PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november 2014 Katrine N Kjørstad og Bård Norheim
Best mulig tilbud til trafikantene! Kollektivtilbudet må utvikles kontinuerlig Grunnlaget for utviklingen av tilbudet er kundenes preferanser og behov Hva kundene legger vekt på Innenfor gitte kostnadsrammer Må prioritere enkelte kunder/områder Differensiering av tilbudet Tilbudet må målrettes! Krever kunnskap om : markedsgrunnlaget Hvem trafikantene er Hvem potensielle trafikanter er Gjennomsnittstilbudet «treffer ingen»!
Men.uansett type område Trafikantene ønsker å komme «så fort frem» som mulig! Tilbudet må oppleves som effektivt og konkurransedyktig Fornøyde kunder reiser mer!
En kollektivreise består av flere Ventetid til neste avgang Gangtid til holdeplassen Reisetiden på transportmidlet Gangtid til bestemmelsesstedet ---- Bytte og byttetid Forsinkelsestid Tid med ståplass Tid med trengsel elementer Alle disse elementene har en tidsverdsetting. Og er grunnlag ved beregninger av etterspørselseffekt
Hovedprinsipp Enkelt å bruke Enkelt å kommunisere Kunder Eier Ansatte Synlig i vegsystemet Gjennomført konsept
Muligheten for å rendyrke prinsippene avhenger av: Alle aktører spiller på lag Vegholder legger til rette Rammebetingelser for bil påvirker mulighetene for å utvikle kollektivtilbudet
Rute hierarki avhenger av reisestrømmer og markedsgrunnlag Stamlinjer (tog, regionbuss, tunge bylinjer) Sekundærlinjer ( ander lokale flatedekkende ruter, tilbringerruter i fast rute) Bestillingslinjer ( tilbringerruter der markedsgrunnlaget er for lite til faste ruter eller der bestillingsruter kan gi bedre tilbud/flere avganger innenfor samme kostnadsramme)
Ruter kobles i reisenettverk Stamlinjer supplert med sekundærlinjer gir god tilgjengelighet til hele regionen Gir færre fremkommelighetstiltak å prioritere Krever gode knutepunkter mellom stamlinjer og mellom stamlinjer og sekundærlinjer Krever god fremkommelighet til knutepunktene Men hvis ikke fremkommeligheten prioriteres «rakner» reisenettet
En kollektivreise består av ulike elementer som har «sin» tidsverdsetting GK for en gjennomsnittsreise i Tromsø. Lokale verdsettinger til dagens kollektivtrafikanter Forsinkelsesti d 12 % Reisetid med ståplass 2 % Reisetid med sitteplass 19 % Byttetid 2 % Ventetid mellom avganger 13 % Byttemotstand 2 % Gjennomsnitt lig pris for reisen 32 % Tid til/fra holdeplass 18 % Å få bort alle forsinkelser tilsvarer en takstreduksjon på 38% Med en priselasitisitet på -0,3 vil dette kunne gi 11% flere passasjerer
Kroner/time Verdsetting varierer fra område til område Kollektivtrafikantenes verdsetting av reisetid ombord med sitteplass (krone/time) 90 80 81 70 64 60 50 40 37 38 43 53 55 30 20 10 0 Stavangerområdet Kristiansandsområdet Ålesundområdet Tromsø Oslo/Akershus (2013-kr) Gjennomsnitt våre fem byområder Den norske verdsettingsstudien (2013-kr)
Å planlegge for gjennomsnittstrafikanten kan bære galt avsted 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Direkte og indirekte etterspørselseffekter av 20 % bedre framkommelighet 13% 10% Kristiansandsområdet 17% 26% Oslo/Akershus Gjennomsnittlige tidsverdier kan lett undervurdere eller overvurdere effekten av et tiltak Samme type tiltak kan gi ulike effekter Viktig å målrette tiltakene Gjennomsnittsverdier Lokale tidsverdier
Viktig å effektivisere rutenettet for å få mer ut av hver tilskuddskrone! 1. Differensiering av tilbudet Stamlinjenett Sekundærnett Serviceruter og bestillingsruter 2. Optimalisere holdeplassavstand Holdeplassavstand og hastighet 3. Markedsgrunnlag Minimumstilbud og optimal frekvens
