LANDSMØTEHEFTE 9: ARBEIDSLIV SAMFUNN OG VELFERD FAGPOLITISK ARBEID OG SAMARBEID

LANDSMØTEHEFTE 9: ARBEIDSLIV SAMFUNN OG VELFERD FAGPOLITISK ARBEID OG SAMARBEID

2 Innholdsfortegnelse 7. ARBEIDSLIV...4 7.1 TARIFFPOLITISKE PRINSIPPER...4 7.1.1 FRONTFAGSMODELLEN...4 7.1.2 TARIFFAVTALENS OMFANG...7 7.1.3 VERTIKALE AVTALER OG SKILLET FUNKSJONÆR-/ARBEIDEROVERENSKOMSTER..9 7.1.4 FORHOLDET TIL UORGANISERTE... 12 7.1.5 TARIFFSIKRING AV VELFERDSORDNINGER... 14 7.2 ØKONOMISK GODTGJØRING... 14 7.2.1 LAVLØNN, MINSTELØNN OG GARANTIBESTEMMELSER... 14 7.2.2 BETALINGSBESTEMMELSER... 18 7.2.3 GENERELLE TARIFFORSLAG... 22 7.3 PENSJON I ARBEIDSFORHOLD... 24 7.3.1 TJENESTEPENSJONER... 24 7.3.2 AFP... 34 7.4 SLUTTVEDERLAGSORDNINGEN... 48 7.5 ARBEIDSTID OG FRITID... 50 7.5.1 NORMALARBEIDSDAGEN... 50 7.5.2 LOVFESTET ARBEIDSTID - HELTID OG DELTID... 52 7.5.3 ROTASJONSORDNINGER... 53 7.5.4 FERIE... 54 7.5.5 VELFERDSPERMISJONER... 56 7.6 SPESIELLE FORHOLD I DE ENKELTE OVERENSKOMSTENE... 57 7.6.1 INDUSTRIOVERENSKOMSTEN... 57 7.6.2 BYGGEINDUSTRI... 60 7.6.3 RIKSAVTALEN... 60 7.6.4 NATURBRUK... 61 7.6.5 VERKSTEDOVERENSKOMSTEN FOR FORSVARET... 62 7.7 ARBEIDSMILJØ OG ET SERIØST ARBEIDSLIV... 63 7.7.1 ARBEIDSMILJØLOVEN GENERELT... 63 7.7.2 BEMANNINGSBRANSJEN - INN- OG UTLEIE AV ARBEIDSKRAFT - ANSETTELSESFORHOLD... 71 7.7.3 ALLMENNGJØRING... 97 7.7.4 ARBEIDSINNVANDRING - RETT PÅ SPRÅKOPPLÆRING M.M.... 103 7.7.5 HMS... 109 7.7.6 IA-AVTALEN... 111 7.7.7 OFFENTLIGE TILSYN... 113 7.7.8 ANDRE FORSLAG ARBEIDSMILJØ OG ET SERIØST ARBEIDSLIV... 118 7.8 HOVEDAVTALEN OG ARBEIDSTVISTLOVEN... 128 7.8.1 HOVEDAVTALENE... 128 7.8.2 ARBEIDSTVISTLOVEN... 131 7.8.3 BEGREPER I LOVER OG AVTALER... 132 7.8.4 ANDRE FORSLAG VEDRØRENDE HOVEDAVTALEN OG ARBEIDSTVISTLOVEN... 134 7.9 ANDRE FORSLAG OM ARBEIDSLIV... 136 7.9.1 SENIORPOLITIKK... 136 7.9.2 PERMITTERINGER... 137 8. SAMFUNN OG VELFERD... 141 8.1 DEN NORSKE SAMFUNNSMODELLEN... 141 8.2 INNTEKTSFORDELING OG DEN GENERELLE ØKONOMISKE POLITIKKEN... 145 8.3 SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKKEN... 148 8.3.1 INNTEKTSFRADRAG FOR FAGFORENINGSKONTINGENT... 148

3 8.3.2 INNTEKTSFRADRAG FOR ARBEIDSREISER... 150 8.3.3 ANDRE FORSLAG VEDRØRENDE SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKKEN... 151 8.4 BOLIGPOLITIKK... 152 8.5 SYKELØNN... 158 8.6 DAGPENGER... 159 8.7 DET OFFENTLIGE PENSJONSSYSTEMET... 165 8.8 VELFERDSSYSTEMET OG SAMFUNNSORGANISERINGEN... 172 8.8.1 DEN OFFENTLIGE TJENESTESEKTOREN... 172 8.8.2 TANNHELSETJENESTER... 176 8.8.3 ÅPNINGSTIDER... 178 8.8.4 TRANSPORT... 179 8.8.5 BREDBÅND... 182 8.8.6 ANDRE FORSLAG VEDRØRENDE VELFERDSSYSTEMET OG SAMFUNNSORGANISERINGEN... 183 8.9 IKKE-DISKRIMINERING... 189 9. FAGLIGPOLITISK ARBEID OG SAMARBEID... 191

