Mer grunnskoleopplæring til ungdom - veileder Kommuner og fylkeskommuner kan tilby mer grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring, men som likevel har behov for mer grunnskoleopplæring. VEILEDNING SIST ENDRET: 19.07.2016 Det er et viktig mål at stadig flere unge skal fullføre og bestå videregående opplæring. Derfor har departementet utvidet handlingsrommet i opplæringsloven, slik at unge som har behov for det kan få tilbud om mer grunnskoleopplæring. Denne veilederen gir en kort innføring i endringen i regelverket og hva lovendringen innebærer. Vi omtaler muligheter og begrensninger knyttet til å utvikle tilbud til elevene i målgruppen. Innhold 1 Bakgrunn 2 Hva åpner lovendringen for - 2.1 Om elevene i målgruppen - 2.2 Organisering - 2.3 Innhold - 2.4 Kompetanse - 2.5 Skyss - 2.6 Ulykkesforsikring - 2.7 Ansvarsforhold og finansiering - 2.8 Rett og plikt til introduksjonsprogram Side 1 av 19
3 Rett til særskilt språkopplæring og innføringstilbud - 3.1 Rett til særskilt språkopplæring - 3.2 Innføringstilbud i videregående opplæring 4 Krav til saksbehandlingen 5 Erfaringer fra forsøk som har vært gjennomført - 5.1 «Kombinasjonsklasser» ved Thor Heyerdahl videregående skole - 5.2 «Forberedende kurs» i Telemark fylkeskommune 1 Bakgrunn Departementet innfører en mulighet for kommuner og fylkeskommuner til å tilby mer grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 4A-1 til ungdommer som har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1. Friskoler omfattes ikke av lovendringen. 4A-1 nytt andre ledd lyder slik: Kommuner og fylkeskommuner kan òg tilby grunnskoleopplæring etter første ledd til dei somhar rett til vidaregåande opplæring etter 3-1, men som har behov for meir grunnskoleopplæring for å kunne fullføre vidaregåande opplæring. Lovendringengjør det mulig for kommuner og fylkeskommuner å tilby grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring etter lovens 3-1. Deltakere i tilbud om mer grunnskoleopplæring etter nytt andre ledd må oppfylle to kriterier: De må ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1. Dette innebærer at de må ha fullført grunnskolen og ikke ha brukt opp retten til videregående opplæring for ungdom. (De som er over 25 år, kan ha rett til grunnskoleopplæring for voksne etter 4A-1 første ledd). Skoleeier må anse at vedkommende har behov for mer grunnskoleopplæring. Behovet for mer grunnskoleopplæring skal knyttes til den enkeltes mulighet til å fullføre videregående opplæring. Vurderingen skal knyttes til det faglige nivået og hvilke forutsetninger han eller hun har for å kunne starte opp og følge undervisningen på videregående nivå, for dermed å klare å fullføre videregående opplæring. Det er den enkelte ungdommens behov for mer grunnskoleopplæring, og ikke bare et ønske om bedre grunnskolekarakterer eller -poeng, som skal være tema når behovet skal vurderes. Dette innebærer at alle ungdommer som har gjennomført grunnskolen, men som av ulike årsaker ikke har et godt nok faglig grunnlag til å starte eller gjennomføre videregående opplæring vil kunne få Side 2 av 19
grunnskoleopplæring etter 4A-1 andre ledd. Et eksempel kan være ungdommer som har kommet til Norge sent i grunnskoleopplæringen og som derfor ikke har fått all den grunnskoleopplæringen de har behov for. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltids videregående opplæring (ungdomsretten). Ungdom som mottar tilbudet etter 4A-1 andre ledd vil regnes som deltakere, ikke elever, og derfor ikke bruke av ungdomsretten. Tilbudet skal være gratis og vil regnes som grunnskoleopplæring som kan dokumenteres på vitnemålet fra grunnskolen. 2 Hva åpner lovendringen for 2.1 Om elevene i målgruppen Mange ungdommer har behov for mer grunnskoleopplæring selv om grunnskolen formelt er fullført. Ungdommer som har kort botid i Norge og få år med grunnskoleopplæring fra hjemlandet har ofte ikke opparbeidet seg et godt nok faglig grunnlag til å gjennomføre videregående opplæring, i tillegg kan de ha store språklige utfordringer. Ungdommer som på grunn av sykdom har gått glipp av mye opplæring i grunnskolen kan også ha behov for mer grunnskoleopplæring og er i målgruppen. For å kunne få et tilbud om mer grunnskoleopplæring må ungdommen være under 24 år gammel, ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 og ha behov for mer grunnskoleopplæring for å kunne fullføre videregående opplæring ha lovlig opphold i landet Dersom ungdommen oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse har ungdommen likevel bare mulighet til å få grunnskoleopplæring etter denne bestemmelsen når de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. De som oppholder seg her lovlig i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse og som fyller 18 år i løpet av et skoleår, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. For de ungdommene som får avslag på søknad om oppholdstillatelse, gjelder muligheten til å få grunnskoleopplæring etter denne bestemmelsen fram til dato for endelig vedtak. Behovet for mer grunnskoleopplæring skal være konkret og knyttes til hvilke muligheter den enkelte ungdommen har til å fullføre videregående opplæring. Det er behovet for mer opplæring på grunnskolenivå som skal være vurderingstemaet. At en ungdom ønsker å forbedre grunnskolekarakterene for å komme inn på et bestemt utdanningsprogram, kan ikke vektlegges. Det er ikke fastsatt krav om sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, men skoleeier står fritt til å innhente en vurdering. Side 3 av 19
