STUDIEPLAN Videreutdanning i kommunehelsetjeneste 60 studiepoeng 2011 2012 1
2
Innhold 1. Innledning 4 Kommunehelsetjeneste 4 Behovet for utdanningen 4 Høgskolens verdigrunnlag 4 2. Studiets hovedmål 5 3. Målgruppe og opptakskrav 6 4. Omfang, innhold og varighet 6 5. Arbeidsformer 7 6. Emnebeskrivelser 9 Emne 1: Yrkesgrunnlag og rammer 9 Emne 2: Helse- omsorgs- og sosialkunnskap 11 Emne 3: Tverrfaglig samhandling og organisasjonsutvikling 15 Emne 4: Fagutvikling og fordypningsoppgave 18 7. Internasjonalisering 20 8. Pensum 21 Emne 1: Yrkesgrunnlag og rammer 22 Emne 2: Helse-, omsorgs- og sosialkunnskap 25 Emne 3: Tverrfaglig samhandling og organisasjonsutvikling 28 Emne 4: Fagutvikling og fordypningsoppgave 30 3
1. Innledning Kommunehelsetjeneste Norske kommuner har et lovpålagt ansvar for pleie- og omsorgstjenester til de som bor eller oppholder seg i kommunen. I 2010 utgjorde disse tjenestene vel en tredjedel av de kommunale budsjettene, og det ble utført cirka 120 000 årsverk i sektoren. De siste årene har det skjedd store endringer i pleie- og omsorgstjenestene. Mens antall årsverk i tjenesten for 20 år siden fordelte seg med 2/3 på alders- og sykehjem og 1/3 på hjemmehjelp og hjemmesykepleietjenester, gikk i 2010 omtrent halvparten av de cirka 120 000 årsverkene til hjemmetjenester og åpen omsorg. I løpet av de siste 10 15 årene har pleie- og omsorgstjenestene utviklet seg fra å være en ren eldreomsorg til også å omfatte stadig nye grupper av yngre mottakere. Denne utviklingen gjenspeiler at kommunene gjennom flere reformer har fått et større ansvar for mennesker med psykisk utviklingshemming, fysisk funksjonshemming, psykiske problemer og rusproblemer. I samme tidsrom har det skjedd store endringer i forhold til liggetid for pasienter i sykehus. Sykehuspasienter blir i dag utskrevet når de er ferdigbehandlet, og rehabiliterings- og rekonvalesenstiden skjer enten i hjemmet eller ved tilpassede institusjoner. Forslagene til endringer i Samhandlingsreformen av 2009, og forslag til nytt lovverk for den kommunale helse- og sosialtjenesten setter søkelys på viktige problemstillinger innen helseog omsorgstjenesten som må løses de kommende årene for å få en bærekraftig utvikling. Sentralt i disse forslagene er pasienters behov for mer koordinerte tjenester, og at innsatsen på forebygging av sykdom og helsefremmede arbeid skal økes. Den kommunale pleie- og omsorgstjenesten vil ha en viktig rolle for at disse målene skal nås. Sykepleiere og vernepleiere er svært sentrale yrkesgrupper i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Behovet for utdanningen Sykepleiere, vernepleiere, leger, ergo- og fysioterapeuter utgjør i dag, sammen med helsefagarbeidere, de største personellgruppene i den kommunale helsetjenesten. Til tross for at disse yrkesgruppene står i svært krevende og utfordrende pasientsituasjoner faglig og menneskelig, vil mange mene at det er liten mulighet for videreutdanning og formell kompetanseutvikling i forhold til de spesielle faglige utfordringene i den hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenesten. Videreutdanning i kommunehelsetjeneste vil utdanne helsepersonell til høy faglig kompetanse innen sitt fagfelt og fokusere sterkt på samhandling og tverrfaglig samarbeid tjenester og tjenestenivå imellom, jfr. Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47, 2008 2009) Ved fullført videreutdanning vil studentene stå godt rustet til å møte mangfoldet og kompleksiteten i fremtidens kommunehelsetjeneste generelt og hjemmesykepleietjenesten spesielt. Høgskolens verdigrunnlag Haraldsplass diakonale høgskole eies av Bergen Diakonissehjem, som er en diakonal institusjon. Siden 1918 har Bergen Diakonissehjem drevet sykepleierutdanning og omsorgsarbeid, og driver i dag blant annet høgskole og et moderne akuttsykehus innen kirurgi og indremedisin. I tillegg har sykehuset en geriatrisk avdeling og en egen enhet for palliativ 4
omsorg. Høgskolen har i flere år hatt Tverrfaglig videreutdanning i veiledning og Tverrfaglig videreutdanning i palliativ omsorg. Institusjonen bygger sin virksomhet på kristne grunnverdier som kommer til uttrykk gjennom en anerkjennelse av det enkelte menneskes unike verdi, ukrenkelighet og grunnleggende menneskerettigheter. Høgskolens visjon er å utdanne og utruste mennesker til kompetent, omsorgsfull og modig tjeneste for mennesker. 2. Studiets hovedmål Hovedmålet med studiet er at studenten videreutvikler sin helsefaglige, medisinske, yrkesetiske og organisasjonsmessige kompetanse i møte med det brede spekter av sammensatte pasientsituasjoner og utfordringer som finnes i kommunehelsetjenesten generelt og hjemmesykepleietjenesten spesielt. Videreutdanningen legger stor vekt på studentaktivitet og prosessorienterte arbeidsformer i kombinasjon med teoretiske refleksjoner. Studenten arbeider gjennom studiet med fagutvikling innenfor tema som er relevant for hjemmesykepleietjenesten og kommunehelsetjenesten. Læringsutbytte ved endt videreutdanning: Kunnskap: Kandidaten har spesialisert kunnskap om og innsikt i fagfeltene knyttet til kommunehelsetjeneste og hjemmesykepleie som grunnlag for å mestre komplekse situasjoner i praksisfeltet. Kandidaten kan analysere faglige problemstillinger og vurdere teorier, metoder og forskningsresultater knyttet til relevante fagområder innen kommunehelsetjenesten og hjemmesykepleietjenesten. Ferdigheter: Kandidaten kan foreta kompetente og selvstendige vurderinger og prioriteringer i den daglige drift og i møte med faglig utfordrende situasjoner i hjemmesykepleietjenesten. Kandidaten har pedagogisk kompetanse, og kan undervise og veilede pasienter, pårørende og kollegaer. Kandidaten kan formidle spesialisert kunnskap og innsikt skriftlig og muntlig. Generell kompetanse: Kandidaten kan anvende forskningsbasert kunnskap, samt kritisk vurdere aktuelle informasjonskilder og argumentere faglig. Kandidaten kan anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder og lede og veilede fagutviklingsarbeid på egen arbeidsplass. Kandidaten har høy etisk bevissthet i møte med pasienter/brukere i hjemmesykepleietjenesten og kan vurdere yrkesetiske problemstillinger. 5