4 7. Arbeidsliv 7.1 Tariffpolitiske prinsipper 7.1.1 Frontfagsmodellen F-5001 Avd. 5 Fellesforbundet NHO / Norsk Industri og regjeringen utfordrer trepartssamarbeidet og frontfagmodellen for og lønnsdannelse i Norge Det har vært brei politisk enighet og en suksess at lønnsdannelsen i Norge skal skje gjennom frontfagmodellen. Den konkurranseutsatte industrien skal danne grunnlaget, rammene for lønnsdannelsen i Norge ( Industrioverenskomsten / Verkstedoverenskomsten). Fellesforbundet kan ikke leve med å være i front, legge rammene for resten av oppgjørene når NHO og Norsk Industri går til angrep med et kobbel av jurister på resultatene "før blekket er tørt". Slik de nå har gjort med den siste dommen i Arbeidsretten vedr. likebehandling. Bestemmelser kom inn i tariffavtalene ved oppgjøret 2012. I tillegg har nå også Norsk Industri bedt regjeringen om unntak fra likebehandling i vikarbyrådirektivet. Et krav Norsk Industri fremmet senest i tariffoppgjøret 2014, et krav som ble avvist av Fellesforbundet. I tillegg har NHO og Norsk Industri gått til angrep på bestemmelsene om 20% utetillegg, utgiftsdekning av reise, kost og losji ved arbeidsoppdrag der overnatting utenfor hjemmet er nødvendig. Bestemmelser som har vært i verkstedoverenskomstens 108 år. NHO og Norsk Industri angrep også allmenngjøring på verftene, en sak de tapte i tre rettsinstanser, sist i Høyesterett. I tillegg, og med støtte fra NHO og Norsk Industri opplever vi nå massive angrep fra Regjeringen på arbeidsmiljøloven. Der Regjeringen ønsker flere midlertidige ansettelser, les vanskeligere å avsløre sosial dumping. De ønsker lengre arbeidsdager, mere søndagsarbeid, overføring av makt fra fagforeninger med innstillingsrett til arbeidsgivere for gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Skal Fellesforbundet ta ansvar og belastningen med frontfagsmodellen må forbundet ha aksept i samfunnet og ikke minst hos egne medlemmer. Under slike forhold og angrep på arbeidstakeres lønns og arbeidsvilkår vil ikke Fellesforbundet kunne forsvare eller videreføre frontfag som modell. Fellesforbundet skal ved tariffoppgjøret 2016 fremme krav og bruke kampmidler om nødvendig for at skadevirkningene av Norsk Industri (NHO) sine aggressive angrep (og tapte rettstvister) på avtaleverket minimaliseres. Fellesforbundet fremmer krav ovenfor politiske parti, og krav ved tariffoppgjøret 2016 for å motvirke de negative konsekvensene av regjeringens endringer av Arbeidsmiljøloven.

5 F-5002 Avd. 34 - Søndre Vestfold Fagforening Frontfagmodelen Fellesforbundet må jobbe for å sikre en rettferdig lønn i forhold til likestilling, utdannelse og realkompetanse, en videreføring av Frontfagmodellen er viktig for å nå målet. Frontfagmodellen har vært et viktig verktøy for å sikre at det tross alt er små lønnsforskjeller i Norge og at det er stor likhet i sosiale bestemmelser i overenskomstene. Det må arbeids videre for å sikre at rommet for inntektsforbedring fordeles mer rettferdig. Ved sammenligning mellom sektorer må alle yrkesgrupper tas med. F-5003 Avd. 57 - Nord-Rogaland NHO / Norsk Industri og regjeringen utfordrer trepartssamarbeidet og frontfagmodellen. Det har vært brei politisk enighet og en suksess at lønnsdannelsen i Norge skal skje gjennom frontfagmodellen. Den konkurranseutsatte industrien skal sette rammene for lønnsdannelsen i Norge. Fellesforbundet kan ikke leve med å være i front, legge rammene for resten av oppgjørene når NHO og Norsk Industri går til angrep med et kobbel av jurister på resultatene "før blekket er tørt". Slik de nå har gjort med den siste dommen i Arbeidsretten vedr. likebehandling. Bestemmelser kom inn i tariffavtalene ved oppgjøret 2012. I tillegg har nå også Norsk Industri bedt regjeringen om unntak fra likebehandling i vikarbyrådirektivet. Et krav Norsk Industri fremmet senest i tariffoppgjøret 2014, et krav som ble avvist av Fellesforbundet. I tillegg har NHO og Norsk Industri gått til angrep på bestemmelsene om 20% utetillegg, utgiftsdekning av reise, kost og losji ved arbeidsoppdrag der overnatting utenfor hjemmet er nødvendig. Bestemmelser som har vært i verkstedoverenskomstens 108 år. NHO og Norsk Industri angrep også allmenngjøring på verftene, en sak de tapte i tre rettsinstanser, sist i Høyesterett. I tillegg, og med støtte fra NHO og Norsk Industri opplever vi nå massive angrep fra Regjeringen på arbeidsmiljøloven. Der Regjeringen ønsker flere midlertidige ansettelser, les vanskeligere å avsløre sosial dumping. De ønsker lengre arbeidsdager, mere søndagsarbeid, overføring av makt fra fagforeninger med innstillingsrett til arbeidsgivere for gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Skal Fellesforbundet ta ansvar og belastningen med frontfagsmodellen må forbundet ha aksept i samfunnet og ikke minst hos egne medlemmer.

6 Under slike forhold og angrep på arbeidstakeres lønns og arbeidsvilkår vil det være vanskelig for Fellesforbundet å kunne forsvare eller videreføre frontfag som modell. Fellesforbundet skal ved tariffoppgjøret 2016 fremme krav og bruke kampmidler om nødvendig for at skadevirkningene av Norsk Industri (NHO) sine aggressive angrep (og tapte rettstvister) på avtaleverket minimaliseres. Fellesforbundet fremmer krav ovenfor politiske parti, og krav ved tariffoppgjøret 2016 for å motvirke de negative konsekvensene av regjeringens endringer av Arbeidsmiljøloven. F-5004 Avd. 176 Dalane Fagforening Fellesforbundets plattform for tariffoppgjøret må baseres på kompensasjon for prisstigning, vår andel av produktivitetsutviklingen, hensynet til rettferdig fordeling, samt velferdskrav. Tar utgangspunkt i forbundet som interesseorganisasjon fremfor bedriftens konkurranseevne. Styrker tariffavtalenes betydning og fremmer organisering. Motvirker økte lønnsforskjeller og sosial dumping Oppsummering: Det er forslag fra avd. 5, 34, 57 og 176 til dette punktet. Forslagene understreker betydningen av frontfaget og behovet for å videreføre og styrke det. Det er en bekymring over arbeidsgiversidens aggresive angrep på fremforhandlede rettigheter og at modellen svekkes om den ikke aksepteres av både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. To av forslagene omhandler at det ved tariffoppgjøret 2016 fremmes krav, og om nødvendig bruk av kampmidler for å motvirke arbeidsgiversidens angrep på avtaleverket. Det er også to forslag på å fremme krav ovenfor politiske partier, og krav ved tariffoppgjøret 2016 for å motvirke de negative konsekvensene av regjeringens endringer av Arbeidsmiljøloven. Ett forslag omhandler at tariffoppgjøret må ta utgangspunkt i kompensasjon for prisstigning, vår andel av produktivitetsutviklingen, hensynet til rettferdig fordeling, samt velferdskrav. Representantskapets vurdering: Frontfagsmodellen har lange tradisjoner i Norge, og det er bred enighet om dens viktige funksjon som koordinator av lønnsdannelsen. Det er viktig at konkurranseutsatt industri fortsatt skal sette rammene for lønnsutviklingen. Frontfagsmodellen sikrer at bedrifter som konkurrerer med utenlandske aktører får en lønnsutvikling disse bedriftene kan tåle, samtidig som lønnsutviklingen ellers i samfunnet er i takt med konkurranseutsatt sektor.

