PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1
HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for å utvikle dette, og som bor i Klæbu. Målet med psykisk helsearbeid i kommunene er å bidra til : - Fremme selvstendighet. - Fremme tilhørighet. - Mestring av eget liv. - Søke å fremme god psykisk helse. Psykisk helsearbeid i kommunene skal være: - Målrettet. - Faglig forankret. - Tilbud på laveste effektive omsorgsnivå. 80-90% av de som har psykiske lidelser befinner seg til enhver tid i kommunene. Veileder; IS-1332 Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene og IS-1405 Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene sier at kommunenes overordnete mål innen psykisk helsearbeid skal være: FOREBYGGING Psykisk helsetjeneste i Klæbu jobber forebyggende ved å være lett tilgjengelig og ha lav terskel for kontakt. Tjenesten driver forebyggende kurs/undervisningvirksomhet for innbyggerene i Klæbu. Tjenesten skal gi tilbud om veiledning både til pårørende og andre tjenester i kommunen. Det finnes lett tilgjengelige brosjyrer og informasjon om psykiske lidelser i deler av rådhuset hvor det er allmen ferdsel. Tjenesten har en egen forebyggende stilling knyttet til barn og unge. 2
MESTRING Psykisk helsetjeneste i Klæbu jobber med mestring på ulike måter: Individuell oppfølging med fokus på mestringsstrategier. Fysisk aktivitetsgruppe. Selvhevdelse kurs. Kurs i mestring av depresjon. Brukerstyrt treffsted. Lavterskeltilbud for barn og unge. Barne og ungdomsgrupper. TILGJENGELIGHET Psykisk helsetjeneste i Klæbu er lett tilgjengelig. Vi har lokaler i Vikingveien 18. Mobiltelefon gjør oss tilgjengelige. Man kan ta direkte kontakt med tjenesten pr. tlf, sms, og e-mail. Tjenesten er fleksibel og har kurs på ettermiddag/kveldstid når dette er nødvendig. Ønskes kontakt med tjenesten, ta kontakt på eget initiativ, gjennom pårørende, gjennom skole/barnehage, helsestasjon, lege eller andre instanser i kommunen, og 2.linjetjenesten. SAMHANDLING Tjenesten samhandler med andre tjenester og instanser gjennom individuelle planer, som er forankret i pasientrettighetsloven. Man samhandler også gjennom ansvarsgrupper. Det er etablert retningslinjer for samarbeid mellom kommunene i Sør-Trøndelag og St.Olavs Hospital divisjon psykisk helsevern. Dette var et krav fra sentralt hold. Formålet med samhandling er å øke kvaliteten på tilbudet og sikre brukermedvirkning. Gjennom å bevisstgjøre partene til samarbeid sikrer man at pasientene får et faglig godt og helhetlig tilbud, og man får effektiv ressursutnyttelse. 3
BRUKERMEDVIRKNING For at man skal kunne snakke om effektiv brukermedvirkning trenger brukere av vår tjeneste informasjon om: - Diagnose og hva denne innebærer. - Rettigheter/ plikter. - Muligheter. - Ulike typer hjelp/metoder. Først da kan man snakke om full brukermedvirkning i f.eks. en individuell plan. Brukermedvirkning innebærer også at bruker av psykisk helsetjeneste skal kunne si noe om innholdet og kvaliteten på den hjelpen de får. FAGLIG KVALITET Tjenesten prøver å holde seg godt oppdatert innefor psykisk helse, gjennom kurs, videreutdanninger, faglige diskusjoner og å lese nyere undersøkelser og forskning. Tjenesten har satt av en del midler til skolering av ansatte innenfor evidence baserte felt som man ser har klinisk god effekt. Psykisk helsetjeneste i Klæbu har valgt å fordype seg i noen få metoder felles. Dette medfører ikke at man bare gir tilbud innefor disse metodene, men gir noen felles føringer i tilbudet. Dette hever også kompetansen slik opptrappingsplanen predikerer at kommunene trenger etterhvert som institusjonsplassene legges ned. Psykisk helsetjeneste i Klæbu har valgt å ansette personer med ulik fagbakgrunn, og høy kompetanse. Dette mener vi kan gi brukerene et bredere tilbud. Tverrfaglighet, og høy kompetanse, gir tjenesten mulighet til å se pasientens behov fra flere faglige ståsted, og kan gi et helhetlig tilbud. Dette i samsvar med sentrale føringer og utviklingen i utdanningssystemet. 4
