STRATEGI FOR RØDT 2012-2018
Strategi for Rødt 2012-2018 Verden er i en periode hvor de rådende politiske og økonomiske systemene er ridd av kriser og konflikter. Ute i verden er det store folkelige bevegelser og enkelte av disse så sterke at de har preget utviklinga. Den arabiske våren med store demonstrasjonar mot fattigdom og politisk undertrykking har resultert i at diktatorer har måttet gå. Kapitalismen er inne i ei økonomisk krise som vi må tilbake til 1930-tallet for å finne maken til. Den økonomiske krisa har for alvor gjort folk oppmerksomme på kapitalismens økonomiske og demokratiske begrensninger. Dette har ført til at stadig flere i Europa og USA har reist seg til kamp mot velferdskutt og kapitalmakt og de diktatoriske metodene som har blitt tatt i bruk. Til tross for klare varsler om klima- og ressurskriser turer makthaverne fram på den samme destruktive kursen. Vi ser at i EU-land blir folkestyre erstattet med byråkrati og juss og at både EU og EØS setter sterke begrensninger på hvor langt folkevalgte organ får gå. Den arabiske våren har gitt de vestlige bevegelsene ytterligere inspirasjon. Gjennom den tette økonomiske, politiske og militære koblinga til USA ble Norge deltaker i enda en krig i 2011. Regjeringa og et enstemmig Storting stilte seg bak krigseventyret denne gangen i Libya. Rødt var mot krigen fra første dag og målbar krigsmotstanden på venstresida. Den norske staten bygger opp en offensiv militær kapasitet for utenlandskrig, med innkjøp av det nye kampflyet F35 og opptrening av spesialstyrker i stedet for et militært forsvar av Norge. Ytterliggående høyrebevegelser i Europa markerer seg med voldshandlinger særlig retta mot innvandrere og minoritetsbefolkning. På tross av alt dette, og på tross av at vi har vært alene som etablerte aktører til venstre for regjeringa har ikke dette vært ting som har gitt økt tallmessig oppslutning for Rødt de siste årene. Veksten i medlemsaktivitet har vært svak, og Rødt kom ikke inn på Stortinget ved valget i 2009 heller. Rødt og Rødts medlemmer spiller i mange saker en viktig rolle, men det er ikke mulig å nå våre ambiøse mål uten at vi også klarer å styrke partiet politisk og organisatorisk. For at Rødt skal kunne bli et nyttigere verktøy i de politiske kampene som kommer, flytte tyngdepunktet i de viktige debattene til venstre og oppnår flere konkrete resultater som betyr noe for vanlige folk, trenger vi en strategi for den delen av vårt politiske arbeid som handler om partiets rolle. Dette dokumentet er strategien for å styrke Rødt i perioden 2012 til 2018. Bakgrunn for strategien: Strategien bygger på Rødts politiske grunnlag slik det er definert i prinsipp- og arbeidsprogram. Rødts landsmøte i 2010 vedtok følgende mål for strategien: Rødt skal styrke sin oppslutning i arbeiderklassen Rødt skal bli et større parti med oppslutning over sperregrensa Rødt skal styrkes som organisasjon og øke antallet aktive medlemmer og lag betydelig Strategien er tredelt og består av en politisk del hva er Rødts eksistensberettigelse og plattform, en organisatorisk del hvordan realisere strategien, og til sist en del om hvordan strategien henger sammen med Rødts langsiktige mål: Et nytt økonomisk system En annen verden. Rødt tar sikte av seg å bli et nyttig redskap for å oppnå dette langsiktige målet, da er vi avhengige av å nå målene over. 1
A) Ny strategi for Rødt For å bli interessante og ha appell i rikspolitisk sammenheng trenger vi å definere og tydeliggjøre Rødts særegne eksistensberettigelse. Det krever mer enn bare representasjon på Stortinget på den ene sida, eller en avgrensning på at vi er revolusjonære på den andre sida. Det handler om å definere hva Rødt er og hvordan det gjør oss gjenkjennbare i det daglige. Denne delen av strategien består av fire bærebjelker: 1. Et arbeiderparti som speiler mangfoldet i arbeiderklassen 2. En økonomisk politikk som peker ut over kapitalismen 3. Sterkere folkelig innflytelse og demokrati 4. Internasjonal solidaritet og antikrigsarbeid 2
