Tilstandsrapport 2016

Like dokumenter
TILSTANDSRAPPORT 2013 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

TILSTANDSRAPPORT 2013 FOR SØRÅSTEIGEN BARNEHAGE

Tilstandsrapport 2017 med utviklingsmelding for Vinterbro barnehage

Skjema for egenvurdering

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

Innholdsfortegnelse felles del

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

Satsningsområder Tiltak og effekt av tiltak Felles satsningsområder for kommunale barnehager

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

TILSTANDSRAPPORT FOR BARNEHAGER I ÅS KOMMUNE «.et barn har hundre språk, men frarøves nittini» Loris Malaguzzi

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Handlingsplan for Siggerud område

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Årsplan Gimsøy barnehage

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

2014 FOR SØRÅSTEIGEN BARNEHAGE

TILSTANDSRAPPORT 2013 FOR. Solbergtunet BARNEHAGE

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen Vennskap og deltakelse. Bokmål

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Fladbyseter barnehage 2015

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Årsplan Venåsløkka barnehage

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Virksomhetsplan

Årsplan for Berglia barnehage 2014/2015 Godkjent i samarbeidsutvalget

Sammen klatrer vi høyest

Årsplan 2018 for Skovheim barnehage

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Årsplan. Slingrebekken barnehage. Barnehageåret

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

TILSTANDSRAPPORT FOR. Tunveien barnehage

TILSTANDSRAPPORT FOR BARNEHAGER I ÅS KOMMUNE 2015

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering

TILSTANDSRAPPORT 2013 FOR. Togrenda BARNEHAGE

Effektmål: - Alle barn skal være en del av inkluderende lek og ha en venn.

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt Svelvik Telefon e-post:

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

ÅRSPLAN FOR REVEENKA

IMPLEMENTERINGSPLAN 2017 KNAUSEN BARNEHAGE

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering

Slingrebekken barnehage

Hvis dine ører henger ned!

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet

ÅRSPLANENS FORMÅL: En årsplan har flere funksjoner:

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR. Vinterbro barnehage BARNEHAGE

Barnehager Senja. Årsplan 2016/2017. Botnhamn barnehage. Avdeling Botnhamn. Avdeling Fjordgård. Godkjent av SU i Botnhamn barnehage den

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN

Årsplan Ballestad barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

Ståstedsanalyse. Cecilie Intelhus & Monica Andersen 07. desember 2017

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Periodeplan for Nøtteliten Våren «Språk i barnehagen, mye mer enn bare prat»

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

Årsplanen skal vise innsiden av barnehagen for dem som befinner seg på utsiden.

Læring i alt for alle

Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN

SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Periodekalender 2017 Kommunikasjon, språk og tekst

De eldste i barnehagen

Årsplan Granåsen barnehage

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

Vi vurderer vår årsplan Reipå barnehage

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

ÅRSPLAN. Pedagogisk utvikling 2016/2017. Tiurkroken barnehage. «Læring i alt for alle»

Visjon: Her i Vestveien ønsker vi å få frem den beste utgaven av alle sammen!

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

Årsplan Tufte barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Årsplanen skal vise innsiden av barnehagen for dem som befinner seg på utsiden.

Årsplan Nordås barnehage

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet

Årsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret Visjon: Her får eg visa kem eg e!

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Transkript:

Tilstandsrapport 2016 Barnehagens navn: Vinterbro barnehage 1. Vurdering av de viktigste tiltakene for å bedre kvaliteten i 2016 Få ny organisering av barnehagen til å virke optimalt slik at barn og voksne utvikles og trives og våre målsettinger oppnås. Noen av våre mål for omorganiseringsprosessen var: Gi barna et allsidig barnehagetilbud med høy kvalitet Gi barna større medvirkning på egen barnehagehverdag (jf. FNs barnekonvensjon og Lov om barnehager) Skjerme de minste barna mere Utnytte personalmessige, byggmessige og økonomiske ressurser bedre Videreutvikle personalets engasjement og iver for jobben her i barnehagen Videreutvikle barnehagens Reggio Emilia arbeid Dra nytte av og øke personalets faglige kompetanse Gjøre Vinterbro barnehage til en attraktiv barnehage i konkurranse med andre barnehager. Vi opplever omorganiseringen som viktig og riktig for vår barnehage og vil påstå at alle ovennevnte mål allerede er oppnådd. Vi vurderer imidlertid kontinuerlig hvorvidt tilbudet til barna er så bra som barna, foreldre og oss selv ønsker, og justerer oss derfor hele tiden på alle områder. Dette vil vi naturligvis også fortsette med i 2017. Videreutvikle våre satsingsområder; sosial kompetanse, medvirkning, friluftsliv og kreativt lekemiljø. Dette er områder som vi hele tiden forsøker å ha fokus på og utvikle videre. Årsplanen beskriver hva vi tenker rundt områdene, hvilke tiltak vi ønsker å igangsette samt hva vi forventer av de voksne i arbeidet med satsingsområdene. Dette er også gjort i årsplan for 2017. 1

2. Faktaopplysninger 2.1 Antall barn i barnehagen per 15.12.2016 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Antall barn med 100 % plass 27 19 12 17 12 1 Antall barn med 50 % plass 1 2 2016 2.2 Organisering av barnegruppene Vi har i august 2016 igjen organisert barnehagen i to baser. Den ene heter Drømmehagen og er for barn i alderen 1-3 år. Den andre heter Vennebyen og er for 3-6 åringene. Hver base inneholder mange spennende funksjonsrom som barna kan benytte seg av når de ønsker. Vi har bla. konstruksjonsrom, rolleleksrom, atelier, musikkrom, leserom, spill- og mat rom, forskerrom og hopperom. Vi har også vårt fantastiske «uterom» med allsidig lekeplass som er omringet av skog og natur. Dette gir oss mange muligheter til å fordele barna i ulike rom og grupper, noe som avlaster det generelle trykket på antall mennesker betraktelig i løpet av barnehagehverdagen. Organiserte grupper er som regel aldersinndelte. Når det gjelder aktiviteter på ulike funksjonsrom og små hverdagsprosjekter så medvirker barna selv på hvor de vil være eller hva de skal holde på med. Vi har også en egen skolestartergruppe hvor barna bla. løser praktiske og teoretiske oppgaver sammen. De reiser også på en del utflukter samt at de har en overnatting bare forbeholdt skolestarterne. Vi er veldig fornøyd med denne formen for organisering og får positive tilbakemeldinger for det samme hos både barn og foreldre. 2.3 Antall ansatte Antall årsverk totalt 22,5 Antall årsverk med pedagogisk ledere jf. norm for pedagogisk bemanning 9 Antall årsverk med godkjent barnehagelærerutdanning 9 Antall årsverk pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet 0 Antall årsverk med annen 3-årig pedagogisk utdanning 0 Antall årsverk med fagutdanning innen barne- og ungdomsarbeiderfaget 7 2

