178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3 & Ove Hetland 3 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 NIBIO Bioteknologi og Plantehelse, NIBIO Landvik trygve.aamlid@nibio.no Bakgrunn Renhetsanalysene ved Kimen Såvarelaboratoriet i perioden 2011-2014 viste at markrapp (Poa trivialis) er det verste problemugraset og forekommer i over 70 % av norske engrappartier. Myrrapp (Poa palustris), tunrapp (Poa annua) og knerevehale (Alopecurus geniculatus) er også problematiske og forekommer i ca. 50 % av partiene. Tidligere prosjekter har fokusert på bekjemping av tunrapp og knerevehale (f.eks. Tørresen et al. 2005, Aamlid et al. 2007), men vi har mindre kjennskap til biologi og bekjemping av markrapp og myrrapp. Våren 2014 gikk Norsk frøavlerlag, Felleskjøpet Agri og Strand Unikorn sammen om et prosjekt for å bekjempe grasugras, spesielt markrapp og myrrapp i engrappfrøavlen. I de to første delene av prosjektet ble det utført spireanalyser, og myrrapp og markrapp fra norske engrappartier ble dyrka i potter for å lære å skille artene fra hverandre på et tidlig stadium (Aamlid et al. 2015). Det tredje delprosjektet var planlagt som et feltforsøk for å finne ut hvilke ugrasmidler som er mest effektive for å bekjempe markrapp og myrrapp uten å skade engrappen. Slik det utviklet seg kom dette forsøket til å handle like mye om bekjemping av tunrapp, knerevehale og ugras som av myrrapp og markrapp, men forsøket gav uansett verdifull informasjon om engrappens følsomhet overfor ulike herbicider og konkurranseforholda mellom kulturgras og grasugras ved gjenlegg av engrappfrøeng. Materiale og metoder Forsøket skulle egentlig ha vært gjennomført av Norsk landbruksrådgiving hos en engrappfrøavler, men fordi det var usikkert om aktuelle frøavlere hadde myrrapp på skiftene der de skulle ha gjenlegga sine, ble forsøket i stedet plassert på NIBIO Landvik. Her visste vi at den siltige leirjorda på det aktuelle skiftet inneholdt rikelig med frø av tunrapp og knerevehale, og kanskje også noe markrapp. For å være helt sikker på å få konkurranse fra markrapp og myrrapp i gjenlegget, satte vi sammen et utsædsparti som inneholdt disse ugrasfrøa. Basert på analyser ved Kimen Såvarelaboratoriet ble et utsædsparti av Knut engrapp komponert med 9 % av det norske engrappartiet 130110 som var avvist på grunn av markrappfrø, 6,5 % av parti 130117 som var avvist på grunn av myrrappfrø, og 84,5 % av parti 130113 som inneholdt moderate mengder av begge arter. Frø av de tre partiene partier ble levert av Felleskjøpet Agri. Etter beregningen skulle dette gi 15 markrappfrø og 15 myrrappfrø pr. gram av utsædspartiet. Gjenlegget ble sådd uten dekkvekst 23.juni 2014 i falskt såbed som var sprøyta to ganger med Roundup, siste gang 19.juni med dosen 200 ml/daa. Fordi såbedet var blitt hardt og ulagelig, ble overflaten harva forsiktig med Einböck ugrasharv før såing. Radavstanden var 15 cm, sådybden 0,5-1,0 cm og utgått såmengde 954 g/daa. Den 14.juli, da såradene så vidt kunne ses, ble gjenlegget gjødsla med 4 kg N/daa i og seinere med 3 kg N/daa i kalksalpeter 4.september. I 2015 ble førsteårsenga vårgjødsla med 5 kg N/ daa i Fullgjødsel 25-2-6 8.april og sprøyta med en tankblanding av Cycocel 750 + Delaro (130 + 100 ml/ daa) 18.mai. Forsøket ble treska 14.juli 2015 ved et vanninnhold i frøet på 23 %. Forsøket ble gjennomført som et randomisert blokkforsøk med tre gjentak, ti forsøksledd og tre sprøytetider (tabell 1). Kontrollrutene i ledd 1 ble sprøyta med Ariane S (klopyralid + fluroksypyr + MCPA) for å unngå ugras, ellers fikk alle ledda en liten dose Hussar OD (jodsulfuron) ved første sprøyting. Deretter fulgte ulike doser av Hussar OD, Atlantis
Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) 179 Resultater og diskusjon Dekning av engrapp og ugras, samt tilslag av sådd myrrapp og markrapp Bilde 1. Sommeren 2014 var vanskelig for etablering av engrapp uten dekkvekst. Dette bildet er tatt 22.juli, om lag en måned etter såing. Først to uker seinere var engrappen stor nok til å tåle ugrassprøyting. Foto: Trygve S. Aamlid. (mesosulfuron + jodsulfuron) og Boxer (prosulfokarb) ved om høsten i gjenleggsåret eller om våren i engåret. Sprøytetid A skulle etter planen ha vært gjennomført 3-4 uker etter såing, men engrappen etablerte seg så seint (bilde 1) at denne sprøytinga måtte utsettes til 5.august, om lag seks uker etter såing. Først da hadde de fleste engrapplantene nådd 2-3 bladstadiet og dekninga av engrapp hadde nådd ca. 1 %. Seksten dager etter sprøytetid A dekket engrapp fortsatt bare 0,8-1,4 % av jordoverflata (tabell 2). Sammenlikna med Ariane S hadde Hussar OD, i middel for ledd 2-10, redusert forekomsten av tunrapp til en sjuendedel og av knerevehale til halvparten. Det var også mindre ugras, spesielt linbendel, på ruter sprøyta med Hussar OD, men ingen av disse forskjellene var signifikante. Ved sprøytetid B (17.sept. 2014) var dekninga av engrapp kommet opp i 41 % på ruter sprøyta med Ariane S mot i middel 25 % på ruter sprøyta med Hussar OD, altså om lag 40 % reduksjon på grunn av Hussar OD (tabell 2). Sammenlikna med Ariane S gav Hussar OD en signifikant reduksjon på 95 % i forekomsten av både tunrapp og knerevehale. Det var også signifikant mindre linbendel og en tendens til mindre av andre ugras (først og fremst tunbalderbrå) etter sprøyting med Hussar OD. Tabell 1. Behandlinger for bekjemping av grasugras i engrappfrøeng, 2014-2015 Sprøytetid A: 2-3 blad, 5.aug. 2014 Sprøytetid B: godt etablert, 17.sep. 2014 Sprøytetid C: Våren i engåret, 9. april 2015 Preparat Dose ml/daa Preparat Dose Preparat Dose 1 Ariane S 200 ml/daa 2 Hussar OD 5 ml/daa + R 1 3 Hussar OD 5 ml/daa + R Hussar OD 5 ml/daa + R 4 Hussar OD 5 ml/daa + R Hussar OD 10 ml/daa + R 5 Hussar OD 5 ml/daa + R Atlantis 6,95 g/daa + R 6 Hussar OD 5 ml/daa + R Atlantis 13,9 g/daa + R 7 Hussar OD 5 ml/daa + R Boxer 100 ml/daa 8 Hussar OD 5 ml/daa + R Boxer 200 ml/daa 9 Hussar OD 5 ml/daa + R Hussar OD 5 ml/daa + R 10 Hussar OD 5 ml/daa + R Atlantis 13,9 g/daa + R 1 R: Sprøytevæska med Hussar OD og Atlantis ble alltid tilsatt 50 ml Renol pr. daa. Frøavl
180 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Tabell 2. Dekning av ulike arter 21.aug. og 15.sept. 2014, etter én forsøkssprøyting Preparat/ dose Prosent dekning 21.august, 12 dager etter sprøytetid A Andre Prosent dekning 15.september, ved sprøytetid B Andre 1. Ariane200 1,2 0,7 0,6 0,6 0,7 40,6 9,0 3,7 1,5 1,4 2-10. Hussar5 (middel) 1,1 0,1 0,3 0,1 0,2 24,8 0,5 0,2 0,0 0,0 P % >20 >20 >20 >20 >20 >20 <0,1 <0,1 <5 <10 LSD 5 % - - - - - - 2,3 1,2 0,8 - Ved vekstavslutning om lag en måned etter sprøytetid B var dekninga av engrapp 81 % på kontrollruter sprøyta med Ariane S (tabell 3). Ruter som bare hadde fått Hussar OD ved sprøytetid A (ledd 2, 9 og 10) hadde kommet seg og hadde i middel nesten like mye engrapp som kontrolleddet med Ariane S. Dette