7 Landsmøtet 2011 uttalte dette: Frontfagsmodellen er et viktig verktøy for å sikre at det tross alt er små lønnsforskjeller i Norge og at det er stor likhet i sosiale bestemmelser i overenskomstene. Frontfaget må ha bredde og tyngde. Det er viktig at tilstrekkelig store og representative arbeidstakergrupper omfattes av forhandlingene og at fagbevegelsen gjennom forhandlinger og konfliktberedskap er i stand til å ivareta interessene til det mangfoldet som omfattes av forhandlingene. Holden - III - utvalget gir sin tilslutning til frontfagsmodellen, og mener det inntektspolitiske samarbeidet har gitt en positiv utvikling for Norge. Hovedkonklusjonen til Holden - III - utvalget (NOU 2013: 13): Det inntektspolitiske samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene og høy grad av koordinering i lønnsdannelsen har bidratt til en god utvikling i Norge, med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst. Representantskapet ser at endringer i arbeidslivet, arbeidsgiverenes holdninger samt regjeringens arbeidslivspolitikk, skaper nye utfordringer for forbundets tariffpolitikk. Dette må det tas hensyn til i forbundets løpende tariffarbeide. I-5005 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Forslagene fra avd. 5 og 57 oversendes forbundsstyret og vurderes i forbindelse med utarbeidelse av krav til tariffoppgjøret 2016. Forslaget fra avd. 34 og 176 anses ivaretatt i forbundets prinsipprogram, avsnitt 44 punkt 3. 7.1.2 Tariffavtalens omfang F-5006 Avd. 28 - Stjørdal og Omegn Fagforening Tariffavtalene må også omfatte innleide arbeidere Fellesforbundet må arbeide for at omfangsparagrafene i våre overenskomster også omfatter innleide arbeidere. Den store veksten i bruken av innleid arbeidskraft både i vår bransje og i andre deler av arbeidslivet truer med å underminere hele grunnlaget for fagbevegelsen: De landsomfattende kollektive tariffavtalene og de lønns- og arbeidsvilkår som er forankret der. Også bestemmelser som vi har kjempet fram i lovverker er satt på spill. Prinsippavtalen for bemanningsbransjen har ikke vist seg å være et egnet redskap. Den er alt for svak når det gjelder de fleste av bestemmelsene som har med lønn og andre goder å gjøre, og sikrer ikke likebehandling av innleide arbeidstakere. Tvert imot sementerer den en todeling av arbeidsmarkedet, som både fører til sosial dumping og til en uheldig konkurransevridning.

8 Vi må styrke tariffbestemmelsene som kan være et hjelpemiddel i kampen for faste ansettelser og mot bruk av innleie. Derfor må våre tariffavtaler også omfatte utleievirksomheten. F-5007 Avd. 65 - Fellesforbundet Alle overenskomster må styrkes. Mindre overenskomstområder må sees i sammenheng med lignende overenskomstområder og slås sammen for å styrkes. Dette etter mal av industrioverenskomsten. F-5008 Avd. 576 - Fellesforbundet Tariffavtalene må også omfatte innleide arbeidere Den store veksten i bruken av innleid arbeidskraft både i vår bransje og i andre deler av arbeidslivet truer med å underminere hele grunnlaget for fagbevegelsen med de landsomfattende kollektive tariffavtalene og de lønns- og arbeidsvilkår som er forankret der. Også bestemmelser som vi har kjempet fram i lovverker er satt på spill. Prinsippavtalen for bemanningsbransjen har ikke vist seg å være et egnet redskap. Den er alt for svak når det gjelder de fleste av bestemmelsene som har med lønn og andre goder å gjøre, og sikrer ikke likebehandling av innleide arbeidstakere. Tvert i mot sementerer den en todeling av arbeidsmarkedet, som både fører til sosial dumping og til en uheldig konkurransevridning. Vi må styrke tariffbestemmelsene som kan være et hjelpemiddel i kampen for faste ansettelser og mot bruk av innleie. Derfor må våre tariffavtaler også omfatte utleievirksomheten. Fellesforbundet må arbeide for at omfangsparagrafene i våre overenskomster også omfatter innleide arbeidere. Oppsummering: Det er forslag fra avd. 28, 65 og 576. Det er to forslag om endring av omfangsparagrafene i overenskomstene så de også omfatter innleide arbeidere. Det er ett forslag om å styrke overenskomstene gjennom å slå sammen flere overenskomster. Representantskapets vurdering: Forslaget fra avdeling 28 og 576 ble innfridd i tariffoppgjøret 2012. Forslaget fra avd. 65 om å styrke overenskomstene vil også kreve avklaring på arbeidsgiversiden. Forslaget oversendes forbundsstyret og vurderes i forbindelse med den ordinære forslagsbehandlingen til tariffoppgjøret 2016. I-5009 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Forslaget fra avd. 28 og 576 er ivaretatt gjennom tariffoppgjøret 2012. Forslaget fra avd. 65 oversendes forbundsstyret til behandling i forbindelse med utarbeidelse av krav til tariffoppgjøret i 2016.