2.2 Organisering Et tilbud om mer grunnskoleopplæring for ungdommer som trenger det vil falle inn under grunnskoleopplæring spesielt organisert for voksne. Kommunen og fylkeskommunen har større frihet i organisering av opplæringen etter kapittel 4A enn i organiseringen av opplæringen for barn og ungdom etter opplæringsloven kapittel 2. Blant annet gjelder ikke kravene knyttet til organiseringen av undervisning i opplæringsloven kapittel 8. Dette betyr for det første at nærskoleprinsippet i 8-1 ikke gjelder for ungdommene som mottar grunnskoleopplæring etter denne bestemmelsen og de vil derfor ikke ha rett til å gå på den nærmeste skolen. Kommunen og fylkeskommunen kan for eksempel samarbeide om tilbudet, opplæringen kan organiseres gjennom et interkommunalt samarbeid, bruke studieforbund, godkjente nettskoler og andre for å gi ungdommene et opplæringstilbud, jf. 4A-4 annet ledd. Opplæringen kan organiseres i hensiktsmessige grupper. Det er ikke noe i veien for at en skoleeier oppretter et tilbud med tanke på en bestemt gruppe ungdommer med felles utfordringer og behov, og dermed ikke et tilbud som er tilpasset alle som i utgangspunktet oppfyller vilkårene i lovteksten. Tilbud om mer grunnskoleopplæring bør organiseres og utformes slik at de er rettet mot de særskilte utfordringene ungdommene i målgruppen står overfor, både faglig og sosialt. Kommunen/fylkeskommunen avgjør hvordan gruppeinndelingen gjøres, og hvor permanente gruppene skal være. Det er tillatt å organisere gruppene på grunnlag av for eksempel faglig nivå, og for ungdommene i målgruppen vil en organisering av gruppene på grunnlag av faglig nivå som oftest være å anbefale. Kommunen/fylkeskommunen avgjør også gruppestørrelsen, men gruppen skal ikke være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Videre er det ikke krav om at kommunen/fylkeskommunen må knytte en kontaktlærer til gruppen. Direktoratet mener likevel at det kan være hensiktsmessig å knytte en kontaktlærer til den enkelte ungdommen. Opplæringstilbudet behøver ikke følge skoleruta og kan være kortere enn 1 år. Det mest hensiktsmessige vil likevel ofte være at undervisningen for målgruppen følger det ordinære skoleåret. 2.3 Innhold Tilbudet vil vanligvis omfatte færre fag, og gi større frihet til å konsentrere opplæringen om det den enkelte kan ha behov for i grunnskolen. Hvilket opplæringstilbud ungdommene kan tilbys går frem av 4A-1 første ledd andre punktum. Her er det fastsatt at opplæring til vanlig omfatter de fagene deltakeren trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne, jf. forskrift til opplæringsloven 4-33. Dette er: norsk, engelsk, matematikk og Side 4 av 19
to av fagene samfunnsfag, naturfag og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Behovet for mer grunnskoleopplæring skal knyttes til den enkeltes mulighet til å følge undervisningen på videregående nivå og fullføre videregående opplæring. Mer grunnskoleopplæring vil si at deltakerne får mulighet til å bedre sin kompetanse i grunnskolefagene og få karakterene dokumentert på grunnskolevitnemålet. Vurdering Individuell vurdering for deltakere i grunnskoleopplæring etter kapittel 4A er regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel 4. Det følger av forskrift til opplæringsloven 4-1 at deltakeren har rett til individuell vurdering. Denne retten innebærer en rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av vurderingen. Grunnlaget for vurdering i fag er de samlede kompetansemålene i læreplanene for fag, jf. 4-3. Retten til underveisvurdering etter kapittel 4 innebærer i korte trekk at deltakeren skal ha løpende tilbakemeldinger og framovermeldinger, jf. 4-7 første ledd en fagsamtale hvert halvår, jf. 4-7 tredje ledd, med læreren mulighet til egenvurdering, jf. 4-8 halvårsvurdering i fag, jf. 4-9. Merk: at det er en særregel for komprimerte løp i 4-9 sjette ledd I grunnskoleopplæring etter kapittel 4A gis det ikke halvårsvurdering i orden eller i oppførsel. Det føres heller ikke fravær. Direktoratet understreker imidlertid at dersom deltakeren har stort fravær, kan dette føre til at læreren ikke får grunnlag for vurdering etter 4-3. Dette innebærer at deltakerens fravær likevel kan få betydning. Deltakeren må delta i opplæringen og har et medansvar for at læreren får et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, jf. 4-3 tredje ledd. Sluttvurderinger for disse deltakerne er standpunktkarakterer, realkompetansevurdering og eksamenskarakterer, jf. 4-11 til 4-13. Fritak fra vurdering med karakter er regulert i 4-14 til 4-17. Det understrekes at fritak fra vurdering med karakter i for eksempel skriftlig sidemål ikke gir fritak fra opplæringen. Deltakere som er fritatt fra vurdering med karakter, skal følge opplæringen i faget. For eksamen og dokumentasjon av opplæringen er det særskilte bestemmelser i henholdsvis 4-18 til 4-30 og 4-31 til 4-33. 2.4 Kompetanse Opplæringsloven 10-1 og forskriften 14-1 annet ledd gjelder for de som skal undervise denne målgruppen, se opplæringsloven 4A-5. Det betyr at lærere skal tilsettes i faste stillinger og ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Side 5 av 19
2.5 Skyss Ungdommene som mottar mer grunnskoleopplæring etter 4A-1 andre ledd vil normalt ikke være omfattet av retten til skyss i opplæringsloven 4A-7 første ledd, ettersom de har fullført grunnskolen. Deltakere som har behov for skyss på grunn av funksjonshemming, sykdom eller skade, har likevel rett til skyss etter 4A-7 andre ledd, selv om de har fullført grunnskolen. Skoleeier kan tilby skyss eller dekke utgifter til transport også til de som ikke har krav på det etter loven. Tilbudet om mer grunnskoleopplæring må virke mer attraktivt enn eller like attraktivt som å begynne i videregående opplæring dersom det skal treffe målgruppen. Nærhet og tilhørighet til et ungdomsmiljø typisk være viktig. Det samme gjelder hvordan transport til skolen skal organiseres eller finansieres. Dette reguleres imidlertid ikke i loven og må løses lokalt. 