1. Et arbeiderparti som speiler mangfoldet i arbeiderklassen Kamp mot EU-direktiver som vikarbyrådirektivet har mobilisert brede lag av norske fagorganiserte mot alliansen mellom NHO, de åpent borgerlige partiene og Arbeiderpartiet. Mange arbeidere stemmer på Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, men dette betyr ikke at disse partiene jobber for arbeidsfolks interesser. Folk flest er ofte i utakt med disse partiene, spesielt når det gjelder økonomisk politikk. Flertallet mener det er viktigere å bygge ut offentlige tjenester enn å sette ned skatten, at høye inntekter burde beskattes høyere enn i dag og at Norge ikke har kommet langt nok i å redusere økonomiske forskjeller. Dette politiske gapet henger sammen med at folk har klasseinteresser, og at de nevnte partiene ikke representerer disse. Si opp EØS-avtalen Med EØS-avtalen er Norge en del av EUs indre marked og tvinges til å godta alle nye lover som EU innfører. EU-retten har forrang framfor norsk lov. Vesentlige deler av norsk folkestyre settes til side. Det indre marked er bygd på fri bevegelse for kapital, varer, tjenester, arbeidskraft og fri etableringsrett. Denne traktatfestede markedsfriheten setter til side retten til å kreve tariffavtaler og sikre likelønns og arbeidsbetingelser. Avtalen er på kollisjonskurs med våre faglige rettigheter og norsk folkestyre. Rødt mener EØS-avtalen må sies opp og erstattes med en handelsavtale. En avtale der begge parter må være enig i forandringer. Knytt politikken til arbeidslivet skjerp klassekampen Rødts mål er å oppheve klasseskillene, gjennom at arbeiderklassen, flertallet av folket, frigjør seg selv og overtar styringa av samfunnet ut ifra sine egne interesser. Vår hovedstrategi er derfor at klasseperspektivet skal gjennomsyre partiarbeidet. Arbeiderklassen er i dag mer sammensatt og mangfoldig enn tidligere både når det gjelder yrke, kjønn, etnisk bakgrunn, kultur og religion. Dersom Rødt skal nå sine mål, må partiet utvikles til å bli et arbeiderparti for og med større mangfold. Klassekamp oppfattes av mange som abstrakt og gammeldags. Slik er det ikke i virkeligheten. Kapitaleierne driver klassekamp hver eneste dag, for eksempel når de arbeider for liberalisering av arbeidsmiljøloven og for at det private markedet skal overta driften av stadig flere samfunnsområder og når de tar ut stadig større millionlønninger til seg sjøl, men flytter driftsoppgaver til lavkostland. Denne politikken ser vi stadig at vanlige folk er mot, men det er altfor sjelden at denne motstanden kommer til uttrykk som organisert klassekamp. Rødt må knytte sine hovedsaker til arbeiderklassens liv, folks jobber (eller mangel på jobber) og folks velferd. Vi må vise hvordan "reformer" i realiteten er klassekamp fra makthavernes side, og vi må bidra til å organisere klassekamp mot dette. Vi må også fortsette det gode arbeidet som er gjort for å kople velferd og arbeidsliv og sagt at gode arbeidsforhold for de ansatte i offentlig sektor er avgjørende for gode velferdstjenester og slik vi har slått sammen klima og næringspolitikken og sagt at vi må ha en omstilling til en fornybar framtid som baserer seg på arbeidsfolks kunnskap og erfaringer, som også sikrer arbeidsplasser. Denne utviklinga må vi fortsette på stadig flere politiske områder. Flertallet av arbeiderklassen er kvinner, og 10-15 % har innvandrerbakgrunn. Ute i Europa brukes krisa til å kutte i offentlig velferd, noe som reduserer kvinners mulighet til økonomisk sjølberging. I Norge utgjør kvinner 68 prosent av de som jobber i det offentlige. Et troverdig arbeiderparti må også være et troverdig kvinneparti som ser at arbeiderklassen har to kjønn, og at kvinner blir undertrykt og derfor er en særegen kraft i arbeiderklassen. Vi må derfor ha fokus på saker som 3
