Bedrifters og andre organisasjoners samfunnsansvar: Ny ISO-standard er underveis!



Like dokumenter
ISO26000 Standard for samfunnsansvar: Prosess, innhold og betydning. Anne Kristoffersen Standard Norge

ISO26000 Standard for samfunnsansvar: Prosess, innhold og betydning - og utfordringer!

Standarder for miljø, universell utforming av bygg, og avfall og avfallshåndtering. Jack Grimsrud, Standard Norge

ISO SR. Hva er nå dette for slags standard, egentlig?

ISO Sammen skal vi gå gjennom. 12 October en gjennomgang av innholdet

4 Kommunikasjonsbransjens etikk og samfunnsansvar. Dagens plan. Hva er etikk?

Parallellseminar nr 3-samfunnansvar

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Europeisk standardiseringsprosjekt CEN/TC 461 Public Procurement

Standard hva er nå det?

Økende krav til styret i en mer etisk bevisst offentlighet

Hvilken retning går Internett i?

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

ISO Samfunnsansvar

DNV GL Fagseminar 7. januar /01/2015

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder

ISO/DIS 45001, INNHOLD OG STRUKTUR. Berit Sørset, komiteleder, Norsk Industri

ISO standard for vurderingssprosesser

Erfaringer fra en Prosjektleder som fikk «overflow»

Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002

Rammeverk og metode for aktsomhetsvurdering m.h.t. menneskerettigheter, miljø og korrupsjon hva innebærer det for oppdragsgivere og leverandører?

Bergen en aktiv fairtradeby. Strategi for etisk og rettferdig handel

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Hvor har det blitt av C-en i CSR?

Hva er en standard, hvem eier den og hvordan blir de til? Bjørnhild Sæterøy Standard Norge

Endringer i ISO-standarder

Informasjon om FN Global Compact. Bekreftelse på videre støtte

Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I)

Oslo, 19. juni 2014 Mari Bangstad og Kamilla H. Kolshus

Norsk næringsliv og lanseringen av ISO Guidance on Social Responsibility

Neste generasjon ISO standarder ISO 9001 og ISO Hva betyr det for din bedrift? DNV GL Business Assurance Norway AS SAFER, SMARTER, GREENER

Sigrid Hansen-Tangen HSE Director SiC & Quartz 7. april Utfordringer ISO/DIS 45001

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Hvordan ivareta Norske interesser i et globalt perspektiv?

Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane

Fintech regulering. Liv Freihow IKT-Norge. Historien om det kompliserte ekteskapet mellom gründere og Finanstilsynet

Rapporterer norske selskaper integrert?

Internrevisorforeningen 16.februar 2011: Samfunnsansvar i et nøtteskall

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

ARCT STAKEHOLDER MAPPING TOOL SAMFUNN = MILJØ = NÆRINGSLIV = LOVVERK

Bærekraftige levesett ---tankespinn eller nødvendighet?

Etikk som konkurranseparameter? Konserndirektør Thor Bendik Weider

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs

Bedriftscase 1 Positive konsekvenser av tøffe krav

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade

Endringer i revidert ISO 50001

The Founders. Delegates from the nine Charter Clubs who met in Buffalo, New York at the Statler Hotel on 8 November 1919

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Guri Kjørven, ISO/CD :2015 LEDELSESSYSTEMER FOR ARBEIDSMILJØ

Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer

Enron og Arthur Andersen

NHO i Brussel. Sigbjørn Sigurdsson Mygland

CEN/TS «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

Årsrapport. Innledning. Økonomi. Aktiviteter

Øko-effektive verdikjeder

CSR i Norden hvor er vi, og hvor går vi?

Nordområdene. Foto: Ernst Furuhatt

FNs GLOBAL COMPACT - en plattform for samfunnsansvar

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon

Samfunnsansvar og omdømme

April for leverandører Etiske retningslinjer

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Den norske Revisorforening

Storbanker mistenkt for juks

Pasientinvolvering i kliniske studier initiativ fra OECD/WHO

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013

ISO serien Asset management

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED

Bærekraft som grunnlag for samhandling og utvikling

Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk

EWOS IN VIETNAM. Managing Director Rune Vamråk HCMC/Oslo, 24 May 2012

Filipstad Brygge 1, 8. etg, Oslo. 14. oktober 2005 kl 12:00

Clinical Research Initiative for Global Health (CRIGH)

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar

Velkommen til 2 samling i «KS kommunenettverk universell utforming»

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

Hvordan sikre gevinst i prosjekter?