2.6 Ulykkesforsikring Plikten til ulykkesforsikring i opplæringsloven 13-3b omfatter ikke disse ungdommene. Reglene i skadeserstatningsloven gjelder imidlertid, og at det kan være i skoleeiers egen interesse å utvide ulykkesforsikringen sin til også å dekke disse ungdommene 2.7 Ansvarsforhold og finansiering Forslaget innebærer at både kommuner og fylkeskommuner gis mulighet til å tilby mer grunnskoleopplæring for ungdom. Departementet mener at avgjørelsen om hvilket forvaltningsnivå som skal ha ansvar for tilbudet bør tas lokalt ut fra de konkrete lokale forholdene. Det betyr at det er kommunen som er ansvarlig dersom de setter i gang et slikt tilbud og fylkeskommunen som er ansvarlig dersom de setter i gang. Kommuner og fylkeskommuner kan samarbeide om tilbudene. Et tilbud om grunnskoleopplæring for ungdom etter 4A-1 skal være frivillig og gratis. Det vil også være frivillig for kommune eller fylkeskommune å tilby mer grunnskoleopplæring, og kostnadene må dekkes innenfor gjeldende ramme. Deltakere i tilbudet vil ikke ha rett til utdanningsstøtte. Dersom kommuner og fylkeskommuner skal samarbeide om grunnskoleopplæring for ungdommer som trenger det, må det avtales hvordan ansvarsforholdene skal være, hvordan tilbudet skal finansieres og hvem som skal ha arbeidsgiveransvar for lærerne mv. Det er videre viktig å avklare hvem som skal ha ansvar for eventuell spesialundervisning. 2.8 Rett og plikt til introduksjonsprogram Side 6 av 19
Introduksjonsloven gir regler om introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Nyankomne innvandrere mellom 16 og 55 år har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram etter introduksjonsloven. Formålet med ordningen er å bidra til overgang til arbeid eller utdanning. Programmet består av opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og individuelt tilpassede tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet. Introduksjonsprogrammet varer inntil to år med mulighet til ett års behovsprøvd forlengelse, og er et kvalifiseringsløp for en definert gruppe nyankomne innvandrere forutsatt at det foreligger behov for «grunnleggende kvalifisering». Hvem som tilhører denne gruppen er regulert i lovens 2. Kommunens utgifter til introduksjonsprogram dekkes gjennom det statlige integreringstilskuddet fra IMDi. Introduksjonsloven regulerer også opplæring i norsk og samfunnskunnskap for en mye større gruppe enn de nyankomne innvandrerne som ved behov har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. Hvem denne gruppen er reguleres i lovens 17. Som hovedregel har alle utlendinger med oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse rett og/eller plikt til å delta i 300/600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Formålet med opplæringen er å sikre at alle som kan få varig opphold i landet får grunnleggende kunnskaper i norsk og det norske samfunnsliv. For tilfeller der en person har opparbeidet seg tilstrekkelige kunnskaper i norsk, for eksempel gjennom det ordinære utdanningssystem, kan det søkes fritak fra å delta i opplæring etter introduksjonsloven. Nærmere regler om fritak er tatt inn i forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap finansieres ved et persontilskudd og et grunntilskudd, se informasjon om norsktilskudd fra IMDi. Grunnskoletilbudet kan være en del av introduksjonstilbudet Grunnskoleopplæringen etter opplæringsloven 4A-1 kan inngå i introduksjonsprogrammet og opplæring etter introduksjonsloven og opplæringsloven kan samordnes. Opplæring etter introduksjonsloven og opplæringsloven som foregår parallelt, kan organiseres i ulike sammensetninger av fag og i ulikt omfang tilpasset den enkelte deltakeren. 3 Rett til særskilt språkopplæring og innføringstilbud 3.1 Rett til særskilt språkopplæring En ungdom som ikke kan norsk, eller som har svake norskferdigheter, skal ha et tilrettelagt tilbud i norskopplæringen. Deltakere i grunnskoleopplæring etter foreslåtte 4A-1 andre ledd kan ha rett til særskilt språkopplæring. Særskilt språkopplæring er en samlebetegnelse på særskilt norskopplæring, Side 7 av 19
morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Særskilt norskopplæring innebærer forsterket opplæring i norsk. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet, mens tospråklig fagopplæring betyr at eleven får opplæring i ett eller flere fag på to språk. Dersom det er nødvendig med særskilt språkopplæring for at ungdommen skal kunne få forsvarlig opplæring, bør dette fastsettes i et enkeltvedtak. I den særskilte norskopplæringen kan læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter brukes. Kravet er at dette fremgår av enkeltvedtaket. Vi understreker at læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er en overgangsplan. Den skal bare brukes inntil vedkommende har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til at den videre norskopplæring kan skje etter den ordinære læreplanen i norsk. Det skal ikke gis vurdering med karakter etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Vurdering med karakter i norsk skal skje i forhold til kompetansemålene i den ordinære læreplanen i norsk, og først når opplæringen følger denne planen. All opplæring i norsk for ungdommer fra språklige minoriteter skal ha som siktemål å oppnå kompetansen beskrevet i den ordinære læreplanen i norsk. For at ungdommen skal oppfylle vilkårene for vitnemål i forskrift til opplæringsloven 4-33, må han eller hun følge den ordinære norskplanen og få en sluttvurdering på grunnlag av kompetansemålene i denne planen. 3.2 Innføringstilbud i videregående opplæring Når ungdommen har avsluttet grunnskoleopplæringen etter 4A-1 og begynner i videregående opplæring vil de kunne tas inn i fylkeskommunens innføringstilbud etter opplæringsloven 3-12 femte ledd. Bestemmelsen innebærer en begrenset rett for skoleeiere til å gjøre unntak fra opplæringsloven 8-2 om at elevene til vanlig ikke skal organiseres etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet og fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Noen fylkeskommuner tilbyr også elevene et år 0, men dette tilbudet er utenfor tilbudsstrukturen og elevene bruker ikke av retten til videregående opplæring. Se veileder om innføringstilbud. 4 Krav til saksbehandlingen Departementet mener at det ikke er formålstjenlig å stille samme krav om sakkyndig vurdering eller enkeltvedtak i disse sakene, se Prop. 72 L (2015-2016) side 38. Departementet mener den enkelte skoleeier kan ta stilling til å finne lokale løsninger når det gjelder saksbehandlingsprosedyrer. Utdanningsdirektoratet anbefaler at det utarbeides slike prosedyrer for å sikre likebehandling av deltakerne. 5 Erfaringer fra forsøk som har vært gjennomført Side 8 av 19