rammer kvinner i arbeid spesielt, som likelønn og arbeidstidsordninger. Vi må også jobbe mot diskriminering i arbeidslivet som spesielt rammer innvandrere, stille krav om arbeidstillatelse for asylsøkere og jobbe for at fagbevegelsen fortsetter og styrker sitt antirasistiske engasjement. Den kapitalistiske måten å produsere varer og tjenester på er årsaken til at vi nå ser den dypeste økonomiske krisa siden mellomkrigstida. Den eneste varige, gode løsninga på en slik krise krever en mobilisering av arbeidsfolk om framtida, basert på skillelinjene mellom arbeid og kapital slik vi har vist eksempler på i dette punktet. knytte våre politiske hovedsaker til arbeidslivet, med et spesielt blikk for kvinner, innvandrere og ungdom sine arbeidsliv. arbeide for innføring av sekstimers arbeidsdag med full lønnskompensasjon Klassesamfunnets konsekvenser Konsekvensene av klassesamfunnet er også helt konkrete. Det er mange eksempler på hvordan folk kjenner det på kroppen i hverdagen, enten man ser på levealder og pensjonssystemet, boligmarkedet, utdanningssystemet eller helse. Klassesamfunnet og konsekvensene av dette er enkle å peke på, men det er samtidig kun 20 prosent som definerer seg selv som arbeiderklasse. Dette viser at vi ikke kan øke klassebevisstheten og skape en felles kampvilje blant arbeidsfolk gjennom fraser, men at dette må gjøres ved å løfte politiske krav og kamper langs de avgjørende skillelinjene mellom arbeid og kapital. Dette vil bidra til gjensidig utvikling for Rødt som parti og for arbeiderklassen som sådan. legge hovedvekt på økonomisk og klassebasert politikk. ha hovedfokus på saker som preger hverdagen til dem vi vil nå ut til, i hovedmateriell, kommunikasjonsarbeid og ressursstyring. Sammen med fagbevegelsen Fagbevegelsen er i dag arbeidsfolks viktigste organisasjons- og kampform. Derfor må Rødt jobbe i fagbevegelsen og for å gi fagbevegelsens innflytelse i de politiske foraene vi er tilstede i. Rødt har mange dyktige og respekterte tillitsvalgte i fagbevegelsen og har medlemmer som står sentralt i arbeidet med viktige møteplasser som Trondheimskonferansen og Kvinner på tvers. Jobben framover er dels å styrke Rødts troverdighet i fagbevegelsen, også som parti, og dels å bidra til å radikalisere fagbevegelsen og styrke den som klasseorganisasjon. Framover blir det viktig å samarbeide med og rekruttere ungdom til fagbevegelsen for å sikre ettervekst og ei utvikling i fagbevegelsen som kamporganisasjon. oppfordre medlemmene til å arbeide aktivt i fagbevegelsen, og bidra til samordning av dette arbeidet. jobbe for at fagbevegelsen før kommune-, fylkesting- og Stortingsvalg stiller konkrete politiske krav til partiene, spesielt om arbeidslivet, og sørge for at partienes forpliktende svar blir fulgt opp i valgperioden. jobbe for at fagbevegelsen stiller radikale og systemovergripende politiske krav. ta fagbevegelsens kamper inn i folkevalgte organer, blant annet med en årlig faglig kampanje med forslagsstilling i kommunestyrer. lage en felles plan med Rød Ungdom om faglig arbeid for ungdom og samarbeid med ungdom i fagbevegelsen. 4
tilby foredrag til fagbevegelsen på politiske områder hvor vi sitter med spesiell kompetanse, som for eksempel krisa i kapitalismen og kvinnekamp. be om innspill fra fagbevegelsen, til alle større politiske og strategiske prosesser. arrangere felles møter med tillitsvalgte i fagbevegelsen i forkant av større og viktige faglige samlinger. Lokalt arbeid En vellykket strategi må også styrke Rødt som parti i lokalsamfunnene og på arbeidsplassene. Kontakt og samarbeid med fagbevegelsen skal være en hovedprioritering for lokalt frontarbeid. Heftet strategikomiteen har laget for lokal klasseanalyse «Slik er det her jeg bor Arbeidsoppgaver for kartlegging og analyse av lokalsamfunn» må videreutvikles og tas i bruk til å forstå lokalsamfunnet og blinke ut de store arbeidsplassene. Vi må også ivareta klasseperspektivet i lokalpolitisk samarbeid. gi plass til diskusjon om folks arbeidsforhold og fagforeningsarbeid på lagsmøter. gjennomføre lokale klasseanalyser, i mellomvalgsår. opprette flere arbeidsplasslag/bedriftslag og prioritere store bedrifter 5
