Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift 19.04.2017 Saksdokumenter vedlagt: Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Hovedutvalget for forvaltning og teknisk drift tar saken til orientering. Behandling i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift - 19.04.2017: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift - 19.04.2017: Hovedutvalget for forvaltning og teknisk drift tar saken til orientering. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.)
Bakgrunn Gjennom EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) tatt inn i norsk lov gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften), er kommunen som forurensningsmyndighet forpliktet til å overvåke miljøtilstand og om nødvendig iverksette tiltak i de lokale vassdragene. I forbindelse med at de regionale planene for vannforvaltning (Glomma og Grensevassdragene) ble godkjent i fylkestinget i desember 2015 og vedtatt i Klima- og Miljødepartementet i juli 2016, må kommunene starte jobben med gjennomføring av tiltak for å nå miljømålene som beskrevet i planene. I denne planperioden (2016-2021) skal en ha spesielt fokus på tiltaksgjennomføring i vannforekomster registrert med påvirkning fra landbruk, spredt avløp, vannkraft og gruveforurensning. Opprydding i private avløpsrenseanlegg som er et av tiltakene som skal utføres, ble allerede nevnt i 2009 i Hovedplan for vann og avløp. Temaet var også tatt opp i 2015 i forbindelse med forsøket på innføring av ny lokal forskrift for mindre avløpsanlegg. «I forhold til EUs rammedirektiv for vann utgjør utslipp fra eldre enkeltanlegg og mindre fellesanlegg under 50 pe i spredt bebyggelse og fritidsbebyggelse et betydelig miljøproblem. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er bedre vår kommune. I Trysil kommune er mange avløpsanlegg av eldre dato, men vi har også mange nye anlegg innenfor hytteområdene. EUs Vannrammedirektivet har som mål å sikre god kjemisk og økologisk tilstand, «tilnærmet naturtilstand», i alle vassdrag innen 2021.» God kjemisk og økologisk tilstand skal oppnås innen 22. desember 2021 i henhold til vannforskriften. Pr. i dag er det registrert 4312 private avløpsanlegg i Trysil kommune. En stor del av disse er gamle anlegg som, ut ifra datidens krav og byggemåte, ikke er fullt ut forsvarlig for å unngå forurensing i dag. Mange av disse har behov for en oppgradering for å forebygge at de bidrar til at tarmbakterier, nitrogen (N) og fosfor (P) forurenser vassdragene våre og miljøet. I 2007 utga NIVA rapporten: «Femund/Trysilvassdraget Overvåking av vannkvalitet, biologiske forhold og miljøgifter i 2006». Rapporten gjelder med andre ord ikke Ljøravassdraget og de vassdrag i Trysil kommune som har utløp i Glomma (eks. Ulvsjøen, Osensjøen). I rapporten kan man blant annet lese:
Selv om Trysilelva i 2006 hadde en generell god økologisk miljøtilstand, vil en opprydding i avløpsanleggene forebygge fremtidig forurensning. Vurdering Plan for gjennomføring 1. Kontroll / kartlegging Alle private avløpsanlegg som er tømt av kommunens tjenesteleverandør og er i bruk i dag er registrert i KomTek databasen. Denne basen er kommunens eiendoms- og gebyrregister. Disse anleggene tømmes regelmessig av kommunens leverandør i henhold til Forurensningsforskriftens 12-13. For å utføre en grundig kartlegging av anleggets oppbygging og funksjon må det først tømmes. Det er derfor naturlig å foreta kartleggingen fortløpende etter hvert som de oppsøkes på ordinær tømmerute. Trysil kommune har utarbeidet et skjema som renovatøren skal fylle ut for hvert enkelt anlegg. Renovatøren skal utføre tømming av hvert anlegg minimum en gang i løpet av en 4 års periode i henhold til tømmeplan (tømmeruter) og kan samtidig kartlegge anleggene. På denne måten får vi en god oversikt over alle anlegg i Trysil kommune og deres tilstand. 2. Tilstandsvurdering Rapportene fra renovatøren skal danne grunnlag til oppryddingsarbeidet. Kommunen skal vurdere hvert enkelt anlegg, om de utgjør en forurensningsfare og om det er bygget, dimensjonert og fungerer i henhold til dagens krav. Alle anlegg med feil og/eller mangler må oppgraderes alternativt tilknyttes til offentlig avløpsnett. 2.1. Friskmeldt anlegg Anleggene som tilfredsstiller dagens kvalitet- og rensekrav blir friskmeldt, men manglende data fra disse anleggene blir registrert i KomTek. 2.2. Tilkobling til offentlig nett Trysil kommune har utarbeidet en Hovedplan for vann og avløp (sist revidert i 2009, under revisjon i 2017) som inneholder oversikt over fremtidige utbygginger av kommunalt vann- og avløpsnett. Enkelte anleggseiere vil derfor ikke få pålegg om oppgradering men pålegg om tilkobling til offentlig nett. Dersom anlegget ligger i rimelig nærhet til kommunalt ledningsnett kan kommunen kreve tilkobling til offentlig nett i henhold til plan- og bygningslovens 27-2. Eiendommer med godkjente utslippstillatelser og som tilfredsstiller dagens rensekrav i henhold til Forurensningsforskriftens kapittel 12 vil normalt ikke blir pålagt tilkobling til kommunalt nett før 15 år etter at utslippstillatelsen er gitt for det private anlegget (som praksis)