3. Målgruppe og opptakskrav Hovedmålgruppen for videreutdanningen er sykepleiere og vernepleiere som arbeider i, eller ønsker å arbeide i hjemmesykepleietjenesten. Videreutdanningen er også aktuell for gruppeledere/assisterende gruppeledere, fagutviklingskonsulenter og faglige mellomledere. Ergo- og fysioterapeuter og annet helsepersonell med relevant treårig bachelorutdanning, som arbeider i kommunehelsetjenesten vil også kunne ha stort utbytte av utdanningen. Opptakskrav er autorisasjon som syke- eller vernepleier (evt. annen helsefaglig bachelorgrad), og minimum ett års yrkeserfaring innenfor sitt fagområde. 4. Omfang, innhold og varighet Studiet er en post-bachelor videreutdanning på 60 studiepoeng. Studiet er organisert som et deltidsstudium med normert studietid på fire semestre. Det består av fire emner. Alle emnene er obligatoriske. Emne 1 utgjør 15 studiepoeng. Tema: Rammer og yrkesgrunnlag. Emnet gir en grundig innsikt i politiske, juridiske, etiske og vitenskapsteoretiske tema som er aktuelle for kommunehelsetjenesten. Tidspunkt: 1. semester. Organisering: tre ukesamlinger på høgskolen. Emne 2 utgjør 15 studiepoeng. Tema: Helse-, omsorgs- og sosialkunnskap. Emnet gir en bred innsikt og forståelse i helsefaglige tema som er aktuelle for kommunehelsetjenesten generelt og hjemmesykepleietjenesten spesielt. Tidspunkt: 2. semester. Organisering: tre ukesamlinger på høyskolen. Emne 3 utgjør 15 studiepoeng. Tema: Tverrfaglig samhandling og organisasjonsutvikling. Emnet tar for seg Samhandlingsreformen og kravene til tverrfaglig samarbeid og organsisasjonsutvikling i tråd med denne. Tidspunkt: 3. semester. Organisering: to ukesamlinger på høgskolen, samt en uke hospiteringspraksis. Emne 4 utgjør 15 studiepoeng. Tema: Forskning og fagutvikling. Emnet gir en bred innsikt prosjekt- og utviklingsarbeid, publisering og formidling. Kandidaten skriver i dette semesteret en fordypningsoppgave. Tidspunkt: 4. semester. Organisering: tre ukesamlinger på høgskolen. Totalt vil videreutdanningen bestå av 11 undervisningsuker på høgskolen og 1 uke hospiteringspraksis. 6
Oversikt over emner, studiekrav, antall studieuker og vurderingsformer Emne Semester/ Antall studieuker Studiekrav Eksamener og Vurderingsform Studiepoeng Emne 1: Yrkesgrunnlag og rammer 1.semester/ 3 ukesamlinger Utarbeide og gjennomføre 2 internundervisningstimer på eget tjenestested ---------------------------------------- Deltakelse i faglige studiegrupper Godkjent/ Ikke godkjent (7,5 stp. x 2) ----------------------------- 15 Emne 2: Helse-, omsorgs- og sosialkunnskap 2.semester/ 3 ukesamlinger Utarbeide og gjennomføre 2 internundervisningstimer på eget tjenestested ---------------------------------------- Deltakelse i faglige studiegrupper Godkjent/ Ikke godkjent (7,5 stp. x 2) ----------------------------- 15 Emne 3: Tverrfaglig samhandling og organisasjonsutvikling 3.semester/ 2 ukesamlinger 1 uke hospitering Skriftlig, individuell hjemmeoppgave ---------------------------------------- Gjennomføre hospiteringsuke og skrive refleksjonsnotat ---------------------------------------- Deltakelse i faglige studiegrupper Godkjent/ Ikke godkjent (10 stp.) ----------------------------- Godkjent/ Ikke godkjent (5 stp.) ----------------------------- 15 Emne 4: Fagutvikling og fordypningsoppgave 4.semester/ 3 ukesamlinger Utarbeidelse av prosjektplan til fordypningsoppgaven ---------------------------------------- Skriftlig, individuell fordypningsoppgave ---------------------------------------- Deltakelse i faglige studiegrupper Godkjent/ Ikke godkjent (3 stp.) ----------------------------- Gradert karakter A F (12 stp.) ----------------------------- 15 5. Arbeidsformer Undervisningen tilrettelegges med tre ukesamlinger per semester. I tredje semester er èn av disse ukene hospiteringspraksis, der studenten skal få erfaring fra et aktuelt tjenestested godkjent av høgskolen. Undervisningsformene i studiet er varierte og det legges til rette for stor grad av studentaktivitet og prosessorienterte arbeidsformer i kombinasjon med forelesninger. Studenten tilegner seg kunnskaper, ferdigheter, holdninger og faglig skjønn gjennom å følge undervisning, lese aktuell fag- og forskningslitteratur og gjennomføre fagutviklingsarbeid og oppgaveskriving. Videre skal studentene anvende og videreutvikle kunnskap gjennom praksis og hospitering, reflektere over egen praksis og delta i veiledningsgrupper. Det er krav om 7
obligatorisk tilstedeværelse ved timeplanfestet undervisning og veiledning. Det forventes at studentene arbeider med pensum og studiekrav ut over timeplanfestet undervisningstid. Undervisning Det blir arrangert forelesninger over sentrale tema i de fire emnene. Forelesningene har som mål å oppdatere og introdusere kunnskap, verdier og forskning som grunnlag for videre arbeid med emnene. Forelesningene foregår på Haraldsplass diakonale høgskole som ukesamlinger. I hver undervisningsuke er det lagt inn deltakelse i studiegruppe. Litteraturstudier Hvert emne har eget pensum som studenten skal arbeide med for å tilegne seg nødvendig kompetanse. To av emnene (emne 2 og 4) vil i tillegg til obligatorisk pensum ha et gitt sidetall valgfritt pensum. Søk etter og bruk av forskningsbasert kunnskap inngår i studiet. Studiekrav Studiekrav er obligatoriske oppgaver og arbeidskrav i hvert semester. Disse skal sikre at studenten når læringsmålene i studiet. Studiekravene er spesifisert nærmere under det enkelte emne. Hospiteringspraksis For å styrke kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget skal studentene ha en uke hospiteringspraksis i studiet. Praksisstedet for hospiteringspraksisen i emne 3 skal være relevant for studiet, velges i samråd med og godkjennes av høgskolen. Hospiteringspraksis kan også søkes avviklet i utlandet. Se kapittel 7, internasjonalisering. Faglig refleksjon i studiegrupper Studenten skal i løpet av ukesamlingene i hvert semester delta i en studiegruppe for å opparbeide kompetanse knyttet til refleksjon over faglige problemstillinger og kollegaveiledning. Problemstillinger som tas opp i studiegruppene er dels styrt av faglærer og dels styrt av studentene selv. Etter hver gruppesamling skriver en av gruppemedlemmene en kort sammenfatning med hensyn til problemstillinger, drøftinger og løsningsforslag i diskusjonen. Sammenfatningen leveres til gruppemedlemmer og til faglærer. E-læring E-læringsprogrammet It s learning benyttes aktivt i studentenes læringsprosess. Studentevaluering Studiet vil bli gjenstand for systematisk studentevaluering og vurdering i henhold til høgskolens kvalitetssystem. Dette skjer gjennom evalueringsskjemaer som studentene vil bli bedt om å besvare ved avslutning av hvert semester. 8