2.4 Kompetanseheving Vi sender så ofte som vi kan ansatte på kurs satt opp i kommunens kompetansehevingsplan og i 2016 har en eller flere deltatt på følgende kurs: «Fra tanke til praksis», Filosofi for barn (P4C), Dokumentasjon og fotografering, Vold og overgrep mot barn (V/Stine Sofies Stiftelse), Realfagstrategien, «Det handler om å slippe grepet og ikke ansvaret. Pedagogisk arbeid med de yngste barna - premisser og muligheter.» Annet: - Systematisk arbeid i hele personalgruppen med resultatene fra medarbeiderundersøkelsen 10-faktor. - Teamlederne og styrer deltar i jevnlige samlinger sammen med de andre kommunale barnehagene vedr. ledelse av teambasert utviklingsarbeid hvor pedagogisk dokumentasjon og refleksjonsarbeid vektlegges. Denne kursrekken er finansiert av overskuddsmidlene fra barnehagekonferansen våren 2016 som de kommunale barnehagene arrangerte. I tillegg til dette: - To av våre assistenter tatt fagbrev i barne og ungdomsarbeiderfaget i 2016 og en gjennomførte i januar 2017. Dermed er det pr.d.d. kun to assistenter i barnehagen uten tilleggsutdanning som barn og ungdomsarbeidere. - Tre assistenter tar deltidsutdanning for å bli barnehagelærere hvor to blir ferdige til våren. Den siste fullfører våren 2018. - Styrer har fullført Nasjonal lederutdanning for barnehagestyrere i desember 2016. Jeg opplever at de ansatte er genuint interessert i å jobbe i barnehagen og er dermed også interessert i å få økt sin kompetanse på fagfeltet. Ansatte som vurderer relevant utdanning oppmuntres til å søke. Ved studiestart legger barnehagen så godt som mulig til rette for at jobb og studier kan kombineres. 3. Barnehageutvikling 3.1 Pedagogisk utviklingsplan for barnehager og skoler Pedagogisk dokumentasjon: Tiltak 2016: Analysere resultater og utarbeide felles tiltak - Siden vi omorganiserte driften i august 2016 jobber vi kontinuerlig med å justere og forbedre praksis innen mange felt, deriblant innen pedagogisk dokumentasjon. Vi har så langt prøvd ut ulike former for pedagogisk dokumentasjon og bruken av denne, men har enda ikke landet på nye, konkrete felles tiltak. Vi håper imidlertid at kursrekken om teambasert utviklingsarbeid kan bidra til at vi lander på gode og hensiktsmessige felles tiltak if. pedagogisk dokumentasjon. 3

Utarbeide planer for videre arbeid med pedagogisk dokumentasjon spesielt sett opp mot språk - Vi vurderer kontinuerlig hvorvidt vårt arbeid med pedagogisk dokumentasjon er tilstrekkelig i.f.t. oppførte mål og tiltak inne alle områder, inkludert språk. Språk: Tiltak 2016: 1) Vi har ikke gjennomført en ny kartlegging av vårt språkarbeid og språkmiljø i løpet av 2016. Språk som satsingsområde jf. Pedagogisk handlingsplan blir imidlertid kontinuerlig reflektert over og vurdert samt at vi jevnlig jobber med å utbedre gode språkarenaer og spennende språkmiljøer. F.eks. iscenesetter vi stadig «møteplasser» for barna hvor felles opplevelser, kommunikasjon, samspill og samhold kan finne sted både ute og inne. Leker og annet aktivitetsutstyr kjøpes inn med tanke på at det skal kunne brukes av flere samtidig. Vi har også utformet et eget «språkrom» hvor bøker kan leses med og uten konkreter, hvor språkesker brukes, bokstaver lekes med og spill spilles. 2) Andre tiltak: I vårt språkarbeid er det viktig at barna: Blir lyttet til og gis tid til å uttrykke seg. Øver på å lytte til andre. Får en positiv holdning til tekst, rim, regler, sang, og norsk kulturhistorie. Blir kjent med tall og bokstaver, samt stimuleres til å lytte til lyder og rytme i språket. Opplever gode voksne rollemodeller. Utvikler positive relasjoner i lek gjennom fokus på kommunikasjon. Blir oppmuntret til og får støtte i og bruke sitt morsmål Skal vi lykkes med dette må de voksne: Være gode språkmodeller for barna. Samtale med - og lytte til barna ta utgangspunkt i det barnet er opptatt av og prioriterer dialog med barna. Tilrettelegge for meningsfulle opplevelser, og skape tid og rom for bruk av nonverbalt og verbalt språk i hverdagsaktivitetene, i lek og i mer tilrettelagte situasjoner. Skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere ved hjelp av språk og sang. Oppmuntre barn med to eller flerspråklig bakgrunn til å være språklige aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk. Overganger: Vi har reflektert mye i personalgruppen rundt overganger som skjer i barnehagehverdagen, hvorvidt disse faktisk er til barna beste og hvordan voksne og barn håndterer disse. Dette har bla. bidratt til at vi valgte å omorganisere hele driften fra 01.08.2016. Vi har laget egne rutiner på hvordan overganger skal skje internt i barnehagen. 4

