Konsekvensutredning næringsområde

EcEc Ecofact rapport nr 182 Konsekvensutredning næringsområde Lervik Temautredning naturmiljø Rune Søyland 2012 www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-180-9

Ecofact rapport Konsekvensutredning næringsområde Lervik Temautredning naturmiljø Ecofact rapport 182 www.ecofact.no

Ecofact rapport Referansetil rapporten: Nøkkelord: Søyland,R. 2012.KonsekvensutredningLervik næringsområde. Temautredningnaturmiljø.Ecofactrapport182.38 s. Deponi,sjøørret,rik edellauvskog,vilt, restaurer ing bekk ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-180-9 Oppdragsgiver: Prosjektleder hosecofact AS: AsplanViak vedkårekalleberg RuneSøyland Prosjektmedarbeidere: Kvalitetssikret av: Samarbeidspartner: Forside: BjarneOddane Alf MagneMidtbø Versland(viktig bidragsyterav bilder og rapporter) Delerav dagensdeponiområde.foto: RuneSøyland www.ecofact.no EcofactSørvestAS Postboks560 4304SANDNES EcofactNord AS Postboks402 9254TROMSØ

Innhold 1. SAMMENDRAG...2 2. INNLEDNING...3 3. TILTAK OG INFLUENSOMRÅDE... 3 4. MATERIAL OG METODE... 6 4.1 VURDERING AV VERDI... 6 4.2 VURDERING AV OMFANG... 7 4.3 VURDERING AV KONSEKVENS... 8 5. DATAGRUNNLAG...10 6. NATURGRUNNLAG OG VERDIVURDERING... 10 6.1 BERGGRUNN OG LØSMASSER...10 6.2 KLIMA OG TOPOGRAFI... 12 6.3 NATURTYPER OG VEGETASJON...12 6.4 RØDLISTEARTER OG ANDRE ARTSFOREKOMSTER... 14 6.5 VURDERING AV L ERVIKBEKKENS EGNETHET SOM GYTE- OG OPPVEKSTOMRÅDE FOR SJØØRRET...15 7. OPPSUMMERING AV NATURVERDIER I TILTAKSOMRÅDET...20 8. VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENS...... 21 9. ANBEFALINGER...22 10. BILDER...25 11. REFERANSER.........36 1

1. SAMMENDRAG Beskrivelse av tiltaket I forbindelse med reguleringsplan for et næringsområde med veg fram til framtidige fjellhaller for deponi av røykslam ved Fedafjorden i Kvinesdal, har Ecofact utredet konsekvenser for naturmiljø inkludert Lerviksbekkens betydning for sjøørret. Tiltaket innebærer utvikling av næringsområder, omlegging av tilkomstvei, etablering av fjellanlegg og utbedring av Lerviksbekken med tanke på sjøørret. Datagrunnlag Ecofact har gjennomført egne feltundersøkelser 15. og 25. mai 2012. På siste befaring deltok Alf Magne Midtbø Versland fra Kvinesdal Jeger og fiskerforening. Han har tidligere gjort undersøkelser av bekken, før nye inngrep skjedde i 2009. Undersøkelser av forurensningssituasjon i eksisterende deponier, overflatevann og sigevann er utført av Multiconsult i 2007, og av Cowi i 2010. Midtbø Versland har i tillegg undersøkt ph-verdier i bekken våren 2009. Aktuelle rapporter fra tidligere undersøkelser har inngått som underlagsmateriale, i tillegg til at det er innhentet informasjon fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og offentlig tilgjengelige databaser. Verdier Tiltaksområdet generelt har liten verdi for naturmiljø. Ordinære fuglearter hekker i kantsonene mot påvirkede deponiområder, og rådyr beiter på pionervegetasjon i kanter og inne på deponiene. Lerviksbekkens nedre del er kraftig påvirket av ulike inngrep, og har ingen verdi for sjøørret med dagens tilstand. Overdekning av bunnsubstratet innebærer at fossekall heller ikke har særlige beitemuligheter i nedre del av bekken. Lerviksbekken har fått endret løpet noe de siste årene, og er påvirket av avfall, overdekning med singel og diverse fyllmasser og blokkmateriale i kantsoner og i bekkeløpet. Områder som berøres direkte er delvis planteskog av gran, delvis bearbeidete arealer, og en del blandingsskog og bjørkeskog med storbregneutforming. I sør- og østvendt li på nordsiden av dagens bekkeløp er det en rik edellauvskog, av alm-lindeskog, som kvalifiserer som naturtypelokalitet med verdi viktig. Denne lokaliteten følger skrenten helt ned til Fv 456, og går i retning NV og ut av planområdet trolig over i en gammel fattig edellauvskog dominert av grov eikeskog. Over denne er det trolig også alm-lindeskog, men skogen langt fra tiltaksområdet er ikke undersøkt. Den verdisatte lokaliteten ligger delvis innenfor planområdet. I veikanter, delvis i verdisatt edellauvskog og særlig inne på deponiområdet er det flere svartelistede arter, blant annet buevinterkarse som er rangert med høy risiko. Alm som er rødlistet som nær truet, forekommer fåtallig med yngre trær spredt i deponiomårdet, i tillegg til at noen få trær står nede ved sjøkanten. Beskrivelse av omfang Som utgangspunkt for konsekvensvurderingene er det forutsatt av bekken gjenåpnes og utbedres ned til Fv 456, i tråd med anbefalingene i kapittel 9. Det forutsettes også at tiltaket gjennomføres slik at det ikke oppstår økt avrenning av N-forbindelser, organisk materiale, skarpkantet sprengstein eller andre skadelige stoffer til bekken. Noen mindre arealer som har betydning for ordinære arter tapes, og det blir økt aktivitet i området som innebærer noe mer forstyrrelser enn dagens situasjon. Tiltaket vurderes likevel å «stort sett ikke endre artsmangfoldet, forekomster av arter eller forringe deres vekst og levevilkår» som følge av direkte inngrep og tilhørende aktiviteter. Gjenåpning av Lerviksbekken vil derimot «i stor grad styrke viktige biologiske sammenhenger», og «i stor grad» bedre levevilkår for arter som sjøørret og fossekall. Særlig vil bedringen bli stor for sjøørret, som i dag ikke får brukt bekken som gyte- og oppvekstområde. På sikt vil reetablering av vegetasjon langs nedre del av bekken også bedre hekkemuligheten for en del ordinære fuglearter og vilt generelt. Den verdisatte alm-lindeskogen berøres ikke direkte, og det er vurdert at denne ikke får noe vektet virkningsomfang. Under gitte forutsetninger gis tiltaket samlet sett stort positivt virkningsomfang. Samlet vurdering av konsekvenser Generelt har området liten verdi for naturmiljø. Med stort positivt virkningsomfang gir tiltaket samlet sett middels positiv konsekvens (++) Verdisatt alm-lindeskog med middels verdi berøres ikke, og denne får ubetydelig konsekvens (0) 2

2. INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplan for et næringsområde med veg fram til framtidige fjellhaller for deponi av røykslam fra Eramet (tidl. Tinfoss) i Kvinesdal kommune, har Ecofact gjennomført konsekvensutredning for biologisk mangfold i tiltaksområdet. Oppdraget er utført for Asplan Viak, i forbindelse med konsekvensutredning og utarbeidelse av reguleringsplan. I utredningen vurderes forhold for vegetasjon, fugler, vilt og Lerviksbekkens funksjon som gytebekk for sjøørret. Det er gitt anbefalinger knyttet til gjenåpning og restaurering av nedre deler av bekken. 3. TILTAK OG INFLUENSOMRÅDE Tiltaksområdet ligger i hovedsak på vestsida av Fv 456, ved industriområdet ved Lervika i Kvinesdal kommune. Geografisk plassering av tiltaksområdet er vist i kart nedenfor. Figur 1. Geografisk lokalisering av tiltaket. Det planlagte næringsområdet ligger ved Lervika industriområde, innerst i Fedafjorden i Kvinesdal. Formålet med reguleringsplanen er å utarbeide fjell-lagringsanlegg for røykslam, og regulering til næringsformål på eksisterende deponiområde. Røykslam er slam fra vaskeanlegget fra ovnsgassen ved Eramet, og er et avfall som lagres etter egen 3

tillatelse fra Klif. Det kjøres en egen prosess for å få tillatelse til lagring i fjellhaller med håndtering av utlekking til grunnvannet. Lagring i fjellhaller vil sikre at det ikke blir utlekking fra lagrede masser. Planområdet er på totalt 175,4 daa, hvorav 17,4 daa har formål næring, 56 daa massedeponi, 5,4 daa kjøreveg, 4 daa annen veggrunn og 9,8 daa ferdsel sjø. Øvrig areal er LNF. Utsnitt av foreløpig reguleringsplan (per februar 2012) er vist i figur 2 og 3. Undersøkelsene ble konsentrert om de delene av tiltaket som vil bli berørt fysisk i terrenget. I tillegg ble bekken over tiltaksområdet undersøkt, med tanke på betydning som gyte- og oppvekstbekk for sjøørret. Vegetasjon og fugleliv ble også undersøkt i nært tilgrensende arealer. Det eksisterende næringsområdet ved Lervika (N1 i figur 3) ble ikke detaljundersøkt. Figur 2. Utsnitt av reguleringsplan som viser planområde og ulike reguleringsformål. Kilde: Asplan Viak Utsnittet av reguleringsplanen (figur 3) viser at det er 4 delområder som er tenkt regulert til næringsformål. N1 er eksisterende næringsområde ved Lervika. N2, N3 og N4 vil planeres med planeringshøyder på hhv 11 og 15 moh (N2), og 23 og 31 moh (N3 og N4). Veg inn til fjellhaller og næringsområde vil gå over tunnellinngang i Fv 456 som vist i figur 3. 4

Figur 3. Utsnitt av reguleringsplan for Lervik, utkast 20.02.2012, mottatt fra Asplan Viak. Området er tidligere benyttet som deponi av treforedlingsbedriften Trelandsfos over flere tiår. To deponier med forurensede masser ligger i området i dag. COWI utarbeider løsninger for sikring mot avrenning av fremtidig fjelldeponi og næringsarealer i tiltaksområdet. Det er uavklart om deler av massene skal fjernes, eller om eksisterende deponimasser skal sikres på stedet. Indre deponi med barkmasser skal sannsynligvis fjernes fra området (pers.medd. Kåre Kalleberg). I nedre deponi har det vært midlertidig asfaltverk som nå er avsluttet. Bekken som renner gjennom tiltaksområdet ble våren 2009 lagt i rør i forbindelse med etablering av mobilt asfaltverk som en del av tiltaket nå skal denne bekken gjenåpnes fram til kryssingen av Fv 456. Om deler av eksisterende deponier skal fjernes eller ikke er usikkert. Det forutsettes uansett løsning som hindrer tilsig av miljøgifter til Lerviksbekken og videre ut i Fedafjorden. Vannet Hestespranget som Lerviksbekken kommer fra, har tidligere vært regulert. Dette innebærer at bekken tidligere periodevis ble tørrlagt på sommeren. Det har i følge lokalkjente personer tidligere vært fisk i vassdraget (Midtbø Versland, 2009). 5

4. MATERIAL OG METODE Formåletmedutredningener å belysepåvirkningenav tiltaket som kan ha vesentlige konsekvenserfor miljø, naturressurserog samfunn.i plan og bygningslovener det i detalj gjort redefor i hvilke tilfeller det stilles krav om konsekvensutredning. Kravene til metodeer gitt i veiledereog forskrifter. Felles for de ulike fagutredningen er en inndelingi fire faser: Registreringsdel Verdisetting Omfangsutredning Konsekvensgradering Utredningener utført etter Statensvegvesenshåndbok 140 - Konsekvensanalyser (2006). 4.1 Vurdering av verdi Verdienblir fastsattlangsen glidendeskalasom spennerfra liten verdi til stor verdi, basertpå denrelativebetydningenav områdetfor gjeldendetema.verdivurderingeni et delområdekan differensieresi et verdikart, men registreringskategorienemå også gis ensamletvurdering.ulike temaharulike kriterier for verdisetting. Liten Middels Stor -------------------------- -------------------------- -------------------------- Styrende dokumenter for verdivurdering er DNs håndbøker om kartlegging og verdisettingav biologisk mangfold(dn-håndbok13), kartleggingog verdisettingav ferskvann(dn-håndbok15), samtnorsk rødlistefor arter 2010(Kålås mfl 2010) og Norskrødlistefor naturtyper2011(lindgaardog Henriksen,2011). For vilt er DNs vilthåndbokstyrende(dn-håndbok11). Vurderingav Lervikbekkensverdi som gyteområdefor sjøørreter vurdert ut fra DNheftetSlipp fiskenfram(dn, 2002),og DNs ferskvannshåndbok. Verdisettingenfølgerkriterienei tabell1. 6

