Befarin sra ort Tit. Fra, Meistad Maskin Veidekke lndustri AS v/tore Langland Dato: 04.10.16 Emne. Asfaltering 2009 Buvika Bakgrunn Bakgrunnen for befaring og dette notatet er en henvendelse fra Borettslaget Berghammer 2 om at asfaltdekket som Veidekke lndustri la i 2009 har fått betydelige skader. I dette notatet vi vi i hovedsak fokusere på asfaltdekket, da dette er ulførlav Veidekke lndustri, men de øvrige lagene vil også bli omtalt. En vei kan regnes som en konstruksjon på lik linje med et hvilket som helst annet byggverk. I en veikonstruksjon så har alle lagene sin oppgave. Forsterkningslaget skal eksempelvis forsterke undergrunnen såpass at den tåler belastningen fra trafikken, bærelaget (i dette tilfellet omtalt som avstrøing) skal fordele lasten fra trafikken ned på forsterkningslaget og asfaltdekket skal beskytte vegkonstruksjonen mot nedbrytning bl.a ved å hindre nedtrenging av vann i vegoverbygningen. Det skal også bidra til å redusere påkjenningen på bærelaget for å sikre planlagt levetid for vegdekket og resten av konstruksjonen, Asfalten er vegens tak! Beskrivelsen som Veidekke lndustri og Entreprenør Meistad Maskin AS fikk på denne jobben var som vist på figuren under. J " -\ '1. *-. :..,,.1:.,.. '! I ',i 1:: i-æ I _ :- ; l-. ':'' i 1 i.: Figur '1 Prosjektert vei med lagtykkelser
Som figuren viser så er det beskrevet et asfaltdekke på 1 00 kg/m2 av typen Agb 16. Agb 16 produsert ved Veidekke tndustri sin asfaltfabrikk i Trondheim har en densitet ferdig utlagt på ca 2,596 tonn/m3, dvs at tykkelsen på asfaltdekket som er beskrevet er ca 3,85 cm med tilhørende toleransegrenser ved utlegging. Tykkelse vil nødvendigvis variere noe ut i fra ujevnheter i underlaget Under befaringen ble det målt tykkelse på flere steder ved å bore ut små kjerner, både i krakelert område og i områder uten skade. Målingene på områder uten skade viser tykkelse i underkant av 4 cm. Litt vanskelig å illustrere med bilder, men har lagt på en rettholt i dette tilfellei Bilde 1 Eksempel på tykkelsesmåling på område uten skade I krakelerte områder var målt tykkelse nede i 2-3 cm, men dette blir ikke representativt da en del av en fremskreden krakeleringsprosess er at man får steinslipp. Dvs at steinene på overflaten av dekket faller av. Skadetype og omfang Det er ingen tvil om at skadeomfanget på vegnettet i borettslaget er stort og at bæreevnen og vegens funksjon er nedsatt på grunn av dette. Vi deler skadene inn etter type skade etter Statens Vegvesens Håndbok V261 Skadekatalog for bituminøse vegdekker. Krakelerinq Den dominerende skadetypen i området er krakelering. Fra Statens Vegvesens Håndbok V261 Skadekatalog for bituminøse vegdekker finner vi følgende beskrivelse av skadetypen krakelering:
rtkelering kan L'rr:rkriv*r s(){11 fl lll{tllslff ar: splckkcr i tlrre relniligr:r. rrftr i firrm nt' et rutfnrlnnl(lfister *ller..i'.rfik$tlill*- hlrtl.,. Krirlotlering r,il tidlig i utuiklingtn upptrr h(llil en *ll:r flrrc l36.9sgtlr,'tttie parallclle rprekke r mctl l'ine *prekk*r p:.r ttiers" \"eel r"ttrrlli$ere he!;tsrtting til ugså rll: t\:*rl*såfrlde rprekkr:ne trli nlere nr;rrkcrlr- tr* clr knrirkteri:tislie rttlsn{: tritntlrcr. Rut,:ncr rtorr*lrc ril rrrrrntl lt vltrir'lt nrn:r.l ritlel*ngtle tr'.r 5 til 5{iun"r t:'ttcr hvnr dlpt i r,*sknnsruks.jnncrr ile krltiske påkjertnitlg*tt* tlpfbtllr" KHrkr,lerins r il s,rnr rcgel 1'ærc knltt*t til hr-lartrrinscr lr;r ttfitgrrat-ikken r)s dernl*tj vierc rtlc.\t virnlig i hjulspr.rren*. Kr;ik*lering harl orrrl oppsrlr i torhirrde lse mcd rperir.'llc' påkj*nningrr- pir qlshkrt, l'.*l'-r. rurrdt kunrnrer n:: sluk. Mdere beskriver.rcolf."t"fogen følgende mulige årsaker til at krakelering oppstår: r Utilstrekkelig bæreevne i forholt-l til belastntngene pil \ crgkorr s t ru kr-i*nen. - DårliUl tlrr'nr-.rirt_e har reclusert konstrulsjernens hiercer ne. - For t1'nt dekkr-. - Virnntlnrtrntlige nlillerialer tinrrcr tor nlrr dekket' - \iegdekht:t r-i tii stivt al det ikl* kl;rrer lå fr,rlgt h*r'egrlrr:n* til d* untie rligg*nelc lag. På bilde 2-5 ses eksempler fra skadene som har oppstått i boliggatene ved dette borettslaget. Når krakeleringen går langt nok vil biter av asfaltdekket brytes løs og man får hull slik som på bilde 2. Det vi la merke til var at krakeleringen var verre i nærheten av større nybygg og ved kryss. Ved bygging av bolighus vil det i lengre perioder være mye trafikk, kanskje kranbiler og andre tunge kjøretøy som står. Dette kan gi en aksellerert nedbrytning av vegkonstruksjonen slik at situasjonen blir som på bilde 4 og 5, med større skadeomfang lokalt.