Stamlinjenett Hvorfor? Gi et best mulig tilbud der det er store reisestrømmer - dvs prioritere hovedlinjer fremfor flatedekking Redusere reisetiden Øker tilgjengeligheten til hele område Enkelt for trafikantene Bedre konkurransekraften mot bilen Hvordan? Enkel linjeføring uten varianter Høy frekvens Lengre avstand mellom holdeplassene Gode knutepunkter God framkommelighet God tilrettelegging for innfartsparkering
Linjeføring vil bestemmes av Geografi Markedsgrunnlag Reisemønster/strømmer.mv kan/bør være forskjelling i ulike delområder avhenger av om det er stamlinjer eller sekundærlinjer Uansett hvilken linjeføring som velgers MÅ enkelthet for trafikantene prioriteres
Linjeføring Tilstreb kortest mulig reisetid Unngå ringruter Unngå varianter Koble i rutenettverk Tilbringerruter som bestillingsruter kan ha avstikkere for å kjøre til døren, men ankomnst til byttepunktet er det vesentlige! Kan innebære økt bytteandel Men gir tilgjengelighet til større deler av regionen
Mange rutetilbud er blitt til «underveis» De blir «flikket» på - og i mange tilfeller tilpasset «få brukere» Dette kan undergrave: Eventuelle prinsipper som er lagt for utviklingen av tilbudet Hastighet og effektivitet Resultatet = et tilbud som ikke er markedstilpasset
Hva betyr det at man tar en «avstikker»? Regneksempel 20 passasjerer Hvor mange må gå på i C for å oppveie ulempen for de som sitter på bussen? A I Kristiansand 16 passasjerer Økt reisetid A-B: Reisetid 3 min B Reisetid 7 minutter C 4min* 36 kr/t*20p=48 kr Økt gangtid C-B: 5 min*36kr/t*1=3 kr per p I Tromsø 10 passasjerer Økt reisetid A-B: 4min* 43 kr/t*20p= 57 kr Mål Økt gangtid C-B: 5 min*43kr/t*1,6=3 5,7 kr per p
Mange holdeplasser reduserer hastigheten Holdepasstid Tid til nedbremsing og akselerasjon Ulike rute og transportmidler har ulike krav til Holdeplassavstand Holdeplasstid Gangavstand Standard Utforming mv Minimere reisetid Maksimere komfort
Optimal holdeplassavstand?
By Ulike områder har ulikt markedsgrunnlag Markedsgrunnlag for å øke kollektivandelen Reisetid, frekvens og fremkommelighet Randsoner og Pendlingskorridorer Kan oppnå konkurransedyktig tilbud på reiser til by ved; riktig trase for hovedrutene Tilbringer til effektive hovedruter Tilrettelagt innfartsparkering ved effektive hovedruter Fremkommelighet Tilbringetransporten kan samtidig dekke behovet for tilgjengelighet lokalt Distrikt Bestillingsruter til lokale sentra Bør samtidig dekke behovet for kobling mot hovedruter
Markedsgrunnlaget har betydning for betjeningen av området Hvor mange reisende skal man ha for å etablere: Stamlinjer Sekundærruter Bestillingsruter Hva er influensområdet Hvilken driftsart er mest hensiktsmessig Avveiing mellom frekvens og kapasitet Område X: Bosatte 100 p Hvor mange koll.reiser per dag fra et område? 0,3 100*0,3= 30 kollektivturer Hvis timesavganger og 18 timers driftsdøgn= 1,7 passasjerer per avgang = Bestillingsrute
Knutepunktsutvikling Ulemper Fordeler
Mating fra buss til tog Forsinkelser? Frekvens? Service? Lav tidsgevinst og høy trengsel Høy tidsgevinst og lav trengsel
Oppsummering. Muligheter Prinsippene må ta utgangspunkt i lokale forhold ønsker og behov trafikkgrunnlag Stort potensial for å effektivisere linjenettet Stamlinjenett Framkommelighet Holdeplassavstand Knutepunkt Forutsetninger Tilrettelegging av infrastruktur er en forutsetning Fremkommelighet Knutepunkter Holdeplasser Innfartsparkering Rendyrke prinsippene! Vegvesenet legger til rette