2. En økonomisk politikk som peker ut over kapitalismen Rødts økonomiske politikk for de nærmeste årene må ta sikte på å legge til rette for en framtidsrettet utvikling av det norske samfunnet. Vi mener for eksempel at bankene må nasjonaliseres (underlegges offentlig kontroll og styring) framfor at staten stiller hundrevis av milliarder til disposisjon for banker og finansfolk. Den økonomiske krisa i kapitalismen viser at de borgerlige og sosialdemokratiet grunnleggende står for en politikk der arbeiderklassen og andre vanlige folk må betale prisen for ei krise skapt av kapitalen. Rødts oppgave er å skape en forståelse av krisa, og mobilisere til kamp mot krisa basert på en marxistisk analyse av kapitalismen, en analyse som har vist seg mer aktuell enn på lenge. Er det noe den økonomiske krisa understreker, er det at den økonomisk-politiske strategien med å pumpe opp naturverdiene i Norges store olje- og gassressurser for å omgjøre dem til en enorm finanskapital plassert i de internasjonale markedene, er et fryktelig feilgrep. Ettertida vil felle en knusende dom over denne strategien, som har vært iverksatt offensivt av samtlige norske regjeringer i mer enn 30 år. Rødt vil erstatte denne strategien med en offensiv i motsatt retning: Bort fra olje- og gassinnretting og over til en framtidsrettet satsing på fornybare energikilder, enøk og energieffektivisering, og et allsidig produksjonsliv basert på langsiktig, bærekraftig bruk av ressursene våre. Vi vil ha Norge bort fra en økonomisk politikk mer og mer preget av imperialisme, og over til en politikk tuftet på internasjonal solidaritet og ansvar for klodens store økologiske utfordringer. Den aller viktigste ressursen er de evnene, kunnskapene og erfaringene som folk i hele landet besitter. Rødts økonomiske strategi er tuftet på kampen for at en allsidig utvikling og bruk av denne ressursen skal være rettesnor for den økonomiske politikken, både under kapitalismen og i et sosialistisk Norge. Å få Norge ut av EØS-avtalens ødeleggende grep er helt nødvendig for å kunne iverksette en slik strategi. Rødt vil legge vekt på å utvikle hele partiets innsikt i økonomi. Vi skal fremme forslag som er realistiske og gjennomførbare slik samfunnet er i dag, vi skal fremme forslag som vil forandre samfunnet i samsvar med vår økonomiske strategi, og vi skal fremme forslag som peker framover mot et sosialistisk samfunn der folk selv og folks behov styrer hele den økonomiske aktiviteten i samfunnet. For å få til dette er vi helt avhengig av økonomiske studier og diskusjoner blant medlemmene i partiet. gjennomføre et større studie- og diskusjonsopplegg om ressursforvaltning og fordeling hvordan fungerer kapitalismen i Norge? studere radikal økonomi og eksempler fra praksis rundt om i verden, som peker ut over kapitalismen. utvikle og konkretisere Rødts økonomiske politikk. 6
3. Sterkere folkelig innflytelse og demokrati Områder som er underlagt politisk styring blir færre og færre. Avgjørende bestemmelser tas utenfor politiske og demokratiske fora. Det er Norges folkevalgte organ som, etter press fra ikke minst fagbevegelsen, har vedtatt velferdsordninger og til en viss grad begrenset kapitalens makt. Men folkevalgte organ og de ulike forvaltningsnivåenes administrative apparat har aldri hatt mulighet til å overstyre og langt mindre oppheve kapitalismen. Tvert om har kapitalen, når det har vært motstridende interesser, brukt de folkevalgte organene til å sikre sine interesser. Dette gjelder ikke minst i krisetider for å sikre at arbeidsfolk må betale krisa. Norsk NATO-medlemskap har ført til at alle partiene på Stortinget har stått samla bak norsk deltakelse i USA og NATO sine kriger for å sikre vestlig, og først og fremst amerikansk makt over verdens land og ressurser. NATO-medlemskap har på denne måten ført til tap av nasjonal sjølråderett og uthuling av norsk folkestyre. Ja-flertallet på Stortinget kuppet gjennom EØS-avtalen uten først å ha spurt folket om råd i en folkeavstemming slik det ble gjort i EF-saka i 1972. EØS-avtalen, og at denne er underordna det meste av det EU står for, betyr sterkere tap av nasjonal sjølråderett og ytterligere uthuling av norsk folkestyre. Dette tapet fører til at kapitalen tar tilbake mye av den lille makta den i sin tid godtok å dele med sine fagforeninger og folkevalgte organ. Vi må tydeliggjøre at det er vi som står for et frigjørende og demokratisk alternativ, og at vi ikke vil ha mest mulig overstyrende stat. Vi støtter folkevalgt styring framfor at noen få, mektige enkeltpersoner som ikke er valgt av noen skal