gjaldt også dersom dosen av Hussar OD ved sprøytetid B var begrensa til 5 ml/daa (ledd 3). Dersom dosen av Hussar OD ved sprøytetid B var 10 ml/daa (ledd 4), var det derimot nær signifikant reduksjon i engrappdekninga i forhold til Ariane S, og dette gjaldt enda mer på ruter som ved sprøytetid B hadde fått Atlantis (begge doser, bilde 2). Forekomsten av tunrapp var på dette tidspunktet signifikant størst i kontrolleddet med Ariane S, og i forhold til ruter som hadde fått Hussar OD ved sprøytetid A var det også klart mindre tunrapp på ruter som i tillegg hadde fått Hussar OD, Bilde 2. Inntrykk fra forsøksfeltet på Landvik ved vekstavslutning 24.oktober 2014. Rutene i den nærmeste blokka (rekka) er fra venstre: 1 (Ariane S), ledd 8 (Hussar OD + stor dose Boxer) og ledd 6 (Hussar + stor dose Atlantis). Atlantis førte til stor skade, og de svekka plantene ble også mer angrepet av rust. Ruta i midten bak er ledd 5 (Hussar + liten dose Atlantis). Foto Trygve S. Aamlid. Atlantis eller Boxer ved sprøytetid B. Forekomsten av knerevehale ble ikke bedømt på dette tidspunktet, men ved vekststart året etter (8.april 2015, tabell 3) var denne signifikant mindre i ledd 4 som hadde fått stor dose Hussar OD ved sprøytetid B i forhold til ruter som bare hadde fått liten dose Hussar OD ved sprøytetid A (ledd 2, 9 og 10). Bedømminga om våren viste også at forekomsten av tunrapp var redusert gjennom vinteren, at Boxer var noe dårligere enn Hussar OD og Atlantis mot knereverumpe, og at det fremdeles var størst skade på engrapp etter bruk av Atlantis året før. Men hvor var det blitt av myrrappen og markrappen? Til tross for at det var sådd i gjennomsnitt 14,3 frø av begge arter pr. m 2, var forekomsten av begge disse artene for liten eller for usikker til å komme med dekningsprosentene i tabellene. To ganger om høsten prøvde vi derfor å telle antall myrrapp- og markrapp planter langs 2 m sårad i hver rute. For myrrapp var dette enkelt, da denne arten utvikler lyse og granne planter som skyter stengel allerede i såingsåret (bilde 3a, Aamlid et al. 2015). Omregnet til antall planter pr. m 2 viser imidlertid tabell 3 at tilslaget etter såinga var dårlig, og at det ikke var signifikante forskjeller mellom de ulike behandlingene. Resultatene fra siste telling 11. november gir likevel en viss mening da det var flest myrrapp på kontrollruter sprøyta bare med Ariane S, og ingen planter på ruter som hadde fått Atlantis, Boxer eller stor dose Hussar ved sprøytetid B. Vi prøvde også å identifisere markrapp i såradene, men dette var mye vanskeligere, da de på vegetativt stadium likner mer på engrapp og da det innenfor begge arter er en viss variasjon. Ikke alle markrapp var like lette å identifisere som den kraftige, ned-
Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) 181 Tabell 3. Dekning av ulike arter 16.okt 2014 og 9.april 2015, etter to forsøkssprøytinger, samt antall myrrapp pr. m 2 oppgitt etter telling langs 2 x 1 m sårad i hver rute 25.sep. og 11.nov. 2014 Preparat/dose Prosent dekning 16.okt. 2014, ca. 4 uker etter sprøytetid B og helst noe dårligere enn for høstsprøyting med de samme preparatene og dosene. I forhold til kontrolleddet med Ariane S var forekomsten av tunbalderbrå nå i ferd med å øke i ledd 2 som bare hadde fått Hussar OD ved sprøytetid A. Dette skyldes sannsynligvis at det ugraset fylte ut tomrommet som var skapt etter utsprøyting av tunrapp og knerevehale på disse rutene og at tunbalderbråen