Tabell 1. Verdivurderingermed metodikkiht. vegvesenetshåndbok140 (Etter Korbøl m fl. 2009). Rødlistefor naturtyperer tilpassetverdisettingetter rødlistevektingenfor arter. Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper www.naturbasen.no DN-Håndbok 13: Kartlegging av naturtyper DN-Håndbok 11: Viltkartlegging DN-Håndbok 15: Kartlegging av ferskvannslokaliteter Naturtyper som er vurdert til svært viktige (verdi A) Svært viktige viltområder (vekttall 4-5) Ferskvannslokalitet som er vurdert som svært viktig (verdi A) Naturtyper som er vurdert til viktige (verdi B) Viktige viltområder (vekttall 2-3) Ferskvannslokalitet som er vurdert som viktig (verdi B) Andre områder Rødlistede arter Norsk Rødliste 2006 (www.artsdatabanken.no) www.naturbasen.no Viktige områder for: Arter i kategoriene kritisk truet og sterkt truet Arter på Bern-liste II Arter på Bonn-liste I Viktige områder for: Arter i kategoriene sårbar, nær truet eller datamangel Arter som står på den regionale rødlisten Andre områder Rødlistede naturtyper Norsk rødliste for naturtyper 2011 (Lindegaard og Henriksen, 2011) Naturtyper i kategoriene: Kritisk truet (CR) og sterkt truet (EN) Naturtyper i kategoriene: Sårbar (VU), nær truet (NT) eller datamangel (DD) Truete vegetasjonstyper Fremstad & Moen 2001 Områder med vegetasjonstyper i kategoriene akutt truet og sterkt truet Områder med vegetasjonstyper i kategoriene noe truet og hensynskrevende Andre områder Lovstatus Ulike verneplanarbeider, spesielt vassdragsvern. Områder vernet eller foreslått vernet Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som kan ha regional verdi. Lokale verneområder (pbl.) Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som er funnet å ha kun lokal verdi. 4.2 Vurdering av omfang Dettetrinnetbeståri å beskriveog vurderetype og omfangav muligevirkninger påde ulike temaenesom blir verdisattdersomtiltaket gjennomføres.omfangetblir blant annetvurdert ut fra påvirkning i tid og rom, og sannsynlighetenfor at virkning skal oppstå.omfangetblir gjengittlangsen trinnløsskalafra stort negativtomfangtil stort positivtomfang. Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. ---------------------- ---------------------- ---------------------- ---------------------- ---------------------- 7

Tabell 2. Kriterier for å vurdere omfang for naturmiljøer. Hentet fra Håndbok 140, konsekvensanalyser (Statens vegvesen, 2006). 4.3 Vurdering av konsekvens Det siste trinnet i vurderingene består i å sammenholde verdivurderingene og omfanget av tiltaket for derved å utlede den samlede konsekvens i henhold til diagram vist i figur 4. 8

Figur 4. Konsekvensvifta viser hvordan verdi og omfang kombineres for å finne konsekvens (Statens Vegvesen 2006). Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (se under). De ulike kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene - og + (se tabell 1). Tabell 3. Oppsummering av konsekvensalternativer og korresponderende symboler Symbol ++++ +++ ++ + 0 - - - - - - - - - - Beskrivelse Meget stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Liten positiv konsekvens Ubetydelig/ingen konsekvens Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens 9

5. DATAGRUNNLAG Vurderingene i rapporten er basert på feltarbeid utført av Rune Søyland 15.05.2012 og 25.05.2012, informasjon innhentet fra tilgjengelige offentlige databaser, relevant litteratur og informasjon fra ressurspersoner som kjenner området godt. Alf Magne Midtbø Versland fra Kvinesdal Jeger og fiskerforening deltok på første del av befaringen 25.05.2012, der Lerviksbekken ble vurdert. Han har også bidratt med bildemateriale som viser bekkens tidligere tilstand. Bekken er tidligere kartlagt av Kvinesdal Jeger og fiskerforening (Midtbø Versland, 2009), og det var planlagt utbedringstiltak før nye inngrep skjedde i 2009. Forurensningssituasjonen i deponiet er undersøkt av Multiconsult i 2007 (Askland, 2007) og av COWI i 2010 (Hintzke og Misund, 2010). Til støtte for verdivurderinger er det brukt grunnlagsinformasjon om naturgrunnlaget i området, blant annet i forhold til berggrunn, løsmasser, jordsmonn og klimatisk sone. Naturbase og Artskart er særlig viktige informasjonsbaser for biologisk mangfold. 15.05 var noe tidlig i vekstsesongen for noen karplanter og for en del fuglearter, og det ble derfor supplert med noen undersøkelser 25.05.12. På befaringen 15. mai var det relativt høy vannføring i bekken, og på siste befaring trolig noe under middelvannføring. Datagrunnlaget vurderes som tilfredsstillende i forhold til konsekvensutredningen. 6. NATURGRUNNLAG OG VERDIVURDERING 6.1 Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i området er i følge NGU Båndgneis, stedvis migmatittisk (Amfibolitt, biotittgneis i bånding med lys gneis, stedvis granat-sillimanitt-cordieritt biotitt gneis og tynne lag av kvartsitt), vest for ortopyroxenlinjen, pyroxenam. Båndgneis er i utgangspunktet en sur og tungt forvitrelig bergart som ikke gir grunnlag for rik vegetasjon. Lommer med amfibolitt kan gi en rikere vegetasjon. Løsmassene i det meste av tiltaksområdet er morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen. I nedre del er det noe areal som er vist som fjell i dagen. Denne betegnelsen brukes om områder som stort sett mangler løsmasser, hvor mer enn 50 % av arealet er fjell i dagen. Grunnundersøkelser utført av Cowi har vist at naturlig grunn under øvre barkdeponi består av leirholdig morene (Hintzke og Misund, 2010). 10

Figur 5. Løsmassene i området er dominert av morenemateriale med tynt dekke (grønn). I nedre del er det noe fjell i dagen. Kilde: NGU Bonitetskart fra Skog og landskap viser at det er noe skog av særs høy bonitet i området: Figur 6. Mørke grønne felter er skog med særs høy bonitet, etter Skog og landskap. Det meste av dette innenfor tiltaksområdet er plantet granskog, og skogen er også delvis hogd ut de senere årene. 11

6.2 Klima og topografi Tiltaksområdet ligger på grensen mellom Nemoral, klart oseanisk vegetasjonssone (N- O2), og Boreonemoral, klart oseanisk vegetasjonssone (Bn-O2) (Moen, 1998). De sørvendte liene nord for tiltaksområdet har særlig potensiale for varmekjære edellauvskoger og rikere vegetasjon. 6.3 Naturtyper og vegetasjon Det er ingen registreringer av verdifulle naturtyper i området fra før (Naturbase). Naturtypekartlegging i Kvinesdal kommune er gjennomført av Origo Miljø i 2003. Kommunen har sannsynligvis dårlig dekning i sin naturtypekartlegging. Vegetasjonstyper er etter Fremstad (1997). Naturtyper etter DN-håndbok 13 (2006). Figur 7. Rik edellauvskog av alm-lindeskog er verdisatt som en viktig naturtype (B). Registrerte almetrær er vist som røde punkter. Kun et fåtall av trærne innenfor naturtypelokaltieten er stedfestet. Trær utenfor verdisatt lokalitet er yngre trær. I reguleringsplanens nordøstre del nord for eksisterende bekkeløp er det en rik edellauvskog av alm-lindeskogutforming. Skogen følger den sør og østvendte lia inntil bergveggen helt ned til Fv 456, og ligger på nordsiden av dagens bekkeløp i Leirvikbekken. Her er det god forekomst av alm, i tillegg til at det er en del lind. Hegg forekommer ellers rikelig. Det er store trær av både lind og alm, og begge formerer seg. Det er også stående og liggende død ved av begge arter, med en viss kontinuitet. Utformingen er ikke veldig rik, men det forekommer en god del lågurtarter, blant annet vårkål, krattfiol, knollerteknapp, stankstorkenebb, skogfiol, brunrot (rikelig), jonsokblom, markjordbær, liljekonvall, hvitveis, skogsvingel og vendelrot. Skogen er delvis utviklet på blokkmark/ur, og delvis er det tett mosedekke på både steiner, større trær og på død ved. Det er innslag av eik, hassel, bjørk, rogn, krossved, rips og svarthyll. Rødrandkjuke og noen andre ordinære sopparter ble funnet. Det er partier der både storbregner og småbregner dominerer, blant annet fugletelg, hengeving, skogburkne, geittelg og ormetelg. Den avgrensede naturtypelokaliteten ser i nordvest 12