6. Emnebeskrivelser Emne 1: Yrkesgrunnlag og rammer Plassering: 1. semester Studiepoeng: 15 Undervisning: 3 ukesamlinger Studentene får i dette emnet innføring i politiske, juridiske, etiske og vitenskapsteoretiske tema som er aktuelle for kommunehelsetjenesten, og som bidrar til å se denne delen av helsetjenesten i et større perspektiv. Emne 1 omfatter fire underemner: 1.1. Ulike perspektiver på kommunehelsetjeneste og hjemmesykepleietjeneste i norsk, nordisk og europeisk perspektiv 1.2. Introduksjon til vitenskapsteori og ulike typer kunnskap 1.3. Etikk og kultur 1.4. Juridiske og politiske rammer 1.1. Ulike perspektiver på kommunehelsetjeneste og hjemmesykepleietjeneste i norsk, nordisk og europeisk perspektiv Har spesialisert kunnskap om og forståelse for forhold vedrørende kommunehelsetjenestens og hjemmesykepleietjenestens rolle og funksjon i samfunnet Har et reflektert forhold til eget fags egenart og kjennetegn og ser dette i relasjon til andre helsefag og yrkesgrupper Har inngående kunnskap om bruker/pasient- og hjelperrollen i tjenesten Sentrale tema: Velferds- og omsorgsmodeller i Norden og Europa Samfunnets syn på helse og sykdom Kommunehelsetjenesten som samfunnsinstitusjon og hjemmesykepleietjenestens rolle i helsetjenesten Kort innføring i Samhandlingsreformen og kravene til den kommunale helse/pleie- og omsorgstjeneste Helse- og omsorgsfagenes egenart Karakteristika ved pasient/brukerrolle, pårørenderolle og hjelperrolle i hjemmesykepleietjenesten krav til endring av holdninger, kunnskap og arbeidsformer i hjelperrollen 9
1.2. Introduksjon til vitenskapsteori og ulike typer kunnskap Har innsikt i ulike kunnskapssyn og vitenskapelige tradisjoner, herunder forholdet mellom vitenskaps- og erfaringsbasert kunnskap, og kan identifisere forskning og andre kilder i lys av dette Kan gjøre systematiske litteratursøk i ulike baser og identifisere aktuelle forskningspublikasjoner Kan vurdere kritisk vitenskapelige artikler med ulik forskertilnærming Kan formidle og anvende forskningsbasert kunnskap i yrkespraksis Sentrale temaer: Kunnskapssyn og vitenskapsteoretiske retninger Vitenskap, evidens og erfaring Søk etter og vurdering av forskningsbasert litteratur Pedagogiske prinsipper ved muntlig formidling Underemne 1.2. videreføres i emne 4. 1.3. Etikk og kultur Har inngående kunnskap om og et reflektert forhold til etisk grunnlagstenkning og klinisk etikk Har reflektert og bevisst forhold til egne verdier, holdninger og forebygging av holdningsslitasje Viser evne til etisk refleksjon knyttet til ulike brukergrupper og klinisk-etiske utfordringer og dilemma i hjemmesykepleietjenesten Har innsikt i ulike sosiale og kulturelle forståelser av sykdom og mestringsstrategier som grunnlag for å veilede pasienter med flerkulturell bakgrunn Har innsikt i kulturelle forskjeller og konsekvenser dette kan få i flerkulturelle kollegafellesskap Sentrale tema: Grunnlagsetikk og omsorgsetikk Sårbarhet og makt Verdier, holdninger og holdningsslitasje Profesjonsetikk Ulike etiske utfordringer i kommunehelsetjenesten Etnisitet og utfordringer i møte med pasienter og medarbeidere fra andre kulturer 1.4. Juridiske og politiske rammer Har innsikt i og forståelse for sentrale juridiske begreper i helselovgivningen Har oversikt over og inngående kunnskap om lover og forskrifter som er aktuelle for kommunehelsetjenesten og hjemmesykepleietjenesten og kan anvende disse på system- og individnivå. 10
Kjenner til sentrale helseøkonomiske prinsipp, finansieringssystemer og økonomiske incentiver i den norske velferdsstaten, og hvordan disse påvirker kommunetjenesten og hjemmesykepleietjenesten Har oversikt over sentrale helsepolitiske føringer i den norske velferdsstaten Sentrale tema: Juridisk metode, rettsregler, rettigheter og plikter Aktuelle lover og forskrifter, herunder ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Aktuelle helsepolitiske føringer Prioriteringsproblemer i kommunal helse- og omsorgstjeneste Helseøkonomi og finansieringssystemer i kommunehelsetjenesten Studiekrav emne 1 Utarbeide skriftlig bakgrunnsmateriale for undervisning (eksempelvis: beskrivelse av tema og sammenhengen tema/undervisningen står i, beskrivelse av innhold og hvordan temaet tenkes presentert), og ut fra dette gjennomføre to internundervisningstimer på eget arbeidssted i forhold til to sentrale tema i emne 1. Temavalgene bør gjøres i samarbeid med arbeidsgiver. Vurderingsform: Det skriftlige bakgrunnsmaterialet for undervisningstimene vurderes til godkjent/ ikke godkjent av faglærer ut fra retningslinjer gitt ved semesterstart. Hvert undervisningsopplegg tilsvarer 7,5 studiepoeng. Deltakelse i studiegruppe. Emne 2: Helse- omsorgs- og sosialkunnskap Plassering: 2. semester Studiepoeng: 15 Undervisning: 3 ukesamlinger Studenten skal tilegne seg helse-, omsorgs- og sosialkunnskap som er aktuell innenfor det kliniske arbeidsfeltet i sin profesjon i kommunehelsetjenesten. Målet er at studenten utvikler kompetanse i å vurdere sammensatte pasient- og brukersituasjoner og handler med kyndighet og klokskap. Pensumet i emnet er delt i en obligatorisk og en valgfri del. Dette for at de ulike profesjonene/den enkelte student skal kunne utdype aktuelle emner ut fra egen interesse. Emne 2 omfatter åtte underemner: 2.1. Utfordringer i møte med den eldre, syke pasienten 2.2. Mennesker med psykiske problemer, tilnærming og forståelse 2.3. Mennesker med rusproblemer, tilnærming og forståelse 2.4. Mennesker med ulike typer funksjonshemming, tilnærming og forståelse 2.5. Helsefremming og forebygging av sykdom hos risikogrupper 2.6. Rehabilitering av pasienter, muligheter og utfordringer i hjemmesykepleietjenesten 2.7. Palliativ behandling, pleie og symptomlindring 2.8. Aktiv medikamentell medisinsk behandling og oppfølging (valgfritt) 11