Har vi en framtidsrettet nasjonal strategi for standardisering? JAN A OKSUM, STYRELEDER I STANDARD NORGE

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Klimaspor - hvordan beregne og kommunisere?

Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance. Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS

Inkludering er samfunnsansvar på høyeste nivå og gir i tillegg vinn-vinn. Kjersti Fløgstad, GoodBusiness om mening, makt og muligheter

Norsk Bryggerlaug Prinsipper og krav i standarder for Trygg mat sertifisering. ISO BRC.

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting

EBL kvinnenettverkskonferanse 25. april 2007

REVISJON AV COMPLIANCE-PROGRAMMER

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Inga Bostad, direktør, Norsk senter for menneskerettigheter. Fri og avhengig! Spennet mellom hverdag og vedtatte rettigheter

PAS 55 kvalitetsstandard for anleggsforvaltning i infrastrukturselskaper. Elsikkerhetskonferansen 2013 NEK

Transkript:

Bedrifters og andre organisasjoners samfunnsansvar: Ny ISO-standard er underveis! Einar Flydal, ekspertmedlem av ISO 26000 Working Group & leder av Norsk Speilkomité for ISO26000 seniorrådgiver, Telenor ASA/Global Business Dev. & Innovation/Disruptive Change univ.lektor II, NTNU (Telematikk) InnovasjonNorge, frokostseminar 8. desember 2009, Oslo

ISO General Assembly Oslo Sept 2010 ISO General Assembly ISO/DIS 26000 SR er åpen for kommentarer til 18. desember 2009. Dere kan kommentere nå! www.standardnorge.no Nasjonale standardiseringsorganisasjoner stemmer 1. februar 2010 Etter planen vil ISO erklære ISO26000 ferdig i Sept. 2010 ISOs generalforsamli ng 2010, Oslo

Hva er ISO 26000 SR? En tekst som beskriver Hva samfunnsansvar (SR) er Hvorfor SR er viktig Grunnbegreper innen SR Hvordan SR kommer til uttrykk i praksis Hvordan man kan gå fram for å utøve SR Dvs: bakgrunn, definisjoner, anbefalinger/praktiske råd om hvordan man skal forstå, involvere, opptre, treffe tiltak, ta hensyn til, tilpasse seg, osv., og om hva som bør med i styringssystemet. Målgruppe: alle organisasjoner Forretningsforetak fra SMBer til store foretak Myndigheter dvs. offentlig administrasjon Frivillige organisasjoner (NGOs) f.eks. hjelpeorganisasjoner dvs. alle slags (moderne og formelle) organisasjoner Globalt anvendbar, dvs. i alle land, men ikke del av lovgivning En systemstandard, en veiledende standard, men ikke en ledelsessystemstandard, og ikke en sertifiserbar standard

Hva er viktigst? 1. Prosessen og sammenhengen 2. Ansvarsplasseringen 3. Rollen som systemstandard uten sertifisering 4. Tankesettet i ISO26000 5. Noen nøkkelbegreper 6. Anvendbarhet og metodikk 7. Rolle som politisk verktøy 8. Konsekvenser

Men først: Standarder er viktig! får ting til å skje: skaper samarbeid referanserammer Modularitet/grensesnitt Standarder gir retning, mål, metodikk for praktiske resultater forutsetning for næringsliv, handel og off. administrasjon skaper likere konkurranse, øker markeder, bedrer effektivitet, utvider aktørers innflytelse er verktøy for velferd, modernisering, globalisering, kontroll, lov og orden, transparens, tettere samarbeid, konflikter, forbruksvekst,.. ISO (International Organization for Standardization) lager standarder innen de fleste områder. ISO er basert på nasj. standardiseringsorganisasjoner. 162 medlemsland Har laget 17 800 standarder

Samfunnsansvar er gamle greier, over alt... Dreier CSR! seg om å handle til felles beste Organisert gjennom sosiale institusjoner (tradisjoner, etikk, osv.) Ny-klassiske økonomifag gir svært dårlig hjelp: Handler om å maksimere inntektsmargin, fjerne friksjon, senke kostnader, effektivisere ressursbruk, Corporate ta ut skalagevinster, Social osv., og fjerne sosiale institusjoner som bremser Responsibility! Blir farlig i kombinasjon med svake myndigheter og ekstreme fristelser Hjelp fins i bedre etikk, styring, juss, de myke samfunnsfagene, balanse mellom interesser Fins der forresten universelle verdier å bygge på?