ut til å gå over i mot gammel fattig edellauvskog med grove eiker, men lokaliteten ble ikke undersøkt videre ut av planområdet. Lokaliteten vurderes å tilfredsstille kravet til naturtypelokalitet av typen Rik edellauvskog (F01), og har vegetasjonstype Almlindeskog (D4). Alle rike edellauvskoger skal gis verdi B i følge DN-håndbok 13. Det er ingenting som tilsier høyere verdi for lokaliteten, selv om det er en viss kontinuitet. Utenfor planområdet rundt gammel kulturmark høyere oppe i dalen, er det grov eikeskog med et visst hagemarkspreg. På avstand ser det her ut til å være dominans av eik, med kjempeeiker med brysthøydediameter opp mot 80 cm (ikke målt). Trolig vil det være innslag av alm-lindeskog også i den sørvendte gryta nordvest for den undersøkte lokaliteten. Langs bekken i det eksisterende deponiområdet vokser det svartor, hvorav en del trær er døde. På grunn av utfylling og dekning med singel ser det ut som om bekkeløpet har flyttet seg en del nylig, og overdekning av masser er trolig årsak til at noen av svartortrærne er døde. Bilder fra 2009 mottatt av Midtbø Versland viser at bekkeløpet tidligere var mer definert, mens vannet nå renner noe mer vilkårlig i terrenget. Det har trolig ikke vært noe særlig med flommarksskog langs bekken. Langs bekken vokser det arter som fugletelg, ormetelg, berberiss sp., svarthyll og buevinterkarse. Bjørnemoser, tujamoser og noe torvmose finnes under tildekte områder. Vegetasjonen er preget av forstyrrelser som følge av overdekning med masser, og det finnes en rekke pionerarter og ugrasarter. Hegg forekommer ellers rikelig både i den rike edelløvskogen og langs bekken. Øvre del av bekken renner gjennom plantet granskog, med sparsomt feltsjikt. Inne på selve deponiområdene vokser det en rekke ugrasarter og pionerarter. Høymol, bringebær, buevinterkarse og svarthyll. Kantene langs nedre del av bekken har også grasdominans og en rekke ugrasarter, som følge av forstyrrelser og overfylling av tidligere bekkekant. I de nordvendte liene i tiltaksområdet er det i stor grad planteskog av gran. Det er i tillegg en del blandingsskog med bjørk som dominerende treslag. Feltsjiktet er frodig med dominans av ulike bregnearter, og hører til vegetasjonstypen Storbregneskog (C1). Hengeving og fugletelg er viktige, i tillegg til storbregner som smørtelg, geittelg og skogburkne. Det er innslag av død ved. Store mengder hogstavfall ligger i kantene av skogen, og kantene mot deponiområdene er i stor grad grasdominerte. Fuktige partier mot deponiområdet har mye stornesle, slåttestarr og andre fuktkrevende arter. Inne i tiltaksområdet ble det funnet et tre av morell, og et fåtall yngre almetrær. Noen få yngre almetrær står også i veikanten ved utløpet av Leirvikbekken. Av svartelistede arter ble det funnet berberis (sp), svarthyll og buevinterkarse. Klistersvineblom og tunbalderbrå er tidligere registrert i veikantene nede ved sjøen (Artskart, Oddvar Pedersen). Svarthyll vokser spredt i området. På deponiområdene og i veikantene vokser det ellers rikelig med buevinterkarse (B. vulgaris var arcuata), og her er det også tunbalderbra. Buevinterkarse vokser også i kanten av edellauvskogslokaliteten. Foruten den rike edellauvskogen i den sørvendte lia nord for bekken, vurderes det ikke å være grunnlag for å verdisette noen naturtyper i tiltaksområdet. Det forekommer enkelte yngre almetrær spredt i deponiområdet og ved sjøkanten, men de utgjør ikke deler av verdifulle vegetasjonstyper eller viktige elementer. 13

Alm er rødlistet som nær truet. Buevinterkarse er svartlistet med høy risiko, mens svarthyll, klistersvineblom og tunbalderbrå har ukjent risiko. Avgrensning av den verdisatte rike edellauvskogen, og enkelte almetrær er vist i figuren nedenfor. 6.4 Rødlistearter og andre artsforekomster I Artskart er det få registreringer fra tiltaksområdet. Ved selve Leirvika er det registrert en rekke fuglearter, og noen karplanter av interesse. Av rødlistede karplanter er det registrert ask (NT) og alm (NT) ved sjøen og i lia nord for E18 (Artskart, Oddvar Pedersen, 1.7.1985). Svartelistede arter som tunbalderbrå (UR) og klistersvineblom (UR) er også registrert. Ørret er registrert i Lervikbekken i 1990. Ask ble ikke registrert ved undersøkelsene i 2012 innenfor tiltaksområdet. Det er en rekke registreringer av andefugler og måker ved sjøområdet ved Leirvika, som viser at sjøområdet er et viktig område for ulike fuglearter vinterstid, vår og høst. Både i 2010 og 2011 er det på en dag observert rundt 50 kvinender i området (Artskart, Kjell Grimsby). Brakkvannssoner ved utløp av større elver er normalt viktige for en rekke fuglearter knyttet til vann. Det indre området i Fedafjorden burde trolig blitt registrert som et viktig overvintrings-/trekkområde for andefugler og måker. I kommunens viltkart er det ett større viltområde som er registrert som beiteområde for rådyr (viltvekt 1), som delvis går inn i planområdet i vestre del. I tillegg er det en trekkvei for elg som er krysser Lerviksbekken noe høyere opp mot vest (viltvekt 2). Ellers er det registrert et yngleområde for sildemåke og fiskemåke ved Eramet sitt område (viltvekt 2). Registreringene er utenfor tiltaksområdet. Det ble funnet ferske spor etter rådyr inne på deponiområdet på befaringene. Ungt lauvoppslag og mye av pionervegetasjonen på deponiområdene kan være attraktive beiteplanter for hjortevilt. Det ble ikke funnet sportegn eller beitetegn etter elg innenfor tiltaksområdet. Det ble kun registrert vanlige fuglearter på de to befaringene. Svarttrost, bokfink, rødstrupe, løvsanger og gransanger var tallrike i området. Det ble ellers hørt og sett rødvingetrost, kjøttmeis, blåmeis, grønnsisik, ringdue, måltrost, munk og spettmeis. Fiskemåker (NT) fløy over området fra sjøsiden, og fossekall ble hørt ved bekken. Fossekallen har trolig reir høyere oppe i bekken. Det meste av bekken i tilknytning til eksisterende deponi er dekket med singel, slik at det trolig er begrenset med mat for fossekallen. Det ble ikke vurdert å være gode hekkesteder for arter langs bekken i tilknytning til planområdet. Fiskemåker hekker trolig i tilknytning til bygninger på industriområdet ved Leirvika. 14