9 7.1.3 Vertikale avtaler og skillet funksjonær-/arbeideroverenskomster F-5010 Avd. 12 - Fellesforbundet Vertikal organisering i industrien. Fellesforbundet avd. 12 ser med bekymring på at medlemstallet i Fellesforbundet synker og tror at dette blant annet skyldes overgang til andre forbund da våre medlemmer får økt kompetanse og til dels nye eller utvidede arbeidsoppgaver. Langvarig intern strid i LO om hvor arbeidstakerne skal organiseres resulterer også i at potensielle medlemmer velger forbund utenfor LO eller forblir uorganisert. Vi vil at Fellesforbundets Landsmøte tar debatten, og at Fellesforbundet jobber aktivt mot andre industriforbund og LO for en gjennomført vertikalisering av avtaleverket i industrien. Vi tror dette kan bidra til å demme opp for noe av den negative medlemsutviklingen vi ser i Fellesforbundet og LO. F-5011 Avd. 12 - Fellesforbundet Vertikalisering av Industrioverenskomsten. Fellesforbundet må innføre vertikal organisering. Dersom en fagarbeider endrer rolle til for eksempel tekniker må det være mulig å fortsette medlemskapet. I dag velger slike medlemmer å gå over til andre forbund som for eksempel FLT. Dette gjør at klubbene ofte svekkes til to mindre klubber. Ofte med utfordringer til å beholde tillitsvalgts strukturer. F-5012 Avd. 25 - Stavanger og omegn Pulverisering av fagforeningene Det som skjer i dagens samfunn er rasering av fagforeningene, vi er nødt til å handle nå. Vi kan ikke gå å vente på en anledning å gjøre noe, endringene i arbeidsmiljøloven kommer. Resultater fra rettsaker som har vært og som kommer er med på å knuse sterke og svake fagforeninger. Vi ønsker at Fellesforbundet ser på mulighet for vertikalisering av tariffavtaler innenfor bedriftene for å styrke organiseringen av de ansatte. F-5013 Avd. 44 - Sandnes og Omegn Fellesforbundet vil arbeide for at det innføres såkalte vertikale overenskomster, slik at alle arbeidstakergrupper i en bedrift kan organiseres i samme fagforening / forbund.

10 Ved å kunne organisere alle arbeidstakere i en bedrift, vil nok interessen for å organisere seg også for mindre grupper i bedriften bli styrket. Dette vil styrke fagbevegelsen og den enkelte arbeidstaker vil kunne bli ivaretatt på en bedre måte. Det blir slutt på å bruke ressurser på å krangle om medlemmene. F-5014 Avd. 65 - Fellesforbundet Industriforbundsmodellen med full vertikalitet må bli en del av forbundets handlingsplan. Dette er viktig for å overleve som fagbevegelse og bidra til større forståelse mellom de ulike sjikt og gi mindre lønnsforskjeller. Vertikalitet medfører en felles klubb på arbeidsplassen og at denne innbefatter den aktuelle overenskomsten ved bedriften. F-5015 Avd. 118 - Fellesforbundet Sunnhordland Vertikale Tariffavtaler FF må intensivera arbeidet for og realisera målsetjinga i prinsipprogrammet om ein overeinskomst for alle tilsette i ei bedrift. Dagens skiljeliner mellom operatørar og funksjonærar framstår stadig mindre hensiktsmessige i mange av våre medlemsbedrifter. F-5016 Avd. 250 - Fellesforbundet Tema: Gjennom lønnsoppgjørene Det må snarest og i tariffrevisjonen 2016 opprettes vertikale tariffavtaler etter modell fra Fagforbundet. Ett hus, en bedrift, en tariffavtale, en klubb Vi ser at på flere bedrifter er flere forbund inne under samme arbeidsgiver. Mellomledere er i FLT, funksjonærer i HK, arbeidere i Fellesforbundet. Dette gir en oppsplitting av klubben som ikke er nødvendig og som svekker de organisertes felles kraft til å gjennomføre felles politikk F-5017 Avd. 765 - Fellesforbundet Trondheim Vertikal organisering. FF må innføre vertikal organisering. Dersom en fagarbeider endrer rolle til for eksempel tekniker må det være mulig å fortsette medlemsskapet. I dag velger slike medlemmer å gå over til andre forbund som for eksempel FLT. Dette gjør at klubbene ofte svekkes til to mindre klubber. Ofte med utfordringer til å beholde tillitsvalgtsstrukturer.

11 F-5018 Avd. 768 - Trondheim Bygning Vertikal organisering. FF må innføre vertikal organisering. Dersom en fagarbeider endrer rolle til for eksempel tekniker må det være mulig å fortsette medlemskapet. I dag velger slike medlemmer å gå over til andre forbund som for eksempel FLT. Dette gjør at klubbene ofte svekkes til to mindre klubber. Ofte med utfordringer til å beholde tillitsvalgts strukturer. Oppsummering: Det er forslag fra avd. 12 (2), 25, 44, 65, 118, 250, 765 og 768. Forslagene omhandler vertikale tariffavtaler. Forslagene fra avd. 12, 765 og 768 tar også opp spørsmål knyttet til overenskomstenes omfangsbestemmelser. Representantskapets vurdering: Forslagene tar opp spørsmålet om vertikale overenskomster. Den ordinære avtalestrukturen innen privat sektor er en tredelt avtalestruktur med arbeider-, funksjonær- og arbeidslederoverenskomst. Det følger av denne avtalestrukturen at det normalt også vil være tre forbund som har organisasjonsretten for de ulike gruppene, for eksempel Fellesforbundet, Handel og Kontor og Forbundet for ledelse og teknikk. Spørsmålet om vertikale overenskomster, først og fremst i LO-NHO området, var til behandling på LOs kongress i 2013. Det ble vedtatt at LO tar opp med NHO spørsmålet om prøveordninger om vertikalisering i enkelte bedrifter. Forslagene fra avd 12, 765 og 768 berører også bruken av overenskomstenes omfangsbestemmelser. Representantskapet vil vise til Industrioverenskomsten/VO-delen for å illustrere dette tema. Kap. I Virkeområde 1.1 Virkeområde Industrioverenskomsten/VO-delen gjelder på bedrifter i verksteds og teknologiindustrien og samhørige bransjer etter krav fra LO og Fellesforbundet på den ene side og NHO og Norsk Industri på den andre side. Kap. II Omfang 2.1 Teknologiindustri Teknologiindustrien er kunnskapsbasert. Utvikling og konkurranseevne for denne industrien vil i stor grad være avhengig av arbeidstakernes kunnskaper og kompetanse. Dette tilsier at overenskomsten både på sentralt nivå og lokalt nivå må tilpasses denne utvikling, jf. VO-delens 5.2.