PSYKISK HELSETJENESTE Klæbu kommune har valgt å bygge opp tilbudet som en egen psykisk helsetjeneste under resultatenhet for helse. Vi jobber med barn, ungdom, voksne og eldre. Tjenesten består av fem fagpersoner med ulike grunnutdanninger og videreutdanninger innen psykisk helsearbeid. Psykisk helsetjeneste kan tilby: - Utredning. - Veiledning/ rådgivning. - Praktisk bistand. - Ulike gruppetilbud. - Kurs. - Behandling/ samtaler. - Samarbeidsmøter. Klæbu kommune har en ung befolkning noe som medfører at det er viktig å sette inn store ressurser på forebygging av psykiske lidelser. God oppfølging og rask hjelp kan minske risikoen for at lidelsene blir kroniske. En del av tanken bak opptrappingsplanen er at antall institusjonsplasser har blitt redusert, og at DPS og kommunal psykisk helsetjeneste skal bygges opp. Færre institusjonsplasser vil medføre større krav til oppfølging i kommunene. Det stilles i dag høyere krav til faglig kompetanse i.ft. utredning og behandling av psykiske vansker i kommunen. 5
DEMOGRAFISK ØKNING ØKNING I HENVISNINGER Klæbu kommune hadde i utgangen av 2008 ca 5600 innbyggere hvor av 1455 personer er fra 0-15 år. Befolkningsutviklingen for kommunen fra 2006 med prognoser til 2030 viser en samlet befolkningsvekst på 5140 dvs 96%. Dersom prognosene slår til, vil antall barn i gruppen før og grunnskolealder fortsette å øke sterkt. Klæbu kommune vil være en kommune med svært ung befolkning. Økning i henvisninger: Antall henvisninger til tjenesten har økt kraftig de siste årene. I 1997 hadde 19 pasienter kontakt med tjenesten. Det ble da foretatt 339 notater. I 2006 hadde 177 pasienter kontakt med tjenesten og vi var da oppe i 2003 kontakter. I 2008 hadde 265 pasienter kontakt med tjenesten og hadde da 2825 kontakter. 900 800 780 700 672 600 609 560 500 400 483 Ant kontakter Ant.Pasienter 300 200 146 100 69 80 79 88 0 År 03jan-apr År 04jan-apr År 05jan-apr År06jan-apr År 07jan-apr 6
SAMARBEID Det er samarbeid med Fylkesmannen gjennom rådgivere for psykisk helsearbeid. Det er denne instansen, som fra statlig hold, har fått ansvaret for å følge opp kommunenes bruk av opptrappingsmidlene. De gir oss oppdateringer gjennom kurs og rådgivning, krever økonomiske rapporter for å sjekke at midlene blir brukt riktig og har tilsyn med kommune. 2.LINJA: - Faste samarbeidsmøte med Tiller DPS. - Ved behov samarbeid med ulike institusjoner. - Møter/konsultasjoner med BUP Tiller. - Det foreligger et skriftlig dokument på samarbeid mellom 2.linje og 1.linje. INTERKOMMUNALT - Samarbeidsavtale med Melhus kommune ved spesielle saker. - Vi samarbeider med sammenlignbare kommuner for å holde oss oppdatert på hva andre gjør. KOMMUNALT - Samarbeider med andre kommunale tjenester ved sak. - Barneteam (alle barnehager i Klæbu kommune). ANDRE SAMARBEIDSMØTER - Faste /og ved sak med NAV-arbeid /trygd/sosial. - Faste møter/og ved sak med Klæbu industrier. - Samarbeid med brukerorganisasjoner. 7
VIDERE FØRINGER PLANLAGT I KLÆBU KOMMUNE I 2009 ble tjenesten redusert til fem ansatte og tar man permisjoner i betraktning er vi en tjeneste med 3 1/2 stilling. Dette har dessverre medført til økt ventetid på oppfølging fra psykisk helsetjeneste. Kommunen har i løpet av 2007-2009 sendt to representanter på tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid for barn og unge. En representant fra psykisk helsetjeneste og en representant fra ungdomsskolen. Med bakgrunn i dette har det blitt satt i gang et utviklingsprosjekt med fokus på et lavterskeltilbud for barn og unge i Klæbu kommune. Nyere forskning viser at fysisk aktivitet kan ha svært god effekt hos mennesker med psykiske lidelser dette ønsker kommunen å følge opp med å etablere et prosjekt som innebærer oppstart av fysisk aktivitetsgruppe. Psykisk helsetjeneste er opptatt av at tjenesten skal ha kvalitet, og at de ansatte skal ha god kompetanse innefor psykisk helsearbeid generelt. Gjennom styrking av kompetanse, og tilskudd av nye fagfolk mener tjenesten at man tar hensyn til dette. 8