her ikke ble be- Prosent dekning 9.april 2015, ved sprøytetid C Andre Totalt Antall myrrapp pr. m 2 25.sep. 11.nov. 2014 2014 1.Ariane200 80,7 10,0 5,0 0,8 70,0 2,0 6,8 0,3 2,2 3,3 2.9.10: Hussar5 (middel) 74,2 2,0 0,0 0,8 56,1 1,6 1,5 0,4 1,1 0,7 3.Hussar5+5 78,0 0,3 0,0 0,2 56,7 0,7 0,7 0,0 2,2 1,1 4.Hussar5+10 55,8 0,2 0,0 0,0 42,7 1,0 0,0 0,0 1,1 0,0 5. Hussar5+Atlantis7 42,0 0,4 0,0 0,2 33,3 0,5 0,5 0,2 1,1 0,0 6. Hussar5+Atlantis14 31,0 0,0 0,0 0,0 23,0 0,2 0,5 0,3 3,3 0,0 7. Hussar5+Boxer100 69,3 0,6 0,0 0,5 47,7 1,3 0,8 0,0 0,0 0,0 8. Hussar5+Boxer200 46,7 0,6 0,0 0,0 47,7 0,5 1,2 0,2 1,1 0,0 P % <5 <0,1 <1 >20 <5 >20 <0,1 >20 >20 >20 LSD 5 % 28,9 2,4 2,4-24,1-1,3 - - - a) b) Bilde 3. Planter av myrrapp (a) og markrapp (b) i såraden 25.september 2014. Foto Trygve S. Aamlid. Frøavl overbøyde og lyse planten i bilde 3b. Resultatene fra markrapptellinga er derfor ikke vist i tabell 3. Tre uker etter sprøytetid C (29.april 2015, tabell 4) var det litt mindre tunrapp og knerevehale på ruter som i tillegg til Hussar OD ved sprøytetid A også hadde fått Hussar OD (ledd 9) eller Atlantis (ledd 10) ved sprøytetid C, men utslaga var ikke signifikante
182 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Tabell 4. Dekning av ulike arter 29.april og 6.juli 2015, etter tre forsøkssprøytinger Preparat/ dose Prosent 29.april 2015, 3 uker etter sprøytetid C Prosent dekning 6.juli 2015, 8 dager før høsting Tun-balder-brå Tunbalderbrå 1.Ariane200 84,7 2,2 3,2 0,3 86,0 4,1 3,0 0,0 0,0 2.Hussar5 71,5 1,5 0,5 0,8 86,2 0,5 0,8 3,1 0,0 3.Hussar5+5 74,3 0,5 0,1 0,0 90,7 0,1 0,1 0,0 0,0 4.Hussar5+10 52,7 0,6 0,0 0,0 79,2 0,3 0,3 0,0 0,0 5. Hussar5+Atlantis7 45,0 0,4 0,0 0,0 68,6 0,0 0,0 0,5 2,3 6. Hussar5+Atlantis14 32,0 0,2 0,0 0,0 69,7 0,1 0,0 1,8 2,7 7. Hussar5+Boxer100 60,7 0,7 0,2 0,3 76,8 0,5 0,3 1,7 0,0 8. Hussar5+Boxer200 52,6 1,0 0,4 0,4 75,4 1,3 0,3 2,6 0,5 9. Hussar5+Hussar10 (vår) 71,3 0,9 0,2 0,0 83,5 3,7 0,5 0,0 0,0 10. Hussar5+Atlantis14 (vår) 61,5 1,0 0,2 0,1 85,3 2,3 0,8 0,1 0,1 P % <5 <5 <0,1 <5 >20 <5 >20 >20 >20 LSD 5 % 27,8 1,1 1,0 0,4-2,9 - - - kjempet av etterfølgende behandlinger. Vårsprøyting med Atlantis gav en viss reduksjon i dekninga av engrapp, men skaden var ikke på langt nær så sterk som etter høstsprøyting. Ei drøy uke før tresking var forskjellene i dekningsprosent mindre tydelige, og signifikante forskjeller ble bare påvist for tunrapp. Vårsprøyting hadde ved dette tidspunktet minimal effekt på tunrappen. Frøavling og renhetsanalyser Fordi engrappen aldri henta seg helt igjen etter den seine og ujamne etableringa i 2014 var forskjellene i frøavling ikke signifikante. Middeltalla i tabell 5 peker likevel i retning av to gangers sprøyting med Hussar OD i gjenleggsåret som den beste behandlinga. Lavest avling hadde rutene med Atlantis ved sprøytetid B, og disse rutene hadde også størst avrensprosent. Renhetskrava for godkjenning av sertifisert frø av engrapp er minimum 85 % renhet, maksimum 2 % ugras (inntil 2,8 % hvis det er andre rapp arter) og maksimum 1,0 % av en bestemt ugras art (1,8 % hvis det er en annen rapp art). Ut fra disse kriteriene ville forsøksledd 2,3,4 og 9 ha blitt godkjent, mens ledd sprøyta med Atlantis eller Boxer i gjenleggsåret ville ha blitt avvist eller gått til omrens. Forholdet mellom de ulike forsøksledda når det gjelder innhold av knerevehale og tunrapp i lett rensa frø var omtrent som forventa ut fra dekningsprosentene kort tid