2.1. Utfordringer i møte med den eldre, syke pasienten Har spesialisert kunnskap om symptomer og sykdom hos den eldre pasienten og anvender denne i den kliniske observasjon Har god kunnskap om problemer vedrørende multifarmasi hos eldre pasienter med mange diagnoser og komplekst sykdomsbilde Har inngående kunnskap om faglige, praktiske og etiske problemstillinger hos pasienter med demenssykdommer Har inngående teoretisk og klinisk kunnskap i forhold til å vurdere den eldres ernæringstilstand og iverksetting av nødvendige tiltak Har kunnskap om og innsikt i ulike kulturers syn på alderdom Kan veilede pasient, pårørende og medarbeidere i forhold til faglige problemstillinger knyttet til den eldre, syke pasienten Sentrale tema: Biologisk og sosial aldring Sykdommer og symptomer hos den eldre pasienten Utfordringer når den eldre pasienten har mange ulike diagnoser Utfordringer vedrørende medikamentell behandling av den eldre pasienten Faglige, praktiske og etiske problemstillinger i forhold til hjemmeboende demente pasienter Under- og feilernæring hos eldre. Observasjoner og tiltak. Syn på eldre og aldring i ulike kulturer 2.2. Mennesker med psykiske problemer, tilnærming og forståelse Har kunnskap om ulike måter å organisere tjenestetilbudet til psykiatriske pasienter i kommunehelsetjenesten, og kan samhandle med aktuelle samarbeidspartnere Har kunnskap om og innsikt i observasjon av symptomer og behandling og pleie av deprimerte, psykotiske og nevrotiske pasienter Har kunnskap om, og kan vurdere virkning og bivirkning til vanlige medikamenter brukt til behandling av psykisk syke Sentrale tema: Organisering og samhandling av tjenestetilbudet til psykiatriske pasienter Symptomer, behandling og tilnærming til pasienter med depresjon, psykoser, nevroser og selvmordsproblematikk Terapeutisk kommunikasjon Medikamentell behandling av psykiatriske pasienter 2.3. Mennesker med rusproblemer, tilnærming og forståelse Har kunnskap om organiseringen av tjenestetilbudet til pasienter med rusproblemer Har kunnskap om og innsikt i symptomer og behandling av pasienter med 12
rusproblemer, samt kan vurdere akuttsituasjoner Har kunnskap om virkning og bivirkning til vanlige medikamenter brukt til behandling av pasienter med rusproblemer Kan samarbeide med offentlige, ideelle og private aktører i tilrettelegging av tilbud Har teoretisk og klinisk kunnskap om hvordan sikre ernæringstilstanden til mennesker med rusproblemer Sentrale tema: Organisering og samhandling i tjenestetilbudet til pasienter med rusproblemer, offentlige og private tjenestetilbud Symptom, behandling og tilnærming Medikamentell behandling av pasienter med rusproblemer Ernæringstilstanden hos rusmisbrukere Sosiale konsekvenser av rusmisbruk 2.4. Mennesker med ulike typer funksjonshemming, tilnærming og forståelse Har kunnskap om og forståelse for brukerens utfordringer ved å skulle ta i mot langvarig hjelp Kan samarbeide med andre kommunale tjenestetilbud og tilrettelegging og tilbud fra andre sektorer, for eksempel arbeidsliv, utdanning og transport. Har innsikt i utfordringer i forhold til hjelperrollen til brukergruppen Kjenner til ordningen med brukerstyrt personlig assistanse og kan informere brukere om denne Sentrale tema: Karakteristika og spesielle utfordringer ved brukergruppen, herunder behovet for koordinerte og samordnede tjenester Helse- og sosialtjenestens ansvar og oppgaver overfor brukergruppen Brukerstyrt personlig assistanse Tilrettelegging for livsutfoldelse 2.5. Helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak overfor utsatte grupper Har kunnskap om gjeldende lovverk og arbeidsoppgaver knyttet til helsefremming og sykdomsforebygging i kommunehelsetjenesten/ hjemmesykepleietjenesten Kan initiere og vurdere konkrete sykdomsforebyggings/helsefremmingstiltak i egen kommune/bydel Kan hjelpe utsatte grupper til økt egenomsorg og mestringsopplevelse Sentrale tema: Helsefremming og sykdomsforebygging i kommunehelsetjenesten Organisering og tilrettelegging for egenomsorg og mestring hos ulike brukergrupper Undervisningsopplegg for utsatte grupper 13
2.6. Rehabilitering av pasienter, muligheter og utfordringer i hjemmesykepleietjenesten Har kunnskap om innhold og tilbud i rehabiliterings- og habiliteringstjenesten Har kunnskap om aktuelle tekniske hjelpemiddel, hvordan disse rekvireres og hvordan de anvendes Kjenner til system og rutiner for oppfølging, tverrfaglig samarbeid og koordinering av rehabiliteringstilbud Sentrale tema: Definisjoner av rehabiliterings- og habiliteringsbegrepet Organisering av rehabiliteringstjenesten i kommunehelsetjenesten Tverrfaglig samarbeid rundt pasienten som trenger rehabilitering i kommunehelsetjenesten Tekniske hjelpemidler til brukere med midlertidig og varige behov Koordinering og oppfølging av rehabiliteringstjenesten overfor enkeltbrukere Bruk av individuell plan og koordinerende enheter 2.7. Palliativ behandling, pleie og symptomlindring Kan observere og vurdere ulike symptom og tiltak hos den terminalt syke Kan iverksette ikke-medikamentelle symptomlindrende tiltak, og på delegasjon fra lege kunne administrere medikamentelle symptomlindrende behandling på ulike måter Har innsikt i og forståelse for helhetlig tilnærming til den terminale pasient Sentrale tema: Observasjon, vurdering og iverksettelse av forebyggende og symptomlindrende tiltak Helhetlig tilnærming til den terminale pasienten Virkning og bivirkning av analgetika, kvalmestillende og andre aktuelle medikamentgrupper. Observasjon, administrering og dokumentasjon av effekt Ikke-medikamentelle smertelindrende tiltak 2.8. Valgfritt emne: Aktiv medisinsk medikamentell behandling og oppfølging i hjemmet For studenter som har behov for, eller ønsker repetisjon av ulike sykepleieprosedyrer knyttet til aktiv medisinsk behandling, vil det bli gitt tilbud om dette i form av øvelser på øvelsespost. Denne undervisningen er ikke obligatorisk. Sentrale tema: Aktuelle medikamenter og infusjonsvæsker som kan administreres i.v. hjemmet Intravenøs administrering av medikamenter, væsker og ernæring i hjemmet. Bruk og vedlikehold av inhalasjonsapparat Nedlegging av ernæringssonde Legge inn perifert venekateter Legge inn s.c. butterfly 14