CSR = Næringslivet må ta ansvar selv uansett hvordan markedene eller stater virker! Vi må lage normer for selskapers selvregulering integrert i daglig drift. Næringslivet må overvåke seg selv og sikre at det følger lover, etiske standarder, og internasjonale normer for god atferd. veldedighet Forretning basert på grunnleggende behov Oppføre seg i hht god moral og etikk Følge stedets lover Følge internasjonale avtaler Hvor starter og slutter CSR? Miljømessig, sosial, og politisk bærekraft

CSR-begrepet har utviklet seg videre som resultat av verdens agenda siden Rio -92 global oppvarming ressursutarming habitatødeleggelser fallerte stater befolkningsvekst økt global integrasjon kulturer i konflikt ny sårbarhet skapt av integrasjon Skjevdeling i materiell velferdsvekst... Veldedighet Doing well while doing good ( Tredobbel bunnlinje ) Opprettholdbarhet forutsetning for alle organisasjoners virksomhet Ågiavsitt overskuddogsin fritid til dem som trenger det Likestilte mål: Profitt Mennesker Natur Ny prioritering: 1. Natur 2. Samfunn 3. Økonomisk lønnsomhet

ISO26000 SR fanger opp denne utviklingen Rio 1992: FNs konferanse om Miljø og Utvikling (Brundtlandrapporten Vår felles framtid ) Johannesburg 2002 (Verdens toppmøte om bærekraftig utvikling): Vedtak om at FN må utvikle et globalt og forpliktende rammeberk for bedrifters samfunnsansvar som tar med bærekraft Initiativ om ISO-standard kom fra næringslivet (2002): ISO kan gi CSR-tanken allment gjennomslag OECDs retningslinjer, Global Compact etc for svake FN-sporet for smalt - og bindende? (Norms on the Responsibilities of Transnational Corporations and Other Business Men Enterprises vil den withseinere regard to Human Rights 2003) Et nytt område for ISO etter ISO 9000-serien systemstandard bli for en kvalitet sertifiserings- ISO 14000-serien systemstandard for kvalitet innen miljøområdet standard? ISOs bidrag til FNs konferanse om Miljø og Utvikling 1992 Hindring: sterk motstand fra næringslivet Kompromisset: En systemstandard, men ikke en ledelsessystemstandard Rettet mot alle slags organisasjoner (SR) En veiledende standard ikke laget for sertifisering ISO 26000 skal besvare Hva er? og Hvordan?, men ikke si hva man skal gjøre! ISO besluttet seg i 2004 politikk

Den største prosessen noen gang i ISO-regi Rundt 400 mennesker i møter, tusenvis indirekte August 2008: 34 i-land; 50 u-land Unikt med flertall fra u-land 40 liaison-organisasjoner som OECD, UNCTAD, WHO, ILO, UN Global Compact, GRI og Consumers International, flere med MoU er Multi-interessent-prosess: markedsfolk, myndigheter, forbrukeraksjonister, forskning, arbeidstakere, NGOer, konsulenter, naturvernere - fra alle verdensdeler... med sine ulike agendaer Ingen avstemninger, kun konsensus-avgjørelser Sekretariat: Sverige og Brasil Snitt reisestrekning: 85.000 km? - WG består av eksperter og observatører knyttet til land, interessentgrupper, liasonorganisasjoner. En åpen prosess! - Eksperter representerer kun seg selv - Bred deltakelse: www.iso.org/iso26000 bl.a. Canada, USA, Mexico, Brasil, Chile, Norge, Sverige, Finland, Danmark, sentrale EU-land, Russland, Ukraina, China, Japan, India, Sør-Afrika og Australia, Kazakstan, osv) - Seks møter holdt: Salvador, Bangkok, Lisboa, Sydney, Wien, Santiago de Chile, Quebec City. - Neste og siste WG: København, mai 2010.

Status høsten 2009 Endelig DIS! NP New Work Item Proposal WD Working Draft CD Committee Draft DIS Draft International Standard FDIS Final DIS FDIS process International Standard SR ISO 26000 Publication WD (Preparatory) CD (Committee) - May 2009 DIS (Enquiry) Sept 2009 - Feb 2010 May 2010 - Aug 2010 Approval Sept 2010 NWIP (Proposal) Oct 2004 - Jan 2005 Mar 2005 (2. Meeting), - Sept 2008 (7th meeting)