Figur 8. Registrerte viltområder nær tiltaket. Kilde: Naturbase Det hekker flere ordinære fuglearter i tilknytning til tiltaksområdet. Ingen rødlistede fuglearter ser ut til å være tilknyttet direkte til tiltaksområdet, men fiskemåke (Nær truet), hekker trolig i tilknytning til eksisterende industriområde ved sjøen. Her er det også registrert vipe (Nær truet) i trekktiden på våren. I den avgrensede edellauvskogen er det en del død ved, og det er også noe død ved i tilknytning til bjørkeskog rundt deponiene. Spetter finnes trolig i området, men ingen av de aktuelle artene er rødlistet. Fossekall hekker sannsynligvis høyere oppe i bekken, men har begrenset mulighet til å finne mat i nedre del av bekken, som følge av ulike inngrep med overdekning av bunnsubstrat. Rådyr beiter i området, og et viltområde som er satt av som beiteområde for arten går delvis inn i tiltaksområdets vestre del. Den verdisatte edellauvskogen har gode kvaliteter for flere fuglearter. De delene av tiltaksområdet som berøres direkte har begrenset verdi for fuglearter og pattedyr. Det vurderes ikke som aktuelt å verdisette lokaliteter spesielt for fugler eller pattedyr. 6.5 Vurdering av Lervikbekkens egnethet som gyte- og oppvekstområde for sjøørret Bilder som viser bekkens tilstand per 2012 og før inngrep i 2009 er tatt med i kapittel 10. Lervikabekken ble i 2009 undersøkt av Kvinesdal Jeger- og fiskerforening, med tanke på egnethet som gyte- og oppvekstbekk for sjøørret (Midtbø Versland 2009). Våren 2009 ble det også gjort nye inngrep i bekken som nå danner et stengsel for ørreten ca 100 meter i luftlinje fra utløpet i Fedafjorden. Etter inngrepet som innebar et nytt rør og et fall på ca 100 cm ned i dette, kommer fisken kun inn i røret, og ikke videre opp i bekken. Før inngrepet i 2009 kunne fisken benytte seg av rundt 600 meter av bekken, før endelig stengsel. De øverste 200 meterne var nok kun tilgjengelige ved spesielt stor 15

vannføring. I øvre del av bekken er det rundt 150 meter som har fine gyteforhold, og som ikke er berørt av nyere inngrep. Fra innløp i nytt rør og oppover i bekkeløpet langs deponiområdet er det blitt transportert ut singel, slik at det meste av bekkebunnen er dekket av singel. Dette gjelder hele den åpne delen fra samløp og et vandringshinder fisken kun kan passere ved spesielt stor vannføring. I tillegg er det lagt ut en del større blokker og masser som har gjør at bekken har endret løp. Det er flere mindre vandringshindre som har oppstått som følge av deponerte steinblokker, og delvis på grunn av avfall som ligger i bekkeløpet. Bekkeløpet gikk tidligere også mer i slynger i nedre del, slik at aktuelt leveområde for fisk var noe større enn dagens bekkeløp. Dette viser delvis på bilder i rapporten fra Kvinesdal Jeger og fisk. Figur 9. Sjøørreten kunne før inngrep i 2009 benytte de nederste 600 meterne av Leirvikbekken. Konklusjonen etter undersøkelsene i 2009 var at alt låg til rette for at det skulle være sjøørret i bekken før inngrep samme år ble gjort. Det var da også innhentet opplysninger fra lokalkjente om at det hadde vært fisk i vassdraget. Bildemateriale fra rapporten viser at det før inngrepet var fine forhold i bekken, med gunstig gytegrus og kantsoner med skog og vegetasjon. Det er lagt ved flere bilder som viser bekkens tilstand før inngrepet. Før inngrep i 2009 var det planer om å utbedre passeringsmulighet i innløp til natursteinskulvert, som nå er overdekket. Kulvert under Fv 456 er etablert med dykket utløp og en innvendig diameter på 95 cm. I forhold til størrelsen på Lerviksbekken er dette rørdimensjon som sikrer fisken god vandringsmulighet inn i røret. Innløpet av det øverste røret som er lagt for rundt 3 år siden, er imidlertid lagt slik at det er et stengsel for fisken videre opp i bekken. Ned til røret er det ca 100 cm fall, svært smal passasje og oppstuvning av greiner og diverse avfall. Her har ikke fisken mulighet for å passere. Videre opp i bekkeløpet er det noen mindre vandringshindre som delvis følger av større steiner som ser ut til å ha havnet i 16

elveløpet i nyere tid, delvis av naturlig terreng, og delvis av diverse avfall som har havnet i bekken. På grunn av sig av singel fra tildekte områder i deponiet er det meste av bekkebunnen på strekningen ned til kulverten dekket av singel. Større plastpresenninger har blant annet skapt et kunstig vandringshinder med rundt 80 cm fall. Tildekking av bekkebunnen med singel er uheldig i forhold til fisk og andre vannlevende organismer. Cowis undersøkelser viste tungmetallverdier over normverdien i de fleste prøvene fra deponiene (Hintzke og Misund 2010). Det ble ellers påvist flere andre miljøgifter. Deponier som er avgrenset og undersøkt, og prøver av overflatevann som ble tatt, er vist i figur 9. Det ble tatt to sigevannsprøver, og her ble det ikke påvist organiske miljøgifter og olje. Vurderinger som ble gjort av grunnforhold og hydrologi konkluderer med at (grunnvann) og sigevann fra deponiene i første rekke drenerer mot bekken fra nedre deponi. Prøveresultater fra 2007 og 2010 fra overflatevann og sigevann viste imidlertid at det kun var totalnitrogen og sink som overskred terskelverdiene, mens kobber lå omtrent på grenseverdi. Det ble også konkludert med at det ikke var aktive kobber- eller kvikksølvkilder i deponiene som nå har innvirkning på sedimentsituasjonen i Indrevika. Av de aktuelle metallene som er påvist i området kan blant annet kobber påvirke både yngel og vanninsekter ved relativt lave konsentrasjoner. Målte konsentrasjoner tilsier imidlertid at forurensningssituasjonen av eksisterende deponi trolig ikke påvirker leveforholdene for fisk og vannlevende organismer. Bilder fra 2009 (Midtbø Versland 2009) og befaringer i 2012 viser heller ikke påvekstalger eller vannvegetasjon i bekken som tyder på organisk belastning av bekken. Det gjøres oppmerksom på at det kun er tatt to overflatevannprøver og to sigevannsprøver i forbindelse med undersøkelser av forurensningssituasjonen, slik at det kan være noe usikkerhet knyttet til tilstanden. I forbindelse med Kvinesdal Jeger og fisk sine undersøkelser våren 2009, ble det målt ph-verdier 24 ganger. Prøvene hadde en gjennomsnittsverdi på ph 5,4, men varierte en god del (pers.medd. Alf Magne Midtbø Versland). Laveste målte verdi var ph 4,89. Ut fra ph-forholdene bør det være produksjonsgrunnlag for sjøørret, selv om spesielt sure perioder trolig vil knekke enkelte årsklasser. Ved reetablering av gytegrus i bekken kan iblanding av kalkholdig substrat være aktuelt. 17