Studiekrav emne 2 Utarbeide skriftlig bakgrunnsmateriale for undervisning (eksempelvis: beskrivelse av tema og sammenhengen tema/undervisningen står i, power points, overheads), og ut fra dette gjennomføre to internundervisningstimer på eget arbeidssted i forhold til to sentrale tema i emne 2. Temavalgene bør gjøres i samarbeid med arbeidsgiver. Vurderingsform: Det skriftlige bakgrunnsmaterialet for undervisningstimene vurderes til godkjent/ ikke godkjent av faglærer ut fra retningslinjer gitt ved semesterstart. Hvert undervisningsopplegg tilsvarer 7.5 studiepoeng Deltakelse i studiegruppe Emne 3: Tverrfaglig samhandling og organisasjonsutvikling Plassering: 3. semester Studiepoeng: 15 Undervisning: 2 ukesamlinger, 1 hospiteringsuke Brukere av kommunale pleie- og omsorgstjenester er en svært sammensatt gruppe med stor variasjon i hjelpebehov. Disse utfordringene setter store krav til tverrfaglig samarbeid og en bevisst organisasjonsutvikling med henhold til eget fag og samhandling. Hovedemne 3 har som mål å gi studentene kunnskap og ideer i forhold til samhandling mellom tjenesteytere innenfor egen tjeneste, mellom tjenester i førstelinjen og mellom ulike tjenestenivå. Emne 3 omfatter fem underemner: 3.1. Kommunikasjon, veiledning og undervisning 3.2. Organisering og ledelse 3.3. Samhandling mellom tjenestenivåene 3.4. Endret kommunalt ansvar for helsetjenester 3.5. Bruk av IKT og omsorgsteknologi i helse- og omsorgssektoren 3.1. Kommunikasjon, veiledning og undervisning Har videregående veilednings- og undervisningskompetanse, og anvender denne i veiledning og undervisning av pasienter, pårørende og kollegaer Har kompetanse knyttet til utvikling av opplærings- og kompetanseplaner i kommunehelsetjenesten Har kompetanse knyttet til debriefings- og veiledningsmetoder etter kriser og alvorlige hendelser Sentrale tema: Veiledningstradisjoner, veiledningspedagogikk og utvikling av veiledningskompetanse Samtalen, relasjonsutvikling og relasjonskompetanse Refleksjon, skjønn og klokskap Pasientveiledning og pasientundervisning Kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende Kollegabasert støtte, kollegaveiledning og kollegaundervisning Opplærings- og kompetanseplaner i kommunehelsetjenesten 15
Debrifing, veiledning og hjelp til hjelperen Håndtering av trusler og vold 3.2. Organisering og ledelse Har inngående kunnskap om stats- og kommunalkunnskap som er relevant for helseog omsorgstjenesten Har spesialisert kunnskap om og innsikt i ledelse og ledelsesmodeller i helse- og omsorgstjenesten Har inngående kunnskap om aktuelt lovverk og anvender dette i praksis Har utvidet kunnskap om kvalitetsforbedringsarbeid og internkontrollrutiner, og kan anvende disse i praksis Sentrale emner: Stats- og kommunalkunnskap i forhold til organisering og styring av helse- og omsorgstjenesten Organisering og drift av kommunehelsetjenesten Aktuelle samarbeidspartnere til hjemmesykepleietjenesten Dokumentasjons- og journalsystemer Kvalitetssikring og internkontroll 3.3. Samhandling mellom tjenestenivåene Har innsikt i og spesialisert kunnskap om innholdet i Samhandlingsreformen Har inngående kunnskap om aktuelle samarbeidspartnere i helse- og omsorgstjenesten Har kunnskap om og innsikt i utfordringer og tiltak for å få til gode, helhetlige pasientforløp Vurderer konstruktivt og kritisk gjeldende kommunikasjonslinjer internt i organisasjonen og mellom tjenestenivåer Kjenner til offentlige, private og frivillige tjenestetilbud som kan forbedre og eventuelt utfylle tjenestekvaliteten Har spesialisert kunnskap om utarbeidelse og bruk av individuell plan i tjenesten Sentrale emner: Samhandlingsreformen konsekvenser for helse- og omsorgstjenesten Rutiner og prosedyrer som sikrer trygg overføring av pasienter mellom tjenestesteder og tjenestenivå Kommunikasjonslinjer internt i helse- og omsorgstjenestene, herunder fastlegen, samt kommunikasjon mellom kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten Samhandling mellom offentlige og private tjenestetilbud. Samarbeid med frivillighetssentral og andre frivillighetstilbud Når og hvordan bruke individuell plan 16
3.4. Endret kommunalt ansvar for helsetjenester Har inngående kunnskap om lovverkets krav (Lov om kommunal helse- og omsorgstjenester) og Samhandlingsreformens intensjoner i forhold til nevnte områder Har kunnskap om og innsikt i muligheter for medisinsk behandling, rehabilitering og pleie av aktuelle pasientgrupper i hjemmetjenesten, forsterkede sykehjemsavdelinger og lokale sykestuer/lokale medisinske sentra Har kunnskap om hvordan tverrfaglige, ambulante team kan organiseres og virke i kommunehelsetjenesten Kjenner til hva lærings- og mestringstilbud og egenbehandling innebærer overfor enkelte pasientgrupper. Sentrale emner: Lovverkets krav og Samhandlingsreformens intensjoner i forhold til endret kommunalt ansvar Ny hjemmetjeneste, forsterkede sykehjemsavdelinger og lokalmedisinske sentra Tverrfaglige, ambulante team i kommunehelsetjenesten Endret oppgavefordeling mellom ulike profesjoner i kommunehelsetjenesten Lærings- og mestringstilbud og egenbehandling i forhold til aktuelle pasientgrupper 3.5. Bruk av IKT og omsorgsteknologi i helse- og omsorgssektoren Har inngående kunnskap om aktuelle IKT verktøy som kan forbedre og effektivisere tjenestens kvalitet Har kunnskap og innsikt i elektronisk pasientjournal og EPJ s muligheter i kommunehelsetjenesten Har kunnskap om nye elektroniske verktøy (nasjonale ehelsesatsninger) som kan forenkle samhandling og drift av tjenesten, samt kompetanseoverføring mellom nivåer i helse- og omsorgstjenestene Har kunnskap og innsikt i moderne omsorgsteknologi som kan forbedre livskvalitet til enkeltpasienter og brukergrupper i kommunehelsetjenesten Vurderer kritisk bruk av IKT og omsorgsteknologi i hjemmesykepleietjenesten Sentrale emner: Samhandlingsreformens krav til bruk av IKT i kommunal helsetjeneste IPLOS nasjonalt verktøy for funksjonsvurdering og statistikk i pleie- og omsorgstjenesten Innføring av Norsk helsenett og Nasjonal kjernejournal, -konsekvenser for kommunehelsetjenesten (ulike nasjonale Helsesatsninger) Elektroniske verktøy i forhold til intern drift og organisering av arbeidslister Moderne omsorgsteknologi og hvordan denne kan brukes hos utvalgte pasient og brukergrupper 17
