Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Innlegg Vinterfestuka 23. mars 2017, Narvik «Hvordan kan en oppdelt nordnorsk region oppnå statlige prioriteringer» Et sterkt Tromsø er viktig for Nord-Norge. Et sterkt UNN er viktig for Nord-Norge. Et sterkt UiT er viktig for Nord-Norge. De to siste dagene har jeg tilbrakt med Anne Husebekk. Det har vært to gode dager. Vi trenger næringslivsledere og ledere av offentlige institusjoner i nord av Annes kaliber. Skal vi utvikle Nord-Norge må vi også ha sterke og relevante politiske institusjoner. Men naturen i politiske institusjoner er at de ivaretar ulike interesser. Jeg var i Brussel forrige uke. Ambassadør Oda Sletnes brukte et godt uttrykk fra diplomatiet. Det å klatre opp i juletrær brukes når politiske saker låser seg fast. Og retorikken følger deretter. Jeg fikk noen raske assosiasjoner til flere av debattene som har gått i Nord-Norge det siste året. Mange vil nok hevde at også jeg har klatret opp i ett og annet juletre. Det kan nok stemme. Jeg mener det er helt avgjørende for utvikling av Narvik at det er et eget fakultet ved universitetet her byen. Jeg mener også at det er helt avgjørende at akuttfusjonene må være her ved UNN Narvik. Det tror jeg mange her støtter meg i. Jeg skulle jo åpenbart ikke vært politiker jeg skulle vært juletreselger. Det er ikke alle som har sammenfallende interesse med oss i disse to sakene. Når jeg går ut og støtter at Narvik skal ha et fakultet. Og at akuttfunksjonene skal bestå.
Da er jeg muligens på kollisjonskurs med politikere lenger nord. Det samme har vi sett i andre saker. Ville en region ha hjulpet i forhold til dette? Det tror jeg ikke. Om to uker legger regjeringen frem sitt forslag til NTP. Her vil noen bli skuffet, andre ikke. Dette har vi arbeidet sammen med i Nord-Norge over tid. I 2015 bestemte vi i nord-norsk råd at vi skulle utvikle en felles strategisk tilnærming til NTP. Fra kyst til marked. Det var Transportutvikling her i Narvik som utarbeidet underlagsrapporten. Den har vi brukt mye. Men det betyr ikke at de to andre fylkestingene har arbeidet like hardt for Bypakke Narvik og Ofotbanen som vi i Nordland. Ville dette vært annerledes med en region. Tja, mulig det. Men det er ikke sikkert. Så er det jo sånn at myter ikke nødvendigvis er sanne selv om de blir gjenfortalt. Er det sånn at vi ikke samarbeider i nord? Sist uke var de tre fylkene i Brussel. Her mottok vi en rapport fra OECD om utviklingen i de nordiske nordområdene. En rapport bestilt av de 14 regionene i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. Vi kommer til å bruke denne rapporten som en brekkstang for å endre den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det er viktig for Nord-Norge. Det samme uken falt EU-parlamentet ned på at arktis fortsatt skal utvikles gjennom vekst ikke vern. Det opprinnelige forslaget la opp til å forby all oljevirksomhet i nord. Nå er ikke parlamentets vedtak bindende for kommisjonen. Men det ville være uheldig men en slik politisk kursendring blant viktige politikere i EU. Det brukte alle tre politiske ledere i Nord-Norge mye tid på. Sammen med Stortingspolitikere og interesseorganisasjoner.
Både OECD-rapporten og arbeidet med EU-parlamentets arktiske politikk viser to ting. For det første viser det at myten om at vi ikke samarbeider nettopp er en myte. For det andre viser det at vi har mange felles samarbeidsarenaer. Nordland, Troms og Finnmark eier altså Nord-Norges Europakontor sammen. Vi eier Barentssekretariatet sammen. I 2014 besluttet vi å opprette Nord-Norsk råd. Nettopp for å ivareta felles interesser nasjonalt. Det betyr ikke at vi ikke vil ha ulike interesser. Men det betyr at vi skal laste inn de sakene vi mener vi kan arbeide sammen om. Som Forsvaret. Eller økonomiske rammebetingelser for å drive videregående opplæring og samferdsel. På neste møte, som avholdes her i Narvik i april, skal vi sette økt gjennomføring på agendaen. Hvordan kan vi samhandle for å utvikle felles politikk innen frafall? Regionreformen er jo på mange måter en variant av spørsmålet om et fakultet ved UiT. Ulikt ståsted gir ulik konklusjon. Det handler jo også om interesser. Er det en kamp mellom Bodø og Tromsø? Det blir i beste fall en alt for enkel analyse. Drar dere til Helgeland vil dere høre at regionreformen har handlet alt for mye om Narvik og Harstad. Det blir jo også alt for enkelt. For meg er funksjonelle regioner viktig. Nordland er en funksjonell region. Det vil ikke Nord-Norge være. Avstandene vil være for store. Det betyr ikke at ikke samarbeidet mellom Narvik og Harstad kan bli bedre. Jeg var så heldig å få snakke på Opptur-konferansen til Narvik Næringsforening. Jeg har snakket på mange tilsvarende konferanser. Men med hånden på hjertet må jeg si at dette er den desidert beste næringskonferansen jeg har snakket på.