Felles for begge forsøkene Felles for begge forsøkene er at tilbudet til elevene er et tilbud om grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1. Dette er et avvik fra dagens opplæringslov 4A-1 første ledd. er grunnskoleopplæring for voksne, som i prinsipp betyr at ikke alle fag er omfattet og at det ikke er nødvendig å følge ordinær fag- og timefordeling. Fagene som tilbys i forsøkene er norsk, matte, engelsk, samfunnsfag, naturfag og kroppsøving. gir rett til (ny) vurdering i fagene, og at nye karakterer føres på elevens grunnskolevitnemål. I dagens regelverk finnes det ingen mulighet til å forbedre karakterer på grunnskolevitnemålet. ikke bruker av elevens rett til videregående opplæring. Etter å ha gått i kombinasjonsklasse eller på forberedende kurs har elevene fortsatt rett til videregående, jf. opplæringsloven 3-1. er et tilbud om grunnskoleopplæring, men fysisk plassert på en videregående skole. En vesentlig forskjell mellom de to forsøkene er hvilket forvaltningsorgan som har ansvar for grunnskoleopplæringen. I Vestfold følges opplæringslovens normale system med at det er kommunen som har ansvar for grunnskoleopplæringen, jf. opplæringsloven 13-1. I Telemark går forsøket derimot ut på et avvik fra dette, og det er fylkeskommunen som er ansvarlig for tilbudet. I Telemark ønsket man å forsøke denne løsningen for at tilbudet skulle kunne gis uavhengig av hvilken kommune i fylket elevene er bosatt i. Lovendringen medfører ikke at det vil bli anledning til å gjennomføre alt som er gjort i disse to forsøkene. Det vil være viktig at tilbud etter den nye 4A-1 andre ledd er i samsvar med det som er beskrevet i punktene over. 5.1 «Kombinasjonsklasser» ved Thor Heyerdahl videregående skole I et forsøk der Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune samarbeider, er det opprettet egne klasser der relativt nyankomne minoritetsspråklige elever har fått et særskilt tilbud. Dette har ikke vært tradisjonelle innføringsklasser, men et tilbud der elevene fysisk har vært på Thor Heyerdahl videregående skole, i egne «kombinasjonsklasser». Tilbudet har bestått av målrettet norskopplæring, samtidig som elevene har kombinert grunnskoleopplæring i seks fag med å kunne ta fag på videregående nivå enten som elev, eller ved hospitering. Elevene har kunnet forbedre sine grunnskolevitnemål. Ordningen har vært frivillig, og elevene har kunnet gå i opptil to år i kombinasjonsklassen. Elevene har ikke brukt av sin rett til videregående opplæring når de har gått i kombinasjonsklassen. Side 9 av 19
Det er kommunen som har hatt ansvar for grunnskoleopplæringen i tilbudet. Fylkeskommunen har stilt med lokaler. Både kommunen og fylkeskommunen har finansiert ordningen og tilbudt lærerressurser mv. Forsøket har vært vellykket i den forstand at det er registrert betydelig lavere frafall og lavere omvalgsprosent blant elever som har deltatt i ordningen. Elevene har rapportert at å få grunnskoleopplæring mens de går på en videregående skole har vært viktig både for deres læringsprestasjoner og deres sosiale tilhørighet i en ungdomsgruppe. Tradisjonelle voksenopplæringstilbud oppfattes av elevene ikke å gi like god effekt faglig eller på elevenes integrering. Forsøket ble i første omgang gjennomført i perioden 2011-2012 til 2013/2014. På bakgrunn av at resultatene er så gode og interessante, er forsøket utvidet til og med skoleåret 2016-2017. Mer om forsøket ved Thor Heyerdahl videregående skole Målgrupper og innhold i opplæringen I et forsøk der Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole og Larvik kommune ved Larvik læringssenter samarbeider, er det opprettet egne klasser der relativt nyankomne minoritetsspråklige elever (botid fra 0 til 3 år) har fått et særskilt tilbud i det som har blitt kalt Kombinasjonsklassen. Forsøket ble i første omgang gjennomført i perioden 2011/2012 til 2013/2014. På bakgrunn av at resultatene var så gode og interessante, ble forsøket utvidet til og med skoleåret 2016/2017. Bakgrunnen for at klassen har vært drevet som et forsøk, er at noen av elevene som går i den og får grunnskoleopplæring etter opplæringsloven (oppll.) 4A- 1, har fullført grunnskolen, men har behov for mer grunnskoleopplæring. Dette er elevgruppa som lovendringen omfatter. Kombinasjonsklassen har vært lokalisert på Thor Heyerdahl videregående. Der har elevene fått grunnskoleopplæring etter oppll. 4A-1 med ekstra fokus på norsk (10 t/u) samt fagene engelsk (4t/u), matematikk (6t/u), naturfag (4t/u) og samfunnsfag 4t/u). I tillegg har elevene hatt tilbud om kroppsøving i to timer per uke. Det har blitt fokusert sterkt på begrepsutvikling i alle fag. Det spesielle med Kombinasjonsklassen i Larvik er at den organiseres som en egen enhet, en slags egen avdeling innenfor skolen, der man samler elever mellom 16-20 år som har kort botid i Norge og som ikke har godt nok grunnlag, språklig og /eller faglig, til å starte videregående opplæring. Elevene får ulike opplæringstilbud, og de har ulike rettigheter. En elevgruppe i Kombinasjonsklassen er de som har fullført grunnskolen, men som har behov for mer grunnskoleopplæring, altså elevgruppa som omfattes av lovendringen. Dersom man etter en vurdering finner at eleven har mulighet til fullføre videregående opplæring, men mangler det nødvendige faglige nivået for å følge undervisning på videregående nivå, gis eleven et tilbud om mer grunnskoleopplæring. Tilbudet er frivillig. Etter kartlegging av den enkelte elev Side 10 av 19