kontrollere viktige samfunnsressurser eller folks arbeidsplasser. Vi er i opposisjon til både kapitalen og dens stat, og må være et politisk uttrykk for kampen mot omfordelinga av verdiskapinga fra fellesskapsløsninger til privat forbruk og en stadig rikere overklasse. Klasseforskjellene øker, og gapet mellom de som er innenfor og de som er utenfor velferdssamfunnet blir stadig større og dypere. Vi må være uttrykket for en folkelig systemkritikk, men ikke på en måte som bygger opp under avmakt hos folk eller i hvordan Rødt framstår. Vi vil ha innflytelse og makt, men ikke for egen vinning. Rødt søker innflytelse for å få gjennomslag for folks krav og rettigheter. Arbeid sammen med folk i politiske bevegelser og organisasjoner er avgjørende for politiske resultater. Det vil ha betydning når vi ikke er representert på Stortinget og være avgjørende for i hvilken grad Rødt kan få gjennomslag i folkevalgte organer. Det er en viktig oppgave for Rødt å bidra til å bygge alternative maktbaser som kan utfordre regjering, kapitalmakt og andre makthavere på viktige spørsmål. Politiske seiere vi oppnår, må aktivt framheves der vi har anledning til det. Vi har gjennomført en større velgerundersøkelse blant Rødts omland som viser at de viktigste grunnene til at folk ikke stemmer på oss er at: 1. de ikke er enige med Rødts politikk 2. de ikke vil kaste bort stemmen sin, fordi Rødt risikerer å ikke komme inn på Stortinget/Rødt ikke har innflytelse Begge disse grunnene er det mulig å gjøre noe med. Hvis vi får bort misoppfatningene om politikken vår, og synliggjør at Rødt er et resultatorientert parti som jobber for å få makt og politisk gjennomslag, sammen med folk og i folkelige bevegelser, kan det gi framgang for Rødt. Dette krever et strategisk arbeid også med kommunikasjon. En del av dette arbeidet vil være å tydeliggjøre sammenhengen mellom ideologi og spissaker, slik at spissakene får mer tyngde og ideologien avmystifiseres. Dette kan brukes både i lengre tekster og når vi blir utfordra på 7
ideologien vår i utspørringer både til å løfte enkeltsaker og framstille ideologien vår på en jordnær måte. utarbeide en kommunikasjonsstrategi med formål fremme Rødt som et frigjørende og demokratisk parti, som er i opposisjon til både kapitalen og dens stat. synliggjøre lokalpolitiske og nasjonale gjennombrudd for Rødts politikk, med basis i en kommunalpolitisk resultatlogg og bruk av partiets publikasjoner. utforme helhetlige ideologiske resonnementer, som peker på sammenhengen mellom spissaker og ideologi. samarbeide med andre politiske bevegelser, der vi innenfor våre hovedsaker har sammenfallende syn. støtte og delta i aksjoner og annet arbeid mot kjønnsdiskriminering, og for full kvinnefrigjøring. Holdning til regjeringsspørsmål Vi må også være tydelig på at vi vil jobbe for å gjøre mest mulig politisk forskjell når vi kommer inn på Stortinget, det krever også at vi er tydelig på hvilke regjeringsalternativ vi foretrekker. For det første er dette nokså eller svært viktig for over fire av fem spurte i SSBs velgerundersøkelse, i tillegg gir det oss større rom til å fokusere på politikk, framfor regjeringsspørsmålet. Mangel på en krystallklar uttalt linje kan gi oss mindre oppslutning og negative reaksjoner fra fagbevegelsen og krever at vi bruker mer tid på å diskutere regjeringsalternativer enn hvilke politiske krav Rødt faktisk vil stille til en regjering. En tydelig holdning til regjeringsspørsmålet gir større handlingsrom for å distansere seg på enkeltsaker og systemkritikk. På sikt jobber vi for et regjeringsalternativ som bryter fullstendig med nyliberalismen og er basert på folkelige bevegelser. Rødt slår fast at: 1. Vi foretrekker den regjeringa som er nærmest oss politisk. 2. Vi går til valg på vår egen politikk, ikke på plattformen til et regjeringsalternativ. Dette gjør oss til det fremste partiet mot borgerlig politikk. 8