Her lanserte jeg, sammen med min kollega i Troms, Cecilie Myrseth ideen om et felles virkemiddelordning mellom Harstad og Narvik. Vi er sammen villig til å bruke penger for å styrke vekstkraften i Narvik og Harstad. Hvorfor skal ikke næringslivet, kommunene og næringsselskapene sammen forslå hvilke tiltak som vil utvikle denne regionen? Samtidig vil dette kunne være litt utfordrende. Tør dere la Harstadværingene, de på den andre siden av fjorden, bestemme over hva pengene skal brukes på i Narvik? Høyere opp i verdikjeden På Opptur ble jeg enda bedre kjent med kjøttprodusent i Kuraas. Kuraas har produsert kjøtt i generasjoner siden 1926. I en rekke år leverte de gode produkter til de store matkjedene. Men på et tidspunkt så de at dette begrenset handlingsrommet for videreutvikling. De valgte derfor å si opp avtalene med de store kjedene. Da startet arbeidet med å utvikle nisjeprodukter. Kuraas har nå vunnet en rekke priser for sine produkter. Og de arbeider offensivt med produktutvikling. Nå er strategien å bli en matvareleverandør. Kuraas valgte altså helt bevist en strategi for å klatre høyere opp i verdikjeden basert på lokale råvarer. Wall Street Journal lagde i fjor høst en reportasje fra småbyen Hickory i Nord-Carolina der møbelprodusentene tidligere lå tett. På slutten av 1990-tallet var det knapt arbeidsledighet i byen, ti år senere var den over 15 prosent. Møbelfabrikkene var utkonkurrert. Folk foretrakk møbler fra Kina. Vi skal ikke dra sammenlikningen for langt. Men verdikjedetenkningen har også en klar kobling til globalisering av verdensøkonomien. Norsk økonomi er i svært stor grad eksportorientert. Lakseprisene er fantastiske. Vi eksporterer store kvanta laks og sjøørret hvert år fra Nord-Norge. Jeg mener vi står ovenfor store endringer innen havbrukssektoren den neste 10-årsperioden.
Hvis ikke vi klarer å klatre i verdikjeden i forhold til råvarene ja da bommer vi. Hva skal morgendagens nordlending leve av? I nord har vi noen helt unike muligheter. Magasinet Quartz hadde for litt siden en artikkel om alger og bakterier skapt av fotosyntesen på Svalbard som har overlevd 450 dager i verdensrommet. Algene og bakteriene ble valgt av tyske forskere på grunn av sin levedyktighet i ekstrem kulde, før de ble tatt med ut i verdensrommet og hengt fast utenpå den internasjonale romstasjonen. Der skal algene ha overlevd svingende temperaturer på mellom 20 minusgrader og nærmere 50 plussgrader, mens de hang fast til romstasjonen. Forskningsprosjektet er en del av arbeidet for å finne ut hvorvidt det en dag vil være mulig å leve på Mars. Algene vil være en god kilde både til protein og oksygen. Det er et godt bilde på noen av de mulighetene som ligger i havet og kysten. Da må vi ha en aktiv næringspolitikk. Fylkesrådet setter nå i gang arbeidet med en strategi som fokuserer på ferdigvarer og mindre på råvarer. Vi skal skape arbeidsplasser høyere opp i verdikjeden. Fylkestinget har tidligere vedtatt en innovasjonsstrategi. En strategi som fokuserer på verdikjeden skal være mer operativ. Våre virkemidler og vår politikk skal bidra til vekst høyere opp i kjeden. Som et ledd i dette arbeidet vil jeg også etablerer et verdkjederåd. Her skal næringslivet være tungt representert. I tillegg må forvaltningskompetanse, fagforeninger, universiteter og videregåendeskole være representert. Jeg startet med å skryte av Tromsø. Da skal jeg avslutte med å skryte av Narvik. Lykkes vi ikke med å ta ut vekstmulighetene i Narvik, da lykkes vi ikke med å utvikle Nord- Norge. Futurum gjør nå en viktig jobb i forhold til å posisjonere miljøene i Narvik inn mot Forsvarets oppbygging i regionen. Narvik er logistikknutepunktet i de norske nordområdene.
Da må dobbeltsporet komme på plass. I Europa i dag bor mer enn 70 prosent av befolkningen i byer. FN anslår at dette vil øke til 80 innen 2050. I fjor vedtok en underkommisjonen EU en Urban Agenda. Den er viktig. Det er både et utviklingsdokument som kommer som en erkjennelse av at de fleste bor i byer i Europa. Men samtidig er dette et av svarene EU gir på det grønne skiftet. Byene skal være inkluderende, trygge og bærekraftige. I agendaen vektlegges det tungt at 73 % av alle jobbene og 80% av mennesker mellom 25 og 64 år med høyere utdannelse bor i byene i Europa. Narvik er en av de få byene i Nord-Norge som har mange kunnskapsmiljøer samlet. Det er en mulighet vi skal videreutvikle. Det er en av grunnene til at jeg sammen med Rune har etablert et fast møtepunkt med kunnskapsaktørene i Narvik. Det er viktig og spennende. Avslutningsvis må jeg rose Rune (Edvardsen) og den fantastiske jobben han gjør for å få VM i alpint til Narvik.