Figur 10. Utsnitt av kart fra Hintzke og Misund 2010, som viser deponier og prøvepunkter i Lerviksbekken. På befaringene 15. og 25. mai 2012 ble vandringshindre, utløp, nedløp til nytt rør målt inn med håndholdt GPS. Nøyaktighet på målepunktene er +/- 3 m. Sentrale punkter som ble målt inn er vist i figur 11 og 12. Konklusjonen etter befaringene er at bekkeløpet i liten grad følger inntegnet løp på kart. Figur 11. Sentrale punkter i Lerviksbekken innmålt med håndholdt GPS. 18

Figur 12. Utsnitt av nedre del av bekkeløpet. Innmålte punkter i figur 11 og 12: A: Utløpet av rør til sjøen. Dykket utløp med 95 cm innvendig diameter gir fisken god vandringsmulighet inn i røret. Mellom A og B er første del rør, mens øvre del er natursteinskulvert. Det er en noe trevirke og avfall i røret. B: Antatt overgang mellom nytt rør (C-B) og natursteinskulvert. Punktet er innmålt med GPS som anvist av Alf Magne Midtbø Versland under befaring 25.05.2012. Nedløp som vist i kartet er trolig mer riktig, ved liten bygning som er revet. Ved dette punktet hadde Statens vegvesen og Kvinesdal Jeger og fiskerforening planer om å utbedre passasjemuligheten for fisk i 2009. C: Fra C til B går ny rør som er lagt i 2009. Nedløpet til røret har 100 cm fritt fall, og renner ned to mindre åpninger mellom store steiner. Det er samlet mye greiner og avfall i åpningen, og det er ikke mulig å se røret. Fisken har ingen passeringsmulighet. I følge Midtbø Versland er det trolig bygd på enden av røret med steinblokker etter at dette ble lagt. Punkt C ble målt inn flere ganger. Nedløpet er synlig i terrenget. Mellom C og D går bekken gjennom et område med større blokker, der det er noen mindre vandringshinder, og en del avfall. Bekken renner trolig litt lenger nord enn den som er vist på kartet. D: Mellom D og E er det målt inn flere knekkpunkter for å se nærmere på bekkeløpet. Her er løpet endret en del som følge av utfylling. Løpet gikk lenger sør tidligere, og det var en del svinger i løpet (pers.medd. Alf Magne Midtbø Versland). E: Dette er vurdert som et vandringshinder som kun kan passeres ved høy vannføring. Det er det sørligste løpet som vil være mulig å passere. Over dette punktet er det en transportstrekning opp til punkt F, hvor det er et parti med fine gyte- og oppvekstmuligheter til punkt G. 19

G: Punkt vurdert som stengsel.90 cm fritt fall ned i kulp hvor storesteinerhindrer fisken i å ta satsvidere. Stengseler vist litt høyere oppe i data fra Fylkesmannen. Betongkonstruksjonlike overpunkteter endeligstengsel. På hele strekningenfra E til C er den åpnebekkendekket med singel over bunn, i tillegg til at bekkeløpeter flyttet og flyter litt ut over i terrenget.fra punkt E til G ser hovedbekkeløpetut til å gå nærmereden rødeeiendomsgrensasom viser i figur 11, enndetinntegnedeløpeti sammefigur. Med dagenstilstand har bekkeningen verdi for sjøørret. Gjenåpningned til tidligere åpningi natursteinskulvert,fjerning av singel, utbedringav selveløpet,utbedringav vandringshindreog etableringav nytt bunnsubstratved å leggepå elvegrusvil gjøre bekkenbrukbarsom gytebekkfor sjøørretigjen. Anbefalingeri forhold til tiltaket er gitt i kapittel9. 7. OPPSUMMERING AV NATURVERDIER I TILTAKSOMRÅDET Rik edellauvskogsom delvis kommer inn i planområdet nord for Lerviksbekkener vurdert som en viktig naturtypelokalitet(b-område). Etter kriteriene i tabell 1 verdisettesdennetil middelsverdi. Øvrig vegetasjon i planområdet vurderes ikke å tilf redsstille krav til naturtypelokaliteter,og verdisettesikke spesielt.alm (nær truet) vokserfåtallig ved sjøkant og i deponiområdet,men dette er yngre trær som ikke vektleggesved verdivurderingen. Det ble kun registrertordinærefuglearteri tilknytning til tiltaksområdet.fossekallfår etterdns viltvekttabellnormaltviltvekt 1 for yngleplass,mensbeiteplassfår fra 1 3. Yngleplassfor artenligger trolig høyereoppei bekken,og bekkeni tiltaksområdethar kraftig redusertverdi som følge av inngrepi 2009. Spettmeisfår ettersammetabell viltvekt 1-3 for yngleplass.varslendespettmeisble registrert innenfor den avsatte naturtypelokaliteten,og viltvekt 2 eller 3 tilsier også middels verdi. Lokaliteten verdisettesikke spesieltfor spettmeisut overmiddelsverdi somnaturtypelokalitet. Flere ordinærespurvefuglerhekkeri plantefeltene,og i kantskogenrundt deponiene. Sportegnviser også at rådyr beiter på vegetasjoneninne på deponiområdet.det vurdereslikevel ikke somaktueltå verdisettenoenlokaliteterspesieltfor enkeltarter. Sjøområdetved Leirvika er trolig et viktig overvintringsområdefor andefuglerog måker,og burdetrolig blitt registrertsomet vilt område.i forhold til tiltaksområdeter dettemindrerelevant,og detgjøresingennærmereverdisetting. Gytebekkerfor sjøørretkartleggesog verdisettesetter DN-håndbok15, jfr tabell 1. Med dagenstilstand for Lerviksbekkenhar denneingen verdi for sjøørreten.med planlagte utbedringer vil bekken kunne få tilbake eller økt verdi som gyte- og oppvekstbekkfor sjøørret,i forhold til tilstandfør inngrepi 2009. Samletsett vurderes planområdet å ha liten verdi for naturmiljø: Liten Middels Stor -------------------------- -------------------------- -------------------------- 20