fatter kommunen et enkeltvedtak etter oppll. 4A-1 som omhandler innholdet i opplæringen og hvilket nivå opplæringen blir gitt på i det enkelte fag, samt omfanget av opplæringen. Vedtaket baseres på den enkelte elevs behov, og det er individualisert. En annen gruppe er elever som kommer til Norge etter grunnskolealder uten å ha tilsvarende norsk grunnskole fra hjemlandet, altså elever som også tidligere har rett til grunnskoleopplæring for voksne etter oppll. 4A-1. For denne elevgruppa er det løpende inntak, men elevene får et 11 ukers norskkurs før de begynner med Kombinasjonsklassen. Også denne elevgruppa får et enkeltvedtak etter oppll. 4A-1 som de foregående, og ingen av gruppene bruker av retten til videregående opplæring. Den siste gruppa som går i Kombinasjonsklassen, er elever som kommer til Norge etter grunnskolealder og har tilsvarende norsk grunnskole fra hjemlandet, og dermed rett til videregående opplæring. Denne elevgruppa får tilbud om å gå i klassen for å bedre sine norskferdigheter generelt og for å få et faglig vokabular på norsk som gjør dem i stand til å følge ordinær videregående opplæring. I tillegg får de mulighet til å få kompetanse innenfor mål i den norske læreplanen som de ikke har møtt og fått opplæring i tidligere. Men selv om de får opplæring etter norske læreplaner, får de i utgangspunktet ikke formell vurdering med karakterer og derfor ikke vitnemål. Det er imidlertid mulig, etter eget ønske, å få vurdering med karakterer, gå opp til eksamen og få vitnemål. For denne elevgruppa fungerer Kombinasjonsklassen som et innføringstilbud som er år 0, og de bruker dermed ikke av retten til videregående opplæring. Tilbudet er frivillig. Også for denne elevgruppa er det løpende inntak, og også disse elevene får et 11 ukers norskkurs før de begynner med Kombinasjonsklassen Det at man organiserer opplæringen til ulike grupper innenfor en enhet, gjør det mulig å gi et bredere og mer differensiert tilbud for elevene enn om en hadde organisert tilbudene til de ulike gruppene hver for seg. Nå går det så mange elever i kombinasjonsklassene at det er mulig å tilby opplæring på tre ulike faglige nivåer i alle fag etter behov, og pga. at alle fag innenfor tilbudet er parallellagt, kan elevene få opplæring på ulike nivåer i ulike fag. Elever som har tilstrekkelig kompetanse til å delta i opplæring på videregående nivå i ett eller flere fag, kan få mulighet til det. Resultatet er at elever med rett til grunnskoleopplæring for voksne kan ta fag i videregående opplæring etter reglene i 1-15 i forskrift til opplæringsloven. Samarbeid med foreldre/foresatte tillegges stor vekt, og det legges til rette for at alle får informasjon på sitt morsmål. Det blir gitt informasjon om det norske utdanningssystemet generelt og om Kombinasjonsklassen, samt norsk yrkes- og arbeidsliv. Elever gis mulighet til å hospitere i perioder i ordinære videregående klasser. Det gir elevene i Kombinasjonsklassen kunnskap om ulike utdanningsprogram, og det kan bidra til å hindre feilvalg. Kombinasjonsklassen har i forsøksperioden vært et tilbud for elever med kort botid, men det Side 11 av 19
kan med små tilpasninger åpnes for alle med dårlig grunnlag fra grunnskolen f.eks. på grunn av sykdom. Også disse kan ha behov for å få opplæring på ulike nivåer i ulike fag. Ansettelsesforhold og pedagogisk tilbud I Kombinasjonsklassen underviser det både kommunalt ansatte lærere, samt en teamleder og en avdelingsleder fra Larvik læringssenter med personalansvar, og fylkeskommunalt ansatte lærere fra Thor Heyerdahl videregående skole. Det har vært flere kommunalt enn fylkeskommunalt ansatte, og kommunen har hatt et hovedansvar for det faglige innholdet i tilbudet. Alle lærere har arbeidsplasser på Thor Heyerdahl videregående skole, og også de kommunalt ansatte har tilgang til datasystemer oa. der. Elevene er på It s learning og har alle like rettigheter som videregående elever, de har leieavtale på pc er og de kan også søke stipend i forsøket. Kombinasjonsklasseelevene deltar også på fellesaktiviteter som den kulturelle skolesekken og idrettsdager på lik linje med skolens øvrige elever. De er også aktive på den ukentlige leksehjelpen som er for alle skolens elever, der det er dyktige lærere og tospråklærere og serveres et måltid før økten starter. Elevene i Kombinasjonsklassen kan få enkeltvedtak om tospråklig fagopplæring ved behov. Fra Thor Heyerdahl videregående bidrar tospråklige lærere i arabisk og somali samt en kurdisk miljøarbeider, fra kommunen bidrar bla. tospråklige lærere i tigrinja og dari/persisk. For tiden får elevene tilbud om tospråklig fagopplæring i sju språk, de nevnte pluss thai. Kommunen og skolen låner tospråklige lærere av hverandre for å i størst mulig grad dekke de behovene som er. Skolen har en minoritetspråkkoordinator som arbeider tett sammen med den kommunale avdelingslederen. De vurderer bla. sammen om elevene skal få tilbud om å forsere og få elevstatus i enkeltfag på videregående nivå. Koordinatoren har kartleggings- og informasjonssamtale om bl.a. forventninger, muligheter og tiltak med alle nye minoritetsspråklige elever ved skolestart. Hun har tett kontakt med elever og ansatte i Kombinasjonsklassen gjennom skoleåret, og informerer alle ansatte på skolen skriftlig og muntlig om rutiner og tiltak. Studierektor/pedagogisk leder på Thor Heyerdahl videregående skole har et overordnet ansvar for klassen. Rektor på skolen har økonomisk ansvar og har faste samarbeidsmøter på ledernivå med RE-leder på Larvik læringssenter Finansiering Kombinasjonsklassen er et spleiselag mellom Larvik kommune ved Larvik læringssenter og Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole. Utgiftene fordeles prosentvis slik at Larvik kommune betaler en andel tilsvarende den prosenten av elevene i klassen som har rett til grunnskoleopplæring for voksne. Thor Heyerdahl videregående skole betaler en andel tilsvarende den prosenten som har rett til videregående opplæring. Side 12 av 19