12 2.2 Faggrupper og øvrige stillinger VO-delen omfatter fag-, spesial- og hjelpearbeiderstillinger. VO-delen omfatter også stillingsgrupper hvor det kreves spesielle kvalifikasjoner og/eller kunnskaper utover ovenfor nevntestillingsgrupper. De sentrale parter vil anbefale at de lokale parter tilpasser sine bedriftsinterne avtaler til kompetansekrav og ansvar m.m. VO-delen omfatter også arbeidstakere i stillinger som sjåfører, i stillinger i vakttjeneste og i stillinger på lager, samt kantine og rengjøringspersonalet. VO-delen kan etter lokal avtale gjøres gjeldende for arbeidstakere i ovenfor nevnte stillingsgrupper som midlertidig har stillinger innen funksjonærområder og/ eller har stillinger som arbeidsledere. Representantskapet er av den oppfatning at en vesentlig del av de problemstillingene som tas opp knyttet til omfang er dekket av overenskomstens omfangsdekning for stillingsgrupper hvor det kreves spesielle kvalifikasjoner og/eller kunnskaper utover fag-, spesial- og hjelpearbeider. Det ligger videre en anbefaling til de lokale parter å tilpasse sine avtaler til dette. Arbeidslivet er i sterk endring og de tidligere forholdsvis klare skillene mellom ulike faggrupper og kompetanser viskes ut. I den enkelte bedrift er det derfor viktig at de lokale parter finner frem til lokale avtaler og lønnssystemer som ivaretar medlemmenes interesser innenfor overenskomstens rammer. Representantskapet vil derfor peke på viktigheten av at klubbene bruker handlingsrommet med hensyn til stillingsgrupper med spesielle kvalifikasjoner og/eller kunnskaper. Representantskapet oppfatter det slik at klubbene på langt nær har lykkes i å bruke omfangsbestemmelsene i tilstrekkelig grad. I-5019 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Intensjonen i forslagene tiltres og anses dekket i prinsipprogrammet kapittel 3.2 avsnitt 39-42. 7.1.4 Forholdet til uorganiserte F-5020 Avd. 9 Østre Agder Fellesforbundet skal gjennom både tariffavtaler og lovverket sikre at fagorganiserte har 2% høyere timelønn enn uorganiserte. Det er i mange tarifferte bedrifter utfordrende å organisere de uorganiserte fordi det blir hevdet at en får jo de samme godene uten og være organisert så lenge noen er organisert. Det er viktig ytterligere å styrke de organisertes lønns- og arbeidsvilkår overfor de uorganiserte i tarifferte bedrifter. På midten av 70-tallet og begynnelsen av 2000-tallet ble lignende forslag behandlet på bredt plan, det ble isteden innført og forsterket skattefradraget av fagforeningskontingenten. Det har vist seg at disse tiltakene ikke har vært virkningsfulle nok, og debattene ute i bedriftene om gratispassasjerer er fullt til stede den dag i dag. I tillegg har det vist seg at Stortinget har varierende flertall og senest nåværende Stortingsflertall har

13 redusert verdien av skattefradraget. 3. og 4. juni 2002 på LOs representantskap ble det lagt fram en FAFO rapport om gratispassasjerproblematikken. Denne konkluderte med at det var fullt ut juridisk lovlig også opp mot EØS avtalen å gi noe høyere lønn til organiserte enn uorganiserte, på samme vis som det er lovlig å gi høyere lønn til fagarbeidere enn til ufaglærte. F-5021 Avd. 576 - Fellesforbundet Styrk fordelene med å være organisert I dag ser vi alt for ofte at ansatte velger å stå utenfor i og med at de får fordelene uansett. AFP/Sluttvederlag og den 5. ferieuke må kun gjelde for organiserte medlemmer! Oppsummering: Det er forslag fra avd. 9 og 576 om forhold knyttet til differensiering av lønn og andre ordninger for organisert / uorganisert med en intensjon om å forhindre eller begrense "gratispassasjerer". Det foreslås blant annet at de uorganiserte ved bedrifter bundet av tariffavtale ikke skal omfattes av AFP/Sluttvederlag og den 5. ferieuke, samt at fagorganiserte skal ha 2% høyere timelønn enn uorganiserte. Representantskapets vurdering: Kravene tar for seg forholdet mellom organiserte og uorganiserte i bedriften. Det skal lønne seg å være organisert. Noen velger å ikke organisere seg og ta sin del av ansvaret og kostnaden som utvikling av tariffavtalene utgjør. Det følger normalt av Tariffrettens ulovfestede ufravikelighetsnorm (utviklet gjennom avtale- og rettspraksis), som gjelder mellom partene i en tariffavtale, at tariffbundet bedrift/arbeidsgiver har plikt til å yte tariffbundne arbeidstakere, uorganiserte eller organisert, verken dårligere eller bedre lønns- og arbeidsvilkår enn det som fremkommer av tariffavtalen. Dette er et grunnleggende prinsipp i tariffavtalene og arbeidstvistloven. Intensjonen er likebehandling. Hvis man fraviker prinsippet om likebehandling åpnes det følgelig for individuelle avtaler med de uorganiserte som både kan være bedre og dårligere. Brudd på ufravikelighetsnormen er dermed et brudd på forpliktelsene mellom tariffpartene. Bedrifter med tariffavtale dekker en overveiende del av norsk arbeidsliv. Forbundet ser utfordringen i å ta vare på og heve organisasjonsgraden innenfor de bransjer og områder der forbundet har organisasjonsrett. Medlemskapet må bli så attraktivt at den uorganiserte velger å organisere seg ut ifra fordelene og tryggheten tariffavtalene gir, hvilken service og hjelp forbundet yter og hvilke medlemsgoder vi har. I-5022 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Forslagene tiltres ikke.

