I GRØNNE TRONDHJEMSSKIFRE PÅ ØYENE VED MO LDE AV CARL BUGG E (MED 6 TEKSTFIGURER) flere år har jeg hatt til hensikt å undersøke nærmere m den såkaldte "flik" av Tdhjemsfeltet sm strekker sig ut gjennem Rindal en g Surendalen kan finnes lenger vest. Hvis man undersøker nøiaktig i strøkretningen vestver der hvr frtsettelsen i tilfelle måtte være å finne, kmmer man til et eid mellem Vågbø ved Stangvikfjrden g bukten ved Tingvld. Her er gneiser til syd g nrd, mens der er verdekket ver det dypestliggende av dalen. Lenger vest kmmer man til Angvik på vestsiden av Tingvldfjrden. Her er gså verdekket, hvedsakelig ved utstrakte myrer, vestver til Fannefjrden. Det er derfr uten gravning ingen mulighet fr nget resultat ver disse strekninger. jeg hadde imidlertid i flere år heftet mig ved den eiendmmelige, langstrakte frm på øyene utenfr Mlde g reiste derfr i juni 1933 en tur til Mlde g Rmsdal fr å se på frhldene med særlig hensikt å undersøke de nevnte øyer. Ved samme anledning fretk jeg en rekgnsering av frskjellige deler av Nrdmør. Da det i denne anledning gså var av betydning å studere frmasjnene på Sunnmøre, hvr jeg ikke har reist nget større siden 1904, da befaringene blev gjrt fr min avhandling m kalkstenene i denne landsdel 1, drg jeg på en ny tur i august iår g fikk således en versikt ver disse strøk. Mine undersøkelser begynte i Surendalen, hvr jeg hadde stasjn på Surendal htell, Skei. RindalSurendalskifees utbredelse sees av gelgisk rektangelkart Rindalen. I selve "fliken" er det hblendeskifre, glimmerskifre g kalkstener sm ptreder. De kalles av Kjerulf fr Tdhjemslag g TdhjemStørengruppen. Carstens t Kalksten g marmr i Rmsdals amt N. G. U. nr. 43, 1905.
168 CARL BUGGE kaller sm bekjent de grønne skifre fr Bymarkgruppen. Man kunde gså uten videre si de grønne skifres gruppe. Skifee ser ens ut gjennem hele Rindalen g Surendalen. Fra htellet ved Skei, nær Surendalsøren,, har man et fint snitt langs den nye vei ver Berset. Veien er dg ikke ferdig ennu. Den skal føres helt ver til Bæverfjrd ved Hamnesfjrd. Man ser ikke kntakten mt gneisen tydelig. Det er mulig det vil bli bedre, når veien er skåret helt gjennem skifee. Skiferdragets fall er ca. 30 syd. Der er t marmrdrag, et sydlig lag med ren marmr g ca. 34 meter mektig g et nrdlig sm kan følges meget langt. Ved Sjøflaat er mektigheten ca. 1213 meter. Der drives grubedrift på dette marmrdrag med 45 mann. Fallet er ca. 45. syd. Marmrdraget ligger i en finkig, grønn hblendeskifer. Skiferdraget kan følges langs nrdsiden av Surendalsfjrden til Aaes g gjenfinnes på sydsiden fra Stangvik kirke g nrdver langs Stangvikfjrden. Nrd fr Stangvik kirke sees finskifrige lag med fall ca. 25 øst. Antagelig ligger disse skifre ver den grå granitt sm sees lenger syd fra K van de til Stangvik. I skifee sees marmr i tynne lag. Skiferdragene ved Stangvik ligger til dels helt flatt. De består av h blende g kl ritt. Underst i skiferlagene sees glimmerskifre med granat sm til dels ptreder i str mengde. Ved sydsiden av kirken sees grå, massiv, underliggende gneisgranitt. Der hvr skifee ptreder er påfallende fruktbart. Den grå gneisgranitt er den sm har vært kalt fr Tdalsgranitt. Under mikrskpet viser den sig