Erfaringer fra forsøket ved Thor Heyerdahl videregående skole Forsøket der Larvik kommune ved Larvik læringssenter og Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole har samarbeidet om en Kombinasjonsklasse, har vært vellykket. Det er registrert et betydelig lavere frafall og lavere omvalgsprosent blant elever med kort botid som har deltatt i forsøket enn blant tilsvarende elevgruppe tidligere. Frafallet blant elever med minoritetsbakgrunn på Thor Heyerdahl videregående skole har de siste årene vært noe lavere enn frafallet på hele skolen samlet. Det totale frafallet på skolen har vært mellom to og tre prosent i perioden. Tall fra våren 2016 viser at avbruddstallet på skolen totalt er lik avbruddstallet for de minoritetsspråklige elevene, 1,4 prosent. Elevene som har hatt rett til grunnskoleopplæring for voksne, elever som de fleste steder får opplæring på et voksenopplæringssenter, har rapportert at det å få grunnskoleopplæring på en videregående skole har vært viktig både for deres læringsprestasjoner og deres sosiale tilhørighet i en ungdomsgruppe. Tradisjonelle voksenopplæringstilbud oppfattes av elevene verken å gi like god effekt faglig eller å gi samme mulighet til samvær med jevnaldrende og integrering i samfunnet. En erfaring man har gjort seg i prosjektet, er at sent ankomne elever må motiveres til å bruke tid slik at de får kompetanse nok til å starte i videregående opplæring og klare seg godt. Målet har vært at de skal ha tilnærmet den samme kompetansen faglig som de med gjennomgått norsk grunnskole har. Elever med kort botid ønsker ofte ikke å bruke ekstra tid i utgangspunktet. Man har derfor lagt vekt på god veiledning slik at elevene ikke starter på videregående opplæring for tidlig med de konsekvenser dette har for karakterer og muligheter til å komme videre innenfor det fagområdet de måtte ønske seg. Her er foreldre/foresatte viktige samarbeidspartnere. I Larvik har man arrangert foreldrekurs/informasjonsmøte som varer rundt tre timer en kveld i januar hvert år. Alle minoritetsspråklige elever og foreldre/foresatte på 9. og 10.trinn i kommunen inviteres til Thor Heyerdahl videregående skole, og foreldre/foresatte med unge som kan være i målgruppa for Kombinasjonsklassen er blant dem. Møtedeltakerne grupperes rundt bord etter språkbakgrunn, og det tolkes på alle språk. Det gis grundig informasjon om både Kombinasjonsklassen, videregående opplæring og videre jobb/studier. Det settes av nok tid til spørsmål, det legges vekt på å gi god realitetsorientering, og man viser til resultatene som er oppnådd i Kombinasjonsklassen. Informasjonen som blir gitt og dialogen med elever og foreldre/foresatte ser ut til å motivere flere som har behov for det til å bruke mer tid, noe som i sin tur fører til lave frafallstall. Det er svært godt oppmøte på informasjonsmøtene, og tilbakemeldinger forteller at de blir satt pris på av både elever og foreldre/foresatte. Det er ungdomsskolerådgiverne som har ansvar for å sende ut invitasjonen fra minoritetsspråkkoordinator ved Thor Heyerdahl videregående skole og å sørge for at den når elever og foreldre/foresatte, og det sikrer at alle aktuelle elever og foreldre/foresatte får Side 13 av 19
invitasjon. I overgangen mellom grunnskole og videregående skole er det viktig at kommunen og fylkeskommunen har utviklet gode rutiner om samarbeidet. Jevnlige møter mellom den kommunale avdelingslederen, teamleder for Kombinasjonsklassen og minoritetsspråkkoordinatoren, samt møter mellom enhetsleder ved Larvik Læringssenter og rektor/studierektor ved Thor Heyerdahl videregående skole har vist seg å være svært viktig å få til, og det lages et årshjul med datoer og innhold for møtene. Lærernes kompetanse er avgjørende for at en skal lykkes med en Kombinasjonsklasse. I Larvik har man lagt vekt på å bruke lærere med høy fag- og kulturkompetanse i klassen, lærere med forståelse for at de underviser unge med ulik bakgrunn og ulike utfordringer og et ønske om å jobbe med elevgruppa. Siden det legges så sterk vekt på at man skal jobbe med begrepsutvikling i alle fag, er det et ønske at lærerne skal ha kompetanse i andrespråksopplæring. Sosialpedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse er også ønsket. Det skal høsten 2016 settes i gang med kompetanseheving på traumer i samarbeid med PPT og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT). I Larvik har det vært en viktig suksessfaktor at lærerne i Kombinasjonsklassen både kommer fra grunnskolen og den videregående skolen. Lærerne har ulik erfaringsbakgrunn og til dels ulik utdanning, og i samarbeidet har det foregått en fruktbar kompetanseutveksling som lærerne selv mener har kommet elevene til gode. Den samlede kunnskap og kompetanse som lærere fra kommunen og fylkeskommunen har bygget gjennom arbeidet i Kombinasjonsklassen, har både bidratt til å gi enkeltelever den kunnskap som er nødvendig for å fullføre og bestå videregående opplæring og til å få en opplevelse av å lykkes. 5.2 «Forberedende kurs» i Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune fikk høsten 2014 innvilget en forsøksordning med formål å styrke minoritetsspråklige elevers faglige grunnlag for å gjennomføre videregående opplæring. Målgruppen er den samme som i Vestfold, nemlig minoritetsspråklige elever som er over opplæringspliktig alder og har rett til videregående opplæring, men som har behov for mer grunnskoleopplæring for å kunne gjennomføre videregående. Ordningen skiller seg fra forsøket i Vestfold ved at det i Telemark er fylkeskommunen, og ikke en kommune, som skal tilby grunnskoleopplæring og mulighet til å forbedre grunnskolekarakterene. Da forsøket ble innvilget ble det derfor understreket at fylkeskommunen måtte sørge for å ha undervisningspersonale som er kvalifisert til å undervise i grunnskoleopplæring for voksne, og sikre at de har tilstrekkelig kompetanse til å sluttvurdere på grunnskolenivå. Side 14 av 19