14 7.1.5 Tariffsikring av velferdsordninger F-5023 Avd. 89 - Salten Fagforening Tariffest retten til sykepenger fra dag en: Retten til sykepenger fra dag 1 i en sykemeldingsperiode bør tariffestes. På denne måten vil ikke arbeidstakernes rettigheter til sykelønn forringes av regjeringer som opptatt av å fjerne opparbeidede rettigheter. F-5024 Avd. 605 - Rørleggernes Fagforening Lønnsplikt for sykemeldte Fellesforbundet Avd 605 Rørleggernes Fagforening går inn for at alle bedrifter forskutterer sykelønn etter 16 kalenderdager. En rekke bedrifter, spesielt bemanningsbransjen leverer ikke inn skjemaer e.l til NAV når ansatte er sykmeldte. Vi har opplevd at Bemanningsfirmaer bruker også dette i trakassering av medlemmer i Fellesforbundet. Sykmeldte opplever at det kan ta 14-16-20 uker før sykmeldte får sykelønn. Oppsummering: Det er forslag fra avd. 89 og 605. Forslaget fra avd. 89 omhandler å tariffeste retten til sykepenger fra dag en. Forslaget fra avd. 605 omhandler at alle arbeidsgivere skal forskuttere lønn under sykdom etter arbeidsgiverperiodens utløp. Representantskapets vurdering: Forslagene fra avd. 89 og 605 oversendes forbundsstyret og vurderes i en helhet i forbindelse med den ordinære forslagsbehandlingen til tariffoppgjøret 2016. I-5025 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Forslagene oversendes forbundsstyret til behandling i forbindelse med utarbeidelse av krav til tariffoppgjøret i 2016. 7.2 Økonomisk godtgjøring 7.2.1 Lavlønn, minstelønn og garantibestemmelser F-5026 Avd. 12 - Fellesforbundet Lavlønnstillegget. Systemet for utregning av lavlønnstillegget fungerer ikke tilfredsstillende pga. at det går på gjennomsnittsberegning i overenskomsten og ikke på bedriftsnivå. Lavlønnstillegget må tilfalle de som kommer under grensa på 90 % av industriarbeiderlønn.

15 F-5027 Avd. 25 - Stavanger og omegn Tariffoppgjøret 2016 det egentlige løftet av lavtlønnede Landsmøtet i Fellesforbundet i 2011 vedtok at det i landsmøteperioden skulle arbeides for å gi et løft for de lavtlønte i forbundet. Avdeling 25 krever at hotellbransjen betaler en lønn man kan leve av. Lønnsoppgjøret 2016 må føre til virkelige penger. Vi krever et lønnsløft for bransjen med 30 kr timen. Fellesforbundet må stille seg solidarisk bak dette lønnstillegget. Ingen oppgjør må sluttføres før dette rimelige kravet er innfridd. F-5028 Avd. 28 - Stjørdal og Omegn Fagforening Lavtlønnstillegg Systemet for utregning av lavtlønnstillegget fungerer ikke etter hensikten med dagens modell. Det er slik at de som tjener langt under gjennomsnittlig industriarbeiderlønn ikke får lavtlønnstillegget grunnet vesentlig store lønnsforskjeller innenfor enkelte overenskomster. Vårt forslag er at lavtlønnstillegget heretter må tilfalle de som ligger under den gjeldende grense ned på bedriftsnivå. F-5029 Avd. 44 - Sandnes og Omegn Fellesforbundet vil i sin tariffpolitikk arbeide for at lønnsberegning med formål å fange lavtlønnsgrupper, utføres på den enkelte bedrift innen det enkelte overenskomstområde. Hvorvidt en arbeidstaker er berettiget lavtlønnstilegg, er i dag avhengig av hvilken overenskomst som er gjeldene. Lønn til den enkelte eller lønn i snitt på bedriften er ikke avgjørende. Dette kan føre til at ansatte i bedrifter med høyt lønnsnivå er berettiget, og motsatt at ansatte i bedrifter med lavt lønnsnivå ikke er berettiget. Dette forslaget vil gi en mer rettferdig ordning som treffer bedre. F-5030 Avd. 50 - Fellesforbundet Vestfold Nord Lønnsoppgjør: Lavlønnstillegget i sentrale oppgjør bør gå på tariffbedrifter og ikke overenskomster. Det er på tide å heve lønningene i de overenskomstene som holder gjennomsnittet nede. Fellesforbundet må sørge for at sentrale oppgjør går til lavtlønnete innenfor overenskomstene. Det er på tide å heve lønningene i de overenskomstene som holder gjennomsnittet nede. Fellesforbundet må være solidariske og sørge for at sentrale oppgjør går til lavtlønnete innenfor overenskomstene.