2.3. Pålegg om oppgradering Trysil kommune ligger i et følsomt område med hensyn til utslipp hvor krav til rensegrad fra avløpsanlegg er definert i Forurensningsforskriftens 12-8. Det er eier av privat avløpsanlegg som selv er ansvarlig for at anlegget er i forskriftsmessig stand. Det er også eieren som er ansvarlig for vedlikehold og evt. nødvendige oppgraderinger. Kommunen er forurensningsmyndighet for avløpsanlegg under 50 pe (personekvivalenter) og skal føre tilsyn og om nødvendig kreve utbedring av slike anlegg. 3. Tiltak 3.1. Informasjon til anleggseiere Ettersom Trysil kommune har tillatelse til å oppsøke avløpsanlegget i forbindelse med tømming, og en i utgangpunktet ikke mistenker at det er feil som krever oppfølging i henhold til 12-2 sender vi ikke ut noe varsel om den kommende kartleggingen, men informerer om arbeidet via hjemmeside og Trysilposten. 3.2. Saksbehandling / bemanning I de tilfeller kartleggingen med tilstandsvurdering påviser avvik skal saksbehandleren sende ut varsel om pålegg om utbedring av eksisterende anlegg. Varsel om pålegg skal inneholde informasjon om anlegget, bakgrunn for pålegget og skal henvise til informasjonssider og / eller kontaktpersoner i kommunen. Etter at uttalelsesfristen går ut, skal saksbehandleren sende ut et vedtak om pålegg om oppgradering av avløpsanlegget med hjemmel i forurensningslovens 18 og Forurensningsforskriftens 12-14. Vedtaket skal opplyse om lovhjemmel for vedtaket, frister og informasjon om søknadsprosessen. Oppgradering av privat renseanlegg er søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven og søknad om tiltak må sendes derfor inn til kommunen. Dersom eiendommen blir pålagt å koble seg til kommunalt nett skal det søkes om sanitærabonnement. Saksbehandleren må vurdere valgt renseløsning og behandle søknaden. Når tiltaket er gjennomført skal søknad om ferdigattest sendes inn til kommunen. Dersom tiltaket er gjennomført i henhold til krav utstedes ferdigattest. Det vil si at saksbehandlere skal sende ut minimum 4 brev til hver enkelt eiendom som har hatt avvik på avløpsanlegget sitt. Omfanget av gamle og dårlige anlegg er i dag ukjent, men erfaring fra andre kommuner viser at det kan være opp til 50 % (for eks. Nes kommune 51 %). Dersom kartleggingen viser at Trysil kommune har ca. 1000 anlegg (25 %) som må oppgraderes, betyr det minimum 4000 utgående brev fra saksbehandler. Til sammenligning sender en byggesaksbehandler ut mellom 200-350 stk brev pr år i Trysil kommune. Det kreves kompetanse, personell og økonomi for å gjennomføre tilsyn / opprydding på mindre avløpsanlegg. Det er viktig at saksbehandlere har nødvendig kompetanse innen kommunens myndighetsområde og har tilstrekkelig med ressurser / kapasitet. Ressursbehovet ser en når en har foretatt kartlegging en tømmesesong (første sommer d.v.s. 2017). Behov for å justere gebyrer tar en inn i forbindelse med budsjett 2018. 3.3. Kostnader og finansiering Private avløpsanlegg er den enkelte huseiers ansvar. Dette betyr at alle kostnader knyttet til oppgradering bekostes av huseier. Det fins pr i dag ingen offentlige støtteordninger for oppgradering av private renseanlegg. Trysil kommune kommer til å gi rimelig frist for å utføre tiltaket, men en må ta hensyn til fristen 22. desember 2021 (nevnt over) 3.4. Finansiering / økte gebyrer Kartlegging vil påføre selvkostområdet slamtømming noen kostnader ca kr 250,- pr anlegg.
Trysil kommune kan gjennom lokal forskrift (VA gebyrer) finansiere arbeidet gjennom økte årsgebyr, saksbehandlings- og kontrollgebyr. Gebyrene skal dekke de konkrete kostnader knyttet til oppryddingsarbeidet. Gebyrgrunnlaget skal bygge på selvkostprinsippet. Konklusjon Trysil kommune skal i oppryddingsarbeidet skape engasjement gjennom å fokusere på målsettingen om bedre vannmiljø og redusere utslipp til naturen. Samtidig skal kommunen få en bedre oversikt over alle avløpsanlegg, siden kommunen plikter å rapportere nødvendige opplysninger hvert år til staten gjennom KOSTRA rapportering. Anleggene som ikke tilfredsstiller dagens kvalitet- og/eller rensekrav mottar pålegg om utbedring / oppgradering. Alle kommunens kostnadene med oppryddingen (dvs. kartlegging, saksbehandling) dekkes av anleggseiere gjennom gebyrer. Alle kostnader til utbedring av anlegg eller tilknytning til offentlig nett dekkes også av anleggseier.