Regional perspective on development of the cooperation between education, research and industry

Transkript

1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg under Bodø, 18 mars 2013 Regional perspective on development of the cooperation between education, research and industry Kjære statsråder Kjære rektor Kjære alle sammen Tusen takk for invitasjon til å komme hit i dag for å snakke om den regionale dimensjon i utviklingen av nordområdene. Det gjør jeg med glede. Fylkesrådet har i mange år vært en aktiv bidragsyter i arbeidet med å bygge opp det som i dag har blitt til Universitetet i Nordland. Vi er stolt over hva dere har fått til og vi er stolt over at Universitetet i Nordland er en av fylkesrådets sterkeste medspillere. I 1987 inngikk Nordland fylkeskommune et bilateralt samarbeid med Leningrad oblast. Dette var før jernteppet falt og før oppløsningen av Sovjetunionen. For å si det mildt, så var dette samarbeidet kontroversielt hos sentrale myndigheter her i Norge. Vi fra fylkesrådet sin side har imidlertid svært mye positivt å si om samarbeidet med våre russiske venner. Samarbeidet har i stor grad dreid seg om folk til folk samarbeid, kultursamarbeid, ungdom og miljøsamarbeid. Og vi vet at dette samarbeidet også dannet grunnlaget for at Universitetet i Nordland er den institusjonen i Norge som uten sammenligning har de beste relasjonene til russiske universiteter og forskningsinstitusjoner. Universitetet i Nordlands felles utdanningsprogrammer med russiske institusjoner innenfor energiledelse og bærekraftig bedriftsledelse er et pionersamarbeid. Universitetet i Nordland har, i samarbeid med russiske institusjoner, utviklet nye modeller for utdanningssamarbeid. Både norske og russiske studenter går sammen på samme utdanningsprogram og får dermed et felles kunnskapsgrunnlag. Felles norsk-russiske muligheter og utfordringer både innenfor

2 fiskeri, reiseliv, olje og gass og kultur er av stor betydning for samfunns- og næringsutvikling i nordområdene. Fylkesrådet har over lang tid støttet Universitetet i Nordland, og jeg vil oppfordre Kunnskapsdepartementet til å se om vi kan ytterligere styrke det norsk-russiske samarbeidet tuftet på forskning og utdanning. Å støtte opp om studiesamarbeid mellom to land er i seg selv viktig, uansett formål, fordi det knytter mennesker med ulik bakgrunn sammen tidlig i livet. Det gir dermed grunnlag for god samhandling i de kommende generasjoner, og bidrar til å forebygge internasjonale konflikter. Jeg vil benytte anledningen til å spesielt takke en person her i dag som har betydd så mye for dette samarbeidet. En delegasjon fra fylkestinget i Nordland har nylig besøkt St. Petersburg og Moskva. I følge fylkesordføreren og de andre i delegasjonen var det svært inspirerende å se hvilken status professor Frode Mellemvik har på Baltic State Technical University og MGIMO universitetet. Frode takk for ditt utrolige bidrag så langt også håper jeg vi fremover sammen kan videreutvikle forsknings og utdanningssamarbeidet. Fylkesrådet i Nordland er opptatt av stabile rammevilkår for utdanningssektoren. Russiske studenter må i dag betale et visumbeløp på 2500 kroner for å studere i Norge. Jeg vil be statsråden om å sørge for at den kostnaden forsvinner. Det vil bidra til å styrke det viktige utdanningssamarbeidet mellom Norge og Russland Jeg er kjent med at samarbeidskonsortsiet NAREC ble etablert i oktober 2009 og er basert på energisamarbeidet mellom Handelshøgskolen i Bodø og MGIMO Universitetet i Moskva. NAREC er the Norwegian and Russian Education and Research Consortium for International Business Development in the Energy Sector. De skal bidra til å styrke samarbeidet mellom akademiske institusjoner og bedrifter i Norge og Russland innenfor energisektoren og stimulere til industrisamarbeid. Jeg tror at NAREC vil bidra positivt til å styrke utdannings- og forskningssamarbeidet i både Russland og Norge. I tillegg er jeg optimistisk til at dette vil bidra til å tilrettelegge for økt industrielt samarbeid mellom Nordland og regioner i Russland.