4. Internasjonal solidaritet og antikrigsarbeid Rødt støtter kampen for demokrati og sosial, økonomisk og nasjonal frigjøring verden over. Dagens politiske og økonomiske verdensorden må erstattes av et solidarisk system som tar utgangspunkt i arbeiderklassens og det store flertallet av jordas befolkning sine interesser, ikke et lite mindretalls jakt på profitt. Det å avverge en klimakatastrofe og ran av naturressurser som menneskeheten er avhengig av er også uløselig knytta til dette. Rødt har vært og vil fortsatt være konsekvente motstandere av norsk deltakelse i imperialistiske kriger slik som i Afghanistan og Libya. Derfor er Rødt for at Norge skifter side i utenrikspolitikken ved at vi bryter med den imperialistiske blokken, som med politiske, økonomiske og militære middel tvinger land i Asia, Afrika og Latin- Amerika til å tilpasse seg deres verdensorden. Norge må i stedet stille seg solidarisk med de kreftene som slåss for frigjøring og likeverd. være partiet som folk forbinder med krigsmotstand, fred og internasjonal solidaritet 9
B) Et handlekraftig parti For å realisere en strategi krever det en anerkjennelse av at tid og ressurser er knapphetsgoder for oss, og at vi må jobbe resultatorientert. Rødt skal sette kortsiktige gjennomførbare politiske mål innafor våre hovedsaker. Politiske mål er viktige både for å få ut vår politikk og for at vi skal kunne oppsummere og evaluere. I dag har Rødt for liten evne til å få satt politikken og planene våre ut i livet, selv om vi sitter på mye erfaringer om hvordan man jobber politisk for å få gjennomslag, fra EU-kamp til kommunestyrer og annet arbeid. Vårt viktigste verktøy for å få til dette er organisasjon. Rødt har i dag alt for svak organisasjon. Denne delen av strategien handler om hva slags organisasjon vi trenger for å realisere vår strategi, og består av tre stolper: 1. Et samla parti 2. Et lavterskel-parti 3. Et framtidsretta parti 10
1. Et samla parti Rødt er et parti som samlet sett har mye erfaring og kunnskap. Vi har også mange lokale suksesshistorier å vise til. Samtidig har vi ikke klart å overføre dette til nasjonalt plan. For å få til dette må det stilles krav begge veier i partiet. Før det første må lokalleddene få mer ansvar og for det andre må sentralleddet levere. Organisasjonen må i større grad ha felles prosjekter og dra i samme retning som et samla parti. Det krever at arbeid og rutiner som skal standardiseres og gjennomføres ute i landet er basert på de erfaringene partiet besitter, og slik er kvalitetssikret. Bygg fylkesorganisasjon Rødt vil satse på å bygge sterke lag og flere lag i fylkene. Det skal tilstrebes å bygge fylkesledelse som kan ta ansvar for lagsbygging og være et bindeledd mellom lokalt og ledelsen. gi fylkesstyret ansvar for å planlegge og å følge opp framdriften av partibygginga lokalt og ha kontakt med den sentrale ledelsen gjennom Arbeidsutvalget. Ansvar for partibygging innebærer et overordna ansvar for å støtte opp om eksisterende lokallag, og å sørge for dannelsen av nye. avholde tre LS-møter i året. etablere møtesteder minst fire steder i landet hvert år der man lærer om lokallagsarbeid, diskuterer politikk og lokallaga og partiledelsen utveksler erfaringer. Politisk arbeid og skolering For at partiet skal kunne nyttiggjøre seg av enkeltmedlemmer og samarbeidspartnere sin politiske kompetanse må vi drive med aktiv politikkutvikling, det krever en politisk ledelse. Ledelsen må, også mellom landsstyremøter, være en aktiv pådriver for politikkutviklinga i partiet, følge de prioriterte saksområdene for å styrke partiet politisk og sørge for å se ulike politikkområder i sammenheng. skille tydeligere mellom dagligledelsen og AU. AU skal møtes ca én gang i måneden. sørge for at AU er representert i alle utvalg, og at AU-medlemmer skal følge opp arbeidet på områdene de har fått spesielt ansvar for. opprette et faglig utvalg som alltid er representert i Rødts arbeidsutvalg og etter hvert ha egne faglige ledere og faglige utvalg på fylkesnivå Utvide den daglige ledelsen med en faglig leder/sekretær som skal jobbe kontinuerlig med å samordne partiets faglige arbeid. Et samla parti trenger felles politikkutvikling og studier. En viktig del av AUs ansvarsområde bør derfor være å følge opp utvalgenes arbeid og sørge for at dette blir en del av partiets felles eiendom, i tillegg til å legge til rette for skoleringsopplegg for lokallagene. bygge ut måten man har jobba med Fornybar Framtid til å gjelde andre utvalgsområder og trekke inn organisasjoner, lokallag og medlemmer gjennom innspill, informasjons- og diskusjonsopplegg og konferanser. Tidsskriftet Rødt! skal i større grad benyttes som kanal for politikkutvikling, og som utgangspunkt for studieopplegg til lokallaga. Videreføre og utvikle Rødt Nytt som verktøy for felles utadretta virksomhet. 11