før tresking. Markrapp ble påvist ved renhetsanalysene til tross for at den ikke var dokumentert av dekningsprosentene. I sum var innholdet av disse tre grasugrasa minst på ruter som var sprøyta to ganger med Hussar OD i gjenleggsåret. Ved sprøytetid B var Atlantis på høyde med Hussar OD for bekjemping av markrapp, men helst litt etter når det gjelder bekjemping av tunrapp og knerevehale. Høyt innhold av tunbalderbråfrø etter største dose Boxer ved sprøytetid B viser at denne behandlinga satte engrappen tilbake slik at ugras kunne etablere seg og at Boxer også virket dårlig på tunbalderbråen. Det høye innholdet av markrappfrø i ledd 9 etter vårsprøyting med Hussar OD er derimot vanskelig å forklare. Konklusjon Ved gjenlegg av engrappfrøeng uten dekkvekst er det mest effektivt mot grasugras, og samtidig tilstrekkelig skånsomt mot engrapp, å sprøyte to ganger med Hussar OD i gjenleggsåret. Første sprøyting bør utføres når engrappen har utvikla to til tre blad, og andre sprøyting når engrappen er godt etablert og nytt grasugras spirer tre til seks uker etter første sprøyting. Ved første sprøyting skal dosen av Hussar OD ikke overskride 5 ml/daa + Renol eller Mero olje, og ved gode vekstforhold er denne dosen tilstrekkelig også
Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) 183 Tabell 5. Frøavling, avrensprosent og resultater fra renhetsanalyse Frøavling kg/daa 1 % avrens % renhet % ugras totalt % knerevehale % tunrapp % markrapp % tunbalderbrå 1.Ariane200 88,6 12,5 88,2 6,3 4,3 0,31 0,28 0,03 2.Hussar5 93,7 12,7 93,8 2,0 0,9 0,25 0,07 0,09 3.Hussar5+5 117,2 10,4 95,2 1,2 0,4 0,04 0,02 0,00 4.Hussar5+10 106,6 10,8 95,4 0,9 0,3 0,10 0,07 0,00 5. Hussar5+Atlantis7 72,4 14,9 91,6 2,9 0,6 0,25 0,01 0,12 6. Hussar5+Atlantis14 63,7 15,7 89,4 3,8 0,6 0,33 0,07 0,03 7. Hussar5+Boxer100 96,5 10,5 93,5 2,4 0,6 0,22 0,12 1,02 8. Hussar5+Boxer200 91,9 12,2 91,2 3,7 0,5 0,20 0,01 2,26 9. Hussar5+Hussar10 (vår) 89,8 10,8 94,6 1,8 0,4 0,27 0,25 0,00 10. Hussar5+ Atlantis14 (vår) 86,2 11,3 93,6 2,6 0,9 0,50 0,05 0,11 P % >20 <10 >20 <10 <0,1 >20 <1 <5 LSD 5 % - - - - 1,1-0,15 1,20 1 Korrigert til 100 % renhet og 12 % vann ved andre sprøyting. Hvis disse behandlingene i gjenleggsåret er vellykka, vil det ofte ikke være behov for en tredje sprøyting med Hussar OD om våren i engåret, men dette må vurderes ut fra vekstforholdene og mengde overlevende grasugras om våren (mer om dette i neste innlegg i denne boka). En av fordelene med Hussar OD framfor Atlantis og Boxer er at Hussar OD i tillegg til virkningen på grasugras også har god virkning mot de fleste ugras. Atlantis virker bra mot markrapp, men den er ikke godkjent i engrappfrøeng, og den store skaden på engrapp i dette forsøket viser at det er lite aktuelt å søke om godkjenning for bruk i gjenleggsåret. Boxer er godkjent i engrappfrøavlen, men vi ser ingen klare fordeler sammenlikna med Hussar OD. Referanser Tørresen, K.S., J.I. Øverland & T.S. Aamlid 2005. Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer. Jord- og plantekultur 2005. Grønn kunnskap 9(1): 266-276. Aamlid, T.S., J.I. Øverland, Å. Susort, O. Hetland & A.A. Steensohn 2007. Såbed, herbicider og avpussing ved etablering av engrappfrøeng. Jord- og plantekultur 2007. Bioforsk Fokus 2(2): 117-123. Aamlid, T.S., K.S. Tørresen, A.A. Steensohn & O. Hetland 2015. Tidlig og sikker identifisering av myrrapp og markrapp som ugras ved frøavl av engrapp. Bioforsk Tema 10 (5): 1-12. Frøavl