3 Kjære alle sammen, Utviklingen i Nordområdene går i et stadig høyere tempo. For et par uker siden deltok jeg på seminaret «store maritime satsinger i nord» som ble arrangert her på Universitetet i Nordland. En av hovedkonklusjonene fra dette seminaret var at vi trenger et godt samspille mellom næringslivet, universitetene og det offentlige hvis vi skal utvikle nordområdene. Det er den såkalte trippel-helix modellen. Den nordlige sjørute er under utvikling og med den kommer også behovet for infrastruktur, forutsigbare rammebetingelser, oppdaterte analyser og produkter av høy kvalitet. Utenriksminister Espen Barth Eide klargjorde i høst noe viktig, nemlig at: «Bodø er beredskapshovedstaden i Nord-Norge». Avgjørende aktører som Forsvarets Operative Hovedkvarter, Hovedredningssentralen, redningshelikoptre, oljeverndepot og Avinor sin kontrollsentral er lokalisert her. Fylkesrådet jobber aktivt for at et nasjonalt kompetansesenter for redningstjenesten etableres i tilknytning til Hovedredningssentralen for Nord-Norge i Bodø. Et internasjonalt senter med avgjørende kompetanse om redning og samordnet utdanning i Arktis vil være bra for nordområdene og det vil passe svært godt inn i arbeidet som foregår med en internasjonal oljevernavtale i Arktis Råd. Dere på utdannings og forskningsinstitusjonene kan bidra til dette. Jeg utfordrer dere til å analysere disse mulighetene. Med et kritisk, men konstruktivt blikk. Hva er handlingsrommet vårt? Hva er våre begrensninger? Hvor går veien videre? Det er nesten unødvendig for meg å understreke at norsk-russisk samarbeid i denne sammenheng er helt avgjørende. Som leder av fylkesrådet i Nordland kan jeg garantere dere at jeg vil ta med meg denne type innspill i vårt arbeid med å utvikle fylket og landsdelen. Fylkesrådet er opptatt av at samspillet etter trippel helix modellen må være balansert, reelt og offensivt. Vår oppgave som offentlig myndighet og regional utviklingsaktør er blant annet å påse at vi blir hørt i den nasjonale og internasjonale debatten. Fylkesrådet er i daglig kontakt med sentrale myndigheter i Oslo, vårt kontor i Brussel og med en rekke samarbeidspartnere internasjonalt. Myndighetskontakt på tvers av landegrensene mener jeg er avgjørende for å

4 videreutvikle nordområdene. Derfor prioriteres vårt arbeid i Barentsregionen, Nordkalottrådet og samarbeidet med Leningrad oblast høyt. Nettopp Barentssamarbeidet er i denne sammenheng viktig. Det er i år 20 år siden Barentssamarbeidet ble formelt etablert ved signering av Kirkeneserklæringen. Når statsminister Jens Stoltenberg i juni i år inviterer sine kollegaer til signering av en ny Kirkeneserklæring er dette etter innspill fra blant annet fylkesrådet. Fylkesrådet har i denne sammenheng valgt å prioritere spesielt gode rammebetingelser for næringssamarbeid, forskning og utdanningssamarbeid. Vi har oppnådd svært mye etter 25 år med samarbeid med Leningrad oblast og 20 år med Barentssamarbeid. Men jeg skal være ærlige og si at næringssamarbeidet ikke har kommet så langt som vi har ønsket oss. Igjen vil jeg utfordre dere fra universitetsmiljøene til å bidra konstruktivt. Jeg vil i denne sammenheng spesielt gjøre våre russiske kollegaer oppmerksom på utviklingen av EUs Northern Periphery Programme. Dette vil fra 2014 endre fokus til i enda større grad å involvere nordområdene, Arktis og også Russland. Programmet finansierer i en seksårsperiode prosjekter for over 90 millioner euro. Fylkesrådet er spesielt opptatt av at vi skal få til gode samarbeidsprosjekter med miljøene i Nordvest-Russland. Samarbeid om sikkerhet og beredskap, havn og logistikk og forutsigbare rammebetingelser er temaer som kan og bør løftes inn i denne type prosjekter. Kjære studenter. Dere er en ettertraktet «vare». Dere er fremtidens ledere og en målgruppe som blir stadig mer attraktiv. Nordland, så vel som Nordvest-Russland, har utfordringer når det gjelder befolkningsstruktur og fraflytting. Samtidig er det her i nordområdene vi nå ser en utvikling som savner sidestykke i alle fall i norsk målestokk. Studentutveksling mellom Norge og Russland er viktig for begge land. Vi tilegner oss kunnskap om hverandre og studenter bygger nettverk som ofte varer livet ut. Vi befinner oss nå på den utdanningsinstitusjonen i Norge som har klart flest russiske studenter. Dette er vi stolt av. Samtidig tør jeg påstå at det er plass til flere. Til dere russiske studenter vil jeg si to ting. Dere er hjertelig velkommen her i Bodø. Og jeg håper dere verver en venn eller to til til neste semester.

5 Til de norske studentene som er her i dag vil jeg gjerne si at kunnskap om vår gode nabo i øst vil bli stadig mer ettertraktet. Utdanningsopphold i Russland, russisk nettverk og det å kunne russisk språk kan være nøkkelen til en godt kvalifisert jobb etter endt studietid. Vær de gode vennene våre naboer i øst fortjener. Jeg ønsker oss alle sammen lykke til med det videre arbeidet. Tusen takk for oppmerksomheten.