Samarbeid næring forskning, og styrken i FoU hub er

Bergen Næringsråd 16/04/2009 1 Samarbeid næring forskning, og styrken i FoU hub er Arvid Nøttvedt Bergen Næringsråd, 16 april 2009

Bergen Næringsråd 16/04/2009 2 Først noen generelle betraktninger om norsk forskning. Norge skal bli ledende internasjonalt når det gjelder ny teknologi, kompetanse og kunnskap

Bergen Næringsråd 16/04/2009 3 Hvor ligger Norge mht FoU finansiering? Kilde: OECD

Bergen Næringsråd 16/04/2009 4 Hvem finansierer og hvem utfører forskningen i Norge? Totale FoU-utgifter i Norge i 2005 etter finansiering og sektor for utførelse Utgifter i alt: 29,6 milliarder kroner Utlandet 2,4 Finansieringskilde Næringslivet 13,2 1,3 0,3 0,8 Andre innenlandske kilder 1,1 0,4 0,2 Offentlige kilder 12,9 11,2 1,5 0,5 0,6 Norges forskningsråd 3,4 0,4 8,0 4,4 Sektor for utførelse Næringslivet 13,6 Universitets- og høgskolesektoren 9,1 Instituttsektoren 6,9 Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk

Bergen Næringsråd 16/04/2009 5 Hvordan er profilen på norsk forskning? Mill. kr 10 000 9 000 8 000 Driftutgifter til FoU i 2005 etter aktivitetstype og sektor for utførelse Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Grunnforskning forskning Anvendt Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk Utviklingsarbeid

Bergen Næringsråd 16/04/2009 6 Hvilke fagområder forskes det på i kompetansesektoren? Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren i 2005 etter fagområde Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk/ naturvitenskap Teknologi Medisin og helsefag Landbruks/ og fiskerifag og veterinærmedisin 2 500 1 500 500 500 1 500 2 500 3 500 Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk Mill. kr

Bergen Næringsråd 16/04/2009 7 Men MNT/Teknologifag taper terreng! Mill. kr 3 000 FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren i perioden 1995 2005 etter fagområde 2 500 Medisin 1 2 000 1 500 Matematikk/naturvitenskap 1 000 Samfunnsvitenskap Teknologi 500 Humaniora Landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin 0-95 -97-99 -01-03 -05 Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk

Bergen Næringsråd 16/04/2009 8 Og instituttsektoren taper terreng! Mill. kr 14 000 Totale FoU-utgifter i Norge i perioden 1970-2005 etter sektor for utførelse. Anslag for 2006. Faste 2000-priser. Mill. kr 8 000 FoU-utgifter i instituttsektoren i perioden 1983 2005 12 000 Næringslivet 7 000 Løpende priser 6 000 10 000 8 000 Universitets- og høgskolesektoren 5 000 Faste priser 4 000 6 000 3 000 4 000 2 000 Instituttsektoren 2 000 1 000 0-70 -79-85 -91-97 -03-06 Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk 0-83 -85-87 -89-91 -93-95 -97-99 -01-03 -05 Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk

Bergen Næringsråd 16/04/2009 9 Noe å tenke på Forskning er forbundet med høy risiko 1 av 75 teknologi idéer gir lisensinntekter på mer enn $100.000, resten forblir i det små. Venturebransjen som gjerne kommer inn på et tidspunkt hvor vinnergruppen av teknologi idéer begynner å peke seg ut, regner med at 1 av 10 blir suksess og må dekke kostnadene til de 9 hvor investeringene gikk tapt eller klarte seg akkurat (Stanfords Office of Technology Licencing) Industriell suksess krever høy forskningsinnsats SAAB hadde i 2005 et årlig forskningsbudsjett på 1500 MNOK av en omsetning på15 000 MNOK. Det tilsvarer 10% av omsetning (National Institute for Working Life, Stockholm). Til sammenligning utgjør StatoilHydros forskningsbudsjett på 2000 MNOK ca 1% av omsetning.

Bergen Næringsråd 16/04/2009 10 Så noen tanker om innovasjon. - Nyskaping og innovasjon er avgjørende for å møte en stadig tøffere internasjonal konkurranse. Norsk næringsliv verken kan eller bør konkurrere på å ha de laveste lønningene. Vi skal konkurrere på å ha god kunnskap og kompetent arbeidskraft og evne til å utnytte det. En stortingsmelding om innovasjonspolitikk vil styrke og tydeliggjøre regjeringens arbeid for å legge til rette for fremtidig verdiskaping, sysselsetting og velferd, sier Dag Terje Andersen.

Bergen Næringsråd 16/04/2009 11 Hvor ligger Norge mht innovasjon? Sweden, Finland, Denmark, Germany and UK are the most innovative EU countries and ahead of the US (Pro Inno Europe/EU)

Bergen Næringsråd 16/04/2009 12 Historisk idealisert bilde av innovasjon Gjensidig avhengighet Distribuert innovasjon Bedriftsbasert innovasjon Individualisert innovasjon Kilde: R. Taxt 19 århundret 20 århundret 21 århundret

Bergen Næringsråd 16/04/2009 13 Distribuert innovasjon Distributert innovasion betyr problemløsing og samarbeid innenfor en større grad av uformelle og eksterne nettverk Ely Lilly Open Source Kilde: K. Lakhani, MIT Sloan

Bergen Næringsråd 16/04/2009 14 Hvordan bør vi gjøre det i Norge? Henger vi igjen i den lineære innovasjonsmodellen? Burde vi begynne å tenke mer nettverk? Mindre organisasjon, mer distribuert? Bør fagpersoner bevege seg mer inn og ut av roller/jobber? Vil dette påvirke vår måte å tenke organisering av prosjekter? Ivaretar vi kunnskapsoverføringen?

