud områdesykehus Avhending / salg av Hamar sykehus SI Hamar områdesykehus SI Hamar Ikke områdesykehus Funksjonsfordelt modell SI Hamar områdesykehus SI Hamar områdesykehus SI Sanderud SI Sanderud områdesykehus Avhending / salg av SI Hamar SI Hamar områdesykehus 4 x SI Hamar Ytterligere funksjonsfordeling. BESØKSADRESSE POSTADRESSE Org.nr. 983 971 709