I søknaden om forsøk la fylkeskommunen vekt på at tilbudet de ville etablere, er et tilbud som skal gi elevene et bedre faglig grunnlag for videregående opplæring, og dessuten vil høyere poengsum på grunnskolevitnemålet gjøre det mulig for elevene å komme inn på det utdanningsprogrammet de ønsker seg. Kombinasjonen av motivasjon og mestring anses viktig for å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Videre er fylkeskommunen opptatt av at tilbudet legges til en videregående skole. Der kan elevene være i et norskspråklig miljø med ungdommer på sin egen alder, og ha mulighet til å hospitere i fag på videregående nivå. Forsøket er innvilget fra og med 1. januar 2015 og ut skoleåret 2016/2017. De forberedende kursene tilbys ved tre videregående skoler i fylket. Mer om forsøket i Telemark fylkeskommune Målgrupper og innhold i opplæringen Telemark fylkeskommune fikk høsten 2014 innvilget en forsøksordning med formål å styrke minoritetsspråklige elevers faglige grunnlag for å gjennomføre videregående opplæring. Målgruppen er den samme som i Vestfold, nemlig minoritetsspråklige elever som er over opplæringspliktig alder og har rett til videregående opplæring, men som har behov for mer grunnskoleopplæring for å kunne gjennomføre videregående opplæring. I søknaden om forsøk la fylkeskommunen vekt på at tilbudet de ville etablere, er et tilbud som skal gi elevene et bedre faglig grunnlag for videregående opplæring, og dessuten vil høyere poengsum på grunnskolevitnemålet gjøre det mulig for elevene å komme inn på det utdanningsprogrammet de ønsker seg. Kombinasjonen av motivasjon og mestring anses viktig for å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Videre er fylkeskommunen opptatt av at tilbudet legges til en videregående skole. Der kan elevene være i et norskspråklig miljø med ungdommer på sin egen alder, og ha mulighet til å hospitere i fag på videregående nivå. Forsøket er innvilget fra og med 1. januar 2015 og ut skoleåret 2016/2017. De forberedende kursene tilbys ved tre videregående skoler i fylket. Ordningen skiller seg fra forsøket i Vestfold ved at det i Telemark er fylkeskommunen, og ikke en kommune og fylkeskommunen i fellesskap, som skal tilby grunnskoleopplæring og mulighet til å forbedre grunnskolekarakterene. De forberedende kursene skal øke elevenes kunnskaper i alle fag, særlig norsk. Målet er at eleven får kunnskaper nok til å gjennomføre videregående skole med full kompetanse. Elevene bruker ikke av retten til videregående opplæring og er slik sett å betrakte som et år 0. I forsøket har elevene fått 12t norsk, 4t samfunnsfag, 4t matematikk, 4t naturfag og 4t engelsk, og de har i tillegg hatt 2t kroppsøving. Elevene får opplæring og blir vurdert etter læreplanmålene for 10. klasse i grunnskolen. Dersom enkeltelever har så begrenset skolefaglig Side 15 av 19
bakgrunn at de trenger opplæring på et lavere nivå, ser man i en overgangsfase til de lokale læreplanene som Hordaland fylkeskommune har utarbeidet for sine innføringskurs (år 0, ikke opplæring etter opplæringsloven). Planene har tre nivåer i norsk og to i de andre fagene, og de har i en litt omarbeidet utgave blitt brukt i Telemark som støtte for elever og lærere fram til elevene kan følge læreplanene for 10. klasse og bli vurdert etter disse. Elevene i kursene har blitt kartlagt individuelt. I klassene har man lagt vekt på å arbeide tverrfaglig og styrke elevenes IKT-ferdigheter, og man har jevnlig vurdert faglig utbytte. Elevenes orden og adferd blir ikke vurdert med karakterer, men skolen gir en uformell tilbakemelding til den enkelte. Det har blitt gitt rådgiving om innsøking til videregående skole, og elevene har besøkt ulike videregående skoler. Alle elever vil få en skriftlig vurdering ved avslutning av kurset. Elevene i det forberedende kurset har kunnet velge om de vil ha vurdering og gå opp til eksamen etter grunnskolens læreplaner og dermed få vitnemål fra grunnskole for voksne. Svært mange har valgt å ikke gå opp til eksamen, og de får da ikke noe nytt vitnemål. Forsøket har omfattet Telemark fylkeskommunes tre forberedende kurs for minoritetsspråklige elever, såkalt innføringsklasser. Skoleåret 2015-2016 var det bare søkere nok til 2 av skolene som tilbyr dette studietilbudet, Kragerø videregående skole og Hjalmar Johansen videregående skole. Bø videregående skole hadde ikke nok søkere inneværende skoleår. For skoleåret 2016-2017 vil tilbudet bli gitt på Bø videregående skole og Hjalmar Johansen videregående skole, det er ikke nok søkere til Kragerø. Det vil imidlertid bli opprettet 2 klasser ved Hjalmar Johansen videregående skole skoleåret 2016-2017. Erfaringer Forsøket i Telemark er i en tidlig fase, og man har hatt flere utfordringer. En av dem er antall søkere til tilbudet. Det viser seg at det er mange elever som rådgivere i grunnskolen mener trenger et slik forberedende år/innføringsår som ikke søker. Det har rett nok vært en økning i søkertallet generelt når elevene har mulighet til å ta grunnskoleeksamen eller ta opp igjen fag fra grunnskolen, men det tar trolig mer tid før man ser en større økning. Det jobbes mer med å gjøre tilbudet kjent, og få ut god informasjon til elever og foreldre slik at de ser nytten av å bruke mer tid på utdanningsløpet. Det meldes også at det kan være en utfordring at avgiverskolene kan ha gitt pedagogiske karakterer i 10. klasse for å motivere elevene. Man ønsker derfor en dialog med avgiverskolene der man kan diskutere utfordringene man ser i opplæringen og diskutere hverandres vurderingspraksis. Videre ser man store utforinger med å undervise en svært sammensatt gruppe elever i en klasse. Noen kan følge opplæring på tiendeklassenivå mens andre knapt har noen Side 16 av 19