Hva inneholder ISO/DIS 26000 SR? 1 Scope 2 Terms, definitions and abbreviated terms 3 Understanding SR 4 Principles of SR 5 Recognizing SR and engaging stakeholders 6 Guidance on SR core subjects 7 Guidance on integrating SR throughout an organization Annex A: Examples of voluntary initiatives and tools for SR 3.1 The social responsibility of organizations: Historical background 3.2 Recent trends in social responsibility 3.3 Characteristics of social responsibility 3.4 The state and social responsibility 4.2 Accountability 4.3 Transparency 4.4 Ethical behaviour 4.5 Respect for stakeholder interests 4.6 Respect for the rule of law 4.7 Respect for international norms of behaviour 4.8 Respect for human rights 5.2 Recognizing social responsibility 5.3 Stakeholder identification and engagement 6.2 Organizational governance 6.3 Human rights 6.4 Labour practices 6.5 The environment 6.6 Fair operating practices 6.7 Consumer issues 6.8 Community involvement and development 7.2 The relationship of an organization's characteristics to social responsibility 7.3 Understanding the social responsibility of an organization 7.4 Practices for integrating social responsibility throughout an organization 7.5 Communication on social responsibility 7.6 Enhancing credibility regarding social responsibility 7.7 Reviewing and improving an organization s actions and practices related to social responsibility 7.8 Voluntary initiatives for social responsibility

Alle de hotte orda er med uten grenser 1 Scope 2 Terms, definitions and abbreviated terms 3 Understanding SR 4 Principles of SR 5 Recognizing SR and engaging stakeholders 6 Guidance on SR core subjects 7 Guidance on integrating SR throughout an organization Annex A: Examples of voluntary initiatives and tools for SR accountability consumer customer due diligence environment ethical behaviour gender equality impact of an organization international norms of behaviour issue of social responsibility organizational governance principle service social dialogue social responsibility social responsibility initiative sphere of influence stakeholder stakeholder engagement supply chain sustainable development transparency value chain vulnerable group

Moralsk ansvar for beslutninger, handlinger og konsekvenser 1 Scope 2 Terms, definitions and abbreviated terms 3 Understanding SR 4 Principles of SR 5 Recognizing SR and engaging stakeholders 6 Guidance on SR core subjects 7 Guidance on integrating SR throughout an organization accountability consumer customer due diligence environment ethical behaviour gender equality impact of an organization international norms of behaviour issue of social responsibility organizational governance principle service social dialogue social responsibility Samfunnsansvar social responsibility initiative Ansvar en organisasjon har for virkningene som dens beslutninger og handlinger har på samfunnet og omgivelsene, (og som skal utøves) gjennom gjennomsiktig og sphere of influence etisk atferd som stakeholder bidrar til opprettholdbar utvikling, herunder innen helse og samfunnets stakeholder engagement velfungerende; social tar hensyn responsibility til behov til dem som berøres; supply chain responsibility er i overensstemmelse Annex of an organization A: med relevante for the impacts lover og of its i samsvar decisionsmed and internasjonale activities society and sustainable development atferdsnormer; the environment, og through transparent and ethical behaviour that transparency -er contributes integrertexamples gjennom to sustainable hele organisasjonen development, of voluntary including og praktisert health and i dens the welfare forbindelser. of society; value chain NOTE - takes 1: Aktiviteter into account omfatter the expectations produkter, of tjenester stakeholders; og prosesser NOTE initiatives and tools for SR - is 2: in compliance Forbindelser with viser applicable til organisasjonens law and consistent aktiviteter with international innen dens innflytelsessfære norms of behaviour; vulnerable group and - is integrated throughout the organization and practised in its relationships NOTE 1 Activities include products, services and processes. NOTE 2 Relationships refer to an organization s activities within its sphere of influence.

ISO 26000 SR s tenkesett: Prinsipper, kjernetema, praksis, referanser 1 Scope 2 Terms, definitions and abbreviated terms Syv SR-prinsipper 3 Understanding SR 4 Principles of SR 1.Å stå til ansvar 5 Recognizing SR 2.Gjennomsiktlighet and engaging stakeholders 3.Etisk atferd 4.Respekt for dem 6 Guidance on SR som core berøres subjects 7 Guidance on integrating 5.Å følge loven SR throughout an 6.Respekt organization for internasjonale atferdsregler Annex A: Examples of voluntary 7.Respekt for initiatives and tools for SR menneskerettigheter Sju kjernetema Menneske -retter Å integrere SR i organisasjonen Å gjenkjenne/ påta seg samfunnsansvar Arbeidsforhold Organisasjonens kjennetegn og SR Å finne fram til interessentene, og trekke dem med God og ansvarlig styring av organisasjonen Miljø Rettferdig konkurranse Tilgrensende tiltak og forventninger Forbruker -saker Åforstå organisasjonens SR Å engasjere seg i lokalsam-funn og dets utvikling Om å velge sine SR-satsninger Praktiske tiltak for å integrere SR gjennom hele organisasjonen Kommunikasjon om SR Om å revidere og forbedre sin SRinitiativer og praksis Om å øke troverdigheten innen SR