Når det gjelder overgangen barnehage - skole følger vi Ås kommunes plan for dette. I tillegg er vi jevnlig på besøk på nærskolen vår, Sjøskogen. Styrer deltar også i uformelle nettverk for kommunale barnehagestyrere og rektorer for Vinterbroområdet. Her diskuteres fag og felles utfordringer ift. barn, foreldre, barndom, oppvekst o.l. 3.2 Arbeid med barnehagens psykososiale miljø - Sosial kompetanse er et av hovedområdene som vi har valgt å nedfelle i årsplanen vår. - Et av foredragene som ble presentert fra Vinterbro barnehage på barnehagekonferansen i Ås 2016 handlet om temaet vennskap. - Vennskap og prososial atferd er gjennomgående temaer for arbeidet i barnehagen og noe av de viktigste vi jobber med. Derfor er tiltak og mål innen områdene alltid beskrevet i barnehagens årsplan. - De fleste av prosjektene våre og filosoferingen vi har hatt sammen med barna har også dreid seg om temaene vennskap og prososial atferd. - Hovedtanken bak innkjøp av leker og utstyr og måten vi organiserer våre rutiner på er at det skal invitere til kommunikasjon, samspill og samarbeid med andre. 3.3 Ståstedsanalyse - Vi gjennomfører ståstedsanalysens generelle del i februar 2017. 4. De viktigste tiltakene for å bedre kvaliteten i barnehagen i 2017 Videreutvikle barnehagen gjennom ny organisering: Videreutvikle barnehagen gjennom ny organisering og få dette til å virke optimalt slik at barn og voksne utvikles og trives og våre målsettinger oppnås. Revidering av visjon og kjerneverdier Vi ønsker nå etter endt omorganisering og revidere og videreutvikle eksisterende visjon med kjerneverdier slik at disse henger godt sammen med gjeldende retningslinjer og vår pedagogiske praksis. Videreutvikle arbeidet med prosjekt, refleksjon og pedagogisk dokumentasjon Vi ønsker å utarbeide en felles praksis og mal for prosjektarbeid, prosjektrapporter og refleksjonsarbeid, men er usikre på hva som er mest hensiktsmessig i.f.t. måten vi nå har organisert barnehagen på og hva vi vektlegger i barnehagehverdagen. Det passer derfor svært godt for oss at teamlederne og styrer nå, sammen med de øvrige kommunale barnehagene, nå deltar på kursrekken vedr. teambasert utviklingsarbeid med vekt på pedagogisk dokumentasjon og refleksjonsarbeid. Videreutvikle våre satsingsområder; medvirkning, friluftsliv og kreativt lekemiljø. I forbindelse med omorganiseringen fikk det fysiske innemiljøet et stort løft. I år ønsker vi å løfte uteområdet vårt slik at også det stimulerer til allsidig aktivitet, lek og kreativ utfoldelse for barna i alle aldre. 5

Arbeide med barnehagens psykososiale miljø. Oppfølging og videreutvikling av arbeidet med 10-faktor Fokus på nærvær og tett oppfølging av fravær Sykefravær følges ofte og tett opp av styrer. Utgangspunktet er rutinene etter IAavtalen. I tillegg holder styrer kontakt med arbeidstaker både via telefon, mail og jevnlige oppfølgingsmøter. Langtidssyke inviteres inn på personalmøter, plandager og sosiale begivenheter. Vi forsøker også hele tiden å finne muligheter for at den sykemeldte kan komme litt tilbake ved å tilby tilrettelagte arbeidsoppgaver/arbeidstid. 6