Bergen Næringsråd 16/04/2009 15 Bergen: En kunnskapsby for Vestlandet! Det er viktigare at ein forskar på Universitetet og ein gründer snakkar godt saman enn at byrådsleiaren og rektor møtes Henning Warloe og Torill Selsvold Nyborg Kronikk i BT 29 august 2006

Bergen Næringsråd 16/04/2009 16 Noe å tenke på Systematisk satsing på forskning og innovasjon lønner seg Hvis alle bedriftene som er blitt etablert av fakultets ansatte og uteksaminerte fra MIT dannet en egen nasjon ville det bli den 24 største økonomien i verden med 4.000 bedrifter som sysselsetter 1.1 million og $232 milliarder årlig omsetning (Bank of Boston studie 1997)

Bergen Næringsråd 16/04/2009 17 Samarbeid næring forskning, og styrken i FoU huber

Bergen Næringsråd 16/04/2009 18 FoU rolledeling Universitet Høgskoler Forskning Utdanning Industrisektoren Instituttsektor Anvendt forskning Nye produkter og tjenester CMR Industriell forskning Forskningssektoren

Bergen Næringsråd 16/04/2009 19 Kobling til primærnæringer Bergensregionen er et tyngdepunkt for kunnskap, kompetanse og forskning i Hordaland og på Vestlandet. Viktige nasjonale næringssektorer er solid forankret i regionen, som petroleum, energi, marin og maritim virksomhet. Utdannings- og instituttsektoren er en viktig rekrutteringsbase til næringslivet. Betydelig tilførsel av kandidater til næringslivet HiB: Ca. 275 ingeniører, 15 Master UiB: 250 Master/PhD kandidater Høgskole (ingeniør) Bergen Trondheim Tilsatte 135 115 Studenter 2000 2000 Utfordring: Å næringsrette kunnskap og kompetanse som grunnlag for styrking og vekst av eksisterende næringsaktivitet, og som grunnlag for ny aktivitet. Universitet MatNat Tilsatte 525 1750 Studenter 2700 8900 Randsone 370 1000

Bergen Næringsråd 16/04/2009 20 Symmetri forskning/utdanning og innovasjon Forskning, utdanning og innovasjon må sees i sammenheng og understøtte hverandre Innovasjons- og utviklingsmiljøer i instituttsektor styrkes ved å ha tangerende forskningsgrupper ved universitet og høgskole Utdanning Grunnforsking Oppdragsforskning Utvikling Innovasjon UiB UiB Unifob CMR HiB NHH SNF HiB NHH Unifob CMR Industri

Bergen Næringsråd 16/04/2009 21 Samhandling mellom kompetanseaktører

Bergen Næringsråd 16/04/2009 22 FME Forskningssentre for miljøvennlig energi NORCOWE havvind 30 MNOK årlig finansiering (15 MNOK offentlig finansiering) Partnere: UiB, Unifob, UiS, UiA, UiAa, CMR SUCCESS CO2 lagring 20 MNOK årlig finansiering (10 MNOK offentlig finansiering) Partnere: IFE, NIVA, NGI, UiB, Unifob, UiO, UNIS, CMR

Bergen Næringsråd 16/04/2009 23 Campus Bergen Kompetansesektoren er Bergensregionens desidert største arbeidsplass, med tilsammen 36 000 ansatte og studenter Kan vi nyttiggjøre oss denne arbeidskraften i næringsliv og verdiskaping for regionen? Burde vi profilere denne sektoren som en enhetlig merkevare? Klynger (noder) Klima Energi- Petrol. Petroleum Latin - Amerika Marin Basisstruktur Institutt sektor Institutt sektor Forskn. Forsknings infra- infrastruktur struktur UiB NHH HUS HiB HUS NHH BTO Industrielle etableringer

Bergen Næringsråd 16/04/2009 24 Investering i forskningsinfrastruktur En nasjonal oppgave Det står IKKE bra til i Norge Ny NFR strategi: Norske forskningsmiljøer skal være internasjonalt kjent for å tilby fremragende fasiliteter for forskning Vil gjøre norsk industri bedre rustet i konkurranse Vil gjøre Norge mer attraktivt for nasjonale og internasjonale bedrifter som driver med forskning, og for utenlandske toppforskere. Vil gjøre forskning til et mer attraktivt karrierevalg for unge mennesker. Kan gjøre Norge i stand til å få mer ut av forskerressursene. Behov: 800 MNOK årlig over 10 år Det trengs egne bevilgninger Ikke arbeidsintensivt Ikke inflasjonsdrivende

Bergen Næringsråd 16/04/2009 25 Forskningsinfrastruktur i går og i dag Vi trenger en helt ny måte å tenke på! Regionale felleslaboratorier Moderne fasiliteter og instrumentering Profesjonell drift og vedlikehold Høy kapasitetsutnyttelse Salg av labtjenester til industri

Bergen Næringsråd 16/04/2009 26

Bergen Næringsråd 16/04/2009 27

Bergen Næringsråd 16/04/2009 28 Langsiktig satsing og samarbeid mellom industri og forskningssektor skaper verdier

Bergen Næringsråd 16/04/2009 29 CMRs rolle som teknologipartner for UiB gjør vi en forskjell? Bergensregionen trenger en sterk kompetansesektor for å kunne utvikle seg som næringsregion Et forskningsbasert universitet som UiB trenger en sterk randsone/ instituttsektor og omvendt Instituttsektoren i Bergen er underfinansiert i forhold til for eksempel Oslo og Trondheim

Bergen Næringsråd 16/04/2009 30