å bestå av kvarts. mikrklin, litt plagiklas, bititt g accessrisk titanje g titanitt. Den finnes i svære masser fra Stangvikfjrden innver Tdalsfjrden g sees gså lenger vest mt Tingvld. Adjunkt L. LARSEN har i 1876 undersøkt halvøen mellem Stangvik g Surendal g har tegnet prfilet sm sees i fig. 2. Ved å sammenstille hans g mine iakttagelser ser det ut til at strøket sm i Surendalen mtrent følger fjrdens retning, VSV, svinger rundt g i Stangvik mtrent blir nrdsydlig. Lagene i Stangvik faller inn under fjellet Strengen. Larsen plyser i sine dagbøker at der ver de grønne skifre kmmer glimmerskifer til dels med striper av hblendeskifer g denne skifer grenser inn til en høiereliggende gneis, men m denne ligger ver skiferserien er, ikke helt klart. Han sier at den grønne skifer stikker sm en kile inn
i : ::>;) Q..., ::>;) c 3: (fl (fl 1:: "T1 ::>;) > Q < < 3: r Ol e. l d, '' (?.. ' 0 J <,; v =..""".": d( D y,;r; l "i '": '"'" "., \ '/,."$'5/ 7)' ;"if, ',f'1[,:) r ) r, }, ' y Y'... (;, l 'L."// D \ _./ ' j /. / <A,.'./ r5 u " ' ' /# "' ' ' ' '' ' "'. ) c.r IJ.y, \, / ; '' ' " ' j,.. ;; ' ""l '' \ ( l t < _c;, " m m ) '' =2 Ø>c{'=:, _ li J /'...r _,. ' " ) L /ff )\ 0,.. ',.,,.,y,'gf"'' "f ''i'"'"' V'\; :,_ '; rr. " c; c:: " "/ \ F Jg. l. Kart (,c..,. " b( J P"kkec ''"' T ldhj<m<f<lt<t< "'b"'''" i S urendal, Stan g v lk g ved. Mlde. sm med.., t 't. ',, :_, :.,j
170 CARL BUGGE Brske Fig. 2. Prfil langs Stangvikfjrden. Fra Brøskehagen til Brøske ca. l km. (Efter adjunkt L. Larsens dagbøker fra 1876.) mellem glimmerskiferens eller gneisens lag. På tppen av Strengen, altså ennu høiere enn prfilet rekker var der gneisgranitt. Av interesse er videre, at LARSEN siger at skifee på nrdsiden av Surendalsfjrden er gjennemsatt av amfiblittganger. Fra Surendalen frtsattes ver K van de i Stangvik til Tingvld med stasjn på Srtland htell. Her er sterkt verdekket mellem Vaagbø ved Stangvikfjrden g Tingvld. Veien følger det dypeste av dalen, den når på det høieste kun ca. 85 meter. h. På nrdg sydsiden står høie fjell bestående av gneis g gneisgranitt. Reisen blev frtsatt med ferje til Angvik g derfra med bil til Mlde. Veien går ppe i dalsiden til nrd g man ser her gneisgranitt ver alt. Det dypeste av dalen mellem Angvik g Fannefjrden er gså her verdekket. På det høieste når dalen antagelig ca. I 50 meter. h. I dalbunnen er det meget myr g der ligger gså den 4 kilmeter lange innsjø Fsterlaagen. Neste stasjn fikk jeg i M l de. Herfra blev be faret øyene i fjrden. De er lange g smale g strekker sig ver et mråde av ca. I 2 kilmeter. Fra Mlde ut til Sæterøy er det ca. 2 kilmeter. De gelgiske frhld er meget interessante. Med mtrbåt fra Mlde kmmer man først til Mldehlmen, hvr der står hblendeskifer av str likhet med skifee i Surendalen. På Sæter ø y sees tynne lag av en sterkt skifrig kalksten, i grønnlig hblendeskifer sm helt ligner Surendalskifee. De samme skifre sees ver alle øyene g hlmene i Fannefjrden. De største øyene er B l s ø y, Sæt er ø y g H j ert ø y. Blsøy er bredere mt øst, smalere mt vest. Denne øy består av skifer nrd fr Dragviken, mens hele øyen ellers er grå gneisgranitt. Strøket er vestsydvestlig g følger øyenes lengderetning. Fallet er sydlig.