Studiekrav emne 3 Skriftlig, individuell hjemmeoppgave. 10 studiepoeng Hospitering en uke og refleksjonsnotat. 5 studiepoeng Deltakelse i studiegruppe Skriftlig, individuell hjemmeoppgave: Studenten velger problemstilling som er relevant for emne 3 og aktuell for hans/hennes tjenestested/bydel/kommune. Problemstillingen skal relateres til Samhandlingsreformen og hvordan denne kan implementeres i egen tjeneste/bydel/kommune. Faglærer skal godkjenne problemstillingen. Studenten skal reflektere over tema, belyse det med aktuell teori og forskning og komme med egne erfaringer. Oppgaven skal følge kriterier og oppgavetekniske retningslinjer som oppgis ved semesterstart. Omfang: 2 500-3 000 ord Vurdering: Godkjent/ ikke godkjent Hospitering en uke og refleksjonsnotat: Studenten hospiterer en uke på et tjenestested som er relevant for emne 3, og godkjent av høgskolen. Hospiteringspraksis skal gi studenten innsikt og forståelse i forhold til samarbeid mellom ulike tjenestesteder og/ eller ulike tjenestenivå. Studenten sørger selv for å finne aktuelt praksissted, men Høgskolen vil være behjelpelig. Hospiteringspraksis kan eventuelt søkes avviklet i utlandet. Se kapittel 7, internasjonalisering. I forbindelse med hospiteringsuken skriver studenten et refleksjonsnotat rundt aktuell(e) problemstilling(er) på tjenestestedet, relatert til emne 3. Problemstillingen(e) skal belyses både ut fra egne drøftinger og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Omfang: 1 000 1 200 ord. Vurdering: Godkjent/ ikke godkjent. Emne 4: Fagutvikling og fordypningsoppgave Plassering: 4. semester Studiepoeng: 15 Undervisning: 3 ukesamlinger I emne 1, yrkesgrunnlag og rammer, får studenten en innføring i vitenskapsteori, forskning og metode. I emne 4 bygges det videre på denne introduksjonen. Studenten skal tilegne seg kunnskap om prosjektarbeid, fagutvikling, publisering og formidling av arbeid. Gjennom skriving av en fordypningsoppgave skal hun/han vise evne å arbeide systematisk og analytisk med fagutvikling knyttet til et selvvalgt tema relatert til kommunehelsetjenesten. Emnet har i tillegg til obligatorisk pensum et gitt antall sider valgfritt pensum i forhold til fordypningsoppgaven. Emne 4 omfatter tre underemner: 4.1. Vitenskapsteori, forskning og metode, en videreføring av emne 1.2. 4.2. Prosjektarbeid, fagutvikling, publisering og formidling 4.3. Fordypningsoppgave 18
4.1. Vitenskapsteori, forskning og metode Læringsutbytte (Dette bygger videre på læringsutbytte i emne 1.2.): Har innsikt i forskningsprosessen, forskningsetikk og ulike kvalitative og kvantitative forskningsdesign og analysemetoder Kan gjøre rede for ulike forskningsmetoder og hvilket spørsmål de er egnet til å besvare Kan formulere problemstillinger og aktuelle forskningsspørsmål for kommunehelsetjenesten. Sentrale tema: Forskningsprosessen Forskningsetikk Kvalitative metoder og analyser Kvantitative metoder og analyser Kildekritikk Anvendelse av forskningsresultater i klinisk praksis 4.2. Prosjektarbeid, fagutvikling, publisering og formidling Har kunnskap om og innsikt i prosjektplanlegging og ulike metoder i fagutviklingsarbeid Initierer og driver utviklingsarbeid og prosjektarbeid på eget tjenestested Kan dokumentere og formidle prosjekter og fagutvikling skriftlig og muntlig Kjenner til rammer og fremgangsmåter ved ulike måter å publisere rapporter og artikler Sentrale tema: Prosjektplanlegging, prosjektarbeid og fagutvikling Publisering og formidling av fagutviklingsprosjekter Skriftlige publiseringsformer: Oppgave- og rapportskriving, fagartikkel, vitenskapelig artikkel, abstract-skriving, poster, konferanse-paper, populærvitenskapelig publisering 4.3. Fordypningsoppgave Gjennom fordypningsoppgaven skal studenten vise evne til å vurdere faglige problemstillinger med relevans for hjemmesykepleie- og kommunehelsetjenesten, og anvende aktuell forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Fordypningsoppgaven skal i hovedsak bygge på litteraturstudier, men det er positivt om studenten kan knytte dette til egne erfaringer. Tema for fordypningsoppgaven velges i samråd med veileder og evt. i samråd med arbeidsgiver. I forbindelse med oppgaveskriving blir det arrangert undervisning og seminarer knyttet til: Litteratursøk og kritisk vurdering av litteratur og forskning Metode Tolkning og drøfting av teori, forskning og evt. egen empiri Etiske retningslinjer knyttet til datainnsamling, skriving og publisering. 19
Studenten skal i starten av semesteret skrive en prosjektplan for fordypningsoppgaven på 1 000 1 200 ord. Prosjektplanen vurderes til godkjent/ikke godkjent. (3 studiepoeng.) Planen skal inneholde: Tema for oppgaven og bakgrunn for valg av dette Problemstilling og avgrensing. Metodisk tilnærming og ivaretakelse av etiske retningslinjer. Aktuell teori og forskning. Forslag til oppgavens disposisjon. Framdriftsplan. Referanser. Studenten får veiledning på prosjektplan og fordypningsoppgave. Veiledningen begrenser seg til to timer pr. student. Fordypningsoppgaven skal ha et omfang på 5 000-6 000 ord og blir vurdert med gradert karakter fra A F. Oppgaven kan skrives i form av et litteraturstudium, artikkel eller essay og skal ha et sammendrag. Dersom det skrives artikkelfølges mal for valgte tidsskrift. Egne retningslinjer og kriterier for bedømmelse av oppgaven vil foreligge. Studiekrav emne 4 Prosjektplan til fordypningsoppgave, 3 studiepoeng Fordypningsoppgave, 12 studiepoeng 7. Internasjonalisering Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) har internasjonalisering som et av sine strategiske mål. Det arbeides for økende grad av utveksling for både studenter og lærere. Høgskolen har avtaler om student/lærerutveksling innenfor Nordplussamarbeidet og Erasmus-programmet. Utover dette har HDH også opprettet egne avtaler med høgskoler og universitet. Utveksling vil kunne være aktuelt i forhold til hospiteringsuke i emne 3, tredje semester. Nordplussamarbeidet er med følgende institusjoner: VIA University College. VIA samler alle profesjonsbachelorutdannelsene i Region Midtjylland og er fra 2008 Danmarks største profesjonshøyskole. www.viauc.dk/ University West/ Høgskolan Vest, Sverige: www.hv.se og www.international.hv.se.. Mikkeli Polytechnics, Finland: www.mikkeliamk.fi/etusivu.asp Erasmus-programmet åpner for samarbeid med flere institusjoner i en rekke land. I tillegg vil HDH være positiv til at studenter på eget initiativ tar kontakt med institusjoner eller tjenestesteder for fagutveksling i utlandet for eventuelt hospitering. All formell internasjonal kontakt i forbindelse med videreutdanningen i kommunehelsetjeneste ved HDH skal godkjennes av høgskolen. 20