Den rike edellauvskogennord og delvis innenfor planområdet verdisettesspesielt, og gis middels verdi: Liten Middels Stor -------------------------- -------------------------- -------------------------- Figur 13. Rik edellauvskogverdisattmedmiddelsverdi. Lokalitetenfortsettervidere mot NV utenfor planområdet,og går trolig overi gammelfattig edellauvskogmedeik. 8. VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENS Omfangsvurderingenegjøresetterkriterienei tabel 2. Som utgangspunktfor konsekvensvurderingener det forutsatt av Lerviksbekken gjenåpnesog utbedresned til Fv 456, i tråd med anbefalingenei kapittel 9. Det forutsettesogsåat tiltaket gjennomføresi trådmed øvrigeanbefalinger,slik at detikke oppstår økt avrenning av N-forbindelser, organisk materiale eller skarpkantet sprengsteintil bekken. Eksisterendedeponiervil bearbeidesog en del blandingsskogog plantetgranskogvil fjernes. Dette er mindre arealersom har en viss betydning for ordinærefuglearter. Rådyr ser også ut til å beite noe i deponiområdeti dag. Utsprengning/boringav fjellhaller innebærerat store mengder masserskal fjernes fra området, med en omfattendetransportut av området.fuglerog dyr har genereltliten frykt for maskinell støy, i forhold til støy fra mennesker.noen mindre arealersom har betydning for ordinærearter tapes,og det blir økt aktivitet i området som innebærernoe mer forstyrrelserenn dagenssituasjon.tiltaket vurderes likevel å «stort sett ikke endre artsmangfoldet,forekomsterav arter eller forringe deres vekst og levevilkår» som følge av direkte inngrep og tilhørendeaktiviteter. Gjenåpningav Lerviksbekkenvil 21

derimot«i stor grad styrkeviktige biologiskesammenhenger», og «i stor grad» bedre levevilkårfor artersomsjøørretog fossekall.særlig vil bedringenbli stor for sjøørret, somi dagikke får brukt bekkensomgyte-og oppvekstområde.påsikt vil reetablering av vegetasjonlangs nedre del av bekken også bedre hekkemulighetenfor en del ordinærefuglearter. Midlertidig lagring av sprengsteinmasser sompotensielt kan ha høyt N-innhold og ha skarpekantersomkan skadegjeller på fisk, må håndteresslik at det ikke blir tilførsel til Lerviksbekken. Under forutsetningsom nevnt over vurderestiltaket samlet sett å få stort positivt virkningsomfang: Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. ---------------------- ---------------------- ---------------------- ---------------------- ---------------------- Den verdisatte edellauvskogslokalitetenmed middels verdi berøresikke direkteav planlagteinngrep.økt aktivitetsnivåkan gi noe mer forstyrrelserfor fugleartersom hekkerher,mentrolig vil desammeartenesomhekker i dagfortsetteå brukeområdet. For dennelokalitetengis detlite/intet virkningsomfang: Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. ---------------------- ---------------------- ---------------------- ---------------------- ---------------------- Samletkonsekvens Genereltharområdetliten verdi for naturmiljø.med stortpositivt virkningsomfanggir tiltaket samletsett middels positiv konsekvens(++). Konsekvensfor verdisatte lokaliteter Den verdisatte edellavuskogen har middels verdi, og får med lite/intet virkningsomfangubetydelig konsekvens(0). 9. ANBEFALINGER Generelleanbefalinger i forhold til naturmiljø Igangsettingav omfattenderyddingeller andretilt aketi områdetbørikke skje i hekkeperiodenfor fuglearter(ca 15. april 1. juli), av hensyntil ordinære fuglearter På deponiområdeneog i veikantenei områdeter det flere svartelistedearter, blant annet buevinterkarse, som er kategorisert med høy risiko. Overflatemasser fra områdetbør brukeslokalt i til taksområdeteller leverestil egnetmottak,slik at manunngårspredningav svartelistedearter. Det børikke gjøresnoenformerfor inngrepi alm-lindeskogenpå nordsidenav eksisterendebekkeløp 22

Anbefalinger i forhold til gjenåpning og restaurering av gytebekk for sjøørret Tiltak knyttet til sjøørretbekken bør utføres tidlig i videre prosess med anleggsplanene, blant annet for å sikre kantsoner mot bekken og etablere stabile masser mot bekken fra sørsiden. Område som ble lagt i rør 2009 bør åpnes ned til natursteinskulvert, og det må her sikres passeringsmulighet videre opp i bekken Singel som dekker bekkebunnen fra punkt E til C (figur 11 og 12) må fjernes Naturlig bekkeløp er blitt endret en del de siste årene, og i tillegg til fjerning av singel må det trolig graves ut noe i løpet for å få et definert bekkeløp på noen strekninger. Bekkeløpets dybde, bredde og steinsetting bør vurderes i forhold til bildemateriale fra Kvinesdal Jeger og fiskerforening (delvis vedlagt i kapittel 10, Midtbø Versland 2010). Naturlig bredde har antakelig vært mellom 0,8 og 1,2 meter, og vanndybder ved normalvannstand trolig mellom 15 og 20 cm. Det bør legges på ny elvegrus med passende størrelser på samme strekning etter opprenskning. Grusen bør bestå av materiale fra 0,5 7 cm diameter. Stein av større størrelse enn dette finnes i bekkeløpet i dag. Gjenetablert bunn bør bestå av en blanding av gunstig gytegrus, stein og noen mindre blokker. Det kan vurderes om det bør iblandes noe kalkholdig grus eller skjellsand for å bedre overlevelsesmulighetene for yngel og rogn. Større blokker og avfall som i dag danner vandringshindre bør fjernes fra bekkeløpet. Blokker som er tilført bekken de siste årene skiller seg en del fra stein som har ligget over lengre tid. For å sikre gode vandringsmuligheter bør det ikke lages vannfall som er høyere enn 40 cm. Kulper nedenfor slike fall bør ha «frasatsmulighet» for fisken, dvs det bør være en viss dybde og ikke ligge store steiner i veien. Det er minst 4 vandringshindre med høyere fall som bør utbedres i bekkens nedre del. Ved punkt E er det det sørligste løpet fisken kan passere ved høy vannføring. Her ligger det store mengder singel helt inntil løpet, og det må tas spesielt hensyn til at det ikke gjøres endringer av løpet her. Etablering av kulper og økning av bekkens lengde kan være aktuelt ved å legge inn noen slynger i løpet mellom E og C, og eventuelt der rør skal fjernes. Etablering av noen dypere kulper vil sikre god overlevelse av ungfisk ved spesielt tørre perioder. Masser og store hauger med singel som i dag ligger helt inntil bekkeløpet må fjernes i en sone langs bekken, slik at det er mulig å komme til for opprenskning med mindre maskiner Kanter ned mot bekken på sørsiden bør etableres med begrenset helling og stabile masser. Her er det viktig å få etablert kantvegetasjon. Samtidig er det viktig å unngå avrenning og tilføring av masser fra framtidig bruk av næringsområdet. Bruk av grove blokkmasser vil gi stabile kanter selv ved en viss helling, men dette vil gi dårligere forhold for kantvegetasjon. Siden det i dag ikke er fisk i bekken, er det ingen spesielle føringer for når tiltaket bør gjennomføres. Tiltaket bør likevel gjøres utenom hekketid for fugler, og vil også være enklest å gjennomføre ved lav vannføring. Trevirke og annet avfall må fjernes fra bekkeløpet som del av restaureringen Det vil trolig være en del avfall og trevirke i nederste rør og natursteinskulvert, som bør fjernes i den grad det er mulig etter gjenåpning. 23