2. Et lavterskel-parti Et parti med mål om å organisere folk med vanlige jobber og som regel travle hverdager, må tilrettelegge partivirksomheten til dette. Da må vi gjøre terskelen lavere både for å drive og for å delta på Rødt-aktiviteter. I sammenheng med dette må også partiledelsen se det som sin oppgave å sette i gang et arbeid for å bedre partikulturen, og sørge for at gamle og nye medlemmer, sympatisører og utenforstående blir tatt imot av et Rødt med lav terskel, stor takhøyde og en åpen og inkluderende partikultur. Dette er også metoden for å få opp aktivitetsnivået slik at flest mulig kan være mest mulig aktive. Den sentrale ledelsens oppgave må være å ta initiativ til å etablere tilbud til nye medlemmer, eksempelvis partiskolen, samt lage en aktivitetsmeny med aktiviteter og opplegg som lokallaga sjøl kan gjennomføre overfor medlemmer slik at nye medlemmer føler seg velkomne og ivaretatt i partiet. holde lokallag kontinuerlig oppdatert om nye medlemmer som kan knyttes til laget, og arbeide for at lokallagene arrangerer møter og aktiviteter tilpasset disse. utvikle organisasjonskurs basert på organisasjonshåndboka, og vellykka erfaringer fra Rødtland. avholde åpne møter i lokaler folk kjenner til. ha egne vervetiltak for å rekruttere arbeidere, og spesielt minoriteter utvikle «Rødt på 1-2-3»-kurs for nye medlemmer. utvikle sentralleddet som et serviceorgan for lokalleddene: Bidra med materiell, innledere, organisasjonsbygging osv., samle ting som er lagd lokalt og andre kan nyttiggjøre seg, og ha lokale aktivitetstilbud knyttet til sentrale kampanjer. 12
3. Et framtidsretta parti Både i medlemsmasse og valgoppslutning er det to aldersgrupper som peker seg ut for Rødt, man kan si at vi har to spisser i partiet. Den ene er «partistiftergenerasjonen», og den andre er ungdom. Den første gruppa er desidert størst i partiet. For at Rødt ikke skal ende opp med å bli et generasjonsfenomen, er det avgjørende at man bygger bro mellom generasjonene, og forynger partiet. I samarbeid med Rød Ungdom må det utvikles gode metoder for samarbeid mellom RU og Rødt lokalt. Rødt har en stor politisk mulighet blant ungdom fordi ungdom tradisjonelt er en mer radikal gruppe, og Rød Ungdom er i vekst. Gjennom Rød Ungdoms dekning av skoledebatter i valgkampen når Rødts politikk ut til omtrent alle videregående skoleelever i hele landet. prioritere arbeidet med å etablere og styrke kontakten og samarbeidet mellom lokallagene og RU-lagene for å forene aldersgruppenes ulike erfaringer og kunnskap. få unge folk til å gå aktivt inn i fagbevegelsen, og knytte unge faglige miljøer til Rødt. etablere og videreutvikle studentlag for å skape sterke studentmiljøer knytta til Rødt. ha særegne tiltak i valgkamp, for å nå ut til ungdom. styrke den økonomiske og praktiske hjelpa med å gjennomføre Rød Ungdoms skolevalgkamp. i størst mulig grad sette sammen arbeidsgrupper og styrer slik at erfaringsutveksling mellom de to generasjoner i partiet skjer. For å lette overgangen mellom Rød Ungdom og Rødt, og for å styrke den politiske skoleringa av unge og nye medlemmer, bør det satses ekstra på å bygge opp en partiskole som prioriteres økonomisk for å gjøres attraktiv for unge på vei inn i Rødt. Dette kan bli en viktig arena for overlapping og videreføring av partiets kompetanse og ideologi. sette ned en egen gruppe med ansvar for partiskolen. Partiskolen skal gjøre den ideologiske skoleringa til et nyttig verktøy for å kunne sette seg grundig inn i det daglige politiske arbeidet og belyse temaer fra flere sider. 13