8. Pensum Det totale pensumet i videreutdanningen er på totalt cirka 4 000 sider, fordelt på de fire emneområdene. Av disse utgjør cirka 3 600 sider fellespensum. I emne 2 og emne 4 har studentene i tillegg til dette også et selvvalgt pensum på 200 sider i hvert av emnene. Studenten leverer inn forslag til relevant selvvalgt pensum innen utgangen av første studieuke i emne 2 og emne 4. Fagansvarlig lærer skal godkjenne selvvalgt pensum ut fra faglig innhold, nivå og relevans. Fellespensum og selvvalgt pensum i de 4 emnene fordeler seg slik: Emne 1: Ca.1 000 sider fellespensum Emne 2: Ca. 900 sider fellespensum og 200 sider selvvalgt pensum Emne 3: Ca. 900 sider fellespensum Emne 4: Ca. 700 sider fellespensum og 200 sider selvvalgt pensum Nedenfor følger definert liste over fellespensum per dato. Fagmiljøet som har ansvar for videreutdanningen arbeider kontinuerlig med pensum, og listen vil derfor kunne bli revidert i henhold til ny litteratur på enkelte tema. Pensum merket med stjerne (*) vil bli kopiert opp som kompendier i hvert emne. Studenter kan kjøpe disse av høgskolen. 21
Emne 1: Yrkesgrunnlag og rammer Alvsvåg, H. (2010) Har sykepleien fortsatt en framtid? I: Andersen, A. J. W., Larsen, I. B. & Söderhamn, O. red. Utdanning til omsorg: i fortid, nåtid og framtid. Oslo, Gyldendal akademisk. s. 76-90. Alvsvåg, H., & Førland, O. (2007) Refleksjoner om utdanning og kunnskap i sykepleie: innledning. I: Alvsvåg, H. & Førland, O. red. Engasjement og læring: fagkritiske perspektiver på sykepleie. Oslo, Akribe. s. 11-24. Andersen, A. J. W., Larsen, I. B., & Söderhamn, O. (2010) Utdanning til omsorg en introduksjon. I: Andersen, A. J. W., Larsen, I. B. & Söderhamn, O. red. Utdanning til omsorg i fortid, nåtid og framtid. Oslo, Gyldendal akademisk. s. 13-20. Banke, N. S. N. (2009) Ældre menneskers status i det moderne samfund. I: Glasdam, S., Appel Esbensen, B. & Andersen-Ranberg, K. red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund.. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 3. Baunsbak-Jensen, A. (2009) Betragtninger over alderdommen. I: Glasdam, S., Appel Esbensen, B. & Andersen-Ranberg, K. red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 1. Benner, P. (1984) From novice to expert: excellence and power in clinical nursing practice. Menlo Park, Calif., Addison-Wesley. Kap. 1-7. Birkler, J. (2009) Etisk håndværk: håndtering af etiske dilemmaer i klinisk sygepleje. København, Munksgaard Danmark. Bolling, G., Pedersen, R. & Førde, R. (2009) Etikk i sykehjem og hjemmetjenester. Sykepleien Forskning, 4 (3), s. 186-196. *Braut, G. S. (2009) Kva skal til for at Statens helsetilsyn er nøgd? Omsorg, 26 (3), s. 45-48. Bøckmann, K. & Kjellevold, A. (2010) Pårørende i helsetjenesten: en klinisk og juridisk innføring. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 6, 9 og 10.. *Drageset, I. (2009) Forholdet mellom avhengighet og autonomi i hjemmesykepleien. Klinisk sygepleje, 23 (2), s. 14-23. Fatum, M. H. (2009) At leve i Danmark som ældre med etnisk minoritetsbaggrund. I: Glasdam, S., Appel Esbensen, B. & Andersen-Ranberg, K. red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 6. Forskr kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene (2003) Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. Fastsatt ved kgl. res. 27.juni 2003 nr 792. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20030627-0792.html 22
Forskr. om lovbest. sykepleietjeneste (1983) Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste. Fastsatt ved kgl. res. 23.november 1983 nr 1779 : med endringer, sist ved kgl. res. 1.januar 2003 nr. 1111. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-19831123-1779.html Forskrift om Legemiddelhåndtering (2008) Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. Fastsatt ved kgl. res. 3.april 2008 nr 320. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20080403-0320.html Fristrup, T. & Munksgaard, M. E. (2009) Alderdommen er ikke, hvad den har været. I: Andersen, A. J. W., Larsen, I. B. & Söderhamn, O. red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 5. *Frost, T. (2009) Menneskeverd - hva er det? : fra likestilling til likeverd: norsk helse- og sosialvesen i fortid og nåtid Omsorg, 26 (3), s. 23-31. Førland, O. (2007) Hvem tar seg av restene? I: Alvsvåg, H. & Førland, O. red. Engasjement og læring: fagkritiske perspektiver på sykepleie. Oslo, Akribe. s. 291-313. Helse- og omsorgstjenesteloven (2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) m.v. av 24. juni 2011 nr. 30. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-030.html Helsepersonelloven (1999). Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr. 64: med endringer, sist ved lov av 19.juni 2009 nr. 68. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-064.html *Husebø, S. (2005) Kan alle forvente "en god død"? I: Herrestad, H. & Mehlum, L. red. Uutholdelige liv : om selvmord, eutanasi og behandling av døende. Oslo, Gyldendal akademisk. s. 154-172. Hødnebø, S. M. (2010) Nasjonale og lokale føringer i etableringen og utviklingen av vernepleierutdanningen. I: Andersen, A. J. W., Larsen, I. B. & Söderhamn, O. red. Utdanning til omsorg i fortid, nåtid og framtid. Oslo, Gyldendal Akademisk. s. 117-130. Kirk, H. (2009) Synet på aldring og ældre- historisk set. I: Glasdam, S., Appel Esbensen, B. & Andersen-Ranberg, K. red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 2. Kvarv, S. (2010) Vitenskapsteori: tradisjoner, posisjoner og diskusjoner. Oslo, Novus. Liveng, A. (2009) Pleje af ældre som lavprestigearbejde for sundhedsprofessionelle. I: Glasdam, S., Appel Esbensen, B. & Andersen-Ranberg, K. red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 7. Malterud, K. (2002) Kvalitative metoder i medisinsk forskning - forutsetninger, muligheter og begrensninger. Tidsskr Nor Legeforen, 122 (25), s. 2468-2472. 23