eller sagt på en annen måte: 1. Påta seg samfunnsansvaret og trekke med dem det berører! 2. Organizational governance Human rights Labour practices The environment Fair operating practices Consumer issues Community involvement & development Accountability Transparency Ethical behaviour Respect for stakeholder interests Respect for the rule of law Respect for international norms of behaviour Respect for human rights 3. Integrere SR i organisasjonen!

ISO26000 er resultat av en prosess fram mot kompromisser med mye uenighet underveis! Vi er mot alt som påfører u-land urimelige tilpasningskostnader! Kulturforskjeller i atferd, tenkning og tilnærmingsmåter! Hvordan skal vi komme raskere framover? Nøkkelbegreper er uoversettelige! FY! Formuleringer i konflikt med ISOs regelverk! Uklar juss, uklar jurisdiksjon! Gjør forretning umulig! Truer næringslivets forretningshemmeligheter! Hemmer konkurransen! Betyr kostnadsdrivende og konkurranseforvridende tiltak! Hmm. Hvor langt skal myndigheter omfattes,da? Må samordnes bedre med UN Norms! Pick and chose -prinsippet er uakseptabelt! Det må gis krav som går lengre enn lover og forskrifter! SR må gjelde langs hele verdikjeden! Føre-var-prinsippet må ikke uthules!

Mest brennende innvendinger p.t. Ansvar innen innflytelsessfæren : Hvordan avgrenses innflytelsessfærer? Hva betyr ansvar? Skal det forstås juridisk / moralsk? Medskyldighet : Hva betyr det? Skal det forstås juridisk / moralsk? For vanskelig og for lang tekst Må oversettes Forenklede utgaver (brosjyrer?) må lages En del termer må skapes / etableres på ikke-engelske språk Accountability Government / State Oppstrøms / nedstrøms Opprettholdbarhet

Norsk deltakelse Delegates Norway (may vary): Government: Jacob Boman-Larsen, BLD NGOs: Victoria Thoresen, HiH Business: Einar Flydal, Telenor GBDR, (chair) Consultants, research, standards institutes: Eli Bleie-Munkelien, DnV, Elisabet Bøe, consultant, Anne Kristoffersen, Standard Norge (comm. secretary) www.standardnorge.no/iso26000 The Norwegian Mirror Committee for ISO 26000 (short list) Arbeidstilsynet Barne- og likestillingsdepartementet, BLD Bedriftsøkonomisk institutt, BI Finansnæringens hovedorganisasjon, FNH Forbrukerombudet Forbrukerrådet Fringilla AS Handels- og serviceorganisasjonenes hovedorganisasjon, HSH Hydro Høgskolen i Hedmark Initiativ for etisk handel Iris Research KPMG KS bedrift NORAD Næringslivets hovedorganisasjon, NHO Peterson AS Roll-Royce Marine Universitetet i Stavanger, UiS Statens Institutt for forbruksforskning, SIFO StatoilHydro Storebrand Telenor ASA Utenriksdepartementet, UD UNIL Det Norske Veritas some personal members (consultants)

Vil ISO26000 få praktisk betydning? Et opplærings- og samordningsverktøy En ny referanse for (C)SR Legger sitt perspektiv på verden: Plasserer ansvar for bærekraftutvikling (miljø, økonomi, samfunn) på organisasjoner av alle slag Skal man bruke ISO26000, må man ta i bruk perspektivet: Prinsipper, kjernetema, praksis, referanser Er ikke et juridisk verktøy, men vil legge juridiske føringer Er en politisk brekkstang - til fri bruk Er ikke for sertifisering, men vil føre til samsvarsundersøkelser m.m. Vil bidra til nasjonale standarder Vil også kunne brukes som fikenblad Vil også skape et marked for skurker Dessuten: ISO 26000 SR er i bruk allerede:

Et tegn på suksess?

For ånået lite stykke, trengs det et brageløfte! CO 2 -fri pizza! og omsetting til praksis! Å bruke ISO26000 betyr Erkjenne ansvar! Velge det viktigste! Involvere! Handle! Kontrollere! Begynne på n igjen! ISO 26000- certificate einar.flydal@telenor.com