C) Strategi for et sosialistisk samfunn Rødt jobber for en sosialistisk revolusjon med langsiktig mål om et klasseløst samfunn, det Karl Marx kalte kommunisme. En strategi for sosialisme må innebære: 1. Å styrke arbeidsfolks posisjon i samfunnet og jobbe for at arbeiderklassen får en ledende posisjon i klassekampen, og gjennom aktivitet, politisk kamp og erfaring settes i stand til å styre. 2. At motsetningene avdekkes og skjerpes mellom arbeid og kapital. Mellom de som jobber, og kapitaleierne og de som styrer i deres interesse. 3. Internasjonal solidaritet. En organisert arbeiderklasse i Norge er det beste vi kan bidra med for sterkest mulig solidaritet med den internasjonale arbeiderklassen og andre undertrykte. For at Rødt som parti skal være et nyttig redskap i en sosialistisk strategi er vi helt avhengige av å nå målene om sterkere oppslutning blant arbeidsfolk, oppslutning over sperregrensa og et organisasjonsløft. Denne strategien er ment å gjøre noe med dette. jobbe for å utvikle vårt alternativ til kapitalismen gjennom studier, diskusjon og politisk praksis. 14
D) Milepæler Stortinget I Rødts prinsipprogram kan vi lese at «vi trenger et parti som jobber både i de folkevalgte organene, i folkelige bevegelser og på hele den politiske arenaen i det norske samfunnet.» I dag er det et sted vi ikke er, nemlig på Stortinget. Framover er det en hovedoppgave å komme inn på Stortinget. Stortingsplass er viktig for å kunne oppnå politisk synlighet og gjennomslag for Rødts saker nasjonalt. Gjennom Stortingsrepresentasjon kan Rødt spille en viktigere rolle for fagbevegelsen, miljøbevegelsen og andre bevegelser vi samarbeider med. Oslo er i en strategisk særstilling for partiet, både når gjelder mandatsjanser og størrelse på organisasjonen. Samtidig er mandatet herfra på ingen måte noe som kommer av seg selv eller noe som eventuelt beholdes av seg selv. Derfor må Oslopartiet styrkes organisatorisk og politisk i de kommende årene. Det må etableres bedre kommunikasjonskanaler mellom AU og Oslopartiet. For å nå målet om oppslutning over sperregrensa er vi derimot avhengig av å ta hele landet i bruk. i perioden 2012-2013: Prioritere Oslo økonomisk med fokus fra partiledelsen og pressearbeid. Samtidig skal det settes i gang et langsiktig arbeid med våre andre sterkeste fylker (Hordaland, Sør- Trøndelag, Nordland og Troms). i perioden 2013-2017: Satse på å sikre Oslo-mandatet, og på å oppnå direktemandater fra de fire andre fylkene der sjansene anses som størst for å oppnå Stortingsmandat. Rødt 2018 I 2018 er Rødt: partiet som folk tenker på når det snakkes om våre kjernesaker. et viktigere parti for, og i fagbevegelsen. Vi evner å sette arbeidsfolks kamper på dagsorden og oppfattes som et jordnært, feministisk og sosialistisk parti. et parti med en tydelig og sterk ledelse som sørger for at partiet er et levende politisk verksted, har god skolering og gode systemer for politikkutvikling. et parti der lokallaga har gode aktivitetstilbud for medlemmer og omland. Det er en jevn medlemsvekst og et organisasjonsapparat som bygger opp under veksten. Vi er i alle fylker, og er reelt landsdekkende. et revolusjonært parti over sperregrensa som har innflytelse her og nå, men som er utålmodige etter å kaste kapitalismen. 15
E) Hvordan strategien skal følges opp jobbe systematisk med de prioriterte områdene og sakene for å kunne konkretisere Rødts særegne rolle og merkesaker. Det innebærer å utvikle politikk og ta sjølstendige og reaksjonsbaserte utspill i media samt å gjennomføre halvårlige strategidiskusjoner. gjennom handlingsplanen skal det prioriteres tre til fire hovedsaker for hver periode og settes konkrete mål, delmål og tiltak for hvordan strategien skal settes ut i praksis. Handlingsplanen vedtas på hvert landsmøte og følges opp av LS og Arbeidsutvalget. underveis i periodene skal det rapporteres om grad av måloppnåelse. Arbeidsutvalget har ansvaret for å følge opp at årlig statusrapportering blir gjort i landsstyret. ved hvert landsmøte skal det gjøres evaluering og korrigering av strategiarbeidet. Dette gjøres gjennom beretning for perioden som har vært, og handlingsplan for perioden som kommer. før landsmøtet i 2018 må det settes i gang et arbeid med å lage ny strategi for Rødt. 16