Det bør lages en detaljplan for gjenåpningen, som gjennomføres med nøye oppfølging av entreprenør. DN håndbok 22 har en del detaljerte anbefalinger for hvordan slike tiltak bør gjennomføres Større trær som står langs bekken bør ivaretas, også døde trær Anbefalinger i forhold til masselagring/håndtering deponier med mer Sprengning og boring av tunnelmasser kan gi høy avrenning av N-holdige forbindelser. Ved lagring eller midlertidig lagring av tunnelmasser (fra fjellhaller), håndtering av vann fra utsprengningsprosessen etc, må det sikres at det ikke tilføres skadelige konsentrasjoner av N-holdige forbindelser til Lerviksbekken. Masser som kan føre til generell avrenning til bekken bør lagres slik at tilførsel til, eller tildekking av bekkebunnen ikke forekommer Skråninger mot bekken nord for planeringsområdene, og særlig nord for det partiet hvor ny veg kommer nærmest omlagt bekkeløp, bør etableres med stabile og vegetasjonskledde masser så tidlig som mulig i tiltaket. Sprengstein som har skarpe kanter som potensielt kan skade gjeller på fisk, må heller ikke lages slik at de kan tilføres bekken. Drenering fra nytt vegareal og «urbane» flater i næringsområdet bør planlegges slik at overvann ikke går ufiltrert i bekken. I forhold til avrenning fra sigevann i eksisterende deponi kan det vurderes om det skal lages en kalksperre for å redusere risikoen for utlekking av tungmetaller til bekken. Dreneringsforhold er beskrevet av Cowi. Målte nivåer av tungmetaller (Hintzke og Misund, 2010) tilsier ikke høye avrenningsverdier. Ved eventuell graving eller annen håndtering av forurensede masser i deponiene må det ta forhåndsregler for å unngå økt utlekking av miljøfarlige stoffer. 24

10. Bilder Figur 14. Nedre del av tiltaksområdet, hvor det har vært midlertidig asfaltverk. Figur 15. Nedre del av tiltaksområdet. Planteskog av gran bak yngre bjørkeskog. 25

Figur 16. Frodig bjørkeskog med storbregneutforming i nordvendt li mot deponiområder. Figur 17. Rik edellauvskog av alm-lindeskog, planområdets nordøstre del ned mot Fv 456. 26

Figur 18. Sone med rik edellauvskog i sørvendt li nord for dagens bekkeløp. Figur 19. Store mengder singel er deponert langs nedre del av bekken. Bekkeløpet er delvis flyttet, og singel dekker det meste av bunnen. 27

Figur 20. Bekkeløp og utfylling inntil bekkekant. Figur 21. Bekkeløp med hogstavfall. 28

Figur 22. Bekkeløp tildekket med singel. Figur 23. Bekkeløp tildekket med singel. 29

Figur 24. Nedre del av åpent bekkeløp med diverse hogstavfall, avfall og fyllmasser i kantsone. Figur 25. Avfall i bekkeløpet har laget nye vandringshindre. 30

Figur 26. Bekkeløpet i nedre del, like over nytt vandringsstengsel. Figur 27. Nedløp til nytt rør lagt i 2009 har ca 1 m fritt fall, og det er her stuvet opp avfall og greiner. Fisken har ingen mulighet for å passere. 31

Figur 28. Utløp sjøen. Rør under Fv 456 har 95 cm innvendig diameter og dykket utløp. Fisken har fri vandringsmulighet inn i røret, selv om det er en del greiner og annet avfall. Figur 29. Ved punkt E i figur 11 og 12 renner bekken i flere løp. Her er det kun i sørligste løp fisken ved høy vannføring kan klare å komme seg opp til øvre del av bekken. 32

Figur 30. Det sørligste løpet hvor fisken kan nå øvre del av bekken ved høy vannføring. Her ligger det store mengder singel helt inntil løpet. Løpet må ivaretas som det er, eventuelt utbedres, og singel og fyllmasser må fjernes fra kantsonen. Figur 31. Øvre del av bekken har fine gyte- og oppvekstforhold for ørret. 33

Ecofact AS Figur 32. Bilde som viser deler av bekk som ble lagt i rør i 2009, og nedløp til natursteinskulvert under Fv 456. Foto: Alf Magne Midtbø Versland. Figur 33. Naturlig bunnsubstrat i område som nå er tildekket med singel. Bilde fra Midtbø Versland 2009. Foto: Alf Magne Midtbø Versland 34

Ecofact AS Figur 34. Nedre del før inngrep våren 2009. Foto: Alf Magne Midtbø Versland Figur 35. Tidligere bekkebunn og løp. Foto: Alf Magne Midtbø Versland Flere bilder av tidligere tilstand finnes i rapport skrevet av Midtbø Versland i 2009, og han har også tilgang på ytterligere bildemateriale fra området. 35

11. Referanser Arealis: http://geo.ngu.no/kart/arealis/ Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no Askland, A. 2007. Miljøtekniske grunnundersøkelser av gnr 111, bnr 2 og 3 Kvinesdal. Multiconsult rapport. Direktoratet for naturforvaltning (1999): Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13-1999. Nettversjon oppdatert 2006. Direktoratet for naturforvaltning (2000): Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DNhåndbok 15 (internettutgave: www.dirnat.no). Direktoratet for naturforvaltning 2002. Slipp fisken fram! Fiskens vandringsmulighet gjennom kulverter og stikkrenner. DN håndbok 22 2002. Direktoratet for naturforvaltning, 2007. Justerte viltvekter 2007. Vilthåndbok. Rødliste DN Fremstad, E (1997): Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1-279. Fremstad, E, Moen, A. (red.) (2001): Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001-4: 1-231. Hintzke, M. og Misund, A. 2010. Borregaard Trælandsfos AS. Miljøtekniske grunnundersøkelser i to deponier i Lervika, Kvinesdal. COWI Kvina Elveeierlag: http://www.kvina-laksefiske.com/ Kålås, J.A., Viken, Å. Henriksen, S. og Skjelseth, S.(red.) 2010. Norsk Rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatanbanken, Trondheim. Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Naturbase: http://www.dirnat.no/kart/naturbase/ NGU: http://www.ngu.no/ Statens vegvesen. 2005/2006. Utbyggingsavdelingen, Vegdirektoratet. Rapportkatalog: Avrenning av vann fra sprengningsarbeid Statens Vegvesen (2006) Konsekvensanalyser Håndbok 140. Muntlige referanser Alf Magne Midtbø Versland, Kvinesdal Jeger og fiskerforening 36

Edgar Vegge, Fiskeforvalter Fylkesmannen i Vest-Agder Torje Hommekland, Kvinesdal kommune 37