skolebakgrunn. Problemet kan løses ved å ha 2-3 klasser på en skole og er nivådelt i fag. Det er også ønsker om å få inn både av grunnskolelærere og lærere fra den videregående skolen i klassene. Bringer man sammen lærere med ulik utdanningsbakgrunn og erfaringsbakgrunn kan det bidra til styrke kvaliteten i opplæringen. Målgrupper og innhold i opplæringen Telemark fylkeskommune fikk høsten 2014 innvilget en forsøksordning med formål å styrke minoritetsspråklige elevers faglige grunnlag for å gjennomføre videregående opplæring. Målgruppen er den samme som i Vestfold, nemlig minoritetsspråklige elever som er over opplæringspliktig alder og har rett til videregående opplæring, men som har behov for mer grunnskoleopplæring for å kunne gjennomføre videregående opplæring. I søknaden om forsøk la fylkeskommunen vekt på at tilbudet de ville etablere, er et tilbud som skal gi elevene et bedre faglig grunnlag for videregående opplæring, og dessuten vil høyere poengsum på grunnskolevitnemålet gjøre det mulig for elevene å komme inn på det utdanningsprogrammet de ønsker seg. Kombinasjonen av motivasjon og mestring anses viktig for å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Videre er fylkeskommunen opptatt av at tilbudet legges til en videregående skole. Der kan elevene være i et norskspråklig miljø med ungdommer på sin egen alder, og ha mulighet til å hospitere i fag på videregående nivå. Forsøket er innvilget fra og med 1. januar 2015 og ut skoleåret 2016/2017. De forberedende kursene tilbys ved tre videregående skoler i fylket. Ordningen skiller seg fra forsøket i Vestfold ved at det i Telemark er fylkeskommunen, og ikke en kommune og fylkeskommunen i fellesskap, som skal tilby grunnskoleopplæring og mulighet til å forbedre grunnskolekarakterene. De forberedende kursene skal øke elevenes kunnskaper i alle fag, særlig norsk. Målet er at eleven får kunnskaper nok til å gjennomføre videregående skole med full kompetanse. Elevene bruker ikke av retten til videregående opplæring og er slik sett å betrakte som et år 0. I forsøket har elevene fått 12t norsk, 4t samfunnsfag, 4t matematikk, 4t naturfag og 4t engelsk, og de har i tillegg hatt 2t kroppsøving. Elevene får opplæring og blir vurdert etter læreplanmålene for 10. klasse i grunnskolen. Dersom enkeltelever har så begrenset skolefaglig bakgrunn at de trenger opplæring på et lavere nivå, ser man i en overgangsfase til de lokale læreplanene som Hordaland fylkeskommune har utarbeidet for sine innføringskurs (år 0, ikke opplæring etter opplæringsloven). Planene har tre nivåer i norsk og to i de andre fagene, og de har i en litt omarbeidet utgave blitt brukt i Telemark som støtte for elever og lærere fram til elevene kan følge læreplanene for 10. klasse og bli vurdert etter disse. Elevene i kursene har blitt kartlagt individuelt. I klassene har man lagt vekt på å arbeide tverrfaglig og styrke elevenes IKT-ferdigheter, og man har jevnlig vurdert faglig utbytte. Elevenes orden og adferd blir ikke vurdert med karakterer, men skolen gir en uformell Side 17 av 19
tilbakemelding til den enkelte. Det har blitt gitt rådgiving om innsøking til videregående skole, og elevene har besøkt ulike videregående skoler. Alle elever vil få en skriftlig vurdering ved avslutning av kurset. Elevene i det forberedende kurset har kunnet velge om de vil ha vurdering og gå opp til eksamen etter grunnskolens læreplaner og dermed få vitnemål fra grunnskole for voksne. Svært mange har valgt å ikke gå opp til eksamen, og de får da ikke noe nytt vitnemål. Forsøket har omfattet Telemark fylkeskommunes tre forberedende kurs for minoritetsspråklige elever, såkalt innføringsklasser. Skoleåret 2015-2016 var det bare søkere nok til 2 av skolene som tilbyr dette studietilbudet, Kragerø videregående skole og Hjalmar Johansen videregående skole. Bø videregående skole hadde ikke nok søkere inneværende skoleår. For skoleåret 2016-2017 vil tilbudet bli gitt på Bø videregående skole og Hjalmar Johansen videregående skole, det er ikke nok søkere til Kragerø. Det vil imidlertid bli opprettet 2 klasser ved Hjalmar Johansen videregående skole skoleåret 2016-2017. Erfaringer Forsøket i Telemark er i en tidlig fase, og man har hatt flere utfordringer. En av dem er antall søkere til tilbudet. Det viser seg at det er mange elever som rådgivere i grunnskolen mener trenger et slik forberedende år/innføringsår som ikke søker. Det har rett nok vært en økning i søkertallet generelt når elevene har mulighet til å ta grunnskoleeksamen eller ta opp igjen fag fra grunnskolen, men det tar trolig mer tid før man ser en større økning. Det jobbes mer med å gjøre tilbudet kjent, og få ut god informasjon til elever og foreldre slik at de ser nytten av å bruke mer tid på utdanningsløpet. Det meldes også at det kan være en utfordring at avgiverskolene kan ha gitt pedagogiske karakterer i 10. klasse for å motivere elevene. Man ønsker derfor en dialog med avgiverskolene der man kan diskutere utfordringene man ser i opplæringen og diskutere hverandres vurderingspraksis. Videre ser man store utforinger med å undervise en svært sammensatt gruppe elever i en klasse. Noen kan følge opplæring på tiendeklassenivå mens andre knapt har noen skolebakgrunn. Problemet kan løses ved å ha 2-3 klasser på en skole og er nivådelt i fag. Det er også ønsker om å få inn både av grunnskolelærere og lærere fra den videregående skolen i klassene. Bringer man sammen lærere med ulik utdanningsbakgrunn og erfaringsbakgrunn kan det bidra til styrke kvaliteten i opplæringen. Side 18 av 19
http://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/minoritetsspraklige/mer-grunnskoleopplaring-til-ungdom---veileder/ Side 19 av 19