16 F-5031 Avd. 75 - Halden Fagforening Fellesforbundet må jobbe for at det ved tariffoppgjørene er den enkeltes bedrifts lønnsnivå og ikke overenskomsten som bestemmer om det skal utbetales lavtlønnstillegg. Misfornøyde og frustrerte medlemmer med dårlig timelønn. F-5032 Avd. 250 - Fellesforbundet Tema: Gjennom lønnsoppgjørene Det som fremforhandles i tariffrevisjonene skal gjelde for HRR bransjen med 150 %. Gjennomsnittslønna i HRR bransjen ligger i følge SSB på 347 300,- for 2014. Landsmøtet i 2011 vedtok å starte arbeidet med å heve denne opptil 95 % av industriarbeiderlønn. Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er på 496 800,- i følge tall fra SSB i 2014. Vi er langt fra målet selv etter 4 års arbeid. Skal lønna i HRR - bransjen heves, hjelper det ikke å få % vis samme tillegg som andre grupper med langt høyere lønn. 3 % av 496 800,- er nesten 15 000,-. 5000,- mer enn 3 % vår gjennomsnittslønn. F-5033 Avd. 576 - Fellesforbundet Overenskomsten for byggindustri 90 % regelen innenfor byggindustrien må bort! Den fører til større lønnsforskjeller innenfor samme overenskomst og gjør det vanskelig å få rekruttert nye inn i treindustrien. Grunnlønna i byggindustrien må ytterligere opp for å få stabilitet og økt rekruttering til faget. I dag blir industriarbeiderlønna sammenlignet med arbeidstakere som går rotasjonsordninger og skift i andre fag. F-5034 Avd. 647 - Glåmdal Fagforening Fellesforbundet bør jobbe for an lønnsmatrise der mellomledere ikke tjener mer enn en viss prosentandel mer enn gjennomstnittet av arbeiderne som jobber under dem. Si at gjennomsnittet på gulvet er 200,- pr time, hvis lederen deres tjener f.eks 20% mer enn dette vil lederen tjene 240,- pr time. Lederen over der igjen vil tjene 284,- pr time. Dette kan gjøre det lettere å få i gjennom lønnøkninger på gulvet, i og med at alle ledere er avhengige av lønnen til de under seg. Matrisen her er bare et forslag, kanskje en må legge inn andre tall, men det vil hindre at ledere tar den største kaka. Litt mer rettferdig fordelling, forutsigbarhet og mer penger igjen i selskapet.

17 F-5035 Avd. 647 - Glåmdal Fagforening Lavtlønnstillegg kommer skjevt ut når det kun er basert på overenskomst. F-5036 Avd. 650 - Fellesforbundet Lavtlønnstillegg: Gjennomsnittslønn på den enkelte bedrift må legges til grunn ved beregningen. F-5037 Avd. 750 - Rørleggersvennenes forening Automatisk regulering av minstelønn Flere og flere arbeidstakere går på overenskomstens minstelønn. Lønnsforskjellene for samme arbeid øker og en heving av minstelønnene vil derfor gjøre det mer attraktivt å ansette folk fast. En høy minstelønn vil i tillegg være et viktig sikkerhetsnett. Utviklingen i Europa viser at flere og flere merker et ekstremt press på lønninger og folk må ofte ha to jobber for å få tilstrekkelig inntekt. Hovedårsaken til denne negative spiralen er konkurranse fra migrantarbeidere som tvinges av bemanningsbyråene til å godta en betydelig lavere lønn, samt et lov- og avtaleverk som ikke er tilstrekkelig til å demme opp mot lønnsdumping. Denne utviklingen er vi også vitne til i Norge, tross et omfattende regelverk som skal hindre en slik utvikling. En måte å demme opp for dette er å gjøre våre egne tariffavtaler robust nok til å møte utfordringen. Industrioverenskomsten har en garantert fortjeneste på 87 % av SSBs beregningsgrunnlaget. Slike reguleringer i overenskomstene er viktige for å garantere et lønnsnivå som folk kan leve av. Fellesforbundet mener at økning av den garanterte minstelønnen i tariffavtalene må være prioritert i tarifforhandlinger framover. Overenskomstene våre må få innført automatiske reguleringer av minstelønnene. F-5038 Avd. 768 - Trondheim Bygning Lavlønnstillegget. Systemet for utregning av lavlønnstillegget fungerer ikke tilfredsstillende i dag pga. at det går på gjennomsnittsberegning i overenskomsten og ikke på bedriftsnivå. Lavlønnstillegget må tilfalle de som kommer under grensa 90% av industriarbeiderlønn. Oppsummering: Det er forslag fra avd. 12, 25, 28, 44, 50, 75, 250, 576, 647 (2), 650, 750, 768. I hovedsak omhandler forslagene lavlønnstillegg og beregning av dette. Forslaget fra avd. 25 omhandler lønnskrav for hotellbransjen. Forslaget fra avd. 250 omhandler at lønnstillegg for Hotell, restaurant og reiseliv skal være høyere enn for øvrige overenskomstområder. Det ene forslaget fra avd. 647 omhandler et nytt lønnsregime for ulike grupper i bedriften.