Biide 3 Krakeleft omrade Bilde 4 Krakelert område foran innkjørsel til nybygg Bilde 5 Krakelert område med deformasjoner/spor
Kantooosprekkinq Denne skadetypen forekommer i et visst omfang i disse boliggatene. Bilde 6 viser et typisk eksempel hvor man har sprekker på kanten av vegen og tilfeller hvor biter av asfaltkanten er brutt av' Arsaken til kantoppsprekkingen i dette tilfellet er at trafikken går helt ut mot kanten av dekket' hvor man mangler sidestøtte og kanten glir litt ut. Dette er godt illustrert på bilde 6' hvor man ser at det er spor etter kiøretøy på området ved siden av dekkekanten' Vurderinger og anbefalinger Bilde 6 Eksempel på kantoppsprekklng Disse vurderingene og anbefalingene gis med bakgrunn i den informasjonen man har på nåværende tidspunkt og befaring den 29.09.16' I vurderingen av disse skadene ønsker vi først å fokusere på det vi mener er den viktiqste årsaken til at dette har gått galt, dvs selve prosjekteringen/dimensjoneringen av vegoppbyggingen' I utbygging av boligområder bør man tenke på at gaten i pårioder vil bli trafikkert med mye tunge $øreløy' som vil være bestemmende for hvilken oppbygging man bør velge' En vegkonstruksjon er på sitt svakeste på våren når telen har begynt å gå og hvor det blir stående vann i de ubundne lagene. Har man mye finstoff i et eller flere av lagene, vil man kanskje til og med få noe telehiv og vann som fryser til is inne i vegen Vann har den egenskapen at det utvider seg når det fryser til is. Når dette smelter så vil det oppstå en situasjon hvor materialene omlagres og vegkonstruksjonen kan bli svak idenne perioden. I en slik periode kan faktisk en i utgangspunktet god vei bli ødelagt. Vi antar at mye av skadene på vegnettet i disse boliggatene har utviklet seg i slike perioder. Det er grunn til å tro at et av lagene under asfalten har for mye finstoff i seg' og at dreneringssystemet kanskje ikke fungerer optlmalt Dette er vanskelig å vurdere' da det var et lukket drenssystem i området..
Når det gjelder oppbygningen rent styrkemessig så vurderes denne for svak med kun 100k9 asfalt per m', de øvrige lagene vurderes også som for svake med tanke på det tynne dekket som er beskrevet.. Eksempelvis så beskrrver Trondheim Kommune i sine retningslinjer to lag asfalt på 4 cm hver, dvs 8 cm asfalt. Denne argumentasjonen understøttes i dette tilfellet at tilstøtende vei inn til borettslaget hvor det ikke finnes skader og hvor asfalten måles til mellom 7 og 8 cm som illustrert på bilde 7. En kan tenke seg at mye av skadene hadde vært unngått om man hadde bygd en sterkere konstruksjon. Bilde 7 Måling av tykkelse på tilstøtende vei uten skader Statens Vegvesens sin Håndbok N200 beskriver oppbygging av gang- og sykkelveier med minimum 2 lag asfalt på 3 cm, dvs minimum 6 cm asfalt. Disse veiene er jo ihovedsak mentforfotgjengere, men skal kunne trafikkeres av brøytebiler og renovasjonskjøretøy. Dette understreker også at dekket i dette tilfellet blir for tynt. Det er vanskelig å komme med gode anbefalrnger til utbedring når man ser et såpass stort skadeomfang. En reasfaltering uten andre tiltak er ikke å anbefale, det dette vil kunne føre til at man får de samme sprekkene på overflaten etter kort tid. Dersom man utbedrer de verste områdene ved å frese eller grave bort asfalten, sjekke dreneringen og grave bort finstoffrik masse og erstatte denne med ny masse så vil man muligens kunne få en ok løsning med reasfalterrng. Alternativt full rehabilitering av hele vegnettet.