. ; 0 ; c 3: Ul Ul ;>::.." ; 'V > 0 < < 3: r.j TQ \ f ZE] G.sktfer s G li.mmersklfer [..,/'1 M ar mr d= == 10km 5 Fig. 3. Øyene ved Mlde. G n.ei.s.9 Gn.ei.sgrurutt
172 CARL BUGGE Fig. 4. Øyene ved Mlde. (Ft. Wilse). Skginspektør KAURIN plyser at Hjertøy, Ramsøy, jektøy, Brentøy, Sæterøy g Gaasøy med samtlige mliggende hlmer g skjær med undtagelse av Mldehlmen g de mkring denne liggende små. nøkne skjær er innkjøpt av staten i 1904 fra Grsserer Ulrik Møller, eier av Mldegaard. De er tett bevkset med furuskg. Det er ngen interessante øyer, sier skginspektøren, med et rikt fugleliv av ender, gjess, heirer m. v. Det ser således ut til at man har et parti av Tdhjemsfeltets skifre på disse øyene ved Mlde. Det næste spørsmål sm det gjaldt å få rede på var m disse skifre kunde finnes lenger vest. jeg reiste derfr til Vestnes, Ørskg g Aalesund g befarte således de strøk, hvr det kunde tenkes at skiferdraget fra Mldehlmen vilde være å finne. Det viste sig herved å ptrede gså på øyen Tautra, ca. 16 kilmeter vestsydvest fr Mlde. Ta ut ra er en ganske merkelig øy. Den har den samme lave, langstrakte frm sm Mldehlmene g består av en større øy g en del små hlmer g skjær. Øyen består av grønn hblendeskifer med et smalt lag av marmr langs nrdsiden. Fallet er i det vesentlige sydlig. Øyen er meget fruktbar. Der er 5 meget pene gårder. Øverst på øyen er der et flatt parti. Fr øvrig har den flat heldning
GRØNNE TRONDHJEMSSKIFRE PÅ ØYENE VED MOLDE 173 Fig. 5. Øyene ved Mlde, sett fra nrd. (ft. Wilse). mt syd, steilere mt nrd. Grensene mellem skifee g gneisgranitten ligger her ute i fjrden. På Tautra fikk jeg frskjellige verdifulle plysninger av j OHAN TAUTRA. Fra Ørskg blev tatt en befaring nrdver til Vatne, da frskjellige frhld tydet på at Tenn ø yen bestd av skifer. Der var imidlertid gneis g gneisgranitt ver alt. Videre blev der fretatt en tur utver Strfjrden til Mage rh lm, hvr man kan se et av Møres viktigere marmrdrag. Oplysninger m det finnes i min avhandling fra 1905. Marmrdraget ligger med flatt østlig fall i gneis. Ca. 200 meter mt NØ er der et smalere lag bestående av rødlig marmr. En nøiere undersøkelse viste, at der på dette sted ikke finnes ngen bergarter sm minnet m skifee fra Mldehlmene g Tautra. Videre ver til Aalesund g på øyene nrd g vest fr byen var heller ikke nget spr å finne av disse bergarter. Det meste er gneis g gneisgranitt. Det ser således ut til at det eiendmmelige drag av skifer kun finnes på de nevnte øyer. Om draget må pfattes sm islerte partier sm nett p finnes i frtsettelsen av "Surendalsfliken" eller m det er sammenhengende med de tilsvarende skifre i Tdhjems
174 CARL BUGGE
GRØNNE TRONDHJEMSSKIFRE PÅ ØYENE VED MOLDE 175 feltet er på grunn av det verdekkede terreng g de kryssende fjrder ikke mulig å uttale sig m. Men det må sm nevnt ansees sikkert at draget representerer skifre g kalkstener fra Tdhjemsfeltet. Skifee ved Stangvik henger uten tvil sammen med Surendalsskifee g derved gså med selve Tdhjemsfeltet. Av det sm er anført vil det fremgå at de her mtalte hblendeskifre i Surendal, Stangvik g ved Mlde antas å være av samme alder sm de grønne skifre i Tdhjemsfeltet. Dr. CARSTENS mener sm bekjent at disse skifre, sm han kaller Bymarkgruppen. er av underrdvicisk alder. Ved en senere anledning skal jeg kmme tilbake til spørsmålet m lagfølgen i Tdhjemsfeltet sm jeg ikke har skrevet nget m siden den nye pfatning blev fremsatt m at de grønne skifre ligger under Hvin Høilandsgruppen. jeg håper da gså å kunne fremkmme med flere plysninger m dette nrdvestlige grunnfjell. Sm det vil erindres har prfessr ScHETELIG 1 antydet muligheten av kaledniske bergarter i Møre g Rmsdalen. Det er da gså av den grunn interessant at sådanne antagelig kan pav1ses med sikkerhet. Det innbyr til frtsatte undersøkelser, så man kan få nærmere kjennskap til denne landsdels gelgiske bygning. English Summary. The authr has visited sme isles in the fjrd suth f Mlde in the nrth weste part f suthe Nrway and has fund that they are built up f green schists, which are suppsed t belng t the same frmatin as the green schists f the Tdhjem area, described by dr. Carstens as the Bymark grup f lwer Ordvician age. l Hitteren g Smølen. Nrsk Ge!. Tidsskr. bd. Il. 1913. Trykt 2.5. januar 1934.