18 Representantskapets vurdering: Det er store lønnsforskjeller mellom Fellesforbundets medlemmer. Noen forskjeller skyldes lønnsomheten i bedriftene eller bransjen, men ofte dreier det seg om tradisjoner og organisatorisk styrke. De fleste overenskomstene bygger på et system der minstelønninger utgjør et gulv. Lønnsforhandlinger fører normalt til et sentralt generelt tillegg, som man bygger videre på i lokale forhandlinger. Den lokale lønnsdannelsen er en viktig del av den samlede lønnsveksten i privat sektor. I gjennomsnitt kommer om lag to tredjedeler av veksten fra lokale lønnstillegg og andre lokale lønnsendringer. Den sentrale delen av lønnsveksten har blitt noe viktigere over tid. På mange overenskomster har man satset på å få opp minstelønnssatsene. Det kan være et effektivt tiltak for å sikre de lavest lønnede og bidra til å minske lønnsforskjellene innenfor en overenskomst. Spesielle lavlønnstillegg er viktige for å minske forskjellene mellom bransjer og overenskomster. I mellomoppgjør og samordnede hovedoppgjør der LO og NHO forhandler for alle overenskomstene gis det normalt et særskilt lavlønnstillegg. Innretningen for disse lavlønnstilleggene er et forhandlingsspørsmål. I de senere oppgjørene har det blitt avtalt tillegg gradert etter overenskomstnivå, der lavlønnstillegg har blitt gitt til overenskomster som ligger under 90% av gjennomsnittet for industrien. I protokollen fra oppgjøret navngis de overenskomstene som gis lavlønnstillegg så det er ikke rom for særlig tvil og usikkerhet om hvem som skal ha tillegget. Avd. 647 skisserer en ny lønnsmatrise for ulike grupper i bedriften der lederlønninger skal fastsettes i et fast forhold til arbeiderlønningene. Forslaget omhandler grupper som i hovedsak ligger utenfor Fellesforbundets organisasjonsområder. Forbundenes forhandlingsrett er viktig. På samme måte som Fellesforbundet avviser andre forbunds innblanding i forhandlinger på Fellesforbundets overenskomster, må det innrømmes samme rett for andre forbund til å forhandle på sine overenskomstområder. De øvrige forslagene oversendes forbundsstyret og vurderes i forbindelse med den ordinære forslagsbehandlingen til tariffoppgjøret 2016. I-5039 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Forslaget fra avd. 647 om ny lønnsmatrise tiltres ikke. De øvrige forslagene oversendes forbundsstyret til behandling i forbindelse med tariffoppgjøret 2016. 7.2.2 Betalingsbestemmelser F-5040 Avd. 2 - Fredrikstad Fagforening Fellesforbundet jobber for at lærlinger sidestilles lønnsmessig med hjelpearbeideren etter et år i læren i en bedrift.

19 Det er ikke lett å leve på de satsene lærlinger har i dag. De er helt avhengig av å bo hjemme og fortsatt få støtte av sine foreldre. F-5041 Avd. 8 - Telemark Overtid Det betales 100% overtid mellom ordinær arbeidstids slutt på fredag og frem til ordinær arbeidstids begynnelse mandag. I en ellers alt for stressa hverdag hvor man knapt har tid til å prate med familie, barn, venner og lign. er helgene nå den eneste tid mange kan være sosiale og være den mor/far, ektefelle eller venn som man hadde så mye bedre tid til å være tidligere. Norge går så det suser og vi opplever stadig hardere press på også å arbeide i helgene. Dette synes vi skal koste arbeidsgiverne mer enn i dag. F-5042 Avd. 25 - Stavanger og omegn Likhet i ulempekompensasjon Fellesforbundet skal arbeide for likhetsprinsippet for alle ulempetillegg offshore. Ulempene er like uansett fagforening eller firma en tilhører. F-5043 Avd. 75 - Halden Fagforening Fellesforbundet jobber for at lærlinger sidestilles lønnsmessig med hjelpearbeideren etter et år i læren i en bedrift. Det er ikke lett å leve på de satsene lærlinger har i dag. De er helt avhengig av å bo hjemme og fortsatt få støtte av sine foreldre. F-5044 Avd. 89 - Salten Fagforening Repetisjonsøvelser: Ved innkalling til repetisjonsøvelser i forsvaret, sivilforsvaret eller heimevernet må ansatte få full lønn utbetalt av arbeidsgiver. For å dekke opp dette må arbeidsgiver få full refusjon fra forsvaret. Ansatte i private bedrifter diskrimineres i svært mange tilfeller i forhold til offentlig ansatte hva gjelder betalte permisjoner. F-5045 Avd. 91 - Fellesforbundet Jæren 1. Forslag som jobbes inn i hovedavtalen og/eller overenskomstene Permisjon med lønn for fedre i inntil 10 virkedager etter fødsel. Jule og nyttårsaften må bli fridager med full lønn. Full lønn under repetisjonsøvelser og tjeneste i heimevernet og sivilforsvaret. Like ordninger vedrørende politiske verv som offentlige ansatte.

20 F-5046 Avd. 91 - Fellesforbundet Jæren Forbedringer av ordninger i overenskomstene og hovedavtalen En del av ordningene i overenskomstene bør blir gjort gjeldende bare for organiserte. Lærlinglønn, for å sikre tilgangen på lærlinger til våre fag er det viktig å gjøre det mer attraktivt å gå i lære. Lærlinglønnen må økes betraktelig, til 50 60 70 90%. Skifttilleggene økes med Kr. 20.- pr. time, og for 3. skift økes med minst kr. 50.- pr. time. Ved utsettelse av arbeid skal det være enighet mellom partene på bedriften. F-5047 Avd. 91 - Fellesforbundet Jæren Sluttpakker Sluttpakker ved oppsigelser på grunn av nedbemanning må innføres på lik linje med det de har i de europeiske landene i dag, slik som Tyskland, Frankrike, Nederland osv. En start kan for eksempel være en sluttpakke på en månedslønn for hvert år en har vært ansatt utover fem år. Dette er i dag også mer vanlig i Norge, særlig innen offentlig virksomheter, slik som Statoil, Hydro og Forsvaret. F-5048 Avd. 250 - Fellesforbundet Tema: Gjennom lønnsoppgjørene Ulempen med å jobbe ubekvemt må betales med doble tillegg. Helga må starte klokka 1700 på fredag. Forslag: Ved arbeid i weekends skal tilleggene være kvelds- og nattillegg pluss lørdags- og søndagstillegg F-5049 Avd. 576 - Fellesforbundet Økt lærling lønn Øk lønnen til lærlingene, dette med bakgrunn i den store verdiskapningen som en lærling bidrar med. Videre skal lærlingene ha lønn de kan leve av. Lærlinglønna økes fra 1 årslønn til 1,5 årslønn fordelt på 2 kalenderår. F-5050 Avd. 750 - Rørleggersvennenes forening Repetisjonsøvelser/heimevernsøvelser Fellesforbundet vil jobbe for at det ved repetisjonsøvelser og øvelser i heimevernet blir gitt full lønnskompensasjon. Arbeidsgiver må betale mellomlegget mellom forsvarets utbetalinger og det den enkelte har i tapt arbeidsfortjeneste.