Martinsen, K. (2010) Grunnvilkår og etikk. I: Andersen, A. J. W., Larsen, I. B. & Söderhamn, O. red. Utdanning til omsorg: i fortid, nåtid og framtid. Oslo, Gyldendal akademisk. s. 22-31. Molven, O. (2009) Sykepleie og jus. 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 6-19. Pasientrettighetsloven (1999) Lov om pasientrettigheter av 2.juli 1999 nr. 63: med endringer, sist ved lov av 9.april 2010 nr 13. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-063.html Rostgaard, T. (2009) Dansk ældrepleje i et nordisk og europæisk perspektiv. I: Glasdam, S., Appel Esbensen, B. & Andersen-Ranberg, K. red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 4. Tarricone, R. & Tsouros, A. D. (2008) Home care in Europe: the solid facts. Tilgjengelig fra: http://www.euro.who.int/ data/assets/pdf_file/0005/96467/e91884.pdf Try, E., Morken, T. & Hunskar, S. (2008) Livskrisehjelpen ved en legevakt. Tidsskrift for den Norske legeforening 128 (18), s. 2056-2059. Vendepunkt: handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008-2011 (2007). Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/upload/jd/vedlegg/handlingsplaner/vendepunkt.pdf Verdighetsgarantiforskriften (2010) Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). Fastsatt ved kgl. res. 12.november 2010 nr. 1426. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20101112-1426.html 24
Emne 2: Helse-, omsorgs- og sosialkunnskap Alvsvåg, H. (2007) Læring av sykepleie: gjennom personlige og profesjonelle erfaringer. I: Alvsvåg, H. & Førland, O. red. Engasjement og læring: fagkritiske perspektiver på sykepleie. Oslo, Akribe. s. 205-232. Andersen-Ranberg, K. (2009) Aldringsfysiologi. I: Glasdam, S., Appel Esbensen, B. & Andersen-Ranberg, K. red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 8. *Borg, M. & Karlsson, B. (2010) Å arbeide i menneskers hjem - dilemmaer i humanistiske praksiser i psykisk helsearbeid. Tidsskrift for Sygeplejeforskning, 26 (2-3), s. 47-53. *Brunborg, B. (2009) Sykepleiestudenter aktiviserer eldre pasienter i hjemmesykepleien. Klinisk sygepleje, 23 (2), s. 24-33. Christensen, K. (2009) Hvorfor ældes vi så forskelligt? I: Glasdam, S., Appel Esbensen, B. & Andersen-Ranberg, K. red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 9. Eplov, L. (2009) Ældre og seksualitet. I: Glasdam, S., Appel Esbensen, B. & Andersen- Ranberg, K. red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 13. Evjen, R., Øiern, T. & Kielland, K. B. (2007) Dobbelt opp : om psykiske lidelser og rusmisbruk. 2. utg. Oslo, Universitetsforl. Kap. 2-5. Forland, F. red. (2009) Migrasjon og helse: utfordringer og utviklingstrekk. Oslo, Helsedirektoratet. Tilgjengelig fra: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00124/migrasjon_og_helse 1 24049a.pdf Forskrift om Legemiddelhåndtering (2008) Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. Fastsatt ved kgl. res. 3.april 2008 nr 320. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20080403-0320.html Gammersvik, Å. & Alvsvåg, H. (2009) Forståelse av helsefremming i sykepleie. Nordisk Tidsskrift for helseforskning, 5 (2), s. 18-29. Guttormsen, A. B. & et al. (2009) Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Oslo, Helsedirektoratet. Tilgjengelig fra: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00134/nasjonale_faglige_r_13 4659a.PDF Hjort, P. F. (2010) Alderdom: helse, omsorg og kultur. Oslo, Universitetsforlaget. Kap. 1-8. 25
Hybel, U. (2009) Når evnerne svigter et indblik i samfundets beskyttelse af ældres rettigheter. I: Glasdam, S., Appel Esbensen, B. & Andersen-Ranberg, K. red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 20. Haaning, M. G. (2009) Mestring af det at blive gammel. I: Glasdam, S., Appel Esbensen, B. & Andersen-Ranberg, K. red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 15. Jeune, B. (2009) En ny generation af meget gamle det lange liv. I: Glasdam, S., Appel Esbensen, B. & Andersen-Ranberg, K. red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 10. *Juklestad, O. N. (2006) Fakta om overgrep mot eldre. Aldring og livsløp (3), s. 2-7. Jørgensen, J. (2009) Hvad har astronauter og ældre til fælles? I: Glasdam, S., Appel Esbensen, B. & Andersen-Ranberg, K. red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 11. Kjær, T. A. (2009) Ældre menneskers oplevelser af døden. I: S. Glasdam, B. Appel Esbensen & K. Andersen-Ranberg, red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 25. Kofod, J. (2009) Ældre mennesker og mad belyst i et kulturelt perspektiv. I: Glasdam, S., Appel Esbensen, B. & Andersen-Ranberg, K. red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 14. Kørner, A. (2009) Geriatrisk depression. I: Glasdam, S., Appel Esbensen, B. & Andersen- Ranberg, K. red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 17. Nielsen, E. B. (2009) Ensomhedens årsager og følgesvende fakta og fortællinger fra gamle ensomme. I: Glasdam, S., Appel Esbensen, B. & Andersen-Ranberg, K. red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 16. *Petersen, H. V., & Hornnes, N. (2009) Geriatriske patienters egenvurdering af funktionsevne ved udskrivelse till hjemmet. Klinisk sygepleje, 23 (2), s. 43-53. Puggard, L. (2009) Det ældre menneske og den veltrænede krop. I: Glasdam, S., Appel Esbensen, B. & Andersen-Ranberg, K. red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 12. Raunkjær, M. (2009) Livet som døende derhjemme. I: Glasdam, S., Appel Esbensen, B. & Andersen-Ranberg, K. red. Gerontologi: livet som ældre i det moderne samfund. København, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Kap. 24. 26