BRUK AV STEINBELEGNINGER I TRAFIKKAREALER MED STERKE PÅKJENNINGER

Transkript

1 Kommunevegdager BRUK AV STEINBELEGNINGER I TRAFIKKAREALER MED STERKE PÅKJENNINGER Grunnforhold Oppbygging Gatevarme Steinens egnethet Avstivning Ole Rydningen Landskapsarkitekt MLA

2 Historisk sett har man benyttet seg av naturseinmaterialer i trafikkerte arealer i lang tid. Smågatestein og storgatestein Men større og tyngre kjøretøy, høyere intensitet stiller strengere krav til overflater og oppbygging/fundament

3 Hvorfor natursteinsmaterialer? Høyere etableringskostnad Lengre etableringstid Slitesterkt Estetikk Mindre vedlikehold forutsatt riktig etablering. Hva så med livsløpskostnader? Antagelig kommer natursteinsmaterialer gunstigere ut enn andre sammenlignbare materialer, men en del byggherrer er ofte mest interessert i anleggskostnad, mindre i kostnader forbundet med FDV og holdbarheten i materialvalget.

4 Generelt Ingen norsk standard og anbefalinger for natursteinsbelegg pr 2009 Standarder fra Sverige, Danmark, Tyskland og Skottland oppsumerer slik: Platebelegg anbefales generelt sett ikke i trafikkarealer Platebelegg i fleksibel konstruksjon bør ikke spesifiseres for arealer som blir utsatt for biltrafikk Fleksibel konstruksjon bør ikke brukes i hardt trafikkbelastede arealer, med bakgrunn i forventning om at konstruksjonen vil deformeres under tungtrafikk Fleksibel settelag og fuger bør underbygges med fleksibel konstruksjon Tette settelag og fuger bør underbygges med en stiv underkonstruksjon For arealer utsatt for høy trafikkbelastning og høye vridningspåkjenninger bør storgatestein anvendes

5 Minimum tykkelse belegg 150mm For arealer med høy trafikkbelastning anbefales ikke platebelegg men små og storgatestein Lengde : bredde forhold bør ikke overstige Hva kan gå galt: Store belastninger og vridningspåkjenninger fra store kjøretøy kan føre til: Setningskader Brekkasje på stein Kantavskalninger

6 Viktige faktorer: Grunnforhold. Telefrie masser er en fordel Om ikke må man skifte ut og hindre telehiv Oppbygging For at oppbyggingen skal fungere er det en viktig forutsening at den samlet sett gir en optimal drenering og hindrer at vann blir stående i konstruksjonen. Ved vannansamlinger er det stor risiko for at platene løsner pga frost og trafikk.

7 2 typer Fleksibel konstruksjon Spesielt krav til styrke både på underkonstruksjonen Gode eksempler fra Norge Med vedlikeholdsvennlig mht utskifting av stein, kan raskere åpne for trafikk krever etterfuging av fuger

8 Stiv konstruksjon Spesielt krav til styrke både på underkonstruksjonen Danmark anbefaler at steinbelegning settes i betong og fuges med betong i trafikkbelastede arealer. Et temahefte fra Sverige påpeker man i mange steinbelegg satt i mørtel så har man erfaring for at man må foreta en remontering etter år som følge av skade /ødelagt mørtel Min 180mm, dobbeltarmert betongplate er påkrevd. Fare for å miste heft mellom stein og mørtel og mellom settelag og bærelag.

9 Bærelag av drensasfalt med innebygd gatevarme i en fleksibel konstruksjon. Stabiliserer Strenge krav til utførelse/avvik Bidrar til en konstruksjon uten spordannelse Gatevarme Pga varmeeffekt ønsker man å plassere denne så langt oppe i konstruksjonen som mulig Krever mye effekt når det ligger så langt under overflaten Isolasjon under gatevarme for å hindre varmetap den veien er ikke å anbefale Skaper glidelag for hele konstruksjonen

10 Settelag Settelag for fleksibel konstruksjon bør ligge mellom mm Unngå bruk av steinmel med finfraksjon pga av det er vanskelig å komprimere Finsingel/korning (fk2-8mm) gir større sikkerhet mot setninger og spordannelse i belegget For stiv avsetning bør settelaget ligge mellom mm tykkelse Steinformater og egnethet Lengde : breddeforhold Stort sett anbefalt små-eller storgatesteinformater på arealer med tung trafikk Steinens evne til å tåle belastning, bruddlast kn, vurderes ut fra: Steinens bøyestrekkfasthet MPa Format (lengde, bredde, tykkelse) Gater og veger med høy trafikkbelastning må kunne tale en bruddlast på opp til 60kN

11 På kjørearealer bør formatet på granitten ikke være særlig større enn bxl200v300 mm. Nesten uansett tykkelse vil større heller bli utsatt for bruddskader da kravet til stabilt underlag er meget stort. Dessuten og til tross for gode hjelpemidler, vil hellene bli meget tunge å håndtere i en anleggsfase. Fuger Bør være mellom 5-7mm Fas på stein bør vurderes for å unngå kantavskalninger Ved fleksibel settemasse bør fugemassen være fleksibel Ved stiv settemasse bør fugemassen være tilsvarende

12 Avstivninger av belegg Belegg utsatt for tung trafikk bør inndeles i felt som avgrenses med eksempelvis kantstein som er godt fundamentert, gjerne i betong og som stikker dypere ned i oppbygningene enn selve gatesteinbelegget. En slik avstivning gir god støtte og tar opp bevegelser i dekket Gir god stabilitet i forhold til bilbelastning på kanten Gir god avslutning mot belegg for fotgjengere etc.